ALVORLIGE ULYKKER, SYKDOM, DØDSFALL I SKOLEMILJØET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ALVORLIGE ULYKKER, SYKDOM, DØDSFALL I SKOLEMILJØET"

Transkript

1 ALVORLIGE ULYKKER, SYKDOM, DØDSFALL I SKOLEMILJØET HANDLINGSPLAN Når det utenkelige skjer. Versjn 1 Mars 2010

2 Alvrlige ulykker, sykdm, dødsfall i sklemiljøet I N N H O L D Viktige telefnnumre s 3 Rektrs ppgaver ved en ulykke eller et dødsfall blant elevene s 5 Alvrlige ulykker eller et dødsfall i skletida hvem gjør hva? s 6 Dødsfall i skletida hvem gjør hva neste dag? s 7 Alvrlige ulykker eller et dødsfall utenm skletida hvem gjør hva samme dag? s 8 Dødsfall utenm skletida - hvem gjør hva neste dag? s 8 Hva gjør vi med de mest berørte elevene? s 9 Hva gjør vi de neste dagene? s 9 Kntakt med heimen s 9 Begravelsen s 10 Tida etterpå s 10 Dødsfall persnale s 11 Hvis elever eller ansatte dør i ferie s 13 Ved alvrlig sykdm hs en av våre elever s 13 Ved alvrlig sykdm i heimen hs en av våre elever s 13 Dødsfall elev mister en av sine nærmeste s 14 Elever sm har kmmet pp i vanskelige situasjner s 15 Selvmrd g selvmrdsfrsøk s 16 Veien videre s bud fr riktig msrg (fra krybbedødfreningen) s 18 Side 1

3 Vanlige srgreaksjner hs barn s 19 Frslag til klassermssamtale s 23 Vedlegg 1. Frslag til brev Dødsfall i klasse s Frslag til brev Begravelse s Frslag til Minnesamvær s Frslag ved Besøk i heimen s 29 Litteraturliste s 30 Side 2

4 VIKTIGE TELEFONNUMRE: ØYEBLIKKELIG HJELP OG AMBULANSE, NØDTELEFON 113 POLITI, NØDTELEFON 112 BRANN, NØDTELEFON 110 Legesenter i Levanger: LEVANGER LEGESENTER, Håkn den Gdes gate ØYEBLIKKELIG HJELP MEIERIGÅRDEN LEGESENTER, Håkn den Gdes gt ØYEBLIKKELIG HJELP SKOGN LEGESENTER, Åsvegen 7, 7620 Skgn ØYEBLIKKELIG HJELP ÅSEN LEGEKONTOR, 7630 Åsen ØYEBLIKKELIG HJELP LEGEVAKT, mandag - fredag , lør-man LENSMANNEN I LEVANGER POLITIET Side 3

5 Kmmunale grunnskler Levanger: EKNE SKOLE FROL OPPVEKSTSENTER HALSAN SKOLE MULE OG OKKENHAUG OPPVEKSTOMRÅDE NESHEIM SKOLE NESSET UNGDOMSSKOLE SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE TUV SKOLE YTTERØY SKOLE ÅSEN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SJEFSGÅRDEN VOKSENOPPLÆRING OPPVEKST, via SENTRALBORDET PP-TJENESTEN LEVANGER KIRKEKONTOR Skneprest Kjartan Bergslid Skneprest Anne Græsli Nrdvll Skneprest Eirik Bakken Sknediakn Egil Brende ANDRE TELEFONNUMRE FÅS GJENNOM OPPLYSNINGEN Side 4

6 Rektrs ppgaver ved en ulykke eller et dødsfall blant elevene 1. Plitiet varsles ved ulykke. Det er pliti, eventuelt prest sm varsler heimen m dødsfall. 2. Hvis elev(er) er sendt til sykehus, varsles m mulig heimen ved persnlig kntakt ved alvrlig ulykke, eller via telefn ved lettere skade. Gi beskjed m telefnnummer dit freldre kan ringe. Gi klar angivelse av sted dit freldre kan ringe, g eventuelt navn på lege eller kntaktpersn. Avtal med freldre hvr g når søsken skal varsles g hvem sm skal gjøre det. 3. Alle vksne sm arbeider ved sklen, skal varsles. Ved dødsfall skal m mulig gså de sm er ute i permisjn, varsles. 4. Hvis ei alvrlig ulykke skjer i skletida, skal kmmunalsjefen varsles. 5. Ved dødsfall infrmerer rektr vaktmester straks de nærmeste pårørende er varslet, slik at sklens flagg kan heises. 6. Rektr gir elevene samlet en krt framstilling av det sm er skjedd. 7. Rektr tar seg av eventuell kntakt med presse, TV g radi. Side 5

7 Alvrlige ulykker eller et dødsfall i skletida hvem gjør hva? 1. Den vksne sm kmmer først til stedet sørger fr at førstehjelp settes i gang, g at ambulanse blir tilkalt (tlf. 113) 2. Rektr gis beskjed umiddelbart, g starter med sine ppgaver. 3. Elever sm har sett, eller vært invlvert på annen måte i hendelsen, ledes brt g samles i gymsal, annet rm avhengig av antall. Lærer(e) er hs dem hele tiden. 4. Minimum en vksen blir igjen hs den sm er skadet/frulykket. 5. Rektr ppsøker det rmmet hvr elevene er samlet jfr pkt 3 g gir elevene en krtfattet g knkret infrmasjn. 6. Elevene går tilbake til klassermmene sammen med klasselærer g frtsetter samtalen der. 7. Øvrige vksne samles på persnalrmmet g legger pp det videre arbeid i tråd med denne handlingsplanen/kriseplanen. 8. Ved dødsfall samler elever g vksne seg ved flaggstanga når flagget heises. Dette kan først skje når de nærmeste pårørende er varslet. 9. Evt. søsken av den sm er skadet/frulykket, tas spesielt hånd m. Det samme gjelder andre elever med påfallende reaksjner. Søsken ved andre skler må få beskjed i samråd med freldre. 10. Om mulig bør freldre til andre elever varsles, slik at de kan hente sine barn eller kmme tidlig heim. Elever med sterke reaksjner, eller sm vi er usikre på reaksjnene til, skal ikke kmme heim til tmt hus. Det bør vurderes m det beste er å være på sklen ut dagen. Side 6

8 Dødsfall i skletida hvem gjør hva neste dag? 1. Det flagges på halv stang når skledagen starter. 2. Det arrangeres en felles samling fr hele sklen. Kntaktlærer tar sin klasse med til samlingsstedet. Om mulig setter vi fram et bilde av den sm er død, i tillegg til at det pyntes med blmster g lys. Rektr infrmerer g hlder en liten minnetale. Passende musikk spilles. Det synges en fellessang. Alle elever får med seg et skriv heim med infrmasjn m den markering sm er gjrt, g sm vil kmme. Frslag til tekst, se vedlegg 1. Det kalles inn til klassefreldremøte i den klassen sm har mistet en elev, g i klasser til evt. søsken. Respekt g deltagelse er fr alle, men den altverskyggende srgreaksjnen tilhører de sm var særlig knyttet til den avdøde. Side 7

9 Alvrlige ulykker eller et dødsfall utenm skletida hvem gjør hva samme dag? 1. Den sm får kjennskap til at nen blant elevene eller ansatte er mkmmet eller alvrlig skadet utenm skletida, kntakter rektr. 2. Rektr, undervisningsinspektør, rådgiver, ssiallærer g vernembud møtes m mulig m kvelden fr å planlegge pplegget fr neste dag. 3. Rektr er sklens talsmann verfr media. Aktuelle prblemstillinger ved dødsfall: Hvrdan legger vi pp neste dag? Hva gjør vi med elever sm std avdøde nær? Hva gjør vi i klassen til avdøde? Hva har vi å gi av knkret infrmasjn? Er det ressurspersner vi skal bruke? Er det spesielle ting sm skal ivaretas i kntakt med pårørende? Dødsfall utenm skletida - hvem gjør hva neste dag? Prsedyren ved dødsfall i skletida følges, hvis ikke annet er avtalt kvelden før. Side 8

10 Hva gjør vi med de mest berørte elevene? 1. Samling i klassermmet rett etter fellessamlingen. Hvis det er en elev sm er død, bør nære venner fra andre klasser få være med. 2. Lærer, prest eller andre kan/bør a. Si ne m hva sm skjer med ss når vi pplever srg b. Frklare fysiske g mentale reaksjner, slik at elevene frstår at de ikke er alene m å reagere annerledes enn hva de pleier c. Si ne m å respektere at vi reagerer frskjellig d. Orientere m hvrdan resten av skledagen blir, hvrdan de neste dagene blir, g m det er bestemt ne m begravelsen. e. Understreke betydningen av vennskap g samhld Hva gjør vi de neste dagene? 1. La eleven få sørge på sin måte a. Ha et bilde av den avdøde framme b. Sett blmster, bilder g lys på den tmme pulten c. Ta med g spill egnet musikk d. La elevene lese dikt 2. Snakk m det i klassene 3. Respekter g gi rm fr elevenes behv fr å være sammen g dele srgen med hverandre. Finn en naturlig balanse mellm srgarbeid g sklearbeid, tilpasset hver klasse. Kntakt med heimen Rektr g/eller kntaktlærer fretar et besøk i heimen i tida mellm dødsfall g begravelse. Uthøre m det er spesielle ønsker fra familien i frbindelse med begravelsen. Det er viktig å hlde kntakt med familien i tida etter dødsfallet. Følg spesielt pp søsken av avdøde i sklesammenheng. Vær ppmerksm på deres srgreaksjner. Side 9

11 Begravelsen All deltakelse i sklens regi skal skje i samråd med heimen. Etter at heimen har gitt evt. klarsignal, bearbeider kntaktlærer klassen til å møte pp. De sm ønsker det, deltar med diktlesing, tenning av lys, legge blmster på kista eller andre handlinger. Elever sm medvirker aktivt, skal ha en vksen støttespiller med seg i kirka (lærer/freldre eller lignende). Rektr legger ned krans fra sklen. En representant fr sklen hilser fra klassen. Elever sm har deltatt i begravelsen, må få mulighet til samvær etterpå. Kntaktlærer planlegger dette, evt. i samarbeid med klassekntakter. Dette er siste dag med flagget på halv stang. Vaktmester sørger fr at flagget heises til tpps når begravelsen er ver. Tida etterpå 1. Avdødes eiendeler leveres heimen innen en måned. 2. Klassen markerer minnet ved avdødes fødselsdag g dødsdag, ved jul g ved avslutning av skleåret det første skleåret etter. 3. Lærere må være ekstra ppmerksm på avvikende adferd hs elevene. Nen kan ppleve tunge g vanskelige srgreaksjner. Disse må få hjelp. Side 10

12 Dødsfall - persnale UMIDDELBART ETTER DØDSFALLET 1. Rektr underretter persnalet. 2. Alle klasser underrettes. Hvis det er en kntaktlærer sm er død, bør en lærer sm kjenner elevene i klassen underrette dem, g ta hånd m dem resten av skledagen. Snakk åpent g knkret m det sm har skjedd. La elevene snakke m det de tenker g føler. 3. Når alle klasser er underrettet, heises flagget på halv stang. 4. Fresatte i den (de) aktuelle klassen(e) underrettes, g bes eventuelt hente elevene. En bør unngå at elever er alene når de kmmer hjem. 5. Rektr skriver brev sm går ut til de fresatte i den/de aktuelle klassen(e). 6. Presten besøker lærerens klasse(r) så snart sm mulig. 7. Persnalet møtes g drøfter knkrete ppgaver i frbindelse med dødsfallet, blant annet kntakt med de pårørende. MINNESAMLING Minnesamling med persnalet på persnalrmmet Vurdere minnesamling med klassen/klasser, eller alle elever samlet. BEGRAVELSESDAGEN - FORBEREDELSE Rektr rienterer persnalet m begravelsen. Elevdeltakelse drøftes. Evt. deltakelse av elever må skje i samråd med familien til avdøde. Dersm elever ønsker å delta i begravelsen, får elevene en rientering med hjem. Frslag til tekst, vedlegg 2. Det sm skal skje i begravelsen gjennmgås i de berørte klasser. Side 11

13 Klassen er samlet i skletiden begravelsesdagen. De elevene sm ønsker å være sammen med sine fresatte, bør få anledning til det. På begravelsesdagen følges vanlige flaggrutiner. ETTERARBEID Viktig i tiden sm følger at en i kllegiet gir hverandre støtte g hjelp psykisk g på det praktiske plan. Alle tar ansvar fr å finne gde løsninger fr elever g ansatte. Lærerne må være spesielt ppmerksmme på ulike reaksjnsmåter hs elevene. Nen kmmer raskt i gang med srgen etter at dødsfallet er kjent. Andre vil først i ettertid få merkbare reaksjner, fr eksempel atferdsfrstyrrelser, depresjn g skyldfølelse. Det er viktig at sklen setter atferdsendringene i frbindelse med tapet. Veiledning kan være nødvendig. Presten kan være til hjelp i etterarbeidet. Om srgens faser, se kapittel: Vanlige srgreaksjner hs barn. Side 12

14 Hvis elever eller ansatte dør i ferie 1. Hvis begravelse har funnet sted, hlder sklen g klassen minnesamvær i ettertid 2. De sm std avdøde nær, får besøke gravstedet 3. Kntakt med pårørende avtales i klassen eller i sklen sm helhet. Ved alvrlig sykdm hs en av våre elever 1. Klassen får jevnlig infrmasjn fra kntaktlærer m klassekameratens utvikling. 2. Freldre g/eller helsepersnell kan kmme i klassen g gi infrmasjn. 3. Evt. sykehuslærer kan inviteres til klassen. 4. Dersm eleven er syk heime eller på sykehus, bør det, i samarbeid med heimen, etableres en besøksrdning. Brev, tegninger g andre ppmuntringer fra klassen betyr gjerne svært mye. Brev, bilder g annet fra den sm er syk, tas gdt vare på. Dette vil være viktige hjelpemidler i srgarbeidet hvis sykdmmen skulle få dødelig utgang. Ved alvrlig sykdm i heimen hs en av våre elever 1. Kntaktlærer avtaler med heimen hvilken g på hvilken måte infrmasjn skal gis til klassen. 2. Vi viser frståelse verfr eleven vedr. mangelfullt sklearbeid m.m. 3. Hvedsak å vise ppmerksmhet g deltakelse. Side 13

15 Dødsfall - elev mister en av sine nærmeste Dersm dødsfall skjer i skletida, må den eleven sm er direkte berørt helst få infrmasjn m dette av nen i sin nærmeste familie. Eleven må bringes eller hentes hjem til sin familie. Når sklen får melding m dødsfallet, må det avklares m elevens klasse skal rienteres. Kntaktlærer tar kntakt med eleven g familien, g blir enig med dem m den infrmasjnen sm skal gis i klassen. Eleven bestemmer selv m han/hun da vil være til stede. Temaet srg g msrg bør tas pp i klassen. Snakke m hvrdan de kan være til hjelp g støtte fr den eleven sm er rammet. Kntakt med heimen Kntaktlærer, evt. rektr besøker familien. Tar med blmster. Gjerne ne til eleven fra klassen. Begravelsesdagen Sklen flagger når elev har mistet freldre eller søsken. Sklen bør være representert i begravelsen. All deltakelse fra sklens side må skje etter samråd med avdødes familie. De elever sm ønsker det, kan delta sammen med fresatte. Etterarbeid Kntaktlærer følger pp eleven. Ha kntakt med fresatte, hvis ønskelig være behjelpelig med å kntakte fagpersner sm kan bistå eleven/familien. Kntaktlærers ppgave å hjelpe medelevene til å gi støtte g msrg. Side 14

16 Elever sm har kmmet pp i vanskelige situasjner sm fr eksempel verfall, vldtekt, ran, incest el ler annen mishandling. Kntaktlærer/kntaktlærer infrmerer rektr, inspektør, avdelingsleder. Rektr kntakter PPT, helsesøster, Barn i krise-gruppen, etter behv. Gi saklig infrmasjn til klasse, elever i samråd med heimen.. Samtale m varsmhet g demping av rykter. Ta vare på søsken i sklen. Side 15

17 Selvmrd g selvmrdsfrsøk Prinsipper: Rutiner følges sm ved en annen brå død. Vær ppmerksm på den økte selvbebreidelsen g den dårlige samvittigheten sm alltid følger en selvmrdshandling. Kntaktlærer bør innhente ressurspersner i miljøet sm kan støtte (PP-tjenesten, helsesøster, rganisasjnen LEVE (Landsfreningen fr etterlatte ved selvmrd)). Selvmrdfrsøk: Ved rykter m selvmrdsfrsøk, innkall da elev g freldre g prøv sammen å finne løsninger sm møter ryktene. Aktiviser elevene mkring temaet, men ikke fkuser ensidig på selvmrdsprblematikk. Gi barn g ungdm kunnskaper m knflikter, kmmunikasjn g hvrdan man hjelper hverandre. Tilpass undervisningen etter alderstrinnet. Når en lærer får betrelser eller hører rykter m at en elev har selvmrdstanker skal dette undersøkes g det skal skaffes hjelp. Man skal ikke gå inn i nen allianse med eleven eller andre sm frteller lærer det. Selvmrd: Pårørende kntaktes, de skal bestemme hva sm skal sies til klassen. Gi en faktisk rientering m hva sm har skjedd. Ryktet m selvmrd spres frt, sørg derfr fr at alle elevene på sklen får den samme infrmasjn til samme tid. Rektr eller en annen fagpersn kan lage en skriftlig rientering fr bruk i klassene. Avlyse undervisningen resten av dagen i den klassen sm er rammet. Bruk isteden dagen sammen med elevene. La elevene snakke sammen m det de vet, sine tanker g følelser. Vær klar ver smitteeffekten ved selvmrd g selvmrdsfrsøk. Det er ekstra viktig med grundig infrmasjn g tid til å dele pplevelsen med hverandre, men dvel ikke fr lenge ved temaet. Vær ppmerksm på utsatte elever etterpå. Merknader: Dersm en elev har tatt sitt eget liv bør man være spesielt ppmerksm på at i tillegg til Side 16

18 sjkket g srgen kan selvbebreidelse g dårlig samvittighet kmme mye sterkere inn enn i frbindelse med andre dødsfall. Vi kan gså møte en syndebukkprblematikk. Hvis nen spesielle har påført den døde stre belastninger, g dette er kjent, vil andre frt kunne danne vnde (hatske) frnter mt dem det gjelder. Det kan fte være persner sm selv sliter med uuthldelig skyldfølelse sm er mest ivrig etter å finne en syndebukk. Dette må man være særskilt ppmerksm på. Side 17

19 Veien videre Vi reagerer ulikt på srg g savn, g dette kan finne så mange utslag fra de umiddelbare reaksjner de første dagene, til reaksjner sm går ver lang tid. Vår ppgave er å stille pp, være et vksent medmenneske g å minne hverandre m de 20 bud fr riktig msrg. 20 bud fr riktig msrg ( fra krybbedødfreningen) 1. Du skal vite at srgarbeid er en nrmal g nødvendig prsess 2. Du skal være sammen med de sørgende ikke løse prblemene deres 3. Du skal anerkjenne andres smerte, lære deg å gå inn i den, ikke frsøke å fjerne den 4. Du skal høre g framfr alt lytte til det den sørgende frteller deg 5. Du skal la dem få lv til å gjenta seg selv m g m igjen 6. Du skal snakke minst mulig g unngå enhver trøst sm innebærer en underkjennelse av tapet 7. Du skal akseptere at alle sørger på frskjellig måte g at ingen srg er riktig eller gal 8. Du skal vite at ingen er nødt til å rettferdiggjøre dine følelser 9. Du skal ppmuntre de sm er sammen m srgen til å dele den med hverandre m de klarer det 10. Du skal erkjenne at de sørgende har lidd et tap 11. Du skal ikke hindre nen i å uttrykke skyldfølelse eller sinne hvis de har behv fr det 12. Du skalhjelpe de sørgende til å innse at den døde aldri kmmer tilbake 13. Du skal gi de etterlatte tid til å sørge 14. Du skal tillate de sørgende å ha virkelige minner fra et virkelig frhld til den avdøde 15. Du skal anerkjenne de sørgendes behv fr å snakke m den de har mistet 16. Du skal ppmuntre de sørgende til å bearbeide smerten g vise sine følelser uten å dømme 17. Du skal gi barn anledning til å delta i srgprsessen sammen med de vksne 18. Du skal huske at mange sm yter umiddelbar støtte, fte blir brte etter en stund 19. Du skal ikke la avvisning hindre deg i å kmme tilbake med nye tilbud m hjelp 20. Du skal ppmuntre de sørgende til å leve g elske igjen men først når de føler seg rede. Side 18

20 VANLIGE SORGREAKSJONER HOS BARN ETTERREAKSJONER Spennvidden i barns reaksjner er svært str. De umiddelbare reaksjnene kan variere fra prtest, til gråt, sinne eller apati. Vksne gjør lurt i ikke å presse barnet til å reagere på en bestemt måte, men akseptere g bekrefte barnets reaksjn. Etterreaksjner kan deles inn i de reaksjnene sm kmmer de første dagene g ukene etter et dødsfall, g de sm kan strekke seg ver måneder g år. De reaksjnene sm mtales i det følgende, er nrmale reaksjner på et dødsfall. Mange, men slett ikke alle barn har en eller flere av disse reaksjnene, g variasjnene i reaksjnstype, intensitet g varighet er stre. Frdi mange barn først gradvis, gjennm fraværet av den de har mistet, pplever tapet, er det kanskje fraværet av reaksjner i den første tiden sm er vanligst. De minste trenger å få gjentatt at den døde er brte g ikke vil kmme tilbake igjen. Slik skjønner de at tapet er virkelig. Blant vanlige reaksjner er: Frykt g redsel Små barn viser sin redsel gjennm at de knstant krever tilstedeværelse av freldre eller gjenlevende freldre. De trenger infrmasjn, frsikringer, frståelse fr sine reaksjner g behv, g trygghet fr at livet frtsetter nenlunde sm før. Søvnfrstyrrelser Sinne g ppmerksmhetskrevende atferd Et barn kan kjenne et eksplsivt sinne ver at nen det er glad i, blir brte. Dette er frvirrende g sterke følelser fr barnet, g det kan selv bli frtvilet ver sine reaksjner. Ikke sjelden kan barna bli vanskelige å ha med å gjøre i sklen, ved at sinnet går ut ver andre barn. Sensitive g frståelsesfulle vksne sm tillater barn å reagere, men hjelper dem til å finne uttrykksmåter sm ikke går ut ver andre, kan være til str hjelp i en slik situasjn. Tilbaketrekking g islasjn Hvis slike reaksjner ses hs barnet, må vksne være ppmerksmme på at barnet kanskje kan slite med tanker g følelser det trenger hjelp fra vksne til å uttrykke. Side 19

21 Sm vksne kan vi bidra til å mtvirke islasjn ved aktivt å invlvere barnet i samvær med andre barn. Tristhet, lengsel g savn Barn har krtere tristhetsspenn enn vksne, ne sm kan frlede vksne til å tr at barna ikke sørger så mye eller så dypt. Barn bygger br i savnet ved å ppsøke steder der de var sammen med den døde, eller situasjner g ting sm de frbinder med den døde. De kan ppnå nærhet g bygge br i savnet gjennm å lukte på den dødes klær, se på bilder, vide eller på ting de har fått fra den sm er brte. Barna kan gså frsvare seg mt tristheten ved å benekte det sm skjedde i fantasien eller gjennm handlinger. Skyldfølelse g selvbebreidelse Små barn kan tr at ting sm skjer, er et resultat av tanker de har gjrt seg, ønsker de hadde, eller handlinger de har utført. Slik magisk tenkning gjør at de på irrasjnelt vis kan ta på seg ansvar fr ting sm skjer. Hvis det er et søsken sm dør, skal man være spesielt ppmerksm på selvbebreidelser, frdi søskensjalusi er nkså utbredt. Lek knyttet til det inntrufne Små barn uttrykker fte tanker m g reaksjner på det sm har hendt, gjennm lek. I leken skaper de sammenheng mellm frtid g nåtid, g de tumler rundt med det sm skjedde fr å frstå det bedre. Gjennm leken kan de gså uttrykke ulike følelser, samtidig sm de kan gjennmgå, utfrske g utprøve det sm har hendt, frstå spesielt vanskelige øyeblikk, uttrykke ønsker m at de hadde kunnet gjøre ne fr å hjelpe sv. Ikke sjelden vil mindre barn legge inn små rituelle markeringer sm hjelper dem til å uttrykke ulike følelser. Mer barnslig atferd Barn kan ta et steg tilbake i utvikling. Vanligvis er slik atferd frbigående, g vksne med litt tålmdighet vil se at den går ver av seg selv. Plagsmme gjenpplevelser g fantasier Nen ganger er barn vitne til et dødsfall, slik at de tar inn sterke sanseinntrykk når dødsfallet skjer. Ting i barnets hverdag vil senere kunne minne m tapet g sette i gang reaksjner. Tanker m mening En del barn tenker på ulike meningsaspekter ved taper, blant annet på urettferdigheten ved at dette skulle skje dem. Side 20

22 REAKSJONER OVER LANG TID Mens mange av de reaksjnene sm er beskrevet ver, vil dempes i løpet av de første ukene g månedene etter tapet, vil savn, lengsel g tristhet kunne vedvare ver år, g på sett g vis vare livet ut. Dette betyr ikke at reaksjnene frtsetter å være sterke, men at de kan være der sm bakgrunn i barnets liv, spesielt hvis det har mistet en av sine aller nærmeste. I barnets hverdag kan det være mange ting sm minner det m den sm er brte. Slike påminnelser kan plutselig føre til at barnet fylles med tristhet g gråt, uten at det alltid vet hvrfr. Vksne kan hjelpe barna til å sette rd på dette savnet, g trøste dem når det er sm verst. Gitt msrgsfulle vksne g gd ivaretakelse av barnet er det liten grunn til å frvente at barnet vkser pp med større risik fr utvikling av langvarige psykiske prblemer. Blant risikfaktrer sm øker sjansen fr at barnet får prblemer, er: Barnet var vitne til det sm hendte. Freldre eller gjenlevende freldre får eller sliter med stre prblemer. Barnet pplevde å være i str fare. Barnet pplever sterke reaksjner hs freldre uten at det blir frklart hvrfr. Hjemmefrhldene er svært negative fr barnet (alkhlisme, neglisjering). Sterk benekting av det sm har hendt i hjemmet, g ttalt fravær av åpen g direkte samtale m det sm skjedde. Dersm flere risikfaktrer er til stede, g barnets atferd frandrer seg påfallende, eller sterke følelser frtsetter med samme intensitet, bør fagflk kntaktes slik at man kan få råd m hvrdan barnets srgarbeid kan støttes i frtsettelsen. VOKSENREAKSJONER Barns reaksjner på et tap vil ikke bare avspeile deres egen srg g savn, men gså freldrenes reaksjner på tapet. Det er vndt fr barn å se freldre gråter, eller å ppleve at mr g far ikke viser den msrgen de pleier. Freldre i srg vil naturligvis ha mindre verskudd til barn, g det kan i perider lett skje at freldre blir utålmdige g sinte når barn krever ppmerksmhet. Side 21

23 Mange freldre frsøker å skjule sine reaksjner fr barna fr å beskytte dem. Erfaring viser imidlertid at barn er best tjent med at freldre setter rd på følelsene sine slik at barna bedre kan frstå hvrfr mr eller far reagerer sm de gjør. Dette gjør det gså lettere fr barna å vise egne følelser eller dele sine tanker med freldrene. HVORDAN BARN OVER TID BEARBEIDER DET SOM HAR SKJEDD Barn har strt behv fr å minnes den sm er brte, g samtidig bearbeide det sm skjedd. De kan hjelpes i dette på ulikt vis: La barnet ppsøke knkrete minner. La barnet stille spørsmål. Lek hjelper barn til å frstå bedre. Barn kan beskytte de vksne. Gi nærhet g fysisk kntakt. RÅD TIL FORELDRE OG ANDRE VOKSNE Følgende råd kan hjelpe vksne til å støtte barnet i den srgen de pplever. Det må sterkt understrekes at rådene må tilpasses den individuelle situasjn: Gi barna tydelig lv til å reagere. Hjelp barna til å anerkjenne sine reaksjner g frstå hva sm har hendt. Si at du kmmer til å være der i tiden sm kmmer. Sm vksne skal vi lytte etter underliggende temaer g dypere mening i barnas kmmentarer, spørsmål g atferd. Sm vksne kan vi frtelle at tanker, følelser, ønsker, atferd g pplevelser de har er nrmale. Hjelp små barn til å gjenkjenne, navngi g skille mellm følelser. Åpen, sannferdig kmmunikasjn. Unngå frvirring gi frklaringer sm er tilpasset barnets alder. Gjør tapet virkelig. Kntinuitet i hjem g skle frsøk å hlde på rutiner. Gjennm samtale demp barns angst fr at de selv eller freldrene skal dø eller bli brte. Demp eventuell skyldfølelse ved å la barna sette rd på, leke eller tegne det de tenker, samtidig sm de gis frsikringer m at ingenting de har tenkt eller gjrt førte til det sm skjedde. Side 22

24 FORSLAG TIL KLASSEROMSSAMTALE Atle Dyregrv har laget en mal med seks punkter sm han mener kan være en hensiktsmessig struktur på en klassermssamtale: 1. INTRODUKSJON: Døden skaper mange inntrykk hs ss sm det er viktig å snakke m Tanker g følelser gjør ss triste g vi kan bli redde g sinte. Gjennm å snakke m det sm har skjedd, kan vi bedre lære ss å frstå hvrdan andre har det. Gjennm å snakke sammen kan vi få ppklart misfrståelser. Det kan kjennes vndt å snakke m det sm har hendt. Ved å snakke m det, vil det vnde trykket inni ss litt etter litt bli mindre. REGLER FOR SAMTALEN: Det klassekameratene har pplevd, tenkt g følt, skal en ikke frtelle videre til andre. Der er viktig å respektere andre. Ikke kritisere eller erte nen etterpå fr det de sa, eller fr måten de reagerer på! Hver elev snakker fr seg selv, g ingen frteller hvrdan andre har det. Alle er ikke nødt til å si ne, brtsett fra å frtelle hvrdan de fikk vite m det sm har hendt. 2. FAKTA: Elevene sitter gjerne i ring g hver elev frteller sin histrie Hvr var du da du fikk greie på at N. N. var død? Hvrdan fikk du greie på dette? Faktafasen hjelper til å sette sammen hendelsen fra begynnelsen til slutt. Hver g en elev får hjelp til å sette rd på det han eller hun bærer inni seg sm er en intens g krevende pplevelse. I faktafasen får en gså frmidlet infrmasjn fra barn sm vet mye m hendelsen til barn sm vet lite, - g misfrståelse g frvirring kan ppklares. Læreren må gi elevene nøktern g riktig infrmasjn m dødsfallet. I frbindelse med et tragisk dødsfall, verserer det fte mange rykter g mye spekulasjner rundt det sm har hendt. Side 23

25 Ved ulykker g spesielle dødsfall er det viktig at læreren vet hva slags infrmasjn han/hun kan gi til elevene. Det kan hende at plitiet i enkelte tilfeller setter en frist fr å gi infrmasjn m dødsfallet, dersm det knytter seg uvisshet g ytterligere etterfrskning til hendelsen. Nen ganger kan det være relevant å trekke inn plitiet, - eller andre fr at de kan gi elevene infrmasjn direkte. 3. TANKER: Still spørsmålet: Hva tenkte du etter at du fikk vite at N. N. var død? Selv mer stille g innesluttete elever vil i en slik situasjn kunne få hjelp til å sette rd på tankene sine. I en slik samtale kmmer det fram mye nyttig infrmasjn til læreren m hvrdan hver enkelt elev har det. Læreren får innblikk i m nen av elevene er mer rammet enn andre, m nen var vitne til dødsfallet, eller fått vite m det på en spesiell brutal måte. På denne bakgrunnen kan læreren søke videre hjelp til elever sm måtte trenge det. Spørsmålet m hvilke tanker eleven gjrde seg da de fikk høre m dødsfallet, fører nkså autmatisk ver på en samtale m reaksjner g inntrykk. 4. REAKSJONER: Still spørsmålet: Hvrdan har du reagert etter at du fikk vite at N. N. var død? I reaksjnsfasen får vi vite hvrdan elevene reagerte - umiddelbart - senere - samme dag, - hvrdan natta var, - hvrdan de har det nå. Her kan vi få fram både srg, savn, hjelpeløshet, redsel, sinne g frtvilelse. I en slik samtale sveiser klassen seg sammen i srgsituasjnen. Elevene får hjelp til å kaste maska, g en knkret utfrdring til å støtte g hjelpe hverandre. Det er reaksjnsfasen sm tar lengst tid! Barn kan vise sterke følelsesmessige reaksjner. Om så skjer, er det viktig at læreren mbiliserer msrg g støtte gså fra de andre elevene, slik at ikke læreren blir midtpunkt i prsessen. Barn kan være svært msrgsfulle, snille g støttende mt hverandre i slike situasjner, g det er læreren sin ppgave å fremme disse sidene ved barns naturlige medfølelse. 5. INFORMASJON: I infrmasjnsfasen samler læreren trådene fra det sm elevene har frtalt, g peker på like tanker g reaksjner sm kmmer fram, g understreker nrmaliteten i det de pplever. Side 24

26 Tidligere erfaring g kunnskap m barns reaksjner i lignende situasjner, kan en bruke fr å vise elevene at reaksjnene deres er vanlige. I tillegg til dette bør læreren gi infrmasjn m etter-reaksjner ved slike hendelser. Denne infrmasjnen gjør elevene frberedt på reaksjner sm kan kmme seinere. Læreren må sette rd på frykt- g angstreaksjner, på sinne g eventuelle hevntanker, på skam g skyldfølelse. Det er nyttig at elevene blir frberedt på at de etter plutselige, uventa dødsfall, i større eller mindre grad kan frtsette å tenke på en slik hendelse i uker g måneder etterpå. Læreren kan gså gi råd m hva elevene kan gjøre fr å få bedre grep m det sm har hendt. En kan råde dem til å: Snakke med freldrene sine m det. Snakke med venner m det. Besøke gravstedet. Skrive, dikt, dagbk etc. Gjør ne i fellesskap fr de etterlatte. 6. AVSLUTNING: Oppsummering av samtalen. Tid til å ta pp spørsmål. Planlegging av det sm skal skje framver. Side 25

27 VEDLEGG 1 Sklens brevmal Til freldre/fresatte i kl. DØDSFALL I KLASSE Sklen har i dag mttatt den triste beskjeden m at xxx xxx er død. Dette går sterkt inn på ss alle, g i særlig grad på elevene i klassen. Vi vil derfr bruke mye tid de nærmeste dagene til å snakke sammen m det sm har skjedd. Det vil være av str betydning fr elevene at det gså hjemme snakkes åpent m dette. I mrgen vil presten kmme på besøk i klassen. Det vil bli arrangert freldremøte en av de nærmeste dagene. Navn skle Rektr Kntaktlærer Side 26

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s.

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s. TANKEKORS: Det er ikke krisen, ulykken eller srgen sm er prblemet. Det er mestringen sm vil være avgjørende fr m pplevelsen vil skape helsemessige prblemer på sikt. INNHOLD: Frrd s. 2 Målsetting s. 3 Beredskapsgruppe

Detaljer

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll:

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll: Ettervern g ppfølgingsrutiner nå r student er invlvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll: Ulykker/hendelser/dødsfall hvr BI student er invlvert må umiddelbart meldes fra m til studenteier Dersm dødsfall

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012)

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012) 1 BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE (Oppdatert august 2012) VARSLING VED UHELL OG ULYKKER 2 Følgende skal ha varslingsliste for foresatte: - kontoret + kopi på Frivilligsentralen (perm) - klassekontaktene (for

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole SORGARBEID I SKOLEN Vår handlingsplan HALDEN videregående skole Sorgarbeid i skolen Handlingsplan for Halden videregående skole INNLEDNING Enhver skole vil fra tid til annen oppleve tragiske situasjoner

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Prosedyre for krisehåndtering

Prosedyre for krisehåndtering ID UTS.VLV.HMS.1.25 AA P 01 Versjon 4.00 Gyldig fra 07.04.2014 Forfatter Råd-gruppe Verifisert Godkjent KS-gruppe Søren Fredrik Voie FORMÅL: OMFANG: Å sikre at krisesituasjoner blir behandlet slik at alle

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Et godt sted å lære et godt sted å være

Et godt sted å lære et godt sted å være LEVANGER KOMMUNE NESSET UNGDOMSSKOLE 7600 LEVANGER Tlf: 74 53 60 00 E-mail: nesset-us@levanger.kmmune.n Nesset ungdmsskle Et gdt sted å lære et gdt sted å være - 1 - Opplæringslven 1-2 siste ledd : Alle

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 1 av 8 SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 2 av 8 Viktige telefonnummer Innhold Oversikt over materiell i kriseboks - Cd-er med aktuell musikk - duker - stearinlys - lysestaker - sanger (tekster, noter)

Detaljer

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN SOKNDAL SKOLE BEREDSKAPSPLANEN ER UTARBEIDET AV: Anne Nesvåg, Kristhild Nuland, Asbjørg Saure Tengesdal og Bjørn Hultman. Helsesøster Randi Holmen og psyk. sykepleier Gunvor Stene har også vært involvert.

Detaljer

Barn i sorg og krise

Barn i sorg og krise Barn i sorg og krise Beredskapsplan for Kåfjord skolene Revideres etter behov Felles beredskapsplan for Kåfjord skolene KONTAKTPERSON FOR DELTAKELSE I SORG- OG KRISEARBEID Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig

Detaljer

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs Tiltaksplan mt elevmbbing - Msjøen ID UTS.Ms.F.2.4.5 Versjn 1.01 Gyldig fra 03.11.2014 Frfatter Ståle Reinåm Verifisert Kurt Henriksen Gdkjent Kurt Henriksen Side 1 av9 1. Lvhjemmel g definisjner 1.1 Opplæringslven

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 Midlertidig: Er ikke vedtatt i Sklemiljøutvalget g i Samarbeidsutvalget. Definisjn En persn er mbbet eller plaget når han/hun, gjentatte ganger g ver en

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni.

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE PÅ ORMESTAD GJØR VI VÅRT BESTE, VI LÆRER OG TENKER PÅ VÅR NESTE Jfr. Opplæringslven 9a-1 g 9a-3 Vi ønsker at Ormestad skle skal være en skle der elevene trives g lærer

Detaljer

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014 Nyhetsbrev skleåret 2014-2015 Vuku ppvekstsenter Vuku 18/8-2014 Til elever, fresatte g ansatte! Velkmmen til nytt skleår! Endelig var dagen kmmet, g sklestarten er her. Vi på sklen håper alle elevene har

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykke/død

Beredskapsplan ved ulykke/død Beredskapsplan ved ulykke/død Side 1 Inndeling av planen DØDSFALL VED ULYKKE...3 I SKOLETIDEN...3 UTENOM SKOLETIDEN...5 DØDSFALL VED SYKDOM...6 I SKOLETIDEN...6 UTENOM SKOLETIDEN...6 ULYKKE MED SKADE...7

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE HJELP OG STØTTE I SORG OG KRISER MÅLSETTING: Å gjøre skolens ansatte best mulig skikket til å ivareta ansattes og elevers omsorgsbehov ved ulykker og / eller dødsfall.

Detaljer

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER Opplegget er i regi av Helsenettverket Lister ved Fyrtårnet Velferdsteknlgi g telemedisin g Fyrtårnet Psykisk helse g rus. Kurssted: Listerreginen

Detaljer

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D Plan for Kriseberedskap Innhold 1 KRISEBEREDSKAP Rennebuskolen... 2 1.1 Beredskapsgruppe... 2 1.2 Psykososialt team... 2 1.2 Kommunalt kriseteam:... 2 1.3 Viktige

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE INNHOLD: Del 1 ALARMPLAN VED ULYKKER Del 2 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL Aug. 2003 **************************************************************** ******************************************************

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE 1 HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE - Fr elever g ansatte ved Lambertseter skle 2015-2016 På Lambertseter skle er vår målsetting at alle elever g ansatte pplever et gdt psykssialt

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare «Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning

Detaljer

BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID. for barnehager og skoler

BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID. for barnehager og skoler BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID for barnehager og skoler 1 OVERORDNEDE PRINSIPPER Vårt ansvar som personale er å være lydhør overfor tanker og behov hos de

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer. ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Kippermen ungdmsskle 1 Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Hvem er barnehagen til fr? Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt, utviklende Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende Har vi gjrt dagen trygg, mrsm g utviklende fr alle barn? Har vi skapt et gdt sted å

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage Beredskapsplan ved ulykker og død Glomfjord barnehage INNHOLDSFORTEGNELSE: - Forord Del 1. Beredskapsplan ved ulykker 1.1. Strakstiltak 1.2. Varsling 1.3. Etterarbeid Del 2. Dødsfall i barnegruppa 2.1.

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger PRESENTASJON AV BARNEHAGEN

Detaljer

VOLD I NÆRE RELASJONER

VOLD I NÆRE RELASJONER VOLD I NÆRE RELASJONER HANDLINGSPLAN del 1 barn/unge RØYKEN KOMMUNE 2015 Hvr begynner jeg? 0-tleranse mt vld Vedtatt av kmmunestyret 18. juni 2015 Vld i nære relasjner 19.06.2015 1 Innhld 1 Innledning...

Detaljer

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE HUSK. * Varslingsliste for foresatte - kontoret - klassekontaktene (for egen klasse) * Varslingsliste for klassekontaktene - kontoret * Ringerunde - Administrasjon ringer

Detaljer

Innholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer

Innholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer Innhldsfrtegnelse Del 1: Overrdnet infrmasjn: Innledning Beliggenhet Avdelingene Åpningstider/ ferie/ planleggingsdager Barnehagens persnell Barnehagens kntaktinfrmasjn Barnehagens samarbeids- g styringsfrmer

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Veiledning til Comenius mobilitetsprogram for elever

Veiledning til Comenius mobilitetsprogram for elever Veiledning til Cmenius mbilitetsprgram fr elever 1 2 Veiledning til Cmenius mbilitetsprgram fr elever 3 4 Veiledning til Cmenius mbilitetsprgram fr elever Innhld / ppbygning av elektrnisk presentasjn Innledning

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015 ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun 2015-2016 Innhld 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedaggiske plattfrm Kidsa barnehager pedaggiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens

Detaljer

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV 9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

Spesialpedagogikk som virker!

Spesialpedagogikk som virker! Spesialpedaggikk sm virker! (del1) Einar Hansen, rektr, Hllenderhaugen sklesenter 01.08.2014 Hvem har ansvaret Side 2 Screening g tiltakspakke sm virker! Side 4 Hindringer fr læring Side 5 Hvr er hindringen

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Beredskapsplan ved kriser

Beredskapsplan ved kriser Beredskapsplan ved kriser Revidert: 17.12.2015 Mennesker, miljø, materiell g mdømme Innhld 1. OPERATIV DEL 1 1.1 Intern varsling g mbilisering...1 1.1.1 Gjennmføre intern varsling... 1 1.1.2 Fast møtested

Detaljer

Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid

Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid Tromsø kommune Planen er revidert av enhetslederne for sentrumsbarnehagene i 2009 2 Overordnede prinsipper Vårt ansvar som personale er å være

Detaljer

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr. Hva kan læreren gjøre fr å skape psitive erfaringer hs de krppsøvingsusikre elevene på mellmtrinnet? av Maren Clausen Kandidatnr. 148 Veileder: Inger Marie Vingdal, Krppsøving Bachelrppgave i GLU 1-7 G1PEL3900

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Srtland Vår dat: 12.06.2013 Vår ref.: Deres dat: Deres ref.: PROSJEKTET «Æ E MÆ» SLUTT-EVALUERING barnehageåret 2012-2013 Lykkentreff barnehage

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Skåre menighet Den norske kirke Pb.1323 Gard 5507 Haugesund

Skåre menighet Den norske kirke Pb.1323 Gard 5507 Haugesund Skåre menighet Den nrske kirke Pb.1323 Gard 5507 Haugesund Besøksadresse: Kntr g Udland kirke: Austrheimsveien 60. Skåre kirke: Haugeveien 19. Tlf. 52809500 epst: tm.landas@haugesund.kirken.n Bankknt:

Detaljer

Side 1 av 6. Månedsbrev Låven, Tilbakeblikk til mars:

Side 1 av 6. Månedsbrev Låven, Tilbakeblikk til mars: Månedsbrev Låven, 2015 Tilbakeblikk til mars: Påsken har vært hvedfkuset i mars. Vi har hatt påskesamlinger, laget påskepynt, plantet karse, sett film m påskefrtellingen m Jesus, hatt påskeeggjakt. Også

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Innledning... 3. Presentasjon av Kvamstykket barnehage... 3. Informasjon og samarbeid... 5

Innledning... 3. Presentasjon av Kvamstykket barnehage... 3. Informasjon og samarbeid... 5 Årsplan 2014-15 Innhldsfrtegnelse Innledning... 3 Presentasjn av Kvamstykket barnehage... 3 Infrmasjn g samarbeid... 5 Barnehagens freldreråd (FAU) g samarbeidsutvalg (SU)... 5 Ansatte... 7 Vår pedaggiske

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring

1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring 1/2 ÅRSPLAN 2012 Intern del GRØNBERG BARNEHAGE Visjn: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap g læring Årsplan 2012 Dette er en halvårsplan fr Grønberg barnehage,

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER ALVORLIGE ULYKKER/DØDSFALL FOR ELEVER I SKOLETIDEN Godkjent : Kvalitetsutvalget for skole Skrevet : Gunn-Karin Agersborg, Eli Vara og Grethe Akselsen,Wenche

Detaljer

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen? Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var

Detaljer

Selv om brødre og søstre kjenner de potensielle faddere som de henvender seg til, kan det være greit med noen generelle tips fra SOS-barnebyer.

Selv om brødre og søstre kjenner de potensielle faddere som de henvender seg til, kan det være greit med noen generelle tips fra SOS-barnebyer. Idebank til fadderrekrutteringsuken 8.-15. desember På lkale samlinger vil brødre g søstre sm har meldt seg sm ververe få materiell fra SOSbarnebyer: fadderbrsjyre med vervekupng g skisse ver en barneby.

Detaljer

HELT FRIVILLIG BERGEN

HELT FRIVILLIG BERGEN HELT FRIVILLIG BERGEN Kirkens Bymisjn i Bergen har i dag ver 250 frivillige sm arbeider ved ulike virksmheter. Sammen vil vi jbbe fr å virkeliggjøre bymisjnens visjn m at alle mennesker i byen skal erfare

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Til medlemmer og varamedlemmer FAU Lundehaugen. Klasse Navn Medl/ vara

Til medlemmer og varamedlemmer FAU Lundehaugen. Klasse Navn Medl/ vara REFERAT FAU-MØTE Til medlemmer g varamedlemmer FAU Lundehaugen Dat: Tirsdag 08.09.2015 Tid: Kl. 19:00 19:50 Sted: Lundehaugen Ungdmsskle, persnalrm Fremmøte: Tilstede (X) Klasse Navn Medl/ vara X 8A Ksm,

Detaljer

Revidert dokument for høringsrunde blant Midtbyravnene: Oppdrag, verdier og veiledning for Midtbyravnene

Revidert dokument for høringsrunde blant Midtbyravnene: Oppdrag, verdier og veiledning for Midtbyravnene Revidert dkument fr høringsrunde blant Midtbyravnene: Oppdrag, verdier g veiledning fr Midtbyravnene Høringsfrist: 5. mars. Høringsuttalelser sendes: midtbyen@natteravn.n eller karl NATTERAVN MIDTBYEN-TRONDHEIM,

Detaljer

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014 BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU 1 Skjerming g tilgangsgrupper Versjn/dat fr revisjn: 25.09.2014 P360-klient: Outlk g web Utarbeidet av: Mnica Narum Dat: 25.09.2014 Ansvarlig: Arkivet/Dkumentsenteret Frmålet

Detaljer