Årsplan 2009 Det medisinske fakultet

Transkript

1 Årsplan 2009 Det medisinske fakultet Sammendrag 2009 blir et utfrdrende år fr Det medisinske fakultet, hvr viktige premisser fr lang tid fremver legges. Fakultetet skal utarbeide en ny strategisk plan fr periden g vi skal vurdere rganiseringen av fakultetet på bakgrunn av at våre viktige samarbeidspartnere Aker universitetssykehus, Ullevål universitetssykehus g Rikshspitalet er slått sammen til ett helsefretak, Osl universitetssykehus. I tillegg skal en ny budsjettfrdelingsmdell ferdigstilles fr iverksetting fra budsjettåret Til grunn fr dette arbeidet ligger fakultetets faglige pririteringer g kravet m budsjettbalanse innen Innhld Sammendrag Innhld 1 Dkumentegenskaper. 2 Mål g pririteringer Frskning 3 Hvedmål 1 Det medisinske fakultets hvedmålsetting i 2009 vil være arbeidet med ppfølging g gjennmføring av faglige pririteringer... 3 Delmål 1 Hjelpe flere frskere, frskergrupper g fagmiljø til å nå et høyt internasjnalt nivå 3 Delmål 2 Drive mer ffensiv rekruttering. 4 Delmål 3 Styrke frskerutdanningen.. 5 Delmål 4 Frskningsledelse 6 Utdanning 7 Hvedmål 2 Fakultetet vil gjennm evaluering, læring g mtale tilstrebe at studentene ved alle fakultetets studier får gd fagkmpetanse med ptimale undervisningspplegg 7 Delmål 5 Frbedre kvaliteten på fakultetets studier... 8 Kunnskap i bruk 9 Hvedmål 3 Det medisinske fakultets hvedmål er å bidra til å få mer ut av frskningsbasert kunnskap g innvasjn g utviklingsarbeid.. 9 Delmål 6 Bidra til å styrke servicevirksmheten verfr utvalgte eksterne aktører Organisasjn g ressursene 10 Delmål 7 Kmbinere høye krav med gd støtte g muligheter fr videre utvikling. 10 Delmål 8 Styrke faglig ledelse ved fakultetet Delmål 9 Sikre hensiktsmessige arealer.. 12 Delmål 10 Intensivere arbeidet med bedre øknmistyring.. 13 Årsbudsjett Endringer i frhld til fjråret 16 Frutsetninger. 16 Budsjettversikt.. 17

2 Dkumentegenskaper Frfattere: Finn Wisløff, Sigbjørn Fssum, Britt Ingjerd Nesheim, Bjørn Hl, Mette G. Langballe, Runi Smmerstad. (Redaksjnelt arbeid: Kari Hegerstrøm) Dat: Versjn: 7 Status: Gdkjent, endelig versjn Mål g pririteringer blir et spennende g utfrdrende år fr Det medisinske fakultet. Sammenslåingen av Aker universitetssykehus, Rikshspitalet g Ullevål universitetssykehus til Osl universitetssykehus (OUS) gir fakultetet en unik mulighet til knsentrasjn g styrking av frskningen i hvedstadsmrådet i samarbeid med OUS g Helse Sør Øst. De sterke frskningsmiljøene ved OUS vil sammen med de basalmedisinske miljøene utgjøre navet i den medisinske frskning i hvedstadsmrådet, samtidig sm vi ønsker å knytte frskere ved de andre sykehusene i reginen til navet i et gjensidig frpliktende frskningsnettverk. Dannelsen av OUS nødvendiggjør en mrganisering av Det medisinske fakultet, der vi i tillegg til samarbeid med OUS gså må ivareta g styrke frskning g undervisning knyttet til de øvrige fagmrådene ved fakultetet, så sm allmennmedisin, samfunnsmedisin, helsefag g sykepleievitenskap, helseledelse g helseøknmi. Samtidig ppretter vi et eget sekretariat fr internasjnalisering av frskning g undervisning. Disse prsessene er samtidig de viktigste elementene i fakultetets faglige pririteringer.

3 Frskning Hvedmål UiOs hvedmål: UiO skal styrke sin stilling sm frskningsuniversitet av høy internasjnal standard UiOs hvedmålsetting fr 2009 er å løfte kvaliteten på frskning med utgangspunkt i de faglige pririteringer. Målindikatrer: Resultater pr vitenskaplig årsverk Avlagte dktrgrader pr vitenskaplig årsverk (ekskl stip) 0,36 0,39 NFR inntekter pr vit årsverk (inkl stip) EU inntekter (rammeprgram) pr vit årsverk (inkl stip) 7,3 8,6 Publikasjnspeng (antall fra DBH) pr vit årsverk (inkl stip) 0,87 Kilde: LTB et ,88 Det medisinske fakultets hvedmålsetting i 2009 vil være arbeidet med ppfølging g gjennmføring av faglige pririteringer. Delmål 1 Hjelpe flere frskere, frskergrupper g fagmiljø til å nå et høyt internasjnalt nivå Risikelementer: Fakultetets øknmiske handlingsrm er begrenset fr gjennmføring av de faglige pririteringene. De største risikene på frskningssiden knyttes seg ført g fremst til ressurser, blant annet m fakultetet klarer å ppretthlde det samme nivået på de prirterte mrådene, samtidig med å ppretthlde driftsmiddelsituasjnen fr de sm ikke nyter gdt av satsingene. Tematiske mråder Tematiske mråder kjennetegnes ved et tett faglig samarbeid mellm frskere g frskergrupper sm har fkus på felles prblemstillinger. Gjennm de tematiske mrådene har fakultetet styrket de mrådene der fakultetet allerede har høy ekspertise g har spesielle frutsetninger fr å lykkes internasjnalt. Fakultetet har åtte tematiske mråder.

4 De åtte tematiske mrådene er: Diabetes Psykser Centre fr Vaccinlgy and Immuntherapy (CEVI) Perinatal ernæring Chrnic Inflammatin in Pathgenesis Center fr Heart Failure Research The Centre fr Bistatistical Mdelling in the Medical Sciences (BMMS) (tidligere Nrevent) Centre fr preventin f glbal infectins (GLOBINF) Det er avsatt særskilte midler til de tematiske mrådene fr Sentre fr fremragende frskning Fakultetet har tre sentre fr fremragende frskning (SFF): Centre fr Mlecular Bilgy and Neurscience (CMBN), Centre fr Cancer Bimedicine (CCB) Centre fr Immune Regulatin (CIR) CMBN mttar gså i 2009 en særskilt bevilgning fra fakultetet. Fakultetet fikk i løpet av 2008 tre nye SFF finalister g èn SFF finalist hvr UiO er knsrtiedeltaker. De nye finalistene er Bistatistical Mdeling in the Medical Science Center fr Mlecular Immunulgy and Inflammatin Centre fr Integrative Cardiac Research I samarbeid med UiB har Institutt fr Psykiatri fått midler til SFF finalist Nrwegian Centre fr the Study f Severe Mental Disrders. Fakultetet fikk i tillegg ett Senter fr frskningsdrevet innvasjn (SFI), Stem Cell Based Tumr Therapy v/imb g er deltaker i et annet Statistics fr Innvatin v/ IMB. Delmål 2 Drive mer ffensiv rekruttering Risikelementer: Grunnet svært dårlig tilgang på midler til stipendiater ver universitetets egne budsjetter eller via Frskningsrådet, har fakultetet lite handlingsrm fr strategisk styring av stipendiatmidler. Spesielt innen basalfagene, men gså andre deler av fakultetet, sliter selv etablerte, prduktive frskere med å ppretthlde frskningsgrupper av minimumstørrelse fr rimelig effektiv drift. Dette begrenser muligheten fr å øremerke stipendiatmidler til unge eller kvinnelige veiledere.

5 Startpakker Ordningen med startpakker videreføres sm et ledd i å rekruttere gde frskere til fakultetet. Kurs i frskningsveiledning likestillingstiltak Et av de nasjnale kravene til prfessrkmpetanse innen medisin er at søker har veiledet annen kandidat frem til ferdig dktrgrad. Fakultetet ønsker å bidra til at flere av våre yngre frskere får slik erfaring. Dette gjelder ikke minst unge kvinnelig frskere. Fakultetet vil, i samarbeid med Legefreningen g Helse Sør Øst, tilby kurs i frskningsveiledning. Fr fakultetet vil kurset spesielt rettes mt kvinnelige veiledere. Rekrutteringen av kvinner til frskning er fr tiden meget gd på dktrgradstipendiat g pstdknivå, men frtsatt utilfredsstillende på høyere nivå, ikke minst til faste universitetsstillinger. I samarbeid med universitetssykehusene ønsker Fakultetet å videreføre satsingen bedre rekruttering av kvinner til vitenskapelig tppstillinger. Delmål 3 Styrke frskerutdanningen Risikelementer: Tilsetting av leder fr frskerutdanningen. Sm ledd i å styrke frskerutdanningen har fakultetet tilsatt en frskerutdanningsleder, hvis ppgave blir å krdinere frskerutdanningen bedre, herunder gjennmgang g systematisering av kursprteføljen, samt etablering av tematiske nettverk sm dktrgradskandidatene kan delta i. Dbbeltkmpetanseprsjekt Innen flere kliniske fagmråder ønsker fakultetet å legge til rette fr at kandidater kan ppnå dktrgrad g klinisk spesialitet (dbbeltkmpetanse) i et integrert fellesløp. Delmål 4 Frskningsledelse

6 Risikelementer: Det har vært str interesse fr kursene i frskningsledelse både ved UiO g i København. Begrensningen fr utdannelse i frskningsledelse er kapasiteten på kursene. Tilbud m kurs i frskningsledelse fr kvinnelige pstdktrer g førsteamanuenser. Sm et ledd i likestillingsarbeidet tilbyr fakultetet kurs i frskningsledelse ved Cpenhagen Business Schl fr kvinnelige pstdktrer, frskere g førsteamanuenser. Det var meget str interesse fr kurset, men langt flere søkere enn tilgjengelige kursplasser. Kurs i frskningsledelse fr kvinnelige pstdktrer g førsteamanuenser vurderes å videreføres sm tiltak ved fakultetet gså fr 2009.

7 Utdanning Hvedmål UiOs hvedmål: UiO skal utdanne kandidater med fagkmpetanse på høyt eurpeisk nivå g gi studentene et gdt grunnlag fr videre utvikling både sm fagpersner g samfunnsbrgere. Målindikatrer: Resultater studiepeng, utveksling, dktrgrader, NFR inntekter, EU inntekter, publikasjnspeng FAST FAST FAST ESTIMAT ESTIMAT Studiepeng Kat. A Studiepeng Kat. B Studiepeng Kat. C Studiepeng Kat. D Studiepeng Kat. E Studiepeng Kat. F Utveksling Kilde: LTB et Måltall Målindikatr Ttalt 53,0 53,1 Studie peng per student per år Bachelr 59,9 61,1 Master 53,4 57,7 Langvarig 52,3 51,1 Det medisinske fakultet vil igjennm evaluering, læring g mtale tilstrebe at studentene ved alle fakultetets studier får gd fagkmpetanse med ptimale undervisningspplegg.

8 Delmål 5 Frbedre kvaliteten på fakultetets studier Risikelementer: Det største risikelementer når det gjelder frbedringstiltak fr prfesjnsstudiet i medisin, er fakultetets øknmiske situasjn. Frdi stillinger hldes ledige, øker arbeidsppgavene fr de gjenværende lærerne, g muligheten fr g viljen til å gjøre en ekstra innsats med studiet avtar. De frbedringstiltak sm kan bli lidende, er arbeidet med målbeskrivelser g eksamensrdninger. Gde eksamensrdninger i medisin særlig klinisk medisin er svært ressurskrevende. Sannsynligheten fr at en mstillingstretthet skal inntreffe, er relativt str hvis det ikke kan tilføres nødvendige ressurser Oppfølging av den eksterne evalueringen av prfesjnsstudiet i medisin i henhld til tiltaksplan, herunder; gjennmføring av kurs i skriving av målbeskrivelser etablering av et prgramråd med mandat med hvedppgave å ivareta den vertikale planleggingen frbedre eksamensfrmene Oppfølging av den peridiske prgramevaluering av Bachelrprgrammet i helseledelse g helseøknmi i 2008, herunder; Styrke ppgaveskriving Innføre ekstern sensr (tilsynssensr) til stikkprøver

9 Kunnskap i bruk Hvedmål UiOs hvedmål: UiO vil bidra aktivt til at frskningsbasert kunnskap nyttiggjøres i samfunnet g arbeide fr å gi allmennheten innsikt i vitenskapelig tenkning g ppdatert kunnskap m frskningens resultater. Det medisinske fakultets hvedmål er å bidra til å få mer ut av frskningsbasert kunnskap g innvasjn g utviklingsarbeid Delmål 6 Bidra til å styrke servicevirksmheten verfr utvalgte eksterne aktører Rettsmedisinsk institutt Det arbeides nå fr å finne en egnet plassering, eventuelt i et nytt bygg, fr Rettsmedisinsk institutt. Det freligger pr. dags dat imidlertid ne usikkerhet m sted fr plassering g gså finansieringen av et slikt bygg. Hvedaktiviteten ved et fremtidig rettssakkyndig institutt vil være serviceppgaver verfr plitiet g i det særlig basert på DNA analyser. Omfang av slike analyser frventes å øke betydelig g dette innebærer behv fr ppbygging av bemanningen, kmpetanseheving g nytt utstyr. Nåværende regjering har gitt klare signaler m at man ønsker å bruke Rettsmedisinsk institutt til disse ppgavene, men ved et plitisk skifte er det mulig gså private aktører kan bli trukket inn arbeidet. De reginaletiske kmitéer Bemanningen er øket, men arealsituasjnen er vanskelig. Ved iverksetting av ny helsefrskningslv i 2009 vil flere ppgaver bli flyttet til de reginaletiske kmitéer sm trenger en ytterligere ppbemanning g kmpetansehevning. Videre er det utredet en fristillelse av de reginaletiske kmitéer fra universitetene. Dette er imidlertid freløpig ikke plitisk behandlet g kan ta ne tid. Det er universitetets ansvar å stille lkaler g infrastruktur til dispsisjn fr de reginaletiske kmitéer, men fakultetet har fått tilbakemelding på at det verken finnes arealer eller penger til dette. Fakultetet er dermed i en vanskelig situasjn g de reginaletiske kmitéenes arbeid kan bli vanskeliggjrt særlig frdi en ytterligere ppbemanning i nåværende arealer ikke er mulig.

10 Organisasjn g ressursene Hvedmål UiOs hvedmål Medarbeiderne: Organisasjnen: Øknmien: Infrastruktur: UiO skal søke, g selv bidra til å utvikle, medarbeidere sm kmbinerer kmpetanse, engasjement, selvstendighet g ansvarsbevissthet. Sm arbeidsplass skal UiO preges av likeverd, respekt, deltakelse g medbestemmelse. UiO skal være en utviklings g handlingsdyktig rganisasjn, sm aktivt søker impulser fra samfunnet, nyttiggjør seg ideer g innspill fra medarbeidere g studenter, g evner å priritere fr å innfri faglige ambisjner. UiO skal ha et øknmisk grunnlag sm gjør det mulig å realisere egne faglige ambisjner, g bruke de midler universitetet selv dispnerer målrettet g effektivt. UiOs infrastruktur skal hlde en standard sm bygger pp under det faglige ambisjnsnivået fr frskning, utdanning g frmidling g sikre ansatte g studenter et gdt g funksjnelt arbeidsmiljø der trivsel, estetisk kvalitet g mderne HMS krav er ivaretatt. Delmål 7 Kmbinere høye krav med gd støtte g muligheter fr videre utvikling Risikelementer: Det medisinske fakultet er gegrafisk spredt g halvparten av virksmheten drives i lkalene til helsefretakene, hvr flesteparten av de ansatte gså har helsefretakene sm arbeidsgiver. Dette innbærer at fakultetet må ha en tett samhandling med helsefretakene. Den spredte lkaliseringen gir ekstra utfrdringer når administrative funksjner g systemer skal rganiseres. Vurdere fakultetets rganisasjn i lys av etableringen av Osl universitetssykehus HF I 2003 ble det vedtatt å pprette en grunnenhet ved hvert av universitetssykehusene. Det ble da antatt at fakultetet med det ville bli mer synlig g tydelig i sykehuset, samtidig sm de tilsatte sm hadde sin arbeidsplass i sykehusene, ble mer synlige i fakultetet. Med en så mfattende endring i sykehusrganiseringen sm nå fregår, må fakultetet stille spørsmål m vi har den rganisasjnen sm best møter de utfrdringer sm ligger i de nye rammebetingelsene g m den er tilpasset de mål vi setter ss. Når vi nå skal vurdere rganiseringen av fakultetets virksmhet i universitetssykehusene, vil det være unaturlig å ikke vurdere hele fakultetets rganisasjn. Evaluere persnal g øknmiseksjnen Persnal g øknmiseksjnen ble mrganisert g sentralisert med virkning fra 1. mars Samlkaliseringen på Søsterhjemmet skjedde ne senere. Det verrdnede målet er få en best

11 mulig øknmi g persnalfrvaltning ved fakultetet g det skal derfr fretas en evaluering av mrganiseringen i Organisere innkjøpsfunksjnen På grunn av fakultetets spredte gegrafiske lkalisering stilles det stre krav til lgistikk, ikke minst gjelder dette på innkjøpsmrådet. Med innføring av det nye innkjøpssystemet frventes det en effektivisering g prfesjnalisering av innkjøpsfunksjnen. Fr å ppnå det må innkjøp rganiseres på en annen måte enn i dag, blant annet innebærer dette færre innkjøpere. Etablering av en internasjnal seksjn ved fakultet Det ble på slutten av 2008 etablert en administrativ enhet fr internasjnalisering ved fakultetet. En viktig ppgave i 2009 blir å iverksette vedtaket g ppnå større innsats på dette mrådet sm frutsatt i vedtaket. Enhet skal primært bistå med praktiske utfrdringer i frbindelse med utveksling av frskere, søknadsskriving, administrere fakultetets ctutelleavtaler. Enheten skal gså ha ansvar fr samrdning av tilsvarende aktivitet med samarbeidende institusjner g UiO sentralt. Etablere et frpliktende samarbeid m frskningsstøtte med Osl universitetssykehus (OUS) Etableringen av Osl universitetssykehus HF vil gi fakultetet en unik mulighet til et tett samarbeid m frskning, undervisning g pasientbehandling på høyt internasjnalt nivå. Fakultetet vil arbeide fr en felles frskningsrganisasjn g frskningsstøtteavdeling ved Osl universitetssykehus HF. Frskningsstøtteavdelingen bør inkludere bistatistikk g dyreavdeling. I den videre strategiske planlegging vil fakultetet arbeide tett sammen med ledelsen i helse Sør Øst g ved Osl universitetssykehus. Delmål 8 Styrke faglig ledelse ved fakultetet Risikelementer: Til trss fr betydelig variasjn i størrelse har alle grunnenhetene ved fakultetet bare ett frmelt ledersjikt. Mulighetene fr å endre bredden i lederspennet er begrenset, ne sm utgjør en str risik i frhld til å ha mulighet fr å utøve ledelse ved fakultetet. Frmalisere minst ett ledernivå under instituttnivå Dagens rganisering innebærer liten mulighet fr reell persnalledelse. Mulighet fr reell persnalledelse blir et viktig tema når rganisasjnsvurderingene gjennmføres

12 Avklare frventninger g prestasjner fr ledere på alle nivåer ved fakultetet Ved Hartmarks intervjuer av fakultetets ledere i 2008 ble det etterlyst en tydeliggjøring av hva sm er grunnenhetenes ansvar g rlle g at det defineres klare mål sm grunnenhetene blir målt etter. Delmål 9 Sikre hensiktsmessige arealer Risikelementer: Det medisinske fakultet har sin virksmhet gegrafisk lkalisert flere steder i Osl g i Akershus. Dette vanskeliggjør rganisering av primæraktivitetene frskning g undervisning, g den administrative rganisering. De eksisterende arealer g de øknmiske rammene setter en grense fr å realisere pririterte prsjekter. Samlkalisering av Institutt fr sykepleievitenskap g helsefag Institutt fr sykepleievitenskap g helsefag er lkalisert i Stjerneblkken på Ullevål universitetssykehus g i Gydas vei på Majrstuen. Det har vært et mål å få de t seksjnene samlkalisert siden sammenslåingen av seksjnene i Større areal til de reginaletiske kmiteer De reginaletiske kmiteer har i dag arealer i Frederik Hlsts Hus på Ullevål universitetssykehus. Virksmheten til kmiteene har økt kraftig de siste årene, g det frventes frtsatt økning. Dette innbærer behv fr større arealer enn hva sm er mulig å få i Frederik Hlsts Hus. Samlkalisering av Centre fr Immune Regulatin (CIR) Allmennmedisinsk frskningsenhet Det er etablert en allmennmedisinsk frskningsenhet ved Institutt fr allmenn g samfunnsmedisin, med bevilgning fra Helse g msrgsdepartementet. Frskningsenheten innebærer flere tilsettinger g behv fr større lkaler. Lkalisering av persnalseksjnen g øknmiseksjnen

13 Delmål 10 Intensivere arbeidet med bedre øknmistyring Risikelementer: Ledelsen på alle nivåer må øke ppmerksmheten i frhld til krav på øknmimrådet g med hensyn til etterlevelse av frvaltningskrav. Organiseringen av administrative tjenester er ikke hensiktsmessig i frhld til dagens behv sm gir en risik fr at frskere ikke får tilstrekkelig bistand til å håndtere ppgaver innen øknmi. Frebygge arbeidet med mpsteringer sm følge av feilføringer ved å sklere Basware brukere på føringer av kntstreng, samt etablere tettere samarbeid med Lønnsseksjnen sentralt, sm fretar lønnsføringer fr fakultetet. Fakultetet vil jbbe videre med å sikre gd øknmistyring, med bedre tilgjengelige øknmirapprter fr grunnenhetene g tettere dialg mellm øknmiseksjnen g fagmiljø /ledelsen ved grunnenhetene med tanke på øknmisk rådgivning / bistand g kntrll. Fakultetsledelsen vil sørge fr at fakultetet besitter nødvendige kmpetanse på øknmimrådet fr å kunne tilby grunnenhetene tilstrekkelig øknmifunksjnstøtte. Øknmiseksjnen vil videreføre arbeidet med utarbeidelse av felles øknmirapprter fr grunnenhetene. Flere nye rutiner i seksjnen vil bli etablert fr å effektivisere cntrller funksjnen. Arbeidet med bedre prgnsesetting videreføres. Fakultetet vil i det videre arbeidet sørge fr at langtidsbudsjettet får en gd frankring ut mt enhetene, med sikring av ledelsesfkus på langtidsbudsjett spesielt g øknmifunksjnen mer generelt. Øknmifunksjnsstøtten styrkes, i særdeleshet i frhld til prsjektstyringsstøtte. Tidsplan fr innføring av ttalregnskapsføring på prsjekter vil måtte avklares.

14 Årsbudsjett 2009 Langtidsbudsjettet viser en samlet utfrdring fr fakultetet akkumulert 2009 på 29,6 mill. kr. Det er i budsjettet fr 2009 frutsatt at midler avsatt sm ubrukte øremerkede midler fra 2008 g sentralt bundne midler tildelt fr 2009 blir benyttet i Øremerkede ubrukte midler per Tildelt av: Ubrukte midler (i 1.000,-) UiO Startpakkemidler REK Innsats likestilling Vitenskapelig utstyr Klasse I - egenandel, UiO sentralt Vitenskapelig utstyr Klasse II SFF Nesten SFF Læringsprisen Etikkprgrammet MED Tematiske mråder (tilleggsbevilgning - des'08) Frskerlinjen Veilederne (Drift) UiO E- læring BILAT- internasjnaliseringsmidler SUM Den ttale rammen til fakultetet fr 2009 er på 503,8 mill. kr. Av fakultetets ttale ramme er m lag 35 mill. kr. øremerket til vitenskapelig ustyr, sentre fr fremdragende frskning, SFF finalister, småfrskmidler g startpakker. I alt 45 mill. kr. avsettes til å dekke internhusleie. Fakultetsstyret behandlet i møte 16. desember 2008 Årsplan g frdeling Fakultetet har avsatt midler i 2009 til følgende: Anskaffelse av vitenskapelig utstyr, på i alt 13 mill. kr. Styrke de reginale etiske kmiteene med 4,9 mill. kr. SFF ene g nesten SFF er på i alt 13 mil. kr. Startpakker på 4,6 mill. kr. Småfrsk på 3,8 mill. kr. Sm satsinger /ekstrardinære frhld fra fakultetet er det utver pålagte sentrale føringer, satt av midler til: Faglige pririteringer I tillegg til bevilgningen fra UiO sentralt gis det en særskilt bevilgning på 2 mill. kr til CMBN ved Institutt fr medisinsk basalfag. fakultetet satser mer ffensivt på internasjnaliseringsarbeid, ved å avsette en ptt fr 2009 utver 2008 nivået på 2 mill. kr.

15 1,5 mill. kr. avsettes til faglige pririteringer i I tillegg blir tildeling på 2,6 mill. kr. fra 2008 avsatt til frmålet i Anskaffelse av vitenskapelig utstyr klasse II (utstyr mellm 0,2 g 1 mill kr.) frdeles av utstyrsutvalget etter søknad. Midler på i alt 7,8 mill. kr. til mindre utstyrsanskaffelse med en verdi pp til kr er frdelt grunnenhetene i hvedbevilgingen. Fakultet har i frdelingen 2009 benyttet samme budsjettfrdelingsmdell sm fakultetet benyttet ved tildelingen fr Fakultetet har et pågående strategiarbeid. Fakultetet vil måtte jbbe videre med større innsparingstiltak, fr på sikt å være i stand til å styre etter budsjettbalanse. Egne dialgmøter vil bli avhldt fr de grunnenhetene sm i LTB arbeidet estimerer at de ikke vil være i stand til styre med budsjettbalanse i 2009.

16 Endringer i frhld til fjråret Oversikt ver årsregnskap 2007 g 2008 (Alle tall ppgitt i tusen) Avvik Kstnad Basis Inntekt Sum Kstnad EFP Inntekt Sum Årsresultat Økning i psitivt årsresultat på basisvirksmheten fra 2007 til 2008 relaterer seg i hvedsak til ekstrabevilgningen frdelt i des 08 på 3,5 mill. kr. g større etterslep av frpliktelser verført til 2009, sm ubrukte bundne midler beregnet til m lag 12 mill. kr. høyere enn øremerkede midler verført til 2008, en økning på 4,5 mill. kr. til vitenskapelig utstyr g økte midler bundet pp til reginaletisk kmité på 3,6 mill. kr. Økning i psitivt årsresultat tilknyttet eksterne finansierte prsjekt fra 2007 til 2008 relaterer seg i hvedsak til gavefrsterkningsmidler fra NFR fr Kreftfreningsmidler tildelt i 2008 g andre stre tilskudd kategrisert sm bidrag mttatt samme år. Resultatet på bidragsprsjekt er økt med 38 mill. kr. hvr hveddelen av økningen ligger på IMB, 15 mill. kr., FDRH, 8 mill. kr., g FDUUS,7 mill. kr. Resultatet relatert til NFR prsjekt er redusert med 33 mill. kr. sm følge av at NFR har valgt å utsette bevilgningen til fakultetet i påvente av økt aktivitet på flere prsjekt. Frutsetninger Sm nevnt venfr vil fakultetet måtte bruke 2009 til å utarbeide knkrete tiltak fr å styre mt budsjettbalanse frem mt Grunnenhetene har i sine årsbudsjett fr 2009 kun innarbeidet innsparingstiltak sm i mindre grad går utver den rdinære driften til enheten.

17 Budsjettversikt Pst Regnskap 2008 Budsjett 2009 Basisvirksmheten (i 1.000, ) Sum akkumulert resultat (minus = verskudd) Bundne midler g frhåndsdispneringer (vedtak) Sum årlig inntekt (islert) Sum årlig kstnad (islert) Eksternt finansierte prsjekter Sum akkumulert resultat (minus = verskudd)* Sum årlig inntekt (islert)* Sum årlig kstnad (islert)* Ttalt Sum akkumulert resultat (minus = verskudd) Sum årlig inntekt (islert) Sum årlig kstnad (islert) Kilde LTB et * Fakultetet vil måtte kmme tilbake med mer kvalitetssikret budsjett fr eksternt finansierte prsjekt da vi har priritert arbeidet med LTB basis.