Når far får depresjon

Transkript

1 Når far får depresjn Svangerskap g barnets første år er en spennende tid sm gså fører med seg mye ansvar g nye utfrdringer. Omlag 1 av 20 menn sliter med depressive plager i tiden rundt svangerskap g fødsel. Å streve med angstsymptmer er minst like vanlig g nen menn pplever symptmer på angst g depresjn samtidig. Det er viktig å vite at det er hjelp å få, g j tidligere man søker hjelp, dest bedre blir resultatet fr far g barn. Symptmer på angst g depresjn Det er nrmalt å være litt engstelig når partneren skal føde, men nen menn pplever uventede g uvelkmne tanker g følelser m farsrllen sm kan ødelegge ne av farsgleden. Hvis du er bekymret fr deg selv eller din partner, er det lurt å snakke med legen din eller ringe hjelpetelefnen (Mental Helse). Å få gd hjelp på et tidlig tidspunkt gjør at du kmmer deg frtere. Det er viktig å ikke ignrere eller feie vekk symptmer sm ne man bare må leve med, fr hvis du ikke søker hjelp kan prblemet ditt bli verre. Sm regel bør du søke hjelp hvis symptmene varer lenger enn t uker. Det er frskjellige tegn g symptmer sm kan tyde på depresjn g angst, blant annet: Knstant tretthet eller utmattelse Vedvarende hdepine g et høyt fysisk stressnivå, f.eks. muskelspenning Man mister interessen fr sex Endringer i matlysten Søvnprblemer (uten sammenheng med barnets søvn) Vedvarende irritabilitet, sinne eller dårlig humør Følelsesmessig tilbaketrekning fra venner, familie, barnet eller partner Frykt fr å gi barnet msrg Man ønsker ikke å kmmunisere med partneren, familie g venner Man føler seg islert Bruk av alkhl eller narktika i et frsøk på å kmme vekk eller klare situasjnen Tanker m selvmrd g selvmrdsatferd. Angst g depresjn hs fedre 1

2 Hvrdan har menn det egentlig? Det er mange sm trr at depresjn er en slags ekstrem tristhet, hvr man er i dårlig humør eller gråter hele tiden. Men det er faktisk slik at angst eller depresjn kan føre til at nen mennesker blir svært urlige eller ppfarende. Menn med depresjn kan føle seg prvsert, frustrert eller ute av stand til å slappe av - en følelse sm nen beskriver sm fanget i en felle eller at man går frem g tilbake i et bur. De kan bryte ut i sinne eller raseri på en måte sm ikke er typisk, g sm da fører til skam- eller skyldfølelse. Det er viktig å skjønne at slike symptmer er tegn på at man kanskje trenger hjelp, g ikke la følelsene ligge g ulme eller stenge dem inne. Hvem er mest utsatt? Menn fra alle samfunnslag g kulturer, selv de sm vanligvis er selvsikre, kan ppleve angst eller depresjn når de blir fedre. Men menn sm føler at de mangler støtte eller infrmasjn m hva de kan frvente i frbindelse med å bli fedre, kan være mer utsatte. Opptil 1 av 20 fedre sliter med fødselsdepresjn. Angst g depresjn hs fedre 2

3 Frhld sm øker sjansen fr angst/depresjn hs fedre: Tidligere angst eller depresjn En prblematisk eller knfliktfylt ppvekst Søvnmangel sm går ut ver familielivet g arbeidslivet Stress/prblemer i parfrhldet: Det er vanlig med endringer i menns sexliv etter en fødsel, men det er ikke alltid at mennene frutser eller frstår slike endringer 4. En nybakt mr er fte følelsesmessig veldig knyttet til g pptatt av babyen. Det er gså en fysisk krevende peride fr henne, ne sm kan føre til mindre lyst eller verskudd til sex. Mannen kan føle seg tilsidesatt g bli sint på partneren eller barnet sm følge av disse endringene 5. Han kan gså føle seg ensm g islert. Mangel på passende støttepersner eller nettverk Å prøve å støtte en partner med angst/depresjn kan utløse en rekke vanskelige følelser, blant annet frvirring, frykt g hjelpeløshet. Slike følelser kan ha en negativ innvirkning på mannens eget velvære. (Fr mer infrmasjn, se infarket Pårørende) Hvrdan få hjelp Den beste fremgangsmåten fr å få hjelp er: Frstå prblemet: det er viktig å kjenne til risiken g kjenne igjen typiske symptmer eller tegn. Man bør vanligvis få sjekket symptmene hs en helsearbeider hvis de varer lenger enn t uker. Ikke vent fr lenge med å gjøre ne: J lenger man utsetter det, j verre kan det bli. Det er mdig g ærlig gjrt å innrømme at du trenger hjelp. Hvem kan du snakke med? Din fastlege kan vurdere din fysiske g psykiske tilstand g eventuelt henvise deg til en spesialist eller en passende tjeneste. Det finnes frskjellige måter å behandle angst g depresjn, fr eksempel medisiner, råd g veiledning g samtaler med andre fedre. Hvis du ikke får den støtten du trenger, søk råd hs andre i helsetjenesten fr å få et annet syn på prblemet. Angst g depresjn hs fedre 3

4 Tips fr å ta vare på seg selv Prøv å innse at et nytt barn betyr mange uventede mstillinger fr deg g din partner: Gi deg gd tid til å tilpasse deg situasjnen. Livet er nk blitt annerledes, men det å være far er gså en fantastisk pplevelse. Ta deg tid til å bli kjent med babyen din. Ikke ta på deg alt mulig, ikke prøv å løse alle prblemene - du g din partner er sammen m dette. Hld kntakten med dine gamle venner g med hjelpsmme familiemedlemmer: Det er spesielt viktig med gde venner i denne periden. Hld deg frisk g i frm: Ta vare på helsen din med gd mat g msjn. Du trenger ikke å håndtere dette alene. Hvis du trr du trenger hjelp eller støtte, ikke vær redd eller flau fr å spørre. Det er viktig fr barnet at du er frisk g har det gdt. Ikke ta på deg alt mulig, ikke prøv å løse alle prblemene. Hva kan du gjøre selv? Her er nen råd sm kan hjelpe: Få hjelp til å få struktur på hverdagen, slik at du selv får nk søvn g hvile. Reduser hyppigheten av besøk dersm du kjenner at det virker stressende. Kanskje aller viktigst: Ta hensyn til egne behv g frtell de rundt deg hva du trenger. Angst g depresjn hs fedre 4

5 Knsekvenser fr frelder g barn Hvis du strever med en alvrlig depresjn ver lenger tid kan det påvirke tilknyttingen mellm deg g barnet g utløse stress hs begge. Barn tåler imidlertid gdt en krtvarig stresset situasjn eller stressfulle enkelthendelser, dersm den jevne msrgen er bra. Trygge g gde mgivelser g hjelp fra andre msrgspersner er viktig. Det er gså en frdel å erkjenne depresjnen din så tidlig sm mulig, slik at gde hjelpetiltak både fr deg g barnet kmmer på plass. En depresjn går vanligvis ver etter et halvt år, nen ganger kan det imidlertid ta lengre tid. Etter en depresjn kan det være sårt å tenke på hva man har gått glipp av. Man kan føle skyld verfr barnet g være redd fr at barnet har tatt skade. Det er fremdeles mye tabu frbundet med en depresjn, sm kan gjøre det vanskelig å snakke m. Slike tanker kan det være nyttig å dele med nen du har tiltr til. Det kan hjelpe deg å fkusere på hva sm går bra g hva du kan gjøre fr å føle deg bedre nå g i framtiden. Ved ny graviditet kan det være nyttig å frtelle lege eller jrdmr m tidligere pplevelser. Hvis du er bekymret fr at du kanskje har en fødselsdepresjn, kan du vite at mange andre har kmmet seg gjennm det g blitt glade g frnøyde freldre. Du er ikke alene, g du trenger ikke å gå gjennm dette alene. Referanser: Viguera A. Uptdate.cm. Pstpartum uniplar majr depressin: Epidemilgy, clinical features, assessment, and diagnsis. Paulsn, J. F. & Bazemre, S. D. (2010). Prenatal and pstpartum depressin in fathers and its assciatin with maternal depressin: A meta-analysis. JAMA, 303(19), (di: /jama ) Byce et al. First-Time Fathers Study: psychlgical distress in expectant fathers during pregnancy. Australian and New Zealand Jurnal f Psychiatry 2007; 41: Angst g depresjn hs fedre 5