FISK SOM KVALITETSELEMENT I KLASSIFISERING AV ØKOLOGISK

Transkript

1 FISK SOM KVALITETSELEMENT I KLASSIFISERING AV ØKOLOGISK TILSTAND PÅ ROMERIKSÅSENE. En underveisrapprt m prsjektet så langt. BILDE 1: STEINKISTEDAM VED KIRKEBYGJERMENNINGEN. FOTO: KNUT MAGNUS WOLD 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Fisk sm kvalitetselement i klassifisering av øklgisk tilstand på Rmeriksåsene Frrd... 3 Innledning... 4 Metder... 5 Karlegging av vandringshindre... 5 Resultater... 5 Bekk mellm StrØyungen g DjupØyungen El-fiske... 6 ØKONOMI... 8 Planen videre fr prsjektet i

3 FORORD Vannmråde Leira-Nitelva søkte i januar 2017, i samarbeid med Nrsk jeger- g Fiskerfrbund Akershus, midler til prsjektet Fisk sm kvalitetselement i klassifisering av øklgisk tilstand på Rmeriksåsene. Tilsagnsbrevet fra Miljødirektratet datert km såpass sent, at det førte til at kun deler av det planlagte feltarbeidet ble gjennmført før isen la seg i marka. Miljødirektratet har i mail datert gdtatt at de gjenværende midlene blir brukt i Denne underveisrapprten er en krt redegjøring ver det arbeidet sm er gjennmført så langt i prsjektet. 3

4 INNLEDNING Rmeriksåsene er et skgsmråde sm ligger i kmmunene Skedsm, Nannestad, Gjerdrum g Nittedal i Akershus fylke g Lunner kmmune i Oppland fylke. Området er en del av Oslmarka sm er landets viktigste mråde fr friluftsliv. Mer enn 25% av Nrges beflkning benytter marka sm turmråde, g en str andel av disse besøker Rmeriksåsene. Området er altså et svært ppulært turmål fr beflkningen i reginen, deriblant sprtsfiskere. Området har tidligere vært påvirket av sur nedbør, ne sm blant annet har ført til vanskelige frhld fr fisk. Vannene har derfr vært kalket i lang tid g det blir satt ut ørret (Salm trutta) i mange vann sm et fiskefrsterkings tiltak. Det sm mangler av kunnskap får å kunne frvalte fiskeppulasjnen etter en øksystembasert frvalting er hvr det finnes fiskevandringshindre. Fisk anses sm det mest sensitive kvalitetselementet når det gjelder hydrmrflgiske endringer, frsuring g bilgisk påvirkning (fremmede arter) g er derfr det viktigste kvalitetselementet i vannfrekmster sm er påvirket av dette. På slutten av 90-tallet ble det utført en del undersøkelser i mrådet, men det har ikke vært mye ppfølging av resultatene. Det vil derfr være av str nytte å få sett på disse resultatene g utføre nye undersøkelser i mrådet, med tanke på å kartlegge vandringshindre, undersøke tettheten av fisk g dermed kunne fastsette øklgisk status i vannfrekmstene med fisk sm kvalitetselement. Reginalt tiltaksprgram etter vannfrskriften fr vannregin Glmma fra desember 2015 sier at vannfrekmster med særskilte brukerinteresser fr allmennheten er blant vannfrekmster sm skal pririteres ved gjennmføring av tiltak. Rmeriksåsene er sm tidligere nevnt et enrmt ppulært turmål. Det er derfr frmålstjenlig å få kartlagt vannfrekmstene bedre g få fastsatt øklgisk status på bakgrunn av fisk. Vannmråde Leira-Nitelva ønsker i samarbeid med Nrsk jeger- g fiskerfrbund (NJFF) Akershus å følge pp disse tidligere undersøkelsene, med mål m å kunne karakterisere vannfrekmstene på bakgrunn av fisk. 4

5 METODER KARLEGGING AV VANDRINGSHINDRE Alle kunstige inngrep i bekker g ved utløp av sjøer er blitt målt, ftgrafert, krdinatfestet g krt beskrevet. Det er gså samlet tidligere resultater fra prøvefiske med elektrisk fiskeapparat fra de lkaliteter vi definerer sm mulige kunstige vandringshindre fr fisk, samt el-fisket igjen på utvalgte lkaliteter. Prøvefiske så langt er utført etter nrsk standard fr metden. Det er gså beregnet tetthetsestimater av fisk fr lkalitetene. På bakgrunn av disse resultatene vil vi få indikert eventuelle endringer i fiskesamfunnet. RESULTATER BEKK MELLOM STORØYUNGEN OG DJUPØYUNGEN. Bekken mellm Strøyungen g Djupøyungen er mtrent 115m. På disse meterne er det 2 veiskjæringer g en demning ved utløp fra Djupøyungen. De nederste 50m ved Strøyungen er gdt egnet sm gytebekk, gdt egnet gytesubstrat med rester av krallgrus. Da strekningen er nkså krt g har lite naturlige skjulesteder er det sannsynligvis et dårlig ppvekstmråde fr ørretyngel, med tidlig utvandring til Strøyungen sm resultat. Kulvert nærmest Strøyungen er et sannsynlig vandringshinder fr fisk (bilde 2 g 3), mens kulvert nærmest Djupøyungen er et nedgravet rør g helt uprblematisk å passere fr eventuelle fisk (bilde 4 g 5). Demning Djupøyungen er helt klart et vandringshinder. Her er det gde muligheter fr å lage fisketrapp (bilde 6). Bilde 2 g 3: Veiskjæring sm er et sannsynlig vandringshinder. Ingen sprangkulp gjør nk terskelen fr høy. Høyde: 1,3m Lengde: 6,44m Krdinater: EU89, UTM sne 33: N: Ø:

6 Bilde 4 (øverst) g 5 (til høyre): Kulvert før demningen på Djupøyungen, g nedgravd rør, med delvis naturlig bunnsubstrat på innsiden. Krdinater: EU89, UTM-sne 33. N: Ø: Bilde 6 (nederst): Demningen ved utløpet av Djupøyungen.Et sannsynlig vandringshinder fr fisk. Vannet renner på begge sider av demningen. Krdinater: EU89, UTM-sne 33, N: Ø:

7 EL-FISKE Hele bekken ble el-fisket, frdelt på 2 stasjner, med tre gangers verfiske med minimum 30 minutters mellmrm. Første stasjn var fra innløp Stryungen frem til første veiskjæring Rett på nedsiden av denne ble det fanget en nkså str ørret sm var gytemden. Det ble ikke fanget ørret av denne størrelsen ver veiskjæringen. Avfisket areal 31mx1,5m. Her ble det fanget ttalt 69 brunørret, hvrav 6 gytefisk g 1 død abbr. Andre stasjn var fra versiden av veiskjæring (bilde 2) g pp til demning (bilde 6). Under elfiske ble det fanget 38 abbr, 5 ørekyte g 36 ørret. Bekken her er ikke et typisk abbrhabitat, g det er rimelig å anta at disse har vandret frbi demningen g blitt stående i bekken, uten å ha mulighet til å kmme pp igjen. ANDRE LOKALITETER Videre er 5 andre lkaliteter befart, se tabell 1. Resultatene av data samlet i felt er ikke ferdig analysert. TABELL 1: OVERSIKT OVER BEFARTE LOKALITETER. Lkalitet Demning Strøyungen Guriputtbekken Kirkebygjermenningen Låverudselva Råbjørn Fiskeløysa Hva er gjennmført? Bilder, metriske målinger, befaring Bilder, metriske målinger, befaring, el-fiske Bilder, metriske målinger, befaring Bilder, metriske målinger, befaring, el-fiske Bilder, metriske målinger, befaring 7

8 ØKONOMI TABELL 2 REGNSKAP PER Pst Tilskudd Frbruk Tilskudd fra Miljødirektratet Diverse utgifter 980 Lønn (leid) Transprt (kjøring) Sum Gjenstående midler I 2017 ble det brukt kr av de bevilgede midlene, ne sm gjør at det gjenstår kr på budsjettet. Disse midlene vil bli brukt til feltarbeid, dataanalyse g sluttrapprtering i I tillegg har det blitt brukt ca kr av egenkapital. PLANEN VIDERE FOR PROSJEKTET I 2018 Vinter/vår 2018 vil bli brukt til å innhente infrmasjn, g sammenstille tidligere data. Rundt juni har all isen gått på Rmeriksåsen, så da vil siste del av feltarbeidet bli gjennmført. Til slutt vil det lages en tiltaksplan fr eventuelle vandringshindre fr å åpne systemene slik at fisk kan naturlig vandre. I denne tiltaksplanen vil det bli vurdert habitatfrbedrende tiltak i bekker sm er kunstig påvirket. Kartlegging av vandringshindre i vil bli gjennmført i aktuelle vann g bekker i følgende vannfrekmster: Vannfrekmst-ID L, Råbjørn Vannfrekmst-ID R, Fiskeløysa Vannfrekmst-ID R, Gjermåa ver marin grense Fr å få en helthetlig kunnskap m vandringshindre g naturtilstanden i vannfrekmstene er det behv fr å innhente infrmasjn fra ulike kilder: Tekniske tegninger på knstruksjner sm er sannsynlige vandringshindre fr fisk (dersm mulig). Alder på knstruksjn (Kulturminnevern?). Funksjn. (Nåværende eller tidligere.) Histriske kart eller kilder. Fr å finne m bekkeløp er kunstig endret fra pprinnelig leie. 8