Høringsuttalelser Strategisk plan for ILOS

Transkript

1 1 Høringsuttalelser Strategisk plan fr ILOS Fra Pål Klstø (se merknader i teksten til utkast) UTKAST Strategisk plan 2014 Institutt fr litteratur, mrådestudier g eurpeiske språk Universitetet i Osl har et enhetlig planverk. ILOS strategi understøtter Det humanistiske fakultets strategi (HF 2020), sm igjen understøtter Universitetet i Osls strategi (UiO 2020). I mtsetning ti universitets- g fakultetsstyret sm har valgt et tiårsperspektiv på sine strategiplaner g til universitetsstyret sm har valgt å ha tårige handlingsplaner, har ILOS styre besluttet å begrense sin strategiplan til periden g supplere den med årsplaner. ILOS strategiplan bygger på Det humanistiske fakultets analyse g løfter fram de utfrdringene sm i særlig grad gjelder instituttet. Strategiene skal kunne følges pp gjennm indikatrer. På mråder der det er vanskelig å utvikle indikatrer, vil det være aktuelt å gjennmføre peridiske undersøkelser fr å avgjøre m ILOS lykkes i strategiene sine. Indikatrsettet vil kmme i eget dkument. ILOS strategiske plan er bygd pp mkring de fem målene fra UiO 2020 g fkuserer på de mrådene sm i dag framstår sm mest utfrdrende fr instituttet. Fr hvert mål finnes en statusrapprt fr ILOS, dispnert etter 1) hva sm fungerer gdt, 2) hva sm fungerer tilfredsstillende g 3) hva sm er hvedutfrdringer. Deretter følger ILOS strategier, presentert i mvendt rekkefølge, med de største utfrdringene først. Per høst 2010 er det 133 ansatte ved ILOS, frdelt mellm 75 fast vitenskapelig ansatte, 24 PhDstipendiater, 7 pstdktrstipendiater g 27 fast administrativt ansatte. I tillegg kmmer timelærere g vikarer. Instituttet har ca 1700 studenter g tilbyr 2 bachelr-prgram, 4 master-prgram g 6 årsenheter. Hvert semester avlegges det mellm 4500 g 5000 eksamener ved ILOS. Et verrdnet mål fr ILOS er gjennm høy kvalitet i alle ledd å være en attraktiv samarbeidspartner fr frskere g et attraktivt lærested fr studenter nasjnalt g internasjnalt. Strategiene sm følger nedenfr, skal bidra til å nå dette målet. Et grensesprengende universitet Statusrapprt ILOS *************** Blant tilsatte i fast vitenskapelig stilling ved ILOS siden 2005 har halvparten dktrgrad fra utlandet. Antall utvekslingsstudenter (ut- g innreisende) er frhldsvis stabilt g svinger mellm 104 g 116 fr siste fireårsperide. En utfrdring sm særlig gjelder ILOS, er det stre presset fra innreisende studenter på engelsk-emner på alle nivåer frdi tilbudet ikke er tilstrekkelig i

2 2 andre fag ved HF g ved UiO. Dette skaper stre nivåfrskjeller blant studenter på samme emne. ILOS har p.t. ingen EU-finansierte prsjekter eller frskere. Når det gjelder midler fra Nrges frskningsråd, er tendensen sterkt nedadgående. Fra 2006 til 2009 er den redusert med 65 %. Antall publikasjnspeng viste en økende tendens i 2008, men ligger ellers på tilnærmet samme nivå gjennm hele fireårsperiden. ILOS strategier 1) ILOS skal benytte prfessr II fr å bidra til økt bevissthet mkring publisering. Dessuten skal en andel av frskningsmidlene øremerkes strategisk ppfølging av prsjektsøknader med gde evalueringer g av gde prsjektinitiativer frankret ved ILOS. Det skal stimuleres til samarbeid med frskere på det amerikanske g eurpeiske frskningsmrådet g til tverrfaglighet på tvers av fakultets- g institusjnsgrenser. 2) Det skal stimuleres til at alle studieretninger ved ILOS skal ha minst ett emne der det undervises på fremmedspråk. Det skal gis strategisk støtte til ppfølging av Erasmus Mundussøknader. 3) Den gde tendensen hva gjelder ansettelse av søkere med utenlandsk dktrgrad skal videreføres ved frtsatt å utlyse ledige vitenskapelige stillinger ved ILOS internasjnalt. Fr å synliggjøre ILOS sm attraktiv samarbeidspartner skal det sm en pilt pprettes et virtuelt senter fr versettelse, en nettside sm skal presentere versettelse både sm studie g sm frskningsfelt. Oversettelse velges frdi dette er et mråde der det p.t. utvises strt initiativ ved ILOS på tvers av fag g disipliner. Læringsuniversitetet Statusrapprt ILOS Antall avlagte PhD-grader per år ligger nkså stabilt på mkring 7 siste fireårsperide, med unntak av 2007 da tallet var 14. ILOS har mange sklefag, ne sm gir fagprteføljen høy grad av relevans. Andre tilbud er meget etterspurt. Imidlertid kan studienes frskningsnærhet bedres på masternivå. Frafallet på studieprgrammer sm ILOS har vært invlvert i, særlig på bachelr-nivå, har vært meget strt g ILOS har en stabilt nedadgående tendens når det gjelder avlagte studiepeng i siste fireårsperide. Her må vi vel i ærlighetens navn gså nevne at SØKNINGEN til instituttets største nye bachelrprgram var dramatisk lav i 2010, selv m vi ennå ikke kan si at det er en trend ILOS strategier 1) Antall studenter sm gjennmfører bachelr- eller mastergrad ved ILOS skal øke, g gjennmføringstiden skal reduseres. Evaluerings- g tilsynssystemene skal frbedres. Rekrutteringen til master skal bedres gjennm tettere ppfølging av sisteårs bachelrstudenter. 2) ILOS skal knslidere de nye bachelr-løpene g frsette arbeidet med å styrke teri- g metdekmpnenten i master-prgrammene. Videre skal det arbeides fr tettere sammenheng mellm frskning g undervising på master g fr å høyne kvaliteten på

3 3 veiledningen. Studieadministrasjnen skal styrke ppfølgingen av masterstudiene. Det skal legges til rette fr søknad m senter fr fremragende utdanning. 3) Antall avlagte dktrgrader ved ILOS skal øke. Både PhD-stipendiater g pstdktrstipendiater skal integreres bedre i fagmiljøene. Pstdktrstipendiater sm ønsker det, skal få ppnevnt en mentr. Et samfunnsengasjert universitet Statusrapprt ILOS ILOS-ansatte er aktivt til stede i ulike frmidlingskanaler g på ulike arenaer, sm bøker, aviser, etermedier g live-scener, g sm medlemmer i styrer, råd g utvalg der vår kmpetanse er ønsket Samspillet mellm fagtilbud g aktuelle samfunnsutfrdringer er fr en str del bra ved ILOS, blant annet på grunn av sklefagene, men gså pga samarbeid med aktører utenfr universitetet m tilbud sm gir studiepeng. Imidlertid bør det vurderes m det frtsatt skal tilbys hele grader der studentgrunnlaget er lite. ILOS har et strt ptensial fr frmidling av kunnskap gjennm nettsatsinger, ssiale medier g andre digitale kmmunikasjnskanaler. Når det gjelder bruk av digitale, herunder ssiale, medier i undervisning g frmidling, er imidlertid kunnskapen svært ujevnt frdelt. Cmment [pk1]: Jeg er ikke sikker på m jeg ppfatter den lgiske sammenhenger mellm første g andre setning her. ILOS-strategi 1) Kmpetanse i bruk av digitale medier skal økes blant ILOS ansatte. Det skal legges til rette fr pplæring g erfaringsverføring, blant annet i samarbeid med USIT. 2) Samarbeid med arbeidslivet skal styrkes. I første mgang skal det fkuseres på pprettelse av versettelsesstudier g innen rammen av disse, samarbeid med Nrsk Oversetterfrening. Internasjnalt prsjektsemester fr mrådestudier skal frtsette. 3) Den brede g aktive frmidlingen i veletablerte kanaler skal ppretthldes. Det skal satses på frmidling i sklen gjennm å øke kunnskapen m videregående skle g deres kunnskap m ss. Et handlekraftig universitet Statusrapprt ILOS ILOS har med sine 13 studieretninger på bachler- g 25 på master-nivå str bredde i tilbudet. Det pågående arbeidet med å få samsvar mellm antall årsverk blant fast vitenskapelig ansatte g undervisningstilbud begynner å bære frukter. Men vi har en utfrdring når det gjelder rbusthet i frhld til fravær i frm av rdinær frskningstermin, frikjøp g permisjner. Knslidering av antall vitenskapelige årsverk krever tilførsel av eksterne midler g stabilisering eller økning av studiepengsprduksjn. Cmment [pk2]: Her virker det sm m høyt antall studieretninger er bra. Samtidig har man med den siste revisjnen av bachelrprteføljen gått inn fr å kutte drastisk ned på antall studieretninger på bachelr. Hvrdan skal man frstå det? Cmment [pk3]: Hva betyr det?

4 4 ILOS strategier 1) ILOS skal revidere sin stillingsplan med økt ppmerksmhet på å styrke miljøer med ptensial fr å tiltrekke seg midler på grunn av kvalitet i frskning g undervisning. 2) ILOS skal utrede muligheten fr nasjnal arbeidsdeling fr å minske sårbarheten ved fag med få ansatte. Bruken av timelærere skal reduseres. 3) Den faglige bredden skal utnyttes sm grunnlag fr tverrfaglige prsjekter. Cmment [pk4]: Uklart fr meg hva dete i praksis vil innebære Det gde universitet Statusrapprt ILOS Instituttledelsen har regelmessige møter med instituttutvalget, men utnyttelsen av andre dialgarenaer er fr dårlig pga manglende lkaler. Blant de sm er vitenskapelig ansatt ved ILOS siden instituttet ble pprettet, har halvparten nrsk dktrgrad. Av dem er halvparten tilsatt pga frsterket stillingsvern. Denne tendensen skal snus slik at alle stillinger blir utlyst i åpen knkurranse g de best kvalifiserte kan tilsettes. Flyttingen av studieprgrammer fra fakultet til institutt g den nye prgramstrukturen har skapt uklarhet mkring rganiseringen i prgramråd. Cmment [pk5]: Dette er 3. gang i dkumentet det snakkes m få utenlandske g (fr mange?) nrske dktrgrader. Det gis et inntrykk av at nrsk dktrgrad er ne m indreverdig. 1) Det skal utarbeides en klar g frmålstjenlig struktur fr rganisering av prgramråd. I tillegg skal det finnes faglige arenaer der studenter regelmessig inviteres inn g gis mulighet til å påvirke undervisningstilbudet ved instituttet. 2) Det er en klar målsetting at alle stillinger skal utlyses i åpen knkurranse. Rutinen med infrmasjnsmøter fr alle med ansvar fr undervisningsplanlegging m regelverk knyttet til midlertidige tilsettinger skal ppretthldes g likeledes sentraliseringen av myndigheten til å engasjere timelærere g vikarer. 3) Det skal gjennmføres månedlige infrmasjnsmøter fr alle ansatte. Arbeidet med instituttets nettsider skal pririteres g det skal sikres gd nettinfrmasjn m frskning g undervisning ved ILOS. De jevnlige møtene mellm instituttledelse g studentenes instituttutvalg skal frtsette. Cmment [pk6]: Dette er fr fte. Flk kmmer til å gå lei gslutte å møte pp. Bedre med annenhver måned eller t ganger i semesteret. Slutt Pål Klstøs merknader

5 Til Instituttstyret ILOS Svar på høring m utkast til strategisk plan 2014 Institutt fr litteratur, mrådestudier g eurpeiske språk. Instituttutvalget har gått igjennm utkastet til strategisk plan 2014 g har følgende kmmentar: 1. Under punktet Læringsuniversitetet, ILOS strategier, punkt 2 står det at arbeidet med å styrke teri- g metdekmpnenten i mastreprgrammene skal frtsette. Dette har instituttutvalget tatt pp i styret tidligere g sagt klart ifra at dette gså burde bli styrket på bachelrnivå. Instituttutvalget mener det er en svakhet fr ILOS at det ikke tilbys teri- g metdekurs allerede på bachelrprgrammene. Her legges grunnlaget fr gd kildekritikk g gd ppgaveskriving sm er ne de fleste studentene ved ILOS jbber mye med. Instituttutvalget ønsker derfr at dette tas pp til vurdering g presiseres på lik måte sm fr masterprgrammene i den strategiske planen 2014 fr ILOS. 2. Under punktet Det gde universitetet, ILOS strategier, punkt 2, er andre setning uklar. Dette gjør at det blir uklart hvem sm har ansvar fr regelverket g frmidlingen av dette. Det kan gså skape usikkerhet rundt hvem dette regelverket gjelder. Instituttutvalget ønsker derfr at denne setningen mfrmuleres så avsnittet blir klarere. Instituttutvalget har ingen ytterligere merknader til høringen. Med hilsen Instituttutvalget ILOS

6 6 ILOS' strategiske plan kmmentarer til utkast 1 Respnsgruppe 2: Atle Grønn, Hilde Haug, Christian Janss g Christine M. Salvesen 1 Intrduksjn Vårt verrdnede inntrykk etter å ha lest førsteutkastet til strategisk plan, er at det er et gdt dkument. Det innehlder mange vesentlige utfrdringer g visjner, ne vi setter pris på. I diskusjnen m dkumentet har vi skilt mellm t typer kmmentarer: Generelle g spesifikke. Med generelle kmmentarer mener vi enten verrdnede trekk ved dkumentet eller punkter vi mener mangler. Spesifikke dreier seg m frmuleringer g enkeltpunkter. Nedenfr følger de generelle kmmentarene, mens de spesifikke er knyttet til knkrete punkter i dkumentet. De spesifikke kmmentarene følger fra side 4 g utver i dette dkumentet. 2 Generelle betraktninger 2.1 Senter fr versettelse Tanken m å pprette et senter fr versettelse er gd i g med at versettelse kanskje er den disiplinen sm vil favne bredest. Imidlertid er det grunn til å påpeke at dette ikke er en disiplin sm ligger nært mrådestudiene. 2.2 Utenlandske dktrgrader Det reises en del knkrete prblemstillinger i dkumentet. Blant annet trekkes det frem sm svært psitivt at halvparten av de nyansatte ved instituttet har dktrgrad fra en utenlandsk institusjn. Vi er naturligvis psitive til internasjnalisering, men vi mener allikevel at vi må bære in mente at mye av arbeidet sm gjøres, spesielt på litteratur- g språkfeltet, er kntrastivt mtivert i frhld til nrsk språk (fr eksempel arbeid med litterære versettelser, rdbøker sv.). Det er med andre rd vesentlig at man har en gd balanse på instituttet hvr man sikrer at utdanningen kan ivareta det kntrastive perspektivet sm vi mener er nødvendig fr å kunne frestå en gd utdanning rettet mt primært nrskspråklige studenter. 2.3 Læringsuniversitetet Under punktet "læringsuniversitetet" trekkes det frem at det er et strt frafall på studieprgrammene ved ILOS. Vi reiser et prinsipielt spørsmål ved hvrdan dette beregnes. Ser man på antall studenter sm registrerer seg eller på antall studenter sm kvalifiserer seg til eksamen? Vår erfaring er at mange studenter sm registrerer seg på et emne, ikke på ne tidspunkt er å anse sm reelle studenter. Det er uheldig m disse telles med i statistikken. Vi synes det vil være mer relevant å se på frafall mellm kvalifiseringsprøver g eksamen, eventuelt mellm en første eksamen i en BA-grad g fullføringen av graden.

7 7 Vi synes ikke dkumentet er ffensivt nk med hensyn til hvrdan vi skal sikre at flere studenter gjennmfører gradene sine, eller hvrdan MA-studentene skal kmme gjennm på tid. Vi har følgende knkrete frslag: infrmasjnsmøte fr alle nye BA-studenter hvr de får anledning til å møte g snakke med de vitenskapelig ansatte (dette bør rganiseres etter fag) alle nye studenter får en kntaktpersn på instituttet sm de kan gå til m de skulle ha spørsmål matpakkemøter t ganger i semesteret mellm studenter (alle nivåer) g vitenskapelig ansatte på et fag inkludere MA-studenter i faglige møter Vi er gså usikre på hva sm ligger i begrepet "senter fr fremragende utdanning" g etterlyser en knkretisering. Mener instituttet at de frslagene sm fremmes skal være nk fr å kunne bli et slikt senter? 2.4 Stillingsvern Vi registrerer at man trekker frem det frsterkede stillingsvernet sm et prblem, men det er ikke nødvendigvis en mtsetning mellm kvalitet g stillingsvern. Dessuten er det uklart m ILOS har nen reell påvirkningsmulighet på dette mrådet annet enn å "lufte" midlertidige ansatte i frhld til ny kntrakter, ne vi ser på sm prblematisk. Dette berører gså spørsmål knyttet til en verdig behandling av de (midlertidige) ansatte. Vi ser gjerne at instituttet refrmulerer dette avsnittet. 2.5 Et handlekraftig universitet Det er et prblem med rbusthet ved permisjner, samtidig skriver instituttet at man ønsker å redusere bruken av timelærere. Dette ser ikke ut til å henge sammen. Instituttet er i str grad avhengig av timelærere, g det er derfr viktig å lage løsninger sm gjør at man kan tiltrekke seg de beste. Det er vanskelig å kmbinere det å være timelærer med en annen jbb, derfr mener vi instituttet bør legge til rette slik at timelærere gis større undervisningspakker. I praksis betyr det at vi ønsker at man når man tilbyr enkeltemner til timelærerne bør vurdere m de gså kan undervise på Exfac. 3 Manglende punkter Mange felter drøftes i planen, men vi savner nen. Det dreier seg først g fremst m frskning, arbeidsmiljø, likestilling g midlertidig ansatte.

8 8 3.1 Frskning Vi synes ikke at frskningen fremheves klart nk i planen. I tillegg til det sm nevnes, ønsker vi ss flere punkter m dette, blant annet. satsing på g tilrettelegging fr/ppfølging av yngre frskere støtte til pprettelse av frskernettverk 3.2 Arbeidsmiljø Med et fkus sm har vært rettet mt arbeidsmiljøet ved Universitetet i Osl mener vi det vil være uklkt å ikke fkusere på dette gså i en strategisk plan. Av knkrete mål/tiltak nevner vi: alle ansatte skal føle seg verdsatt arbeide fr å få flere møteplasser mellm ansatte, ikke minst i det daglige, fysiske miljøet man skal ha klare rutiner fr varsling 3.3 Likestilling Selv m vi trr ILOS ligger gdt an med hensyn til likestilling, vil vi gjerne se tall på dette g høre hvrdan ledelsen vurderer dette. Hvrdan er kjønnsbalansen blant de ansatte, g hvrdan er rekrutteringen til de vitenskapelige stillingene? Dersm det ikke er nen vesentlig kjønnsmessig ubalanse ved instituttet, mener vi man kun skal ta likestilling med i statusrapprten. 3.4 Midlertidig ansatte De midlertidig ansatte utgjør en str andel av de ansatte ved instituttet, g vi mener det er viktig å legge til rette slik at denne gruppen blir integrert i miljøet. Man må finne løsninger sm gjør at de midlertidige ikke føler seg sm B-ansatte, blant annet når det utlyses småfrskmidler eller i kmmunikasjnen innad på instituttet. Blindern, 4. nvember 2010 Atle Grønn Hilde Haug, Christian Janss Christine Salvesen

9 9 Strategisk plan fr periden fr Institutt fr litteratur, mrådestudier g eurpeiske språk. Tilbakemelding fra arbeidsgruppe bestående av: Svein Erling Lrås, Christian Thrleif Refsum, Hildegunn Dirdal, Rebecca Scherr, Maren Laurhammer Gilje Arbeidsgruppen har hatt fkus på innhldet i planen g dermed ikke diskutert pririteringen sm allerede er gjrt i frhld til strategiplanene fr UiO g HF. Generelt synes vi at strategiplanen fr ILOS er en blanding av veldig generelle g nen knkrete tiltak. Dette blir kmmentert i punktene under. Det er en del språklige uklarheter i teksten. Disse er påpekt i kmmentarene under, g i nen tilfeller blir det freslått endringer. Arbeidsgruppen mener planen vil være mer versiktlig m punktene under hver statusrapprt g kulepunktene under ILOS s strategier hadde stått i samme pririterte rekkefølge, 1) hva sm fungerer gdt, 2) hva sm fungerer tilfredsstillende, g 3) hva sm er hvedutfrdringer. Kmmentarer til planen er satt pp punktvis med samme verskrifter sm delene i planen. Arbeidsgruppen vil gjerne, m det lar seg gjøre, få planen til gjennmlesing når andre utkast er utarbeidet. Innledning Arbeidsgruppen freslår at det innledningsvis blir tatt med at størrelsen på instituttet gjør det til en utfrdring å la alle statusrapprter g strategier være dekkende fr samtlige fagmråder. Et grensesprengende universitet Siste kulepunkt peker på at det p.t. ikke er EU-finansierte prsjekt eller frskere ved ILOS. Vi freslår at det fr å balansere dette i første kulepunkt blir lagt til at det ved ILOS pågår utstrakt frskingssamarbeid med internasjnale frskere. I andre kulepunkt står det at det er press på engelsk-emner. Dette er uklart, menes det emner med ENG-kde eller emner med engelsk sm undervisningsspråk? Punkt 1): ILOS skal benytte prfessr II fr å bidra til økt bevissthet mkring publisering, betyr dette én prfessr II i entall? Videre under samme punkt er det uklart hva sm menes med frskere på det amerikanske g eurpeiske frskningsmrådet. Det må presiseres.

10 10 I punkt 2) synes arbeidsgruppen det er uklart hva sm menes med at alle studieretninger ved ILOS skal ha minst ett emne der det undervises på fremmedspråk. Er fremmedspråk engelsk? I så fall bør det vurderes m det bør stå flest mulig studieretninger heller enn alle. Læringsuniversitetet Punkt 1): Evaluerings- g tilsynssystemene skal frbedres. Her kunne det med frdel blitt gjrt rede fr hva sm ligger i at systemene skal bedres, betyr det frenkling? Det er behv fr en klargjøring av begrepet frbedring, med tanke på gjennmførbarhet. Punkt 3): Antall avlagte dktrgrader ved ILOS skal øke. Også her kan det gjerne suppleres med mer infrmasjn m hva instituttet ser på sm tiltak fr å nå dette målet. Et samfunnsengasjert universitet Andre kulepunkt tar pp at det bør vurderes m det frtsatt skal tilbys hele grader der studentgrunnlaget er lite. Arbeidsgruppen ser at det ikke er gdt samsvar mellm dette g punkt 2) under et handlekraftig universitet, der det står at ILOS skal utrede muligheten fr nasjnal arbeidsdeling fr å minske sårbarheten ved fag med få ansatte. Tredje kulepunkt: på instituttet finnes ptensial fr frmidling av kunnskap gjennm ulike digitale kmmunikasjnskanaler. Til punkt 1) under strategi har arbeidsgruppen frslag til tilleggstekst: Det er gså behv fr mer grunnleggende refleksjn ver de tradisjnelle fagenes samfunnsrelevans i lys av de endrede vilkårene fr kmmunikasjn, plitikk, kunst g kultur i den nye digitale kunnskaps- g mediesituasjnen. Punkt 3): m frhldet mellm universitetet g den videregående sklen. Arbeidsgruppen freslår en mfrmulering av siste setning m frmidling i sklen slik at det tydeligere kmmer fram at ILOS vil satse på å bedre den gjensidige kunnskapen m fremmedspråkspplæring. Et handlekraftig universitet Andre setning i andre kulepunkt må skrives m, den er nå ufrståelig: Men vi har en utfrdring når det gjelder rbusthet i frhld til fravær i frm av rdinær frskningstermin, frikjøp g permisjner. Det gde universitet I første kulepunkt er det uklart fr ss hva sm menes med: men utnyttelsen av andre dialgarenaer er fr dårlig pga manglende lkaler. Hva slags arenaer siktes det til?

11 11 Arbeidsgruppen har en generell bekymring fr det sm virker sm en etterlysning av flere møter. I andre kulepunkt første setning må ILOS ut. Arbeidsgruppen vil gjerne tilføye et punkt under strategi, m at ILOS skal være en gd arbeidsplass med tiltak fr å sikre g ivareta balanse mellm undervisning g frskning. I punkt 3) står at det skal gjennmføres månedlige infrmasjnsmøter. Arbeidsgruppen synes dette er fr knkret g freslår at månedlig eventuelt kan byttes ut med regelmessige møter eller møter etter behv

12 12 Kmmentar fra Cathrine Fabricius Hansen Hej Kjersti, jeg har laest strategiplanen g har (igen) studset ver hvrdan internatinale prjekter sm ikke er finansieret gennem EU-midler g eksternt finaniserede prjektmedarbejdere usynliggeres: Jf. (1) "ILOS har p.t. ingen EU-finansierte prsjekter eller frskere. Når det gjelder midler fra Nrges frskningsråd, er tendensen sterkt nedadgående. Fra 2006 til 2009 er den redusert med 65 %. Antall publikasjnspeng viste en økende tendens i 2008, men ligger ellers på tilnærmet samme nivå gjennm hele fireårsperiden." (S.1) Her havde det vaeret rimeligt gsaa at naevne eksterne prjekter med andre finaniseringskilder - sm EurGr@mm (internatinalt samarbejdsprjekt invlverende fem eurpaeiske lande g finanseret af Leibnizgesellschaft). (2) "Per høst 2010 er det 133 ansatte ved ILOS, frdelt mellm 75 fast vitenskapelig ansatte, 24 PhD-stipendiater, 7 pstdktrstipendiater g 27 fast administrativt ansatte. I tillegg kmmer timelærere g vikarer." (S. 1, 5. Abs.) Her burde eksternt finanisierede prjektmedarbejdere taelles med - 1/2 stilling fr EurGr@mms vedkmmende - men det er da vel ikke det eneste af sin art (i saa tilfaelde ville der efter min mening vaere endnu mere grund til at fremhaeve g stette det!) Venlige hilsner Cathrine