RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU SLUTTRAPPORT. Sluttrapport. fra. NRLUs arbeidsgruppe om ny praksislæreravtale

Transkript

1 Sluttrapprt fra NRLUs arbeidsgruppe m ny praksislæreravtale 1. februar

2 Innhld Oppnevning g mandat... 3 Oppsummering av arbeidet i gruppen... 5 Gjennmgang av arbeidsgruppens mandat punkt fr punkt... 7 Utrede videre fremgangsmåte i saken, der man ser fr seg en prsess i flere steg, der rådsmøtet er en mellmstasjn fr diskusjn m videre retning... 7 Skissere ulike mdeller fr en ny, bedre avtale, med rdlyd tilpasset dagens virkelighet g virksmhet. Fleksibilitet er et kriterium i en eventuell sentral avtale Ta fr seg generelle arbeidsvilkår fr praksislæreravtale i de ulike utdanningene, men kan ikke gå inn på frhld sm berører intern budsjettfrdeling. En praksislæreravtale skal fremstå sm attraktiv fr praksislærerne... 9 Vurdere hvilke praksisutgifter sm skal inngå i avtalen Se på frhldet mellm en sentral avtale g et lkalt avtaleverk Se på, g argumentere fr, behv fr ppjustering i kategribkstav fr grunnfinansiering fr utdanningene Arbeidsgruppen må innhente infrmasjn m "avtaleverkets histrie", g det arbeidet sm ble gjrt av en tidligere departementsnedsatt gruppe sm ikke km i havn med en innstilling Vedlegg: 1. Frslag til ny avtale m gdtgjøring av praksispplæring fr barnehagelærerutdanning - alternativ 1 2. Frslag til ny avtale m gdtgjøring av praksispplæring fr barnehagelærerutdanning - alternativ 2 3. Frslag til ny avtale m gdtgjøring av praksispplæring fr grunnsklelærerutdanninger, lektrutdanninger, praktisk pedaggisk utdanning g faglærerutdanninger - alternativ 1 4. Frslag til ny avtale m gdtgjøring av praksispplæring fr grunnsklelærerutdanninger, lektrutdanninger, praktisk pedaggisk utdanning g faglærerutdanninger - alternativ 2 2

3 Oppnevning g mandat Nasjnalt råd fr lærerutdanning (NRLU) nedsatte i 2013 en arbeidsgruppe sm skulle kartlegge utgifter frbundet med praksis ved ulike lærerutdanninger. Rapprten fra arbeidsgruppen viste at gjennmsnittlige praksiskstnader per student per år varierer fr samme utdanning fra institusjn til institusjn, g at det er systematisk frskjell på kstnadsnivået mellm de ulike lærerutdanningene. Vurdering av gjeldende «øvingslæreravtale» inngikk i arbeidet. En av knklusjnene var at dagens øvingslæreravtale til dels var freldet, kmplisert g uklar. NRLUs arbeidsutvalg vedtk i februar 2014 å sette ned en ny arbeidsgruppe sm skal utrede videre fremgangsmåte med sikte på å få til en ny praksislæreravtale, g mulige mdeller fr en slik avtale. NRLU presiserte at man ønsker å benytte praksispplæring, praksislærere g praksislæreravtale sm begreper i frbindelse med den nye avtalen, g at arbeidsgruppen må utrede hvrdan en ny tilpasset avtale fr praksispplæring bør se ut. Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: Stian Eilertsen, Drnning Mauds Minne Høgskle fr barnehagelærerutdanning Kari Finsås, Høgsklen i Hedmark, praksisadministrasjnen Arve Hepsø, NTNU, lektr- g praktisk pedaggisk utdanning Irene Felde Olaussen, Høgsklen i Østfld, grunnsklelærerutdanninger Elin Wremer, Universitetet i Agder, barnehagelærerutdanning Eystein Arntzen har fungert sm arbeidsgruppens sekretær fra g med det andre møtet. NRLU vedtk følgende mandat fr arbeidsgruppen: Arbeidsgruppen skal: utrede videre fremgangsmåte i saken, der man ser fr seg en prsess i flere steg, der rådsmøtet er en mellmstasjn fr diskusjn m videre retning skissere ulike mdeller fr en ny, bedre avtale, med rdlyd tilpasset dagens virkelighet g virksmhet. Fleksibilitet er et kriterium i en eventuell sentral avtale ta fr seg generelle arbeidsvilkår fr praksislæreravtale i de ulike utdanningene, men kan ikke gå inn på frhld sm berører intern budsjettfrdeling. En praksislæreravtale skal fremstå sm attraktiv fr praksislærerne sm følge av dette, vurdere hvilke praksisutgifter sm skal inngå i avtalen eventuelt se på frhldet mellm en sentral avtale g et lkalt avtaleverk med basis i drøftingene verfr, se på g argumentere fr, behv fr ppjustering i kategribkstav fr grunnfinansiering fr utdanningene (justert) arbeidsgruppen må innhente infrmasjn m "avtaleverkets histrie", g det arbeidet sm ble gjrt av en tidligere departementsnedsatt gruppe sm ikke km i havn med en innstilling 3

4 Utdanningsfrbundet ønsket dialg med arbeidsgruppen av hensyn til pågående interne prsesser, g arbeidsgruppen ble derfr ppfrdret til å etablere kntakt med rådsbservatør Milena Adam m dette. Arbeidsgruppen har hatt 7 møter, hvrav ett med representanter fra Utdanningsfrbundet. Freløpig arbeid ble presentert fr g tatt til rientering av NLRUs rådsmedlemmer i møte 16. ktber Den freløpige sluttrapprten ble lagt fram fr arbeidsutvalget til NLRU i møte 26. januar

5 Oppsummering av arbeidet i gruppen Arbeidsgruppen har diskutert hva man kan frvente å ppnå i arbeidet g hvilke mulige utfrdringer en vil stå verfr. Arbeidsgruppens medlemmer har pplevd at initiativet fra NRLU har blitt møtt med begeistring i sektren, ne sm trlig innebærer frventning utenfra til arbeidsgruppens arbeid. Gjeldende øvingslæreravtaler er avtaler inngått mellm KD g UDF m arbeidsvilkårene fr øvingslærere. Sist gang det ble frhandlet m disse avtaler var Det freligger tre øvingslæreravtaler g t av avtalene har tilhørende retningslinjer: 1a. Avtale m arbeidsvilkår fr øvingslærere i allmennlærerutdanningen sm arbeider i grunnskle, videregående skle. 1b. Retningslinjer fr avtale mellm lærerutdanningsinstitusjn g kmmune/fylkeskmmunen m praksispplæring i lærerutdanningen. 2a. Avtale vedrørende øvingslærere i førsklelærerutdanningen. 2b. Retningslinjer fr avtale mellm lærerutdanningsinstitusjn g kmmune/barnehageeier m praksispplæring i førsklelærerutdanningen. 3. Avtale m arbeidsvilkår fr øvingslærere i praktisk-pedaggisk utdanning g i faglærerutdanningen i musikk, dans g drama. Retningslinjene (1b g 2b) er nå i str grad nedfelt i nasjnale retningslinjer fr frskrift m rammeplaner både fr grunnsklelærerutdanningene, barnehagelærerutdanningen, lektrutdanningene g faglærerutdanningene i musikk, dans g drama. Arbeidsgruppen mener at retningslinjene derfr ikke trenger å være en del av nye avtaler, med unntak av presiseringer av mfanget av timer sm praksislærer skal sette av til praksispplæringen. Disse timene er nå tatt inn i frslagene til nye avtaler. NRLU har i mandatet skrevet at begrepet praksislæreravtale bør benyttes i nye avtaler. Arbeidsgruppen har gjennm arbeidet kmmet fram til at nye avtaler bør betegnes sm avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring, g velger derfr å bruke dette begrepet videre i rapprten. Arbeidsgruppen har kmmet frem til følgende begrunnelser fr at det bør inngås nye avtaler: Avtaletekstene i dagens avtaler er uklar g freldet, avtalene har ikke vært gjenstand fr endringer siden Avtalene er ikke i verensstemmelse med frskriftene fr dagens lærerutdanninger, sm legger vekt på partnerskap g hvr hele sklen/barnehagen trekkes frem sm praksisarena. Avtaletekstene sm mhandler den kmpensasjnen sm skal gis av utdanningsinstitusjnene til praksisstedet er unødvendig kmplisert g uversiktlig g bør frenkles. 5

6 Avtaletekstene vanskeliggjør gså frutsigbar budsjettering av praksiskstnadene fr høgskler/universiteter da refusjnen i str grad er knyttet til praksislærers lønnstrinn. Avtalene fr de ulike utdanningene har frskjeller sm i liten grad kan frklares ut fra frskjeller i utdanningenes egenart. Fr at det skal bli tilnærmet like vilkår fr praksislærerne g partnerstedene uavhengig av utdanningsinstitusjn g lærerutdanningsprgram er arbeidsgruppen enige m at avtaler m gdtgjøring av praksispplæring fremdeles må fremfrhandles sentralt. Arbeidsgruppen har vært pptatt av å kmme fram til avtaler sm fremstår sm attraktive fr alle parter sm invlveres i praksisundervisningen: praksisstedets eier, styrer/rektr, praksisstedet, praksislæreren g lærerutdanningsinstitusjnen. Arbeidsgruppen har diskutert m det er praksislærers lønn/lønnsvilkår sm primært skal mhandles i nye avtaler, eller m det er den ttale kmpensasjnen sm skal gis fra utdanningsinstitusjnen til praksisstedet/-eieren sm primært bør innarbeides. I frslag til avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring alternativer 1 (vedlegg 1 g 3) er fkus først g fremst på praksislærers lønn/lønnsvilkår, mens i alternativer 2 (vedlegg 2 g 4) er fkus på den ttale kmpensasjnen sm skal gis fra utdanningsinstitusjnen til praksisstedet. Arbeidsgruppen er av den ppfatning at avtaler m gdtgjøring av praksispplæring islert ikke vil sikre flere praksissteder av gd kvalitet. Rekruttering av gde praksissteder er et resultat av en prsess sm fører til at hele sklen/barnehagen er en praksisarena sm tar imt studenter g hvr studenter i praksis har fkus. Fra utdanningsinstitusjnenes ståsted er frutsigbarhet mht. praksiskstnadene særlig viktig. Hensynet til studenten sm er i praksis er gså diskutert, g nye avtaler bør sikre frutsigbarhet med hensyn til mfang g kvalitet av veiledningen sm gis til studenter i praksispplæring. 6

7 Gjennmgang av arbeidsgruppens mandat punkt fr punkt Utrede videre fremgangsmåte i saken, der man ser fr seg en prsess i flere steg, der rådsmøtet er en mellmstasjn fr diskusjn m videre retning Arbeidsgruppen freslår at NRLU ppfrdrer partene til å refrhandle gjeldende øvingslæreravtaler fr å: sikre at teksten blir i verensstemmelse med de nye frskriftene fr lærerutdanningene frenkle g samrdne tidligere øvingslæreravtaler fastslå den samlede gdtgjøringen sm praksisstedet skal mtta avtalefeste tid til veiledning, samarbeid g øvrige ppgaver knyttet til praksispplæringen jevne ut kvaliteten på praksispplæringen i de ulike utdanningene g mellm institusjnene Arbeidsgruppen frstår at NRLUs arbeidsutvalg vil arbeide videre med dette punktet i mandatet, g har således valgt å knsentrere seg m de andre punktene i mandatet. Skissere ulike mdeller fr en ny, bedre avtale, med rdlyd tilpasset dagens virkelighet g virksmhet. Fleksibilitet er et kriterium i en eventuell sentral avtale. Arbeidsgruppen har kmmet frem til følgende t hvedmdeller: 1. Frenklede g ppdaterte avtaler sm knsentrerer seg m arbeidsvilkårene fr praksislærere g andre parter ved praksissklen/-barnehagen, alternativer 1 (vedleggene 1 g 3). 2. Frenklede g ppdaterte avtaler sm knsentrerer seg m bestiller-utfører rllene i et partnerskap med vekt på å beskrive praksisstedenes «leveranser» g en frenklet beregning av gdtgjørelse fr disse leveransene, alternativer 2 (vedleggene 2 g 4). Arbeidsgruppen har gså vurdert muligheten fr en felles avtale fr alle lærerutdanningene, men har kmmet til at frskjellene i rganiseringen av arbeidstid g praksis i barnehager g skler er så stre at det er vanskelig å utfrme en felles avtale sm vil være tilstrekkelig enkel uten at den mister sin nrmgivende effekt. Frdeler g ulemper med alternativ 1 (vedlegg 1 g 3); - Frdeler: Praksislærer sikres øknmisk kmpensasjn Praksisstedet sikres lønn til vikar fr praksislærer (når praksislærer utfører ppgavene knyttet til praksispplæring) 7

8 Gdtgjørelser blir mer versiktlige g frutsigbare fr begge parter enn dagens avtaler Man viderefører dagens system, man behlder ne kjent - Ulemper: Avtalene fkuserer mer på praksislæreren enn på praksisstedet, ne sm kan sees å være i knflikt med nye frskrifter fr lærerutdanningene Ressurskrevende å administrere Fleksibiliteten er begrenset til et punkt sm gir mulighet til å avtale ne annet dersm partene er enige m det Frdeler g ulemper med alternativ 2 (vedlegg 2 g 4); - Frdeler: Gjenspeiler intensjnene m partnerskapssamarbeid i nasjnale retningslinjer fr lærerutdanningene Gir øknmisk frutsigbarhet fr avtalepartene Oversiktlig avtale sm er enkel å frstå g å administrere, gså ved avvikende praksisgjennmføring Gir praksisstedet større øknmisk fleksibilitet til å dispnere gdtgjørelsen internt - Ulemper: Praksislærer er ikke sikret øknmisk kmpensasjn, ne sm kan vanskeliggjøre rekrutteringen av praksislærere Praksislærer er ikke sikret ekstra kmpensasjn fr veiledningskmpetanse utver minstekravet på 15 studiepeng Kan føre til merarbeid fr praksisstedene knyttet til intern frdeling av gdtgjøringen Innebærer en innkjøringsperide De t alternativene er knkretisert i frslag til nye avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring, vedlegg 1-4. Vedleggene bør sendes partene sm grunnlag fr nye frhandlinger. Arbeidsgruppen har gså krt vurdert et alternativ sm tilsvarer mdellen sm helse- g ssialfaglige utdanningene har. Hvedprinsippet i denne mdellen er at virksmhetene i helsesektren er frpliktet til å ta imt studenter i praksis uten at dette gdtgjøres fra høgsklens/universitetenes side, dvs. helse- g ssialvirksmhetene dekker praksisutgiftene innenfr sentrale verføringer. Det viste seg at denne mdellen ikke autmatisk sikret nk praksispraksisplasser innenfr helsesektren, da pålegget ikke anga hvr mange studenter de ulike virksmhetene skulle ta imt. Etter en tid fikk utdanningsinstitusjnene tildelt en liten sum samarbeidsmidler, sm en type gdtgjøring fr praksis. Praksisstedene kunne søke m samarbeidsmidler, sm ble tildelt samarbeidsprsjekter mellm utdanningsinstitusjnen g den enkelte helsevirksmhet. I en tilsvarende avtale/mdell fr skle- g barnehagesektren kan man se fr seg at alle skler g barnehager i landet enten får verført et generelt tillegg fr å ta imt studenter, eller at de får et 8

9 generelt pålegg m å ta imt studenter uten en øknmisk gdtgjøring. I begge tilfeller er hensikten at høgsklene/universitetene kan etterspørre praksisplasser der de har behv fr det. Lærerutdanningene har en 40-års lang tradisjn fr gdtgjøring av praksispplæring. Helse- g ssialfagsmdellen har en klar frdel i at alle virksmhetene i utgangspunktet er frpliktet til å ta imt studenter i praksis. Så lenge pålegget er generelt, vil ikke mdellen autmatisk sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser, slik gså de helse- g ssialfaglige utdanningene pplevde. Arbeidsgruppen er av den ppfatning at ulempene med mdellen generelt sett er så stre at de vil vergå frdelene med mdellen, både på krt g lang sikt. I en sektr sm er vant til egen gdtgjøring fr praksispplæring, vil det trlig ta lang tid før en så str endring ppleves sm rettferdig, g således ppveier ulempene ved dagens rdninger. Arbeidsgruppen er av den ppfatning at innføring av denne mdell med str sannsynlighet vil møte str mtstand i skle- g barnehagesektren, g vil redusere dagens tilgang på praksisskler/-barnehager g praksislærere betydelig, både på krt g lang sikt. Mdellen vil i liten grad ppleves sm en mtivasjn fr å ta imt studenter, heller det mtsatte. Flere høgskler/universiteter pplever at gjeldene øvingslæreravtaler er begrensede i frhld til rekruttering av partnerbarnehager/-skler g praksislærere. I en tilpasset helse- g ssialfagsmdell er det et alternativ at den enkelte skle/barnehage gdtgjøres fr praksisarbeid direkte fra sin eier/kunnskapsdepartementet, g ikke invlverer høgsklen/universitetet i dette. Arbeidsgruppen er av den ppfatning at høgsklen/universitetet i en slik mdell uansett vil måtte være ansvarlig fr å infrmere aktuelle skler g barnehager m gdtgjøringen, g vurderer at prinsipper rundt dagens mdell i så måte er bedre. Med bakgrunn i vennevnte anbefaler arbeidsgruppen at NRLU ikke går videre med dette tredje alternativet, men tar sikte på å fremfrhandle gde avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring iht. alternativ 1 g/eller 2 fr henhldsvis barnehager g skler (vedlegg 1-4). Ta fr seg generelle arbeidsvilkår fr praksislæreravtale i de ulike utdanningene, men kan ikke gå inn på frhld sm berører intern budsjettfrdeling. En praksislæreravtale skal fremstå sm attraktiv fr praksislærerne Frdeling av arbeidsppgavene g ansvar er nærmere beskrevet i nasjnale retningslinjer til frskrift m rammeplaner fr lærerutdanningene, g kan ppsummeres slik: Alle vedtatte frskrifter til rammeplaner fr lærerutdanninger med nasjnale retningslinjer legger vekt på samarbeid mellm utdanningsinstitusjn g praksissted, likevel slik at det er institusjnen sm har ansvaret fr at praksis får et innhld sm bidrar til å ppfylle læringsutbyttebeskrivelsene g målene fr utdanningene. Det er lagt vekt på at partene skal etablere et langsiktig samarbeid m praksispplæring g innhldet i utdanningen. Samarbeidet skal være frmalisert g kan mfatte felles møteplasser mellm fagmiljøene på utdanningsinstitusjnen, eier av praksissted, representanter fr praksisstedet g 9

10 studentene, FU-prsjekter g utveksling av kunnskap g erfaringer sm bidrar til utvikling av praksisstedet, praksispplæringen g utdanningen sm helhet. Utdanningsinstitusjnen skal rganisere praksispplæringen slik at det legges til rette fr samarbeid sm gir helhet g sammenheng i studentenes pplæring g bidrar til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjnens undervisning g praksisstedet. Lærerutdanningsinstitusjnen skal gi tilbud m videreutdanning i praksisveiledning. Praksisstedets leder er kntaktpersn mellm praksisstedet g høgskle/universitet, g har ansvaret fr at praksispplæringen skjer i tråd med høgsklens/universitetets planer fr praksispplæring. Praksisstedets leder skal delta i aktuelle samarbeidsfra med høgsklen/universitetet g peke ut hvilke lærere sm skal være praksislærere g bidra i praksispplæringen slik sm planene tilsier. Lederen skal tilrettelegge slik at praksislærer kan utføre praksislærerppgavene innenfr rdinære arbeidstid. Praksislærer skal ha gjennmført minst 15 studiepeng i veiledning eller frplikte seg til å starte slik pplæring. Praksislærer skal sørge fr at studentene får praksispplæring i tråd med plan fr praksispplæring. Praksislærer skal veilede g vurdere studentene, samarbeide med høgskle/universitet m praksispplæringen, vurdere studentene, skrive rapprter g delta på møter sm høgskle/universitet innkaller til i frhld til praksispplæringen. Arbeidsgruppen er av den ppfatning at arbeidsvilkårene fr praksislærere i nye avtaler må uttrykkes gjennm minsteantall av arbeidstimer sm settes til: møter med utdanningsinstitusjnene i frbindelse med praksispplæringen veiledning g vurdering av studentene i praksisperiden sluttvurderinger g rapprteringer Fr arbeidsgruppens frslag til hvrdan dette kmmer til uttrykk vises det til de vedlagte frslagene til nye avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring (vedleggene 1 til 4). Arbeidsgruppen mener at det er viktig at det er attraktivt både fr skler g barnehager å påta seg å være partner, g fr lærere å være praksislærere. Hvrvidt dette ppleves sm attraktivt vil etter arbeidsgruppens mening, i str grad avhenge av størrelsen på g hvem sm mttar gdtgjørelsene. Fr å kunne tilby gdtgjøring på et nivå sm gjør det attraktivt å være praksislærer, må lærerutdanningene ha tilstrekkelig finansiering. Lærerutdanningene er etter arbeidsgruppens mening tradisjnelt underfinansiert, ne sm i str grad henger sammen med finansieringskategri. NRLU skal først g fremst se til at lærerutdanningene kan få gjennmført praksis etter gjeldende frskrifter g retningslinjer. Da må frhldene ligge til rette slik at skler g barnehager ønsker å være partnere. Dette er i str grad avhengig av gde rammebetingelser (finansiering) g attraktive avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring. 10

11 Sm tidligere nevnt kan man i liten grad frvente at avtaler m gdtgjøring av praksispplæring islert sett vil gi flere praksislærere. Rekruttering av gde praksissteder er et resultat av en prsess hvr helheten til det å ta imt studenter i praksis har fkus. Det er viktig å skape en ttal frståelse fr praksispplæringen på alle skler g barnehager sm deltar i praksispplæringen. Vedtatte nasjnale retningslinjer innehlder krav til veilederkmpetanse. Siden mange praksislærer i dag ikke fyller dette kravet, mener arbeidsgruppen at i partneravtalene mellm utdanningsinstitusjnene g praksisstedet, bør det inngå et punkt m at lærere sm ikke har veilederkmpetanse, må tilegne seg slik kmpetanse i løpet av en viss tid. 11

12 Vurdere hvilke praksisutgifter sm skal inngå i avtalen RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU I dagens avtaleverk er prinsippene fr gdtgjøring frskjellig fr de ulike utdanningene. Allmennlærerutdanningen, yrkesfaglærerutdanningene g faglærerutdanningene med unntak av faglærerutdanning fr musikk, dans g drama, har felles avtaleverk sm skiller seg fra avtaleverket fr førsklelærerutdanningene. Praktisk pedaggisk utdanning har felles avtaleverk med faglærerutdanningene fr musikk, dans g drama. Sm innledning til dette punktet gis det en krt presentasjn av ppgjørsrdningene i dagens øvingslæreravtaler fra Gdtgjøring består fr alle utdanninger av tre hvedkmpnenter med presiseringer: Et funksjnstillegg til den enkelte praksislærer, en gdtgjørelse fr merarbeid til praksisstedets ledelse g dekning av vikarutgifter/refusjn fr nedsatt lesetid til praksisstedet. Funksjnstillegget g gdtgjørelse til praksisstedets leder har ikke vært justert siden 2005, mens kmpensasjn fr vikarutgifter/refusjn fr nedsatt lesetid har fulgt vanlig lønnsutvikling. Størrelsen på g vekting av de ulike kmpnentene varierer likevel ne mellm utdanningene. Arbeidsgruppen har derfr valgt å presentere krte sammendrag fra avtalene fra 2005: Eksempel fra avtaleverket fr Allmennlærerutdanning mm: 2. Gdtgjøring fr øvingsundervisning ved praksisskler a) Øvingslærer gdtgjøres med kr ,- i tillegg til rdinær lønn i grunnstillingen. Hvis et team er ansvarlig fr et praksisparti deles gdtgjøringen mellm lærerne i teamet. Krdinatren får i tillegg kr.2.000,-. Hvis gdtgjøringen ikke kan gjøres pensjnsgivende i skleeierens pensjnsrdning, økes gdtgjøringen med 10 %. b) Praksissklen får til dispsisjn kr ,- sm rektr skal bruke til kmpensasjn fr ekstraarbeid i frbindelse med kntakt med høysklen g rganiseringen av praksispplæringen g infrmasjn til studentene m sklen. c) Når andre lærere har med seg studenter under utførelsen av sitt rdinære arbeid g dette medfører merarbeid, skal det i samråd med høysklen, fastsettes hvr mye tid ut ver det rdinære arbeid sm går med til dette. Fr denne tiden utbetales vertidsgdtgjøring med grunnlag i lærerens lønn i lærerstillingen. Lærer i deltidsstilling får gså utbetalt gdtgjøring etter dette punktet. 3. Gdtgjøring etter punkt 2 a) er beregnet ut i fra en lærers / et teams fulle deltakelse i øvingspplæringen hvr øvingslæreren / teamet kan ha inntil 4 studenter per gruppe. Gdtgjøringen er fastsatt med utgangpunkt i 7 ukers praksis per år. 4. Gdtgjøring fr øvingsundervisning ved skler sm ikke har avtale m å være praksisskle Timebetalte øvingslærere gis timebetalt fr veiledning g annet ekstraarbeid (dvs. ikke fr arbeid sm vedkmmende likevel ville utført). Timebetaling fr ekstraarbeidet settes til kr. 270,-. Øvingslærer får betalt fr 1 time pr. 2 timer øvingspplæring. Timebetalte øvingslærere i hel lærerstilling gis vertidsgdtgjøring. Deltidstilsatte gdtgjøres fr merarbeid. Øvingslærer med minst 1/2 års øvingslærerutdanning (pedaggisk veiledning) gis dessuten lønn etter tilleggsregulativets trinn 4 (tilsvarer B 8). Øvingslærer med 1 års øvingslærerutdanning i tillegg til adjunktkmpetanse etter reglene fr slik kmpetanse i skleverket, gis lønn etter tilleggsregulativets trinn 6 (tilsvarer B 12). 12

13 Eksempel fra førsklelærerutdanningen: a) Arbeidet sm øvingslærer gdtgjøres med kr fr en student per år. Dersm øvingslæreren tar imt 2 studenter er gdtgjørelsen kr Hvis gdtgjøringen ikke kan gjøres pensjnsgivende i barnehagens pensjnsrdning, økes gdtgjøringen med 10 %. b) Øvingslærere med 10 vekttalls veiledningspedaggikk eller mer, mttar i tillegg kr per år. c) Styrer i barnehagen utbetales kr per uke barnehagen har studenter sm kmpensasjn fr ekstraarbeid i frbindelse med kntakt med høysklen g rganisering av praksispplæringen i barnehagen Gdtgjøring under punkt a) er beregnet ut i fra øvingslærers fulle deltakelse i praksispplæringen med en eller t studenter i 16 uker. Deltar ikke øvingslæreren fullt ut, gis frhldsmessig gdtgjøring. Førsklelærere sm tar på seg øvingspplæring i mer enn 16 uker, får en tilleggsgdtgjøring på kr pr. student pr. uke, under frutsetning av at de ekstra arbeidsppgavene kan utføres innenfr rdinær arbeidstid. Hvis dette ikke lar seg gjøre, dekker høysklen kstnaden ved det nødvendige antall vertidstimer. I tillegg betaler læringsutdanningsinstitusjnene ekstra lønnskstnader ved praksispplæringen til kmmune/barnehageeier. Arbeidet sm øvingslærer frutsettes gjennmført innenfr øvingslærerens rdinære stilling. Medfører øvingslærerppgavene arbeid utver rdinær stilling, refunderes ikke eventuelt vertidstillegg av høysklen, med mindre vertida framkmmer sm resultat av merkjøp av tid fra høysklen side. Eksempel fra PPU mm: Oppgjøret kan enten følge avtaleverket fr allmennlærerutdanningen eller: Lærerutdanningsinstitusjnen verfører til partnerskaps-/praksissklen kr. (avtales mellm lærerutdanningsinstitusjnen, berørte rganisasjner g skleeier) pr. student fr arbeid tilsvarende en praksisuke. Midlene brukes til kmpensasjn g eventuelt kmpetanseutvikling fr øvingslærerne. Det avtales i tillegg gdtgjøring fr timebetalte øvingslærere sm ikke er ansatt ved partnerskaps- /praksisskle, g fr øvingspplæring av studenter der partnerskapssklen/praksissklen ikke får gdtgjøring etter første avsnitt. Hvis gdtgjøringen ikke kan gjøres pensjnsgivende i skleeierens pensjnsrdning, økes gdtgjøringen med 10 %, gjelder ikke eventuell vertidsgdtgjøring. Arbeidsgruppen vil understreke at revidering av avtalene ikke må innebære reduksjn av den samlede gdtgjørelse fr praksis. 13

14 Kmmentarer til frslag til nye avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring (vedlegg 1-4): 1. De tre elementene sm inngår i dagens øvingslæreravtaler (fra 2005) er med i beregningsgrunnlaget sm frslås i frslag til avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring. I alternativ 1 (vedlegg 1 g 3) er de tre elementene fremdeles adskilt, mens i alternativ 2 (vedlegg 2 g 4) er de tre elementene innberegnet i gdtgjørelsen pr student pr dag. 2. Arbeidsgruppen har i frslag til nye avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring ikke frslått nye satser fr de faste gdtgjøringene, selv m disse ikke har vært endret siden Arbeidsgruppen har ikke sett det sm sitt mandat å freslå nye krnebeløp. Det verlates til partene i frhandlinger. Der arbeidsgruppen freslår å endre fra variabel lønn til et fast lønnstrinn (sm skal dekke refusjn/lønn vikar) er lønnstrinnet sm er satt pp i frslag til avtaler et eksempel/illustrasjn. 3. Der arbeidsgruppen freslår timelønn i frhld til et fast lønnstrinn, er det tatt utgangspunkt i statens lønnsregulativ tabell C - hjelpetabell. Denne er valgt fr å angi en felles referanseramme. 4. I frslag til avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring alternativ 1 (vedlegg 1 g 3) er pensjnsutgifter sm høgskle/universitet skal dekke begrenset pp til 10 % fr å gi frutsigbarhet i budsjettering fr høgskle/universitet. Dette kan være gjenstand fr frhandlinger mellm partene. 5. I frslag til avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring alternativ 1 (vedlegg 1g 3) er hnrar sm henhldsvis styrer/eier i barnehagene g rektr i sklene dispnerer ulike, slik sm i de pprinnelige avtalene fra Arbeidsgruppen ser flere frdeler ved å samrdne disse hnrarene, men har ikke kmmet med frslag til endring. 6. Krav m 15 studiepeng i veiledning er ikke spesifisert i de alternative frslagene til nye avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring siden dette kravet er presisert i de nasjnale retningslinjene fr lærerutdanningene. Arbeidsgruppen pplever at ekstra gdtgjøring fr minst 30 studiepeng veiledningskmpetanse hs praksislærer tlkes g praktiseres svært ulikt. Arbeidsgruppen freslår å standardisere denne ekstra gdtgjøringen til kr pr praksislærer uavhengig av antall studenter/grupper g praksisperidens lengde (dvs. en engangssum pr studieår). Arbeidsgruppen freslår videre å gå brt fra en ytterligere fast ekstra gdtgjøring til praksislærere sm har 60 studiepeng i veiledning. 7. De gamle retningslinjene til allmennlærerutdanningen (vedlegg 1b til øvingslæreravtalen av 2005) spesifiserer gjennmsnittlig antall timer øvingspplæring sm hver student skal ha pr praksisuke (20 timer). I frslag til nye avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring er det ikke spesifisert antall øvingstimer fr studenter. Disse timene er heller ikke spesifisert i frskrifter eller de nasjnale retningslinjer fr lærerutdanningene. Arbeidsgruppen frslår at slike føringer i frhld til antall timer den enkelte student skal ha øvingsundervisning primært legges inn i partner- g praksisavtaler sm inngås. 14

15 8. Reisekstnader fr praksislærere i frbindelse med møter på høgsklen/universitetet er ikke tatt med i frslag til nye avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring. Arbeidsgruppen frslår at reisekstnader avtales mellm den enkelte høgskle/universitet g praksislærer. 9. Øvingslæreravtalen fra 2005 angir at tillitsvalgte skal delta i utvelgelse av praksislærere. Arbeidsgruppen vurderer at de tillitsvalgte er sentrale i diskusjn g fastsettelse/frdeling av utbetalt gdtgjøring, men ikke i selve utvelgelsen av praksislærere. De tillitsvalgte er derfr ikke tatt med i frmuleringer knyttet til utvelgelse av praksislærere i frslag til nye avtaler fr gdtgjøring av praksispplæring. 10. Arbeidsgruppen har registrert at det er spesielt stre ulikheter i sektren i frhld til gdtgjøring av praksispplæring fr PPU-studenter. Avtalene fr gdtgjøring av praksispplæring i vedlegg 3 g 4, kan føre til relativt stre endringer i gdtgjørelse fr enkelte høgskler/universitet i frhld til praksispplæring fr PPU-studenter. 11. Arbeidsgruppen har diskutert m avtalene fr gdtgjøring av praksispplæring bør innehlde frmuleringer knyttet til studenters frafall rett før eller under praksispplæring sm er planlagt g avtalt. Av hensyn til frutsigbarhet fr praksisstedene, er dette ikke mtalt i avtalene fr gdtgjøring av praksispplæring. Arbeidsgruppen anbefaler høgskler/universiteter i slike tilfeller hvr praksislærer får ledig kapasitet, til alternativ bruk av praksislærere. 12. Tiden sm praksislærer skal avsette til møter med høgsklen/universitetet vil ut fra behv, rganisering g avstander, variere fra institusjn til institusjn. At møtetid kmmer inn i avtalen er likevel avgjørende fr samarbeidet g kvaliteten på praksisen. Arbeidsgruppen freslår derfr at dette spesifiseres i de enkelte partner-/praksisavtaler g er ikke timetallfestet i avtalefrslagene til gdtgjøring av praksispplæring. Se på frhldet mellm en sentral avtale g et lkalt avtaleverk Arbeidsgruppen er av den ppfatning at det bør freligge sentralt fremfrhandlede avtaler m gdtgjøring av praksispplæring sm angir minimumskrav til, g minimumsgdtgjørelse fr praksis, fr å: Sikre likebehandling av institusjner g praksissteder Unngå unødvendig administrasjn, g ressursbruk til frhandling av lkale avtaler. Unngå å øke knfliktnivået i sektren Unngå uprduktiv prisknkurranse m praksisplasser Innenfr rammen av slike sentrale avtaler bør det være str frihet til å inngå lkale avtaler i tråd med nasjnale retningslinjer. 15

16 Se på, g argumentere fr, behv fr ppjustering i kategribkstav fr grunnfinansiering fr utdanningene Arbeidsgruppen er av den ppfatning at freliggende dkumentasjn viser tydelig at lærerutdanningene er underfinansiert, dersm UH-institusjnene bruker statens finansieringsmdell sm budsjettmdell. Arbeidsgruppen er gså av den ppfatning at nye krav til kvalitet g samarbeidsfrmer i de nye lærerutdanningene er kstnadsdrivende. Arbeidsgruppen greier ikke å finne argumenter fr at barnehagelærerutdanningen skal ha en lavere kategri enn grunnsklelærerutdanningene hvis man ikke gdtar at barnehagelærerutdanningen skal ha en lavere standard/kvalitet enn grunnsklelærerutdanningene. Arbeidsgruppen mener gså at det er gdt dkumenter at den knsentrerte utdanning i praktisk pedaggisk utdanning med mfattende praksis frdelt på mange fag g yrkesmråder, gjør studiene dyrere, g at utdanningen derfr bør ha en høyere kategribkstav enn i dag. Ekspertgruppen sm har utredet finansiering av høyere utdanning har dessuten i sin nylig avlagte rapprt ( ) anbefalt at alle utdannings- g velferdsfag, sm krever praksis g i str grad er rammeplanstyrte utdanninger bør samles i samme finansieringskategri (ny kategri 2). Arbeidsgruppen må innhente infrmasjn m "avtaleverkets histrie", g det arbeidet sm ble gjrt av en tidligere departementsnedsatt gruppe sm ikke km i havn med en innstilling Avtaleverket har en lang g tidvis kmplisert histrie g er ne ulik fr de ulike utdanningene. I hvedtrekk har vi hatt en utvikling fra statsøvingskler via individuelle øvingslæreravtaler til dagens praksisavtaler. De siste bygger på en frutsetning m at sklen/barnehagen er en praksisarena g at øvingslærerne ikke er ansatt i lærerutdanningsinstitusjnene. Dagens avtaleverk ble inngått mellm KD g lærerrganisasjnene i mellmppgjøret 2005 g bygger i hvedsak på avtaleverket fra

17 VEDLEGG 1 RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG AVTALE OM GODTGJØRING FOR PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNING Praksispplæringen skal til enhver tid være i tråd med frskrifter g nasjnale retningslinjer fr barnehagelærerutdanningen, g høgsklens/universitets planer/retningslinjer fr praksispplæring. Det inngås partneravtaler mellm høgskle/universitet g barnehageeier sm følger struktur angitt i gjeldende frskrift m rammeplan fr barnehagelærerutdanning med nasjnale retningslinjer. Kunnskapsdepartementet anbefaler at praksisbarnehagen får gdtgjøring minimum i samsvar med nedenstående, samtidig sm praksislærer får avsatt tid minimum i samsvar med nedenstående. 1. Ansvar g arbeidsppgaver fr partnerbarnehage g praksislærere Styrer har det verrdnede ansvaret fr at praksispplæringen i barnehagen til enhver tid skjer i tråd med gjeldende frskrifter, nasjnale g retningslinjer g høgsklens/universitetets planer/retningslinjer fr praksispplæring. Styrer, eller den styrer delegerer ansvaret til, er kntaktpersn mellm barnehagen g høgskle/universitet. I samarbeid med høgskle/universitet velger styrer ut hvilke barnehagelærere sm skal være praksislærere. Arbeidsppgavene fr en praksislærer er å tilrettelegge fr at studentene kan få gd g relevant praksispplæring med kyndig veiledning. Praksislærer skal veilede g vurdere studentene, samarbeide med høgskle/universitet m praksispplæringen, skrive rapprter/vurderinger g delta på møter sm høgskle/universitet innkaller til i frhld til praksispplæringen. Veiledning g andre ppgaver i frbindelse med praksispplæring av studentene skal så langt det er mulig fregå innenfr barnehagens rdinære arbeidstid. 2. Krav til praksispplæring ved partnerbarnehager Fr at praksispplæringen skal hlde den kvalitet sm er frventet i frskrift g nasjnale retningslinjer, skal tiden sm settes av til praksislærer minimum utgjøre 40 timer når en praksislærer har en student i 40 dager, g 60 timer når en praksislærer har t studenter i 40 dager. Tiden skal dispneres til; - møter med utdanningsinstitusjnen sm høgskle/universitet innkaller til i frhld til praksispplæringen - løpende veiledning g vurdering av studenten(e) gjennm praksisperiden - utarbeidelse av skriftlig sluttrapprt/vurdering til utdanningsinstitusjnen (fr hver student) Når en praksislærer har studenter i flere eller færre enn 40 dager, økes/reduseres timetallene ver tilsvarende (frhldsmessig). 1

18 3. Gdtgjøring fr praksispplæring ved partnerbarnehager Partnerbarnehagen får til dispsisjn kr. 400,- pr uke sm barnehageleder kan få sm kmpensasjn fr ekstraarbeidet i frbindelse med praksispplæringen i barnehagen. Praksislærer gdtgjøres med kr når praksislærer har en student i 40 dager g kr når praksislærer har t studenter i 40 dager. Når en praksislærer har studenter i flere eller færre enn 40 dager økes/reduseres gdtgjøringene tilsvarende. Praksislærere sm har minst 30 studiepeng i veiledning, får kr i tillegg. Høgskle/universitet refunderer lønn til vikar fr praksislærer, henhldsvis 40 timer når praksislærer har en student i 40 dager, g 60 timer når praksislærer har t studenter i 40 dager. Det refunderes i henhld til lønnstrinn 55 i statens regulativ tabell C (tilsvarer kr. 239,20 pr time pr ). I tillegg refunderes ssiale kstnader sm feriepenger, arbeidsgiveravgift g arbeidsgivers andel av pensjnskstnadene inntil 10 % pensjn. Når en praksislærer har studenter i flere eller færre enn 40 dager, økes/reduseres refusjnene tilsvarende (frhldsmessig). Dersm partene i barnehagen (eier, styrer, praksislærere g tillitsvalgte) er enige, kan gdtgjøringen frdeles på en annen måte internt i barnehagen. 4. Alternativ gdtgjøring fr praksispplæring i partnerbarnehager Dersm partene (høgskle/universitet, partnerbarnehagene g tillitsvalgte) er enige, kan annen gdtgjørelse g tidsbruk avtales, dg ikke under angitte nivåer iht. venstående. 5. Gdtgjøring fr praksispplæring ved barnehager uten partneravtale Fr barnehager uten partneravtale, kan høgsklen/universitetet g barnehagen enes m en annen gdtgjøring. 6. Ikrafttredelse Denne avtalen trer i kraft fra 1. august 20 g gjelder til 31. juli 20, g løper videre fr ett år av gangen så sant den ikke sies pp senest året før. 2

19 VEDLEGG 2 TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG AVTALE OM GODTGJØRING FOR PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNING Praksispplæringen skal til enhver tid være i tråd med frskrifter g nasjnale retningslinjer fr barnehagelærerutdanningen, g høgsklens/universitets planer/retningslinjer fr praksispplæring. Det inngås partneravtaler mellm høgskle/universitet g barnehageeier sm følger struktur angitt i gjeldende frskrift m rammeplan fr barnehagelærerutdanning med nasjnale retningslinjer. Kunnskapsdepartementet anbefaler at praksisbarnehagen får gdtgjøring minimum i samsvar med nedenstående, samtidig sm praksislærer får avsatt tid minimum i samsvar med nedenstående. 1. Ansvar g arbeidsppgaver fr partnerbarnehage g praksislærere Styrer har det verrdnede ansvaret fr at praksispplæringen i barnehagen til enhver tid skjer i tråd med gjeldende frskrifter, nasjnale g retningslinjer g høgsklens/universitetets planer/retningslinjer fr praksispplæring. Styrer, eller den styrer delegerer ansvaret til, er kntaktpersn mellm barnehagen g høgskle/universitet. I samarbeid med høgskle/universitet velger styrer ut hvilke barnehagelærere sm skal være praksislærere. Arbeidsppgavene fr en praksislærer er å tilrettelegge fr at studentene kan få gd g relevant praksispplæring med kyndig veiledning. Praksislærer skal veilede g vurdere studentene, samarbeide med høgskle/universitet m praksispplæringen, skrive rapprter/vurderinger g delta på møter sm høgskle/universitet innkaller til i frhld til praksispplæringen. Veiledning g andre ppgaver i frbindelse med praksispplæring av studentene skal så langt det er mulig fregå innenfr barnehagens rdinære arbeidstid. 2. Krav til praksispplæring ved partnerbarnehager Fr at praksispplæringen skal hlde den kvalitet sm er frventet i frskrift g nasjnale retningslinjer, skal tiden sm settes av til praksislærer minimum utgjøre 40 timer når en praksislærer har en student i 40 dager, g 60 timer når en praksislærer har t studenter i 40 dager. Tiden skal dispneres til; - møter med utdanningsinstitusjnen sm høgskle/universitet innkaller til i frhld til praksispplæringen - løpende veiledning g vurdering av studenten(e) gjennm praksisperiden - utarbeidelse av skriftlig sluttrapprt/vurdering til utdanningsinstitusjnen (fr hver student) Når en praksislærer har studenter i flere eller færre enn 40 dager, økes/reduseres timetallene ver tilsvarende (frhldsmessig). 1

20 VEDLEGG 2 TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG 2

21 3. Gdtgjøring fr praksispplæring ved partnerbarnehager VEDLEGG 2 TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG 3.a Veiledet praksis i barnehagen gdtgjøres med kr. 450,- per dag per student. Beløpet skal dekke alt arbeid knyttet til praksispplæringen i henhld til punkt 1 g 2. Eier, styrer, barnehagens persnale g tillitsvalgte enes m bruk/frdeling av gdtgjøringen. 3.b Gdtgjøringen iht. punkt 3.a justeres pp iht. endringer i knsumprisindeksen (eller annen ffentlig indeks dersm denne brtfaller) en gang pr år, første gang 1. juli Indeksene sm legges til grunn er indekser pr 15. mai hvert år, ved første regulering indeksen pr 15. mai Alternativ gdtgjøring fr praksispplæring i partnerbarnehager Dersm partene (høgskle/universitet, partnerbarnehagene g tillitsvalgte) er enige, kan annen gdtgjøring g tidsbruk avtales, dg ikke under angitte nivåer iht. venstående. 5. Gdtgjøring fr praksispplæring ved barnehager uten partneravtale Fr barnehager uten partneravtale, kan høgsklen/universitetet g barnehagen enes m en annen gdtgjøring. 6. Ikrafttredelse Denne avtalen trer i kraft fra 1. august 20 g gjelder til 31. juli 20, g løper videre fr ett år av gangen så sant den ikke sies pp senest året før. 3

22 VEDLEGG 3 TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU FORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPEN AVTALE OM ARBEIDSVILKÅR FOR PRAKSISOPPLÆRING I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING, FAGLÆRERUTDANNING, LEKTORUTDANNING, PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNING OG YRKESFAGLÆRERUTDANNING. Praksispplæringen skal til enhver tid være i tråd med nasjnale frskrifter g retningslinjer fr den aktuelle utdanningen, samt høgsklens/universitetets egne planer/retningslinjer fr praksispplæring. Det inngås partneravtaler mellm høgskle/universitet g skleeier sm følger struktur angitt i gjeldende frskrifter g retningslinjer. Kunnskapsdepartementet anbefaler at praksissklen får gdtgjøring minimum i samsvar med nedenstående, samtidig sm praksislærer får avsatt tid minimum i samsvar med nedenstående. 1. Ansvar g arbeidsppgaver fr partnerskler g praksislærere Rektr har det verrdnede ansvaret fr at praksispplæringen i sklen til enhver tid skjer i tråd med gjeldende nasjnale frskrifter g retningslinjer fr den/de aktuelle utdanningene, samt høgsklens/universitetets egne planer/retningslinjer fr praksispplæring. Rektr, eller den rektr delegerer ansvaret til, er kntaktpersn mellm sklen g høgskle/universitet. I samarbeid med høgskle/universitet velger rektr ut hvilke lærere sm skal være praksislærere. Funksjn sm praksislærer kan gså gis sm delfunksjn til lærere på et trinn eller team sm sammen har ansvaret fr en gruppe av studenter. Rektr ppnevner da en av praksislærerne sm krdinatr fr praksislærerteamet. Arbeidsppgavene fr en praksislærer er å tilrettelegge fr at studentene kan få gd g relevant praksispplæring med kyndig veiledning. Praksislærer skal veilede g vurdere studentene, samarbeide med høgskle/universitet m praksispplæringen, skrive rapprter/vurderinger g delta på møter sm høgskle/universitet innkaller til i frhld til praksispplæringen. Veiledningen g andre ppgaver i frbindelse med praksispplæringen av studentene skal så langt det er mulig fregå innenfr sklens rdinære arbeidstid. 2. Krav til praksispplæring ved partnerskler Fr at praksispplæringen skal hlde den kvalitet sm er frventet i frskrifter g rammeplaner, skal tiden sm settes av til studenters praksispplæring minimum utgjøre 107 timer når en praksislærer har grupper på inntil 4 studenter i 30 dager. Tiden skal dispneres til; - møter med utdanningsinstitusjnen sm høgskle/universitet innkaller til i frhld til praksispplæringen - løpende veiledning g vurdering av studenten(e) gjennm praksisperiden - utarbeidelse av skriftlig sluttrapprt/vurderinger til utdanningsinstitusjnen (fr hver student) 1

23 VEDLEGG 3 TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU FORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPEN Når en praksislærer har studenter i flere eller færre enn 30 dager, økes/reduseres timetallet tilsvarende (frhldsmessig). Når en praksislærer har en eller t studenter samtidig, halveres timetallet. 3. Gdtgjøring fr praksispplæring ved partnerskler 3.a Partnersklen får til dispsisjn kr pr studieår, sm rektr dispnerer sm kmpensasjn fr ekstraarbeid med mer i frbindelse med praksispplæringen i sklen. 3.b Praksislærer sm har studenter i 30 dager, gdtgjøres med kr Når en praksislærer har studenter i flere eller færre enn 30 dager, økes/reduseres gdtgjøringene tilsvarende. Praksislærere sm har minst 30 studiepeng i veiledning, får kr i tillegg. Når funksjn sm praksislærer er gitt til et lærerteam, skal krdinatren fr teamet i tillegg få kr sm gdtgjøring fr krdineringen. 3.c I tillegg refunderer høgskle/universitet lønn til praksislærer fr 107 arbeidstimer. Det refunderes i henhld til lønnstrinn 55 i statens regulativ tabell C (tilsvarer kr. 239,20 pr time pr ). I tillegg refunderes ssiale kstnader sm feriepenger, arbeidsgiveravgift g arbeidsgivers andel av pensjnskstnadene i inntil 10 % pensjn. Når en praksislærer har studenter i flere eller færre enn 30 dager, økes/reduseres refusjnen tilsvarende (frhldsmessig). 3.d Gdtgjørelsene iht. punkt 3.a g 3.b justeres pp iht. endringer i knsumprisindeksen (eller annen ffentlig indeks dersm denne brtfaller) en gang pr år, første gang 1. juli Indeksene sm legges til grunn er indekser pr 15. mai hvert år, ved første regulering indeksen pr 15. mai Dersm partene i sklen (eier, rektr, praksislærere g tillitsvalgte) er enige, kan gdtgjøringen frdeles på en annen måte internt ved sklen. 4. Alternativ gdtgjøring fr praksispplæring i partnerskler Dersm partene (høgskle/universitet, partnersklene g tillitsvalgte) er enige, kan annen gdtgjørelse g tidsbruk avtales, dg ikke under angitte nivåer iht. venstående. 5. Gdtgjøring fr praksispplæring ved skler uten partneravtale 5.a. Fr skler uten partneravtale, kan høgsklen/universitetet g sklen enes m en annen gdtgjøring. 5.b Etter avtale med rektr på sklen, kan det inngås enkeltavtaler med praksislærere i henhld til følgende: Praksislærere gdtgjøres fr 2 timer veiledning pr praksisdag når praksislærer har en student, g fr 3 timer pr praksisdag når praksislærer har t eller flere studenter samtidig. Det frutsettes at praksislærer deltar på møter sm høgskle/universitet innkaller til i frhld til praksispplæringen 2

24 VEDLEGG 3 TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU FORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPEN innenfr den tildelte timeressursen. Praksislærer lønnes i henhld til lønnstrinn 55 i statens regulativ tabell C (tilsvarer kr. 239,20 pr time pr ). 6. Ikrafttredelse Denne avtalen trer i kraft fra 1. august 20 g gjelder til 31. juli 20, g løper videre fr ett år av gangen så sant den ikke sies pp senest året før. 3

25 VEDLEGG 4 TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG AVTALE OM GODTGJØRING FOR PRAKSISOPPLÆRING I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING, FAGLÆRERUTDANNING, LEKTORUTDANNING, PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING OG YRKESFAGLÆRERUTDANNING. Praksispplæringen skal til enhver tid være i tråd med nasjnale frskrifter g retningslinjer fr den aktuelle utdanningen, samt høgsklens/universitetets egen plan/retningslinjer fr praksispplæring. Det inngås partneravtaler mellm høgskle/universitet g skleeier sm følger struktur angitt i gjeldende frskrifter g retningslinjer. Kunnskapsdepartementet anbefaler at praksissklen får gdtgjøring minimum i samsvar med nedenstående, samtidig sm praksislærer får avsatt tid minimum i samsvar med nedenstående. 1. Ansvar g arbeidsppgaver fr partner-/praksisskle g praksislærere Rektr har det verrdnede ansvaret fr at praksispplæringen i sklen til enhver tid skjer i tråd med gjeldende nasjnale frskrifter g retningslinjer fr den/de aktuelle utdanningene, samt høgsklens/universitetets egne planer/retningslinjer fr praksispplæring. Rektr, eller den rektr delegerer ansvaret til, er kntaktpersn mellm sklen g høgskle/universitet. I samarbeid med høgskle/universitet velger rektr ut hvilke lærere sm skal være praksislærere. Funksjn sm praksislærer kan gså gis sm delfunksjn til lærere på et trinn eller team sm sammen har ansvaret fr en gruppe av studenter. Rektr ppnevner da en av praksislærerne sm krdinatr fr praksislærerteamet. Arbeidsppgavene fr en praksislærer er å tilrettelegge fr at studentene kan få gd g relevant praksispplæring med kyndig veiledning. Praksislærer skal veilede g vurdere studentene, samarbeide med høgskle/universitet m praksispplæringen, skrive rapprter/vurderinger g delta på møter sm høgskle/universitet innkaller til i frhld til praksispplæringen. Veiledningen g andre ppgaver i frbindelse med praksispplæringen av studentene skal så langt det er mulig fregå innenfr sklens rdinære arbeidstid. 2. Krav til praksispplæring ved partnerskler Fr at praksispplæringen skal hlde den kvalitet sm er frventet i frskrifter g rammeplan, skal tiden sm settes av til studenters praksispplæring minimum utgjøre 107 timer når en praksislærer har grupper på inntil 4 studenter i 30 dager. Tiden skal dispneres til; - møter med utdanningsinstitusjnen sm høgskle/universitet innkaller til i frhld til praksispplæringen - løpende veiledning g vurdering av studenten(e) gjennm praksisperiden - utarbeidelse av skriftlig sluttrapprt/vurdering til utdanningsinstitusjnen (fr hver student) 1

26 VEDLEGG 4 TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG Når en praksislærer har studenter i flere eller færre enn 30 dager, økes/reduseres timene tilsvarende (frhldsmessig). Gdtgjøringen reduseres gså når praksislærer har færre enn 3 studenter på et praksisparti. Når en praksislærer har en eller t studenter samtidig halveres timetallet. 3. Gdtgjøring fr praksispplæring ved partnerskler 3.a Veiledet praksis i sklen skal gdtgjøres med kr. 450,- pr dag pr student. Beløpet skal dekke alt arbeid knyttet til praksispplæringen i henhld til punkt 1 g 2. Eier, rektr, sklens undervisningspersnale g tillitsvalgte enes m bruk/frdeling av utbetalt gdtgjøring. 3.b Gdtgjørelsene iht. punkt 3.a justeres pp iht. endringer i knsumprisindeksen (eller annen ffentlig indeks dersm denne brtfaller) en gang pr år, første gang 1. juli Indeksene sm legges til grunn er indekser pr 15. mai hvert år, ved første regulering indeksen pr 15. mai Alternativ gdtgjøring fr praksispplæring ved partnerskler Dersm partene (høgskle/universitet, partnerskle g tillitsvalgte) er enige, kan annen gdtgjørelse g tidsbruk avtales, dg ikke under angitte nivåer iht. venstående. 5. Gdtgjøring fr praksispplæring ved skler uten partneravtale Fr skler uten partneravtale m praksispplæring, kan høgsklen/universitetet g sklen enes m en annen gdtgjøring. 6. Ikrafttredelse Denne avtalen trer i kraft fra 1. august 20 g gjelder til 31. juli 20, g løper videre fr ett år av gangen så sant den ikke sies pp senest året før. 2