E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

Transkript

1 E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi frandrer hundeverden!

2 Planlegg treningen din Tekst & ft: Asa Jakbssn ADFERD & LAERING Deallerflesteklikkertrenerekjennertilmantraet tenk planlegg tren vurder.deterlgiskatdetgjørhundetreningenmereffektivåtrenegjennmtenkteøkter,meneksakthvaerdetmanskaltenkever?hvrdanplanleggerman?eneffektivtreningsøkt hvrdanserdenut?ogdettemed vurdering,erdetnødvendig?idenneartikkelendelerjegminetankerg minpraksisrundtemnet,jeghåperdukanplukkenesmpasserakkurat deg. Tenk Det første du trenger er et mål. Hvis du ikke vet hvr du vil, er det umulig å frmidle det til hunden din! Er det en knkurranseøvelse du trener på, så er internett en gullgruve. Gjelder det hverdagslydighet må du stle på din egen fantasi, tenk deg hvrdan du vil at det skal se ut. Målet bør være knkret. Å få en bedre innkalling er et ønskelig mål, men det er vanskelig å vite hvrdan man ppnår det. Hunden skal snu tvert når jeg plystrer i fløyta g kmme mt meg i full galpp før den trykker snuten i hånda mi er tydeligere g du vet akkurat hvilke deler sm inngår g hvrdan du vil det skal se ut. Målet bør være psitivt frmulert. Hunden skal ikke hppe pp på gjester g hunden skal hilse på gjester ved å sette seg fran dem kan høres ut sm en g samme sak, men frskjellen på hvrdan man trener det første g det siste er vesentlig frskjellig. Fkuser på hva du vil hunden skal gjøre! Målet bør gså være tidsbestemt, rett g slett frdi man skal få et spark i baken g faktisk trene. Deretter bør du tenke ver hvilke metder sm finnes fr innlæring. Vil du trene med eller uten hjelp? Handler det m ren perant trening (hunden velger adferd basert på tidligere knsekvens), eller vil du påvirke hundens frventninger ved å bygge en asssiasjn hs hunden (en hendelse fører til en annen, uavhengig av hva hunden gjør)? Vil du bruke hjelpere? Target? Lkke med en gdbit? Tilrettelegge miljøet? Jeg tenker meg det sm ulike veier å ta seg fra punkt A (det hunden kan i dag) til punkt B (målet). Vil jeg bare kmme så frt sm mulig fra A til B, eller er veien viktigere enn målet? Av g til velger jeg å trene på en spesiell måte (fr eksempel med target eller ren frishaping) bare fr å trene meg selv. I blant velger jeg å trene på ting sm hunden min kanskje har vanskelig fr (kanskje stimuluskntrll eller baklengskjeding) på enkle småtriks i stedet fr Bigstckpht

3 viktige knkurransemmenter. Hvr skal adferden fungere? Vil du ha signal på adferden eller vil du at et bestemt miljø skal være signal i seg selv? Hvilket signal skal du bruke? Det er mye enklere fr hunden din m du har tenkt ver alt dette FØR du invlverer hunden i treningen! Av g til kan det lønne seg å fundere ver hva hunden allerede kan kanskje er det ne i adferdsrepertaret sm dere kan mdifisere g bruke? Terrieren min knkurrerer i rallylydighet, der det blant annet inngår at vi snurrer 360 grader til venstre. Den lille lydighetshunden ville gjerne sette seg i snurren, ne sm gir 10 minuspeng tvert. Etter nen tankerunder bestemte jeg meg fr å bruke ne hun allerede kunne, å gå rundt en kasse med baklabbene på g framlabbene av kassen, i selve snurren det er fysisk umulig fr henne å sette seg med bakbena ppe på kassen. Jeg fikk inn mange klikk fr krrekte benfrflytninger g snart kunne jeg bytte ut kassen med en vanlig labbetarget (fr baklabbene) før jeg til slutt tk den brt helt. Planlegg Planleggingen er trappa med alle de små stegene sm tar deg g hunden fra A til B, dette kalles en kriterieplan. Trappa er rett g slett din veibeskrivelse fr den metden Hvis du ikke vet hvr du vil, er det umulig a frmidle det til hunden din! du har valgt fra det hunden din kan i dag til ditt fastsatte mål. J flere små trappetrinn, dest enklere er det fr hunden din å ta seg fra steg til steg, g j færre repetisjner på hvert steg. Det første du gjør er å tenke ver hvilke deladferder sm inngår i sluttmålet. En hverdagsinnkalling fr meg består av følgende deler: frlate ne lkkende (fte), snu, løpe i full fart, sette snuten mt håndflata mi. Hver g en av disse adferdene kan trenes separat fr at selve adferdskjeden skal bli skikkelig sterk. Altså får hver adferd sin egen trapp. Deretter må du planlegge fr å sette sammen adferden vil du baklengskjede? De fleste av ss må tenke gjennm en baklengskjeding før vi begynner å trene, å tenke baklengs er av g til litt vrient. Ytterligere en trapp gjelder hvilket miljø g frstyrrelser hunden skal klare å utføre adferden. Hvis du vil ha en sikker hverdagsinnkalling, må du planlegge å trene innkalling i gradvis vanskeligere miljøer g i hvert nye miljø må du så senke øvrige vanskeligheter i begynnelsen g deretter gradvis øke. Det er veldig mange steg mellm hunden klarer innkalling i hagen uten frstyrrelser til hunden klarer innkalling i skgen der det akkurat har sprunget et rådyr. Setter du en tidsgrense fr målet ditt er det verdt bryet å sette seg ned med en kalender g gså sette pp tidsgrensen fr de delmålene sm inngår. Hvis du vil starte lydighetsklasse 1 m tre måneder, må du planlegge hva hunden skal kunne på knkurransedaten. Fr å kmme dit hva trenger hunden din å trene på hver måned? Hver uke? Hver treningsøkt? Jeg vil når sm helst kunne stppe treningen min g spørre meg selv m det jeg fr øyeblikket hlder på med fører meg nærmere eller lenger unna målet mitt. En langsiktig trening går ikke alltid framver i stre steg, men den går stadig framver fra økt til økt. Planene må aldri bli statiske! Av g til går det raskere enn man trdde, g da kanskje kan du hppe ver nen trappetrinn. Andre ganger stagnerer man g må finne flere trappetrinn. Eller man ppdager at hunden eller en selv ikke trives med den metden man har valgt, da legger man en ny plan. Alle hunder 13

4 g førere er ulike, en plan sm fungerer klkkerent fr en ekvipasje kan sjelden kpieres direkte til en annen ekvipasje g fungere like gdt. Tren Det er her du legger størsteparten av tiden din. Det er umulig å lære hunden ne, eller selv bli en bedre trener, hvis man ikke trener hund! Av g til har jeg elever på kurs sm har visse prblemer sm de ønsker å løse, g når jeg freslår en metden sm jeg trr vil fungere, sier de ja, jeg har lest m det der, det virker sm det er lurt, men jeg har ikke turt å prøve. Du MÅ våge å prøve! Hvem bryr seg m du ikke tar den rakeste veien fra A til B? Føler du deg usikker på å legge på signal på en adferd, så start med en tulleadferd sm er helt uviktig fr deg. Det viktigste er Det er umulig a laere hunden ne eller a bli en bedre trener, hvis man ikke trener hund! at du øver på å trene hund, g hunden øver på å lære! Så lenge du trener hund på en måte sm utelukker ubehag, er det ingenting sm du ikke kan fikse senere. Ja visst er det irriterende å ppdage at man har fått bieffekter sm man ikke vil ha, fr eksempel hvis man bruker musematte fr å få hunden til ruta g den under knkurranse løper til den hvitmalte flekken i gresset, men samtidig er det slikt man lærer av. Hvrdan ser så den ultimate treningsøkten ut? Det varierer, så klart, men dette er malen sm jeg vanligvis går ut fra: En økt består av flere småøkter på ca 1-2 minutter. I hver krte økt har jeg ett kriterium sm jeg klikker g belønner fr, av g till med en lett stigning hvis hunden svarer bra. Jeg prøver hele tiden å ha en suksessprsent på ca 70-90%, det er en ganske enkel måte fr meg å passe på at kriteriene mine er på et frnuftig nivå. Min økt begynner vanligvis med en krt (eller lengre, hvis hunden min ikke er helt kmfrtabel med miljøet) tur, deretter leter hunden etter teppet sitt parkeringsplassen sin der den vet at den får r g kan føle seg rlig, trygg g ufrstyrret. 14

5 Før jeg setter i gang en treningsøkt har jeg helt klart fr meg hva jeg skal se etter g klikke fr, jeg har belønningen på riktig plass, g klikkeren (eller hvis jeg vil bruke en annen markør) klar. I løpet av selve treningen prøver jeg å ikke tenke altfr mye, men bare agere i følge planen med full fkus på hunden. Når økten er ver gir jeg hunden en pause på teppet, g vurderer det sm akkurat har fregått. Hvis jeg har en instruktør eller en treningskmpis til stede er dette riktig tid fr tilbakemeldinger, l ikke under selve treningen! En ny plan fr neste økt er jeg frnøyd med det vi har ppnådd, må jeg senke eller høyne kriteriene, vil jeg trene på samme adferd eller skifte? Når alt dette er klart (av g til tar det 30 sekunder, andre ganger lenger tid) starter jeg pp en ny økt med hunden. Jeg liker å kunne veksle mellm det at hunden byr på adferder spntant, g at den venter på signal alle grunnferdigheter skal kunne plukkes fram i både spntanmappen g signalmappen. Jeg skiller på dette fr mine hunder med hjelp av det første klikket: klikker jeg fr en spntan adferd så er det en spntanøkt g hunden frtsetter å teste. Starter jeg økten med å gi hunden et signal så er det en signaløkt g hunden får bare belønning fr å følge mine signaler. I en spntanøkt vil jeg at hunden skal repetere eller utvikle det den senest ble klikket g belønnet fr. Hvis jeg belønner hunden min ut av psisjn, altså at hunden må avbryte psisjnen fr å få belønningen sin (ved å kaste gdbiten, med et frisignal eller med lek), så vil jeg at den repeterer samme ting. Hvis jeg belønner i psisjn, hunden hlder den psisjnen jeg klikket fr (gdbit i munnen), så vil jeg at hunden utvikler derifra. Ut av psisjn bruker jeg fr å få fram ligg, sitt, stå, innkmster, ppsøk av psisjn eller target, sv. I psisjn bruker jeg når ligg skal bli kryp, sitt skal bli stå, stå skal bli rygging sv. I en spntanøkt er det fte en g samme adferd jeg klikker g frsterker gjennm hele økten, eller muligens veksling mellm t. Fr eksempel: enten ligg med belønning ut av psisjn fr å få pp hunden i mellm, eller Jeg prver l a unnga a senke kriteriene tvert hunden min begynner a gjre feil skifte mellm stå-ligg-stå-ligg der jeg klikker vekselsvis fr begge g belønner i psisjn slik at hunden straks er klar fr neste skift. Frdelene med å trene mye spntant er mange, den jeg pplever sm viktigst er at hundene mine synes å elske å få bestemme selv g aktivt fundere ut hvrdan de får meg til å klikke g belønne i stedet fr at jeg frteller dem det. I en signaløkt blir signalene sm små klikk fr at hunden venter på neste signal i stedet fr å selv begynne å teste seg fram. Har jeg sagt sitt, så er det akkurat sitt sm gjelder til neste kmmand gis! Er det frvirrende fr hunden at jeg veksler mellm de ulike typene i en g samme økt? Definitivt, i begynnelsen. Men i g med at jeg er knsekvent så lærer de seg verraskende frt akkurat når de skal tilby frivillig g når de skal høre etter! Mine hunder er vant til å veksle så jeg kan med en gang plukke ut fr eksempel en stå under marsj

6 der hunden min helt plutselig ikke har den presisjnen jeg vil ha, gå tilbake til stå uten signal i løpet av en-t økter, g deretter sette det inn i øvelsen igjen. Hva gjør jeg når det blir feil? Det kmmer an på hunden, adferden g målet. Hvis det er snakk m shaping eller tidlig innlæring er det vanligst at jeg bare ignrerer feilen g lar hunden teste videre. Hvis hunden velger feil adferd i mappen (jeg ville at hunden skulle utvikle sitt til ligg, men hunden valgte stå), eller utfører feil adferd på et signal, kan jeg si en lett hppsann så begynner vi på nytt fr hundene mine fungerer det sm infrmasjnen det var fint, men ikke akkurat nå. Fr meg er det viktig at ikke hunden tar feilsignalet mitt sm en straff, det skal tvert i mt fungere sm en liten frsterker, sm en takk fr at du vil jbbe med meg, det er bare å frtsette. Enkelte hunder er følsmme fr feilsignaler, de tar det vanligste feilsignalet sm en nei, ikke sånn g blir lave g passive da bruker jeg det naturligvis ikke, i stedet tar jeg heller en lenger pause hvis hunden gjør gjentatte feil g lar derfr hunden rense hjernen med en krt leke- eller snusepause. Jeg prøver å unngå å senke kriteriene med en gang hvis hunden begynner å gjøre feil. Fr eksempel: hvis jeg trener på at hunden skal hlde apprten g hunden klarer fem sekunder et par ganger g deretter begynner den å spytte ut etter tre sekunder. Da er det naturligvis fristende å starte på nytt g senke kriteriene til tre sekunder, g det er kanskje akkurat det hunden trenger, men det jeg har merket er at man gjerne stagnerer på det nivået. Hunden misslykkes et par ganger mr begynner å klikke g belønne fr en enklere utførelse hunden blir altså frsterket fr å gi pp ved at vanskelighetsgraden senkes. Dessuten blir det lavere nivået ytterligere frsterket. Det trengs sjelden det nivået kan j hunden allerede! Det jeg i stedet gjør er å ta en krt pause. Jeg frteller hunden at jeg er glad i den likevel, selv m det ble litt tull, g verraskende fte er hunden så tilbake på det vanskeligere nivået g hlder apprten i fem sekunder uten prblemer. Skulle det ikke være tilfellet, men heller at jeg har gått fr frt fram, så trener jeg ikke mer på apprtering akkurat der g da, men tar pp tråden igjen dagen etter på en lavere nivå. Blir det feil i en baklengskjede så bryter jeg alltid med et glad feilsignal g starter fra begynnelsen. Skjer det flere ganger på rad så deler jeg pp kjeden i flere verlappende delkjeder, eller innser at et av leddene ikke er tilstrekkelig trent g trener dette separat. Hvis det blir feil i en framlengs med flere øvelser (flere øvelser i knkurranselydigheten, flere skilter i rallylydighet, flere hinder i agility) så tester jeg følgende: fungerer detaljen? Fungerer delmmentet? Fungerer hele øvelsen? Fungerer kjeden i den rekkefølgen jeg har valgt? Fungerer kjeden med de frstyrrelsene jeg har valgt? Hvis det er slik at hunden min viser fantastiske stå under marsj, men etter en innkalling går pp i stress så hun ikke stiller seg pp like raskt, så er det ikke mye vits i å bare trene selve 16

7 ståen jeg må heller trene på stå etter en innkalling. Vurder Å vurdere treningen gjør jeg i hdet gjennm hele økta, men jeg liker gså å lage en skriftlig vurdering av økta sm helhet. Det sm er viktig fr meg er dat, tid på døgnet, plass, hva vi trente, hva sm fungerte, g hva jeg skal endre på. I tillegg pleier jeg å ntere m det var ne spesielt (hvis hunden min var uvanlig sliten, en ny type leke fungerte supert, hunden min reagerte på en annen fører sm rpte på hunden sin trene på at det ikke er farlig, sv). En treningsdagbk trenger ikke være ne sm er vanskelig eller slitsmt å føre, jeg har min liggende på brdet framfr TV-en g bruker reklamepausene på kvelden til å skrive litt. Husker jeg ikke en detalj, så var den sikkert ikke viktig. En venn av meg har et pst-it-system, hun sammenfatter det viktigste i økta i en setning sm hun skriver på en pst-it-lapp g setter på kjøleskapet fr å tenke på til neste treningsøkt. Fr eksempel flere fartsøvelser hele uka eller tren på å la nabkatten være i fred eller kannapprtering i dag, frtsett med metallapprten!. En enkel måte å fkusere tankene sine g kmme et lite skritt nærmere målet sitt! Sammendrag Tenk planlegg tren vurder, er fire steg til bedre trening. Hvr mye tid du vil eller må legge på de mer teretiske bitene bestemmer du bare selv. Det viktige er at det er mr å TRENE hund, g de øvrige delenes funksjn er å hjelpe dere til å ha det enda mrsmmere! Åsa Jakbssn er utdannet SBK-instruktør, g Canisinstruktør. Hun driver en liten hundeskle g hlder kurs i først g fremst hverdagslydighet, rallylydighet g knkurranselydighet innen de samme grenene hun selv knkurrerer. Hun jbber gså mye med prblemhunder, først g fremst hundeaggresjn g stressprblemer. Besøk henne på Canis QUIZ NR Hvilken påstand er krrekt? a. Targeting blir fte sett på sm en litt simpel innlæringsteknikk av klikkertrenere sm vil trene mest mulig uten hjelp. b. Targeting blir fte sett på sm en litt avansert innlæringsteknikk av klikkertrenere sm vil trene mest mulig uten hjelp. c. Targeting blir fte sett på sm en litt tradisjnell innlæringsteknikk av klikkertrenere sm vil trene mest mulig uten hjelp. 2. Et gdt råd hvis du ønsker en pålitelig innkalling er: a. Belønn hunden bare hvis den kmmer i galpp. b. Rp på hunden hver gang den er uppmerksm. c. Finn ut hva hunden liker g bruk dette bevisst i treningen. 3. De aller fleste klikkertrenere kjenner til mantraet: a. Tren belønn pause. b. Tenk planlegg tren vurder. c. Tren dunk hdet i veggen tenk. 4. Signalsvekkingseffekt får du når: a. Lederskapet svekkes på grunn av en ssial endring i flkken. b. Hunden begynner å gjøre andre ting enn det du sier. c. Kmmanden din etter en tids bruk blir gradvis dårligere. 5. Et target kan i mange tilfeller fungere sm en: a. Belønning i seg selv b. Retningsangivelse c. Både a g b er krrekt 6. Når inntrer gjerne signalsvekkingseffekten? a. Når vi akkurat har lært inn et nytt signal. b. Gjerne etter 10 treningsøkter. c. Sm regel skjer frandringen så sakte g gradvis at hundefører knapt legger merke til det. 7. I agility er det tre kntaktfelthinder: a. Dekket, mønet g bmmen. b. Mønet, bmmen g vippa. c. Slalm, dekket g bmmen. 8. Frdelen med å bruke target er: a. Det er ingen hjelp å fjerne. b. Man får fte retning g temp gratis i innlæringen. c. Det er ingen frdeler med å bruke target. 9. Bmmen i agility er: a. En 30 cm bred plankebr. b. En str bukk sm hunden skal hppe ver. c. Et kntaktfelthinder sm vipper når hunden kmmer ver midten. 10. Hvrfr er det så viktig å leke med valpen? a. En valp sm liker å leke er lett å trene! b. Fr å unngå at den blir aggressiv sm vksen. c. Det er helt nødvendig fr å sette i gang tannfelling. Gå inn på fr å svare på spørsmålene. Hvis du svarer riktig på alle spørsmålene får du 100 peng. I tillegg er alle sm deltar i Canis- Quiz med i årstrekningen av et Canistelt (verdi kr 1890,-). Trekningen fregår 15.desember. 17