Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen"

Transkript

1 Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

2 Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat på strekningen fra utløp i Mjøsa (UTM N Ø)til Fredrik Colletts veg (UTM N Ø), en strekning på ca 1,5 km. Elektrisk fiske ble gjennomført på områder som ble ansett å ha habitat med mulighet for å kunne huse ørret. Det var hovedfokus på partiet omkring jernbanekulverten og oppstrøms denne, men partiet fra utløpet i Mjøsa og opp til kulverten ble også undersøkt. Strekning 1: fra utløp i Mjøsa til eksisterende jernbanekulvert: Nedre del av strekningen renner gjennom Lillehammer campings område og er sterkt preget av forbygninger og kanalisering. Fallet er moderat og markert med enkelte terskler. På partiet omkring der Dampsagveien krysser bekken er bunnen plastret med store steiner. Mellom Mjøsa og Dampsagveien ble det fanget sju ungfisk av ørret. En av disse var årsyngel (0+). Figur 1: Nederste terskel i Åretta. Bildet er tatt inne på Lillehammer Camping sitt område

3 Figur 2: Bilde fra øverst på Lillehammer Campings område med plastret bekkebunn. Øverst i bildet skimtes liten bru som krysser bekken rett nedstrøms Dampsagveien. Oppstrøms Dampsagvegen blir fallet mer betydelig og enkelte terskler utgjør antagelig delvise vandringshindre for ørret. Bekken er sterkt preget av menneskelig aktivitet på hele strekningen. Det ble fanget fisk på hele strekningen fra ca 20 meter oppstrøms utløpet i Mjøsa til nesten helt oppunder jernbanekulverten. Fra dampsagveien og opp til jernbanekulverten fanget vi ni ørret, ingen av disse var årsyngel.

4 Figur 3: Bilde fra strekningen mellom Dampsagveien og eksisterende kulvert. Det ble fanget fisk nesten helt oppunder kulverten. Utformingen av eksisterende kulvert og fallet ut av den gjør at denne må regnes som et absolutt vandringshinder for oppvandrende fisk.

5 Strekning 2: Jernbanekulvert til betongterskel Oppstrøms jernbanekulverten er bekkeløpet fortsatt sterkt preget av menneskelig aktivitet. Selve løpet er kanalisert og bekkekantene er plastret/steinsatt. Skjul er helt fraværende. Figur 4: Åretta umiddelbart oppstrøms jerbanekulvert. Fylling og midlertidig kulvert kan sees til høyre i bildet. På partiet direkte oppstrøms jerbanekulverten er vegetasjonen i skråningen på sørsida av bekken avvirket og det er anlagt et par fyllinger over bekken, som antas å være midlertidige. Gjennom disse fyllingene er bekken lagt i rør.

6 Figur 5: Steinfylling nummer to og bekk i rør på partiet oppstrøms jernbanekulverten Figur 6: Forbygninger i bekkekanten oppstrøms jernbanekulverten

7 Om lag 300 meter oppstrøms jernbanekulverten er det etablert en betongterskel i bekken. Denne markerer overgangen til et parti med noe mer naturlike forhold i og rundt bekken. Terskelen ligger på følgende UTM koordinat (UTM 32 V): Slik terskelen ser ut i dag må den antas å utgjøre et absolutt vandringshinder for oppvandrende fisk. Figur 7: Partiet opp mot etablert betongterskel i bekken.

8 Figur 8: Den etablerte betongterskelen i Åretta oppstrøms jernbanekulverten. Vi klarte ikke å påvise fisk på bekkestrekningen mellom jernbanekulverten og betongterskelen.

9 Strekning 3: Betongterskel til Hamarvegen På denne om lag 300 meter lange strekningen renner bekken, tilsynelatende i sitt naturlige leie gjennom skog. Bunnforholdene blir mer varierte og det blir mer skjul og strukturer i og rundt bekken. Det er en del fall på strekningen og det finnes visse naturlige fall som må regnes som delvise vandringshindre for oppvandrende fisk. Det er noe berg i dagen her og noen av fallene går over svaberg med liten mulighet for fisken til å ta sats. Figur 9: Parti fra strekningen mellom betongterskel og Hamarvegen

10 Figur 10: Et av fallene på strekningen som kan være vanskelige å forsere for oppvandrende fisk. Den aller øverste delen av strekningen kjennetegnes igjen av noe mer menneskelig aktivitet. Strekningen avgrenses i overkant av kulverten under Hamarvegen som antas å være et vandringshinder. Vi fant ikke fisk på strekningen. Figur 11: Gangbru rett nedstrøms Hamarvegen

11 Figur 12: Kulvert under Hamarvegen Strekning 4: Hamarvegen til Fredrik Collets veg På denne strekningen renner bekken med noe vegetasjon langs sørsiden og tett på villabebyggelse på nordsiden av bekken. Her er det gjort en rekke tiltak i senere tid og en hel del vegetasjon er nok ryddet nylig. Større partier, særlig øverst og nederst på strekningen er preget av, til dels kraftige forbygninger. Det er både naturlige og menneskeskapte terskler på strekningen, noen av disse er sannsynligvis til hinder for fiskevandring. Det ble ikke observert fisk på strekningen.

12 Figur 13: Parti rett oppstrøms Hamarvegen. Vi ser hvordan bekken renner tett på villabebyggelsen og vi ser forbygning på høyre side. Fallet på bildet er naturlig og sannsynligvis til hinder for fiskevandring. Figur 14: Et parti fra strekningen som ikke er like kraftig påvirket av menneskelige inngrep.

13 Figur 15: Forbygd parti på øvre halvdel av strekningen. Figur 16: Helt øverst på strekningen. Vi ser kraftige forbygninger på begge sider av bekken og vi kan se kulvert under Fredrik Colletts veg

14 Oppsummering I dag er Åretta tilgjengelig for oppvandrende fisk om lag opp til Jernbanekulverten. Dette ble bekreftet av vår enkle undersøkelse da vi fant fisk nesten helt opp til de siste tersklene nedenfor kulverten. På grunn av omfattende menneskelige inngrep har de nedre delene av bekken i dag liten eller ingen verdi som gytebekk for ørret. Partiet ovenfor jernbanekulverten må også anses å ha liten verdi for fisk slik det ser ut i dag. Dagens tilstand må sees i sammenheng med de siste års hendelser i vassdraget. Et par kraftige flommer, senest i 2014 har nok i seg selv vært skadelig for fiskebestanden og habitatet. I tillegg er det gjennomført til dels svært omfattende opprenskings- og forbygningsarbeid i vassdraget som følge av disse flommene. På store deler av den befarte strekningen er det disse inngrepene som til stor del har gjort at habitatet i dag er relativt dårlig egnet for ørret. Flommene med påfølgende tiltak har nok også en ikke uvesentlig del av skylda for at vi fant så lite fisk som vi gjorde. Det er grunn til å tro at det under normale forhold vil kunne finnes bekkeørret på deler av strekningen ovenfor jernbanekulverten. Det ville kreves relativt store tiltak for å sette i stand området ovenfor jernbanekulverten slik at det ville ha noen verdi av betydning som gyteareal for fisk fra Mjøsa. På den befarte strekningen fra jernbanekulverten og opp til Fredrik Colletts veg fant vi tre vandringshindre (to menneskeskapte, ett naturlig) som antas å være absolutte hindre for oppvandrende ørret slik de ser ut i dag, i tillegg er det flere partier med delvise vandringshindre som med fordel burde vært utbedret om man ønsker å legge til rette for oppvandring av gytefisk av ørret. I tillegg til utbedring av vandringshindre burde man utføre flere biotopforbedrende tiltak dersom målet er å reetablere en gytebestand av ørret. De strekningene som er mest påvirket av menneskelige inngrep (strekning 2 og 4) vil kreve betydelige justeringer i form av fjerning/tilbaketrekning av forbygninger, stein/grusutlegg og etablering av skjul og strukturer i og langs bekkeløpet. Også på strekning 3 vil utlegg av egnet gytesubstrat på enkelte områder være ønskelig for å oppnå en velfungerende gyte- og oppvekststrekning for ørret. Det var jernbanekulverten og partiet oppstrøms denne (strekning 2-4) som var hovedfokus under befaringen, men vi tok altså også en titt på den nederste strekningen (strekning 1). Her er bekken kraftig påvirket, og det ville kreves store tiltak å få bekken tilbake til et optimalt fungerende naturlig økosystem. Det finnes allikevel rikelig med habitatforbedrende tiltak som ville kunne settes inn her til lav kostnad som ville forbedre forholdene betraktelig for fisk som benytter denne strekningen.

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september.

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA Teknisk, landbruk og miljø NOTAT Til: HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken Kopi til: Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/481-14 GNR 35/1 HK/TEKN/MHA 04.06.2015 NATURFAGLIG VURDERING - TORLEIF STAMNES

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig

Detaljer

Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak

Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak Ingvild Møgster Lindaas Statens vegvesen, Region sør Hva er et vandringshinder? Et menneskeskapt vandringshinder kan defineres som et inngrep

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter) Nr. Navn Type Omfang Tiltak Forslag prior. - Hele vassdraget Generelt Vassdraget har unaturlig raske vannstandsendringer som følge av ulike inngrep i nedbørfeltet (veier, oppdyrking, kanalisering m.m)

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Elisabeth Strandbråten Rødland Miljøkoordinator Region midt Fagtreff 04.11.2014: Fisk i urbane miljø hvordan ivareta bærekraftige

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

Tiltakstabell i tiltaksanalyse Tiltakstabell i tiltaksanalyse Rødmerket er forslag til modifiseringer for å beregne kost-effekt Vannforekomst Navn Vann-område Kommune Risikovurderin g Tilstandsvurdering Påvirkningstyp e SMVF? Unntak

Detaljer

Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016

Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Rapport 262 Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Espen Olsen Espedal, Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl & Gaute Velle Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Restaurering av sjøørretbekker i Østfold Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Bestandsstatus for sjøørretbekkene

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016 MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og

Detaljer

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Sveinung W. Syversen Arkiv: 17/ Dato: DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅRETTA VED DOVREBANEN OFFENTLIG ETTERSYN/HØRING

Saksframlegg. Saksb: Sveinung W. Syversen Arkiv: 17/ Dato: DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅRETTA VED DOVREBANEN OFFENTLIG ETTERSYN/HØRING Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Sveinung W. Syversen Arkiv: 17/2060-1 Dato: 13.03.17 DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅRETTA VED DOVREBANEN OFFENTLIG ETTERSYN/HØRING Vedlegg: 1. Plankart, datert 24.10.16

Detaljer

Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune

Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune Rapport over registreringer gjort i 6 ulike vassdrag sommeren og høsten 2001 Utarbeidet av Tysvær jeger- og fiskeforening på oppdrag fra

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Internt notat. Marte Rødseth Kvakland

Internt notat. Marte Rødseth Kvakland Internt notat Til: Fra: Marte Rødseth Kvakland Ansvarlig: Dato: 18.6.2010 Saksnr.: NVE 200702098 Arkiv: 411 Kopi: Bakgrunn NVE Region Sør, ved Harald Sakshaug, ble kontaktet av Hol kommune da det hadde

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fv. 84 x jernbanen x Fv. 212 Ny G/S veg K100 Pellervika Bru Riving av eksisterende konstruksjon Bygging av ny konstruksjon

Fv. 84 x jernbanen x Fv. 212 Ny G/S veg K100 Pellervika Bru Riving av eksisterende konstruksjon Bygging av ny konstruksjon Ny G/S veg Riving av eksisterende konstruksjon Bygging av ny konstruksjon FORPROSJEKT September 2015 RAPPORT Pellervika Bru Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 16626001 17.09.2015 Kunde: Statens vegvesen

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

7 BOTNAELVVASSDRAGET

7 BOTNAELVVASSDRAGET 7 BOTNAELVVASSDRAGET Botnaelva renner ut innerst i Fyksesund i Kvam herad. Omtrent 1 km fra sjøen deler elven seg i Flatabøelva og Frytlielva, og total anadrom strekning er på 2,2 km. Det er også 2 mindre

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON

FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON 90 Arna - Bergen FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON Side: Dok.nr: Rev: Dato: av 9 UUT-00-A-197 00A 01.0.05 FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON INNLEDNING Vi viser til brev fra NVE datert

Detaljer

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune

Detaljer

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Tiltaksplan Av Finn Gregersen Historikk Ved FOB (Forsvarsbyggs overvåkningssystem for biomangfold) befaring på Hengsvann SØF, Kongsberg, høsten

Detaljer

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 -

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 - Forord - 2 - Innledning Målsetningen med denne kartleggingen er å få en tilnærmet fullverdig oversikt over sjøørretens gyte- og oppvekstmuligheter på Telemarkskysten. Arbeidet har vært fokusert på å registrere

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R 2 0 1 2 PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret

Detaljer

Tabell 24.1. Vassdragsbeskrivelse av Fjæraelva (nedre del av Dalelvvassdraget). 042.3A 107,3 1399 10,108 1,749 0,354 880 23 234

Tabell 24.1. Vassdragsbeskrivelse av Fjæraelva (nedre del av Dalelvvassdraget). 042.3A 107,3 1399 10,108 1,749 0,354 880 23 234 24 FJÆRAELVA Fjæraelva (Dalelva) ligger innerst i Åkrafjorden i Etne kommune, og er nedre del av Dalelvvassdraget. Rullestadvatnet (0.80 km², 97 moh.) er den største innsjøen i nedbørfeltet, og i overkant

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold De sårbare bekkene Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Ulike typer trusler mot sjøørret, kreps m.m. i og i tilknytning til

Detaljer

Kartlegging og klassifisering av 4 anadrome bekker langs Telemarkkysten

Kartlegging og klassifisering av 4 anadrome bekker langs Telemarkkysten Rapport: ØS 1-2011 Kartlegging og klassifisering av 4 anadrome bekker langs Telemarkkysten Bilde: Gytesubstrat i Døvikbekken i Porsgrunn kommune Skien, 02.02. 2011 Lars Tormodsgard Side 2 av 22 Innledning

Detaljer

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:13 juni 2017 Vurdering

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 234 2004 ISSN 0333-161x Fiskedød i Sognsvannsbekken august 2004 Trond Bremnes og Åge Brabrand Universitetet i Oslo

Detaljer

Notat. Minstevannføring i Holsreguleringen. Holsreguleringen (E-CO) Kopi til: Dato: Vår ref.: Forretningsutvikling/BOD/

Notat. Minstevannføring i Holsreguleringen. Holsreguleringen (E-CO) Kopi til: Dato: Vår ref.: Forretningsutvikling/BOD/ Notat E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo BjornOtto.Donnum@e-co.no Telefon: 24116922 Mobil: 95027637 Telefaks: Org. nr: NO 976 894 677 MVA www.e-co.no Til: Kopi til: Holsreguleringen (E-CO)

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER.

LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER. LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER. OVERSIKT OVER VANNVEIENE, DAMMENE OG DERES TILSTAND. På bakgrunn av almene interesser for vassdraget av hensyn til friluftsliv som bading, bruk av båt, fiske

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak. OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering

Detaljer

YTRE MILJØ. E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset RIGEKRYSSET BREIMYRKRYSSET. Kristiansand kommune REGULERINGSPLAN. Ytre Miljø TYPE PLAN

YTRE MILJØ. E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset RIGEKRYSSET BREIMYRKRYSSET. Kristiansand kommune REGULERINGSPLAN. Ytre Miljø TYPE PLAN TYPE PLAN REGULERINGSPLAN Ytre Miljø YTRE MILJØ Foto: Leif Åge Strand 2009 E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset RIGEKRYSSET BREIMYRKRYSSET Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted 15.08.2014

Detaljer

Flom Lillehammer. Sektor for By- og samfunnsutvikling

Flom Lillehammer. Sektor for By- og samfunnsutvikling Store nedbørsmengder 7-8. juli førte til at vassdragene Bæla, Skurva, Åretta (og til dels Mesnaelva) med sidebekker ikke klarte å ta unna vannmassene. Nedbør med påfølgende flom kun tilknyttet vassdrag

Detaljer

PROSJEKT LILLEELV. Nedenfor er noen bilder fra arbeidet vi rakk i år.

PROSJEKT LILLEELV. Nedenfor er noen bilder fra arbeidet vi rakk i år. PROSJEKT LILLEELV Lilleelv(019-20-R) er et sidevassdrag til Nidelva (ca16km i lengste utstrekning (uten sidebekker), og med et nedslagsfelt pa ca39km2). Vannforekomsten har i dag moderat økologisk tilstand.

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune

Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune Den Grønne Dalen Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune fra Mykstufoss til Bergsjø Oppdragsnr.: 5164523 Dokumentnr.: 5164523-01 Versjon: J01 2017-02-17 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen

Detaljer

Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune. Sektor for By- og samfunnsutvikling

Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune. Sektor for By- og samfunnsutvikling Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune Flom 2014 - Lillehammer Store nedbørsmengder 7-8. juli førte til at vassdragene Bæla, Skurva, Åretta (og til dels Mesnaelva) med sidebekker

Detaljer

Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma

Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma Fiskevandringer og kraftutbygginger i Lågen, Otta og Glomma Jon Museth, NINA Lillehammer Prosjektene: Lågen: Rosten, ca 180 GWh, 5.5 km minstevannførings-strekning Nedre Otta, 320 390 GWh To alternativer

Detaljer

Kartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført og

Kartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført og Rapport: NJFF Telemark 01-2015 Kartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført 30.10.2014 og 31.10.2014 Oppsummering av feltundersøkelser utført av NJFF Telemark i 2014 for Fylkesmannen i Telemark

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Lillehammer kommune Utvalg for plan og samfunnsutvikling MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for plan og samfunnsutvikling Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.06.2017 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes

Detaljer

SØKNAD OM PLANENDRING FOR OVERFØRING AV VESTRE MELRAKTJØDN TIL HEIMRE FLOGEVATN - SPERREDAM OG RØR I SKJÆRING

SØKNAD OM PLANENDRING FOR OVERFØRING AV VESTRE MELRAKTJØDN TIL HEIMRE FLOGEVATN - SPERREDAM OG RØR I SKJÆRING Sira Kvina Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref 201401389 Vår ref Kaspar Vereide Ark Nr ROE.300.000. 01 Dato 17.08.2017 SØKNAD OM PLANENDRING

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014

Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014 Rapport NP 3-2015 Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014 Skien, 15.05.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 45 1.0 Innledning Lilleelva/Leirkup er en anadrom sideelv til den i den

Detaljer

Kartlegging av Åsdalsåa i Gvarv kommune i Telemark 2016

Kartlegging av Åsdalsåa i Gvarv kommune i Telemark 2016 Rapport NP 5-2016 Kartlegging av Åsdalsåa i Gvarv kommune i Telemark 2016 Skien, 18.06.2016 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 1.0 Innledning Åsdalsåa ligger lokalisert på Nordagutu i Gvarv kommune i Telemark

Detaljer

Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder

Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder Kulverter som vandringshindre for fisk Sprang Vannstrøm under kulvert/kulvert for høyt i vegfylling Blokkering Skadet kulvert Generelle krav til kulvert

Detaljer

ANADROME SIDEBEKKER I TOVDALSELVA REGISTRERING 2007

ANADROME SIDEBEKKER I TOVDALSELVA REGISTRERING 2007 ANADROME SIDEBEKKER I TOVDALSELVA REGISTRERING 2007 Anne Mette Hope og Kay Severinsen Forord Sommeren 2007 ble leveområdene for laks og sjøaure i 21 av sidebekkene til Tovdalselva registrert. Det har vært

Detaljer

ä Rådgivende Biologer AS

ä Rådgivende Biologer AS 1 v 1 NOTAT Wil-wow-,_ kl:",» ms, _,_,,_, R j ä Rådgivende Biologer AS afllilleggksiundersøkelsier Kvinnherad av fisk i Reppaelva, kommune Bjart Are Hellen Rådgivende Biologer AS Bergen 0 juni 2016 I forbindelse

Detaljer

TEMA: E6 HJELMUNGEN KULVERT SKISSE OVER TILRETTELEGGINGSTILTAK FOR FAUNAPASSASJE

TEMA: E6 HJELMUNGEN KULVERT SKISSE OVER TILRETTELEGGINGSTILTAK FOR FAUNAPASSASJE TEMA: E6 HJELMUNGEN KULVERT SKISSE OVER TILRETTELEGGINGSTILTAK FOR FAUNAPASSASJE 20. SEPTEMBER 2007 Notat 2007: 2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Dato: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog

Detaljer

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Minirapport NP 1-2014 Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Skien, 17.01.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 14 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Gytesubstrat... 4 Tiltakssted...

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/3297-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 24.09.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014 NP-27/2014 Revidering av betingelsene for regulering

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen, Helge Skoglund Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske,

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, NVE Region Nord Vurdering av virkninger inngrep og tiltak Planer/prosjekt gjennomført i nord er basert på helhetlige vurderinger

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Kontroll av yngeloverlevelse 2008

Kontroll av yngeloverlevelse 2008 Kontroll av yngeloverlevelse Som en kvalitetskontroll på kultiveringsarbeidet, gjennomfører vi hvert år et el-fiske på et utvalg av utsettingslokalitetene. Sommeren kontrollerte vi 9. august utsatt yngel

Detaljer

Hva skjer i Vannområde Orkla?

Hva skjer i Vannområde Orkla? Hva skjer i Vannområde Orkla? Dagens tilstand Ca. ¾ av vannforekomstene når miljømåla Men! Ca. ¼ av forekomstene har «moderat» og «dårlig» økologisk tilstand Påvirkninger hovedsakelig fra spredt avløp,

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Brian Glover brg@multiconsult.no Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer. Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer