Strategi- og handlingsplan

Transkript

1 Strategi- g handlingsplan

2 1 KS Bedrift Beredskap, brann g redning arbeider ma lrettet fr a bedre rammevilka rene fr brann g redningsvesenene g er et faglig møtested fr medlemmene 2 KS Bedrift Beredskap, brann g redning tilbyr bistand i arbeidsgiverspørsma l g pa avtaleverk 3 KS Bedrift Beredskap, brann g redning har sterk juridisk kmpetanse pa eierskap lver, frskrifter g rammebetingelser sm er viktig fr brann g redning

3 Innledning Samfunnssikkerhetsmeldingen, brannstudien fra Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap (DSB), nærplitirefrmen med samlkalisering av plitiets 112-sentraler g branns 110-sentraler, kmmunestrukturrefrmen, Prgram fr frbedring av nødmeldingstjenesten mm vil legge føringer fr beredskap, brann g redning i år framver. KS Bedrift styrker derfr arbeidet ver fr medlemmene ved at det er pprettet et rdinært næringsplitisk mråde fr medlemmene g ansatt en fagsjef fr beredskap, brann g redning. Et utvalg bestående av 5 medlemmer g 3 varamedlemmer er medlemmenes representanter. Disse er med på å styre KS-bedrifts arbeid på beredskap-, brann- g redningsmrådet. Overrdnet mål: KS Bedrift Beredskap, brann g redning skal bidra til å styrke det kmmunale beredskapsarbeidet gjennm å utvikle brann g redning sm den viktigste perative beredskapsressursen på mrådene frebygging, kmpetanseutvikling, rganisering, samarbeid med andre nødetater g beredskapsaktører g HMS Strategi Utvikle brann g redning slik at landets brann- g redningsvesen er i stand til å løse de ppgaver sm samfunnet pålegger fagfeltet. Dette skal ppnås gjennm hensiktsmessig g kstnadseffektiv rganisering sm både tar hensyn til lkal tilstedeværelse g nødvendig rbusthet fr å takle større hendelser kmpetanseutvikling på mannskaps- g ledelsesnivå et utvidet samarbeid med de andre nødetatene, kmmunale beredskapsaktører, andre statlige frsterkningsressurser g frivillige interesseplitisk arbeid mt viktige interessenter g beslutningstakere sm Strtinget, departementer g direktrater Utvikle våre medlemmer sm arbeidsgivere gjennm rådgiving på frhandlinger g avtaleverk

4 Delmål I - beredskap: - KS-Bedrift Beredskap, brann g redning skal bidra til at beredskapen styrkes gjennm gd g frutsigbar finansiering, hensiktsmessig rganisering g kmpetansebygging 1) Organisering dimensjneringsfrskriften g brannstudien Organisering g dimensjnering av fremtidens brann- g redningsvesen er i endring. Den samme utviklingen skjer innad hs de viktigste samarbeidspartnerne sm plitiet, AMKsentralene g Sivilfrsvaret. Fr KS Bedrift Beredskap, brann g redning er det viktig at den framtidige rganiseringen av brann- g redningsvesenet har en hensiktsmessig g kstnadseffektiv rganisering g struktur fr å løse ppgavene gir trygghet i lkalsamfunnet Fr å ppnå dette skal KS Bedrift Beredskap, brann g redning Samarbeide med KS fr å bevisstgjøre kmmunene på den kmmunale beredskapsplikten, g brann g redning sin rlle i denne jbbe mt at brann- g redning utvikles i hele kmmunesektren, uavhengig av rganisering påvirke arbeidet med revisjn av dimensjneringsfrskriften, brannstudien, Strtingets ppfølging av Samfunnssikkerhetsmeldingen mm til brann-nrges beste gjennm interesseplitisk arbeid sammen med medlemmene interesseplitisk arbeid mt strting, regjering, plitiske partier, fagfreninger g andre interessenter fr å ivareta medlemmenes interesser 2) Nødnett Nødnett er nå innført sm et felles nasjnalt samband fr alle de tre nødetatene g andre aktuelle beredskapsrganisasjner. Fr medlemmene i KS Bedrift brann g redning er det viktig at kstnadene hldes nede g frdelingen er rimelig, bl.a. at staten tar mer av driftsutgiftene eierskap g frvaltning rganiseres g finansieres på en hensiktsmessig måte fr brann- g redning videreutvikling av teknlgi g utstyr ivaretar brann g rednings framtidige behv

5 Fr å nå dette skal KS Bedrift brann g redning delta i KS nødnettgruppe ha gd dialg med 110-frum g øvrige brukere ha tett dialg med JD, DSB, g BDO 3) Frbedring av nødmeldingstjenesten Sm følge av nærplitirefrmen vil perasjnssentralene til plitiet (112-sentralen) g nødmeldingsentralene fr brann (110-sentralen) bli samlkalisert, ne sm betyr at peratørene fra både brann- g redningsvesenet g plitietaten sitter i samme bygg, uten at det pprettes felles sentraler. Fr KS Bedrift Brann- g redning er det viktig at samlkaliseringen av 110- g 112-sentralene går etter frutsetningene beskrevet prpsisjnen m Nærplitirefrmen (Prp. 61 LS ( ) at fagkyndighet sm ivaretar støtte g ppfølging til innsatsleddet bevares g utvikles framtidens 110-tjeneste må være frankret hs reginens brann- g redningssjef i en direkte kmmandlinje Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning følge pp ift Strtinget, regjeringen g direktrater at frutsetningene i nærplitirefrmens mål m samlkalisering av 110- g 112-sentraler realiseres være en aktiv medspiller i JDs g HODs «Prgram fr frbedring av nødmeldingstjenesten» 4) IUA Brann- g redningstjenesten har fått en sentral rlle i håndtering av uønskede utslipp til vann, sjø g land. Regjeringen har i Meld. St. 35 ( ) «På rett kurs Frebyggende sjøsikkerhet g beredskap mt akutt frurensning» lagt rammene fr dette arbeidet. Fr KS Bedrift brann g redning er det viktig å følge pp meldingen på mråder sm rganiseringen g ledelsen av IUA-arbeidet statens ansvar fr finansiering av utstyr g aksjner samrdning av IUA med (g i) nye brann- g redningsreginer Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning bidra til at medlemmenes synspunkter synliggjøres verfr Samferdselsdepartementet g Strtinget samarbeide med havnemedlemmene i KS Bedrift

6 5) Tunnel Det blir stadig flere g lengre tuneller i Nrge både på vei g bane. Brann i tunnel er et krevende mråde, der det er viktig med gd frebyggende innsats g kmpetanse fr å håndtere hendelser. Fr KS Bedrift brann g redning er det viktig å arbeide mt Strting g regjering fr at staten tar mer av de øknmiske utgiftene fr beredskap g frebygging knyttet til lange tuneller at en har gd kmpetanse m de utfrdringer brann g ulykker i tunneler gir Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning være en pådriver verfr justisdepartementet g samferdselsdepartementet med frmål å få mer ensartet praksis g akseptabelt sikkerhetsnivå i nrske tunneler, uavhengig av beliggenhet, herunder økt kmpetanse hs brann g redningspersnell 6) Klimaendringer g effekter av ekstremvær Sm følge av klimaendringene er det ventet at Nrge vil ppleve flere g mer krevende klimahendelser ved strmer, flm g skred. Også på dette feltet har brann- g redningstjenesten fått en stadig større rlle. Fr brann g redningstjenesten er det viktig at at det lkalt er gd invlvering i planprsesser, reguleringsarbeid, arbeid med ROSanalyser g beredskapsplaner, samt et gdt samarbeid ver kmmunegrensene frebyggende tiltak iverksettes fr å minimalisere eller hindre skader av ekstremvær brann g redningstjenestens kapasitet blir videreutviklet fr å håndtere fremtidige knsekvenser av klimaendringersamarbeidet med KS videreutvikles Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning infrmere g ha dialg med departementer g direktrater m brann- g redningstjenestens rlle, kmpetanse g kapasiteter ekstremvær, flm g skred samarbeide nært med KS m tema 7) Strulykker Både klimaendringer g den generelle samfunnsutviklingen øker sannsynligheten fr strulykker g terrrhendelser. Fr brann g redningstjenesten er det viktig at det er et nært g gdt samarbeid med de andre nødetatene/beredskapsaktørene tjenesten er dimensjnert g har riktig utstyr g riktig kmpetanse, inkludert analysekmpetanse Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning

7 være aktive pp mt regjering g Strting i behandlingen av samfunnssikkerhetsmeldingen (Meld. St. 10 ( ) g det pågående arbeidet med framtidig rganisering av brann g redningstjenesten bidra til deling av læring etter evalueringer av ulykker/hendelser g øvelser 8) Arbeidsgiverplitikk, utdanning g lederutvikling Brann- g redning skal bli gde arbeidsgivere sm fkuserer på kmpetanseutvikling g gd ledelse fr å knkurrere m de beste hdene. Fr brann g redningstjenesten er det viktig at den nye fagutdanningen gjenspeiler mangfldet i kmpetansebehvet til frivillige-, deltids-, heltidsmannskaper g 110-peratører at ledere frstår rllen g er trygg i utøvelsen av sitt lederskap arbeidsgiverplitikken på brann- g redning utvikles med et spesielt fkus på særaldersgrenser i prgramperiden Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning arbeide fr at innhldet i den nye brannutdanningen blir relevant g treffer ulike målgrupper at KS frhandler særavtalen etter brannselskapenes behv heltidsledelse blir nrmen i brann g redning bistå i lederutvikling i de enkelte brann- g redningsvesen (KS Knsulent) 9) Helse, miljø g sikkerhet Det er et viktig mål at all virksmhet sm drives av våre brann- g redningsselskap, skal gjennmføres uten skade på mennesker eller miljø, g uten tap av materielle verdier. Fr brann g redningstjenesten er det viktig at at ledere setter fkus på HMS-arbeidet g viktigheten av det Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning bidra til at erfaringer fra alvrlige hendelser blir kmmunisert mellm selskapene bidra til at erfaringer sm gjøres innen frebyggende arbeid rettet mt kreftfare blant våre medlemmer kmmuniseres

8 Delmål II - Frebyggende virksmhet - Bidra til at frebyggende arbeid styrkes gjennm bedre rganisering, styrking av fagmiljøer g sette fkus på viktigheten av dette arbeidet g sammenhengen mellm frebygging g beredskap- KS Bedrift støtter målet m at færre skal mkmme i brann, at uerstattelige kulturhistriske verdier ikke skal gå tapt i brann, unngå branner sm lammer kritiske samfunnsfunksjner g sørge fr mindre tap av materielle verdier (jf. St.meld. nr 35 ( ) Brannsikkerhet). Aktuelle saker er: 1) Gde fagmiljøer krever riktig rganisering, dimensjnering g kmpetanse Ny frskrift m brannfrebygging stiller nye krav til brann- g redningsvesenets frebyggende arbeid. Brann- g redningsvesenet må være rganisert g dimensjnert fr å utføre lkale risikanalyser g deretter vurdere, planlegge, gjennmføre g evaluere tiltak fr å minske risiken. Fr KS Bedrift brann g redning er det viktig at den framtidige rganiseringen av brann- g redningsvesenet sørger fr sterke fagmiljøer med kmpetanse tilpasset dagens g fremtidens utfrdringer innen brannfrebyggende arbeid er hensiktsmessig g riktig dimensjnert fr å ivareta et systematisk g risikbasert frebyggende arbeid bidrar til helhetsfrståelse på tvers av avdelingsgrenser, der hldningsskapende brannvernarbeid er en naturlig del av innsatspersnellets virke Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning gjennm interesseplitisk arbeid bidra til realisering av brannstudiens visjn m reginalt samarbeid med stre fagmiljøer g tilstedeværelse i lkalsamfunnet påvirke arbeidet med revisjn av dimensjneringsfrskriften på en slik måte at frebygging blir høyt priritert g at behvene fr kmpetanse, hensiktsmessig rganisering g krav til ressurser til frebyggende arbeid blir best mulig ivaretatt samarbeide med KS fr å bevisstgjøre kmmunene på den kmmunale plikten til å ivareta brannsikkerhet hs risikutsatte persner sm mttar kmmunale tjenester i hjemmet, der brannsikkerhet er en naturlig del av msrgen 2) Økt frebyggende innsats i bliger Enkelte grupper er mer utsatt fr å mkmme i brann enn andre. Andelen eldre i samfunnet vil øke kraftig i årene fremver, g endringene innen eldremsrgen tilsier at de fleste

9 frtsatt skal b hjemme selv m de har fysisk eller kgnitiv svikt. I tillegg vil flere med særskilte utfrdringer knyttet til bl.a. psykiatri g rus b fr seg selv i stedet fr å b på institusjner med tilrettelagte brannsikkerhetstiltak. Dette innebærer at brann- g redningsvesenet må dreie fkus mt brannfrebygging i hjemmet, særskilt verfr grupper sm er ekstra risikutsatt. Fr KS Bedrift brann g redning er det viktig at: NOU 2012:4 Trygg hjemme g Brannstudien følges pp brann- g redningstjenestens frebyggende arbeid er krdinert med andre sm møter risikutsatte grupper i hjemmet, herunder kmmunens helse- g msrgstjeneste g el-tilsyn utrykningspersnell g feiere aktivt bidrar i det frebyggende arbeidet i bliger det hldningsskapende arbeidet samrdnes sentralt g lkalt, slik at budskapet treffer innbyggerne best mulig Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning gjennm interesseplitisk arbeid bidra til at behvene fr styrking av de brannfrebyggende tiltakene i hjemmet blir løftet frem bidra til at frebyggende kmpetanse blir vektlagt i ny fagskleutdanning jbbe fr revidering av regelverket slik at feierressursene/feieavgiften kan brukes til mer effektiv risikreduksjn enn i dag, dvs at tilsynet i bliger g fritidsbliger utvides til å dreie seg m mer enn fyringsanlegg (herunder røykvarsler). ta initiativ til at brannsikkerhetstiltak i større grad blir inkludert i utviklingen av velferdsteknlgi 3. Styrket tilsyn fr å hindre katastrfebrann Brann- g redningsvesenet har en viktig ppgave med å føre tilsyn fr å påse at brann- g eksplsjnsvernlvgivningen blir etterlevd i brannreginen. Frmålet med tilsynet er å hindre at brann ppstår g får str knsekvens. Det er nødvendig at tilsynskmpetansen ppretthldes g utvikles, særlig innenfr frvaltning av myndighetsutøvelsen. Fr KS bedrift brann g redning er det viktig at tilsyn frtsatt vil være en priritert ppgave brann- g redningsvesenet har kmpetanse g systemer fr å følge pp mangler sm avdekkes ved tilsyn kmpetanse m brannregelverket g frebyggende tiltak tilføres gså i innsatsleddene Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning

10 synliggjøre verfr statlige myndigheter g kmmunene viktigheten av det frbyggende arbeidet brann- g redning gjør bidra til at frebyggende kmpetanse blir vektlagt i ny fagskleutdanning sammen med medlemmene være aktivt invlvert i arbeidet med utfrming av frskrifter g veiledninger fremme behv fr bedre krdinering mellm sentral g lkal tilsynsmyndighet vedrørende strulykkesbedriftene 4. Vern av bygninger g mråder med kulturhistrisk verdi Det er en nasjnal målsetning m at ingen uerstattelige kulturhistriske verdier skal gå tapt i brann. En av de største utfrdringene er verneverdig tett trehusbebyggelse. Fr KS Bedrift brann g redning er det viktig at lvverket revideres slik at det stilles sterkere krav til frebyggende tiltak i fredet g bevaringsverdig bebyggelse bevilgninger i statsbudsjettet til vern av trehusbebyggelse videreføres g øker i mfang kmmunene lager brannsikringsplaner fr tett trehusbebyggelse Fr å ppnå dette skal KS Bedrift brann g redning belyse behvet fr revidering av frskrifter g veiledninger være aktiv verfr regjering g riksantikvar slik at plan fr brannsikring utvikles g bevilgningene til sikringstiltak videreføres i samarbeid med KS bevisstgjøre kmmunene på pliktene til å lage brannsikringsplaner fr eldre tett trehusbebyggelse Annet Styringsgruppe Beredskap, brann g redning er et eget fagmråde i KS-Bedrift g er styrt av et utvalg bestående av 5 medlemmer g 3 varamedlemmer Brann g redning har grensesnitt mt mange av de andre mrådene i KS Bedrift g samarbeider g frelegger derfr gså saker fr de andre utvalgene der det er naturlig. Utvalget behandler bl.a. handlingsplan g invlveres frtløpende i aktuelle saker. Samarbeid med andre rganisasjner Det anses sm naturlig å samarbeide med andre plitiske g faglige rganisasjner der det er viktig fr å ppnå gde resultater fr medlemmene. NBLF er en slik rganisasjn, 110-frum en annen. FOU Der det er viktig fr å dkumentere avgjørende frhld i en sak, kan en vurdere samarbeid med KS FOU eller søke styret i KS Bedrift m midler. Medlemsmøter Det arrangeres 1-2 nettverksmøter i året, samt et seminar knyttet til årsmøtet. Frankring Stre saker av plitisk karakter frankres i styret g underrettes KS på egnet måte