COP 24: Norsk strategi for forhandlingene og oppfølging av Parisavtalen

Transkript

1 COP 24: Nrsk strategi fr frhandlingene g ppfølging av Parisavtalen Ved ppstarten av den 24. partsknferansen (COP 24) i Katwice der regelverket under Parisavtalen skal vedtas gjenstår det svært mye arbeid. Det blir en str utfrdring å sikre at det vedtas et felles g rbust regelverk med tilstrekkelige detaljer til å være reell hjelp fr land i deres gjennmføring. Nrge skal bidra knstruktivt til løsninger samtidig sm vi sikrer at regelverket ppretthlder enigheten fra Paris g legger til rette fr økte ambisjner fra alle land. Paris-regelverket Regelverket under Parisavtalen vil innehlde regler, veiledning, prsedyrer g ppfølgingsmekanismer. Framdriften har vært utilstrekkelig, g møtelederne presenterte nye tekster 15. ktber der elementene g psjnene ble frmulert i mer legal tekst, i samme frmat sm det sm skal vedtas. Frmøtet i Krakw (PreCOP) tydet på at land er villige til å arbeide med denne teksten sm utgangspunkt. Frmøtet viste gså at 1,5-gradersrapprten fra FNs klimapanel blir vist til av mange land g det understreker hvr viktig det er at Parisavtalen blir fullt ut perasjnell gjennm et rbust regelverk. Frhandlingene på utslippsreduksjner er særlig krevende. Også på dette temaet ble det lagt fram ny tekst, men uten at den ble frmulert i mer legal frm. Den største barrieren fr framdrift på utslippsreduksjner er frtsatt at nen få, men betydelige utviklingsland, ønsker et tdelt regelverk mellm industriland g utviklingsland. Dette anses sm å ligge utenfr enigheten fra Paris, g det er en tilnærming heller ikke Nrge kan akseptere. Fr å kunne ferdigstille det mer detaljerte regelverket det er behv fr, er det ønskelig med avklaringer på høyere nivå knyttet til spørsmålet m tdeling Den andre uken er høynivådelen av møtet, g det plske frmannskapet vil ta ver. Tekstutkastet på de ulike tema, slik det freligger nå, innehlder svært mange uenigheter g psjner, langt mer enn det er mulig å håndtere i plitiske knsultasjner. Den første uken av partsknferansen er det derfr nødvendig at land blir enig i de fleste saker. Det bør derfr arbeides aktivt i de tematiske gruppene fr å løse uenighet, g fr å ppnå t iterasjner av teksten slik møtelederne ønsker. Dersm det ikke er mulig å få fremgang i gruppen sm arbeider med utslippsreduksjner bør det tas pp på møtet hvrdan man på andre måter kan ppnå fremgang. I arbeidet med å ppnå enighet vil Nrge arbeide knstruktivt fr å bidra til enighet m et rbust g effektivt regelverk. Det skal være et gdt resultat på alle mrådene det frhandles på. Dette er nødvendig fr å få et balansert regelverk sm får tilstrekkelig ppslutning fra alle. Nrge har tidligere spilt inn frslag til utfrming av regelverket g disse danner frtsatt grunnlaget fr de nrske psisjnene på COP 24. En nrsk hvedlinje er at regelverket skal være felles g hjelpe landene i å frmulere, gjennmføre, bkføre g rapprtere på sine nasjnalt fastsatte bidrag (gså mtalt sm NDC, sm er en frkrtelse fr natinally determined cntributin) under Parisavtalen på en måte sm bidrar til å sikre viktige

2 prinsipper i Parisavtalen knyttet til sprbarhet g miljømessig integritet. Da blir det viktig at veiledningen er tydelig g knsistent, g at den har et tilstrekkelig detaljeringsnivå. Differensiering er en viktig del av Parisavtalen g er håndtert under Parisavtalens ulike bestemmelser. Det innebærer ikke tdeling i regelverket mellm industriland g utviklingsland såfremt ikke dette er presisert. Regelverket skal fremme ambisiøse bidrag g tiltak fra partene, samtidig sm det aksepteres at land har ulike nasjnale mstendigheter g ulikt startpunkt. Regelverket skal fremme kntinuerlig frbedring g økte ambisjner ver tid. Fr å ppnå dette er det avgjørende å bidra med klimafinansiering, teknlgiverføring g kapasitetsbygging til utviklingsland. I regelverket under Parisavtalen er det viktig at hensynene sm innleder Parisavtalen, menneskerettigheter g likestilling, naturmangfld, matsikkerhet g rettferdig mstilling av arbeidsstyrken reflekteres. Nrge vil frtsette å jbbe fr dette på egnet måte. Nrge vil gså frtsette å arbeide fr inkluderende prsesser under Klimaknvensjnen, blant annet gjennm den videre utviklingen av urflk- g lkalsamfunnsplattfrmen. Sivilsamfunnets rett til infrmasjn g invlvering skal fremmes. Selv m det skal leveres substansielle beslutninger på alle mråder vil det likevel være behv fr teknisk arbeid gså etter Katwice, fr eksempel på mer detaljert regelverk g frmater. Det kan gså være behv fr å endre regelverket ettersm man høster erfaringer med det. Det er derfr viktig at regelverket sm etableres, har bestemmelser sm åpner fr videreutvikling g frbedring ver tid. Møtelederne g det plske frmannskapet vil ha en viktig rlle i å drive sluttfrhandlingene fremver g ppnå enighet. Nrge vil støtte pp m møtelederne g frmannskapet g bidra til at de kan drive frhandlingene fremver g legge fram nye iterasjner av tekstene. Diskusjnene bør den første uken i størst mulig grad tas i de tematiske gruppene, men frhandlingslederne bør gså invlveres fr å løse pp i fastlåste psisjner. Det er viktig at det ikke bare frhandles i plenumsfrmat, men gså i mindre grupper. Nrge vil arbeide fr at frhandlingene skal være preget av åpenhet g inkludering g at sivilsamfunnet g andre interessenter skal ha anledning til å bservere frhandlinger. Nærmere m nen frhandlingstema Partene har en frpliktelse til å bidra til klarhet, åpenhet g frståelse fr de utslippsbidrag de kmmuniserer samt g å redegjøre (bkføre) fr sine bidrag. Regelverket skal gi ytterligere veiledning g regler fr dette. Partene har meldt inn mange ulike typer mål, fra øknmidekkende utslippsreduksjnsmål til kvalitative tiltaksmål. Nrge mener det er behv fr mer detaljert infrmasjn m bidragene sammenlignet med det sm freligger i Parisbeslutningen ( 27). Det er viktig at denne veiledningen favner alle typer utslippsmål, g inkluderer alle sektrer g aktiviteter sm er relevant fr de ulike målene. Det bør gis infrmasjn m frutsetninger g tilnærminger brukt både i utfrmingen målet g i bkføringen av det. Intensjn m bruk av internasjnale markeder fr kvter/utslippsreduksjner bør kmme frem. Bkføringsreglene skal sikre at landene gjennm bkføring av utslipp g pptak gir klarhet i m utslippsmål faktisk ble ppnådd, g at det er i tråd med prinsippene fr bkføring sm ble besluttet i Paris. Sektren fr skg- g

3 arealbrukhar en viktig rlle i å ppnå temperatur- g balansemålet i Parisavtalen. Veiledningen fr skg- g annen arealbruk bør så langt det lar seg gjøre fanges pp av de generelle bestemmelsene. Samtidig vil det være behv fr mer spesifikk veiledning på enkelte mråder fr skg- g annen arealbruk, fr eksempel karbnlagring i treprdukter, permanens g naturlige frstyrrelser. Dette vil trlig måtte utvikles etter Katwice. Fr markedsbasert samarbeid er det nødvendig å lage veiledning m hvrdan man unngår dbbelttelling g sikrer miljøintegritet ved bruk av internasjnalt verførbare kvter/utslippsreduksjner. Arbeidet vil favne samarbeidstilnærminger i g utenfr den nye mekanismen sm er etablert under Parisavtalen. Nrge legger vekt på regelverksutvikling fr den nye mekanismen, g vil bl.a. arbeide fr at den skal kunne ha et bredere nedslagsfelt enn Den grønne utviklingsmekanismen under Kytprtkllen. Den nye mekanismen skal gså kunne mfatte hele sektrer. Tilpasning til klimaendringer er fr mange utviklingsland sentralt fr deres tilslutning til Parisavtalen. Innretningen av tilpasningskmmunikasjnen bør bidra til at land kan dele kunnskap slik at arbeidet både på nasjnalt, reginalt g internasjnalt nivå styrkes, samt å bidra til den glbale gjennmgangen g til å vurdere framgang mt det glbale målet m klimatilpasning. Nrge mener at hvedfrmålet med tilpasningskmmunikasjnen bør være å dele kunnskap sm et ledd i å styrke landenes kapasitet til å tilpasse seg klimaendringer. Klimafinansiering til utviklingsland er viktig fr å understøtte handling. Nrge vil arbeide fr at rapprtering g kmmunikasjn av finansiering vil styrkes under Parisavtalen. Det skal utvikles veiledning fr rapprtering av finansiering sm er gitt g mbilisert. Rapprteringssystemet må bygge på det eksisterende systemet, herunder hvedkategrier fr rapprtering sm allerede er etablert. Et viktig element vil være å utvikle veiledning på rapprtering av mbilisert klimafinansiering fra private kilder g fr hvrdan støtte kanalisert gjennm multilaterale kanaler skal medregnes. Det skal gså vedtas regelverk m kmmunikasjn av fremtidig klimafinansiering til utviklingsland. Det bør bl.a. bygges på eksisterende rdning med å kmmunisere klimafinansiering frem mt 2020, men veiledningen bør innrettes slik at kmmunikasjnene gir større frutsigbarhet m nivå g innhld på klimafinansieringen Fr teknlgiutvikling skal det nye rammeverket fr teknlgiutvikling under Parisavtalen vedtas. Det er behv fr en vesentlig frsert utvikling g implementering av klimavennlig teknlgi fr å nå målene i Parisavtalen. Det er viktig å frtsette med gd krdinering av arbeidet under Teknlgimekanismen g andre relevante mråder slik at duplisering av eksisterende arbeid unngås. Kapasitetsbygging er helt nødvendig fr å få en effektiv implementering av Parisavtalen g en integrert del av aktiviteter knyttet til tilpasning, finansiering, teknlgiutvikling g - verføring samt måling g rapprtering. Nrge vil arbeide fr et smidig g målrettet rammeverk fr kapasitetsbygging, blant annet gjennm den nye Paris-kmiteen fr kapasitetsbygging. Sm fr teknlgiutvikling blir viktig å unngå å duplisere eksisterende arbeid.

4 Det skal under Parisavtalen lages regler fr et styrket måle- g rapprteringssystem fr tiltak g støtte, der tiltak inkluderer både utslippsreduksjner g klimatilpasning. Fr å kunne følge landenes fremgang mt målet er måling g rapprtering viktig. Et gdt system fr måling g rapprtering er gså viktig fr å bygge tillit til implementeringen av Parisavtalen. Nrge vil arbeide fr et styrket rammeverk sm skal gjelde fr alle land, samtidig sm rammeverket trekker på det beste i det eksisterende rapprteringsregelverket. Differensiering mellm land skal ifølge Parisavtalen gis gjennm fleksibilitet ut fra landenes kapasitet, det er derfr ikke grunnlag fr separate regelverk (tdeling) fr industri- g utviklingsland, slik sm i dagens regler. Innretningen av de femårige glbale gjennmgangene av kllektiv framdrift under Parisavtalen skal utvikles. Gjennmgangene skal understøtte dynamikken m høyere ambisjner g økt innsats ver tid i Parisavtalen. Nrge skal arbeide fr at gjennmgangene bygger på Parisavtalens bestemmelser på de mrådene sm skal vurderes (utslippsreduksjner, klimatilpasning g støtte) g på et best mulig vitenskapelig grunnlag, særlig FNs klimapanels rapprter. Det er viktig at partene enes m et langsiktig pplegg fr den glbale gjennmgangen, sm samtidig ikke detaljstyrer eller låser inne rganisering av gjennmganger sm skal finne sted flere tiår frem i tid. Parisavtalens mekanisme fr etterlevelse trenger ytterligere bestemmelser fr å bli perasjnell. Det bør særlig besluttes hva sm setter i gang kmiteens arbeid. Dette kan være den berørte part, men kmiteen bør gså selv kunne sette i gang prsess knyttet til etterlevelse av de rettslig bindende frpliktelsene. Kmiteen skal være tilretteleggende, men bør likevel ha klare regler g prsedyrer fr etterlevelse av de rettslig bindende frpliktelsene, f.eks. gjennm utarbeidelse av en handlingsplan fr etterlevelse. Talana-dialgen Talana-dialgen skal freta en kllektiv gjennmgang av framdrift mt målppnåelse fr Parisavtalens temperaturmål g mål m balanse mellm utslipp g pptak i løpet av siste halvdel av dette århundre. I løpet av 2018 er det gjennmført flere frberedende aktiviteter hvr parter g ikke-statlige aktører har delt erfaringer g synspunkter på tre grunnleggende spørsmål: hvr er vi, hvr bør vi være g hvrdan kmmer vi dit. FNs klimapanel har levert en rapprt m 1,5 grader g denne utgjør et sentralt grunnlag fr Talana-dialgen. Talana-dialgen avhldes 11. g 12. desember. Den innledes med et plenumsmøte med presentasjn av Klimapanelets 1,5, en gjennmgang av utfallet av den frberedende fasen g presentasjn fra Actin Agenda "champins". Deretter deles dagen pp i rundebrd med deltakere fr å besvare det tredje Talana-spørsmålet; hvrdan kmmer vi dit. Nrge vil delta ved Klima g miljøminister Ola Elvestuen. Flere kanaler g instrumenter bør benyttes fr frankre Talana-dialgen; en frmell frankring av at dialgen har funnet sted g anerkjenner presidentskapets innsats g ønsker ppsummeringsrapprten velkmmen. erklæringer fra presidentskapet g fra grupper av land sm rammer inn de plitiske budskapene fra dialgen. Dette bør inkludere budskap m at land vil vurdere å heve

5 ambisjner i sine nasjnalt fastsatte bidrag (NDCer) fram mt disse skal sendes inn i Nrges innspill til rundebrdet m "hvrdan kmmer vi dit" tar utgangspunkt i Nrges innspill til Talana-dialgen fra 2. april 2018 g fremmer: betydningen av tiltak i trpisk skg g ppfrdre til større deltakelse prising av utslipp sm et effektivt verktøy fr langsiktige utslippsreduksjner betydningen av nullutslippstransprt markedssamarbeid kan bidra til at land kan sette høyere ambisjner klimaeffekt på lang g krt sikt er viktig å se i sammenheng nødvendigheten av samarbeid g invlvering g en rettferdig mstilling viktigheten av å etablere nasjnale institusjnelle g juridiske rammeverk fr gjennmføring av Parisavtalen Nrge vil gså arbeide sammen med andre land fr å utfrme g fremme plitiske budskap fra Talana-dialgen m behvet fr raske g dype utslippskutt i lys av 1,5 gradersrapprten fra FNs klimapanel, g at alle land vurderer å øke ambisjnen i sine utslippsmål fram mt innmelding av nye nasjnalt fastsatte bidrag i Andre tema Klimaknferansen vil gså ta pp andre viktige tema. Det vil være høynivåmøter på klimafinansiering g innsats pre Knferansen behandler saker under Klimaknvensjnen g Kytprtkllen knyttet til hvrdan land gjennmfører sine frpliktelser g hvrdan de ulike institusjnene sm er etablert fungerer. Det gjelder blant annet teknlgimekanismen, finansieringsmekanismen, eksisterende markedsbasert samarbeid, urflksplattfrmen sm er under etablering, tilpasningsarbeidet, tap g skade med mer. I tillegg gir COP 24 et viktig møtested hvr parter g representanter fra sivilsamfunnet kan presentere sine klimainitiativer utenfr de rdinære frhandlingene.