Uttalelse fra Sandnes kommune til Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i vannregion Rogaland

Transkript

1 Rgaland fylkeskmmune, Vannregin Rgaland Pstbks STAVANGER Bymiljø Sandnes, Deres ref: Vår ref: 14/ Saksbehandler: Mnica Nedrebø Nesse Arkivkde: 131 Uttalelse fra Sandnes kmmune til Reginal plan g reginalt tiltaksprgram fr vannfrvaltning i vannregin Rgaland Viser til brev m høring av reginal plan g reginalt tiltaksprgram fr vannfrvaltning i Rgaland datert Vedlagt er høringsuttalelsen fra Sandnes kmmune. Jan Egil Gjerseth seksjnsleder miljø g renvasjn Mnica Nesse saksbehandler Dkumentet er ikke signert da Sandnes kmmune benytter elektrnisk gdkjenning. Høring av Reginal plan fr vannfrvaltning i Vannregin Rgaland ( );Vedtak Kpi: Sunn by /v Hans Ivar Sømme Pstadresse: Pstbks 583, 4305 Sandnes. E-pst: pstmttak@sandnes.kmmune.n Besøksadresse: Bymiljø, Hveveien 30. Telefn: Fax: Sandnes - i sentrum fr framtiden. Rmslig, mdig g sunn

2 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dk. 14/ Saksbehandler Mnica Nedrebø Nesse Behandles av Møtedat Kmmuneplankmiteen Bystyret Høring av Reginal plan fr vannfrvaltning i Vannregin Rgaland ( ) Trykte vedlegg: Høringsbrev, datert Ntat: Krtversjn av høringsdkumentene Reginal plan fr vannfrvaltning i Vannregin Rgaland ( ) Reginalt tiltaksprgram fr Vannregin Rgaland ( ) Tilstandsbeskrivelse fr vannfrekmster i Sandnes Utdrag fra lister ver mål, tiltak g vervåking fr Sandnes kmmune Utrykte vedlegg (kan lastes ned fra Planprgram fr Vannregin Rgaland, gdkjent av FT 6. mars 2012 Vesentlige vannfrvaltningsspørsmål fr Vannregin Rgaland, gdkjent av VRU 20. juni 2013 Tiltaksanalyse fr Jæren vannmråde 1. Hva saken gjelder Rgaland Fylkeskmmune ber m uttalelse til «Reginal plan fr vannfrvaltning fr Vannregin Rgaland » med tilhørende tiltaksprgram. Planen er til høring g ffentlig ettersyn fra 1. juli 31. desember Frvaltningsplanen er utarbeidet sm en reginalplan jf. plan- g bygningslven 8-1, annet ledd, 8-3 g 8-4. Gdkjent reginal plan skal inngå i grunnlaget fr sektrmyndighetenes saksbehandling. Vedtak m gjennmføring av tiltak i tiltaksprgrammet treffes av ansvarlig myndighet etter aktuell lvgivning. Frslag til reginal plan beskriver miljøstatus fr vannmiljøet, basert på tilgjengelig kunnskap. Det er i plandkumentene freslått miljømål fr vannfrekmstene, tiltak fr vannfrekmster i risik g det er freslått pririteringer av enkelte temaer eller gegrafiske mråder. Det er pekt ut 9 tiltaksmråder sm bør pririteres i Vannregin Rgaland i tiltaksperiden ( ), listet pp etter påvirkningsbilde: 1

3 2 1. Frsuring 2. Landbrukssektren 3. Vannkraftreguleringer 4. Habitatfrbedrende tiltak 5. Vann- g avløpssektren 6. Frurensa sedimenter 7. Fremmede arter i ferskvann 8. Arealplanlegging 9. Sektrvergripende tiltaksplaner g utredninger I høringsbrevet har vannreginmyndigheten beskrevet hva sm spesielt ønskes innspill på: - Er det freslått rett miljømål g tiltak? - Er det samsvar mellm freslåtte miljømål g freslåtte tiltak? - Er det frslag til andre miljømål eller tiltak? - Hvilke tiltak, temaer g gegrafiske mråder bør pririteres? - Er det eksisterende kunnskap g tiltak av betydning, sm ikke er beskrevet? - Er det knsekvenser av planfrslaget, sm ikke er belyst? 2. Bakgrunn Vannfrskriften g vannfrvaltningsplaner I 2007 vedtk Strtinget Frskrift m rammer fr vannfrvaltningen (vannfrskriften). Vannfrskriften implementerer EUs rammedirektiv fr vann i nrsk rett. Frmålet med vannfrskriften er å gi rammer fr fastsettelse av miljømål sm skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse g bærekraftig bruk av våre vannressurser. Frskriften skal sikre at det utarbeides g vedtas reginale frvaltningsplaner fr vann, med tilhørende tiltaksprgram, fr hver vannregin. Standard miljømål etter vannfrskriften er å ppnå minimum «gd øklgisk g kjemisk tilstand» fr alt verflatevann, g «gd kjemisk g kvantitativ tilstand» fr grunnvannet. Tilstanden skal beskyttes mt frringelse, frbedres g gjenpprettes.

4 3 Figur 1. Fremstilling av de fem tilstandsklassene knyttet til øklgisk miljøtilstand fr verflatevann, g hva sm må gjøres hvis tilstand ligger under grense fr bærekraftig bruk. Fr vannfrekmster sm blir vurdert å være i risik må det gjøres tiltak. En vannfrekmst er i risik dersm en ikke ppnår gd miljøtilstand med mindre det iverksettes tiltak, eller dersm en ikke klarer å ppretthlde gd miljøtilstand hvis det ikke iverksettes frebyggende tiltak. Se vedlagt ppsummering av plandkumentene fr krt innføring i frmål med g innhld i frvaltningsplan fr vann g tiltaksprgram fr Rgaland. Vannfrvaltning i Sandnes g på Jæren De fire vannmrådene i vannregin Rgaland er Dalane, Jæren, Ryfylke g Haugalandet. Sandnes kmmune er del av Jæren vannmråde. Sandnes kmmune er igjen delt inn i 66 vannfrekmster.

5 4 Figur 2: Kart ver Jæren Vannmråde I Sandnes g på Jæren har det lenge vært arbeidet aktivt med å frbedre tilstanden i vannmiljøet. I Sandnes kmmunes miljødel av kmmuneplanen, Miljøplanen, er det tilsvarende beskrivelser av tilstand g mål sm man ser i Vannfrvaltningsplan fr Rgaland. Vannfrvaltning sett pp mt tilstandsvurderinger g samarbeid på tvers av sektrer g kmmunegrenser er dermed ikke ne nytt i Sandnes g på Jæren. Samarbeidet i Aksjn Jærvassdrag er videreført i Jæren vannmråde g i arbeidet sm følger av vannfrskriften. En endring sm følge av vannfrskriften er at det gegrafiske mrådet i vannsamarbeidet på Jæren er utvidet. Tidligere var det utvalgte vassdrag sm var med i Aksjn Jærvassdrag, nå er alt vann med, elver g innsjøer, grunnvann g kystvann. Ved utvidelse av gegrafisk mråde kmmer gså andre utfrdringer inn, fr eksempel i frhld til kystvann g grunnvann, g vannfrekmster med andre påvirkninger enn fr str næringsbelastning. Videre stiller vannfrskriften frister fr tiltaksgjennmføring g målppnåelse, at vannfrvaltningsarbeidet skal inn i en samlet plan fr hele reginen, at målene er gd øklgisk g kjemisk (miljøgifter) tilstand g at vurdering av tilstand skal være kunnskapsbasert. Sandnes kmmune har vel så ambisiøse mål fr vannfrekmstene i Miljøplanen, men det har ikke vært andre myndigheter sm har stilt krav til når målene skulle ppnås. Vannfrskriften har gså bestemmelser m at tilstanden i vannet ikke skal frverres. Tiltak sm medfører frringelse av vannkvaliteten skal ikke tillates med mindre

6 5 bestemte kriterier er ppfylt. Her er kmmuneplanen et viktig verktøy fr å iverksette administrative tiltak sm både frebygger at tilstanden i vann frverres g sørger fr at tilstanden frbedres. Vannfrvaltning er ikke tradisjnelt et tema i reginalplaner i henhld til plan- g bygningslven, men på bakgrunn av piltplanen fr vann i Figgjvassdraget har Sandnes kmmune allerede startet arbeidet med hvrdan implementere vannmiljø sm et tema i kmmuneplanprsessen på en best mulig måte. Sandnes vil arbeide videre med vannmiljø sm tema i kmmuneplanen i neste planperide. Kunnskap m tilstand i vannfrekmster i Sandnes kmmune Kunnskapsgrunnlaget fr mange vassdrag g fjrder på Jæren g i Sandnes er svært gdt, siden kmmunene i fellesskap har gjennmført vervåking gjennm mange år. Grunnlaget fr å freslå mange knkrete tiltak i Jæren vannmråde i vannfrvaltningsplanen har derfr vært tilstrekkelig, selv m det gså her registreres behv fr mer prblemkartlegging g vervåking. Reginal plan g tiltaksprgram er utarbeidet basert på det kunnskapsgrunnlaget sm var tilgjengelig i starten av Tilstand fr vann i Sandnes er beskrevet i vedlegg. 3. Vannfrvaltningsplan g tiltaksprgram fr Rgaland Frvaltningsplanen Miljømål Fr vannfrekmster i Sandnes er det satt pp et par vannfrekmster med avvikende miljømål. Skas-Heigre kanalen er tatt ut sm en Svært Mdifisert VannFrekmst (SMVF) g har fått reduserte miljømål, kalt gdt øklgisk ptensial (GØP). Stangelandsåna er freslått sm kandidat til SMVF i denne planperiden på grunn av bekkelukking g kanalisering, g vil få avvikende miljømål dersm det blir vedtatt. I tillegg er flere vannfrekmster, både ferskvann g kyst, freslått med utsatt frist fr målppnåelse til Se lister i vedlegg. Påvirkningskilder Påvirkningskilder på innsjø g elv kan vi grvt ppsummere slik: 1. Landbruk 2. Avløp, hvedsakelig fra mindre private anlegg men gså kmmunale ledningsanlegg 3. Avrenning fra diffuse kilder sm urbane mråder, byer, tettsteder g veier 4. Masseuttak g depni 5. Fysiske inngrep 6. Fremmede arter sm vasspest g sørv 7. Fiskeppdrett ved rømming g lakselus (påvirkningsgrad ukjent, nasjnale avklaringer nødvendig, skal ikke vurderes i denne planperide)

7 6 Fr kystvann er det avrenning fra diffuse kilder sm vervann fra byer- g tettsteder, industri g depnier, sv. sm er registrert sm den største påvirkningskilden. Utslippene sm kmmer ut via vervannsnettet g via elver g bekker påvirker altså tilstanden i kystvannet. I tillegg er kjemisk tilstand i bunnsediment påvirket av tidligere utslipp av miljøgifter. Tiltaksprgram De fleste viktigste tiltak sm ppsummeres fr Jæren vannmråde er aktuelle fr vannfrekmster i Sandnes: Gjennmføring av miljøtiltak i landbruket må videreføres med full styrke. Frivillige tiltak i landbruket må følges gdt pp med ressurser. Behv fr avløpstiltak må vurderes frtløpende. Dette gjelder både kmmunale avløpsanlegg g spredt bebyggelse Renseparker, fangvller, grøfting g ulike hydrtekniske tiltak bør vurderes i mange av vassdragene I fjrdsystemene med fr høy næringsbelastning, vil det være nødvendig med tiltak på land eller i vassdrag. Habitatfrbedrende tiltak i vassdragene må få større fkus Det bør lages tiltaksplaner fr nedbørfelt med kmplekse utfrdringer Frebyggende tiltak må ha strt fkus, inkludert lkal vervannshåndtering Lister med versikt ver freslåtte tiltak i vannfrekmster i Sandnes er vedlagt. 4. Vurderinger Frvaltningsplan- g tiltaksprgram - Kmmunen mener at planfrslaget er bra. Litt vel mfattende g litt fr ambisiøst i frhld til tidsramme. - Landbruksprblematikken er rett beskrevet g kmmunen mener at freslåtte tiltak er meget relevante. - Landbruksplitikken i Nrge gir sterke føringer fr vannmiljøarbeidet i vår regin, hvr mange av vannfrekmstene er sterkt påvirket av næringssalter g avrenning fra landbruket. Det er en utfrdring at tiltak mt påvirkning på vannmiljø fra vanlig landbruksdrift i all hvedsak er basert på frivillighet. - En frvaltningsplan fr vann vil bidra til bedre vannkvalitet sm er psitivt fr både naturmiljøet, innbyggere g næringsutviklingen i kmmunen. - Kmmunen kjenner igjen miljømålene g tiltakene sm er satt pp planen g tiltaksprgrammet. Mange av tiltakene er kmmunen i gang med eller har planer m å gjennmføre i løpet av planperiden. - Om ppsatte tiltak er tilstrekkelig til å ppnå ønsket mål innen fristen i år 2021 eller 2027 er vanskelig å vurdere, men tiltakene er relevante å gjennmføre på veien mt bedre miljøtilstand. - Kanaler på Frus/Lura til Hafrsfjrd g Gandsfjrden ønsker kmmunen å spille inn sm kandidater til SMVF. Næringsmrådet på Frus Vest var

8 7 tidligere en innsjø, Stkkavannet. Innsjøen g våtmarksmrådet rundt ble drenert ut. Vannet ledes i dag ut av mrådet i kanaler g rør til henhldsvis Hafrsfjrd g Gandsfjrden. Kanalene er kun i åpne i nen strekninger g da i betngkulverter. Kmmunen ser det ikke sm mulig å få gd øklgisk tilstand i disse bekkefeltene uten restaurering g en annen utnyttelse av mrådene på Frus enn det sm er tilfellet i dag g sm er planen fr framtiden. - Grunningen er et naturreservat g må utheves sm et beskytta mråde i lister ver vannfrekmster med utsatt frist. - Kmmunens pririterte mråder, i tillegg til Figgjelva hvr tiltak er igangsatt, er Stangelandsåna, Stråna, Sentrumsmråder med Lurabekken (sm igjen påvirker tilførsler til Gandsfjrden) g midtre deler av Ims-Lutsi med sammensatte g uavklarte utfrdringer. Disse pririterte mrådene synes å gjenspeiles i tiltakslistene g i frslag til vervåkingsprgram. - I tiltakslister fr kytsvannfrekmster bør det stå kartlegging av påvirkning fra havnevirksmhet generelt g ikke småbåthavner spesielt. Et aktuelt tiltak i frhld til båttrafikken er gså etablering av tømmestasjner fr talettavløp fra småbåter. - Kmmunens kmmentarer til tiltak i landbrukssektren (side 34/35 i høringsfrslag tiltaksprgram) fr Sandnes sin del: Mtivere til frivillige tiltak i landbruk pågående Kartlegging av mulige punktkilder ikke priritert, få tilfeller Økt fkus på kntrll g tilsyn pågående Større fkus på tiltak sm bidrar til gd agrnmi g gd jrdstruktur pågående via landbruksrådgivingen, Fylkesmannen/RMP Utarbeide driftsplan fr renseparker ligger utenfr landbrukskntrets arbeidsmråde Balansegjødsling pågående i miljøavtalene RMP Buffersner/ugjødsla randsner pågående RMP Miljøvennlig gjødselspredning pågående RMP Bygging av rensedammer pågående SMIL, Sandnes kmmune, Fylkeskmmune Fangvller etc. Pågående, SMIL, Fylkeskmmune Grøfting, drenering pågående, ny tilskuddsrdning Fangvekster etter høsting pågående, RMP Miljøavtaler pågående RMP gjelder freløpig kun arealer sm drenerer til Skas-Heigre-Kanalen Åpne pp lukka bekkesystem pågående SMIL - Knsekvenser av planen fr kmmunen - Kmmunen må frtsatt sette vannmiljø på dagsrden i videre kmmuneplanprsesser. Tiltakene/frhld i frvaltningsplan fr vann skal jbbes inn i kmmunale planer, fra kmmuneplan g videre i hvedplaner/temaplaner. Like viktig sm tiltak i vannfrekmster med dårlig

9 tilstand er frebygging ved planlegging av nye tiltak sm kan medføre negativ påvirkning av miljøtilstanden i vannet. Påvirkning av tilstand til vannfrekmster skal være et utredningstema i frhld til all planlegging av nye tiltak. I pågående rullering av kmmuneplanen har det kun vært en delvis revisjn av miljødelen (Miljøplanen). Ved neste kmmuneplanrevisjn må kmmuneplanen, både samfunns-, miljødel g bestemmelser, ytterligere revideres i frhld til vedtatt frvaltningsplan fr vann i Rgaland. - Det skal lages verrdna tiltaksplaner fr en del utvalgte vannfrekmster/vassdrag i Sandnes. Vi har laget plan fr avløpstiltak i Figgj g Stangelandsåna, g er i gang med plan fr landbrukstiltak i Stangelandsåna. Plan fr kun landbrukstiltak i Stangelandsåna kster ca ,-. Fr helhetlig plan fr Stråna vassdraget vil nk kstnadene blir en del høyere siden denne planen skal være helhetlig g beskrive tiltak både innen landbruk g andre påvirkninger. Det skal gså lages en tilsvarende plan fr midtre deler av Ims-Lutsi vassdraget (Kyllesvatnet, Grunningen g Dybingen). - Freslåtte tiltak i landbruket er frivillige men må følges pp av kmmunen fr at de skal iverksettes. I dag bistår prsjektet «Frivillige tiltak i landbruket» kmmunene i dette arbeidet. Det er behv fr å frtsette et interkmmunalt samarbeid på minimum dagens nivå fr frivillige tiltak i landbruket, sm et spleiselag mellm kmmunene. Ordningen er i dag rganisert sm et prsjekt med t ansatte, men det er ønskelig at dette blir en permanent rdning. Fr å få til det må en se på mulig rganisasjnsfrm. - Med erfaringer fra pågående tiltaksgjennmføring i frvaltningsplan fr piltmrådet Figgj, så anslår vi at det gså er behv fr 2 nye årsverk kun fr ppfølging av avløpstiltak i Sandnes i den nye frvaltningsplanen fr Vann i Rgaland. 1 stilling fr avløpstiltak på tiltak til kmmunale ledningsnett sm kan finansieres med avløpsgebyrer g en stilling sm er skattefinansiert til frvaltning g ppfølging av private avløpsanlegg. Saksbehandling i frbindelse med pålegg m avløpstiltak er svært ressurskrevende. Fr å ivareta kmmunens frvaltningsppgaver på avløp på en gd måte bør en gså vurdere m ytterligere kmmunesamarbeid er ønskelig g mulig. Dersm gjeldende tilskuddsrdninger fr gjennmføring av tiltak skal videreføres på tilsvarende nivå er det gså behv fr å sette av betydelige tilskuddsmidler fr gjennmføring av avløpstiltak på private ledninger g avløpsrenseanlegg. - Det er behv fr mer ressurser i kmmunen, eller bedre ressurstilgang gjennm kmmunesamarbeid, fr å få til en gd ppfølging av frvaltningsplanen. Uten bedre ressurstilgang vil ppfølging av frvaltningsplan fr vann gå ut ver andre ppgaver i kmmunen. En utfrdring fr kmmunen er gså rekruttering av kvalifisert persnell. - En del tiltak på vervann er ikke mulige å gjennmføre før en vervannsmyndighet blir vedtatt. Det er behv fr iverksetting av tiltak på vervann i eksisterende mråder g i mrådet med sammensatt påvirkning. 8

10 9 Her trengs det både juridiske virkemidler g ytterligere ansvarsavklaringer før tiltak kan iverksettes g finansieres. - Klimaendringer påvirker målppnåelse effekter av allerede iverksatte eller planlagte tiltak kan bli «spist pp» g ytterligere tiltak kan bli nødvendige. - Kmmunen må delta i vervåkingsprgram på mer enn dagens nivå. Det er behv fr ytterligere kunnskapsinnhenting før tiltak kan iverksettes samt at videre tiltaksvervåking minimum vil være på dagens nivå. - Flere sektrmyndigheter skal gså gjøre øknmiske vurderinger i etterkant av vedtatt plan fr deretter å priritere tiltak. Fylkeskmmunen er vannreginmyndighet g bør krdinere arbeidet med ppfølging av vannfrvaltningsplanen g tiltaksprgrammet. De øknmiske vurderingene sm de frskjellige sektransvarlige skal gjennmføre bør være sammenlignbare, g tiltak i vannfrekmster med sammensatt påvirkning, g på tvers av kmmunegrenser, må pririteres riktig i frhld til kst nytte vurderingene. - Eksisterende samarbeidsfra g -arenaer i Vannmråde Jæren bør ppretthldes g styrkes. Samarbeidet bør gjøres frpliktende. - Kmmunen må sette av tid g ressurser til internt g interkmmunalt samarbeid. Frslag til vedtak: 1. Høringsdkumentet «Reginal plan fr vannfrvaltning fr Vannregin Rgaland » med tilhørende tiltaksprgram beskriver viktige mål g tiltak fr vannmiljøet i Sandnes kmmune g i Vannmråde Jæren. 2. Kmmunen ber m at kmmentarene til høringsdkumentene «Reginal plan fr vannfrvaltning fr Vannregin Rgaland » med tilhørende tiltaksprgram, (under kapittel 4. Vurderinger i denne sak), tas med i ferdigstillelsen av vannfrvaltningsplan fr Vannregin Rgaland. Rådmannen i Sandnes, Bdil Sivertsen rådmann Per Hanasand kmmunaldirektør Vedlegg: Høringsbrev vannfrvaltning av pdf Oppsummering av innhldet i høringsdkumenten_v 16 september 2014.pdf

11 10 Høringsfrslag_FU_gdkjent_Reginal_plan_vannregin_Rgaland_ZCn2. pdf Høringsfrslag_FU_gdkjent_- Tiltaksprgram_fr_vannregin_Rgaland_ZfK9T.pdf Tilstand i vannfrekmster i Sandnes.dcx Vannfrekmster i Sandnes med utsatt frist.dcx Utdrag fra tiltakslister g vervåkingsplan-sandnes.dcx Dkumentet er ikke signert da Sandnes kmmune benytter elektrnisk gdkjenning.

12 Arkivsak-dk. 14/05567 Arkivkde Saksbehandler Bjarte Aanestad Behandlet av Møtedat Saknr 1 Kmmuneplankmiteen /14 2 Bystyret /14 SAKSPROTOKOLL Høring av Reginal plan fr vannfrvaltning i Vannregin Rgaland ( ) Bystyret har behandlet saken i møte sak 166/14 Kmmuneplankmiteen behandlet saken i møte sak 36/14: Møtebehandling i kmmuneplankmiteen Før behandlingen av saken hldt Elin Valand fra Rgaland fylkeskmmune en presentasjn m Reginal plan fr vannfrvaltning i vannregin Rgaland. Rådmannen har i saksutredning datert fremmet følgende frslag til vedtak: 1. Høringsdkumentet «Reginal plan fr vannfrvaltning fr Vannregin Rgaland » med tilhørende tiltaksprgram beskriver viktige mål g tiltak fr vannmiljøet i Sandnes kmmune g i Vannmråde Jæren. 2. Kmmunen ber m at kmmentarene til høringsdkumentene «Reginal plan fr vannfrvaltning fr Vannregin Rgaland » med tilhørende tiltaksprgram, (under kapittel 4. Vurderinger i denne sak), tas med i ferdigstillelsen av vannfrvaltningsplan fr Vannregin Rgaland. Martin S. Håland (Sp) fresl: 3. Det bør gis priritet til å klarlegge mfanget av avrenning g utslipp fra urbane mråder, med frslag til avbøtende tiltak. Vtering Rådmannens innstilling datert ble enstemmig vedtatt. Hålands frslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i kmmuneplankmiteen 1. Høringsdkumentet «Reginal plan fr vannfrvaltning fr Vannregin Rgaland » med tilhørende tiltaksprgram beskriver viktige mål g tiltak fr vannmiljøet i Sandnes kmmune g i Vannmråde Jæren. 2. Kmmunen ber m at kmmentarene til høringsdkumentene «Reginal plan fr vannfrvaltning fr Vannregin Rgaland » med tilhørende tiltaksprgram, (under kapittel 4. Vurderinger i denne sak), tas med i ferdigstillelsen av

13 vannfrvaltningsplan fr Vannregin Rgaland. 3. Det bør gis priritet til å klarlegge mfanget av avrenning g utslipp fra urbane mråder, med frslag til avbøtende tiltak. Møtebehandling i bystyret Vtering Innstillingen fra møtet i kmmuneplankmiteen ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Høringsdkumentet «Reginal plan fr vannfrvaltning fr Vannregin Rgaland » med tilhørende tiltaksprgram beskriver viktige mål g tiltak fr vannmiljøet i Sandnes kmmune g i Vannmråde Jæren. 2. Kmmunen ber m at kmmentarene til høringsdkumentene «Reginal plan fr vannfrvaltning fr Vannregin Rgaland » med tilhørende tiltaksprgram, (under kapittel 4. Vurderinger i denne sak), tas med i ferdigstillelsen av vannfrvaltningsplan fr Vannregin Rgaland. 3. Det bør gis priritet til å klarlegge mfanget av avrenning g utslipp fra urbane mråder, med frslag til avbøtende tiltak. Dkumentet er ikke signert da Sandnes kmmune benytter elektrnisk gdkjenning. 2