VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN"

Transkript

1 VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN

2 Side 2 av 27 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 OM REINGJERDE. UTFORMING, BRUK ETC... 5 Skisse gjerdeanlegg... 5 Gjerdemateriale beskrivelser av ulike materialer g bruksmråder... 6 Gjerdestlper... 6 Materialet mellm stlpene... 6 Lasterampe... 7 Lasterampas størrelse g utfrming... 7 Innhegninger... 8 Innhegningens størrelse... 8 Innhegningens utfrming... 8 Gjerdemateriale... 8 Underlag i innhegningen... 8 Fór g vann/snø... 8 Kvern (gså kalt sil)... 9 Kvernas størrelse... 9 Utfrming av kvern med ett rm Utfrming av kvern med t rm Gjerdemateriale i kverna Underlag i kverna Krridr Størrelsen til krridrens siste avdeling Krridrens størrelse generelt Utfrming av krridren generelt Gjerdemateriale i krridrens siste avdeling Underlag i krridrens siste avdeling Beitehage Beitehagens størrelse Utfrming Gjerdemateriale Beitegrunnlag/fór... 13

3 Side 3 av 27 Tilgang på vann/snø Kadaverhåndtering dyrs egenverdi Fjerning av kadaver OM HÅNDTERING AV REIN I VISSE SITUASJONER, OG HVA SOM ANSES FORSVARLIGE/TILLATTE METODER Fiksere en rein g legge den i bakken Fiksering av kalv i liggende stilling Fiksering av vksen rein i liggende stilling Langvarig fiksering av rein i liggende stilling Stående fiksering Merking Fiksering av kalven Gjennmføring av merking Utstyr sm brukes Driving i gjerde Gjennmføring Utstyr sm brukes Avliving Bedøving med krumkniv Bedøving med bltpistl Bedøving med fritt prsjektil Avliving ved avblødning Avliving i nødstilfelle Fjerning av gevir Utførelse Ta fast g frflytte enkeltdyr i gjerde Ta fast en rein i kverna Ta fast en rein med lass Frflytte en fast rein i gjerdesystemet Håndtering av rein i frbindelse med parasittbehandling Dyreeiers ansvar Veterinærens ansvar Tilrettelegging g utstyr Fiksering av dyr... 21

4 Side 4 av 27 Merking av de behandlede dyrene Håndtering av rein i frbindelse med radiaktivitetsmåling Dyreeiers ansvar Tilrettelegging fr radiaktivitetsmåling Håndtering av syk, skadet eller hjelpeløs rein VEDLEGG. Hvem vedtak m å rette pp avvik på gjerdeanlegg skal rettes mt Innledning Veiledningsdkumentet er fastsatt av Mattilsynet Dkumentet er ment sm en hjelp, både fr dyrehldere g Mattilsynets inspektører, til å tlke dyrevelferdslvens bestemmelser på visse mråder sm gjelder håndtering av reinsdyr. Dkumentet innehlder beskrivelse av gjerdeanlegg g vanlige knstruksjner/fasiliteter g aktiviteter/håndtering av dyr sm nrmalt fregår her, g annen relevant veiledning vedrørende håndtering av rein i ulike situasjner. I tillegg beskrives i nen grad Mattilsynets håndtering, g hvem sm er å betrakte sm rettssubjekt i ulike situasjner.

5 Side 5 av 27 OM REINGJERDE. UTFORMING, BRUK ETC Skisse gjerdeanlegg Skissen viser ulike knstruksjnene sm er vanlige i et gjerdeanlegg, g hvrdan de henger sammen. Et skillegjerde har fte mange innhegninger, et slaktegjerde eller merkegjerde har fte få innhegninger. Et gjerde kan fte brukes til ulike frmål g ulike deler av gjerdet tas i bruk alt etter behv. Fr å slippe dyr ut av gjerdet er det vanlig å åpne en innhegning på et passende sted, fte uten at det er en egentlig prt der. Enkelte flkker går i ring med sla, mens de fleste går mt sla, dette må tas hensyn til i utfrming av gjerdeanlegg. Lasterampe «sykerm» Innhegning Innhegning Innhegning Innhegning Innhegning Kvern Krridr Kan brukes sm prt ved behv Gjerde Gjerde, eventuelt midlertidig under arbeid Prt Beitehage Krridr til beitehage, evt. del av større beitehage

6 Side 6 av 27 Gjerdemateriale beskrivelser av ulike materialer g bruksmråder Frskrift m velferd fr prduksjnsdyr 8 Dyrevelferdslven 8 g 15 Det brukes mange frskjellige materialer i gjerdeanlegg. Ved utfrming/vurdering av gjerde er det viktig å ha fkus på funksjnalitet, ikke nødvendigvis hvilket materiale sm er brukt. Det beskrives her nen eksempler på vanlige materialer. Eksemplene er frklarende til begrep sm er brukt i dkumentet fr øvrig. Det er viktig å huske på at verdiene sm er ppgitt her er veiledende fr hva sm nrmalt fungerer bra, ikke abslutte. Gjerdestlper Disse må være sterke nk til at de ikke knekker, g må festes gdt nk til at de ikke velter. Oftest brukes trestlper av ulik art. Stlpenes kvalitet g stlpeavstand må tilpasses hverandre g behvet på det bestemte stedet. Det er viktig å vurdere stlpenes kvalitet særlig der den går ned i bakken frdi det er her de nrmalt råtner først. Der gjerdet skal tåle at mange rein presses mt det (fr eksempel i kvern, krridr), brukes det nrmalt stlper med minimumsmål cm i diameter nederste meter. Vanlig stlpeavstand er 1-2m. Der gjerdet unntaksvis skal tåle at få rein løper inn i det (fr eksempel i innhegning, beitehage), brukes det nrmalt stlper med minimumsmål 5-10 cm i diameter nederste meter. Vanlig stlpeavstand er 1,5-2,5 m. Materialet mellm stlpene Må være sterkt nk til at det ikke blir ødelagt hvis rein presses mt det, eller av gevir sm kmmer mt materialet. Egnet materiale kan være: Hrisntale planker. Mellmrmmet mellm plankene må være tilpasset bruken slik at rein ikke kan sette fast føtter eller gevir. Det betyr at i en kvern sm brukes til kalver under ca 2 mnd bør mellmrmmet nederst ikke være mer enn ca 2 cm, mens i en kvern sm brukes til større dyr kan mellmrmmet nederst være pp til ca 8 cm. Det kan være tilstrekkelig å ha krte mellmrm nederste meter g ne større mellmrm høyere pp (kvern, lasterampe). Disse målene er veiledende, ulike årsaker kan gjøre at det kan brukes andre minstemål. En frm fr netting, eventuelt sauenetting, sm er dekket med enkelte hrisntale planker eller strie på innsiden. Bruk av hrisntale planker med cm mellmrm på innsiden av sauenetting, fungerer nrmalt bra der gjerdet må være sterkt, men hvr reinen enten er i bevegelse i en bestemt retning eller nrmalt har en viss avstand til gjerdet, slik at det er liten risik fr at reinen skal sette seg fast i det. Avhengig av styrken til strien/duken kan den erstatte tette hrisntale planker. Når det ikke er behv fr styrke i gjerdet helt pp, er det fte tilstrekkelig at nederste cm er lagd av fr eksempel sauenetting, g at det ver denne brukes en hrisntal rad med planker, streng eller et farget bånd(krridr, innhegning). Bare ståltråd, fte 6 hrisntale rader med ca cm mellmrm (ledegjerder, stre beitehager).

7 Side 7 av 27 Bare strie/duk eller nett, eventuelt med farget bånd ver det (kvern, krridr, innhegning, beitehage, alt avhengig av kvaliteten). Ved bruk av strie/duk, er det viktig at den er hel. Dersm det er hull vil reinen ppfatte dette sm åpninger, g den vil prøve å kmme seg ut. Den kan gså sette fast gevir. Gjerdemateriale må vurderes i frhld til årstid gjerdet brukes, særlig i frhld til snømengde, men gså med tanke på at en rein med gevir i vekst fte er mer tilbøyelig til å prøve å hppe ver et gjerde enn å gå gjennm eller under et gjerde. Når det er mye snø vil en rein heller frsøke å kmme gjennm eller under et gjerde enn å hppe ver, et gjerde trenger derfr fte ikke å være så høyt ver snøen fr å være høyt nk. Hvr slid et gjerde trenger å være har sammenheng med tamhetsgraden til reinen sm skal i gjerde g må vurderes i frhld til det. Ulike flkker gjetes frskjellig g har derfr ulik tamhetsgrad. Tamhetsgrad til en flkk varierer gså fte gjennm året i frhld til hvr mye den har blitt håndtert den siste tiden. Lasterampe Frskrift m velferd fr prduksjnsdyr 8 Frskrift m næringsmessig transprt av dyr 8, jf transprtfrrdningen vedlegg I kap III Dyrevelferdslven 8, 11, 15 Lasterampa er en passasje mellm innhegning, evt. krridr, g dyretransprt, sm er knstruert fr å lette innlastingen. Sm ftest vil dyrene måtte føres pp et nivå til transprtmidlet, slik at rampa vil ligge høyere enn innhegningen. Dette nødvendiggjør et knstruert underlag, sm vanligvis er laget av tre. Inngangen til rampa vil fte ha en helning, evt. trinn, pp fra bakkenivå. Lasterampas størrelse g utfrming Lasterampa bør være tilpasset bredden på inngangen til lastermmet i dyretransprten slik at dyra kan ledes rett inn uten at de blir trengt pp i hjørner eller lignende. Lasterampens inngang må imidlertid være så bred at reinen lar seg drive inn på den. Veggene må være uten nen frm fr utspring sm reinen kan skade seg på eller bli hengende fast i. Dersm det brukes plankevegger, må mellmrmmet mellm plankene ikke være så strt at hrn kan kile seg fast. Veggene må være tilstrekkelig høye, anslagsvis minst 200 cm, slik at reinen ikke kan hppe ver. Veggenes tilslutning til gulv må sikre at beina ikke kiles fast. Det må være gde nk lysfrhld til at pplastingen ikke hindres av at det er vanskelig å se. Helningen på lasterampen må ikke være brattere enn at reinen kan ledes pp rampa uten å stresse unødig. Underlaget på lasterampa skal ha en jevn vergang fra bakken g være jevnt. Det må ikke frekmme råtne eller løse planker, utstående spiker eller lignende sm medfører fare fr at dyr skader seg. Ved spaltegulv må avstanden mellm brdene være maksimum 2 cm. Underlaget må gi tilstrekkelig feste fr dyrene (helningsgraden påvirker behvet fr sklisikring i underlaget).

8 Side 8 av 27 Innhegninger Frskrift m velferd fr prduksjnsdyr 8 g 10 Dyrevelferdslven 8, 15 g 24 Innhegninger i et gjerdeanlegg brukes til ulike frmål, g kravene sm stilles vil være avhengig av bruken. Innhegningene kan være beregnet på midlertidig ppstalling mellm pphld i beitehage g kvern eller ppstalling i krtere eller lengre perider etter arbeid i kverna. Fr eksempel vil det gjerne være en eller flere innhegninger fr dyr sm er srtert til slakt. Innhegningene kan være rene ppstallingsplasser, eller det kan fregå en del aktivitet g håndtering av dyr i innhegningene i frbindelse med skilling/ uttak av dyr. Innhegningens størrelse Krav til størrelsen på innhegningen avhenger av hvr mange rein sm skal være der ver hvr lang tid, g av bruksmrådet til innhegningen. Det sm er anført fr beitehagens størrelse gjelder gså fr innhegninger så langt det passer. Innhegningens utfrming Innhegningene skal være utfrmet slik at dyrene i minst mulig grad utsettes fr unødig stress. Utfrming vil være avhengig av bruken. Innhegningen må ikke utfrmes slik at reinen presses/fanges i hjørner. Det må ikke være skarpe kanter, rt eller andre gjenstander sm reinen kan skade seg på eller sette seg fast i. Gjerdemateriale Dersm det skal fregå aktivitet i innhegningen sm medfører at reinen presses mt gjerdet, skal gjerdet være tett eller tilnærmet tett. Gjerdet må gså være høyt nk til at reinen ikke prøver å hppe ver, anslagsvis minst 170 cm Underlag i innhegningen Underlaget skal være gdt drenert g være egnet fr reinen å bevege seg på uten risik fr å bli skadet. Det må tas hensyn til hvr mye håndtering sm er tenkt utført i innhegningen, arealet til innhegningen g ppstallingstiden. Dersm reinen blir stående eller liggende på hardtrampet snø g is i sterk kulde, kan det ppstå frstskader, g reinen vil ikke kunne hvile gdt ved å legge seg ned. Dersm reinen skal ppstalles i sterk kulde ver tid, må derfr underlaget ha islerende egenskaper. Ved temperaturer lavere enn - 30 C bør man ha særlig fkus på denne prblemstillingen. Temperatur må ses på i sammenheng med andre værfrhld (vind) g hvr lenge ppstallingen skal skje. Fór g vann/snø Reinen skal ha tilgang på egnet fór dersm den pphlder seg mer enn ett døgn i innhegningen. Hvis det er kalver under 2 måneders alder i innhegningen, g dyrene er mer enn 6 timer i innhegningen, skal flkken gis kntinuerlig tilgang til vann. På høsten g vinteren skal flkken gis kntinuerlig tilgang på vann/snø dersm de er mer enn 12 timer i gjerdet

9 Side 9 av 27 Fr øvrig skal flkken gis tilgang på vann/snø ved særlige behv Når det gjelder fôring henvises fr øvrig til ressurshefte gras sm krisefôr til rein, utgitt av Reindriftens fagråd. Kvern (gså kalt sil) Frskrift m velferd fr prduksjnsdyr 7 g 8 Dyrevelferdslven 8 g 15 En kvern brukes til å kmme så nær reinen at det er lett å ta fast enkeltdyr med hendene. En type kvern består av et sirkelfrmet rm. En annen type kvern består av t tilgrensende sirkelfrmede rm, g benyttes når små kalver skal skilles fra vksne dyr. Åpningen mellm rmmene lages ved hjelp av en høyderedusert vegg. I en kvern utsettes reinen fr press til å bevege seg i et visst temp g en bestemt retning. Reinen har derfr begrenset mulighet til å avpasse bevegelsesmønsteret til underlaget, slik den ellers gjør. Det er derfr viktig at det er lett fr reinen å bevege seg på underlaget i kverna, slik at den ikke risikerer å skade seg. Det er vanlig med størrelser fra 5 til 30 m i diameter. Hva sm er riktig størrelse på kverna vil blant annet avhenge av hvrdan den brukes g hvr mange rein g mennesker sm skal pphlde seg i den. Det må være gde nk lysfrhld til at arbeidet ikke hindres frdi det er vanskelig å se. Kvernas størrelse Kverna må være str nk i frhld til resten av gjerdeanlegget, slik at det ikke tar fr lang tid å få reinen gjennm. Dersm fr eksempel rein skal drives gjennm kverna på mindre enn ett døgn, bør kverna være dimensjnert til minimum 8-10 m i diameter. Dette avhenger likevel mye av hva sm skal gjøres med reinen g hvr effektivt det jbbes. Hvr mange rein sm kan tas inn i en kvern avhenger av flere faktrer: Hvr mange mennesker sm jbber i kverna. Flere mennesker gir plass til færre rein. Det må ikke være så mange mennesker i kverna at reinen ikke har mulighet til å løpe i ring. Dersm det unntaksvis brukes lass fr å ta fast reinen, må lassen g/eller kvernas størrelse være tilpasset dette. Opphldstid i kverna. Diverse arbeid i kverna kan medføre at pphldstiden frlenges. Generelt må pphldstiden i kverna begrenses mest mulig, da kverna ppleves sm svært stressende fr reinen. Kvernas kapasitet reduseres dersm det tas inn rein i kategrien stre bukker, særlig bukker sm har feid geviret. Det kan anslagsvis være ca 40 rein i en kvern sm er 5-6 m i diameter, g ca 250 rein i en kvern sm er 20 m i diameter.

10 Side 10 av 27 En velfungerende kvern har følgende kjennetegn: Reinen beveger seg i en sirkel inne i kverna. Det er nk plass til at reinsdyrene ikke hpper ppå hverandre. Det er beregnet plass til arbeidsflkene både i midten av kverna g ved prtene. Det er sjelden behv fr å bruke lass, selv når det er få dyr igjen i kverna. Utfrming av kvern med ett rm Kverna skal være sirkelfrmet slik at reinen lettest mulig skal kunne bevege seg i sirkel Utfrming av kvern med t rm Slik kvern brukes når små kalver skal skilles fra vksne dyr. Begge rmmene skal være sirkelfrmede, slik at reinen lettest mulig skal kunne bevege seg i sirkel. Rmmene skal ligge inntil hverandre. Åpningen mellm rmmene lages ved hjelp av en redusert vegg. Veggens høyde må tilpasses slik at de vksne dyrene hpper ver veggen til det andre rmmet, mens kalvene blir igjen i det første rmmet. Gjerdemateriale i kverna Kverna skal være helt jevn på innsiden g bestå av tette eller tilnærmet tette vegger. Veggene skal være minst 2 m høye, slik at reinen ikke prøver å kmme seg ver veggene Veggene i kverna må være slide nk til å tåle det sterke presset fra reinen. Prtene i kverna må gså lages slik at de er slide nk til å tåle presset fra reinen, g være jevne på innsiden. Prtene skal videre være utfrmet slik at reinen ikke setter seg fast i åpninger mellm prtene g gjerdeveggen. I en kvern med t rm er det viktig at tilslutningen til veggene g den reduserte veggen er helt tett, slik at reinen ikke skades i frsøk på å presse seg gjennm. Underlag i kverna Det brukes ulike typer underlag i kverner på barmark. Det er vanskelig å finne et underlag sm fungerer ptimalt ver lang tid g underlaget må derfr utbedres relativt fte. Følgende er viktige faktrer: Det skal være lett fr reinen å bevege seg på underlaget. Det skal ikke være stre steiner, isblkker, glatte partier (is) eller gjenstander i kverna sm gjør at reinen risikerer å skade seg. Underlaget bør være så gdt drenert at reinen ikke blir løpende i vann eller gjørme. Underlaget må ikke støve så mye at reinen risikerer å plages av det.

11 Side 11 av 27 Krridr Frskrift m velferd fr prduksjnsdyr 7 g 8 Dyrevelferdslven 8 g 15 En krridr fra en beitehage til en kvern består nrmalt av 1-3 avdelinger. Stadig mindre flkker ledes gjennm disse, g til slutt til kverna. En krridr kan gså brukes til å lede dyr mellm innhegninger. Både gjerdeutfrmingen g hvrdan reinen drives er viktige faktrer fr å få reinen til å gå inn i krridren. Gjerdeutfrmingen er gså viktig fr å få reinen til å gå gjennm krridren uten å snu. Videre må intensiteten i drivingen stå i frhld til antall dyr sm drives g krridrens minste bredde. Her mtales den siste avdelingen av en krridr. De andre avdelingene vurderes på samme måte sm andre mindre innhegninger i gjerdeanlegget. En krridrs siste avdeling skal nrmalt ikke brukes til ppstalling av rein, frdi denne er knstruert slik at dyrene lett samles pp i den ene enden. Bruk til ppstalling av rein vil dermed medføre at reinen lett hpes pp i enden, med risik fr at den skader seg. Unntaksvis kan det likevel aksepteres at nen få dyr ppstalles i krridrens siste avdeling ver krt tid. Nen innhegninger kan fungere vekselvis både sm innhegning g krridr. Det kan da være nødvendig å stenge av krridrdelen ved ppstalling av dyr, dersm denne er svært lang eller spiss. Bredden på krridrens siste avdeling g hva slags type rm reinen skal inn i, er avgjørende fr hvr mange rein sm kan ledes gjennm avdelingen på en gang. Størrelsen til krridrens siste avdeling Dersm det skal ledes en rein av gangen, ne sm fte er aktuelt fra kverna til en innhegning litt lenger brte, er det hensiktsmessig at krridren ikke er bredere enn ca 1 m. Dette fr å unngå at reinen snur underveis. Minstemålet avhenger av bredden på geviret til eventuelle kserein sm skal ledes. Der det skal ledes mindre flkker på fr eksempel 200 rein til en str innhegning, er det hensiktsmessig at krridren er minimum 1,5-2 m bred. Dette fr at flere rein skal få plass ved siden av hverandre, ne sm er hensiktsmessig fr å få nødvendig fremdrift i flkken. Minimumsbredden til en krridr sm leder inn til et lite rm bør tilsvare bredden på prten inn til dette rmmet. Det er viktig at prten er bred nk til at dyrene kmmer inn i rmmet ver relativt krt tidsperide, slik at prten kan lukkes før reinen rekker å snu. Minimumsbreddene i a g b venfr kan derfr brukes sm minstemål på prtens bredde. Krridrens størrelse generelt Den ttale lengden til en krridr varierer etter krridrens hensikt g gjerdeanleggets utfrming. Lengden er nrmalt ikke viktig fr hvrdan krridren fungerer. Utfrming av krridren generelt Utfrmingen skal være slik at reinen beveger seg i riktig retning i krridren når den drives. Begynnelsen på krridren må være bred nk til at reinen lar seg drive inn i den. Når reinen skal drives fra et lite rm, hlder det nrmalt med en liten åpning på minimum ca 1 m. Når reinen skal drives fra et større rm, må åpningen til krridren være en naturlig traktfrmet frlengelse av det større rmmet.

12 Side 12 av 27 Krridren skal ha så rette vegger sm mulig. Krridren bør ha samme bredde i hele lengderetningen eller smalne gradvis. Dette fr å hindre at reinen samles pp i lmmer i krridren. Krridren skal ikke ha nen hjørner, heller ikke der krridren ender i et annet rm. Her må krridrens endevegger grense mt kantene av prten til dette rmmet. Krridrens plassering i terrenget er viktig. Ideelt sett bør alle krridrer ha jevn stigning i den retningen reinen skal ledes. Krridrer i flatt terreng fungerer gså bra. Enhver helning nedver vil derimt utgjøre en svakhet i krridren, da reinen fte vil stppe pp g snu. Slike helninger i krridren må derfr unngås så langt det er mulig. Gjerdemateriale i krridrens siste avdeling Generelt bør et gjerde i krridrens siste avdeling være minst 175 cm høyt. Ved høy intensitet bør gjerdet være minst 200 cm høyt, g relativt tett. Gjerdet skal være gdt synlig fr reinen. Gjerdet må være slid nk til å kunne tåle et visst press fra reinen når den drives i flkk mt et nytt rm. Underlag i krridrens siste avdeling Det skal være lett fr reinen å bevege seg på underlaget. Underlaget skal være relativt flatt. Det skal ikke være stre steiner, isblkker eller unødige gjenstander i krridren. Dette fr å unngå at reinen risikerer å skade seg. Beitehage Frskrift m velferd fr prduksjnsdyr 7, 8 g 10 Dyrevelferdslven 8, 15 g 24 En beitehage er den største innhegningen i et gjerdeanlegg. Denne fungerer sm et pphldssted fr reinen mens den venter på å bli ført gjennm gjerdeanlegget eller bli frflyttet til et annet sted. I førstnevnte tilfelle er beitehagens hensikt å samle en større mengde rein, slik at en flkk av hensiktsmessig størrelse kan tas ut før arbeidet i gjerdet starter. I sistnevnte tilfelle er beitehagens hensikt å samle pp rein ver tid, slik at en flkk av hensiktsmessig størrelse kan tas ut før flytting. En beitehage kan gså brukes til å hlde reinen samlet, slik at det frigjøres persnell til annet arbeid enn gjeting. De fleste beitehager lages slik at reinen har tilgang til vann når det er bart, enten i frm av en bekk sm renner gjennm hagen eller ved at det er en dam inne i hagen. Beitehagens størrelse Størrelsen avhenger av antallet rein sm skal ppstalles, g hvr lenge ppstallingen varer. Beitehagen skal uansett ha et minimumsmål på 90 m i diameter. Dette fr at reinens naturlige fluktavstand på m skal ppfylles. Dersm reinen skal pphlde seg i beitehagen i 1-2 døgn, skal reinen ikke ppta mer enn halve arealet i beitehagen når den er i r.

13 Side 13 av 27 Dersm reinen skal være i beitehagen i mer enn 1-2 døgn, skal det være str nk plass til at reinen kan bevege seg i mindre grupper. I brunstperiden må det beregnes mer plass per rein ved ppstalling av flkker med simler g kser. Utfrming En beitehage er sm regel så str at frmen er mindre viktig. Frmen er ftest avhengig av naturlige avgrensinger g frmen på det øvrige gjerdeanlegget. Da gjerdet i beitehagen fte er svakere enn gjerdene i det øvrige anlegget, er det viktig å legge til rette fr at reinen ikke presses mt dette gjerdet. Beitehagen skal derfr ikke ha hjørner sm reinen kan bli skremt inn i. Det skal være lett å drive reinen ut av beitehagen. Dersm reinen skal drives til et mindre rm, må det være en traktfrm eller et ledegjerde mt dette rmmet. Gjerdemateriale Fr å unngå at reinen frsøker å presse seg ut av beitehagen, er det viktig at gjerdet er gdt synlig fr dyrene. Gjerdet bør heller ikke innehlde åpninger sm reinen kan prøve å kmme seg. Dette ppnås nrmalt ved hjelp av følgende knstruksjner: Rette strekninger der det ikke frventes særlig press fra reinen mt gjerdet: gjerde av stlper med streng, cm høyt gjerde med 6-9 rader streng. Buede strekninger, fr eksempel i nærheten av arbeidsgjerdet, samt andre steder hvr det det frventes høyere press fra reinen mt gjerdet: gjerde av netting, eventuelt med streng eller plank ver, cm høyt. Det kan gså brukes ulike frmer fr trådnett, men disse er mindre hldbare g må settes pp på nytt fr hver gang de brukes. Disse kan brukes alene, eller sm en frsterkning g synliggjøring av gjerdet. Beitegrunnlag/fór Dersm reinen skal pphlde seg utver ett døgn i gjerdet, må den gis tilgang på egnet fôr. Dette kan løses ved at beitehagen i seg selv gir tilstrekkelig beitegrunnlag. Ofte vil imidlertid beitehagen bli så nedbeitet at det er nødvendig med tilleggsfôring når reinen skal pphlde seg der ver lengre tid. Når det gjelder fôring henvises fr øvrig til ressurshefte gras sm krisefôr til rein, utgitt av Reindriftens fagråd. Tilgang på vann/snø Hvis det er kalver under 2 måneders alder i innhegning, g dyrene pphlder seg her mer enn 6 timer, skal flkken gis kntinuerlig tilgang til vann. På høsten g vinteren skal flkken gis kntinuerlig tilgang til vann/snø dersm pphldet i gjerdet verskrider 2 timer. Fr øvrig skal flkken gis vann/snø ved særlige behv.

14 Side 14 av 27 Kadaverhåndtering dyrs egenverdi Aktuell regelverkshenvisning: Dyrevelferdslven 3 I dyrevelferdslven står det at dyr har en egenverdi uavhengig av nytteverdien de måtte ha fr mennesker. At dyr har egenverdi innebærer at de skal behandles frsvarlig g med respekt. Fjerning av kadaver Uavhengig av mistanke m smittsm sykdm, må døde artsfrender i gjerdet ansees sm en unødig dyrevelferdsmessig belastning fr dyrene sm samles. Kadaver eller rester av kadaver skal derfr fjernes fra gjerdeanlegget før det tas dyr inn i det. OM HÅNDTERING AV REIN I VISSE SITUASJONER, OG HVA SOM ANSES FORSVARLIGE/TILLATTE METODER Fiksere en rein g legge den i bakken Dyrevelferdslven 3 g 8 I ulike situasjner er det nødvendig å fiksere en rein g legge den i bakken fr enten å hlde den fast til behvet fr fiksering er ferdig, eller fr å binde den fast i liggende stilling. Nedenfr beskrives ulike situasjner, g eksempler på hva sm vanligvis regnes å være lvlig håndtering av dyr i disse situasjnene. Fiksering av kalv i liggende stilling En kalv fikseres av én eller t kmpetente persner. Det er viktigere å bruke riktig teknikk, enn bare å anvende styrke. Når fikseringen gjøres av én persn skjer det ftest ved at kalven hldes i geviret/hdet med den ene hånden, samtidig løftes kalven litt pp med den andre hånden ved å ta tak i vergangen mellm buk g bakbein på mtsatt side. Kalven kan da falle mt den persnen sm løfter g dermed bli lagt i bakken uten å falle hardt mt underlaget. Kalven skal bli liggende på siden. En del kalver lar seg gså legges i bakken ved hlde dem fast i kjeven g geviret g styre hdet til siden g litt ppver. Frdelen med en slik fiksering er at kalven legger seg selv, det er derfr ikke fare fr at den skal falle hardt mt underlaget. Det samme gjelder enkelte kalver sm legger seg selv med en gang de hldes fast. Det er ikke akseptabelt g helt unødvendig å hlde fast en kalv i et bein g trekke den til den legger seg/faller. Det skal gså tilstrebes at kalven ikke faller hardt mt underlaget selv m det i enkelte tilfeller er vanskelig å unngå. Under fiksering skal kalven hldes slik at den ikke har mulighet til å kmme seg løs. Det gir best mulig frutsetning fr at kalven skal bli liggende stille g ikke pådra seg skader. Dette ppnås best ved at en persn sitter verskrevs på kalven, uten å legge mer vekt på kalven enn nødvendig fr at den skal hldes nede. Samtidig hldes hdet fast med en hånd i geviret g den andre hånden i kjeven, eventuelt bare et av alternativene. Når fikseringen skal avsluttes er det viktig at kalven styres i riktig retning slik at den fr eksempel ikke løper rett inn i et gjerde. Det gjøres ved at hdet hldes i den retningen kalven skal bevege seg, eventuelt må hele kalven snues i den retningen. Deretter slippes kalven samtidig sm at den sm hlder den pphlder seg på den siden kalven ikke skal løpe til.

15 Side 15 av 27 Fikseringen skal vare så krt sm mulig. Det vurderes likevel sm bedre å fiksere en rein ne lenger, enn å måtte fiksere den flere ganger dersm det er alternativet. Underlaget reinen fikseres på skal være jevnt. Det er fte en utfrdring at det er mye små steiner sm stikker pp etter sm gjerdeanlegget har vært i bruk en stund, det er da viktig å unngå å legge kalven på disse steinene. Egnet underlag sm fr eksempel et skinn eller strie kan brukes. Fiksering av vksen rein i liggende stilling Når en vksen rein skal fikseres i liggende stilling gjøres det i hvedsak på samme måte sm med kalv, men det er da ftere behv fr å være t persner fr å gjøre det på en kntrllert g dyrevelferdsmessig gd måte. Det kan være bedre å hlde en rein i den ene bakften i tillegg til i geviret/hdet fr at den skal legge seg ned selv, enn å måtte løfte den g risikere at den faller hardt mt underlaget. Langvarig fiksering av rein i liggende stilling Når en rein skal fikseres i liggende stilling skal det brukes en grime (eventuelt tau sm festes ved rten av geviret) sm videre bindes på tradisjnell måte slik at reinen fikseres. En rein sm bindes riktig på denne måten blir immbilisert slik at den nrmalt blir liggende rlig så lenge den ikke skremmes. Reinen skal bli liggende i brystleie g tlererer erfaringsmessig best å bli liggende på høyre side. Den skal derfr legges på høyre side dersm den skal bli liggende lenger enn ca 15 min. Til fiksering skal det brukes et flatt tau da dette ikke skjærer seg inn i reinen på samme måte sm et rundt tau. (Selve grimen trenger ikke å være av flatt tau). Det er videre viktig at tauet strammes riktig, det må ikke være så løst at reinen prøver å kmme seg løs g heller ikke så stramt at det stpper bldsirkulasjnen(viktigst rundt beina). En rein sm er fiksert liggende skal ha jevnlig tilsyn g være beskyttet mt hunder, fugler g andre ting sm kan skremme eller skade reinen. Fiksering kan gså ppnås på andre måter, fr eksempel kan fiksering i en sekk sm er stram nk til at reinen blir liggende i brystleie med beina bøyd inn under seg gså fungere bra. Det er viktig at fkuset er på at reinen skal immbiliseres slik at den ikke kjemper fr å kmme løs, g at den blir liggende i brystleie. Stående fiksering Fr krtere fiksering kan det være hensiktsmessig å fiksere en rein stående, det gjøres ved at reinen frtrinnsvis hldes i geviret g/eller rundt halsen, eventuelt gså i kjeven sm tilleggsfiksering. Ved langvarig stående fiksering festes en grime til reinens hde g reinen bindes fast. Det er da viktig at tauets lengde tilpasses reinens tamhetsgrad. En lite tam rein må ha krt tau. Den vil da ikke ppnå så str fart ved å løpe frem g tilbake, at den kan knekke nakken i det støtet sm kmmer når tauet strammes. Merking Dyrevelferdslven 3, 8 g 10 Permanent merking av rein er pålagt reineier i reindriftslven, g skal i hvedsak være gjennmført innen 31. ktber det året reinen er født, abslutt senest 31. mai påfølgende år.

16 Side 16 av 27 Merkingen består av snitt i øret. Hvedmerkingen i en flkk gjennmføres nrmalt på mtrent samme tiden av året hvert år, når de ulike flkkene vanligvis merkes avhenger av driftsmessige frhld, i periden fra kalvingen er ferdig fra juni til 31. ktber. Hvedmerkingen fregår nrmalt på samme sted hvert år. Midlertidig merking eller tilleggsmerking består av hårmerke (bkstaver skjæres i hårene på siden av reinen) eller øreklips. Reinen kan gså sprayes med merkespray på siden. Hvedmerkingen gjennmføres nrmalt ved at alle kalvene først får påsatt et nummer rundt halsen når dyrene føres gjennm kverna. Deretter går kalvene sammen med simlene slik at man ved å se på simlas øremerke kan bestemme hvem sm er eier til hvilken kalv. Kalvenes nummer skrives pp sammen med eier, g så tas alle dyrene gjennm kverna en gang til. Da tas alle kalvene fast g merkes i henhld til nummeret g eier sm er skrevet pp. Hvis det er få kalver sm skal merkes i en flkk ansees det sm mindre belastende fr flkken ttalt sett å bruke lass til å ta fast kalvene, enn å skulle la alle dyrene gå gjennm kverna t ganger. Når det brukes lass kastes det fast en kalv sm man vet eier til ut i fra hvilken simle den går sammen med. Kalven merkes straks g slippes tilbake til flkken igjen. Fiksering av kalven Når kalven er tatt fast fikseres den nrmalt i liggende stilling Hvis den sm merker har medhjelper hlder denne hdet til kalven fast under merkingen. Uten medhjelper brukes underarmen til å hlde kalvens hde vekselvis mt underlaget g mt persnen sm sitter på kalven g fikserer reinen g samtidig merker den. Fr å kunne gjøre dette kreves det erfaring. Kalvens hde skal ikke vris mer enn nødvendig. Alternativt kan kalver fikseres stående. Dette gir en dårligere arbeidsstilling g er ikke å fretrekke til vanlig, men i enkelttilfeller kan det likevel være en gd løsning. Det er da viktig at reinen fikseres tilstrekkelig. Gjennmføring av merking Selve merkingen skal fregå så raskt sm mulig. Ut ver det beskrives ikke selve merkingen her. Værfrhld kan ha betydning fr merkingen. Dersm det er svært kaldt eller det er fuktig snøvær vil snittflatene heles svært dårlig. Det kan resultere i at kalver frblør eller at det dannes stre is/bldklumper på ørene sm utsetter kalven fr unødvendig lidelse. En hvedmerking skal derfr ikke gjennmføres ved slike værfrhld. Dersm enkeltdyr skal merkes under slike frhld skal det brukes midlertidig merking. Dette gjelder gså dersm dyret snart skal leveres til slakteri. Det anbefales ikke at merking utføres når det er kaldere enn -5 C. Utstyr sm brukes Numrene sm festes på kalvene fr å bestemme eierfrhld er nrmalt et tall på en brikke sm henges rundt halsen til kalven. Det er viktig at båndet sm henges rundt halsen er tilpasset størrelsen på kalvene slik at det ikke er fr stramt. Det skal heller ikke være fr strt slik at kalven kan sette fast beinet i det. Det er gså viktig at det sikres at båndet settes krrekt på, slik at kalven ikke plages av det (hvis det sitter fast i munnen, ver øyne eller annet). Det hender at kalver kmmer seg ut av gjerdet med klav. Det er viktig at slike dyr fanges inn igjen fr å hindre at disse blir gående med klav til kalvene blir så stre at snren på klavet skjærer seg inn i halsen.

17 Side 17 av 27 Driving i gjerde Dyrevelferdslven 3 g 8 Fr å få reinen til å bevege seg i riktig retning er det nesten alltid nødvendig å drive den. Driving skal gjøres på en så skånsm g effektiv måte sm mulig. Gjennmføring Det er viktig at det er mange nk persner sm utfører drivingen, slik at reinen ser seg tvunget til å gå riktig retning g ikke prøve å bryte seg tilbake. Hvr mange sm må delta er helt avhengig at gjerdeanlegget, kmpetansen hs dem sm driver, g tamhetsgraden til den aktuelle reinen. Det er viktig å drive reinen passe hardt, slik at den ikke snur underveis. Dersm en str flkk snur vil de bakerste reinene presse så hardt på at det kan være umulig å hlde tilbake. Det samme kan skje dersm en flkk drives fr hardt uten at reinen sm er først beveger seg i riktig retning, reinen kan da presses gjennm gjerdeveggen g ødelegge hele gjerdet. Mye rein vil kunne skades dersm det skjer. Når en flkk sm drives skal gjennm en åpning er det fte nødvendig å la flkken stå en stund tett pp mt denne åpningen inntil nen rein begynner å gå riktig vei, først da kan det etter hvert øves ytterligere press mt resten av flkken. Når rein skal drives er det vanlig å rpe ne. Dette gir en tilleggseffekt til drivingen sm kan være gunstig fr at enkeltdyr beveger seg i riktig retning. Det er derimt helt unødvendig å skrike g rpe hele tiden. Det er videre viktig å bevege seg slik at de sm utfører drivingen danner en buet vegg bak reinen slik at dersm reinen snur vil den være mer tilbøyelig til å gå i ring enn å løpe rett på denne veggen Bruk av hund til driving kan fungere gdt i mange tilfeller, gså i et gjerde, men det er da svært viktig at hunden er egnet til dette g hjelper til med drivingen uten å stresse dyrene unødvendig. Enkelte rein prøver å kmme seg unna uansett hvr gdt drivingen utføres, disse vil det være en frdel å ta fast med en gang det er mulig å frflytte dem enkeltvis til riktig sted. Utstyr sm brukes Fr at drivingen skal være mulig brukes det ftest en frm fr bånd eller strie/duk. Hva sm brukes avhenger av hvr hardt reinen må drives g hvr str sannsynlighet det er fr at reinen vil prøve å snu. Når det er mange dyr sm drives er det fte nk med et bånd i sterk farge, når det er færre rein sm drives vil reinen ftere prøve å trenge ut på egen hånd, g det kan fte være behv fr strie/duk sm lager en vegg sm ppfattes sm mer ugjennmtrengelig. Det er viktig at utstyret brukes riktig, en strie/duk må rettes ut g ikke ha hull sm reinen vil prøve å kmme gjennm. En strie/duk må gså hldes i riktig høyde, den må ikke være så lav at reinen vil prøve å hppe ver g ikke ha så str åpning ned mt bakken at reinen vil prøve å kmme seg under.

18 Side 18 av 27 Avliving Frskrift m bruk av krumkniv Frskrift m avliving av dyr 10, 14 g 20 Dyrevelferdslven 12 I samisk reindrift er det tillatt å bedøve reinen ved hjelp av krumkniv, dette er regulert i frskrift m bruk av krumkniv. Ellers er det bltepistl sm er vanligst brukt. Bedøving med krumkniv Bedøving med krumkniv er kun tillatt utenfr slakteri, g kun når det gjennmføres av persn med gdkjent pplæring. Reinen skal fikseres slik at hdet bøyes nedver fr at krumkniven skal kunne føres inn på riktig sted. Det er ikke akseptabelt å prøve å bruke krumkniven uten at reinen er riktig fiksert. Krumkniven skal raskt føres inn i hjernen på riktig måte, reinen skal da straks falle sammen g crnearefleks pphører dersm bedøvelsen er utført krrekt Det er ikke tillatt å benytte annen kniv enn krumkniv til bedøving Krumkniven skal være spiss/skarp g ellers i henhld til frskriftens krav Bedøving med bltpistl Reinen skal fikseres slik at det er sikkert at blten treffer på krrekt sted. Blten skal treffe i krysningspunktet mellm t tenkte linjer fra hrnbasis til mtsatt øye. Også ved bruk av bltepistl skal reinen straks falle sammen g crnearefleks pphøre. Den sm utfører bedøvingen skal påse at bltepistlen er egnet g vedlikehldt. Den sm utfører bedøvingen skal ha de nødvendige ferdigheter. Bedøving med fritt prsjektil Bedøvning med bruk av fritt prsjektil skal skje med skudd i hjernen under kntrllerte frhld. Bedøving av tamrein med fritt prsjektil skal kun brukes i de tilfeller der det ikke er mulig å ta fast den aktuelle reinen. Kaliberet skal være kraftig nk til å bedøve/avlive reinen. Våpen med kaliber sm er tillatt benyttet under jakt på strvilt ansees sm kraftig nk. Avliving ved avblødning Avblødning skal iverksettes umiddelbart etter bedøvingen, mens reinen enda er bevisstløs. Det kan aksepteres at reinen trekkes få meter fra bedøvelsesstedet til sted fr avblødning dersm avblødningen likevel igangsettes innen et minutt etter bedøving. Avblødning skal fregå ved gjennmskjæring av begge halspulsårer eller de hvedbldkarene disse utløper fra. Ytterligere slaktebehandling skal tidligst starte etter 30 sekunder etter gjennmskjæring av bldårene g skal skje etter at dyret er dødt. Det er ikke akseptabelt å freta avblødning med hjertestikk. Avliving i nødstilfelle Avlivning i nødstilfelle skal utføres så skånsmt sm mulig.

19 Side 19 av 27 Fjerning av gevir Frskrift m å fjerne hrn på dyr 1 g 3 Dyrevelferdslven 9 Fjerning av deler av gevir er nødvendig i en del tilfeller. Eksempler på når det ansees sm nødvendig er før transprt til slakteri (men ikke alle tilfeller), bastbelagte gevir sm har knekt ved rten g hs kalver med lange gevir sm skal/er på vinterbeite med mye snø. Utførelse Fjerning av gevir skal ikke utføres før tidligst når basten har kmmet gdt i gang med å løsne eller geviret ikke lenger er i vekst (kalver g enkelte kastrater mister fte ikke basten når geviret stpper å vkse), med unntak av enkelttilfeller der geviret er skadet. Dersm det gjøres i sistnevnte tilfeller må det tas hensyn til blødningsfaren. Når gevir fjernes skal det skje på en skånsm måte. Det innebærer at det ikke skal brukes mtrdrevne verktøy frdi det gir mindre kntrll ver utførelsen g lyden fte er svært høy. I praksis fungerer det best med en vanlig sag med relativt grve tenner, eventuelt en kraftig avbitertang til små kalvegevir. Det er viktig at reinen fikseres tilstrekkelig under fjerningen. I enkelte tilfeller er fjerning av gevir ikke planlagt, men utføres fr å frhindre lidelse. Det kan da være at det ikke er egnet redskap tilgjengelig. Et eksempel er en kalv med gevir brukket ved vergangen til skallen. Det kan da aksepteres at det brukes kniv fr å hugge av geviret, eventuelt fr å lage et hakk i det slik at det kan knekkes litt ver rten. Fiksering både av kalven g det løse geviret er da svært viktig. Ved brudd av gevir ved vergangen til skallen frekmmer det sm ftest skallefraktur. Det kan variere mye hvr utbredt skallefrakturen er, hvert enkelt tilfelle må vurderes fr seg. I tilfeller der det ikke er åpent brudd g kalven vurderes slik at den ikke ser ut til å plages nevneverdig etter at mesteparten av geviret er fjernet, kan kalven slippes til flkken eller hldes i egen innhegning (eventuelt sammen med simla), men må bserveres det første døgnet før den slippes frdi den da ikke lenger kan følges pp. Ta fast g frflytte enkeltdyr i gjerde Dyrevelferdslven 3 g 8 Når rein settes i gjerde er det sm regel i den hensikt å ha mulighet til å ta fast enkeltdyr. Enkeltdyr tas fast enten fr håndtering fr så å slippes løs igjen (eventuelt i en annen innhegning), eller fr å frflyttes ver lengre avstander med et transprtmiddel. Ta fast en rein i kverna Når en rein skal tas fast i kverna skal den nrmalt hldes fast i geviret eller rundt halsen fr så å ledes til riktig sted, eventuelt fikseres. Fr å hlde fast en rein er det fte nødvendig å hlde med den ene hånden i kjeven, men det skal være fr å hjelpe fikseringen av reinen. Den fysisk viktigste fikseringen skal være rundt halsen eller i geviret. Når det er vksne rein sm skal tas fast er det nen ganger nødvendig å ta fast reinen i det ene bakbeinet. Det skyldes både sikkerhet fr de sm tar reinen fast g hva sm er fysisk gjennmførbart. Dersm en rein tas fast i bakften skal andre straks hjelpe til g ta tak i

20 Side 20 av 27 reinens gevir eller rundt halsen slik at reinen kan ledes til riktig sted eller fikseres. Det er ikke akseptabelt å ta en rein fast i et frbein. Det aksepteres å hjelpe til med å lede en rein ved å hlde fast i halerten, men det er ikke akseptabelt å løfte eller trekke en rein etter halen. Ta fast en rein med lass Når en rein i et større gjerde skal tas fast er det nrmalt mest hensiktsmessig å bruke lass. Det er viktig at den/de sm bruker lass fr å ta fast rein tar nødvendige hensyn. Uerfarne persner (fte under pplæring) skal bare bruke lass under tilsyn g veiledning av erfarne persner. Fr å unngå fr mye feilkasting er det først g fremst erfarne persner sm skal utføre lasskastingen. Når en rein er fast i lassen skal utøveren straks vurdere hvrdan reinen sitter fast g deretter bestemme m reinen er fast på en slik måte at den ikke vil skades ved at lassen strammes. Dersm lassen sitter på en tilfredsstillende måte kan den strammes g reinen tas fast snarest mulig. Dersm lassen sitter fast slik at den kan skade reinen, fr eksempel på et gevir i vekst eller rundt buken på reinen skal lassen ikke strammes, heller slippes, g reinen må kastes fast med en ekstra lass. Frflytte en fast rein i gjerdesystemet En enkelt fast rein sm skal frflyttes internt i et gjerdesystem bør nrmalt gå selv, enten samtidig med at den hldes fast i gevir eller rundt halsen, eller ved at den leies ved hjelp av lass eller leietau. Med unntak av kjøre rein må en rein sm leies nrmalt jages/skremmes til å gå i riktig retning. Lassen eller leietauet fungerer slik at reinen ikke kan løpe sin vei. Det er viktig at leietauets lengde tilpasses hvrdan reinen ppfører seg slik at det ikke blir plutselig veldig stramt. Det kan medføre at reinen brekker nakken hvis hdet plutselig hldes fast. Fr å hindre kvelningsfare skal leietau eller lass festes sm en grime eller i geviret, ikke rundt halsen. En enkelt rein sm skal frflyttes inntil ca. 10 meter på jevnt underlag kan trekkes på underlaget mens den er fiksert med tau i liggende stilling. En rein kan trekkes lenger på jevnt underlag dersm den ligger ppå fr eksempel et reinskinn. Slik trekking skal ikke skje ved hjelp av kjøretøy. Det er ikke akseptabelt å trekke en fiksert rein ver stre steiner eller andre utstikkende gjenstander. Håndtering av rein i frbindelse med parasittbehandling Dyrevelferdslven 6 Dyrehelsepersnellven 15 g 18 Reinen er utsatt fr varierende mengde parasitter. Dette er en følge av reinens levevis sm flkkdyr sm pphlder seg på samme beiter år etter år. Tamrein er mer utsatt enn villrein da beitetettheten vanligvis er større g det ppstår et ekstra smittepress i frbindelse med samling av reinen. Parasittprblemet er størst der beitepresset er strt g tettheten av dyr er str. Kalver er mest utsatt fr symptmer sm følge av parasitter, mens større dyr etter hvert utvikler resistens mt parasittene. Svake g magre dyr er mer utsatt enn dyr i gd ernæringsbalanse. Det er viktig å være bevisst på at parasittbehandling ikke løser prblemer med magre, underernærte dyr sm følge av dårlige beitefrhld, selv m behandling på krt sikt kan gi en gd effekt på slaktevektene. De parasittene man vanligvis behandler mt i reindriften er larver av hudbrems g nesebrems. Dette er parasitter sm gir synlige plager hs dyrene; hudbrems frårsaker stre frandringer i huden med symptmer sm kløe g smerter, g nesebrems fører til

21 Side 21 av 27 mfattende irritasjn i svelgreginen g kan ved kraftige infeksjner føre til at dyret kveles. På grunn av de tydelige plager disse parasittene påfører dyrene vil parasittbehandling gså være mtivert av hensynet til velferden hs dyrene. Preparatene sm brukes vil gså i varierende grad virke på parasitter i frdøyelseskanalen. Dyreeiers ansvar Dyreeier eller den sm på dennes vegne har ansvaret fr dyret er ansvarlig fr at de sm håndterer reinen i frbindelse med innfangning, fiksering etc. har tilstrekkelig kmpetanse til dette. Veterinærens ansvar Sm ved all annen behandling av dyr med legemidler, skal det alltid være en veterinær sm er ansvarlig fr selve behandlingen. Dersm ikke veterinær selv utfører selve medisinering må vedkmmende ha sikret seg at den sm utfører dette har nødvendig pplæring g kunnskap. Tilrettelegging g utstyr Frhldene må tilrettelegges slik at parasittbehandlingen kan fretas på en betryggende måte, g særlig der det benyttes injeksjn er det viktig å legge frhldene til rette slik at det ikke ppstår fare fr å injisere i feil dyr eller hjelpemannskap. Man må sørge fr mest mulig r i innhegningen g unngå unødige aktiviteter g uvedkmmende der behandlingen skal fregå. Utstyr sm brukes må være tilstrekkelig vedlikehldt g rengjrt/desinfisert. Ved ral behandling er det viktig at munnstykket er fritt fr skader (skarpe kanter g lignende) slik at det ikke ppstår skader i munnhule eller svelg. Ved kaldt vær må man være ppmerksm på at munnstykker av metall, de vil fryse fast til slimhinnene i munnen. Disse må eventuelt kles med plast dersm det ikke kan brukes plastmunnstykker. Fiksering av dyr Parasittbehandling fretas på stående dyr, g det er viktig at dyrene er gdt fiksert slik at injeksjnen kan fretas på en frsvarlig måte. Her gjelder de samme prinsipper sm er beskrevet tidligere under håndtering g fiksering av dyr. Merking av de behandlede dyrene Fr å unngå verdsering ved gjentatte behandlinger, g fr å kunne ha kntrll på tilbakehldelsestider, er det viktig at behandlede dyr merkes på en frsvarlig måte g slik at merket er gdt synlig. Håndtering av rein i frbindelse med radiaktivitetsmåling Dyrevelferdslven 6 g 8 Levendedyrmålinger av radiaktivitet har vært utført i Sør-Nrge etter Tsjernbyl-ulykken fr å unngå at dyr med fr høyt bequerelnivå sendes til slakt g fr å ha kntrll med utviklingen av radiktivitetsnivået i utsatte mråder. Tidligere var ansvaret fr målingene lagt til reindriftsfrvaltningen, men er nå vertatt av Mattilsynet v/ distriktskntret fr Namdal. Radiktivitetsmålingen gjennmføres på liggende dyr ved at en snde plasseres mellm lårene. Dyret må hldes i r fr å få nøyaktige målinger. Det hadde vært en frdel fr dyrevelferden dersm en kunne målt radiaktivitet på stående dyr slik man gjør på småfe, men det mangler ennå metdebeskrivelse g utregningsfaktrer fr denne metden når det gjelder rein. Ved måling på sau plasseres snden ver ryggen på dyret, g utfrdringen ved en slik metde på rein vil være å hlde reinen tilstrekkelig i r fr å få nøyaktige målinger.

22 Side 22 av 27 Dyreeiers ansvar Dyreeier eller den sm på dennes vegne har ansvaret fr dyret er ansvarlig fr at de sm håndterer reinen i frbindelse med innfangning, fiksering etc har tilstrekkelig kmpetanse til dette. Tilrettelegging fr radiaktivitetsmåling Frhldene skal være tilrettelagt slik at unødig stress g fare fr skader unngås. Det må stilles strenge krav til underlaget slik at ikke reinen blir skadet når den legges ned g fikseres. Nedlegging g fiksering av dyrene må utføres på en mest mulig skånsm måte. Her gjelder ellers de samme prinsipper sm er beskrevet tidligere under håndtering g fiksering av dyr. Håndtering av syk, skadet eller hjelpeløs rein Frskrift m velferd fr prduksjnsdyr 5 Dyrevelferdslven 4 g 24 Det er dyreeiers ansvar å sikre riktig håndtering av syke, skadde eller hjelpeløse dyr. I nen tilfeller skal dyrene tas ut av flkken g gis ekstra tilsyn g stell, behandles (evt i kntakt med veterinær avhengig av sykdm) eller evt avlives. I andre tilfeller kan dyret gå med flkken, dersm man klarer å sikre tilstrekkelig tilsyn g evt behandling av dyret i denne situasjnen. Et hjelpeløst dyr frstås i denne sammenheng sm et dyr man kan nærme seg uten at det stikker unna. Sykt eller skadet dyr sm frtsatt klarer å gå g følge flkken, men sm vurderes at det innen krt tid vil dø eller ikke vil klare seg selv, må håndteres sm sykt, skadd eller hjelpeløst dyr. Også avmagrede enkeltdyr skal håndteres på linje med dette, når de kmmer til det stadiet at de legger seg ned uten evne til å stikke unna. Dersm skadde dyr ikke kan fanges inn fr hånd (når det må brukes mtrkjøretøy, lass eller dyret må skytes), må dette i utgangspunktet sørges fr av eier. Dersm Mattilsynet bserverer dyr sm er syk, skadd eller hjelpeløs skal den ansvarlige fr dyrene varsles. Dersm dyreeier eller ansvarshavende ikke kan kntaktes eller ikke kan nå frem i rimelig tid, må Mattilsynet effektuere tiltak, fr eksempel ved at reinen avlives. Dyreeier skal i så fall infrmeres m dette i etterkant.

23 Side 23 av 27 Nen eksempler på aktuelle sykdmstilstander Øyebetennelser, særlig etter samlinger på høsten i tørt vær med mye støv i gjerdeanlegg. Diarè. Sm regel fôringsbetinget, men kan likevel gi en økt dødelighet i flkken. Bør sm hvedregel ikke transprteres med bil (stress), g skal ikke sendes inn til slakt. Kalver med stre ødemer i hde g halsparti. Dette skyldes sm regel prteinmangel, g kan være et tegn på underernæring. Pasteurellse. Luftveisinfeksjn sm kan ha akutt til perakutt frløp. Kjennetegnes fte ved at man får økt dødelighet etter eller under stress perider. Dersm man har dødelighet i en flkk, hvr man ikke har avmagring bør pasteurella mistenkes. I flkker med dyr i dårlig hld, kan man ppleve å finne simler sm er i abrt. Simlen kan bære fsteret delvis ute, g behøve hjelp fr å få det helt fjernet. Hjernemark. Parasitt sm gir skader på CNS. Kjennetegnes fte ved ulik grad av parese i bakparten. Svelgbrems/nesebrems. Kan i alvrlige tilfeller medføre kvelning.

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Veileder fr bekjempelse av ndarta ftråte hs sau g geit Frmål Frmålet er å frebygge, bekjempe g utrydde ndarta ftråte hs sau g geit. Virkemråde Veilederen skal bidra til enhetlig frvaltning når det gjelder

Detaljer

Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen?

Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Hvrdan ta med seg spillets idé i treninga g kampen? Med spillets idé i spill g kampdimensjnen 68 år: Av Øyvind Larsen, Fagansvarlig trener g aktivitetsutvikling bredde, NFF Alle kjenner igjen frtvilelsen

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

Spilleregler Futsal barn t.o.m 9 år

Spilleregler Futsal barn t.o.m 9 år Spilleregler Futsal barn t..m 9 år Regel 1 Spillebanen Spillebanen skal være rektangulær, Sidelinjene må være lengre enn mållinjene Årsklasse G/J-6 år tm G/J-9 år spiller på tvers av håndballbane Målene

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni.

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Øvelser for Mars-April

Øvelser for Mars-April Øvelser fr Mars-April Mål g innhld: Frtsetter med mye av det samme sm frrige plan. Nen øvelser bytter plass g nen nye kmmer til. - Bruker ft innside, utside g sålegang, få med begge ben: Føring\dribbling.

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

KJÆRE GARNKUNDE. Med vennlig hilsen VIKING GARN

KJÆRE GARNKUNDE. Med vennlig hilsen VIKING GARN KJÆRE GARNKUNDE Takk fr at du valgte VIKING GARN g ppskrift til ditt nye håndarbeid. Denne siden innehlder viktig infrmasjn g veiledning, sm vil hjelpe deg til å få et best mulig resultat g et vellykket

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

c;'1 høgskolen i oslo

c;'1 høgskolen i oslo c;' høgsklen i sl Emne:Vedlikehld av veier g gater l Gruppe(r): Eksa~ensppgaven i Antall sider (inkl. Destar av:! frsiden): Emnekde:lV 6 Dat:.0.004 Antall ppgaver: 7 Faglig veileder: Resen-Fellie Eksamenstid:

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

SØKNADSPAKKEN. Innhold. for søknad om tiltak uten ansvarsrett

SØKNADSPAKKEN. Innhold. for søknad om tiltak uten ansvarsrett SØKNADSPAKKEN fr søknad m tiltak uten ansvarsrett Innhld Generell infrmasjn Veiledning fr utfylling av blankett 5153 Eksempel på tegninger g situasjnsplan Ferdigstillelse av tiltaket/ferdigattest Søknadsblanketter

Detaljer

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 Midlertidig: Er ikke vedtatt i Sklemiljøutvalget g i Samarbeidsutvalget. Definisjn En persn er mbbet eller plaget når han/hun, gjentatte ganger g ver en

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Hvem er barnehagen til fr? Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt, utviklende Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende Har vi gjrt dagen trygg, mrsm g utviklende fr alle barn? Har vi skapt et gdt sted å

Detaljer

Øvelser for Mars-April

Øvelser for Mars-April Øvelser fr Mars-April Mål g innhld: Frtsetter med mye av det samme sm frrige plan. Nen øvelser bytter plass g nen nye kmmer til. - Bruker ft innside, utside g sålegang, få med begge ben: Føring\dribbling.

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

FRAMNES DISKGOLFBANE

FRAMNES DISKGOLFBANE FRAMNES DISKGOLFBANE Innhld Oversiktskart 3 Hl 1.. 4 Hl 2.. 5 Hl 3.. 6 Hl 4.. 7 Hl 5.. 8 Hl 6.. 9 Hl 7.. 10 Hl 8.. 11 Hl 9.. 12 Hl 10. 13 Hl 11. 14 Hl 12. 15 Hl 13. 16 Hl 14. 17 Hl 15. 18 Sikkerhetsregler..

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse 13.03.2015 Risik- g sårbarhetsanalyse Kmmuneplanens arealdel 2015-2027 Hrten kmmune Side 2 INNHOLD Innledning... 3 Frmålet med ROS... 3 Kmmuneplanens arealdel... 4 Aktuelle tema fr ROS... 5 Radn... 5 Frurensning...

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt Beinesdalen, Sirdal kmmune Karttjenester as - 2014 Dat: 10.03.2015 PlanID: 2013010 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune Frrd

Detaljer

Tilbakemelding fra Fysioterapeutene

Tilbakemelding fra Fysioterapeutene Tilbakemelding fra Fysiterapeutene Først vil vi understreke at vi stiller ss svært psitive til kmmunens helsehusprsjekt. Våre nåværende lkaler har flere uhensiktmessige egenskaper g grunnleggende mangler

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Markedsføringsmateriell...7

Markedsføringsmateriell...7 Innhld Avtaleparter...2 Om ballbingene...2 Typiske bruksmråder...2 Inntektsmuligheter klubb...2 Pris g antall ballbinger...3 Avtalt hentested...3 Avtalevilkår/signering...3 Vedlegg 1...4 Størrelse baner/pumper

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgsklen i Telemark Styret Møtedat: 19.06.08 Saksnummer: Saksbehandler: Jurnalnummer: Magne Hegna 2007/903 FASTSETTING AV VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i krte trekk Med bakgrunn i arbeidsmiljølven

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Når voksne krenker barn

Når voksne krenker barn Når vksne krenker barn Vrådal ktber 2017 Senirrådgiver: Helga Lilleland Illustrasjner fra «Kidza har rett», Barnas skyggerapprt til Fn`s barnekmite Siste elevundersøkelse: 1,8 prsent av elevene i grunnsklen

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000

Detaljer

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfld Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Bakgrunn Mtrferdsellven sier at det er lv med bruk av båtmtr på innsjøer sm er 2 kvadratkilmeter eller

Detaljer

Disposisjon til kap 2 Seksualitet

Disposisjon til kap 2 Seksualitet Dispsisjn til kap 2 Seksualitet Frelskelse Hjertebank, kribling i krppen, man blir klønete, uknsentrert g fjern Frårsaket av et stff, fenyletylamin, i hjernen sm påvirker de samme delene av hjernen sm

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Prospekter og letemodeller

Prospekter og letemodeller Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. Disse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan

Detaljer

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale.

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale. Straume rådgivning v/ Jn Eirik Fjørtft Temahuset 5353 Straume Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekde Dat 200717445/13 BBY - 5121 28.04.2009 MOHR Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjldskiftet bybanestpp, Reguleringsendring.

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN år.

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN år. MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 9 10 år. Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

Formingsveileder. Furåsen hyttefelt

Formingsveileder. Furåsen hyttefelt Frmingsveileder fr Furåsen hyttefelt Tjørhm, Sirdal kmmune Karttjenester as - 2014 Dat: 12.11.2014 PlanID: 2013011 Frrd På ppdrag fra grunneier Gunn Åse Pettersen / Per Pettersen har Karttjenester AS laget

Detaljer

HALDEN BRANNVESEN. Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kommune.

HALDEN BRANNVESEN. Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kommune. HALDEN BRANNVESEN Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kmmune. HALDEN 25. JANUAR 2016 KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED ARRANGEMENT I HALDEN KOMMUNE 1 Hensikt med veiledningen (frmål)... 3 2 Ansvarsfrhld...

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Sportsplan for OIF Håndball

Sportsplan for OIF Håndball Sprtsplan fr OIF Håndball MÅL OG HANDLINGSPLAN FOR HÅNDBALLEN I OIF HÅNDBALL GJELDER FOR PERIODEN 01.05.2014 30.04.2016 Hvedmål; Bredde g kvalitet Hvedmål fr Orkanger Idrettsfrening Håndballavdelingen

Detaljer

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014 BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU 1 Skjerming g tilgangsgrupper Versjn/dat fr revisjn: 25.09.2014 P360-klient: Outlk g web Utarbeidet av: Mnica Narum Dat: 25.09.2014 Ansvarlig: Arkivet/Dkumentsenteret Frmålet

Detaljer

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Signaler m at ne er galt Mange barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep ønsker eller klarer ikke å frtelle m dette til andre. Dette skyldes fte str grad av ljalitet g/eller

Detaljer

Med spillets idé i spill- og kampdimensjonen år

Med spillets idé i spill- og kampdimensjonen år Med spillets idé i spill g kampdimensjnen 1112 år Målsetting: Innen laget g spillerne er 12 år skal de sammen ha vært gjennm g prøvd ut, gjennm repetisjner i trening g kamp de mmenter i dette del kapitlet

Detaljer

Arbeidsbeskrivelse hallvakter i Flaktveithallen

Arbeidsbeskrivelse hallvakter i Flaktveithallen Arbeidsbeskrivelse hallvakter i Flaktveithallen 1. Ved vaktens begynnelse: Ta på unifrm (t-skjrte / genser) Hente nøkkel i nøkkelsafe. Kntrller alle utstyrslagre g m nødvendig rydd pp. Kntrller alle garderber

Detaljer

MATERIALLISTE TIL HUMLEKASSE

MATERIALLISTE TIL HUMLEKASSE MATERIALLISTE TIL HUMLEKASSE SLIK BYGGER DU HUMLEKASSEN Det finnes flere måter å lage en humlekasse på, g dette er en måte. Til denne kassen har vi brukt kryssfiner sm er 1,5 cm tykk, men du kan gså bruke

Detaljer

Vi bruker mer og dyrere medisiner

Vi bruker mer og dyrere medisiner Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen?

Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? MED SPILLETS IDÈ I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. Spillets ide - 8 år. Hvrdan ta med seg spillets idé i treninga g kampen? Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning

Detaljer

Spilleregler Futsal 10år-senior

Spilleregler Futsal 10år-senior Spilleregler Futsal 10år-senir Regel 1 Spillebanen Spillebanen skal være rektangulær, Sidelinjene må være lengre enn mållinjene Spiller på håndballbane,. Målene : Håndballmål 2x3 meter Målfeltene : Straffefeltet

Detaljer

ITMS DELFUNKSJONSPROGRAM (DFP)- TVERRGÅENDE FUNKSJONER REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPE HELSE MØTE 22. JANUAR 2014

ITMS DELFUNKSJONSPROGRAM (DFP)- TVERRGÅENDE FUNKSJONER REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPE HELSE MØTE 22. JANUAR 2014 ITMS DELFUNKSJONSPROGRAM (DFP)- TVERRGÅENDE FUNKSJONER OG STANDARDROM REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPE HELSE MØTE 22. JANUAR 2014 Tilstede: Navn Geir Ingebrigtsen Linda Bjørnsund Anne Hensrud Rune Haaverstad

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar Mna Sigvartsen Haugen Barns trivsel vksnes ansvar «Alle barn skal ppleve en gd hverdag hver dag!» Barnehagen skal tilby alle barn under pplærlingspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø til barnas beste

Detaljer

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene Statens lånekasse fr utdanning Brukerhåndbk Arbeidsflate fr lærestedene Oppdatert ktber 2010 Innhldsfrtegnelse 1 Tilgang til arbeidsflaten... 3 2 Innlgging... 3 2.1 Første gang du lgger inn... 3 2.2 Vanlig

Detaljer

Krav til pilot Magasinmodul. MUSIT Ny IT-arkitektur, planleggingsfasen

Krav til pilot Magasinmodul. MUSIT Ny IT-arkitektur, planleggingsfasen Krav til pilt Magasinmdul MUSIT Ny IT-arkitektur, planleggingsfasen Krav til magasinmdul arbeidsdkument fr referansegruppen MagasinMdul (pilt) Figurer hentet fra kntekstdiagram fr magasin. Merk at magasinmdulen

Detaljer