Studiebarometeret introduksjon. Kristina Skåtun, NOKUT

Transkript

1 Studiebarmeteret intrduksjn Kristina Skåtun, NOKUT

2 Overblikk Oppdrag gitt til NOKUT av KD i 2013 Studentundersøkelse Ny nettprtal Flere målgrupper (søkere g institusjnene m.fl.) Flere undersøkelser Studentundersøkelsen Underviserundersøkelsen Fagskleundersøkelsen 2

3 Underviserundersøkelsen - innledning Frmål: styrke kunnskapsgrunnlaget m utdanningskvalitet Pilt i 2016, fullskala i 2017 Gjennmføres ikke hvert år Presenteres senere i år i prtalen 3

4 Underviserundersøkelsen - gjennmføring Til alle vitenskapelig ansatte Ønsker alle sm har undervist siste t år Samkjøring med NIFUs tidsbruksundersøkelse 38 institusjner Ppulasjn: påbegynte skjema (42%) 6567 av disse hadde hatt undervisning siste 2 år 4

5 Underviserundersøkelsen - spørretema Spørsmål på emnenivå Oppdatert g tilpasset samfunnet Sammenheng med g frmidling av egen FU Læringsmål g frventning til studentene Undervisnings- g vurderingsfrmer Om studentene Kunnskap utbytte g engasjement Om underviserne Tid, kunnskap g hjelp/samarbeid 5

6 Underviserundersøkelsen - spørretema Spørsmål på studieprgramnivå Alt i alt tilfredshet Bidrag til utvikling, gjennmføring g sammenheng i studieprgrammet Inkludering g frafall blant studentene Vurdering av ulike sider ved studieprgrammet Prgrammet sm sådan Underviserne selv Ytre faktrer Praksis g gjennmføring av dette 6

7 Resultater fra pilten Tpp 3 styrker: Undervisernes faglige kmpetanse Studieprgrammets innhld Studiemiljø sm inkluderer g mtiverer studentene Tpp 3 svakheter: Timeressurs til undervisning g veiledning Ressurser g rutiner fr hjelp g veiledning til studentene Faglig ledelse g samarbeid 7

8 Resultater fra pilten Studentsentrert undervisning bidrar i større grad til å ppnå studentenes læringsutbytte enn lærerstyrt undervisning Lærerstyrte undervisnings- g arbeidsfrmer sm i størst grad er i bruk Veiledning g tilbakemelding svært effektivt fr å ppnå studentens læringsutbytte I mindre grad i bruk 8

9 Nasjnal studentundersøkelse Før 2013: ingen nasjnal undersøkelse m studiekvalitet En nasjnal undersøkelse var ønsket av flere: den nasjnale studentrganisasjnen (NSO) den nasjnale arbeidsgiverrganisasjnen (NHO) NOKUT Kunnskapsdepartementet frskningsmiljø (NIFU) 9

10 Hvrfr Studiebarmeteret? Studiekvalitet: Bidra til utvikling Transparens gjennm publisering g kmparativt perspektiv Gi bedre datagrunnlag Gi myndigheter, media g andre mer infrmasjn Hjelpe studiesøkere i deres valg 10

11 Organisering av prsjektet - hvedtrekk Eier: Kunnskapsdepartementet Referansegruppe (KD, UHR, NSO, NHO, SSB, SPS g NIFU) Minst en kntaktpersn på hver høyskle g universitet NOKUT fretar spørreundersøkelsen g bearbeider data Et eksternt firma bygde pp g justerer nettprtalen, på NOKUTs spesifikasjner 11

12 12

13 Gjennmføring av undersøkelsen - hvedtrekk Samle inn e-pstadresser g andre data (prim ktber) Sende ut lenke til undersøkelsen (24. ktber) Bearbeide g kvalitetssikre data (nvember-desember) Lage filer fr sm skal inn i ny database/prtal (publisere prim februar) 13

14 Datafangst/lgistikk Data på de studerende fra de studieadministrative systemene Persnpplysninger: E-pstadresser, telefnnummer etc. Studieprgrampplysninger: NUS, prgramnavn, prgramkder etc. Institusjnspplysninger: navn, kde etc. Utsendelse av e-pst g SMS med unik g direkte lenke til skjema til den enkelte student Ttalt 5 utsendelser (til de sm ikke besvarer) Svar fra datamaskin, nettbrett g telefn 14

15 NOKUT: Svarpremier (gavekrt) Datafangst/markedsføring Infrmasjnsmateriell (plakater etc.) Institusjnene kan følge med på svarprsent nline Mest effektfulle lkale tiltak (institusjnene): Infrmasjn i undervisningen (faglærere, andre tilsatte g studenttillitsvalgte) Infrmasjn til studentene via e-pst Infrmasjn til de faglig ansvarlige g lærerne Gd ledelsesfrankring Skape et lkalt knkurranseklima (kake!) 15

16 Svarbarmeter 16

17 Kntaktpersnene Minst en per institusjn NOKUT frmidler infrmasjn Mange gde innspill g kmmentarer til NOKUT Prmtering internt venfr ansatte g studenter 17

18 Spørreskjemaet Basert på egne g andres erfaringer, spørsmål fra etablerte undersøkelser i Nrge g inspirert av utenlandske Validering g piltundersøkelse Identisk skjema til alle studenter Relativt krt (10-12) minutter (5 % frafall) Opplevd studiekvalitet, engasjement g mtivasjn Fkus på prgramnivå, ikke emne eller institusjn Likert-skala, 5-delt 18

19 Temaer fr studentundersøkelsen Undervisning g veiledning Studie- g læringsmiljø Medvirkning Engasjement Praksis Relevans fr arbeidslivet Eksamens- g vurderingsfrmer Vurdering av eget læringsutbytte Undervisnings- g arbeidsfrmer Frventninger fra de vitenskapelig ansatte Mtivasjn Studieinnsats 19

20 Dynamisk g statisk skjema Ca. 2/3-deler av spørreskjemaet består av faste tema g spørsmål Ca. 1/3-del av spørreskjemaet består av tema g spørsmål sm endres hvert år: Nytt i 2016 var et «spørsmålsbatteri» m internasjnalisering Dette gir gde tidsserier g en nødvendig dynamikk Nytt i 2017: valgbare batterier på institusjnsnivå Endringer i skjema baseres på egne g andres ønsker g analyser 20

21 Ppulasjnen 2. års bachelrstudenter, 2.års masterstudenter g 5. års studenter på integrert master (medisin, sivilingeniør, juss, farmasi etc.) studenter studieprgram Alle høyskler g universitet 21

22 Svarinngang I 2016: svar 45 % Str variasjn mellm institusjnene: 23 % - 83 % De stre universitetene ligger mellm 37 % g 49 % Svarprsent siden 2013:

23 Prgrammenes størrelse Av de cirka 1800 studieprgrammene, har ca. 1/3-del færre enn 20 mttagere (dvs. studenter i ppulasjnen) Utfrdrende å få mange nk svarende til at vi kan vise svardata i nettprtalen. Vi viser svardata fr 72 % av prgrammene (med 90 % av studentene) (2015-tall) 23

24 Studiebarmeteret.n: hva er vektlagt Et enkelt brukergrensesnitt: først verrdnede tall, så detaljene Sammenligning Etterrettelighet g dkumentasjn 24

25 Studiebarmeteret.n: hva viser vi? Indeksene sm diagram Enkeltspørsmål Tidsserier Detaljerte data Sammenligning 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 Krt m hvedresultater 31

32 OVERORDNET TILFREDSHET; UTDANNINGSTYPER 32

33 Gjennmsnittscre alt-i-alt OVERORDNET TILFREDSHET; STUDIEPROGRAM Overrdnet tilfredshet per studieprgram 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Studieprgrammer 33

34 Krt m feedback, mtivasjn g studieinnsats Studentene er ikke tilfredse med tilbakemeldingen g veiledningen de får - men dette har ingen betydning fr deres verrdnede tilfredshet Frskning viser, g de ansatte vet at det er viktig, men studentene frstår ikke viktigheten av feedback Studentenes egen mtivasjn er den variabelen i Studiebarmeteret, sm har sterkest påvirkning på studieinnsatsen 34

35 Høyskler g universiteter får data: Nettprtalen Studiebarmeteret.n Detaljert infrmasjn, sm fx svarfrdeling Grafiske rapprter m egne prgram Rådata m egne prgram Nasjnale data frdelt på fagmråde Tilgang på NOKUTs analyser 35

36 36

37 Studiebarmeteret g institusjnene Sammenligne lignende prgrammer internt g eksternt Lære av hverandre NOKUT mener Studiebarmeteret kan supplere egne undersøkelser. Gir det kmparative perspektivet! Studiebarmeteret er en generell undersøkelse, dypdykk nødvendig 37

38 Studiebarmeteret g institusjnene Studiebarmeteret er del av mange institusjners system fr kvalitetssikring Nen har erstattet egne undersøkelser til 2.årsstudenter med Studiebarmeteret Nen kpierer skjemaet eller deler av skjemaet g bruker på 1. g 3.årsstudenter Evalueringer på emnenivå frtsetter uansett 38