Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I
|
|
- Pernille Larssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer P R E E K L A M P S I
2 Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl HVA ER PREEKLAMPSI? Preeklampsi, gså kjent sm svangerskapsfrgiftning, er en svangerskapsspesifikk kmplikasjn. Tilstanden er definert sm et frhøyet bldtrykk i svangerskapet (ver 90 mm kvikksølv i undertrykk eller 140mm kvikksølv i vertrykk) sammen med prtein (eggehvite) i urinen etter 20. svangerskapsuke. Hvis man har islert frhøyet bldtrykk uten prtein i urinen, kalles tilstanden ikke preeklampsi, men svangerskapsindusert hypertensjn. Nen kvinner har et frhøyet bldtrykk allerede før 20. svangerskapsuke, eller fra før de ble gravide, dette kalles krnisk hypertensjn. Til sammen kaller man disse tilstandene med høyt bldtrykk i svangerskapet fr hypertensive svangerskapskmplikasjner. HVOR HYPPIG ER PREEKLAMPSI? Preeklampsi rammer ca 3-4 % av alle gravide. Til sammen rammes ca 10 % av alle gravide av hypertensive svangerskapskmplikasjner. ER PREEKLAMPSI FARLIG? De aller fleste sm får preeklampsi får dette sent i svangerskapet med få eller ingen symptmer. Ca 1/100 med preeklampsi kan imidlertid få et mer alvrlig frløp med kmplikasjner sm eklampsi (kramper), hjerneblødning (slag), lungeødem (væske i lungene), nyresvikt, leverskader, g alvrlige defekter i bldlevringssystemet ( disseminert intravaskulær kagulasjn ). I svært sjeldne, ekstreme tilfeller kan mr eller barn dø.
3 Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl HVILKE SYMPTOMER GIR PREEKLAMPSI? I tidlig fase gir preeklampsi ftest ingen symptmer. Det er derfr viktig å følge planlagte svangerskapskntrller fr å avdekke frhøyet bldtrykk eller eggehvite i urinen. Kvinner med preeklampsi kan etter hvert utvikle symptmer sm flimring fr øynene, hdepine, smerter øverst i magen, hevelser i føtter, hender g ansikt, nedsatt almenntilstand, kvalme g reduserte fsterbevegelser. De fleste av disse symptmene skyldes vanligvis ikke preeklampsi, men hvis de er nyppståtte eller pptrer sammen, er det grunn til å kntakte helsepersnell. Ved reduserte fsterbevegelser etter svangerskapsuke 20 bør alltid fødeavdelingen kntaktes telefnisk fr rådgivning. HVA SKYLDES PREEKLAMPSI? Ingen vet hva preeklampsi skyldes. Vi vet imidlertid at årsaken er knyttet til mrkakens funksjn da preeklampsi kan ppstå i svangerskap der det ikke finnes fster, men aldri i kvinner der det ikke finnes (eller nylig har vært) mrkakevev. HVORDAN BEHANDLES PREEKLAMPSI? Den eneste behandlingen fr preeklampsi per i dag er å frløse mrkaken, g dermed gså barnet. Før termin må mrs helse veies pp mt barnets risik fr kmplikasjner knyttet til fr tidlig fødsel. Ofte fungerer imidlertid mrkaken dårlig ved alvrlig preeklampsi slik at barnet har det bedre utenfr enn i magen. Frløsning kan fregå enten ved at man frsøker å sette fødselen i gang eller ved keisersnitt. Hva man velger å gjøre vil avhenge av mr g barns tilstand samt svangerskapslengden g m mr har født barn før. Fr å frhindre kmplikasjner sm hjerneblødning g kramper hs mr får en del kvinner bldtrykkssenkende medisin g magnesiumsulfat intravenøst. Dette minker risiken fr disse kmplikasjnene, men behandler ikke preeklampsi i seg selv.
4 Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl HVEM FÅR PREEKLAMPSI? Vi kan i dag ikke frutsi hvem sm får preeklampsi, men vi vet at følgende grupper har økt risik: - Førstegangsfødende - De sm har hatt preeklampsi i tidligere svangerskap - Ved flerlingesvangerskap - Diabetes (enten fra før svangerskapet eller nyppstått i svangerskapet) - Høyt bldtrykk g nen nyresykdmmer før svangerskapet - Fedme - Alder ver 40 år - Enkelte sjeldne autimmune sykdmmer - Der det har gått mer enn 10 år siden frrige fødsel Det er gså en viss arvelighet, men denne er frhldsvis liten. Felles fr alle risikfaktrene er at m en har en av dem, er sjansen allikevel abslutt størst fr at man får et svangerskap uten preeklampsi.
5 Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl KAN PREEKLAMPSI FOREBYGGES? Den eneste sikre måten å frebygge preeklampsi på, er å unngå graviditet. Dette er ikke aktuelt fr de fleste kvinner med ønske m barn, heller ikke fr dem sm har hatt preeklampsi før. Generelt anbefales en nrmal sunn livstil i graviditeten med fysisk aktivitet, sunt ksthld g nrmal vekt. Det er ingen hldepunkter fr å anbefale en spesiell diett. Enkelte gravide, slik sm dem sm har gjennmgått alvrlig preeklampsi tidligere, får i neste svangerskap behandling med lavdse acetylsalisylsyre fr å minske risiken fr preeklampsi (Veileder i fødselshjelp 2014, Nrsk Gyneklgisk frening). Fr kvinner med krniske sykdmmer, vil det være gunstig at disse er ptimalt behandlet før g under svangerskapet. Å redusere vervekt før svangerskapet reduserer gså sannsynligvis risiken fr preeklampsi. HVILKE SENFØLGER HAR PREEKLAMPSI? Hs de fleste nrmaliseres bldtrykket nen dager etter fødselen. Nen kvinner trenger å bruke bldtrykkssenkende medisin en tid etter fødselen, mens nen få må bruke det resten av livet. De sm har hatt en svært alvrlig preeklampsi kan i sjeldne tilfeller få mén etter kmplikasjnene. Barna sm fødes i Nrge er i de fleste tilfeller friske fruten større eller mindre kmplikasjner av ev. prematur (fr tidlig) frløsning. Det har gså vist seg at kvinner g barn etter preeklamptiske svangerskap har øket risik fr hjerte/-karsykdmmer senere i livet. Det freligger fr tiden imidlertid ingen retningslinjer i Nrge fr hvrdan dette skal følges pp etter svangerskapet.
6 Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl OPPFØLGING AV HJERTE-/KAR-HELSE ETTER PREEKLAMPSI I «Nasjnal faglig retningslinje fr individuell primærfrebygging av hjerte- g karsykdmmer» (Nasjnal faglig retningslinje fr individuell primærfrebygging av hjerte- g karsykdmmer, Helsedirektratet, 2009) er ikke svangerskapskmplikasjner nevnt sm grunn til å frebygge hjerte/karsykdm hs kvinner. Nyere frskning viser imidlertid at enkelte svangerskapskmplikasjner (sm preeklampsi g svangerskapsdiabetes) er risikfaktrer fr hjerte- g karsykdm hs kvinner på linje med fr eksempel røyking, fedme g metablsk syndrm. (Se fr eksempel: Effectiveness-based guidelines fr the preventin f cardivascular disease in wmen update: a guideline frm the American Heart Assciatin, Msca et al, J Am Cll Cardil Mar 22;57). Vi anbefaler derfr at kvinner sm har hatt preeklampsi passer på å ha en livsstil sm generelt kan bidra til å frebygge hjerte-/karsykdm, det vil si å følge retningslinjene fra Helsedirektratet: - Vær fysisk aktiv: minst 150 minutter i uken med fysisk aktivitet sm fører til andpustenhet, samt til sammen 60 minutter med styrkeøvelser - Velg et variert g allsidig ksthld med: rikelig av all typer grønnsaker, frukt g bær grvt brød g grve krnprdukter fet g mager fisk regelmessig, både sm pålegg g middagsmat fjørfekjøtt g magre kjøtt- g meierivarer matljer g myk g flytende margarin i stedet fr mettet fett
7 Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl - Begrens: inntaket av mettet fett ved å unngå fete kjøtt- g meierivarer inntaket av salt ved å velge matvarer med lite salt g å unngå ekstra salting inntaket av sukker g «tmme kalrier» ved å unngå sukkerhldige drikker, gdteri, snacks g andre matvarer med høyt energiinnhld g lavt næringsinnhld - Unngå røyking - Oppretthld nrmalvekt (krppsmasseindeks 18,5-24,9) Videre anbefaler vi at kvinner tar pp sin preeklampsihistrie ved sine rutinesjekker hs fastlege, fr eksempel ved 6-ukers kntrll etter fødsel. Vi vil gså anbefale kntrll hs fastlege ca. 3 år etter fødsel g videre kntrll etter individuell vurdering hs kvinner sm har hatt en eller flere av disse svangerskapskmplikasjnene: Svangerskapsdiabetes (svangerskapssukkersyke) Svangerskapsindusert hypertensjn (høyt bldtrykk under svangerskapet) Preeklampsi (høyt bldtrykk g prteinuri/eggehvite i urinen under svangerskapet) Aktuelle undersøkelser hs fastlege inkluderer en ttalvurdering av risik fr hjerte- /karsykdm: kartlegging av familierisik: tilfeller av hjerte-/karsykdm samt diabetes i nær familie fysisk aktivitet ksthld røykevaner annen sykdm
8 Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl krppsmasseindeks (KMI/BMI,) hfte-liv-indeks Fettstffer (lipider) i bldet fastende s-glukse (sukkernivået i bldet) bldtrykksmåling Kvinner sm har krniske sykdmmer sm kan påvirke hjerte/karhelsen, skal følges pp av fastlege/spesialist i frhld til neste svangerskap g senere i livet. Friske kvinner sm har hatt preeklampsi g sm frtsatt har høyt bldtrykk ved hjemreise fra fødeavdelingen, skal følge et kntrllpplegg utenfr sykehuset til de har fått nrmalt bldtrykk. Kvinner sm har vedvarende prteinuri, skal gså følges fr å utelukke nyresykdm. Kvinner sm har hatt svangerskapsdiabetes, skal utføre en bldsukkerbelastning hs fastlegen ca. 3 6 måneder etter fødselen (da nen av disse kvinnene utvikler diabetes). LOKAL BRUKERGRUPPE PÅ FORSKNINGSSENTERET FOR FØDSELSHJELP OG KVINNESYKDOMMER Fra 2016 bidrar tre brukerrepresentanter (med erfaring fra svangerskap kmplisert med preeklampsi) med sine erfaringer fr å ptimalisere kmmunikasjn g samhandling utgående fra Frskningssenteret fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer. Oppgavene inkluderer blant annet råd m utfrming av pasientinfrmasjn, gjennmføring av frskningsprsjekter, infrmasjnsmøter, gjennmføring av frskningsprsjekter med tilbakeføring av infrmasjn til invlverte brukere. I tillegg er en av brukerrepresentantene representert i «Osl Pregnancy Bibank Reference Grup» slik at brukererfaringer kmmer fremtidige pasienter til nytte. Ønsker du kntakt med en av disse brukerrepresentantene, vil en mail til frskningskrdinatr Michael Pilemand Hjørnhlm, (mihje@us-hf.n) eller lege Kjartan Me (kjartan.me@us-hf.n) sendes videre til en eller flere av brukerrepresentantene sm vil følge pp henvendelsen, eventuelt i samarbeid med krdinatr/lege.
9 Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl VIL DU LESE MER OM FORSKNINGSSENTERET FOR FØDSELSHJELP OG KVINNESYKDOMMER? Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer NASJONALE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV PREEKLAMPSI Nrsk gyneklgisk frening: Veileder i fødselshjelp 2014, Nrsk gyneklgisk frening Natinal Institute fr Health and Care Excellence (NICE): NICE Guidance Feltkde endret INTERNASJONALE PREEKLAMPSI-PASIENTORGANISASJONER Preeclampsia Fundatin Feltkde endret Actin n Pre-Eclampsia Silver Star Sciety- Special Care fr Mthers with Medical Cmplicatins during Pregnancy Feltkde endret
10 Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl
Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK
1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede
DetaljerBiologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende
Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerTil bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold
Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist
DetaljerResepttest MEDSEM9, m/sensorveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010
Resepttest MEDSEM9, m/sensrveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010 Onsdag 5. mai 2010, kl. 13.0014.00 Oppgavesettet består av 7 sider Viktige pplysninger: Eksamen består av 1 fagmråde: Reseptskriving
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune
Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund
DetaljerMedikamentell behandling av primær hypertensjon
Medikamentell behandling av primær hypertensjn Nidarskngressen ktber 2015 Knut Aasarød Avd. fr Nyresykdmmer, St. Olav Hspital 1 Knut Aasarød 2 the hypertensin may be an imprtant cmpensatry mechanism which
DetaljerVedlegg III. Endringer i relevante deler av preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg III Endringer i relevante deler av preparatmtale g pakningsvedlegg Merk: Relevante punkter i preparatmtalen g pakningsvedlegget sm er utfallet av vldgiftsprsedyren. Etter kmmisjnsvedtaket vil medlemslandets
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerSide : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng
Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken
DetaljerDNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01
Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma
DetaljerDELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3
HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...
DetaljerForebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte
Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon for pasienter/omsorgspersoner
Viktig sikkerhetsinfrmasjn fr pasienter/msrgspersner Hemlibra (emicizumab) Injeksjn under huden (subkutant) Dette materiellet beskriver anbefalinger fr å minimere eller frhindre viktige risiker med legemidlet.
DetaljerHva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?
Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerAlfa-1-boken. Alfa-1-foreningen i Norge
Alfa-1-bken Alfa-1-freningen i Nrge Dette er en infrmasjnsbk fr pasienter med Alfa-1-mangel g deres pårørende. Alfa-1-bken er utarbeidet av: Prsjektsykepleier Marianne Hestad Prsjektsykepleier Svenja Andersen
DetaljerMål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer
Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerKontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over):
LAND-SENTER SØKNADSSKJEMA Bli med sm et permakulturelt Lærings-, Aktivitets-, Nettverks- g Demnstrasjnsprsjekt, g delta i et spennende g inspirerende nettverk av grupper g prsjekter sm viser at permakultur
Detaljer3.1 Mål for nettløsningene
3.1 Mål fr nettløsningene Dette kapittelet er fra innhldsstrategien fr spesialisthelsetjenestens nettløsninger. Kapittelet beskriver hvrdan nettløsningene skal bidra til å styrke spesialisthelsetjenesten.
DetaljerSå har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?
Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerTiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs
Tiltaksplan mt elevmbbing - Msjøen ID UTS.Ms.F.2.4.5 Versjn 1.01 Gyldig fra 03.11.2014 Frfatter Ståle Reinåm Verifisert Kurt Henriksen Gdkjent Kurt Henriksen Side 1 av9 1. Lvhjemmel g definisjner 1.1 Opplæringslven
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerVedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i produktinformasjonen
Vedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i prduktinfrmasjnen Merknad: Disse tilleggene til relevante avsnitt i preparatmtalen g pakningsvedlegget er en følge av referralprsedyren. Prduktinfrmasjnen kan
DetaljerVi ønsker å skrive litt i forhold til kosthold generelt i dette skrivet. og håper det er lærerikt for deg.
Vi ønsker å skrive litt i frhld til ksthld generelt i dette skrivet g håper det er lærerikt fr deg. Vi sier gjerne at det er viktig å spise variert, men vi snakker kanskje ikke like mye m hvrfr. Å skape
DetaljerHandlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune
Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerHjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerFOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE
FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE 05.10.2013 av ernæringsfysilg Karline Skaara 1. KOSTANBEFALINGER Fr å dekke det daglige energibehvet bør disse anbefalingene følges. Anbefalingene gjelder
DetaljerNår far får depresjon
Når far får depresjn Svangerskap g barnets første år er en spennende tid sm gså fører med seg mye ansvar g nye utfrdringer. Omlag 1 av 20 menn sliter med depressive plager i tiden rundt svangerskap g fødsel.
DetaljerDisposisjon til kap 2 Seksualitet
Dispsisjn til kap 2 Seksualitet Frelskelse Hjertebank, kribling i krppen, man blir klønete, uknsentrert g fjern Frårsaket av et stff, fenyletylamin, i hjernen sm påvirker de samme delene av hjernen sm
DetaljerNorsk forening for farlig avfall
Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g
DetaljerSvangerskapsforgiftning og hjertesykdom
Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom Anne Cathrine (Annetine) Staff Professor II IIII Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Overlege (gynekolog) Kvinne- og barneklinikken Oslo universitetssykehus
DetaljerBeregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE
Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll
DetaljerVi bruker mer og dyrere medisiner
Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerKap 16 Inflammatoriske revmatiske sykdommer og kollagenoser
Kap 16 Inflammatriske revmatiske sykdmmer g kllagenser Jhan Fredrik Skmsvll (jhan.skmsvll@stlav.n) Marianne Wallenius Kjell Å. Salvesen Sindre Grindheim Søkestrategi Pregnancy + aktuelle tilstand Anbefalinger
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerGruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat
Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på
DetaljerUtkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon
Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,
DetaljerDiaHelse. DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes og/eller nedsatt glukosetoleranse.
DiaHelse MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prsjekt fr å bedre helsetilstanden fr kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes g/eller nedsatt gluksetleranse.
DetaljerPresentasjon om systemet Nye metoder. Anskaffelsesforum, Norway Health Tech, Ellen Nilsen, Sekretariatet for Nye metoder
Presentasjn m systemet Nye metder Anskaffelsesfrum, Nrway Health Tech, 24.05. 2018 Ellen Nilsen, Sekretariatet fr Nye metder Bakgrunn fr etablering av Nye metder Nasjnal helseg msrgsplan (2011-2015) Strtingsmelding
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og
DetaljerSamarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten
Samarbeidsprsjektet Riktigere pririteringer i spesialisthelsetjenesten Mttak, vurdering g registrering av henvisninger til planlagt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 1 Målgrupper Spesialister sm vurderer
DetaljerGravides drikkevaner mer enn et spørsmål om alkohol. Marianne Skreden 29. okt.14
Gravides drikkevaner mer enn et spørsmål om alkohol Marianne Skreden 29. okt.14 Disposisjon «Fit for fødsel» studien Norske anbefalinger for ulike type drikke graviditet Beskrive denne understudien Diskutere
DetaljerNorsk e-helsebarometer April 2018
Nrsk e-helsebarmeter 2018 April 2018 OPPDRAGSGIVER METODE DIPS ASA Tr Arne Viksjø Kvantitativ metde, webundersøkelse, stratifisert utvalg (ca. 100 per fylke) FORMÅL Kartlegge hldninger g erfaringer knyttet
DetaljerHovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64
Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall
DetaljerStrategi for samhandling med pårørende
Strategi fr samhandling med pårørende Innhld Innledning... 2 Hvem er pårørende?... 2 Mål... 2 Hvedstrategier... 3 1. Pårørende sm kunnskapskilde... 3 2. Pårørende sm msrgsgiver... 3 3. Pårørende sm pasientens
DetaljerSikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling
Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal
DetaljerSjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
DetaljerSAK 6: Handlingsplan for 2014
SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerVuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014
Nyhetsbrev skleåret 2014-2015 Vuku ppvekstsenter Vuku 18/8-2014 Til elever, fresatte g ansatte! Velkmmen til nytt skleår! Endelig var dagen kmmet, g sklestarten er her. Vi på sklen håper alle elevene har
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerHandlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.
Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets
DetaljerGruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter
Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 Midlertidig: Er ikke vedtatt i Sklemiljøutvalget g i Samarbeidsutvalget. Definisjn En persn er mbbet eller plaget når han/hun, gjentatte ganger g ver en
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016
Rapprt: Bruk av alternativ behandling i Nrge 2016 Denne undersøkelsen er utført fr NAFKAM (Nasjnalt frskningssenter innen kmplementær g alternativ medisin) av Ipss MMI sm telefnintervju i nvember 2016.
DetaljerHøring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge
Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring
DetaljerBruk av alternativ behandling i Norge
Bruk av alternativ behandling i Nrge Undersøkelsen er utført fr Nasjnalt infrmasjnssenter fr alternativ behandling (NIFAB) av Synvate MMI, sm har gjennmført telefnintervju, g Nasjnalt frskningssenter innen
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE
PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerSunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
DetaljerHøringsfrist 1. oktober
Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016
DetaljerSTATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006
STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst
DetaljerNytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014
Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerViten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
DetaljerNasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
Detaljer1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom
Referat fra arbeidsgruppemøte 04.02. 2019 1. Til første økt Utfrdringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrm Tilstede: Simen, Marit, Atle, Arild, Trine, Gry g Trnd Diskusjn m følgende: Hvrfr skal vi
DetaljerAdministrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010
Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland
DetaljerHåndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale
Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste
DetaljerSamhandlingsreformen. Erfaringer og utfordringer sett fra Fylkesmannen
Samhandlingsrefrmen Erfaringer g utfrdringer sett fra Fylkesmannen Oppdrag fra Helsedirektratet Tilby pplæring i lv m kmmunale helse- g msrgstjenester g spesialisthelsetjenestelven med hensyn til samarbeidsavtaler
DetaljerGjerpen vår menighet!
Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte
DetaljerDenne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid
Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015
HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7
DetaljerTEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MCAD-defekt BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MCADdefekt
DetaljerOVERORDNET RUTINE FORANKRET I HMS RETNINGSLINJER FOR ØYER KOMMUNE FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER MOT ANSATTE
Øyer kmmune Persnalhåndbka OVERORDNET RUTINE FORANKRET I HMS RETNINGSLINJER FOR ØYER KOMMUNE FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER MOT ANSATTE INNHOLD A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m
DetaljerOversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:
Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
DetaljerKOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
DetaljerSeleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012
1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON - Veiledning for helsepersonell 18.12.2014
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON - Veiledning fr helsepersnell 18.12.2014 Denne veiledningen utleveres sm en del av risikminimeringsaktivitetene utviklet fr valprat fr å infrmere leger sm frskriver valprat
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerKosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn
HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift
DetaljerHøringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal
Til Samhandlingsdirektør St. Olavs Hspital Trndheim 10. februar 2015 Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk fr Lunge- g arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal Vi er verrasket ver at St. Olavs Hspital har
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerHelseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).
Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring
DetaljerMAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid
MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
Detaljer