Innspill til ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken

Transkript

1 Ola Elvestuen Klima- g miljødepartementet Pstbks 8013 Dep 0030 Osl DERES REFERANSE VÅR REFERANSE DATO 18/1422- Ann Katrine Birkeland 9 Innspill til ny strtingsmelding m kulturminneplitikken Tusen takk fr Deres henvendelse m å kmme med innspill til ny strtingsmelding m kulturminneplitikken i landet vårt. Først vil vi kmme med rs fr at dere tar kntakt med alle typer aktører, gså ss sm er en privat aktør. Vi synes det har blitt et bedre fkus på å invlvere viktige private aktører i frvaltningen de siste årene. Swec Nrge AS er en betydelig aktør i samfunnsplanleggingen i Nrge, g vi har medarbeidere med spisskmpetanse på kulturminner. Vi jbber med alt fra tidlig fase knseptvalgutredninger, knsekvensutredninger fr stre samferdselsprsjekt, byggesaker sm mhandler histrisk verdifulle bygningsmiljø fr å nevne ne. Vi har gså i ppdrag å gjennmføre Riksantikvarens miljøppfølgingsprgram fr tap g skade på autmatisk fredete kulturminner i ti utvalgte kmmuner i landet ( ). Vårt innspill bygger først g fremst på indikatrer sm kmmer frem av arbeidet med dette. Indikatrer fra miljøppfølgingsprgrammet: Dagens versikt ver registrerte autmatisk fredete kulturminner er svært mangelfull. Mange kulturminner sm er fredet finnes ikke eller er registrert på feil sted/mråde. Mange kulturminner mangler essensiell infrmasjn sm art g beskrivelse, eller har uavklart vernestatus. I mange tilfeller har fredete kulturminner ikke blitt kntrllregistrert på årtier, ne sm kan føre til at kulturminner sm er gått tapt fr lengst, fremdeles skaper hindre fr prsjekter i dag. Det er ikke en kvalitetssikret versikt ver dispensasjner fra fredning i henhld til Kulturminnelven. Vi har hatt tid dels stre prblemer med å finne ut m kulturminnelkaliteter er dispensert helt eller delvis, g i hvilken utstrekning en delvis dispensasjn er gitt. Dette er et usikkerhetsmment i arbeidet med miljøppfølging med tanke på tap/skade. Det er til dels stre variasjner i hvrdan frvaltningen (fylkeskmmuner g Sametinget) gjennmfører g ppdaterer infrmasjn i Askeladden-databasen. Dette er kritisk fr at 1 (5) S w e c Fantftvegen 14P NO-5072 Bergen, Nrge Telefn S we c N r g e A S Hvedkntr: Osl A n n Ka trine Bi r kel an d Fagspesialist kulturarv/ arkelg Swec Nrge AS Mbil ann.katrine.birkeland@swec.n

2 kmmunene g andre aktører sm ss, sm lager reguleringsplaner får tatt de riktige hensynene til kulturminnene sm vi skal. Det er til dels stre variasjner fra kmmune til kmmune i hvr str kmpetanse det er på kulturminner g gd frvaltning av disse. Dette gjelder både i plan- g byggesaker. Dette medfører i nen tilfeller at kmmunene ikke har en tilstrekkelig strategi fr hvrdan de skal håndtere kulturminner på en gd måte. Det er fremdeles mange kmmuner sm ikke har egen kulturminneplan. Det er stre variasjner fra kmmune til kmmune i hvilken grad det reguleres båndleggingssner g hensynssner bevaring kulturmiljø. Mangel på dette viser seg å være kritisk fr kulturminner særlig i pressmråder g mråder fr frtetting i by/tettsteder. Det skjer et frhldsvis strt mfang av tap/ skade på autmatisk fredete kulturminner i frbindelse med jrdbruksdrift g reindrift når det gjelder ersjn g skade i frbindelse med beite g drift (kjøring med traktr g firhjuling) i utmark. Det skjer et frhldsvis strt mfang av tap/ skade på autmatisk fredete kulturminner i frbindelse med anleggsarbeid sm ikke er underlagt plan- g bygningslven, slik sm landbruks- g skgsveger, riggmråder, barmarkskjøring med mer i frbindelse med jrd- g skgbruk. Det skjer et frhldsvis strt mfang av tap/ skade på autmatisk fredete kulturminner i frbindelse med anleggsarbeid sm ikke er underlagt plan- g bygningslven i frbindelse med drift g vedlikehld av ffentlig veg. Endringer i jrdbruksdriften fører til høyt tap g skade. Eksempelvis vil dypere pløying skade/ødelegge kulturminner under bakken, en høyere intensitet på beiting g stre maskiner fører til stre tråkkbelastninger g videre ersjn. Jrdbruksdrift ppretthlder g vedlikehlder dagens kulturlandskap gdt. Vi ser at nedbygging av tradisjnell jrdbruksdrift fører til strstilt gjengring. Dette er m ikke den største trusselen fr autmatisk fredete kulturminner. Indikatrer fra vårt arbeid med knsekvensutredninger g håndtering av kulturminner g -miljø i plan- g byggesaker: Vi har strt sett gde erfaringer med å samarbeide med kulturminnefrvaltningen. Vi pplever at det er bra fr både prsjektet g kulturminnene at vi blir invlvert så tidlig sm mulig fr å unngå/ minske knflikt. Dette er det viktigste med vårt mandat i de ulike prsjektene vi er invlverte i. Fr at vi skal kunne gjøre en gd nk jbb fr kulturminnene vil det være særlig relevant å få full tilgang til Askeladden-databasen. Slik det er nå, har vi i Swec bare «begrenset innsyn» i databasen, g går derfr glipp av særlig relevant infrmasjn m kulturminner g infrmasjn m bygninger i SEFRAK-registeret sm finnes i Askeladden-databasen. 2 (5)

3 Jf. punktet fra miljøppfølgingsprgrammet, så er infrmasjn lagt inn på ulik måte fra mråde til mråde, g med vårt innsyn er det ikke sikkert at vi har innsyn i relevant infrmasjn. Svært mange kulturminnelkaliteter ligger inne i Askeladden-databasen sm «autmatisk fredet» selv m de er avkreftet sm kulturminner, eller er utgravd (fjernet) i frbindelse med dispensasjner. Det er et strt etterslep med å ppdatere vernestatus. Strt etterslep på publisering av resultat fra arkelgiske undersøkelser gjør at infrmasjnen i praksis fte går tapt. I vårt arbeid ser vi en str variasjn i hvrdan ikke-fredete kulturminner blir håndtert. Dette gjelder krav m kartlegging av fr eksempel: verneverdig bebyggelse teknisk-/ industriminner kvenske g andre minriteters kulturminner krigsminner kulturminner knyttet til jrdbruksdrift «grønne kulturminner» sm parker, hageanlegg g kulturlandskap nær tettbebyggelse har lav status sm kulturminner i planarbeid. De ligger fte i pressmråder i byer g tettsteder, g er fte svært utsatt i frtettingsprsesser. Det har i mange år vært jbbet med å bygge pp kmpetanse på kulturminner hs de ulike sektrmyndighetene. De har en spesialisert kmpetanse fr sine egne fagfelt sm er unik g viktig å ta vare på. Dette står i fare fr å bli pulverisert med de nye refrmene sm er i gang. Frslag til frbedringer: Det bør gjennmføres en kartlegging av kmpetanse på kulturminner i kmmunene, fr å mer målrettet kunne bistå med kmpetanse fra fylkeskmmune med tanke på kulturminne-strategi, bruk av båndleggings- g hensynssner i planarbeid i alle plannivå, samt byggesaker. Det bør vurderes å underlegge «mindre tiltak» etter plan- g bygningslven nye krav m saksbehandling, fr bedre å kunne fange pp ptensiale fr skade/tap av kulturminner (særlig i frbindelse med jrd- g skgbruk). Det bør vurderes å i større grad kreve båndlegging g/ eller hensynssne fr bevaring av kulturmiljø der kulturminner g -miljø blir liggende innenfr tiltak eller i umiddelbar nærhet til tiltak sm fr eksempel vei- g bligutbygging. Dette fr å sikre at disse blir ivaretatt i anleggs- g driftsfase. 3 (5)

4 Det er mindre tap/ skade på kulturminner sm er vernet av hensynssner. Hensynsner bidrar gså til å ivareta de ulike kulturminnenes kntekst g lesbarhet g dermed dets kulturhistriske verdi. Det bør vurderes å utvide bruken av skjøtselsplaner fr kulturminner g -miljø sm er i særlig fare fr å bli utsatt fr tap/ skade i driftsfase ved f.eks. vedlikehld av vei eller masseuttak. Det bør tas grep fr å skaffe en bedre versikt ver dispensasjner sm er gitt fr autmatisk fredete kulturminner. Det bør vurderes å gjennmføre en landsmfattende gjennmgang/ «vasking» av Askeladden-databasen fr å sikre at rett infrmasjn står ppført på rett måte, fr å gi en helhetlig ensartet infrmasjn. Dette arbeidet er delvis i gang fr de kmmunene sm er kntrllregistrert i miljøppfølgingsprgrammet. Dette er trlig en gd indikatr fr at dette trengs fr en lang rekke kmmuner i landet. Styrking av vern g praksis fr håndtering av ikke-fredete kulturminner. Dette krever større krav av kartlegging g bruk av hensynssner i planarbeid. Per i dag finnes det ingen kmplett versikt ver vernet eller verneverdig bebyggelse i Nrge. Det bør åpnes pp fr at kmmunene å registrere dette i Askeladdendatabasen, selv m de ikke har en vedtatt kulturminneplan. Det bør innføres en kntrllmekanisme sm sikrer at arkelgiske undersøkelser blir tilstrekkelig dkumentert, g at infrmasjnen blir ffentlig tilgjengelig innen en rimelig frist. Kulturminner sm mål g middel i bærekraftdebatten Swec i samarbeid med Menn Ecnmics er i gang med et samarbeidsprsjekt med Miljødirektratet fr å se på hvrdan miljøfagene (de mtalte «ikke-prissatte» knsekvensene i planarbeid) blir ivaretatt i kmmuneplanenes arealdel rundt mkring i landet. Vi mener det med frdel bør fkuseres mye mer på hvilken ressurs kulturminner er i bærekraftdebatten generelt g planarbeid spesielt. I stedet fr å vise til lvverk g krav ut til beflkningen g utbyggere bør en frnte hvilke psitive gevinster en får ved å ivareta kulturminner. Dette trr vi vil øke bevisstgjøringen fr kulturminner. Kulturminner sm identitetsskapende element i nybyggsmråder g transfrmasjnsmråder. Et bmiljø med str tidsdybde skaper gde bmiljø sm bidrar til ssial bærekraft. Bevaring av kulturhistriske verdier gir merverdi g øknmisk gevinst i nærmiljø. Menn Ecnmics sin rapprt «Verdien av kulturarv» (2017) viser en lettfattelig samfunnsøknmisk analyse av bevaring av kulturminner/-miljø. 4 (5)

5 Kulturminner mtales fte sm nett utgifter, ettersm frvaltningen bruker penger på å vedlikehlde g drifte dem. Utfrdringen er at inntektene fra kulturminnene ikke kmmer til syne, frdi de bkføres på andre bransjer (htellnæring, salg av suvenirer, transprt, etc.). En undersøkelse av Brgund Stavkirke viste at staten fikk tilbake rundt 15 ganger så mye i skatteinntekter sm den brukte på tilskudd. Lignende effekter har en sett gså fr Kngevegen ver Filefjell. Mer bærekraftig g klimavennlig å rehabilitere eldre bygg («vern gjennm bruk») fremfr rivning g nybygg. Et nybygg sm erstatter eldre betngbygg vil f.eks. ikke være bærekraftig før år etter det er tatt i bruk. Vi i Swec trr at dette kan løses på en gd måte hvis frvaltning g private aktører med fagkmpetanse g teknlgi kan jbbe sammen fr å snu utbyggernes fkus fra rivning til «bevaring gjennm bruk.» Med vennlig hilsen Swec Nrge AS ved/ Ann Katrine Birkeland Fagspesialist kulturarv/arkelg Jan Adriansen Senir kulturminnerådgiver/arkelg Ingrid Rekkavik Kulturminnerådgiver/arkelg 5 (5)