Vi fryser for å spare energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi fryser for å spare energi"

Transkript

1 Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen i nrske barnefamilier. Vi finner at spesielt i stua er det stre variasjner i innetemperaturen ver døgnet. Hvr str denne variasjnen er, avhenger av hvilket ppvarmingsutstyr hushldningen bruker. Resultatene indikerer at nesten halvparten av hushldningene i perider hlder en lavere temperatur enn det de synes er behagelig, g at dette gjøres fr å spare energi. Den allerede utstrakte bruken av redusert innetemperatur reiser spørsmålet m hvr strt ptensial det er fr ytterligere energibesparelser gjennm å redusere innetemperaturen. Infrmasjn m innetemperatur g hva sm påvirker den, er viktig fr å frstå utviklingen i hushldningenes energifrbruk g hvrdan hushldningene vil respndere på ulike tiltak sm settes i verk fr å påvirke energifrbruket. Fra tidligere frskning vet vi svært lite m innetemperaturen i nrske hjem: I hvilken utstrekning senker hushldningene innetemperaturen fr å spare energi? Hvrdan varierer innetemperaturen ver døgnet, g hvrdan henger denne variasjnen sammen med ppvarmingsutstyr g hldninger til energibruk? Svaret på disse spørsmålene vil kunne gi innsikt i m det er slik at nrske hushldninger enkelt kan spare mer energi ved å redusere innetemperaturen eller m dette allerede gjøres i en slik utstrekning at det er lite sannsynlig at hushldningene ønsker å senke innetemperaturen ytterligere. Vi ønsker gså å se på hvrdan denne typen atferd varierer med ppvarmingsutstyr, siden mange tiltak fr å redusere hushldningenes energifrbruk er knyttet til investeringer i ppvarmingsutstyr. I hvilken grad vil investeringer i nytt g mer energieffektivt ppvarmingsutstyr frsterke eller redusere bruken av redusert innetemperatur sm energisparetiltak? Dette er spørsmål det er mulig å få svar på ved hjelp av data fra frskningskampanjen fr sklene 12, 1 hvr temaet fr aktivitetene var innetemperatur g energifrbruk i hjemmene. Elevene sm deltk i frskningskampanjen fikk utdelt termmetre, g det ble fretatt målinger av innetemperatur i fire rm (stue, de vksnes sverm, barnermmet g på badet) g ute, mrgen Bente Halvrsen er frsker i Gruppe fr miljøøknmi (bente.halvrsen@ssb.n). * Arbeidet med denne artikkelen er finansiert av Nrges frskningsråd under Renergi-prgrammet. Under arbeidet har frfattern vært asssiert med frskningssenteret REE - Osl enter fr Research n Envirnmentally friendly Energy. REE er finansiert av Nrges frskningsråd. 1 Frskningskampanjen fr sklene er en årlig freteelse i regi av Nrges frskningsråd g Nettverk fr miljølære. Frmålet med kampanjen er at sklebarn ver hele landet skal få mulighet til å delta aktivt i faktisk frskningsarbeid. g kveld. I tillegg til disse målingene ble elevene sm deltk i kampanjen bedt m å registrere ulike karakteristika ved hushldningen g bligen, samt intervjue familiemedlemmer m hva de synes m innetemperaturen, hvr fte de endret den, strømsparetiltak g hldninger til ppvarming g strømsparing. I alt deltk 3195 elever fra 188 skler, fra 2. klasse på barnesklen til 3. klasse på videregående skler, i årets frskningskampanje. Elevene kmmer fra skler ver hele landet, fra Blmdalen ungdmsskle i Mandal i sør til Gjesvær skle på Nrdkapp i nrd. I denne artikkelen vil vi gjengi nen av hvedresultatene fra Frskningskampanjen 12, med hvedfkus på bruk av redusert innetemperatur sm energisparetiltak. Fr flere resultater g en mer utdypende diskusjn, se Dalen g Halvrsen (13). Innetemperatur i nrske barnefamilier Figur 1 viser frdelingen av målingene av innetemperaturen i stue/pphldsrm, mrgen g kveld. Vi ser at mange har det kaldere i stua m mrgenen enn m kvelden. De fleste hushldningene hlder en temperatur på rundt 21 m mrgenen, mens kveldstemperaturen er en drøy grad ver. Gjennmsnittstemperaturen på mrgenen er 21,3, mens den er 22,7 på kvelden. 2 Vi finner ikke den samme variasjnen i tempera turen ver døgnet på badet (se figur 2). Gjennmsnittstemperaturen på mrgenen er 23,, mens den er 23,3 på kvelden. Det er gså varmere på badet enn i stua, med en entydig tpp i frdelingen på rundt 23, både mrgen g kveld (se figur 2). Dette tyder på at hushldningene bevisst lar temperaturen variere ver døgnet i stua, men ønsker i større grad å hlde en høyere g mer knstant temperatur på badet. Er vi frnøyde med temperaturen hjemme? Hva synes så hushldningsmedlemmene m temperaturen hjemme? I intervjuene ble det spurt m hva man 2 Se Dalen g Halvrsen (13), vedlegg 1, tabell v1, fr en beskrivelse av dataene. 28 Statistisk sentralbyrå

2 Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Figur 1. Temperatur stue/pphldsrm mrgen g kveld. º g andeler Andel,25 Figur 4. Hva synes du m temperaturen på badet en kald vintermrgen? Prsent Prsent 1, Mrgentemparturen Kveldstemparturen 8,15 6,1 4,5, 4 6,5 1,5 12,5 14,5 16,5 18,5,5 22,5 24,5 26,5 28,5 Altfr Litt fr Passelig Litt fr Altfr Figur 2. Temperatur bad mrgen g kveld. º g andeler Andel,25,,15,1,5, 4 7,5 Mrgentemparturen Kveldstemparturen 9,5 11,5 13,5 15,5 17,5 19,5 21,5 23,5 25,5 27,5 29,5 Figur 3. Hva synes du m temperaturen i stua en kald vintermrgen? Prsent Prsent synes m temperaturen i ulike rm en kald vintermrgen. 3 Svaralternativene var; altfr, litt fr, passe, litt fr eller altfr. Figur 3 viser hvr frnøyd de ulike hushldningsmedlemmene var med temperaturen i stua en kald vintermrgen. Figuren viser at nesten halvparten av de sm ble spurt synes det er altfr eller litt fr i stua en kald vintermrgen (47 prsent), men det er relativt få sm synes det er altfr (6 prsent). Det er nesten ingen sm synes de har det fr i stua (2 prsent). På badet ser det imidlertid ut sm at flk velger å ha det passelig (se figur 4). Frdelingen av de sm synes det er fr eller fr er relativt symmetrisk, g de aller fleste synes det er passe på badet. Ulike familiemedlemmer kan ha ne ulike ppfatninger m hva sm er passe, men i all hvedsak er man frnøyd med temperaturen på badet. En slik symmetrisk frdeling er det vi vil frvente å finne dersm det kun er tilfeldigheter g uenighet innad i familien sm gjør at nen synes det er fr eller fr. Vi finner ikke en slik symmetrisk frdeling fr ppfatningen av temperaturen i stua, hvr frdelingen er klart skjev mt at man synes det er kjølig. Denne skjeve frdelingen tyder på at nesten halvparten av familiene i utvalget i perider hlder lavere temperatur i stua enn det de synes er behagelig. Denne reduksjnen i temperaturen gjøres nk hvedsakelig på tider av døgnet hvr hushldningsmedlemmene ikke pphlder seg så mye i stua, men det vil likevel representere en kstnad fr hushldningene i frm av redusert nytte i periden før temperaturen kmmer pp på et behagelig nivå. Altfr Litt fr Passelig Litt fr Altfr 3 Vi fkuserer på hvr frnøyde man er med temperaturen en kald vintermrgen, siden det er da man frventningsmessig har størst ubehag frbundet med å redusere innetemperaturen fr å spare energi. Statistisk sentralbyrå 29

3 Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Figur 5. Gjennmsnittstemperatur m mrgenen g nivå på frysing. Stue, sverm g bad Stue Altfr Litt fr Passelig Litt fr Altfr Sverm Bad Frysing g innetemperatur Det er nærliggende å tenke at man synes det er inne frdi man hlder en lav temperatur, men det kan gså tenkes at hushldningene har det like, men at nen persner fryser lettere enn andre fra naturens side. Hvis det er tilfelle, vil man i en hushldning med flere individer kunne ppleve at nen fryser der andre synes de har det passelig. Det kan gså tenkes at nen fryser ftere enn andre frdi de er tynnere kledd. Fr å se m vi fryser frdi vi har det eller av andre årsaker, ser vi i figur 5 på sammenhengen mellm hvr frnøyd man er med innetemperaturen g gjennmsnittlig innetemperatur m mrgenen i alle de målte rmmene. J mørkere blå, j mer fryser man g j mørkere rød, j varmere synes man det er. Vi ser av figuren at med nen få unntak øker graden av frysing med redusert innetemperatur. Unntakene er at de sm synes det er altfr har det varmere på badet enn dersm de skulle fulgt den generelle trenden, g at de sm synes det er altfr har det kaldere i stua g på svermmet enn m de hadde fulgt den generelle trenden. Dette indikerer at vi strt sett fryser frdi vi har det, men at det gså er en del uenighet internt i familiene. Det kan se ut til at på badet er det de sm fryser mest sm bestemmer litt mer, g i de kalde rmmene bestemmer de sm synes det er. Det innebærer at sammenhengen mellm innetemperatur g graden av frysing både påvirkes av innetemperaturen g av bilgiske frskjeller i hvr lett vi fryser, men at det fr stre deler av denne frdelingen er innetemperaturen sm påvirker i hvr str grad vi fryser. Den egenskapen at sammenhengen mellm graden av frysing g innetemperatur er sterkere på badet enn på svermmet g i stua, tyder på at frskjeller i påkledning gså er en årsak til at nen fryser mer enn andre. Figur 6. Hender det at du skrur pp temperaturen på panelvner, varmepumper,.l.? Prsent Prsent Aldri Av g til Figur 7. Hender det at du skrur ned temperaturen på panelvner, varmepumper,.l.? Prsent Prsent Aldri Av g til Ofte Ofte Gjør vi ne med at vi fryser? Fra svarene ver er det ingen tvil m at nrske barnefamilier fte har det kaldere inne enn de synes er behagelig, men er det et bevisst valg fr å spare energi eller skyldes det andre årsaker? I intervjuene med de ulike familiemedlemmene spurte vi m det hendte at de skrudde pp eller ned temperaturen. Figur 6 viser prsentandelen av de sm ble intervjuet sm skrudde pp temperaturen. Svaralternativene de kunne velge mellm var m de aldri, av g til eller fte skrudde pp temperaturen. Vi ser av figuren at det er ganske mange sm rapprterer at de skrur pp temperaturen. Men hvrfr fryser vi da? Vi spurte gså m det hendte at de skrudde ned temperaturen, g vi ser at det er nesten like mange sm skrur temperaturen ned sm skrur den pp (se figur 7). Vi finner den samme atferden hs grupper sm fryser 3 Statistisk sentralbyrå

4 Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi ftere sm fr gjennmsnittet. Det er med andre rd ikke entydig slik at de sm fryser mest skrur pp varmen mens de sm er varme skrur den ned. Det tyder på at hushldningene hlder en lavere temperatur enn de synes er behagelig på kalde vintermrgener sm følge av et bevisst valg. Hvrdan påvirker strømsparing innetemperaturen? Fra resultatene ver ser vi at en str andel rapprterer at de synes det er, g at de ikke gjør ne fr å unngå å fryse i den frstand at de skrur ned temperaturen like fte sm de skrur den pp. En årsak til dette kan være at hushldningene i perider har det kaldere enn de synes er behagelig ut fra et ønske m å spare: De er villige til å ta et nyttetap g fryse litt fr ikke å bruke så mye strøm, energi g/eller penger. Vi har derfr sett på m det er slik at de sm sparer strøm faktisk har det kaldere inne enn andre hushldninger. Det har vi gjrt ved å se på sammenhengen mellm gjennmsnittlig Figur 8. Sammenheng mellm gjennmsnittlig stuetemperatur m mrgenen g m deler av bligen står kald Det meste av bligen er ppvarmet Minst et pphldsrm står Over 1/3 av bligen står Figur 9. Gjennmsnittstemperatur i stua på mrgenen g bruk av nattsenkning innetemperatur g t strømspareaktiviteter; la deler av bligen stå kald m vinteren g bruke nattsenkning. I figur 8 ser vi på gjennmsnittlig innetemperatur relativt til m hushldningen lar deler av bligen stå kald m vinteren. Her ser vi en klar sammenheng mellm gjennmsnittlig innetemperatur i stua m mrgenen g hvr str del av bligen sm står kald m vinteren. Denne reduksjnen i temperaturen kan enten være en knsekvens av at deler av bligen står kald (dårlig islering mellm rm g etasjer) eller at hushldninger sm er pptatt av å spare energi både har større sannsynlighet fr å hlde en lavere innetemperatur i stua g la deler av bligen stå kald sammenlignet med andre hushldninger. Dette resultatet er trlig en kmbinasjn av disse effektene. I figur 9 ser vi sammenhengen mellm gjennmsnittlig stuetemperatur m mrgenen g bruk av nattsenkning. De sm benytter nattsenking har det gjennmsnittlig kaldere i stua m mrgenen enn hushldninger sm ikke bruker nattsenkning. Her er det trlig en sterkere sammenheng mellm energisparetiltaket g den målte innetemperaturen, men gså her kan vi ha en effekt av at hushldninger sm bruker nattsenkning gså vil ha en tendens til å hlde en lavere innetemperatur sammenlignet med andre hushldninger. Innetemperatur g ppvarmingsutstyr Vi så av figur 1 at spesielt temperaturen i stua varierer ver døgnet. Vi har grunn til å tr at denne variasjnen i temperaturen ver døgnet avhenger av hva slags ppvarmingsutstyr sm er tilgjengelig i bligen. Dette kan bl.a. skyldes tekniske frhld, sm fr eksempel at det er vanskelig fr hushldninger sm bruker mye ved å ha det m mrgenen før de får fyrt pp. Disse hushldningene kan imidlertid hlde temperaturen ppe m natten ved hjelp av elektriske panelvner dersm de ønsker det. Derfr vil mye av denne variasjnen i temperaturen ver døgnet være et resultat av bevisste valg. Variasjnene ver døgnet kan gså ha øknmiske årsaker, fr å hlde fyringskstnader lave. Hvr viktig dette kstnadselementet er, avhenger både av hushldningens inntekt g av prisen på de energigdene sm brukes (prisinsentiver). Disse prisinsentivene vil kunne variere betraktelig mellm ulike typer ppvarmingsutstyr. Figur 1 viser gjennmsnittstemperatur i stua m mrgenen frdelt etter ppvarmingsutstyr. Legg merke til at hushldningene kan ha mer enn én type ppvarmingsutstyr, g kan derfr tilhøre flere grupper. Vi har fkusert på gjennmsnittstemperaturen i stua m mrgenen, siden det er her vi frventer størst variasjn i temperaturen sm følge av frskjeller i ppvarmingsutstyr. 19 Bruker ikke nattsenkning Bruker nattsenkning Vi ser fra figuren at det er hushldninger med pelletsvn sm har det kaldest i stua m mrgenen, med en gjennmsnittstemperatur på,4 º. Det er imidlertid svært få hushldninger i dette uvalget sm har Statistisk sentralbyrå 31

5 Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Figur 1. Gjennmsnittstemperatur i stua m mrgenen fr hushldninger med ulike typer ppvarmingsutstyr. º Varmepumpe Vedvn eller peis Pelletsvn Egen sentralfyr i bligen Felles sentralfyr Fjernvarme Parafinvner Gass pelletsvn (kun 26 hushldninger, ca én prsent av utvalget), ne sm gjør dette resultatet svært usikkert. Hushldninger sm fyrer med gass, parafin g fjernvarme har det gså relativt i stua m mrgenen, etterfulgt av hushldninger med mulighet fr å bruke ved. Fr flere av disse ppvarmingskildene er det m.a.. ikke vanlig å fyre gjennm natten, men først m mrgenen. Det kanskje mest slående resultatet fra denne figuren er at hushldninger sm har felles sentralfyr med andre hushldninger har det mye varmere i stua m mrgenen, med et gjennmsnitt på nesten 23. Dette er nesten 1,5 grad varmere enn den gruppen sm har det nest varmest, sm er hushldninger med varmepumper. Dette kan tyde på at hushldninger sm ikke har nen øknmisk grunn til å spare energi, frdi de ikke betaler etter hvr mye de bruker (felles sentralfyr), 4 g hushldninger sm har en lavere ppvarmingskstnad (varmepumper), velger å hlde en høyere innetemperatur g fryse mindre sammenlignet med andre hushldninger. En hushldning kan ha flere ppvarmingskilder, hvr nen typer trekker ned gjennmsnittstemperaturen mens andre trekker den pp. Dette gjelder spesielt det mest vanlige ppvarmingsutstyret, sm vedvn g varmepumpe. Det er derfr interessant å sjekke disse gruppene, fr å se m det er frskjeller på gjennmsnittstemperaturen fr hushldninger med ulike kmbinasjner av ppvarmingsutstyr. Gjennmsnittlig innetemperatur fr hushldninger med ulike kmbinasjner av vedvn g varmepumper er vist i figur 11. I figuren er hushldningene delt inn i fire grupper; hushldninger med mulighet fr ved men ikke Figur 11. Sammenheng mellm tilgang til ulike ppvarmingskilder g gjennmsnittstemperatur i stua m mrgenen. º Vedvn eller peis Varmepumpe Varmepumpe g vedmulighet Annet varmepumpe, hushldninger med mulighet fr varmepumpe men ikke ved, hushldninger med mulighet fr både varmepumpe g ved, samt hushldninger sm fyrer med annet ppvarmingsutstyr. Alle disse hushldningene kan ha annet ppvarmingsutstyr i tillegg, sm fr eksempel elektriske panelvner g elektriske varmekabler, men det har vi ikke sett spesielt på her. Fra denne figuren er det tydelig at det å eie en varmepumpe trekker pp gjennmsnittstemperaturen, mens hushldninger med vedfyring hlder en lavere innetemperatur. Knklusjn Det mest slående resultatet fra denne analysen er at veldig mange barnefamilier i perider hlder en lavere innetemperatur i stua enn de synes er behagelig. Resultatene tyder gså på at de sm fryser ftest har det kaldere inne enn de sm ikke fryser. Vi finner gså klare sammenhenger mellm innetemperaturen g hva slags ppvarmingsutstyr hushldningene har. Hushldninger med varmepumper g felles sentralfyr hlder en høyere innetemperatur i gjennmsnitt sammenlignet med andre hushldninger. Av de mest vanlige utstyrsgruppene, er det spesielt hushldninger sm bruker mye ved sm bidrar til å senke gjennmsnittlig innetemperatur, spesielt i stua m mrgenen. Vi finner mange indikasjner på at en str andel av hushldningene er villige til å fryse litt, g dermed ta et nyttetap i frm av ubehag i perider, fr å spare energi. Det ser vi bl.a. av at graden av frysing i all hvedsak øker med hvr vi har det inne, at vi hlder det varmere på badet (hvr vi synes temperaturen er passe), g at hushldninger sm ikke har så kraftige prisinsentiver hlder nesten like høy temperatur i stua m mrgenen sm på badet. 4 Det er viktig å påpeke at gruppen sm har felles sentralfyr med andre hushldninger er ganske liten (kun 42 bservasjner), men de er relativt hmgene sammenlignet med andre grupper. Det at en høy andel av hushldningene hlder en lavere temperatur i stua i perider av døgnet enn det de synes 32 Statistisk sentralbyrå

6 Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi er behagelig, kan medføre at det kan være vanskelig å få hushldningene til å senke temperaturen hjemme ytterligere. Det er liten grunn til å tr at en str andel av hushldningene vil være villig til å hlde en mye lavere temperatur enn det de ppfatter sm behagelig i perider hvr de faktisk pphlder seg i et rm. Det at hushldningene allerede gjør mye fr å spare energi kan dermed vanskeliggjøre ytterligere energibesparelser via tiltak fr å redusere innetemperaturen. Vi vet fra litteraturen at reduserte fyringsutgifter sm følge av energieffektiviseringstiltak vil kunne underminere deler av energispareptensialet av investeringer i nytt g mer energieffektivt utstyr, både på grunn av pris- g inntektseffekter (se Bøeng m.fl. 11 g 13). Disse atferdseffektene av energieffektivisertingstiltak kalles rebund-effekter i litteraturen. Det at mange hushldninger hlder en lavere innetemperatur enn det sm ppfattes sm behagelig, kan bidra til å frklare hvrfr disse rebund-effektene blir så kraftige. Fr eksempel finner vi at hushldninger sm skaffer seg varmepumpe velger å ta ut tilnærmet hele energispareptensialet i varmepumpa i økt kmfrt; ved å øke innetemperaturen, redusere sparetiltak g redusere bruken av ved g fyringsljer (Halvrsen g Larsen, 13a g b). Den utstrakte bruken av redusert innetemperatur sm energisparetiltak i nrske hushldninger vil dermed gså kunne gjøre energieffektivisering til et mindre effektivt virkemiddel fr å redusere hushldningenes energifrbruk ytterligere. Referanser Bøeng, A.-., B. Halvrsen g B.M. Larsen (11): Vil subsidiering av energieffektivt utstyr løse miljøprblemene?, Øknmiske Analyser 5/11, Statistisk sentralbyrå. Bøeng, A.-., B. Halvrsen g B.M. Larsen (13): Fører effektiviseringstiltak til uønskede adferdsendringer?, RØST nr 1/13. Dalen H.M. g B. Halvrsen (13): Ta hjemmetempen: Rapprt fra Frskningskampanjen 12, Rapprter 19/13, Statistisk sentralbyrå. Halvrsen, B. and B.M. Larsen (13a): Hw d investments in heat pumps affect husehld energy cnsumptin?, Discussin Papers 737, 13, Statistisk sentralbyrå Halvrsen, B. and B.M. Larsen (13b): Hvem eier varmepumpe g hva gjør det med strømfrbruket?, Øknmiske Analyser 2/13, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 33

Hvor varmt er det i norske hjem?

Hvor varmt er det i norske hjem? Hovedtittel settes hvit på farge The Sans B5 Plain 24/30 punkt Hvor varmt er det i norske hjem? Rapport fra Forskningskampanjen Valgfri undertittel 2012: «Ta hjemmetempen» over to linjer Ureros nos delisi

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Innhldsfrtegnelse Side 1 / 5 Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Publisert 10.03.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hs Havfrskningsinstituttet)

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 Midlertidig: Er ikke vedtatt i Sklemiljøutvalget g i Samarbeidsutvalget. Definisjn En persn er mbbet eller plaget når han/hun, gjentatte ganger g ver en

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000

Detaljer

Brukerundersøkelse om språkkafe

Brukerundersøkelse om språkkafe Nrsk biblitekfrening Gjennmført våren 2018 av Senti Research Nrge Innhld Om undersøkelsen... 3 Bakgrunnen fr undersøkelsen... 3 Metde g svarinngang... 3 Presentasjn av resultater... 4 Hvedfunn... 5 Beskrivelse

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge 25. JANUAR 216 Frtsatt sterke kjønnsrllemønstre blant unge SARA HONARMANDI, MIRJANA RISTIC, ANDJELIKA PEJIC OG HANNAH NYGAARD [DOKUMENTUNDERTITTEL] VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Innhld 1 Innledning...2 1.1

Detaljer

Rapporter. Ta hjemmetempen. Bente Halvorsen og Hanne Marit Dalen. Rapport fra Forskningskampanjen 2012. Reports 19/2013

Rapporter. Ta hjemmetempen. Bente Halvorsen og Hanne Marit Dalen. Rapport fra Forskningskampanjen 2012. Reports 19/2013 Rapporter Reports 19/2013 Bente Halvorsen og Hanne Marit Dalen Ta hjemmetempen Rapport fra Forskningskampanjen 2012 Rapporter 19/2013 Bente Halvorsen og Hanne Marit Dalen "Ta hjemmetempen" Rapport fra

Detaljer

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Hvem er barnehagen til fr? Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt, utviklende Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende Har vi gjrt dagen trygg, mrsm g utviklende fr alle barn? Har vi skapt et gdt sted å

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

s = 0, b) H0: d = 0 mot H1: d 0. T = D 0,81 s 10 SE(μˆ ) =

s = 0, b) H0: d = 0 mot H1: d 0. T = D 0,81 s 10 SE(μˆ ) = Stat0 Løsning eksamen vår 2016 Oppgave 1 a) d er gjennmsnittlig differanse mellm sann temperatur g varslet temperatur ver en lang tidsperide. μˆ = D = 0,5 (grader). Gjennmsnittlig differanse fr de målingene.

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr. Hva kan læreren gjøre fr å skape psitive erfaringer hs de krppsøvingsusikre elevene på mellmtrinnet? av Maren Clausen Kandidatnr. 148 Veileder: Inger Marie Vingdal, Krppsøving Bachelrppgave i GLU 1-7 G1PEL3900

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

Kjøpe hvitt. Omnibus juni/juli 2019

Kjøpe hvitt. Omnibus juni/juli 2019 Kjøpe hvitt Omnibus juni/juli 2019 OPPDRAGSGIVER Skatteetaten METODE Omnibus web i panel Jn Arild Ruud FORMÅL Omnibus uke 26 spørsmål m hvitt arbeid MÅLGRUPPE Landrepresentativt utvalg 18 år g eldre GJENNOMFØRING

Detaljer

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni.

Detaljer

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV 9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over):

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over): LAND-SENTER SØKNADSSKJEMA Bli med sm et permakulturelt Lærings-, Aktivitets-, Nettverks- g Demnstrasjnsprsjekt, g delta i et spennende g inspirerende nettverk av grupper g prsjekter sm viser at permakultur

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Vi bruker mer og dyrere medisiner

Vi bruker mer og dyrere medisiner Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

Den hårfagre kongen ved Karmsundet

Den hårfagre kongen ved Karmsundet Metdisk lærerveiledning til Den hårfagre kngen ved Karmsundet Nrdvegen Histriesenter Cathrine Glette -09 Innhld Krt m pplegget 3 Mine mål fr frmidlingen 4 Praktisk infrmasjn 5 Målgruppe 5 Frmidlingsmetder

Detaljer

Evalueringsrapport ungdoms-ol Nanjing 2014

Evalueringsrapport ungdoms-ol Nanjing 2014 Evalueringsrapprt ungdms-ol Nanjing 2014 Innhld 1.0 Innledning... 3 2.0 Questback-undersøkelsen... 4 3.0 Egenrefleksjn trenere... 9 4.0 Intern evaluering OLT-lederteam... 13 5.0 Oppsummering... 17 2 1.0

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen?

Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Hvrdan ta med seg spillets idé i treninga g kampen? Med spillets idé i spill g kampdimensjnen 68 år: Av Øyvind Larsen, Fagansvarlig trener g aktivitetsutvikling bredde, NFF Alle kjenner igjen frtvilelsen

Detaljer

Hele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner

Hele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner Høringsuttalelse fra NLA høgsklen Det ble på høringsknferansen bedt m at en svart på høringen på et verrdnet måte slik at en så på elementer sm er viktig fr hele sektren. Dette er en str sak sm har mange

Detaljer

Norsk e-helsebarometer April 2018

Norsk e-helsebarometer April 2018 Nrsk e-helsebarmeter 2018 April 2018 OPPDRAGSGIVER METODE DIPS ASA Tr Arne Viksjø Kvantitativ metde, webundersøkelse, stratifisert utvalg (ca. 100 per fylke) FORMÅL Kartlegge hldninger g erfaringer knyttet

Detaljer

Arbeidsbeskrivelse hallvakter i Flaktveithallen

Arbeidsbeskrivelse hallvakter i Flaktveithallen Arbeidsbeskrivelse hallvakter i Flaktveithallen 1. Ved vaktens begynnelse: Ta på unifrm (t-skjrte / genser) Hente nøkkel i nøkkelsafe. Kntrller alle utstyrslagre g m nødvendig rydd pp. Kntrller alle garderber

Detaljer

Veileder til arbeid med årsplanen

Veileder til arbeid med årsplanen Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele

Detaljer

Videreutdanningsbehov blant lærere i grunnopplæringen Læreres og rektorers vurdering av behovet

Videreutdanningsbehov blant lærere i grunnopplæringen Læreres og rektorers vurdering av behovet Videreutdanningsbehv blant lærere i grunnpplæringen Læreres g rektrers vurdering av behvet Oxfrd Research er et skandinavisk analyseselskap sm dkumenterer g utvikler kunnskap i analyser, evalueringer g

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Husholdningers forbruk En sammenlikning av forbruksundersøkelsen og nasjonalregnskapet

Husholdningers forbruk En sammenlikning av forbruksundersøkelsen og nasjonalregnskapet 2004/73 Ntater 2004 fls 0 8 1 Eiliv Mørk g Erlend Willand-Evensen Hushldningers frbruk En sammenlikning frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet i 1 0) M 5 Avdeling fr persnstatistikk/avdeling fr øknmisk

Detaljer

Bacheloroppgave. IDR600 Sport Management

Bacheloroppgave. IDR600 Sport Management Bachelrppgave IDR600 Sprt Management Hvrdan har den frivillige innsatsen under Bislett Games eventuelt endret seg de siste tiårene, g hvrdan kan dette frklares? Simen Wifstad Ttalt antall sider inkludert

Detaljer

Spørsmål og svar om nyheter og endringer for Bondelagets personforsikringer

Spørsmål og svar om nyheter og endringer for Bondelagets personforsikringer Spørsmål g svar m nyheter g endringer fr Bndelagets persnfrsikringer Denne versikten med spørsmål g svar er aktuell i frbindelse med leverandørskifte fr Bndelagets gruppelivs- g ulykkesfrsikringer fra

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Prospekter og letemodeller

Prospekter og letemodeller Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. Disse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan

Detaljer

Bruk av alternativ behandling i Norge

Bruk av alternativ behandling i Norge Bruk av alternativ behandling i Nrge Undersøkelsen er utført fr Nasjnalt infrmasjnssenter fr alternativ behandling (NIFAB) av Synvate MMI, sm har gjennmført telefnintervju, g Nasjnalt frskningssenter innen

Detaljer

SKOLEVALG 2017 DEBATTMØTER I TROMS

SKOLEVALG 2017 DEBATTMØTER I TROMS SKOLEVALG 2017 DEBATTMØTER I TROMS Sklevalgene vil i år bli gjennmført i periden 28.08-5.09.17. Ved utarbeidelsen av tidsplanen har erfaringer g tilbakemeldinger fra frrige sklevalg blitt tatt hensyn til.

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Srtland Vår dat: 12.06.2013 Vår ref.: Deres dat: Deres ref.: PROSJEKTET «Æ E MÆ» SLUTT-EVALUERING barnehageåret 2012-2013 Lykkentreff barnehage

Detaljer

INNBYDELSE TIL BRUKERMØTE KONGSBERG

INNBYDELSE TIL BRUKERMØTE KONGSBERG NBF Numerisk Bruker Frening Til medlemmene! Sekretariat: SINTEF Teknlgi Virksmhetsutvikling 7465 Trndheim leif.estensen@sintef.n Trndheim 2008-10-01 INNBYDELSE TIL BRUKERMØTE KONGSBERG Med dette inviteres

Detaljer

c;'1 høgskolen i oslo

c;'1 høgskolen i oslo c;' høgsklen i sl Emne:Vedlikehld av veier g gater l Gruppe(r): Eksa~ensppgaven i Antall sider (inkl. Destar av:! frsiden): Emnekde:lV 6 Dat:.0.004 Antall ppgaver: 7 Faglig veileder: Resen-Fellie Eksamenstid:

Detaljer

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup,

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup, Hardangerkabler haster det? Knsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgrup, sekretariatsmedlem utvalg 3 2 Spørsmål? Jeg Kan er vi glad vente jeg jgtil slipper 2020? Spørsmål? 3 Utvalg

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016 Rapprt: Bruk av alternativ behandling i Nrge 2016 Denne undersøkelsen er utført fr NAFKAM (Nasjnalt frskningssenter innen kmplementær g alternativ medisin) av Ipss MMI sm telefnintervju i nvember 2016.

Detaljer

REFERAT FRA KRETSSTYREMØTE 5. APRIL 2006

REFERAT FRA KRETSSTYREMØTE 5. APRIL 2006 REFERAT FRA KRETSSTYREMØTE 5. APRIL 2006 Møtet ble hldt på Speidersenteret i Marken. Tilstede: Meldt frfall: Christen A. Larsen, Øyvind Høvding, Eirin Anthun, Thmas Lundberg, Kjetil S. Henriksen, Frde

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN Side 2 av 27 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 OM REINGJERDE. UTFORMING, BRUK ETC... 5

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 105 - Grunnkurs i prgrammering Eksamensdag: Onsdag 7. juni 1995 Tid fr eksamen: 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

Mulighetsstudie for Larvik kommune. Samarbeid om kommunale oppgaver (2016)

Mulighetsstudie for Larvik kommune. Samarbeid om kommunale oppgaver (2016) Mulighetsstudie fr Larvik kmmune Samarbeid m kmmunale ppgaver (2016) 1 Nøkkelen til velferdsutfrdringene er samarbeid Sykehjem: bedre rganisering g høy trivsel gir gd pleie til flere Hjemmetjenestene:

Detaljer

"Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene"

Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene Referat Seminar 26. nvember Nye planleggingsprsesser i Plan- g bygningsetaten 26. nvember kl 18-21 i PBEs lkaler Vahls gate 1 Referent Jan T. Herstad, styremedlem i KUV "Hvrdan kan vellene spille en aktiv

Detaljer

Rapport bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kommune

Rapport bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kommune Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 1 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune Innhld 1 Innledning... 3 2 Teknlgier... 3 2.1 Mbilnett... 3 2.1.1 Beskrivelse av teknlgien... 3 2.1.2 Tekniske

Detaljer

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14.

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14. Klar fr fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakbsen Lvisenberg diaknale høgskle Ålesund 26.09.14. Utfrdringer i msrgstjenestene. # Vi kjenner alle utfrdringene fra utredninger, strtingsmeldinger, samhandlingsrefrmen,

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar Mna Sigvartsen Haugen Barns trivsel vksnes ansvar «Alle barn skal ppleve en gd hverdag hver dag!» Barnehagen skal tilby alle barn under pplærlingspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø til barnas beste

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

Protokoll, Regionstyret, NLM Region Sør

Protokoll, Regionstyret, NLM Region Sør Prtkll, Reginstyret, NLM Regin Sør Dat: 29.11.2018 Tid: 16.30 19.00 Sted: Reginkntret, Kristiansand Til stede: Kristen Salmelid (styreleder), Thrvald Handeland, Kjellaug Inntjre, Egil Grindland, Anders

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO PROSJEKT NIKE «NY, INTEGRERT KALENDER OG E-POST» RESULTATER AV BRUKERUNDERSØKELSEN. NIKE Brukerundersøkelse 1

UNIVERSITETET I OSLO PROSJEKT NIKE «NY, INTEGRERT KALENDER OG E-POST» RESULTATER AV BRUKERUNDERSØKELSEN. NIKE Brukerundersøkelse 1 UNIVERSITETET I OSLO PROSJEKT NIKE «NY, INTEGRERT KALENDER OG E-POST» RESULTATER AV BRUKERUNDERSØKELSEN NIKE Brukerundersøkelse 1 FORORD Universitetet i Osl satte i 211 gang prsjektet NIKE (Ny Integrert

Detaljer

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01 Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

Skal gjøre. - Gjør oppgave 1-6 s Gjør oppgave 1, 2 og 4 s Gjør oppgave 1,2,3,5 og 7 s Gjør oppgave 1-3 s. 139

Skal gjøre. - Gjør oppgave 1-6 s Gjør oppgave 1, 2 og 4 s Gjør oppgave 1,2,3,5 og 7 s Gjør oppgave 1-3 s. 139 LÆRINGSMÅL Navn: - Vite hva slags bk Bibelen er - Vite hvrdan du finner fram i Bibelen - Kunne si ne m Det gamle testamentet - Kunne si ne m Det nye testamentet - Kunne si ne m Bibelens betydning innenfr

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i grunnskolen. Tranøy kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i grunnskolen. Tranøy kommune FORVALTNINGSREVISJON Tranøy kmmune Rapprt 2014 Frrd På grunnlag av bestilling fra kntrllutvalget i Tranøy kmmune har KmRev NORD gjennmført frvaltningsrevisjn av kmmunens grunnskle. Kntrllutvalgets plikt

Detaljer

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs Tiltaksplan mt elevmbbing - Msjøen ID UTS.Ms.F.2.4.5 Versjn 1.01 Gyldig fra 03.11.2014 Frfatter Ståle Reinåm Verifisert Kurt Henriksen Gdkjent Kurt Henriksen Side 1 av9 1. Lvhjemmel g definisjner 1.1 Opplæringslven

Detaljer

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015 Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4

Detaljer