Møte mellom nasjonal referansegruppe for vannforskriften og direktoratsgruppa for gjennomføring av vannforskriften Godkjent i møte 8. april 2014.

Transkript

1 Referat Til stede: Jn Lasse Bratli (Miljødirektratet), Hilde Keilen (Miljødirektratet), Bente Ågren Høegh (NVE), Mrten Nichlls (Mattilsynet), Friede Andersen (Mattilsynet), Snja Jakbsen (Fiskeridirektratet), Lárus Thór Kristjánssn (Fiskeridirektratet), Elisabeth Vldsund Andreassen (Kystverket), Atle Dagestad (NGU), Einar Dahl (HI), Line Fjellvær (Miljødirektratet), Kjersti Slvll (Miljødirektratet), Anders Iversen (Møteleder, Miljødirektratet), Øyvind Walsø (Miljødirektratet), Lars Naustvll (HI), Gr Sandkjær Hanssen (NIBR, Innleder), Leidulf Skjørstad (KS/primærkmmune), Helga Gunnarsdttir (Miljødirektratet), Hilde Reine (VRM Vest-Viken), Katrine Erikstad (VRM Nrdland), Siw Taftø (Mineraldirektratet), Geir Taugbøl (Energi Nrge), Knut A. Hjelt (FHL sentralt), Marit Bærøe (FHL reginkntr), Jan Henrik Sandberg (Fiskarlaget), Jhanne Slheim (Nrsk Havnefrening), Tril Hfshagen (Nrsk Vann), Arne Harr (Nrsk Vann), Sverre A. Høstmark (Nrsk Industri), Tine Larsen (LVK), Aasa Renman (FRIFO/SRN/SABIMA), Dag Refling (Huseierned landsfrbund), Kristin Uleberg (VRM Agder, innleder), Atle Trvik Kristiansen (FM Vest-Agder, innleder), Bjørn Erik Nrdmann (VRM Trms, innleder), Tne Rasmussen (VRM Tms, innleder), Gunnar Davidssn (Næringsetaten, Trms Fylkeskmmune, innelder), Helge Huru (FM Trms, innleder), Knut Nergård (FM Trms), Evy Jørgensen (FM Trms) Referent: Kjersti Slvll (Miljødirektratet) Møtested: Framsenteret, Trmsø Dat: 29. ktber 2013 Side 1 av: 6 Kpi til: Miljøverndepartementet Møte mellm nasjnal referansegruppe fr vannfrskriften g direktratsgruppa fr gjennmføring av vannfrskriften Gdkjent i møte 8. april Alle presentasjnene fra møtet er lagt ut på prsjekthtellet. 1. Velkmmen g presentasjnsrunde 2. Gdkjenning av dagsrden g referat fra frrige møte Dagsrden ble gdkjent. Merknad til referat fra frrige møte 23. april 2013: det er en feil i sak 5, hvr Energi Nrge feilaktig er byttet ut med Nrsk Industri. Feilen vil bli rettet pp, g med denne endringen ble referatet gdkjent. 3. Organisering i Miljødirektratet Seksjnsleder Øyvind Walsø redegjrde krt fr mrganiseringsprsessene sm nå pågår i Miljødirektratet etter sammenslåinga av Direktratet fr naturfrvaltning g Klima- g frurensningsdirektratet. 4. Velkmmen til Framsenteret Frskningskrdinatr Dr. J Aarseth presenterte versikt ver Framsenterets rganisering, frmål, deltakende institusjner g «flaggskipene». Framsenteret Nrdmrådesenter fr klima- g miljøfrskning er et halvstatlig, nøytralt sekretariat. Senteret binder samen en rekke frskningsinstitusjner innen ulike fag. Dermed sikres tverrfaglighet, tilgang på ulike

2 nettverk, delt kmpetanse g delt infrastruktur. De fem «flaggskipene» er knyttet til frskning innen: Plhavet Terrestrisk Miljøgifter Havfrsuring Fjrd g kyst J Aarseth presenterte videre flaggskipet havfrsuring g øksystemer i nrdlige farvann. Havfrsuring vil påvirke prduktiviteten i øksystemene, g dermed utnyttelsen av kmmersielle ressurser i spesielt kalde mråder. Det ble blant annet lagt vekt på følgende målsettinger: Overvåke status g endring i havfrsuring i nrdlige farvann Måle effekten av frsuring på rganismer verlevelse, reprduksjn (evlusjn) Prsesser sm er relevante (issmelting, havstrømmer) Dr. Paul E. Renaud (nestleder ved Framsenteret/Akvaplan-NIVA) presenterte effekter av klimaendringer på fjrd- g kystøksystemer i nrd. Til sammen 13 ulike institusjner er invlvert i «flaggskipet». Målet med de ulike innfallsvinklene er fr å etablere en bedre frvaltning av øksystemene. Etter presentasjnene ble det åpnet fr spørsmål g diskusjn, blant annet ble det spurt m hvrdan utviklingen innen lje g gass gjrde seg gjeldende. Renaud viste til nytt «flaggskip» sm er på trappene; Mikn sm vil mhandle næringsvirksmhet i nrd. Her vil det blant annet bli fkus på petrleum g gruver. Mikn vil gi anledning til å jbbe bredere inn mt ressursøknmi. 5. Presentasjn fra vannregin Trms Bjørn Eirik Nrdmann g Tne Rasmussen (begge VRM/FK) presenterte status, utfrdringer fr rganisering reginalt g lkalt, karakterisering g risikvurdering, vesentlige vannfrvaltningsspørsmål g det pågående arbeidet med tiltaksanalyser, tiltaksprgram g reginal frvaltningsplan. Vannregin Trms har særlige utfrdringer hva angår rganisering av vannmrådene, de er ikke rdentlig i drift siden ingen av kmmunene i Trms er villige til å ta ansvar. I alle ledd er det str utskifting av persnell, ne sm vanskeliggjør arbeidet. Arbeidet med reginal referansegruppe er ikke kmmet videre, g medvirkning blir i praksis det sm skjer i høringen av reginal vannfrvaltningsplan. Arbeidet med vesentlige vannfrvaltningsspørsmål tatt mye ressurser, bl.a. frdi det måtte marbeides g høres på nytt. Dkumentet er nå til gdkjenning i Fylkesrådet. Nen av aktivitetene sm gjennmføres høsten 2013: samrådsmøter med alle sektrmyndigheter tiltaksanalyser fr alle vannfrekmster i risik i Trms fremlegge tiltaksprgrammer fr hvert av vannmrådene i Trms Flere utfrdringer ble nevnt, blant annet: Dårlig tid gir nedpriritering av arena-ppmøte g dermed medvirkningsarbeidet. Svært uheldig fr planens frankring. Vanskelig å få plitikere, sektrmyndigheter, kmmuner på banen Lite ressurser g gjennmføringsevne ift føringer g frventninger sentralt. Få ressurspersner i prsjektet en prsjektleder på 6 vannmråder g mange kmmuner i et fylke med stre gegrafiske avstander reduserer detaljeringsgraden i tiltaksanalysene

3 Svært sein levering av grunnlagsmateriale fra sektrmyndighetene, mal fr tiltaksanalyser har manglet, uenigheter mellm sektrer g uavklarte prblemstillinger sentralt, g det har vært frsinkelser g utsettelse av karakterisering i vann-nett Deltakerne er usikre på hva sm frventes g hva de skal bidra med, uklare mandater gir vanskelige beslutningsprsesser reginalt Hvrdan skal tiltakene egentlig følges pp, g hvem har ansvaret fr målppnåelsen? Usikkerhet m hva sm vil skje av ppfølging av vedtatt plan minsker trverdigheten til planen VRM Trms stilte spørsmål ved m dette reelt er et gdt prsjekt fr vannmiljøet, eller m det er en øvelse verfr EU. Helge Huru fra Fylkesmannen i Trms presenterte fylkesmannens arbeid med helhetlig vannfrvaltning i Trms (fredraget hld muntlig uten lysark). Blant annet ble følgende trukket fram: Embetet er sterkt prega av ressurssituasjnen Utfrdring med endringer g tempskifte fra sentralt hld Strt sett i mål hva angår Vann-Nett g kystvann Har priritert å møte kmmunene, disse burde vært gjentatt siden frrige runde fr 2 3 år siden Jbber nå med tiltaksanalyser Etter presentasjnen fra VRM g FM diskuterte frsamlingen blant annet: Refleksjner rundt manglende plitiske interesse både fra kmmunalt g fylkeskmmunalt hld. Det ble nevnt at prsjektet ikke har nk plitisk prestisje. Samtidig ble det uttalt at det er vanskelig å frstå at det ikke er plitisk interesse fr dette arbeidet Referansegruppa kjente seg igjen i beskrivelsen av manglende medvirkning Det ble uttalt at det var urvekkende at VRM pplever usikkerhet g uklarheter i arbeidet. Videre ble det understreket at det er sektrmyndighetene sm skal spille inn tiltak 6. Presentasjn fra vannregin Agder Kristin Uleberg (VRM Agder /Vest-Agder fylkeskmmune) presenterte status, utfrdringer fr rganisering reginalt g lkalt, karakterisering g risikvurdering, vesentlige vannfrvaltningsspørsmål g det pågående arbeidet med tiltaksanalyser, tiltaksprgram g frvaltningsplan. Vannreginen g rganisering på reginalt nivå ble presentert først: vannreginutvalget g reginal referansegruppe. Videre ble det vist til sekretariatet sm jbber med vannfrskriften, sm ledes av VRM. Vannreginutvalget er relativt strt g har ingen arbeidsgruppe, men dette er et spørsmål sm diskuteres nå. Videre spørres det gså m det burde etableres en ren plitisk styringsgruppe. I Agder er 4 prsjektledere frdelt på 7 vannmråder. Vannmrådene har hvert sitt vannmrådestyre, g prsjektlederne sitter i hver sin vertskmmune. Dette sikrer gd lkal frankring. Medvirkningen er gd på lkalt nivå, men er vanskeligere å få til reginalt. Det er på lkalt nivå den reelle medvirkningen fregår. Tiltaksanalysene pågår nå, g prsjektlederne er nkså selvgående. Videre sitter prsjektlederne på str kmpetanse g har strt nettverk. Det er en bekymring knytta til gjennmføring lkalt når disse slutter. Innlegget ble avsluttet med redegjørelse fr uenighet mellm Fiskeridirektratet regin sør g Fylkesmannen i Vest-Agder. VRM har løfta saken til direktratsgruppa, g Anders Iversen redegjrde fr saksgangen g svarbrev sm nå er underveis til VRM.

4 Atle Trvik Kristiansen fra fylkesmannen i Vest- Agder presenterte fylkesmannens arbeid med helhetlig vannfrvaltning. De ligger gdt an med karakteriseringa i Agder (se presentasjn). Utfrdringer: Faglig krevende må vite mye m alt. Arbeidskrevende har minimert knsulentbruken. Vann-Nett g rådgivning krever sitt Mange utfrdringer g ønsketenkninger: mer penger, flere faste ansettelser, økt lkal fkus, mer pplæring, økt kunnskap. Dette gjelder gså rganisasjnene g sektrene Direktratsgruppa g referansegruppa hadde flere spørsmål g kmmentarer til innleggene. Blant annet finansiering av prsjektlederne: I Sira-Kvina er prsjektleder finansiert av et kraftverk. Kan være prblematisk, prsjektlederne må kunne bli ppfattet sm nøytrale. Resterende prsjektledere er finansiert av fylkesmennene, fylkeskmmunene, Miljødirektratet g kmmunene. Flere kmmenterte gså det psitive med den lkale frankringa i Agder Det ble påpekt fra møtet at kunnskapsbehvet er strt; vannfrvaltninga er underfinansiert. T ppfrdringer km fra medlemmer av referansegruppa: Tril Hfshagen fra Nrsk Vann ppfrdret referansegruppa m å møte i høringen av Tillegsprpen i Finansdepartementet 14. nvember kl 12. Åsa Renman (FRIFO/SRN/SABIMA), utarbeider nå brev til den nye miljøvernministeren, g ppfrdret flest mulig av medlemmene i referansegruppa til å være med 7. Medvirkning 7 a) Medvirkning i vannfrskriftsarbeidet v/ Gr Sandkjær Hanssen (Nrsk Institutt fr by- g reginfrskning) Hanssen redegjrde fr WAPABAT et samfunnsvitenskapelig prsjekt sm ser nærmere på implementeringen av vanndirektivet i Nrge. Nrge har en svært fragmentert vannfrvaltning, i g med at vi har bygd pp frvaltningen etter sektrprinsipp. Det er ikke fte så mange sektrinteresser møtes på en gang. Innfallsvinkelen er å se på ulike sektrsøyler - med tilhørende aktører frvaltninger, private aktører g interesser, g se hvrdan de samrdnende arenaene g aktivitetene sm ligger inne i rganiseringsmdellen etter vannfrskriften virker inn på a) praksis i sektren m g i tilfelle hvrdan de endrer sin praksis fr å bidra til å nå miljømålene relatert til knsesjnssaker, frurensingstillatelser etc g b) m g hvrdan prsessene g arenaene i vannfrskriftsarbeidet bidrar til samrdning g krdinering av disse sektrene. Det er gjennmført både surveyer g case-studier i WAPABAT. Det legges str vekt på medvirkning i vanndirektivet g i vannfrskriften. Hvem fra sivilsamfunnet er det sm faktisk medvirker? Hvem deltar i referansegruppene, g hvrdan blir de invlvert? Det ble blant annet pekt på følgende: Det er først g fremst gjennm referansegruppene aktørene invlveres Det ser ut til at referansegruppedeltakere i liten grad blir invlvert i arbeidet til de viktigste frmelle nettverksarenaene, vannreginutvalget g vannmrådeutvalget. Aktiviteten i referansegruppene er mest prega av infrmasjn, ikke en arena hvr det er viktig å kmme med synspunkter Referansegruppene er ikke en arena egna fr å frebygge knflikter slik det ser ut nå Et relativt høyt antall av de spurte (39 %) ppgir at det er uklart hva vannreginen vil med referansegruppen

5 Hanssen ppsummerte innlegget med følgende tre punkter: Mest fr å infrmere, til en viss grad sm knsultasjnsarena, i liten grad arena fr dialg (gjensidig frståelse) At VRU strt sett er frnøyde med hvrdan referansegruppen inkluderes, kan tyde på ambisjnsnivået deres er en bred, men grunn deltakelse. Men det rapprteres gså m økt frståelse fr andres interesser Møtet kjente seg igjen i beskrivelsene sm ble gitt. Samtidig ble det pekt på et par punkter: Referansegruppene besitter viktig kunnskap sm må ivaretas Kanskje ikke referansegrupper nødvendigvis er veilen å gå? Temagrupper kan være vel så nyttig, da blir ikke spennet så strt verken i tema eller antall aktører 7b Energi Nrges medlemsdialg v/geir Taugbøl (Energi Nrge) Geir Taugbøl redegjrde fr kraftbransjens medvirkning. Vann arbeidet har høy priritet på alle nivå. Taugbøl redegjrde fr de ulike arenaene de deltar på, fra eurpeisk nivå til det reginale bransjenettverket i de 11 vannreginene. Hvedfunn: Medlemmene: Myndighetene: Generelt psitivt De fleste vet ganske mye, g bidrar der de slipper til Veldig variabelt invlvering g ressursbruk i vannmrådene Prsjektrganisering i mange vannmråder, men gså mangel på struktur g ressurser Medvirkning gir påvirkning! Ikke alle blir kntaktet de må ta kntakt selv Blant viktige frbedringspunkter ble blant annet følgende nevnt: Føringer fra sentral myndighet Energi Nrge ønsker en mer strukturert g infrmert deltakelse fra interessegrupper i CIS-arbeidet - utfrdrer Direktratsgruppa til å sette pp en systematisk versikt ver arbeidsgrupper (WGer) med tema g deltakelse, lage nasjnale arenaer fr innspill g medvirkning Vannprtalen er sentral g må være ppdatert Riktig beslutningsunderlag Beskrivelser av vannfrekmstene g faktisk miljøtilstand Realistiske tiltak g balanserte kst/nytte-vurderinger Deltakelse fra sektrmyndighet på alle plannivå er nødvendig 7c) Tiltaksbibliteket v/hilde B- Keilen (Miljødirektratet). Hilde Beate Keilen fra Miljødirektratet, redegjrde fr status fr tiltaksbibliteket g tiltaksmdulen i Vann-Nett. Tiltaksbibliteket er en utvalgsliste ver tiltak sm den enkelte sektr har ansvar fr. Denne utvalgslista danner basen i tiltaksmdulen. Det er altså ikke ne skille mellm tiltaksbibliteket g utvalgslista i tiltaksmdulen. Oppsummering av infrmasjnen m tiltaksmdulen/tiltaksbibliteket: Er et hjelpeverktøy fr å finne infrmasjn m tiltak Er åpent fr alle å få innsyn i Tiltaksbibliteket sikrer at tiltak er sammenlignbare på tvers av reginer.

6 Tiltakene i utvalgslista må være frankra hs sektrene sentralt. Frslag til nye tiltak sm ikke finnes i tiltaksmdulen/tiltaksbibliteket skal meldes Miljødirektratet. Rød tråd fra tiltaksanalysene til tiltaksprgrammene Tiltak sm spilles inn reginalt (av bl.a. reginale sektrmyndigheter) skal gjenspeiles i utvalgslista. Sektrmyndighetene sentralt må derfr infrmere sine reginal- g lkalledd hvilke tiltak sm finnes i utvalgslista (hva de heter g hvrdan de er gruppert). Tiltaksmdulen skal gså brukes til å registrere tiltak sm allerede er gjennmført g sm har betydning fr miljøtilstanden. Disse tiltakene spilles gjerne inn gjennm tiltaksanalysene gså. Spørsmålene g diskusjnen i etterkant viste at det er en del uklarheter rundt dette, blant annet knyttet til hvem sm legger inn hva g når. Oppsummert fra diskusjnen: Tiltak i tiltaksbibliteket g dermed utvalgslista i tiltaksmdulen velges g legges inn sm følger: Sektrmyndighetene (sentralt) spiller inn en utvalgsliste ver tiltak sm de er ansvarlige fr etter sitt sektrlvverk. Sara Brækhus Zambn bistår direktratene med å legge tiltakene inn i malen. Endelig utvalgsliste fra sektrmyndighetene legges inn (er lagt inn) i tiltaksmdulen av Lars Stalsberg. Når man spiller inn knkrete tiltak reginalt må tiltakene hete det samme/ gjenspeiles i utvalgslista. Knkrete tiltak/innspill til tiltaksanalysene g tiltaksprgrammene legges inn sm følger: Sektrmyndigheter, tilhørende sektr g andre aktører spiller inn tiltak til tiltaksanalysene enten lkalt til vannmrådene g prsjektlederne eller til vannreginmyndighetene reginalt. Disse tiltakene skal man finne igjen i utvalgslista men knkrete tiltak sm spilles inn vil i tillegg ha infrmasjn m gegrafisk tilknytning g status fr tiltaket (frslag, planlagt, under gjennmføring etc). Tiltak sm allerede er planlagt vil kunne ha enda mer detaljert infrmasjn. Prsjektlederne/vannreginmyndighetene legger inn tiltakene direkte i Vann-Nett eller i sine excelark sm (når de er endelig sammensatt av vannreginmyndigheten g har vært gjennm vannreginutvalget) legges sm vedlegg i tiltaksprgrammet. Alle tiltak sm eventuelt legges inn i Vann-Nett skal gså hentes ut i excel g legges ved tiltaksprgrammet. På grunn av at tiltaksmdulen ble frsinket, jbber de fleste altså frtsatt i regneark men disse må legges inn i tiltaksmdulen senest innen utgangen av høringsperiden. Det vil variere hvem sm i praksis verfører tiltakene fra excelarkene til tiltaksmdulen i Vann-Nett men det vil ftest være prsjektlederene. Det er de samme tiltakene sm ligger i excelarkene sm gså skal legges inn i Vann- Nett. Dette vil altså være alle tiltak sm er freslått inn sm en del av den ttale tiltakspakken. Tiltak sm mangler i utvalgslista: Gjennm tiltaksanalysene g gjennm sektrmyndighetenes reginkntr kan det kmme frem at det enda mangler tiltak i utvalgslista/tiltaksbibliteket. Innspill til tiltak sm mangler spilles inn til Miljødirektratet ved Sara Brækhus Zambn. Sara kntakter det enkelte direktrat sentral fr gdkjenning av eventuelle nye/manglende tiltak. Nye tiltak i utvalgslista skal gdkjennes av direktratene sentralt. Prblemkartlegging sm tiltak: Der hvr karakteriseringa ikke er ferdig, må det freslås prblemkartlegging. Prblemkartlegging er definert sm tiltak g det frventes mange prblemkartlegginger sm tiltak

7 Ønskelig at sektrene går igjennm alle påvirkninger sm er relevant fr dem. VRM sender ut lister, g sektrmyndighetene har ansvar fr å sjekke «sine» påvirkninger. Hvis dere ikke rekker å freslå tiltak fr alle vannfrekmster, spill inn ønske m utsettelse fr disse vannfrekmstene til vannreginmyndigheten. Sanntidsrapprter med versikt ver påvirkninger i vannfrekmstene kan hentes ut fra Vann-Nett her: Status fr tiltak sm spilles inn: Husk gså at vi på dette stadiet ikke skal bruke så mye tid på detaljutredninger vi snakker m frslag til tiltak nå, g detaljeringsgraden skal ikke fregripe utredningen i frbindelse med sektrbeslutningen sm kmmer senere. Sektrmyndighetene bruker høringsperiden til å gå igjennm frslag til tiltak sm kan være freslått av andre enn sektrmyndigheten selv g eventuelt justere disse. Når tiltaksprgrammet er vedtatt vil den enkelte sektrmyndighet får sine tiltak tilbake g standard sektrvurdering av det enkelte tiltak begynner. Tiltak sm er freslått i tiltaksprgrammet skal igangsettes innen 3 år etter vedtatt plan. Tiltak sm sektrmyndigheten innen da har vurdert sm uaktuell må istedenfr å være igangsatt beskrives til vannreginmyndigheten. Beskrivelsen er en krt begrunnelse fr hvrfr tiltaket ikke er aktuelt. Begrunnelser kan fr eksempel være: manglende finansiering, tiltaket har ikke den ønskede effekten, andre tiltak er mer effektive etc. 8. Nasjnale knferanser Kjersti Slvll (Miljødirektratet) rienterte krt fra reginal vannfrvaltningsplanknferanse sm gikk av stabelen på Frnebu 14. g 15. ktber. Det var et vidt spenn i tilbakemeldingene, langt de fleste er psitive, g flere trakk fram at det var fleksibilitet g rm fr nettverksbygging. Nen frbedringspunkter: Savnet mer m tiltaksanalyser Burde vært større fkus på uavklarte prblemstillinger Knferansen var bra, men burde kmmet tidligere Svært mange var gså frnøyd med cafedialgen, selv m den gså har frbedringspunkter Nasjnal høringsknferanse 2014 planlegges gjennmført andre halvdel av høringsperiden høsten Sm fr reginal vannfrvaltningsplanknferanse vil det bli aktuelt med prgramkmite. Møtelyden ble ppfrdret til å ta kntakt med Kjersti Slvll dersm de har innspill/kmmentarer/viktige mmenter til høringsknferansen. Det vil gså bli gitt anledning til dette når knferansen begynner å ta frm. 9. Avslutning Anders Iversen ppsummerte møtet g ppfrdret til at referansegruppa gjerne må være tydelige på hva sm ønskes tatt pp i møtene. Møtefrekvens ble diskutert, g det er enighet m at t fysiske møter i året fungerer gdt. I tillegg kan man ta ekstra møter ved behv, gjerne sm telefn- eller videmøter. Aktuelle dater fr møter g høringsknferanse i 2014 vil bli sjekket ut pr e-pst i etterkant av møtet.