Vår dato: Vår referanse: SRY-møte

Transkript

1 Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte tlf: E-pst: Vår dat: Vår referanse: SRY-møte Dat: Sted: SRY-sak Dkument Innstilling Representasjn i yrkespplæringsnemndene Til behandling SRY vil ta saken pp igjen i revidert frm når samfunnskntrakten er undertegnet. SRY ber sekretariatet m å lage et nytt saksfremlegg basert på mmenter fra diskusjnen i møtet 27. april Vedlegg: Saksfremlegg I SRY-møtet ba Virkes representant sekretariatet fr SRY m å sette pp representasjn i yrkespplæringsnemndene sm sak til neste møte. Bakgrunnen fr ønsket er at Virke, Utdanningsfrbundet, YS g Spekter ikke er representert i yrkespplæringsnemndene i alle fylkene, g at de ikke har kmmet med i nemnder de har bedt m å bli representert i. Organisasjner sm signerer den kmmende samfunnskntrakten vil frplikte seg til å jbbe fr å ppfylle nasjnale utdanningsplitiske målsettinger. Virkes representant spør m det kan bli vanskelig å ivareta frpliktelsene så lenge arbeidet med å iverksette plitikken skjer på reginalt nivå g rganisasjnene ikke alltid er representert i trepartssamarbeidet på dette nivået. Dette dkumentet skal danne grunnlag fr en diskusjn i SRY m representasjnen i yrkespplæringsnemndene. Y-nemndas rlle i det fylkeskmmunale arbeidet med fagpplæringen Hvert fylke har en yrkespplæringsnemnd. Oppgavene til yrkespplæringsnemndene er hvedsakelig regulert i pplæringslven Den fastslår følgende: Yrkespplæringsnemnda skal fremje behv hs g synspunkt frå arbeidslivet verfr fylkeskmmunane. Yrkespplæringsnemnda skal i frm av vedtak uttale seg i saker sm fylkeskmmunen etter 4-8 er pliktig til å leggje fram fr nemnda. Dette gjeld mellm anna saker m gdkjenning av lærebedrifter g tap av gdkjenning, g m fylkeskmmunens kvalitetssystem fr fag- g yrkespplæringa. Yrkespplæringsnemnda skal arbeide fr å heve kvaliteten av heile fag- g yrkespplæringa. Yrkespplæringsnemnda skal særleg 1 Kilde:

2 Side 2 av 5 fremje frslag til rganisering, arbeidsmåtar g strategiar fr å utvikle kvaliteten av fag- g yrkespplæringa vurdere g uttale seg m rutinane i fylkeskmmunen fr å sikre kvaliteten av fag- g yrkespplæringa vurdere krleis partane i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling g -sikring i fag- g yrkespplæringa vurdere krleis samhandlinga mellm sklar g lærebedrifter kan betrast vurdere krleis kmpetanseutvikling kan sikrast Yrkespplæringsnemnda skal arbeide fr best mgleg dimensjnering av den vidaregåande pplæringa, g gi fylkeskmmunen råd m tiltak i samband med den årlege fastsetjinga av tilbd. Yrkespplæringsnemnda skal arbeide fr at rådgivinga m fag- g yrkespplæring blir best mgleg, g freslå tiltak der h finn det nødvendig. Yrkespplæringsnemnda skal gi råd m krleis utvikling av fag- g yrkespplæringa g samhandling mellm sklar g bedrifter kan medverke til reginal utvikling, mellm anna utvikling av nye verksemder g arbeidsplassar. Yrkespplæringsnemnda kan gi fylkeskmmunen fullmakt til å gjere den faglege vurderinga av bedrifter eller til å utføre andre ppgåver sm etter lv eller frskrift er lagde til yrkespplæringsnemnda. I tillegg spiller yrkespplæringsnemndene en viktig rlle i frbindelse med gdkjenning av lærebedrifter. Jf. pplæringslven 4-3 må lærebedriften være faglig gdkjent av yrkespplæringsnemnda før fylkeskmmunen kan gdkjenne den. Ifølge paragrafen skal fylkeskmmunen legge avgjørende vekt på den faglige vurderingen til yrkespplæringsnemnda. 2 Opplæringslven ble endret i Lvendringen i 2007 åpnet blant annet fr at fylkeskmmunen selv kunne bestemme hvr mange medlemmer yrkespplæringsnemnda skulle ha, ne sm ikke var tilfelle før Tilbakemeldinger Virke g YS har fått i henvendelser til fylkeskmmunene i frbindelse med ppnevningen av medlemmer til yrkespplæringsnemndene kan tyde på at mange fylkeskmmuner ikke ønsker å utvide størrelsen på yrkespplæringsnemndene til trss fr at lven nå åpner fr det. Oppnevning av yrkespplæringsnemnd Fylkeskmmunene har ansvaret fr å ppnevne nemndene, jf. pplæringslven Paragrafen sier følgende m sammensetningen til nemndene g rekruttering av medlemmer: Nemnda skal ha medlemmer med persnlege varamedlemmer sm til saman skal ha brei innsikt i heile fag- g yrkespplæringa g i nærings- g sysselsetjingsspørsmål. Det skal i alle høve nemnast pp medlemmer frå partane i arbeidslivet etter frslag frå arbeidstakarrganisasjnane g etter frslag frå arbeidsgivarrganisasjnane. Partane i arbeidslivet skal ha fleirtal i nemnda. Dessutan skal det nemnast pp minst éin representant fr elevar, lærlingar eller lærekandidatar etter frslag frå rganisasjnar eller rgan sm representerer desse. Fylkeskmmunen kan be lærarrganisasjnane m frslag til medlemmer i nemnda. Funksjnsperiden til yrkespplæringsnemnda er den samme sm fr fylkestinget. Utdanningsdirektratet har kntaktet t persner sm arbeider med fagpplæring i t fylkeskmmuner, g sm har gd kjennskap til prsessen sm leder frem til ppnevning av 2 Ibid. 3 Kilde:

3 Side 3 av 5 yrkespplæringsnemnder. T er et lite antall, g deres erfaringer er ikke nødvendigvis representative. De gir likevel et innblikk i hvrdan arbeidet kan fregå, g beskrivelsene til de t persnene er sammenfallende. Grunnet tidsbegrensninger har det ikke latt seg gjøre å gjennmføre samtaler med fagpplæringspersner i andre fylkeskmmuner. De t fylkeskmmunene starter prsessen med nyppnevningen i gd tid før den nye yrkespplæringsnemnda skal ppnevnes. Den ene starter seks måneder i frveien, g sender da ut et brev arbeidstaker-, arbeidsgiver-, lærer- g elevrganisasjner g eventuelle andre interessenter(fr eksempel pplæringskntr) g ber dem freslå medlemmer. Fylkeskmmunen lager en innstilling på bakgrunn av frslagene rganisasjnene g eventuelle andre interessenter melder inn. I arbeidet med innstillingen tar de naturligvis hensyn til kravene lvverket stiller til representasjn, herunder at partene i arbeidslivet skal ha flertall i yrkespplæringsnemndene. Når innstillingen er klar legger fylkeskmmunen den frem fr yrkespplæringsnemnda. Medlemmene i den sittende yrkespplæringsnemnda får dermed alltid mulighet til å kmme med innsigelser i saker sm gjelder dem selv. Når yrkespplæringsnemnda har vurdert innstillingen, legger fylkeskmmunen den frem fr fylkestinget. Fylkestinget velger siden t medlemmer fra fylkestinget sm gså skal sitte i yrkespplæringsnemnda. Også i det andre fylket blir fylkeskmmunens innstilling til fylkestinget laget på bakgrunn av innspill g frslag fra rganisasjnene. Oppnevningsprsessen i de t fylkene fremstår sm svært versiktelig. Opplysninger Virke g YS har kmmet med kan tyde på at prsessen ikke nødvendigvis er like strukturert i alle landets fylker. I neste avsnitt gjør vi først rede fr dagens representasjn i yrkespplæringsnemndene. Deretter ppsummerer erfaringene Virke, YS, Utdanningsfrbundet g Spekter har gjrt seg i arbeidet med å få plass i yrkespplæringsnemnder. Dagens representasjn i yrkespplæringsnemndene NHO g LO, fylkestingsplitikere, elev- g/eller lærlingrepresentant er representert i alle yrkespplæringsnemndene. KS er representert i flere nemnder. Representasjnen til Virke, Utdanningsfrbundet, YS g Spekter er beskrevet i tabellen nedenfr. Organisasjn Organisasjnen er medlem i Y-nemnd i følgende fylker Virke Osl, Akershus, Østfld, Telemark, Sgn g Fjrdane, Møre g Rmsdal g Nrd-Trøndelag YS Osl, Hedmark, Oppland, Sgn g Fjrdane, Vest-Agder g Aust-Agder Spekter Osl g Aust-Agder Utdanningsfrbundet Akershus, Hedmark, Vestfld, Sgn g Fjrdane, Sør-Trøndelag, Nrd- Trøndelag, Nrdland g Finnmark Virke Virkes representant i SRY frteller at Virke den gang HSH i 2007 henvendte seg til alle fylkeskmmunene gd tid i frkant av fylkestingsvalget g nyppnevninger. Bakgrunnen fr henvendelsen var endringene i pplæringslven sm berørte yrkespplæringsnemndenes ppgaver g størrelse. På det tidspunktet var Virke kun representert i Akershus. Resultatet av henvendelsene ble at Virke etter fylkestingsvalget 2007 fikk representasjn i fem fylker i tillegg til Akershus. Ifølge Virkes representant var prsessene fr nyppnevning svært ulike i de ulike fylkeskmmuner, g det var vanskelig å få versikten ver hvrdan man skulle gå frem. Flere fylkeskmmuner ga uttrykk fr at det ikke var plass i nemnda. Nen fylkeskmmuner unnlt å svare på henvendelser. I frkant av nyppnevningene sm fant sted i frbindelse med fylkestingsvalget 2011, gjrde Virke en vurdering av hvilke fylkeskmmuner det var særlig viktig fr rganisasjnen å få innpass i, blant annet begrunnet i allerede igangsatte aktiviteter, gde kandidater til vervet, vlum på medlemsmassen sv. Virke fremmet kandidater i alle fylker der rganisasjnen allerede var representert. I tillegg pririterte de Osl, Buskerud g t andre fylker. Fylkeskmmunene hadde

4 Side 4 av 5 gså denne gang svært ulik praksis. Nen sendte brev i frkant av ppnevningen g ba Virke m å kmme med frslag til medlemmer. Andre gjrde ikke det. Enkelte besvarte heller ikke henvendelsene fra rganisasjnen. T av de pririterte fylkene avsl frespørselen. Det ene sendte et administrativt avslag. Det andre ppnevnte sin nemnd uten representasjn fra Virke. Virke har bedt m g hatt et eget møte m saken med fylkesrdføreren i det aktuelle fylket. Virke g fylkesrdføreren ble da enige m nen retningslinjer fr hvrdan de kan ivareta et samarbeid til trss fr at Virke ikke har sete i yrkespplæringsnemnda. I Osl fikk Virke representasjn. Virke fikk gså varaplass i yrkespplæringsnemnda i Buskerud. Organisasjnen har i brevs frm stilt flere spørsmål til prsessen i det aktuelle fylket g til saksbehandlingen, g i tillegg bedt m et møte med fylkesrdføreren fr å drøfte saken. Det er ikke nødvendigvis ne mål å være representert i yrkespplæringsnemndene i alle fylkene. Virke har unnlatt å fremme frslag til kandidater til nemndene i t fylker der rganisasjnen har fått frespørsel m det. Begrunnelsen er at Virke enten har svært få medlemsbedrifter g/eller mangler aktuelle kandidater i de aktuelle fylkene. YS YS har sendt inn frslag til kandidater til yrkespplæringsnemnda til samtlige fylkeskmmuner. I tillegg til de faste plassene YS har i yrkespplæringsnemndene i fylkene nevnt i tabellen venfr, har rganisasjnen en varaplass i Hrdaland g en bservatør i Nrd-Trøndelag. YS har ved flere anledninger pplevd at persner de har freslått sm medlemmer til yrkespplæringsnemnder har kmmet med, men da sm representanter fr andre rganisasjner sm gså hadde freslått dem. I et fylke står YS ppført med en vararepresentant, men persnen sm er ppnevnt kmmer fra LO. YS har tilskrevet fylkeskmmunen både administrativt g plitisk fr å avklare dette, g bedt m at det er persnen fra YS sm blir ppført på den plassen sm er tiltenkt YS. YS har så langt ikke fått melding m hva fylkeskmmunen har gjrt eller tenkt å gjøre med denne saken. I et annet fylke er YS sin kandidat ppnevnt sm fast representant, men vedkmmende står ppført sm representant fra KS. Også her har YS vært i kntakt med fylkeskmmunen administrativt, g fått pplyst at deres kandidat gså ble freslått fra KS g at fylkeskmmunen har valgt å la ham representere KS i stedet fr YS. I et tredje fylke har YS ikke fått med sin freslåtte kandidat i nemnda, men rganisasjnens frslag til vara er derimt satt pp på varaplass sm representant fra LO. Spekter Spekter er representert i yrkespplæringsnemndene i Osl g Aust-Agder. Spekters representant melder at rganisasjnen har fått avslag fra et av fylkene sm de har søkt m plass i yrkespplæringsnemnda. Utdanningsfrbundet Utdanningsfrbundets representant i SRY pplyser at rganisasjnen henvendte seg til samtlige fylkeskmmuner i gd tid før ppnevningen av nye yrkespplæringsnemnder. Uni/Utdanningsfrbundet har medlemmer i åtte nemnder g bservatører i ni. Organisasjnen er ikke representert i yrkespplæringsnemnda i Oppland, g mangler avklaring fra et fylke m hvrvidt de vil bli representert i nemnda. Diskusjnspunkter: Hvis rganisasjner frplikter seg nasjnalt (fr eksempel ved å undertegne den kmmende samfunnskntrakten) g iverksettelsen av plitikken skjer reginalt/lkalt, er det da en utfrdring at enkelte rganisasjner ikke er representert i yrkespplæringsnemndene?

5 Side 5 av 5 Hvis ja: Hvrdan skal vi frstå lvverket sm regulerer arbeidet i yrkespplæringsnemndene? Bør sammensetningen i SRY få nen knsekvenser fr hvrdan man setter sammen yrkespplæringsnemndene? Bør sammensetningen til yrkespplæringsnemndene speile sammensetningen til SRY? Hvilken rlle har KS når det gjelder utviklingen av rutinene fylkeskmmunene har fr ppnevning av yrkespplæringsnemnder? Frslag til vedtak: SRY vil ta saken pp igjen i revidert frm når samfunnskntrakten er undertegnet. SRY ber sekretariatet m å lage et nytt saksfremlegg basert på mmenter fra diskusjnen i møtet 27. april 2012.