Nettverk for karriereveiledning

Transkript

1 Nettverk fr karriereveiledning Referat fra møte i rådgivernettverkene Innherred g Inntrøndelag Mandag Tilstede: Fred Emil Adde, Slveig Rlseth, Kristin Vlan, Ingrid Dahl Furunes, Bjørn Drægebø, Slveig Hammer Hlberg, Brit Flatås, Inger Sætre, Stig Ekker, Tre Haugmark, Stig Ekker, Merete Røvik, Gunnar Bådsvik, Aud Hjelde, Kjell Lrentzen, Heidi Eliassen, Inger Marie Nrum, Lars Tarjei Vll, Rakel Skjelvan 1 Velkmmen v/ Kari Hynne Skjerpe HR-rådgiver ved Sykehuset Levanger 2 Levanger videregående v/ingvild Berre presenterte utdanningsprgrammene; Medier g Kmmunikasjn g Design, Kunst g Arkitektur. Infrmasjn m disse utdanningsprgrammene er på vilbli.n. Faginnhldet fra MK (yrkesfag) vil bli videreført i det nye utdanningsprgrammet sm blir studiefrberedende. Omfanget g prduksjnene vil bli mindre, men bredden i prgrammet er det samme. Ettersm det blir et studiefrberedende løp vil det bli flere fellesfag. Det vil være gjennmgående t fellesfag i tre år. Ett prgramfag velges på vg2, t velges på vg3. I terien kan elevene få spesiell studiekmpetanse, men utfrdringen er å få det til timeplanmessig. Spørsmål sm ble tatt pp til diskusjn: Bør man «rådgi» dette studieprgrammet til «sterke» elever sm ikke har hatt fr stre utfrdringer i grunnsklen? Bør de de sm ikke vil gå ST, heller ikke gå MK? Vil de sm tidligere søkte seg på MK yrkesfag søke seg til et annet prgrammråde på yrkesfag eller vil de søke seg til studiefrberedende? MK yrkesfag var tidligere en mulighet fr elever sm verken var ST eller yrkesfagelever. Det nye utdanningsprgrammet er fr stud.spes elever med medieinteresse. Også fr Kunst, design g arkitektur er det ny fag- g time frdeling. I utgangspunktet er det ikke så mye nytt fra studiespesialisering med frmgivingsfag. Mdellen er den samme sm fr studiefrberedende fag. Viktig at dette prgrammrådet blir likestilt med f.eks. realfag g språk/samfunnsfag. Teamarbeid, prblemløsning, kreativitet, samarbeid er egenskaper sm vil være sentralt på dette utdanningsprgrammet frbedre arbeidslivet? Dette er t utdanningsprgram sm vil knkurrere med eksisterende studiefrberedende utdanningsprgramfag. I NT er det nedgang i elevtallet kan det bli reduserte tilbud på det sm eksisterer?

2 Nettverk fr karriereveiledning 3 Krt rientering m hva sm rører seg i karriereveiledningsfeltet Ekspertutvalgets delrapprt v/ Stig Slum g Brit Flatås. Presentasjn av karriereveiledning i en digital verden. Det er viktig å lese denne rapprten. Rapprten sm har kmmet ut nå er første av t deler, den andre delen kmmer i april. Del t av rapprten vil være styrende fr hvrdan karriereveiledningen fr fremtiden kan rganiseres. Rapprten legges ut på karrieresenterets hjemmeside. På s. 21 i rapprten er det beskrevet fr sklesystemet i dag. Utvalgets hvedppdrag er å utrede hvrdan den «livslange karriereveiledningen» kan styrkes g se det livsløpet i en sammenheng. Karriereveiledningen skal altså være tilgjengelig fr alle. Oppdraget fr delrapprten er å gi en anbefaling fr hvrdan e-veiledningstjenester kan fungere fr livslang karriereveiledning. Det innebærer at nettbaserte tilbud g selvhjelpsfunksjner (interessetester) må utvikles g være gd tilgjengelighet. Viktig at det nettbaserte infrmasjnen er kvalitetssikret. Sammenstilles til en plattfrm fra mange i dag. Karriereveiledning er en nøkkel fr mye av det nrske samfunnet står venfr spesielt mkring øknmi, innvandring g integrerer. Samt frafall g feilvalg g utenfrskap. Hvrfr nettbasert karriereveiledning: Skal være en tilleggstjeneste til det sm finnes på sklen. Sikre et likeverdig tilbud g økt tilgang til karriereveiledning. Da vil det bli mer effektiv ressursutnyttelse. Flk blir mer selvhjulpne g de sm trenger samtale med rådgiver får det. Økt kvalitet i det øvrige karriereveiledningstilbudet. Økt kvalitet g relevans i grunnpplæringen g utnytte mulighetene digital teknlgi gir. Ca. 93% av den nrske beflkningen er på nett her ligger det et ptensiale. E-veiledningstjenesten skal være en del av en helhet. Med e-veiledning krymper det med persner sm ikke benytter karriereveiledningsstjenester. I dag er mange aktører sm nødvendigvis ikke kmmuniserer på tvers. Er ikke så gd samrdning i dag sm det er ønskelig. Det frskes på hvrdan man kan samrdne de ulike aktørene (ung.n, samrdnapptak.n, nkut.n sv). Utfrdring i dag at det er mange private aktører at det er vanskelig å skille hva sm er av bra kvalitet g skille det fra ffentlige.

3 Nettverk fr karriereveiledning Begrepsavklaringer i karriereveiledningsfeltet v/ Inger Karriereveiledning, karrierelærer, CMS er få av mange begreper sm rører seg i karriereveiledningslandskapet. Vi sm jbber med veiledning / rådgivning har kanskje bevissthet mkring begrepene eller ikke? Karriereutdanning En undervisningsbasert innsats sm er skrevet inn i læreplaner hvr det er fkus på læring g prgresjn fr å ppnå bestemte mål. Det vil fte være sklen sm har ansvaret fr denne innsatsen. Karrierekmpetanser Karrierekmpetanser er kmpetanser til å frstå g utvikle seg selv, utfrske livet, læring g arbeid, samt håndtere liv, læring g arbeid i frandringer g verganger. Det er en ppmerksmhet på hva man gjør, men gså hva man kan gjøre, g at den enkelte frmes via sin levemåte g sine handlinger g samtidig påvirker egne fremtidsmuligheter. (Rie Thmsen, 2014) Karrierelæring Den læringen sm knytter seg til utvikling av karrierekmpetanse læringsprsessen Fr eksempel: (eks. rientering m prgramfag, hvrdan man finner infrmasjn) Samtaler, refleksjner skaper arena fr karrierelæring. Hspitering vgs g hspitering i bedrifter. Det legges til rette fr karrierelæring g fr å utvikle bl.a elevers kmpetanse. Karrierelæring i sklen setter spr En internasjnal analyse av læring g karrierevalg viser at karrierelæring i sklen legger grunnlaget fr å ta gde karrierevalg senere i livet. Sju EU-land har deltatt i studien. (Landene sm deltk var Danmark, England, Frankrike, Tyskland, Italia, Plen g Tsjekkslvakia) Career Management Skills (CMS): behv g kjenne sin kmpetanse. Ha gd frståelse av hvem en er sm persn, hvilke styrker g svakheter en har, samt bevissthet m hvilke krav g frventninger en har til sitt arbeidsliv. Karrierelæring i sklen setter spr fr senere valg. Masse sm fregår ang. hva sm rører seg i feltet, det frskes mye. Erfaringer fra Samling m rådgivning g karriereveiledning. Det har vært en questback mange sm var psitive. Samfunnsøknmisk analyse: gdt med større perspektiv på ting, satt i system, ønsker mer av dette. Blå næring: mye nyttig, mange kan lite m dette. Entusiastisk gjeng. Tidsmessig g plassering: Opplevelse at flere ting sm fregår samtidig klliderer. Ønsker m at næringsliv g samling m karriereveiledning kan krdinere slik at det ikke blir kllisjner.

4 Nettverk fr karriereveiledning Innspill til neste års samling: gå grundigere til verks angående rapprten fra ekspertutvalget. Utdypning i hva framskrivingene fra Skttland g England har å si fr vår betydning hverdag. Har allerede i dag møte ang. arbeidsmarkedet i NT. Fin møtearena å treffe næringslivet. Viktig med en bit av næringslivet på slike samlinger. Hva med å ha frtalt m industriens dag på samling fr karriereveiledning? Savnet på frhånd: få ssialpedaggiske rådgivere sm deltk. Skal ss.ped rådgivere delta eller ikke? Det ssialpedaggiske er viktig i karriereveiledningen viktig å se helheten. Hatt mer fkus på utdanningsløp fr minritetsrpråklige. 4 Evt. Kmmentarer til hspitering fr 10.trinn Jevnt ver gde tilbakemeldinger. Generelt går tilbakemeldingene på at det er viktig med trygghet g frutsigbarhet fr hspitantene. Viktig at dagene er strukturerte g varer hele skledagen slik at elevene får kjenne på hvrdan det er å gå på vgs. 5 Evt. Andre saker. NHOs perspektiv på arbeidsmarkedet år. En del av kntrmedarbeidere kan bli erstattet av rbtter? Viktig å ta med seg at IKT-kunnskap blir viktig. Arbeidsplasser frsvinner ikke, bare endres med tanke på kunnskap. Aud Hjelde v/ Opplæringskntr. Mr er karriererådgiver. Hva er gde g dårlige valg? Stabilt inntak på teknlgifag g lærlingeplasser. Utfrdring i NT mkring prsessbedriftene. Prsessindustrien trenger arbeidskraft. Få ser psitiviteten mkring fagfeltet. Har måttet imprtere lærlinger fra andre fylker. Apell: ne sm kan tenke seg å søke vg2 kjemi g prsess? Da er det muligheter fr at det kan settes i gang igjen. Står i fare fr å bli lagt ned i NT. Trenger 6 elever fr at det settes i gang. Næringslivet i fylket etterspør denne kmpetansen. Referat fra yrkesfagpplæringen. Hva er det med ungdm i NT sm ikke velger dette? Hspitering 9.trinn: Levanger VGS ønsker å gjøre m hspiteringen fr 9.trinn til en dag med stasjnsbesøk. Viktig at datene sm blir fastsatt på årshjulene blir hldt g ikke endret (infrmasjnskveldene). 6 Inf m Helse Nrd- Trøndelag g Sykehuset Levanger v/ Kari Hynne Skjerpe g Svein Karlsen

5 Nettverk fr karriereveiledning Det ble trukket frem at Helsefretaket skårer gdt enn landsgjennmsnittet på parametere sm går på pasienttilfredshet. Det ble understreket at dette ikke km av seg selv g at arbeidet med rekruttering g arbeidsmiljø har vært viktig fr å få til ett slikt resultat. Lkalsykehusene har reginens mest effektive drift g har et gdt mdømme i samfunnet fr øvrig. Helsefretaket er i tillegg til å sikre helsetjenester er en viktig hjørnesteinsbedrift i reginen. Det er høy frskningsprduksjn g et sterkt g gdt utviklet samarbeid med kmmunen. Rekruttering er en nøkkel fr å skape kvalitet g gde tjenester. Det er utfrdrende å skaffe spesielt lege- g psyklgi- spesialister sm blir på sykehusene i fretaket, men gså andre yrkesgrupper er det behv fr å rekruttere å hlde på sm sykepleiere, ambulansearbeidere g andre fagarbeidere. Innenfr helsevesenet er det stre muligheter til å videreutdanne seg. Fretaket ønsker å behlde flk samt å øke kmpetansen. Etter å ha jbbet f.eks. t år sm sykepleier i 80%, kan man få tilbud m 100% jbb etter å ha videreutdannet seg sm spesialsykepleier der det er skle i 18 måneder med 80% lønn. Fretaket har sluttet å knkurrere med kmmuner m sykepleiere. Både kmmunene g sykehusene trenger gde sykepleiere. Svein Karlsen frtalte ideen bak g jbben med å lage videer med rllemdeller fr enkelte yrker. Se link: Rllemdellene kan frmidles til sklene sm har ønske m det. Til slutt fikk vi treffe nen av de ansatte ved sykehuset der de frtalte m sitt valg av yrke g hvilken rlle de har i dag. En avdelingsleder trakk frem nysgjerrighet, lyst til å jbbe med flk, stå på vilje, fleksibilitet g hldninger til turnusarbeid, fravær g karakter fra sklen ble trukket frem sm faktrer når hva man ser etter når nye medarbeidere skal rekrutteres. Sykepleierstudenter blir fte ansatt i ferier g i helgevakter g på den måten får sykehuset gd tid på å bli kjent med ptensielle medarbeidere i fremtiden. Helsevesenet har utfrdringer med mange småstillinger. Det jbbes i fretaket med å redusere deltid. Nen av utfrdringene har vært at man trenger mye spesialkmpetanse g dermed vanskelig å rekruttere persnell til å videreutdanne seg. Stig Ekker (referent)