Vår dato: Vår referanse: 2011/106

Transkript

1 Vår saksbehandler: Unni Teien Direkte tlf: / E-pst: unni.teientdanningsdirektratet.n Vår dat: Vår referanse: 2011/106 Deres dat: Deres referanse: Rapprt fra Faglig råd teknikk g industriell prduksjn Innledning g sammensetning Faglig råd fr teknikk g industriell prduksjn er med bakgrunn i pplæringslvens 12-2 g frslag til representanter fra partene i arbeidslivet ppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Rådet hadde sitt knstituerende møte , g består av 14 medlemmer g 1 bservatør. Rådet besluttet å frtsette med praksis fra periden før hvr leder g nestledervervet gikk på mgang mellm arbeidsgiver g arbeidstagerrganisasjnene, g en representant fra sklesiden ble valgt sm medlem av arbeidsutvalget. Tne Belsby fra Nrsk Industri ble valgt sm leder fr rådet ved knstituering g Svein Hille fra Fellesfrbundet sm nestleder. Jn Ingar Hltet fra Utdanningsfrbundet ble valgt sm medlem av arbeidsutvalget. (Se sammensetning av faglig råd fr teknikk g industriell prduksjn i vedlegg 1.) Midtveis i periden skulle det vært skifte leder/nestleder. Av ulike mstendigheter ble ikke dette gjrt g rådet frtsatte med Tne Belsby sm leder g Svein Hille sm nestleder frem til april På dette tidspunktet gikk Liv Christiansen inn sm nestleder da Svein Hille gikk av med pensjn. 1.1 Møteaktivitet g studieturer i inn- g utland med begrunnelser g læringsutbytte. Tabellen under viser rådets aktivitet i periden. År Antall rådsmøter Antall saker Fylkesbesøk Utenlandsbesøk Vest- Agder Nederland Avlyst pga lav deltakelse Telemark Avlyst pga lav deltakelse 2012 pr 1 juni 2 19 Sgn- g fjrdane I tillegg til rådsmøtene har rådets arbeidsutvalg avhldt møter i frkant av hvert rådsmøte. Besøkene hs Fylkeskmmunene gir de faglige rådene verdifull innsikt i den lkale rganiseringen av fagpplæring både i skle g lærebedrift. Vedlegg 2 viser temaer rådet har særlig vært pptatt av. Rådet har i tillegg gjennmført en studietur til Nederland i uke hvr rådet var på Eurskills, g besøkte Yara, sm er en fullgjødselfabrikk. 1.2 Saker sm er blitt behandlet Faglig råd teknikk g industriell prduksjn har i periden behandlet ca. 160 saker. De viktigste sakene er: 1. Terieksamen i frkant av fag-svenneprøven fr lærlinger 2. Yrkesretting av fellesfagene g prgramfagene 3. Videreutvikling av TAF mdellen 4. Oppdragsbrev m gdkjenning av utenlandsk utdanning 5. Høringsuttalelse til Karlsenutvalgets innstilling 6. Arbeidet med nasjnale fagbeskrivelser, eurpass 7. Nasjnalt kvalifikasjnsrammeverk 8. Endringer i tilbudsstrukturen 9. Læremiddelutvikling, priritert liste ver TIP mrådet. 10. Gjennmgående dkumentasjn 11. Oppnevning av klagenemnder 12. Sertifiseringskrav innen Kran- g løfteperasjner 13. Retningslinjer fr samarbeid mellm SRY, de faglige rådene g Utdanningsdirektratet 14. Ny ppnevning av de faglige rådene Arbeid med strtingsmelding m Kunnskapsløftet 16. Kartlegging av sertifiseringskrav innen TIP mrådet.

2 Side 2 av Bruk av CNC-maskineringsfaget Rådet har i tillegg vært høringsinstans i en rekke saker. Rådet ønsker spesielt å følge pp saker sm ikke er avsluttet g/eller saker der rådets anbefaling ikke er blitt fulgt, blant annet teriprøve i frkant av fag-svenneprøven fr lærlinger. 2. Vurdering av ppnevningsperiden 2.1 Møtepunktene Det faglige rådet pplever at møtefrekvensen er tilstrekkelig. Fellesmøtene mellm ledere g nestledere av SRY g de faglige rådene ppleves sm en meningsfylt møteplass. De administrative møtene med leder av faglig råd g UDIR, samt møte med UDIRs tppledelse er viktige møtepunkter. I rådenes arbeid tas det fr lite hensyn til lkale g reginale prblemstillinger. De faglige rådene savner en sterkere kntakt med fylkene fr det er her arbeidet vil manifestere seg i det daglige. Rådene bør få tilstrekkelige ressurser fr å nedsette fagutvalg ved behv g få bredere kntakt med brukerne. Videre bør rådene gis tilstrekkelige ressurser til selv å rganisere ut i fra egne behv, frmelle g ufrmelle møteplasser i tillegg til rådsmøtene. Videre bør det faglige rådet i større grad ha mulighet til å følge læreplanene ut i fylker/skler fr å kunne gi råd til kvalitetsfrbedringer, g være initiativtaker til frsøk. FRTIP mener at trepartssamarbeidet skal gjenspeiles i fellesmøte mellm SRY g Faglige råd. Det må være en representant fra sklesiden tilstede. 2.2 Mandatet FRTIP Rådet ønsker bedre samsvar mellm frmål med de faglige rådene g de beskrevne arbeidsppgaver i mandatet. Frmålet i mandatet fkuserer på at rådene skal ivareta den faglige helheten fr alle fag g yrker innen utdanningsprgrammet. Arbeidsppgavene sm er beskrevet i punkt 7 til 10 virker begrensende i frhld til frmålet. Fr eksempel i punkt 10 står det: «de faglige rådene kan på eget initiativ ta pp saker av prinsipiell g verrdnet karakter knyttet til fag- g yrkespplæring i henhld til punkt 9» I punkt 9 står det: «De faglige rådene skal gi råd i faglige spørsmål når Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektratet eller SRY ber m det.» Betyr det at de faglige rådene kan ta pp saker på eget initiativ eller når KD, UDIR g SRY ber m det? FRTIP ber Utdanningsdirektratet avklare dette. Faglig råd mener det er helt avgjørende fr hensikten med de faglige rådene at innspillene blir hørt g tatt hensyn til. Utdanningsdirektratet må begrunne g dkumentere eventuelle avslag g andre avgjørelser sm er på tvers av rådets ppfatninger. Videre ønsker rådet en redegjørelse fr ppfølging av råd sm blir tatt til følge. FRTIP bør primært knsentrere seg m faglige prblemstillinger. Rådet ønsker å være høringsinstans, men vil vurdere i hvert enkelt tilfelle hensiktsmessigheten av å avgi en høringsuttalelse. Det er gså behv fr å se nærmere på frhldet mellm de faglige rådene g samarbeidsrådet fr yrkespplæringen (SRY). Det er ikke nødvendig at rådssaker må pp i SRY etter behandling i rådene. FRTIP mener at det i liten grad har vært rettet fkus mt å se trender g utviklingstrekk. Det etterlyses mer ressurser til dette. Det faglige rådet stiller gså spørsmålstegn ved m det er mulig å innfri kravet fra frslag til nytt mandat fr de faglige rådene. Mandatpunktet det henvises til er sm følger: «De faglige rådene skal følge den faglige utviklingen innenfr rådets mråde g tilgrensende mråder. Ved behv skal rådet ta initiativ til nyetablering, mlegging g nedleggelse av utdannelser. Det faglige rådet skal t ganger i løpet av ppnevningsperiden sende en redegjørelse m vennevnte. Arbeidet skal så langt sm mulig baseres på frskning, analyser g prgnser. Redegjørelser fr tilgang på læreplasser skal inkluderes. Arbeidet skal ses i sammenheng med det nasjnale kvalitetsvurderingssystemet g infrmasjnssystemet fr læreplaner. Utdanningsdirektratet vil utarbeide ppdrag i tråd med retningslinjene fr samarbeidet mellm SRY, faglige råd g Utdanningsdirektratet.»

3 Side 3 av Sammensetningen FRTIP etterlyste en klarere definisjn av hva partsamarbeidet er g sammensetning av partene i rådet. Jf mandatets punkt 3: «de faglige rådene skal være sammensatt av like mange representanter fra arbeidstaker- g arbeidsgiversiden. Inntil en tredjedel av rådet kan bestå av pedaggisk persnale g representanter fra utdanningsmyndighetene.» Rådet stilte spørsmålstegn ved m Kmmunenes Sentralfrbund(KS) er arbeidsgiver representant eller representant fr utdanningsmyndighetene? Er f. eks representantene fr utdanningsfrbundet arbeidstaker representanter eller pedaggisk persnale sv. Dersm representanten fra KS regnes sm arbeidsgiver g representantene fra utdanningsfrbundet g sklenes landsfrbund er arbeidstakere består TIP av 6 arbeidsgiver representanter g 8 arbeidstaker representanter. Utdanningsmyndighetene er fraværende i denne knstellasjnen. Dersm KS representerte utdanningsmyndighetene g representantene fra Utdanningsfrbundet g sklenes landsfrbund var pedaggisk persnalet bestd TIP av 5 arbeidsgiver representanter g 5 arbeidstaker representanter, g 4 representanter sammensatt av pedaggisk persnale g utdanningsmyndighetene. Rådet ønsker en klargjøring fra Utdanningsdirektratet i kmmende peride. 2.4 Sekretariatsfunksjnen Rådet er frnøyd med sekretariatet, men direktratet må sørge fr at sekretærfunksjnen besettes med lang tidshrisnt g av persner med gd sakbehandlerkmpetanse. Sekretariatet bør være ansvarlig fr at saker er saksbehandlet g knsekvensutredet før de behandles i faglige råd. Det er viktig med gde saksframlegg sm utreder g prblematiserer saken slik at de faglige rådene har nødvendig kunnskap sm beslutningsgrunnlag 3 Saker Rådet ønsker å følge pp videre 3.1 Særskilt prøve av kunnskap før fag- g svenneprøven Med utgangspunkt i et ønske fra faglig råd fr teknikk g industriell prduksjn g faglig råd fr bygg- g anleggsfag ble det nedsatt en arbeidsgruppe sm skulle utrede behvet fr en sentralt gitt yrkesteretisk prøve før fag- g svenneprøven. Arbeidsgruppen leverte sin rapprt i mai 2009 g der det blant annet ble freslått en mdell fr gjennmføring sm kunne egne seg fr fag- svenneprøver innen TIP mråde. Mdellen innebærer en tdelt fag- g svenneprøve med separat prøve sm prøver ut helheten i kmpetansemålene. Oppgavene skulle hentes fra en nasjnal database med kvalitetssikrede ppgaver. Utdanningsdirektratet mente at vedtatte læreplaner g vurderingsrdninger må implementeres g få tid til å virke, g anbefalte at fag- g svenneprøve etter KL06 bør gå sm planlagt med første rdinære gjennmføring våren Rådet fikk ikke gjennmslag fr frslaget. Utdanningsdirektratet ville fremskaffe dkumentasjn m hvrdan fag- g svenneprøver etter Kunnskapsløftet fungerer, g partene skulle invlveres i planlegging av evalueringsppdrag der man blant annet skal følge prøvenemndens frberedelser g kandidatenes gjennmføring av fag- g svenneprøver våren Dette ble de faglige rådene infrmert m i brev SRY tk saken til rientering med følgende kmmentarer: Det må legges str vekt på sammenfallende kmpetansefrståelse i kmpetansehevingen av prøvenemndene. Flere av partene ga gså uttrykk fr at de ikke så ne i veien fr at det kan prøves ut ulike mdeller der gså yrkesterien blir testet ut i en fag- g svenneprøve. Februar 2011 utga FAFO etter ppdrag fra Utdanningsdirektratet rapprten: «Prøvenemndenes arbeid med fag- g svenneprøver», sm svar på ønske m mer kunnskap m hvrdan fag- g svenneprøver fungerer. UDIR har utviklet et etterutdanningsmateriell der kmpetanseheving av prøvenemnder har en sentral plass. UDIR åpnet ikke fr videre utprøving av mdeller. I FAFOs rapprt av februar 2011 skulle blant annet prøvenemndenes frberedelse, gjennmføring g vurdering av fagprøven belyses: Kjemiprsessfaget ble brukt sm eksempel fra TIP mrådet fr å belyse denne prblemstillingen. 4 prøvenemndsmedlemmer i 4 fylker ble intervjuet. Prsesser g prsedyrer varierte ne under prøveavviklingen, men prøvene bestd av en teridel g en praktisk del. Teridelen hadde karakter av utspørringer m tekniske, driftsmessige eller sikkerhetsmessige frhld. Prøvenemndene stilte gså spørsmål under den praktiske delen. Prøvekandidatene må utføre et frarbeid / rapprt knyttet til bedriftens prduksjn sm prøvenemndene får tilsendt i frkant av prøven. Selve prøven tar 2 dager. Omfanget av frarbeidet varierer mellm de 4 fylkene, g i ett fylke var frberedelse fraværende. Vurdering av prøvearbeidet skjedde etter et vurderingsskjema utarbeidet i samarbeid med fylkeskmmunen g frankret i læreplanen, g var relativt likt i de 4 fylkene.

4 Side 4 av 7 Faglig råd fr teknikk g industriell prduksjn mener at utvalget av av prøvenemnder er lite, g valg av faget kjemiprsess gir ikke et tilstrekkelig representativt bilde av utfrdringene innen industrien. Når det gjelder vurderingsrdninger i Kunnskapsløftet har UDIR fkusert på satsingen «vurdering fr læring». Satsingen mhandler primært underveisvurdering g lite m sluttvurdering. Faglig råd TIP mener det er grunnlag fr å videreføre arbeidet med sluttvurdering, da særlig knyttet til frmen på fagsvenneprøven slik at kmpetansekravene i industrien blir ivaretatt på en bedre måte. 3.2 CNC maskineringsfag Rgaland fylkeskmmune har gdkjent lærebedrifter innen trevarebransjen fr inntak av lærlinger i CNC maskineringsfag. Videre har en kandidat med bakgrunn fra trevareindustrien avlagt fagprøve i CNC maskineringsfag etter 3-5. Faglig råd fr teknikk g industriell prduksjn har mttatt signaler fra mekanisk industri sm reagerer negativt på at trevarebransjen tar CNC maskineringsfaget i bruk, sm mener at fkuset på mekaniske deler g kmpnenter tilsier at trevareindustrien ikke kan benytte seg av læreplanen. Trevareindustrien framstilte sin sak på rådsmøte 24 nvember Rådet søkte Utdanningsdirektratet m å få etablere en arbeidsgruppe sm kan vurdere bruk av CNC maskineringsfag i ulike bransjer, g fikk avslag. Det faglige rådet vil frfølge saken da det ligger et strt rekrutteringsptensiale i faget, g det vil fremme antall læreplasser ved å legge til rette fr en gd dialg mellm mekanisk industri g trevareindustrien. Det er flere virkemidler knyttet til styringsdkumentene i kunnskapsløftet sm kan bidra til dette, strukturendring, endring av lærplanen med mer. 3.3 Sertifiseringskrav innen Kran- g løfteperasjnsfaget Faglig råd fr teknikk g industriell prduksjn har vært i dialg med miljøer innen ffshrebasert g landbasert industri angående krav til sertifisering i frkant av fag- svenneprøve. Det er ulike behv fr sertifisert sikkerhetspplæring avhengig av bransje, g det er en utfrdring å finne frem til et mfrent minstekrav. Utdanningsdirektratet har nå innledet en dialg med arbeidstilsynet g petrleumstilsynet m temaet. Det faglige rådet vil frtsette dialgen med bransjene når resultatet av samtalene mellm direktratet g tilsynene freligger. 3.4 Behv fr differensiering mellm utdanningsprgrammene Faglig råd fr teknikk g industriell prduksjn ønsker en gjennmgang av utdanningsprgrammet. Første innspill til dette sendes sm innspill til arbeidet med ny strtingsmelding m Kunnskapsløftet. 4 Oppfølging g resultatppnåelse av utfrdringer skissert i Sria Mria g Hafjell 2010 TIP meldte inn følgende utfrdringer etter prsessen på Sria Mria g Hafjell Manglende rekruttering til småfagene. 2. Rekruttering til kjemiprsessfaget 3. Gjennmgående dkumentasjn 4. Prsjekt til frdypning 5. Lærlingeundersøkelse i regi av arbeidsgiversiden. 1. Når det gjelder rekruttering til små fag har Nrsk industri hatt en satsning på rekruttering til vg2 industriell møbelprduksjn. Rådet anser at de ulike bransjene må ta ansvar. 2. Det er pprettet en TAF mdell i Sarpsbrg fr å øke interessen fr kjemiprsessfaget. Det faglige rådet har vært pådriver fr dette. 3. Faglig råd fr teknikk g industriell prduksjn har deltatt i et prsjekt det gjennmgående dkumentasjn har blitt prøvet ut. TIP deltk i Oppland, Telemark g Buskerud med fag fra mrådet. Rådet stiller seg bak ønske m at gjennmgående dkumentasjn blir fastsatt i det nasjnale regelverket. 4. TIP har fulgt FAFOs evaluering av prsjekt til frdypning. Rådet frsøkte å få en versikt ver gjennmføringen av PTF i TIP fagene. Det viste seg å være vanskelig å få et helhetlig inntrykk, signalene er mange g ulike. Faf vil utgi sluttrapprten fr PTF våren 2012, g TIP vil se på mulighetene fr videre ppfølging. 5. TIP har innhentet data fr bilbransjen g vil presentere resultatene frtløpende, 1 gang 25 mai 2012.

5 Side 5 av 7 5 Framtidige utfrdringer Stikkrd fr andre fremtidige utfrdringer fr kmmende peride: Tilbudstruktuen i TIP mrådet Vurdere bredde versus spesisialisering Vurdere søknader m endring Utdanningsretten Internasjnalisering Vksnes rett Utenlandsk arbeidskraft Mbilitetsverktøy Fagprøve på engelsk Kvalitet i fag- g yrkespplæringen Gjennmgående dkumentasjnsrdninger fr å sikre nasjnal standard Prøving av teri

6 Side 6 av 7 Medlemmer Organisasjn Varamedlemmer Organisasjn Carla Btten-Verbven Nrsk industri Espen Lynne Amundsen Nrsk industri Tne Kjersti Belsby (leder) Nrsk industri Asbjørn Jhnsen Nrsk industri Vedlegg 1 Gunnar Bjørntvedt Nrsk bilbransjefrbund Svein Jørgen Opheim Nrges bilbransjefrbund Thina Hagen fra sept 08 til april 11 Målfrid Rønnevik fra april 11 til sept 12 Oljeindustriens landsfrening Thina Hagen Oljeindustriens landsfrening Per Christian Stubban Rederienes landsfrening Grethe Olsbye KS Liv Christiansen Fellesfrbundet Reidar Lundem Fellesfrbundet Svein Hille fra sept 08 til april 12 Jan Frigge Lindgren fra april 12 Fellesfrbundet Niels Killi Fellesfrbundet Jørn Erik Bøe Industri g Energi Ole Rivelsrud Nrsk sjømannsfrbund Ragnar Gregersen EL & IT frbundet Nina Farnes Hansen El & IT frbundet Nina Helland Industri g energi Fredrik Tellefesen YS Jn Ingar Hltet Utdanningsfrbundet Britt Talm Utdanningsfrbundet Liv Smmerfelt Utdanningsfrbundet Thrbjørn Frm Utdanningsfrbundet Eilif Jhansen Sklenes Landsfrbund Ellen Møller Sklenes Landsfrbund Knut Wld KS Guri Amundsen KS Simen Magnussn Elevrganisasjnen, (bservatør)

7 Side 7 av 7 Vedlegg 2 Prblemstillinger sm er drøftet med fylkeskmmunene. Tilbudsstrukturen innen teknikk g industriell prduksjn, er den tilpasset arbeidslivets behv? Hvrdan er erfaringene med vg1 g vg2 g vg3-læreplanene innen teknikk- g industriell prduksjn? Hvrdan fungerer sklenes bruk av prsjekt til frdypning? Hvrdan er inntaket av lærlinger innen teknikk g industriell prduksjn? Benyttes pplæringsmulighetene i arbeidslivet? Har yrkespplæringsnemnda måltall fr inntak av lærlinger innen prgrammrådet? Har fylkeskmmunen frslag til tiltak sm kan øke kvaliteten g mfanget på pplæringen innen teknikk g industriell prduksjn (kvalitetsfremmende tiltak i lærebedriftene, hvrdan skaffe flere læreplasser, rekruttering av søkere til prgrammrådet sv)? Erfaringer med avleggelse av fag- g svenneprøver, både fr lærlinger g praksiskandidater.