Rapporterende enhet: HF Rapportert av: HF Periode: T1 2012

Transkript

1 Universitetet i Osl Rapprterende enhet: HF Rapprtert av: HF Peride: T Ledelsesvurdering 1. tertial Innledning Under "Vurdering av status" er det besvart knkrete spørsmål knyttet til utdanningsmrådet. Sm det fremgår arbeider HF aktivt fr å følge pp tiltakene i UiOs Årsplan HFs øknmiske situasjn er preget av at handlingsrmmet er blitt kraftig redusert de siste årene sm følge av stadige rammekutt g lønnsvekst sm ikke er fullt ut kmpensert i budsjettet. HF har nå et driftsunderskudd g det vil fremver være en utfrdring å tilpasse frbruk g aktiviteter til en redusert inntektsramme. Tilpasning til reduserte rammer har ver tid medført betydelig reduksjn i egenfinansierte vitenskapelige årsverk, g langtidsbudsjettet frutsetter en ytterligere nedgang. Vi viser til HFs budsjettinnspill fr 2013 fr en nærmere analyse av situasjnen. 2. Vurdering av status a. Svar på knkrete spørsmål knyttet til utdanningsmrådet Det skal fremmes en kvalitetsrapprt til Universitetesstyret 19.juni Sm et ledd i denne rapprteringen ber vi fakultetene krt rapprtere status på tiltakene i UiOs Årsplan under. Tiltak 1: Hva er de viktigste grepene fakultetet har gjennmført fr å vurdere prgramprteføljen, spesielt med tanke på internasjnal prfil i studieprgrammene? Hele vår prgramprtefølje ble gjennmgått i frbindelse med prsess faglig priritering. Fr å styrke den internasjnale prfilen har vi særlig lagt vekt på å ha en relevant avtaleprtefølje g på at alle studieløp skal gi rm fr utenlandspphld. Videre har vi et mål m å pprette fellesgrader, g flere prsjekter er gdt i gang: En fellesgrad i Viking and Medieval Nrse Studies er planlagt med universitetet i Reykjavik, g har ppstart der høsten Vi vil ha studenter fra høsten Det planlegges ett fellesgradsamarbeid i anvendt lingvistikk (Applied Linguistics) på masternivå sammen med universitetene i Luvain g Erlangen Det planlegges en fellesgrad i fagmrådet språkssilgi sammen med København g Stckhlm med ppstart tidligst høsten Tiltak 3: Hva er de viktigste grepene fakultetene har gjennmført fr å frbedre læringsmiljøet g ppfølgingen av studentene, spesielt med tanke på arbeidet med karriereveiledning?

2 2 I desember 2011 lanserte HF nye karrieresider på nett. Med basis i tidligere arbeidsmarkedsundersøkelser er det utviklet prfiler fr de største bransjene sm HFstudentene jbber i. Sidene har større trafikk enn nen andre infrmasjnssider fr studenter, med unntak av prgram- g emnesidene. Det er likevel ptensial fr å øke trafikken ytterligere, g HF vil i løpet av 2012 avklare hvrdan av ssiale medier påvirker treff på våre nettsider. De andre fakultetene ved UiO har vist str interesse fr knseptet med bransjesider, g flere planlegger lignende nettsider. Fr å ppretthlde dette infrmasjnstilbudet er det nødvendig å frtsette med sykliske kandidat- g arbeidsgiverundersøkelser, slik HF har gjrt i varierende samarbeidsknstellasjner med andre fakulteter siden Fakultetet har gjennmført piltprsjektet studentmnitrering ved Institutt fr arkelgi, knservering g histrie i Hensikten var å kartlegge studentenes prgresjn, g få en bedre versikt ver frsinkelser g frafall. På bakgrunn av dette kan man sette inn spissede g målrettede tiltak der det behøves. Flere institutter ønsker å prøve ut dette. I 2011 ble piltprsjektet veiledningssamtaler testet ved tre av fakultetets enheter. Alle 2. semester bachelrstudenter fikk tilbud m veiledningssamtale med en av instituttets prgrameller studieknsulenter. Dessverre var det få studenter sm tk i mt tilbudet, men fakultetet fikk likevel innspill til relevante tiltak. Tiltak 4: Hva er de viktigste grepene fakultetet har gjennmført fr å ppnå mer varierte undervisnings- g læringsfrmer g økt bruk av digitalt støttede læringsfrmer? Fakultetet har hatt et strt fkus på varierte undervisnings- g læringsfrmer i I nvember hadde fakultetet et fremtidsseminar fr ledergrupper, tillitsvalgte g studentfreningen HFSU, med temaer sm HF g nye læringsfrmer: hvrdan ligger vi an? g HF-digitalt i dag. Fakultetets lektrer var invitert på et seminar i januar 2012, hvr tema var samarbeid g utveksling av erfaringer fr å skape bedre undervisning. Deltakerne fikk gde råd g tips til planlegging av undervisning, samt tips m ulike måter å aktivisere studenter på via digitale læringsfrmer. Det var et tydelig ønske fra deltakerne at dette kurset blir starten på årlige arrangementer fr lektr, der de kan ta pp temaer knyttet til egen arbeidssituasjn. Institutt fr litteratur, mrådestudier g eurpeiske språk hadde en wrkshp i ktber m digitale læringsfrmer, g resultatet av dette ble delt på et seminar med alle fakultetets undervisnings- g studieledere. Instituttet prøver ut nye digitale læringsfrmer nå våren 2012, g t emner i russisk har tatt i bruk respnsklikkere i undervisningen. Tilbakemeldingene er så langt psitive. Instituttet har gså brukt blgg i undervisningen på Ex.fac. fr Eurpeiske g amerikanske studier, ne de vil frtsette med neste semester. IFIKK har pdcasted frelesninger på ex.phil, ne sm har blitt gdt mttatt av studentene. Dette er et av tiltakene instituttet har satt inn fr å bedre gjennmføringsgraden på ex.phil, ne sm har gitt resultater i frm av økt studiepengsprduksjn i 2011.

3 3 Fakultetet har gså lagt m interninfrmasjnen på nett. Det er pprettet flere spalter sm har til frmål å spre gd praksis. En av dem har undervisning sm tema: Undervisningsrådet. Tiltak 5: Hvrdan har fakultetet fulgt pp tiltaket m plan fr kvalitetsfrbedrende tiltak? Gi en krt status fr arbeidet. Bachelr g master Plan fr kvalitetsfrbedrende tiltak ivaretas gjennm mal fr instituttenes studiekvalitetsrapprter, sm blant annet varsler tiltak fr kmmende år g rapprterer på gjennmførte tiltak i året sm har gått. I etterkant av rapprteringen har studiedekanen hatt møter med alle instituttene. Ph.d. I løpet av 2011 ble det fretatt en gjennmgang av ph.d.-prgrammet, gjennm spørreundersøkelse blant ph.d.-kandidatene g samtaler med stipendiater, ved diskusjn med ph.d.-utvalgsledere, frskningsledere g frskningsknsulenter g ved analyser av gjennmstrømningstall. Det ble i første mgang vedtatt enkelte tiltak sm vil ha virkning f..m. 2012: Det blir etablert et felles kurstilbud i vitenskapsteri g etikk Det utarbeides en kursdel i avhandlingsskrivning (planlegging g gjennmføring). I tillegg skal det utarbeides en mdell fr veiledningssamlinger/veiledningskurs. Dette er knkrete tiltak fr å heve kvaliteten på frskerutdanningstilbudet. I tillegg er det innført incentivrdninger fr veiledere g fr instituttene, sm på krt sikt frventes å bidra til bedre ppfølging av den enkelte kandidat g på lengre sikt frventes å redusere den gjennmsnittlige gjennmføringstiden på ph.d.-prgrammet. I løpet av første tertial 2012 har fakultetet vurdert g diskutert ulike mdeller fr rganisering av ph.d.-prgrammet. Målsetningen er å få et bedre faglig tilbud, kvalitetssikring av tilbudet, tettere ppfølging av den enkelte kandidat g en hensiktsmessig ressursbruk. Frslag til ny rganisering sendes ut på høring i mai g saken behandles i Fakultetsstyret i juni. Ev. ny rganisering implementeres f..m Tiltak 7: Hvrdan har fakultetet fulgt pp tiltaket m videreutvikling av lektrprgrammet? Gi en krt status fr arbeidet. Fakultetet frsøker å ha en åpen g gd dialg med lektrprgrammet. Studiedekanen på HF har deltatt i et utvalg nedsatt av dekanen på UV fr å se på finansieringen g rganiseringen av prgrammet. I frbindelse med universitetsskleprsjektet var det tenkt at ILN skulle delta, men dette lt seg dessverre ikke gjennmføre pga prsjektets mfang g instituttets ressurssituasjn.

4 4 I tillegg ber vi m at følgende besvares: 2011 har UiOs mbilitet gått ned. I den frbindelse ber vi fakultetene spesielt kmmentere følgende punkter: Hva har fakultetet gjrt fr å legge til rette fr g prmtere utvekslingspphld i utlandet fr studentene sine? HF har hatt en økning i antall utvekslingsstudenter pr. registrerte student hvert år siden Vi jbber målrettet med å frtsatt styrke dette mrådet, særlig nå i internasjnaliseringsåret. Fakultetet har hatt et strt fkus på synliggjøring av utvekslingsmuligheter. Alle bachelrprgrammene våre har nå en angivelse av hvr i studieløpet det er gunstig å reise ut, under «ppbygging g gjennmføring» i prgrambeskrivelsen. I tilegg jbbes det med nettsiden Et semester i utlandet, hvr lærere skal anbefale studiesteder sm passer prgrammet. Vi har laget en egen statistikk fr utveksling pr. prgram, g dermed fått versikt ver studieprgrammer sm er gdt tilrettelagt fr utveksling, men har dårlige resultater fr mbilisering. Et eksempel er studieretningen engelsk g studieretningen Nrd-Amerikastudier. Her har det blitt utviklet en egen publikasjn fr utveksling. I ktber hadde fakultetet et seminar fr å frberede internasjnaliseringsåret ved UiO. Alle institutter nedfelte sine pririteringer fr hvrdan de skulle jbbe med internasjnalisering gjennm Hva har fakultetet gjrt fr å utvikle kurstilbudet til innreisende utvekslingsstudenter? Fr eksempel er det etterspørsel etter flere kurs på engelsk på bachelrnivå. Emnetilbudet på engelsk er en utfrdring vi har arbeidet med i flere år. Instituttene melder at det kan være vanskelig å få faglærere til å undervise på engelsk, g at det er vanskelig å rekruttere nrske studenter. Fakultetet har de siste årene signalisert at nye engelske emner må inngå i det rdinære emnetilbudet fr studentene, g ikke utarbeides fr innreisende studenter alene. Institutt fr medievitenskap har lagt et engelsk emne i den bligatriske delen av studieløpet, ne sm både bedrer det engelske emnetilbudet g gir internasjnalisering hjemme fr nrske studenter. b. Status fr den øknmiske situasjnen HFs ttaløknmi viser etter første tertial et verskudd på ca. 23 milliner krner. Dette er m lag krner svakere enn budsjettert. Ttalt er avvikene i sum relativt små g vil ventelig jevne seg ut i løpet av året. Basisvirksmheten visert et underskudd på ca. 1,3 milliner krner, vel krner bedre enn budsjettert mens prsjektvirksmheten viser et verskudd på 24 milliner krner, m lag 1,3 milliner krner svakere enn budsjettert.

5 5 Prsjektvirksmheten viser relativt stre avvik på de enkelte artskategrier. Inntektene er 8 milliner krner lavere, mens persnal- g driftskstnadene er hhv 1,6 g 5,2 milliner krner lavere enn budsjettert. Mindreinntekten skyldes primært t stre prsjekter, CSMN (4,6 mill.) g Nrsk Ordbk (7,3 mill.) hvr peridiseringen av inntekter er frsinket i henhld til budsjett, mens Gulf-prsjektet har fått en merinntekt på 3,6 mill. Avviket på lønns- g driftskstnader skyldes frsinket aktivitet på mange enkeltprsjekter. Basisvirksmheten viser et merfrbruk på persnalkstnader på 3,4 milliner krner. Av dette er 3,3 milliner knyttet til fastlønn. Fr de fleste institutter er dette snakk m mindre avvik. Driftssiden viser et underfrbruk på 3,2 milliner krner, primært knyttet til vitenskapelig ansattes frbruk av driftsmidler. Langtidsperspektiv Til trss fr en betydelig resultatfrbedring er ikke HFs øknmiske situasjn vesentlig endret. Fakultetet har frtsatt en str utfrdring i å tilpasse aktiviteten til rammene. De siste årene har HF gått med årlige driftsunderskudd på 7-12 milliner krner. Sammen med sentrale rammekutt har dette ført til at HF nå har brukt pp den reserve fakultetet hadde. Langtidsbudsjettet viser en negativ utvikling med et akkumulert underskudd på 6,6 milliner krner i Prgnsen tilsier at fakultetet vil være i balanse i 2015, dette frutsetter imidlertid en nedgang i ytterligere 20 faste vitenskapelige stillinger, ne sm vil ha svært negative knsekvenser både fr fakultetets fagtilbud samt muligheten fr fremtidig inntjening. Fakultetet har hatt fkus på institutter med svak øknmisk utvikling g følger disse spesielt. Både IMV g ILN har gjennmgått driften g iverksatt tiltak sm vil ha virkning fra Fr å snu underskuddet til et verskudd frutsettes det gså her en vesentlig nedgang i vitenskapelige ansatte. IMV gjennmfører nå et prsjekt fr å kartlegge driften med tanke på innsparinger g inntektsøkninger. Også ved ILN er det satt i gang et prsjekt fr å analysere øknmiske g driftsmessige utfrdringer. Prgnsen fr 2012 viser per 1. Tertial et underskudd på 4,3 milliner krner, en frbedring fra budsjettet på ca. åtte milliner krner. Den viktigste årsaken til resultatfrbedringen er økte inntekter på ne ver fem milliner g et lavere anslag på driftskstnader på ca. 2,6 milliner krner. c. Vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktrer Kutt i basisfinansiering HFs langtidsbudsjett frutsetter at basistildelingen fr hldes stabil, slik UiOs finansieringsmdell frutsetter. Dersm basistildelingen reduseres vil HF vanskelig kunne iverksette ytterligere innsparingstiltak de første årene, slik at vi får ytterligere prblemer med å balansere øknmien. Fr eksempel vil 1 % kutt pr år i kunne svekke HFs akkumulerte resultat med inntil 20 mill. kr. Selv m rammekuttene har begrenset virkning det enkelte år blir den akkumulerte effekten betydelig ver tid. Fra 2008 til 2012 er HFs ramme redusert med 35 mill. kr. sm følge av interne rammekutt. En økning av rammen vil bedre den øknmiske situasjnen. Svekket inntektsgrunnlag på grunn av reduksjn i vitenskapelig stab Tilpasning til reduserte rammer har skjedd ved at vitenskapelige stillinger er blitt kuttet ved avganger. Fra 2005 til 2011 er antall årsverk i egenfinansierte utdannings- g frskningsstillinger gradvis redusert fra 360

6 6 til 319, en nedgang på 31 (9 %). Vi frykter at denne utviklingen vil frtsette. HFs langtidsbudsjett frutsetter en ytterligere reduksjn i faste vitenskapelige stillinger fr å ppnå øknmisk balanse. Det er str risik fr at fakultetet ver tid kan få vansker med å ppretthlde de faglig pririterte mrådene g den frsknings- g studiepengsprduksjn fakultetet har i dag, ne sm igjen kan gi lavere inntekter. HF har en breddeprfil med svært mange fag. Innstrammingen har derfr ført til en nedgang i antall ansatte per fag. Vi er bekymret ver at denne utviklingen kan føre til at vi får færre miljøer sm er i stand til å løfte stre frskingsprsjekter. Det blir vanskeligere å hente inn midler fra stre frskningssatsinger fra EU g NFR, ne sm vil ramme ss ytterligere i nye budsjettfrdelinger. Vi frykter derfr at HF er i ferd med å kmme inn i en nedadgående spiral sm vil innebære betydelig neddimensjnering av fakultetet med stre negative knsekvenser fr den faglige virksmheten. Vi viser til scenarier g analyser av en slik utvikling i HFs budsjettinnspill fr Ekstern finansiering Vlumet av den eksternt finansierte virksmheten økte med ca. 15 mill. kr fra 2010 til 2011, i hvedsak på grunn av frskningsrådets prgrammidler sm økte med ca. 20 mill. kr. Bidraget fra prsjektene til basisøknmien har hatt en psitiv økning g HFs øknmi er avhengig av frtsatt betydelige eksterne inntekter. Selv m eksterne midler er relativt mderat budsjettert i langtidsprgnsen, er det betydelig risik knyttet til fremtidige eksterne inntekter sm er avhengig av nasjnale frskningspririteringer. Fellesløftet viser at HF har mange søknader med høy kvalitet sm ikke får uttelling på grunn av små nasjnale avsetninger til humanistiske prgrammer. Frskningsrådet har i retningslinjene fr Fri prsjektstøtte 2013 varslet en innstramning i muligheten fr "frikjøp" av faste vitenskapelig ansatte sm deltar i prsjektene. Vi frykter at dette vil medføre økning i midlertidige tilsettinger g at basisøknmien belastes med større egenandeler. Studentrekruttering Gd tilstrømning av studenter er en avgjørende innsatsfaktr fr fakultetets øknmi. Det er str knkurranse m studentene g det er knyttet usikkerhet til framtidig rekruttering. HF søker å minimere risiken fr svekket rekruttering ved å arbeide fr et frtsatt attraktivt studietilbud.