- Annet: KDs presentasjon følger vedlagt og legges ut på nettsiden. Presentasjon av litteraturanalysen levert av NIFU v/forsker Joakim Caspersen, NIFU

Transkript

1 Styringsgruppen fr prsjekt Kvalitet i praksisstudier Til stede fra styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Kristin Kvanvig (NAV), Jarle Grumstad (Uni), Magne Hustavenes (Spekter), Liv Overaae (KS), Trine Grønn (UHR), Gr Knutsen, fr Katarina Øi Heidem, Bufdir. Frfall: Pål Barkvll (dntlgiutdanning), Ingunn Skre (psyklgiutdanning), Thrina Lennechen (farmasiutdanning), Kristin Ravnanger (NRHS-mrådet), Jnas O. Østvik (NSO), Katarina Øi Heidem (Bufdir), Geir Jhannessen (LO/FO), Trmd Skjerve (Virke) Med fra prsjektgruppen: Grete O. Samstad, prsjektleder; Ingrid Narum, Jrunn Gjedrem, Anne Mette Kch, Beate Ytreberg, Knut Steinar Eitungjerdet Gdkjent referat Møtedat: 12. juni 2014 Møtetid: Kl Møtested: UHR, Strtrget 2 Saksnr.: 13/ Saksliste Sak 17/14 Gdkjenning av innkalling g saksliste. Referatet fra møtet 28.mars 2014 Sak 18/14 Helhet g sammenheng i prsesser g prsjekter sm inngår i ppfølgingen av Samspillsmeldingen v/ avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe, KD Sak 19/14 % Presentasjn av litteraturanalysen levert av NIFU v/frsker Jakim Caspersen, NIFU Sak 20/14 % Prsjektplanen, etter gdkjenning fra KD. Plan fr det videre arbeidet v/ prsjektleder Grete O. Samstad Sak 21/14 Overgangen fra prsjektfase til implementeringsfase: En føre-var diskusjn av utfrdringer/risikfaktrer fr reell endring g utvikling sm følge av prsjektet. Wrst case-scenari: Ingenting skjer Sak 22/14 Møteplan fr høsten, samt tidspunkt fr knferanser 2015 Sak 23/14 Eventuelt 1

2 Sak 17/14 Gdkjenning av innkalling g saksliste. Oppfølgingspunkter fra referatet fra møtet 28.mars KS har ppnevnt vara fr Tve Aakre til prsjektgruppen - Kartlegging av hvilke videreutdanninger med ekstern, veiledet praksis det er aktuelt å innlemme i prsjektet er frsinket, men vil bli gjennmført innen krt tid - Prsjektledelsen fikk et møte med KD g med HOD trsdag 10. april. Det førte til enighet m at UHR-praksisprsjektet blir representert i (prsjektgruppe g) styringsgruppe fr prsjekt praksis i dntlgiutdanningene, et prsjekt HOD har satt ut til NIFU. Målet er gjensidig nytte g å frebygge dbbeltarbeid verfr de dntlgiske fagmiljøene. Møtet mellm praksisprsjektet g KD ga gså gde avklaringer sm ble innarbeidet i den endelige prsjektplanen - Prsjektets nettside er under utvikling, g vil være ppdatert med endelig prsjektplan, framdriftsplan fr prsjektet g gdkjente referater per dat, innen krt tid. - Infrmasjnsstrategien vil gså bli satt pp sm egen sak i styringsgruppens ktber-møte Vedtak: Innkalling g saksliste gdkjent. Infrmasjn m ppfølging av vedtak fra frrige møte tatt til etterretning uten kmmentarer. Ikke tatt pp i møtet, men tilføyes her i referatet, jfr. sak 14/14 fra møtet : Sekretariatet har på ny tatt kntakt med Pasient- g brukembudet (PBO) både per telefn g brev fr å sikre brukerrepresentasjn i styringsgruppen. Frtsatt ikke ne svar. I telefnsamtale med PBO s bservatør i NRHS gikk det fram at man frutsetter at tjenestene tar ansvar fr et grunnleggende brukerperspektiv i sin argumentasjn fr gd kvalitet i praksisstudiene g utdanningene, g at det da kan ses sm mindre aktuelt fr PBO å priritere deltakelse i denne styringsgruppen. Funksjnshemmedes Fellesrganisasjn (FFO) er gså kntaktet, men ser ikke umiddelbart at de kan priritere tid/flk til denne typen deltakelse. Deres fkus ang. høyere utdanning er primært på arbeid fr funksjnshemmede studenters rett til likeverdig deltakelse i utdanning. Men sekretariatet vil sende dem infrmasjn g ta et møte med dem i august, fr å avklare m de ønsker å bidra på nen måte gjennm deltakelse, innspill eller på andre måter. Sak 18/14 Helhet g sammenheng i prsesser g prsjekter sm inngår i ppfølgingen av Samspillsmeldingen v/ avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe, KD Avdelingsdirektør Fredrik Dalen Tennøe, KD, innledet. Punkter fra innledningen: - Helse- g velferdsutdanningene er til fr å bedre tjenestene, g aktivt samspill med tjenestene gir bedre utdanninger: det handler m å utvikle hverandre - Om praksisprsjektet: sentralt å få fram hvrdan bruke begge læringsarenaene fr å øke kvalitet i utdanningene, med praksis sm en viktig bestanddel gså få fram hva sm hører inn under en prfesjnsfagliggrunnutdanning av 3, 5 eller 6 år mht teri g praksis, g hva sm er påbygging g kmpetansebygging fr arbeidstakere, g derfr inngår i arbeidsgivers ansvar 2

3 - Annet: prsjektet bør jbbe g levere uavhengig av utfrdringer knyttet til lvfesting g finansiering: Prsjektet skal tillate seg å tenke fritt m faglig kvalitet g hva det betyr, så blir det pp til KD g regjeringen å sikre de nødvendige rammebetingelsene fr å realisere bedre løsninger den tverrdepartementale arbeidsgruppen sm utvikler frslag til system fr kmpetansekrav/ system fr fastsetting av faglig innhld, skal levere sitt frslag tidlig på høsten. Frslaget vil bygge på et 3-nivå system, UH-lven sm øverste nivå, uten endringer, så et frskriftsnivå med fex kriterier fr praksis innarbeidet, g under der et nivå fr utvikling av faglige retningslinjer. På spørsmål m dette bekreftet KD at man vil vurdere å frskiftsfeste nen rammebetingelser fr praksis, g at det da er viktig at praksisprsjektet utfrmer frslag til kvalitetsindiaktrer fr praksis på et frskriftsnivå. KD vil frskriftsfeste institusjnenes ansvar fr å følge nasjnalt utviklede retningslinjer fr faglig innhld, uttrykt i læringsutbyttebeskrivelser. Det er et mål å få fram en nasjnal standard fr utdanningene, der helse- g velferdstjenestene er gitt mer innflytelse enn tilfellet har vært til nå, enten det gjelder utdanninger med eller uten rammeplaner. Dette fr å sikre et mer fleksibelt samspill m kvalitet g relevans i utdanningene NOKUT vil få et tydeligere tilsynsansvar gså faglig, i tillegg til tilsynet med kvalitetssystemene Det arbeides nå fr å igangsette meldingens frslag m evaluering av BSVutdanningene g frskningsaktiviteten på disse fagmrådene, ved NOKUT g Nrges frskningsråd. Resultatene fra BSV-prsjektet må inngå i grunnlaget fr arbeidet med de øvrige ppfølgingsprsjektene, g alle vil bidra til å fylle ut innhldet man tenker inn på retningslinjenivå. Målet m mer rbuste fag- g frskningsmiljø tilsier mer samspill g samarbeid m frskning. Prsjektene må se hvrdan FU-dimensjnen kan kples på i arbeidet med ppdragspunktene. KDs presentasjn følger vedlagt g legges ut på nettsiden. Sak 19/14 Presentasjn av litteraturanalysen levert av NIFU v/frsker Jakim Caspersen, NIFU Frskerne Asbjørn Kårstein g Jakim Caspersen fra NIFU gjennmførte denne litteraturanalysen på ppdrag fra praksisprsjektet. Caspersen gikk gjennm hvedknklusjnene NIFU-rapprten innhlder knkrete frslag til kriterier g indikatrer fr kvalitet i praksisstudier, frslag sm evt. må følges pp med systematisk arbeid med validering g implementering. NIFU-rapprten er lagt ut på prsjektets nettside: 3

4 Styringsgruppen ser at NIFUs litteraturgjennmgang er viktig g nyttig fr prsjektet. Samtidig ble det sagt at man etterlyser kunnskapsppsummeringer sm gså har gått utenfr Nrge g Nrden: Det er mye å hente av effektstudier fra land sm fex har prøvd ut ulike praksismdeller, frmer fr ferdighetstrening, praktisering av TPS sv. g det vil være både kvantitative g kvalitative studier sm vil være av interesse å få sammenfattet. NIFU fikk ikke et så vidt definert ppdrag, g har levert i htt det ppdraget de fikk. Det vil derfr være aktuelt fr prsjektgruppen å vurdere behvet fr en ny runde litteraturstudier med mer internasjnalt tilsnitt med særlig vekt på effektfrskning av relevans fr faglige g pedaggiske aspekter ved praksisstudier. Caspersens presentasjn i møtet følger vedlagt g legges ut på nettsiden. Sak 20/14 Prsjektplanen, etter gdkjenning fra KD. Plan fr det videre arbeidet v/ prsjektleder Grete O. Samstad Prsjektleder Grete Samstad gikk gjennm en prsjektpresentasjn sm følger prsjektplanen sm nå er gdkjent i KD. Denne PP-presentasjnen av prsjektet kan g bør brukes av alle i styringsgruppen g prsjektgruppen til å infrmere g diskutere prsjektet i de fra der man har et særlig ansvar fr frankring g ppfølging i frhld til prsjektet. Presentasjnen vil bli jevnlig ppdatert. Prsjektet utarbeider nå en versikt ver samhandlingsarenaer av relevans fr praksisprsjektet g øvrige prsjekter sm utgår fra Samspillsmeldingen, slik at infrmasjn g drøfting innad g på tvers av prsjektene kan krdineres g samrdner der g når det er aktuelt g nyttig. Et aktuelt eksempel på et tema sm bør drøftes i alle relevante fra, er det kmmende frslaget til et nasjnalt system fr fastsetting av kmpetansekrav fr helse- g ssialfagutdanningene, gså mtalt sm et system fr styring av læringsutbytte i helse- g ssialfagutdanningene. Prsjektleder la vesentlig vekt på betydningen av å delta i mange fra, g mener prsjektet vil utvikle en egen metdikk fr dette arbeidet, sm vil bli dkumentert. Et nøkkelspørsmål sm km pp i den sammenheng er hva man vet, eller kan få vite, m hvilken effekt praksisstudier har fr studentenes læringsutbytte, g hva det er sm er avgjørende fr en slik effekt: hva betyr frhld sm innplassering i studiet, lengden på praksisperiden, målgrupper g kntekst, kmpetanseprfil inne g ute, rganisering g veiledning? Dette er et underfrsket mråde. Samtidig stilles det stadig klarere krav til utdanningene g praksisstedene m at praksisstudiene skal være frskningsbasert, ne sm innebærer å stille bestemte krav til praksisstedene, til veilederkmpetansen g til utdanningenes fr- g etterarbeid med studentene. Odntlgi-utdanningene et gdt eksempel på hvrdan dette kan gjøres. Dette førte til en krt diskusjn m hvilken vekt sm skal legges på behvet fr mer g bedre frskning i tilknytning til prsjektet. Frslag m at dette temaet tas pp igjen til høsten, i sammenheng med planlegging fr gjennmføring av ppgave 1 g den gjensidige avhengigheten det helt pplagt er mellm de tre ppgavene (type g vlum praksis per utdanningsprgram, kriterier g indikatrer fr kvalitet i praksisstudier g frslag til føringer fr evt. sertifisering av praksissteder). 4

5 Et annet tema var sammenhengen mellm praksisprsjektet g KDs planer fr et eget prsjekt med ppdrag å utvikle frslag til en felles g frskriftsfestet rammeplan fr felles innhld. Denne skal gså mhandle føringer fr praksis - herunder føringer fr frberedelse til g gjennmføring av tverrprfesjnell samarbeidslæring (TPS) i et samspill mellm undervisningspplegg g praksisstudier. Dette ble ikke drøftet inngående nå, da vi ikke kjenner mandatet ennå, men nen kmmentarer tyder på at vi her vil få diskusjner m hva sm frmer prfesjnsidentiteten, g m frhldet mellm det prfesjnsspesifikke g det felles i helse- g ssialfagutdanningene. Man ser fr eksempel at innføring av et krav m TPS vil kreve tid g ressurser sm man da mener må gå ut ver ne annet g muligens svekke kvaliteten på det prfesjnsspesifikke ved dagens utdanningsmdell. Resultatene fra UHRs karakterundersøkelse 2013, der alle helse- g ssialfagutdanningene deltk, ble gså trukket fram sm et viktig grunnlagsmateriale fr praksisprsjektet i denne sammenheng: her har karakterpanelene drøftet slikt sm kriterier g grenser fr bestått/ikke bestått praksis, betydningen av skikkethetsvurdering i praksisstudier mm. I den sammenheng ble det gitt uttrykk fr at man nå må sikre at det blir frmulert tydelige læringsutbyttebeskrivelser fr alle praksisperider, slik man er pålagt å gjøre fr alle andre emner i et gitt studium, g at det blir mer fkus på kvalitetskntrll gså med praksisstudiene. Avslutningsvis ble det understreket at praksisprsjektet vil tenke g arbeide på en innvativ g framtidsrettet måte: hva er trender g behv der ute sm vil prege samspillet mellm utdanninger g tjenester år fra nå? Hvilke typer av praksissteder g praksispplegg bør kmme inn i utdanningene pga slike trender g trekk, g hvilke bør ut frdi de ikke lenger er like relevante? Prsjektleder tar alle synspunkter g innspill med i det videre arbeidet i prsjektgruppen, sm har sitt neste møte allerede 18. juni. Referatene fra prsjektgruppemøtene legges ut på prsjektets nettside. Sak 21/14 Overgangen fra prsjektfase til implementeringsfase: En føre-var diskusjn av utfrdringer/risikfaktrer fr reell endring g utvikling sm følge av prsjektet. Wrst case-scenari: Ingenting skjer Deltakerne fra styringsgruppen g prsjektgruppen ble delt i tre grupper sm km tilbake til plenum med sine frslag. Mmenter fra ppsummeringen av diskusjnene: Om risikfaktrer av betydning fr implementering av prsjektets frslag g anbefalinger: - Alle parter ønsker økt kvalitet i praksisdelen av studiene. En type risik er at evt. endring- /frbedringsfrslag ikke blir knkrete nk g frpliktende nk fr partene. En annen er at det frmuleres frventninger g pålegg venifra, sm det ikke gis ressurser til å realisere g ute i tjenestene kan det føre til desillusjn i frhld til betydningen av utdanning sm ppgave fr tilsatte i tjenestene. - Den stre skjevheten i dagens system er i seg selv en risik fr gd kvalitet i praksisstudier i kmmunal g privat sektr: her tildeles det per i dag ingen penger til veiledning av studenter, mens det ligger i rammene hs spesialisthelsetjenesten. Men 5

6 heller ikke i spesialisthelsetjenesten er undervisning g veiledning kstnadsberegnet eller lagt inn sm aktivitet det skal rapprteres på i frhld til resultat g budsjettering verfr departementet dette bør departementene få på plass sm en selvfølgelig del av kvalitetsarbeidet ifht praksisstudier - Og: Det er et kvalitetsprblem at det ikke får nen øknmiske eller andre knsekvenser fr et praksissted i dag at de har dårlig kvalitet på den praksislæringen de har sagt ja til å gi. Dette bør prsjektet få tydelig fram i sine analyser g anbefalinger. Prsjektet kan da fungere sm et innspill til departementenes arbeid med ymse akkrediteringsrdninger - En annen risikfaktr er frskjellene i faglig infrastruktur i de ulike delene av tjenestene: selv m studentene kmmer ut i gd praksis i kmmunehelsetjenesten, vil mange ppleve at det faglige nettverket er svakt, g det vil ikke mtivere dem til å søke arbeid i primærhelsetjenesten altså at argumentet m å ta imt studenter i praksis sm ledd i lkal rekrutteringsplitikk, ikke nødvendigvis gir uttelling fr mange praksissteder. Dette kan gså snus rundt: eksempler på at små sykehus har en så bevisst rekrutteringsplitikk at de gir studentene så gd ppfølging g veiledning sm mulig, slik at de øker sjansen fr at gde kandidater er søkere i neste fase. - En evt. innføring av en gdkjenningsrdning vil åpne fr at praksissteder sm brukes nå, ikke blir gdkjent, eller kan bli underkjent. Utdanningene kan da frykte fr at man ikke klarer å skaffe nk praksisplasser. Men her gikk argumentasjnen mest på at det vil virke psitivt å få en slik rdning på plass, da det andre steder har ført til økt innsats fr å bedre kvaliteten sm praksissted gitt at det gir status å bli anerkjent sm læringsarena - Mtstanden vil kmme når prsjektets frslag g anbefalinger msettes til frmaliserte g juridisk frpliktende føringer (tp-dwn /mer styring). Samtidig er gd frankring av lv g regelverk av vesentlig betydning fr å frebygge/unngå mkamper m pålagte endringer Om utfrdringer g muligheter fr knsensus bak prsjektgruppens frslag g anbefalinger: - Fr at det skal bli enighet m prsjektets frsalg til kriterier, indikatrer fr kvalitet, g m evt. frslag til endring i type g vlum praksis, er det avgjørende at representantene i styringsgruppe g prsjektgruppe er enige m at kunnskapsgrunnlaget g beslutningsgrunnlaget fr frslag g anbefalinger er gdt nk. Prsjektet må kunne vise til et slid kunnskapsgrunnlag fr å behlde/få nødvendig legitimitet. I den sammenheng vises det til sak m levert litteraturanalyse, sm nen ønsker utvidet til gså å mfatte mer evidensbasert frskning g gde internasjnale eksempler g studier av relevans fr kvalitet i praksisstudier. - Spørsmål knyttet til de tre nivåene fr styring g grad av styring vil bli utfrdrende, fr eksempel knyttet til spørsmål m hvr str sprik/variasjn i innhld g rganisering av utdanningene et nytt system vil ha rm fr, jfr. diskusjnen m institusjnenes faglige autnmi relativ til KDs bruk av frskrift. - Det er viktig at prsjektet bistår deltakerne i SG g PG med gdt infrmasjnsarbeid g tiltak fr invlvering av det «baklandet» hver av dem skal representere i g fr prsjektet. 6

7 Viktig her er enkle g gde PP-presentasjner sm kan brukes, ppdaterte nettsider det kan henvises til, g at man evt. inviterer til å bygge ut en best case-side under prsjektnettstedet der utdanninger g praksisfelt kan legge ut g dele infrmasjn m gde løsninger fr kvalitetssikring av ulike sider ved tilrettelegging fr g gjennmføring av praksisstudier. - I frlengelsen av dette ble det nevnt at det infrmasjns- g invlveringsarbeidet sm ligger i mandatet til styringsgruppens medlemmer, er en kritisk faktr fr prsjektsuksess: Når prsjektets frslag g anbefalinger freligger, skal de ikke kmme sm nen verraskelse på det «baklandet» styringsgruppen skal dekke. - Det blir viktig å invlvere g bruke de nye fagstrategiske enhetene i UHR sm skal være perative fra Oppsummert var man enige m at det er mange strukturer i dagens bilde sm er til hinder fr å tenke alternativt, men at det viktig fr prsjektet å hlde fkus på at mandatet ber prsjektet tenke langsiktig g innvativt: hva er de gde løsningene, uavhengig av manglende lvfesting g finansiering i dagen situasjn? Så blir det pp til styremaktene å sikre nødvendig finansiering g lvfesting. Timingen av prsjektet synes å være gd, det er str interesse fr bedring av kvalitet i praksisstudiene ute i praksisfeltet g i utdanningene. Sak 22/14 Møteplan fr høsten, samt tidspunkt fr knferanser 2015 Det er berammet t møter i styringsgruppen høsten 2014: Neste møte i styringsgruppen er satt til TORSDAG 9. OKTOBER. Hvedtema vil være et førsteutkast til frslag til kriterier g indikatrer, en skisse til svar på behvet fr en rdning fr gdkjenning av praksissteder sm læringsarenaer, samt mandat g mdell fr arbeidet med ppgave 1; type g mfang praksisstudier per utdanningsgruppe. Infrmasjnsarbeidet i g fra prsjektet vil gså være et tema. Siste møte i høst er satt til TORSDAG 11. DESEMBER med påfølgende middag. Prsjektet freslår en dialgknferanse m ppgave 2 g 3 i januar 2015, g en høringsknferanse/verleveringsknferanse i juni I møtet ble det sagt at juni er en lite egnet måned fr knferanser pga det stre arbeidspresset ved utdanningene ved semesterslutt. Det verlates til prsjektledelsen å vurdere et bedre tidspunkt, g evt. gså å utsette en verleveringsknferanse til tidlig i ktber 2015, i frbindelse med levering av sluttrapprt til KD per 15. ktber. Sak 23/14 Eventuelt Representasjn g deltakelse fra NRHS-mrådet i styringsgruppen bør styrkes. Sekretariatet bes vurdere en gd løsning på dette før neste møte. 7