Prosjektplan for vannforvaltning i vannområdet (VO) Hallingdal for planleggingsfasen

Transkript

1 Prsjektplan fr vannfrvaltning i vannmrådet (VO) Hallingdal fr planleggingsfasen

2 Det er satt i gang et arbeid med å ppretthlde, eventuelt ppnå, gd øklgisk tilstand g vannkvalitet i det sm kalles vannmråde Hallingdal. Dette mrådet består i hvedsak av kmmunene Hl, Ål, Gl, Hemsedal, Nes, Flå g Krødsherad, samt flere kmmuner sm bare har små mråder inn i vannmrådet. Området er delt inn slik på bakgrunn av nedbørsfelt altså en vannfrvaltning basert på vannet der det renner. Bakgrunnen fr at vi har startet et slikt arbeid med vannfrvaltning i Hallingdal er den nrske vannfrskriften fra Vannfrskriften er den nrske gjennmføringen av EU sitt vannrammedirektiv fra 2000, g legger pp til en helhetlig g øksystembasert vannfrvaltning sm går på tvers av fagmråder g er basert på nedbørsfelt g ikke vanlige administrative grenser. Vannfrskriften sier at alt vann (verflatevann, kystvann g grunnvann) skal ha gd kjemisk g øklgisk tilstand innen 2021 g den legger en del premisser fr hvrdan dette skal ppnås. Fr å ppnå målet m gde tilstander i alt vann i Nrge skal det lages reginale frvaltningsplaner g tiltaksprgrammer fr alt vann i Nrge. Vannmrådet Hallingdals lkale tiltaksanalyse blir et innspill til vannregin Vest-Vikens reginale frvaltningsplan. Vannmrådets tiltaksanalyse skal, etter reginens fremdriftsplan, leveres til vannreginmyndigheten (VRM) innen Den reginale frvaltningsplanen skal være gdkjent i fylkestingene ved utgangen av 2015 g gjennmføringen av tiltak skal skje i , med 2021 sm siste frist fr målppnåelse. Denne prsjektplanen skal inngå sm grunnlag fr rganiseringen av arbeidet i vannmrådet. Vannfrskriften er Nrges gjennmføring av EU sitt vannrammedirektiv fra Vannfrskriftens frmålsparagraf sier følgende: «Frmålet med denne frskriften er å gi rammer fr fastsettelse av miljømål sm skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse g bærekraftig bruk av vannfrekmstene. Frskriften skal sikre at det utarbeides g vedtas reginale frvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprgrammer med sikte på å ppfylle miljømålene, g sørge fr at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag fr dette arbeidet» Fr mer infrmasjn m vannfrskriften, se 2

3 Innhld Rammer... 4 Målsetting... 4 Organisering... 5 Fremdriftsplan... 6 Kstnader... 7 Vedlegg Ordfrklaringer Kart Vann! Frsidebilde: Hemsila fra Hlde bru. Haugsfssen i bakgrunnen. Ft: Ellen Margrethe Stabursvik 3

4 Rammer Vannfrskriften setter rammene fr arbeidet i vannmråde Hallingdal de neste årene. I tillegg til bestemmelsene i frskriften finnes det flere veiledere sm mhandler plan g prsess, medvirkning, det miljøfaglige aspektet med mer. Veilederne finnes på vannprtalen 1. Arbeidet kan gjennmføres på flere måter, men de frmelle tidsfristene er fastlagte. EUs Vannrammedirektiv 2, sm vannfrskriften bygger på, legger pp til at det skal være mulig fr alle å medvirke g bli hørt. På bakgrunn av dette er alle ffisielle høringsfrister på 6 måneder. Målsetting Hallingdals tiltaksanalyse skal være et innspill til den reginale frvaltningsplanen. Målet er innen 2021 å ha ppnådd gd øklgisk g kjemisk tilstand i alt verflatevann, g gd kjemisk g kvantitativ tilstand i grunnvann. Fr å ppnå dette skal vannmrådet gjennmføre følgende delmål: Dele alt vann i vannmrådet inn i passende vannfrekmster, finne de menneskeskapte påvirkningen på vannfrekmstene g anslå dagens miljøtilstand. Vurdere risik fr at vannfrekmstene ikke vil være i gd tilstand i Første kapittel i veilederen «Karakterisering g analyse» gir en innføring i dette trinnet 3. Fastsette miljømål sm sikrer at minimum standard miljømål m gd øklgisk g kjemisk tilstand nås i verflatevannfrekmster, gdt øklgisk ptensial g gd kjemisk tilstand nås i sterkt mdifiserte vannfrekmster g at gd kjemisk g kvantitativ tilstand nås i grunnvann. Ut ver standard miljømål, kan spesifikke miljømål settes. Etablere vervåkingsprgram fr å kunne sette miljøtilstand g vurdere risik der kunnskap mangler, samt fr å vervåke effekten av tiltak. Freslå g eventuelt utrede nødvendige tiltak fr å ppretthlde eller frbedre vannkvaliteten slik at miljømålene nås innen Gjennmføre prsjektet etter den intensjn g de prsesser g arbeidsmetder sm vannfrskriften med tilhørende veiledere beskriver

5 Organisering Vannmråde Hallingdal er rganisert med en plitisk styringsgruppe sm øverste rgan, her deltar alle rdførere i VO samt en plitisk representant fra Buskerud fylkeskmmune. Styringsgruppa ledes av leder av Reginrådet fr Hallingdal, mens rdfører i Krødsherad er nestleder. På neste nivå har vi en prsjektgruppe. Denne gruppen består av administrativt ansatte fra alle kmmunene, fylkeskmmunen g Fylkesmannen, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Mattilsynet g NVE. Gruppen ledes av prsjektleder g samles ved behv. Prsjektleder er ansatt i 50 % stilling g jbber tilsvarende i VO Valdres. Til prsjektgruppen skal det knyttes en referansegruppe. I denne gruppen samler vi alle sm ønsker å delta i vannfrvaltningsarbeidet i Hallingdal. I denne gruppen vil regulanter, naturvernlag, grunneiere, bndelag, bnde- g småbrukerlag, jeger- g fiskelag med fler inviteres. (Listen er ikke uttømmende). Det vil gså være fullt mulig, g veldig ønskelig, at flk sm ikke er rganisert deltar i referansegruppen. Til prsjektgruppa knyttes faggrupper. Disse gruppene skal jbbe spesifikt med sine fagmråder. I Hallingdal har vi følgende faggrupper: Landbruk Vann g avløp g frurensing Fysiske inngrep Plitisk styringsgruppe Referansegruppe Prsjektgruppe Faggruppe VA/frurensing Faggruppe Fysiske inngrep Faggruppe Landbruk 5

6 Fremdriftsplan Fremdriften legges pp etter rammene sm vannfrskriften g planprgrammet til vannregin Vest- Viken har lagt. Oppgave Kmmentar Tidsfrist Innledende møter Første møte i VO Hallingdal ble hldt nvember Deretter har det blitt hldt møter i 2010 før VO var rdentlig i gang i mai 2011 Prsjektleder engasjert Prsjektleder er delt med VO Valdres g jbber Mai % med hvert vannmråde Styringsgruppe knstituert Juni 2011 Første prsjektgruppemøte September 2011 Fullkarakterisering starter Karakteriseringsmøter med kmmunene i Oktber 2011 ktber. Gjennmført i samarbeid med fylkesmannen. Fullkarakterisering Rapprt g innlegging i Vann-Nett i ktberdesember. 1.mars 2012 gjennmført Gjennmgang av karakteriseringen av faggrupper g referansegruppe i januar-februar ( 15 i frskriften). Oppstart av faggrupper Desember2011- januar 2012 Oppstart av referansegruppe Januar 2012 Innspill til vesentlige vannfrvaltningsspørsmål Oversikt ver beskytta mråder Overvåkingsprgram etablert, finansiert g igangsatt Miljømål fastsatt g tiltaksanalyse ferdig Start i arbeidet med tiltak VO skal gi innspill hva sm er de viktigste utfrdringer g brukerinteresser i Hallingdal, dette skal gå inn sm en del av vannreginens vesentlige spørsmål sm skal på høring i juli 2012 ( 28 i frskriften) Vannmrådet gir versikt til vannreginen ( 16 i frskriften) Arbeidet starter samtidig med karakteriseringen men vil pågå utver Utløpet av 2012 er fristen fr å ha klart et vervåkingsprgram ( 18 i frskriften) Nødvendige data g infrmasjn til tiltaksanalysen kan til en inn viss grad samles inn under arbeidet med fullkarakteriseringen De reginale frvaltningsplanene skal være ferdig gdkjent ved utløpet av Tiltaksperiden blir da Men det er viktig å merke seg at tiltakene skal være perative senest tre år etter at tiltaksprgrammet er vedtatt! ( 25 i frskriften) 1.april 2012 September Miljømålene nådd

7 Kstnader Kstnadene vil i første rekke knytte seg til følgende frhld: Prsjektleder g eventuelt knsulentbistand Utgifter vervåking I tillegg kmmer egeninnsats fra berørte aktører g sektrmyndigheter. Når vi kmmer til tiltaksgjennmføringen vil det nk gså bli en del utgifter fr de sm påvirker vannet negativt g derfr må gjennmføre tiltak. Prsjektleder Prsjektlederstillingen er et spleiselag mellm de 7 viktigste kmmunene i VO Hallingdal g de 6 kmmunene i VO Valdres. Oppland g Buskerud fylkeskmmuner g fylkesmenn bidrar gså til stillingen. Prsjektleder er ansatt i 100 % stilling, men skal bruke ca. 50 % på hvert vannmråde. De er mange ppgaver sm kan samkjøres fr de t vannmrådene g erfaringer fra de ene kan benyttes i det andre. Eksempel på mulig vervåkingsbehv - hvilke knsekvenser har avrenning g sedimenttransprt fr fisk g bunndyr i vassdragene. Ft EM Stabursvik Vannanalyser/vervåking Utgifter til vervåkning av øklgisk g kjemisk tilstand i vann vil i hvedsak dreie seg m nye bilgiske prøver (bunndyr g begringsalger) g kjemiske prøver (fr eksempel fsfr g nitrgen). I tillegg kan det være aktuelt med spesialprøver av pririterte stffer (tungmetaller g miljøgifter). Det endelige mfanget av dette kan først bli klarlagt når vi har karakterisert mrådet g kmmet i gang med vervåkingsplan. Overvåkingen er avhengig av midler g vannmrådet vil søke å danne spleiselag fr vervåking, med bakgrunn i prinsippet m at påvirker betaler. 7

8 Egeninnsats Egeninnsatsen fra berørte aktører vil i første rekke bestå i å delta på aktuelle møter g fremskaffe infrmasjn fra egen virksmhet eller sektr (fr eksempel hvr mye fsfr sm slippes ut g hvr mye avbøtende tiltak vil kste) g deltakelse i møter. Estimert mfang av egeninnsats (møter g fr/etterarbeid) i periden : Styringsgruppa: 3-4 dagsverk per år per deltaker Prsjektgruppe: 10 dagsverk per år per møtedeltaker Faggrupper: 4-6 dagsverk per år per møtedeltaker Kmmuner (fagpersner avløp, landbruk, miljøvern): 2-3 dagsverk per år per deltaker. Andre etater g sektrer: inntil 5 dagsverk per deltaker per år avhengig av invlveringsgrad Arbeidsmengden fr hver deltaker vil variere gjennm hele periden, avhengig av hvilke deler av prsjektet det arbeides med. I tillegg kan vannreginmyndigheten, g andre, invitere til møter, seminarer g kurs. Samlede utgifter Samlede estimerte utgifter (krnebeløp sm skal utbetales) fra 2011 g i fire år fremver. Utgangspunkt er tatt i prsjektleders lønn inkludert ssiale utgifter. Vær klar ver at det kan kmme betydelige utgifter knyttet til vervåking g tiltak tillegg. Både vervåking g tiltak gjennmføres så langt det lar seg gjøre etter påvirker betaler prinsippet, men i nen tilfeller er påvirker ukjent eller eksisterer ikke lenger g da kan slike utgifter falle på andre, fr eksempel ved at kmmuner g statlige sektrmyndigheter tar et ansvar. Spleiselag, spesielt på vervåking, vil kunne mtta mer penger fr vervåking av Klif (Klima- g frurensingsdirektratet). Det er usikkert hvr mye penger sm vil gå med til vervåking i året. Hallingdal har allerede et betydelig vervåkingsprgram, men det kan være nødvendig med undersøkelser i de mrådene sm per i dag ikke undersøkes. Vi får gjrt de undersøkelsene vi har øknmi til å gjennmføre. I utgangspunktet antas det at vi trenger ca kr i året fr å få gjennmført en gd vervåking g prblemkartlegging 8

9 DRIFTSBUDSJETT PROSJEKT VANNOMRÅDE HALLINGDAL Hva Sum Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjn Husleie Telefn Kntrrekvisita, tidsskrift, fagglitt Inventar g utstyr Reiseutgifter, admin Møteutgifter Kurs, knferanser Ymse utgifter g administrasjn Sum drift per år Hallingdalselva. Ft EM Stabursvik 9

10 Vedlegg Ordfrklaringer I denne rdfrklaringen e rdene satt pp i den rekkefølgen det er naturlig å lære m den. Med andre rd står de ikke alfabetisk. Vannregin (VR) En vannregin består av flere vannmråder. I vannregin Vest-Viken er det 18 vannmråder. Reginen består av hele Vestfld, mesteparten av Buskerud, deler av ppland g mye av Telemark. I tillegg har Hrdaland, Aust-Agder, Akershus g Sgn g Fjrdane sm biter inn i vannreginen. Vannreginen er i Nrge øverste frvaltningsenhet i vannfrskriften g de ledes av utvalgte fylkeskmmuner. Buskerud fylkeskmmune er vannreginmyndighet i Vest-Viken. Vannreginmyndighet (VRM) I Nrge har vi 11 vannreginmyndigheter, sm leder prsessen g samrdner myndigheter, kmmuner, fylkeskmmuner g rganisasjner på reginalt nivå. Vannreginmyndighetene - utvalgte fylkeskmmuner- gir rammer g veiledning fr arbeidet i vannmrådene, med faglig bistand fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger g andre relevante myndigheter. Vannreginmyndigheten syr til slutt bidragene fra vannmrådene sammen til en reginal plan. Vannreginutvalg (VRU) Er et samarbeidsrgan fr Vannreginmyndigheten i arbeidet med å gjennmføre vannfrskriften. VRU skal bestå av representanter fra berørte sektrmyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskmmuner g kmmuner, g er ppnevnt g ledet av vannreginmyndigheten (vannfrskriften 22). Vannmråde(VO) Et vannmråde er den minste frvaltningsenheten i arbeidet med vannfrskriften i Nrge. Vannmråder består gjerne av flere nedbørsfelt tilhører samme vassdrag g drenere samme vei. Fr eksempel kan alt vann i et vannmråde drenere til en fjrd, en større innsjø eller ut i et større vassdrag. Et vannmråde vil typisk krysse flere kmmunegrenser g gjerne gså fylkesgrenser. Det er flere vannmråder i Nrge sm deles med Sverige g Finland. Frvaltningsplan fr vann Er en samlet plan fr frvaltning av vannfrekmstene i en vannregin. Den skal blant annet angi miljømål fr vannfrekmstene g sammenfatte tiltaksprgrammet sm viser hvrdan miljømålene kan nås innen vannfrskriftens frister (vannfrskriften 26). Frvaltningsplanen er den frmelle planen etter frskriften sm behandles g vedtas av fylkesting g gdkjennes i Regjeringen. Frvaltningsplanen utarbeides av VRM i samarbeid med VRU, g vedtas sm fylkesdelplan etter plang bygningslven. Gdkjent plan skal legges til grunn fr fylkeskmmunal virksmhet g være 10

11 retningsgivende fr kmmunal g statlig planlegging g virksmhet i vannreginen. Frvaltningsplan skal gdkjennes innen utgangen av 2015, g ppdateres hvert sjette år (vannfrskriften 29). VRM skal sende utkast til frvaltningsplan på høring senest ett år før ny frvaltningsplan trer i kraft (vannfrskriften 28). Vannfrekmst En avgrenset g betydelig mengde av verflatevann, sm fr eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjrd eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfr en eller flere akviferer. Det er gitt ulike kriterier fr inndeling i de ulike vannfrekmsttypene: - Innsjøvannfrekmster Vannfrskriftens grense fr størrelse på innsjøvannfrekmster er at innsjøer med verflateareal på 0,5 km 2 eller mer defineres sm egne vannfrekmster. Små innsjøer skal gså defineres sm egne vannfrekmster når de enten har en str naturfaglig verdi, er beskyttet på grunn av drikkevannsfrsyning, er SMVF eller av andre årsaker har risik fr ikke å nå miljømålene. - Elvevannsfrekmster Elvevann er primært rennende del av verflatevann i vassdrag, inkludert mindre innsjøer (<0,5 km2). Elvevannsfrekmster kan være en samling med «like» bekker, kalt bekkefelt, eller det kan fr eksempel være en enkel elvestrekning fra en innsjø til en annen. Elvevannsfrekmster må renne samme vei g drenere til samme vassdrag, de må ha lik vanntype g de må ha et likt belastningsbilde innad. - Grunnvannsfrekmster Grunnvann sm brukes eller sm kan tenkes å bli brukt fr uttak av drikkevann, samt vannfrekmster av betydning fr terrestriske eller akvatiske øksystemer, skal avgrenses sm egne grunnvannsfrekmster. Miljømålene fr grunnvann er at de skal ha rett mengde vann g ikke være frurenset av kjemiske stffer. - Sterkt mdifiserte vannfrekmster (SMVF) En vannfrekmst av verflatevann sm har gjennmgått fysiske endringer sm følge av samfunnsnyttig virksmhet, kan utpekes sm sterkt mdifisert (SMVF) etter frskriftens 5. Frutsetningene er at det ikke kan ppnås gd øklgisk tilstand uten vesentlig å svekke samfunnsnytten av inngrepet, at det samfunnsnyttige Demning. Ft FBR frmålet ikke kan ppnås ved andre teknisk gjennmførbare alternativer, eller at gd øklgisk tilstand ikke kan ppnås uten ufrhldsmessige kstnader. Eksempler på vannfrekmster sm kan bli utpekt sm SMVF, er slike sm er påvirket av vannkraftutbygging, kanalisert av hensyn til jrdbruk, urbaniserte mråder med mer. 11

12 Beskyttet mråde Områder sm skal inngå i et register sm skal pprettes i henhld til 17 i frskriften. Registeret skal mfatte følgende typer beskyttede mråder: mråder utpekt eller tiltenkt fr uttak av drikkevann mråder utpekt fr vern av øknmisk betydelige akvatiske arter vannfrekmster utpekt til rekreasjnsfrmål mråder sm er utsatt fr endringer i tilførselen av næringsstffer mråder utpekt fr beskyttelse av habitater eller arter, der vedlikehld eller frbedring av vannets tilstand er en viktig grunn fr vernet. Nedbørfelt Landareal med avrenning til et bestemt utløpspunkt i en elv, innsjø, fjrd eller i hav. Vanntype Vann kan typifiseres på bakgrunn av bestemte fysiske g kjemiske frhld. Vannets bilgi blir i str grad påvirket av dets fysiske g kjemiske egenskaper, derfr må vi kjenne vanntypen fr å kunne si ne m hvrdan bilgien i vannet skal være (grunnvann har ikke bilgi). Vanntypen i ferskvann bestemmes av økregin(hvr i landet), høyde ver havet, kalkinnhld, humusinnhld (mengde rganisk materiale), turbiditet (et mål på vannets klarhet/partikkelinnhld), størrelse, dybde (fr innsjøer). Påvirkning (pressures) Kjente påvirkninger sm vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannfrekmsten. Alle relevante påvirkninger sm kan gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett.. Karakterisering Med karakterisering menes iht. Vannfrskriftens 15 her 1. avgrensning i hensiktsmessige vannfrekmster med ensartet vanntype g miljøtilstand 2. fastsette kategri; elv, innsjø, kyst- g grunnvann, SMVF 3. sette vanntype 4. identifisere påvirkninger (eksisterende g frventede) 5. vurdere risik fr ikke å nå miljømålene innen 2021 Karakterisering er innsamling g registrering av data fr å kunne identifisering g gradere påvirkninger g miljøtilstand i en vannfrekmst. Klassifisering Fastsette dagens miljøtilstand fr en vannfrekmst basert på vervåkingsdata. Tilstandsklassen settes på bakgrunn av frventet naturtilstand fr den aktuelle vanntypen. 12

13 Miljømål Standard miljømål: Med standard miljømål frstås grenseverdiene fr øklgisk g kjemisk tilstand slik de står beskrevet i vedlegg V i vannfrskriften g klassifiseringsveilederen. Når alle kriterier g parameterverdier er fylt ut vil Vann-Nett bestemme vannfrekmstens vanntype. Når vanntype er satt vil vannfrekmsten autmatisk få satt sitt standard miljømål. Øvrige miljømål / Strengere miljømål / Brukermål: Eksempler på øvrige miljømål kan være mål fr klifrme bakterier, ivaretakelse av friluftsliv, sikre akseptable frhld fr vannfugl med videre. 13 i vannfrskriften sier at den strengeste miljøbestemmelsen skal gjelde fr en vannfrekmst. Dette innebærer at fr de vannfrekmstene det er aktuelt, så skal miljøkvalitetsnrmer fr følgende brukermål gså tas hensyn til i risikvurderingen: Badevannskvalitet Råvannskvalitet (drikkevann) Jrdvanning Ksthldsråd kan man spise fisk g skalldyr fra den aktuelle vannfrekmsten? Miljømål fr SMVF: Det skal defineres egne tilpassede miljømål fr vannfrekmster sm i frvaltningsplanen blir endelig sterkt mdifiserte. Fr å utpeke en vannfrekmst til sterkt mdifisert, frutsettes det at gd øklgisk tilstand ikke er eller kan nås. Således skal alle vannfrekmster sm utpekes sm sterkt mdifiserte plasseres i risik. I tillegg har gså SMVF miljømålet "gd kjemisk tilstand" (gjelder miljøgifter g andre pririterte stffer), på lik linje med naturlige vannfrekmster. Brukermål Brukermål er øvrige eller strengere miljømål fr vannfrekmster der det er aktuelt. Disse målene gir spesielle kvalitetskrav til vannmiljøet tilpasset spesifikke bruksmråder, sm eksempelvis; badevannskvalitet, drikkevannskilder, jrdvanning eller ksthldsråd fr fisk g skalldyr fra vannfrekmsten Øklgisk tilstand Er et uttrykk fr tilstanden i en vannfrekmst av verflatevann. (grunnvann har ikke ne levende i seg g derfr snakker ikke m øklgi der). Øklgisk tilstand baseres på sammensetning arter g hvrdan øksystemet fungerer i den aktuelle vannfrekmsten. Tilstanden baseres på klassifiseringen i vannfrskriftens vedlegg V. 13

14 Øklgisk ptensial (GØP) Uttrykk fr mulig øklgisk tilstand i en sterkt mdifisert eller kunstig frekmst av verflatevann, basert på klassifiseringen i vannfrskriftens vedlegg V. Vannmiljøsystemet Vannmiljø er miljømyndighetenes fagsystem fr registrering av kartleggings- g vervåkingsdata i vann. Vannmiljø spiller dermed en sentral rlle i planlegging g gjennmføring av all vervåkingsaktivitet sm følger av vannfrskriften. Data er tilgjengelig fr alle typer saksbehandling hvr infrmasjn m tilstand g utvikling i vannmiljøkvaliteten er etterspurt. Vann-Nett Vann-Nett er en nrsk database fr infrmasjn knyttet til arbeidet med vannfrskriften i Nrge. Her finnes infrmasjn m miljøtilstand, påvirkningsfaktrer g risikvurdering på landsbasis, reginalt g lkalt nivå. I Vann-Nett blir kunnskap m vannet vårt kblet til kart g databasen er et viktig verktøy fr vannfrvaltningen. Kart Figur 1 Nrge med vannreginer. 14

15 Figur 2 Vannregin Vest-Viken med vannmråder. Fr mer infrmasjn m arbeidet med vannfrskriften nasjnalt, se Fr det lkale arbeidet i Hallingdal, se 15