Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet

Transkript

1 Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Signaler m at ne er galt Mange barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep ønsker eller klarer ikke å frtelle m dette til andre. Dette skyldes fte str grad av ljalitet g/eller trusler fra vergriper. Et barn eller en ungdm sm er utsatt kan sm regel med sitt krppsspråk likevel sende ut signaler m at ne er galt. Det kan være vanskelig å skille disse signalene fra lignende tegn på at det er ne annet sm plager barnet, sm fr eksempel msrgssvikt eller vantrivsel. Hvis et barn sender ut slike signaler bør man alltid frsøke å finne ut av bakgrunnen fr barnets unrmale atferd. Er man mdig g spør m ne er galt, kan en kanskje i løpet av en gd samtale få klarhet i hva sm er årsaken til signalene sm barnet sender. Det er nødvendig å være bevisst at barn sm regel ikke frivillig frteller at de har vært utsatt fr vergrep. Nedenfr er nen av de vanligste symptmene på at et barn kan være utsatt fr seksuelle vergrep, men husk at det kan være mange andre årsaker sm kan ligge bak symptmene. De er uansett en indikatr på at en bør frsøke å få til en psitiv g nysgjerrig samtale med barnet sm vi beskriver lenger fram: Frandring i atferd Spisefrstyrrelser Seksualisert atferd Umtivert gråt eller angstreaksjner Søvnløshet eller mareritt Ufrklarlige sykdmssymptmer; magesmerter, hdepine, hyppige urinveisinfeksjner eller kjønnsykdmmer Manglende knsentrasjn, tristhet, depresjn Hyperaktivitet eller passivitet Destruktiv atferd eller fysiske vergrep mt andre Når en vksens atferd gir grunn til mistanke Det kan være situasjner hvr en synes at ppførselen til en leder eller ansatt i rganisasjnen gir grunn til mistanke. Nedenfr er tre slike situasjner: En vksen i rganisasjnen har stadig ett eller flere medlemmer på besøk hjemme hs seg eller søker fte å være alene med barnet. Når en spør medlemmene m dette, vegrer de seg fr å frtelle hva sm skjer når det er på besøk. En vksen i rganisasjnen er tydelig frfjamset der han er i fysisk nærhet til et medlem, da en annen vksen plutselig kmmer inn i situasjnen. En vksen i rganisasjnen viser str interesse fr ett eller flere barn g fretrekker knsekvent ett av disse fremfr andre, når han skal gjøre en aktivitet. (Jantzen 2001) Erfaring har vist at vergripere finnes blant begge kjønn g det er viktig å være bevisst på at vergriper fte er flink til å gi barn g unge psitiv ppmerksmhet g gjerne viser mange fltte 1

2 egenskaper i arbeidet. Det er dessverre ingen trekk sm skiller en vergriper fra en vanlig flink g engasjert frivillig. Organisasjnens ledere må altså ikke lage sperrer på hvem sm kan være eller ikke kan være vergripere. Samtidig må man skape et gdt g trygt miljø g ta gde frhldsregler slik at det er trygt å være leder g at man ikke trenger å mistenke hverandre. Lag gde rutiner i rganisasjnen! Når barn krenker barn Internasjnale undersøkelser tyder på at en tredjedel av alle vergrep mt barn begås av andre barn g unge. Følgende kjennetegn kan hjelpe ss når vi mistenker at det frekmmer seksuelle vergrep mellm barn: 1. Maktfrhldet mellm barna. Overgrep skjer ftest ved at et barn med makt utnytter et annet barn. Det andre barnet kan være svakere eller yngre. 2. Ofte er trusler invlvert. I vanlig seksuell lek er det gjensidighet g en frivillig avtale m at leken er ne barna skal hlde fr seg selv. Når det gjelder vergrep har det ene barnet bestemt at det andre skal hlde det sm skjer hemmelig. Frskning viser at det hs barn sm krenker andre barn er visse frhld sm går igjen i ppveksten deres: De fleste har pplevd svik eller annen fysisk msrgssvikt. Fysisk msrgssvikt i barndmmen ser ut til å være en viktigere faktr fr å utsette andre fr seksuelle vergrep, enn hvis en selv har vært misbrukt sm barn (Strange 2003). Barn i spesiell risik Seksuelle vergrep frekmmer i alle slags familier g samfunnslag. Nen grupper er imidlertid mer i faresnen enn andre. Barn g unge sm av ulike grunner er sårbare g søker etter ppmerksmhet g vksenkntakt er generelt særlig utsatt. Det er viktig å være bevisst på at vergripere søker seg inn mt nettpp slike sårbare barn g unge. Her kan man frebygge ved å ta seg tid til å snakke med dem, være psitivt nysgjerrig g spørre hvrdan det går. Marit Hem Kvam viser i sin bk Seksuelle vergrep mt barn at frekmsten av seksuelle vergrep er høyere blant funksjnshemmede, blinde g døve enn blant andre grupper barn (Kvam 2001). De fleste frskere mener at det er 2-3 ganger større risik fr at et barn med funksjnshemming blir utsatt fr seksuelle vergrep enn barn uten funksjnshemming. Dette frdi de er mer sårbare g frdi det er mindre sjanse fr at en vergriper blir ppdaget. En annen faktr er at funksjnshemmede fte må frhlde seg til mange frskjellige vksenpersner sm er hjelpere g at mange funksjnshemmede barn tidvis br på institusjn (Kvam 2001:89). Synshemmede barn risikerer i større grad enn seende barn å bli utsatt fr seksuelle vergrep. Kvams undersøkelse viser at fr de sm hadde vært synshemmede hele livet var 26% av kvinnene g 17% av mennene utsatt fr vergrep før de var 18 år. I gruppen sm ble synshemmet i vksen alder, hadde henhldsvis 20 % g 9 % blitt utsatt fr vergrep. Kvam viser gså til at døve barn har mye større risik fr å bli misbrukt seksuelt enn hørende barn. Det er like vanlig at gutter blir utsatt sm at jenter blir det. Døve barn blir utsatt først g fremst av eldre sklekamerater, ikke msrgspersner. Det tyder på at risiken er knyttet til frhld sm de døve pplever eller lever under, nettpp frdi de har nedsatt hørsel. 2

3 Nk en gruppe barn sm er i spesiell risik er de sm br på barnevernsinstitusjn. Jenter med seksualisert ppførsel g gutter med vld/ vergrepsprblematikk br fte på samme institusjn. Begge parter er gjerne dårlige til å sette grenser fr seg selv. Adptivbarn er gså en risikgruppe det må tas spesielt hensyn til. Svært mange barn sm adpteres brt, har før adpsjnen bdd på barnehjem/institusjn. Der har en del blitt utsatt fr seksuelle vergrep, bl.a. av andre barn/unge. Barn sm har blitt seksuelt misbrukt en gang er særlig utsatt fr nye vergrep (Fivelstad 2003). Skadevirkninger Å bli seksuelt misbrukt av en vksen er et av de største tillitsbrudd et barn kan ppleve, g det vil følge barnet fr resten av livet. Hvilke psykiske, fysiske eller ssiale knsekvenser det vil kunne få fr barnet vil variere med hva slags misbruk det er snakk m, hvr lenge eller fte det har pågått g hvr nær den vksne har stått barnet. Det viser seg fte at j tettere relasjnen er, dess større er skadene i ettertid. Nen av de vanligste knsekvensene sm vksne sm har vært utsatt fr seksuelle vergrep sm barn sliter med er: Stler i liten grad på egen vurderingsevne. Gir dyp usikkerhet Vanskelig å ha tillit, følelsesmessig eller fysisk nærhet til andre Følelse av maktesløshet g depresjn Selvdestruksjn g lavt selvbilde Vanskelig frhld til egen seksualitet Mulige reaksjner hs en sm har frtalt m seksuelle vergrep Den sm har frtalt kan først føle lettelse, så kan tvilen melde seg i frhld til m han/hun skulle ha frtalt m det. Redselen fr represalier kan føre til at barnet trekker alt tilbake. Det kan plutselig si at alt er tull g at ingenting har skjedd. Du må frhlde deg til det du har hørt, g tr på det første du fikk høre. Du skal uansett bringe meldingen videre til de ansvarlige i rganisasjnen, beredskapsgruppa eller andre sm rganisasjnen har utpekt. Skadene vil frsterkes hvis barnet ikke får hjelp. Vis at du er til å stle på. Tål utprøving g hld fast ved det du har fått høre, selv m barnet frsøker å trekke histrien tilbake. Når barn betrr seg til deg Sm leder i en rganisasjn har man tett kntakt med medlemmene. Fr mange medlemmer kan den vksne være en gd samtalepartner. Har du mistanke m at et barn eller ungdm er seksuelt misbrukt eller får en bekymring fra andre, bør du ta en samtale med medlemmet. De fleste barn vil ha prblemer med å åpne seg g frtelle hva sm har skjedd med dem. Dette kmmer blant annet av at de tar skylden fr vergrepet på seg selv. En annen grunn er at barnet kan være bundet av trusler fra vergriper. Nedenfr er det beskrevet hvrdan en kan snakke med barn m vanskelig ting. Vi har knsekvent brukt betegnelsen barn, men samme fremgangsmåte brukes i samtale med ungdm. Et eldre medlem vil kanskje bagatellisere hendelsen eller unnskylde den sm anklages fr vergrepet. Du sm snakker med den unge må støtte dennes frtelling, g ikke slå deg til r med bagatelliseringen. Innledning av samtalen Hvis barnet har sagt ne sm gjør at du er bekymret fr det, ta utgangspunkt i det barnet sa g spør ut fra det. Hvis et barn pptrer med seksualisert atferd, kan du spørre: Hvr har du lært det? 3

4 Hvis du reagerer på signaler sm barnet sender ut, ta utgangspunkt i disse g si: Nen barn bruker denne måten (signalene) på å frtelle vksne at ne er vanskelig fr dem. Er det slik fr deg? Hvis barnet ikke vil si ne, kan du si: Jeg har snakket med barn sm har det vanskelig, g de har vært redde fr å frtelle m det sm er vrient. Har du det gså sånn..? (Nrdenstam et al 2002) Samtalen Være psitivt nysgjerrig på barnet. Det er viktig å ikke være detektiv eller etterfrske gjennm samtalen, men være en gd lytter. La barnet sette egne rd på hva det vil frtelle g unngå ledende spørsmål frmet av din tlkning. Bruk et språk sm barnet frstår. Unngå å blkkere barnet ved å selv kmme med egne meninger. Spør m barnet har snakket med andre m dette før, g eventuelt med hvem. Vis at du trr på barnet g si at du stler på barnets frtelling. Frklar barnet at det var mdig g fint gjrt at hun frtalte deg m dette. Ikke lv barnet at du vil hlde det hemmelig selv m det ber m at du gjør det. Frklar at det kan være nødvendig å få hjelp av andre, at det er såpass alvrlig at det kan være at du ikke har lv til å hlde det hemmelig. Frklar barnet at du alltid vil infrmere det m hva du gjør med det hun eller han har frtalt. Vis varme g msrg, uten å være direkte fysisk med barnet, hvis det tydelig viser at det ikke ønsker å bli klemt. Ikke vis avsky eller frferdelse ver det barnet frteller. Det kan føre til skyldfølelse hs barnet. Unngå å dramatisere situasjnen. Barn har ikke bruk fr panikkslagne vksne, men en vksen sm kan bevare ren! Avslutning av samtalen Samtalen avsluttes når du vet nk til å kunne vurdere videre handling eller når barnet synes det har sagt nk. Drei samtalen inn på mer hverdagslige ting, g hva du vil gjøre etterpå. Gjenta at du ikke kmmer til å freta deg ne uten at barnet eller den unge får vite m det. Ikke lv barnet at alt skal bli bra igjen med en gang. Men lv at dette skal du gjøre ne med, eller sørge fr at andre gjør ne med, slik at barnet slipper å bli utsatt fr vergrepene. Det kan ppleves sm vanskelig at du sm medviter bare slipper den utsatte etter at saken er meldt videre. Du er et medmenneske, ikke en behandler! Hvis den utsatte ønsker videre kntakt med deg, avtal måten kntakten skal ppretthldes. Skriv ned samtalen Det sm kmmer frem i samtalen bør skrives ned, så detaljert sm mulig. Det er fint hvis du gså skriver ned direkte sitat fra barnet. Det gjør referatet mer ufrtlket g kan brukes senere hvis saken meldes til barnevernet eller plitiet. Frtell medlemmet hvrfr du skriver ned samtalen g frsikre barnet m at du ikke kmmer til å freta deg ne uten at barnet får vite m det. Våg å lytte Når du får nens tillit, vil det si at nen stler på deg g føler seg trygg sammen med deg. Derfr er det viktig at du ikke bryter ned denne tilliten, men lytter aktivt til det persnen har å si. 4

5 Når barn velger å frtelle m ne vanskelig sm har skjedd dem, er det fte en del av en lang prsess. Mishandlede barn trr fte at de selv har skylden fr det sm har skjedd dem. Barn kan gså trues eller bestikkes til taushet. Nen ganger prøver de å vise sannheten til ss vksne uten å si ne. Vksne har sine egne hindringer Det er en kunst å samtale med barn m det sm er vanskelig. Mange faktrer spiller inn: Det er vanskelig å se situasjnen fra barnets perspektiv. Vksne har en tendens til å identifisere seg mest med freldre g vksenverdenen. Det er lett å søke alternative frklaringer til det man ser eller hører. Det er smertefullt å innse at et barn har pplevd ne vndt. Hvrdan snakker man sammen, g hva bør du huske? Når du får et barns tillit, får du sm leder samtidig et ansvar. Det er en kunst å samtale med barn m det sm er vanskelig. Her kmmer nen punkter du bør huske på: Tr på det barnet frteller Ikke døm Oppmuntre barnet til å frtelle Legg deg barnets rd på minnet Bekreft har jeg ppfattet det riktig? Ikke gi løfter m knfidensialitet eller løsninger Det er ikke nytt fr barnet Hvrfr spørre? Avsluttende rd Finn et sted Hvis et barn begynner å frtelle deg m situasjnen sin eller m en spesifikk hendelse, så begynn med å prøve å finne et sted der dere kan sette dere ned g snakke uten å bli frstyrret av mgivelsene. Det er tillatt sm leder å føle seg usikker i situasjnen, g du må ikke vite hva sm er det riktige å gjøre, før du går inn i samtalen. Tr på det barnet frteller Når dere har funnet et sted der dere kan sette dere ned g snakke uten å bli frstyrret, må du prøve å se situasjnen fra barnets perspektiv. Lytt aktivt g vis tydelig at du trr på det barnet frteller. Unngå å uttrykke tvil m det du får frtalt. Det er lettere å lete etter andre frklaringer til det sm frtelles, enn å tr på at barnet har blitt mishandlet eller utsatt fr andre negative handlinger. Ikke døm La barnet få uttrykke alle typer følelser, g frhld deg så nøytral sm mulig. 5

6 Vær rlig g unngå å vise avsky eller at du blir pprørt ver det sm frtelles. Prøv heller ikke å trøste med rd sm «det går ver» eller bagatellisere det barnet uttrykker, gjennm å bruke fraser sm «det var vel ikke så ille». Oppmuntre Oppmuntre barnet ved å be det m å frtelle mer eller ved å stille frsiktige spørsmål. Du bør ikke spørre m detaljer i frtellingen. Fr deg er det nk å vite at ne kan ha skjedd. Hvis barnet blir stille underveis, så la det få tid til å tenke ver hva det vil frtelle. Vær heller stille enn å kmme med tmprat. Legg deg barnets rd på minnet Unngå å stille barnet ledende spørsmål under samtalen. Det kan senere føre til at pplysningene blir tillagt lav verdi sm bevis dersm saken blir prøvd rettslig. Lytt ppmerksmt, g legg deg barnets egne rd på minnet. Skriv ned det barnet har frtalt, etter samtalen. Skriv gså ned din tlkning av hva sm har skjedd, g hvrdan du reagerte. Signer arket, dater det, g ppbevar det på et sikkert sted. Bekreft Ikke la nen spørsmål bli hengende i luften. Følg pp det barnet sier, men ha barnets behv i mente, g unngå å stille spørsmål ut fra egen nysgjerrighet. Gjenta eller mfrmuler det barnet sier, g kntrller m det stemmer: Har jeg ppfattet deg riktig? Det er viktig at du virkelig prøver å sette deg inn i hva barnet sier. Ikke gi løfter Gi aldri barnet løfter m knfidensialitet, ettersm du ikke vet hva barnet vil frtelle fr deg. Du blir kanskje tvunget til å bryte løftet, g det kan være svært uheldig verfr barn sm allerede har fått ødelagt tilliten sin til vksne. Gi heller ikke løfter m at situasjnen vil løse seg. Det er ikke nytt fr barnet Hld deg rlig i samtalen med barnet. Du trenger ikke vite hva sm må gjøres, g du må heller ikke reagere med en gang. Det barnet frteller fr deg, er nytt g ubehagelig fr deg, men barnet har fte levd under disse frhldene ver lengre tid. Fr barnet er det å frtelle et viktig steg i en lang prsess. Hvrfr spørre? Ha alltid barnets behv i mente. Ikke still spørsmål ut fra egen nysgjerrighet. Tenk alltid ver hvilke spørsmål du bør stille fr å kunne hjelpe barnet. Avslutte Frklar at du vil frmidle infrmasjnen videre til mennesker sm kan hjelpe. Hvis du ikke umiddelbart vet hva du skal gjøre, kan du avslutte samtalen g finne et nytt 6

7 tidspunkt der dere kan møtes g snakke videre. Frtsett å gi barnet den støtten det trenger fram til du har frmidlet infrmasjnen videre. Etter dette er det de prfesjnelles ppgave å støtte barnet. 7