Spesialpedagogikk som virker!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spesialpedagogikk som virker!"

Transkript

1 Spesialpedaggikk sm virker! (del1) Einar Hansen, rektr, Hllenderhaugen sklesenter Hvem har ansvaret Side 2 Screening g tiltakspakke sm virker! Side 4 Hindringer fr læring Side 5 Hvr er hindringen fr læring? Alle sm jbber i sklen vil møte elever med ulike hindringer fr læring. Hvrdan vi møter disse elevene er essensielt fr hvilket utbytte elevene vil ha av pplæringen. Vi ønsker at alle elevene skal få maksimert sitt læringsutbytte, uansett hindring fr læring. Dette tar vi sm en selvfølge g vi tenker kanskje at vi gjør dette arbeidet akseptabelt g det kan selvfølgelig være tilfelle. Uansett så vil det være nyttig fr alle å evaluere hvrdan vi møter elever med ulike hindringer fr læring. Dette ntatet er et frsøk på å sette i gang en evalueringsdiskusjn mkring dette tema. Hadde vi visst det vi vet nå, kunne vi gitt et bedre tilbud! Det er en frdel fr eleven å få begynne med blanke ark! Hvrfr er ikke eleven utredet før nå? Det er en elefant i rmmet men ingen ser den! Vi har prøvd alt, g nå er det ikke mer vi kan gjøre Vi (fresatte) må freslå tiltak fr pedaggene! Det er en myte at det er en frdel å begynne med blanke ark, de elevene sm utsettes fr denne hldningen gjør vi str urett mt. Prfesjnelle pedagger lar ikke merkelapper prege de frventingene elevene trenger fr å få utnytte sitt fulle ptensialet

2 Hvem har ansvaret? Krt sagt så kan en knkludere med at alle har et ansvar fr å sikre at eleven får maksimert sitt læringsutbytte. Listen kan frt bli lang: rektr, avdelingsleder, kntaktlærer, faglærer, elev, fresatte, PPT, ssialrådgiver, YOU rådgiver, OT veileder, alt persnalet på sklen kan bidra i dette arbeidet. Dette er funksjner internt i sklesystemet, tar vi med ekstern kmpetanse så kan vi ta med flere; Fastlege, Barnevern, BUP, Statped, Fysiterapi, ergterapi, rusfrebygging, kmpetanse på spillavhengighet, pliti, kmmunale helsetjenester, NAV, SLT krdinatr, mfl. Det er kanskje nettpp i dette ansvarsmylderet utfrdringen ligger. Hvem har egentlig ansvaret? - Eleven er henvist til fastlegen case clsed - Vi har sent en bekymringsmelding til barnevernet case clsed - Vi har gitt beskjed til fresatte mange ganger case clsed - Avdelingsleder er infrmert case clsed - Ssialrådgiver er på saken Case clsed Case is nt clsed! Det er vel ingen tvil m at det er rektr på en skle sm har det verrdnede ansvaret fr alle elevene. Rektr delegerer ansvar til avdelingsledere sm igjen delegerer ansvar til kntaktlærere. Rektr vil uansett hldes ansvarlig. Når en arbeidstaker får delegert ansvar fr elever kan ikke denne delegeres videre. Hvis den skal delegeres til nen andre ligger dette ansvaret på leder. En kntaktlærer kan ikke delegere ansvaret videre til en ssialrådgiver g kble seg av. Dette betyr ikke at en ssialrådgiver eller en annen rådgiver/veileder kan i en begrenset peride ha ansvar fr en spesifikk del av en elevs liv ver et krtere eller et lengre perspektiv. Krdinere støttefunksjner Det er avdelingsleder i samarbeid med kntaktlærer sm krdinerer de ulike støttefunksjnene eleven trenger. Støttefunksjnen har selvfølgelig ansvar fr å yte prfesjnell bistand med hensyn til den kmpetansen en frventer at gjeldende funksjn skal utøve. Hvis støttefunksjnene ikke treffer blink med tiltaket er det avdelingsleder g kntaktlærers utfrdring. 2

3 Nå er det slutt på å gå rundt grauten (Hilde Håbrekke 2014) Vi kan bruke fltte rd sm reliabilitet g validitet, g visualisere dette med metafrer sm å treffe blink, men sm en av mine medarbeidere uttalte det: Nå er det slutt på å gå rundt grauten, frteller det meste. Vi må finne elefanten i rmmet før det er fr sent. Vi pplever det hvert år at elever sm kmmer på videregående skle ikke er utredet g har fått den hjelpen de trenger fr å få maksimert sitt læringsutbytte. Vi må huske på at uansett hindring fr læring, skal eleven få maksimert sitt læringsutbytte, ut fra de frutsetningene eleven har. (det siste leddet i den setningen er fr meg helt unødvendig, g er en del av det å være en prfesjnell i sklen, men bemerkelsesverdig så tenker mange at maksimalt læringsutbytte betyr tpp karakter eller ne lignende. Denne tankegangen kan være en slags frsvar ifht sin egen rlle i samhandlingen med eleven ikke frvent fr mye, men når de får servert den siste delen, så er de helt enig.) Rett på sak Det tk flere år før jeg sm leder i sklen turte å utfrdre en elev eller fresatte m rusprblematikk. Og det var flaks sm gjrde at vi avdekket den første eleven med et spilleprblem. Vi må ikke basere vårt ppdrag på m vi tør eller ikke, eller på flaks. Vi må bygge en screening g tiltakspakke sm virker på ulike hindringer fr læring. I dag er vi ikke redd fr å gå rett på sak. Vi er pptatt av å finne elefanten i rmmet. Vi er sluttet med å gå rundt grauten. Vi er på rett vei. En prvserende tanke. WHY, HOW and WHAT HL (hindring fr læring) Vi bruker fr bred g generell tilnærming når vi møter elever med ulike hindringer. Vi er usikre på m vi vet hva sm er hindringen fr læring g vi er usikre på hva sm er rett tiltak. Og vi er usikre på hvem sm har ansvaret. Vi må bygge pp en screening- g tiltakspakke sm virker! Hvrfr er det viktig å vite hvilke hindringer fr læring eleven har når du skal legge til rette fr pplæring? Hvrdan kan du finne elefanten i rmmet? Hvrdan kan du gi eleven målrettede tiltak sm virker? Hva kan bli resultatet av en screeing- g tiltakspakke sm virker. Hindring fr læring (HL) er begrepet sm brukes fr å klassifisere elevene fr ulike tiltak. 3

4 Screening g tiltakspakke sm virker! Det finnes mange ulike hindringer fr læring g det er viktig å klassifisere disse fr å kunne gi gde tiltak sm virker. Vi finner mange eksempler på at ulike HL gis feil tiltak. Screening (status) i verganger g underveis Eleven kmmer fra ne g blir ditt ansvar. Hva gjør du? Uavhengig av hvem sm før har hatt ansvaret g hva de har gjrt, er nå eleven ditt ansvar. Det er din prfesjnalitet sm sikre at eleven får maksimert sitt læringsutbytte. Hva andre har gjrt eller burde ha gjrt, kan du ikke gjøre ne med. Du kan gjøre ne med situasjnen nå! Etter krt tid skal vi vite alt sm kan være HL. Hvrdan kan vi klare dette? Den prfesjnelle pedagg vet på frhånd hvilken infrmasjn sm er viktig å innhente. 1. Gjør det du kan fr å få tak i all relevant infrmasjn m HL før eleven begynner hs deg. 2. Bruk alle kanaler du har, ikke bare det sm kmmer ved inntak. Å spare tid på å ikke innhente infrmasjn i starten, kan kste både deg g eleven mye tid når relevant infrmasjnen kmmer fr sent. Hindring fr læring (HL) Screening- g tiltakspakke sm virker Ulike HL krever ulike tiltak Elever har sjelden udefinerbare ssi- emsjnelle vansker. Det er ne sm skaper HL. Dette ne vi kaller elefanten i rmmet. Viktig å understreke at det like fte g flere ganger er klart definert hva sm er elevens HL enn hva sm ikke er det. Viktig å understreke at de påfølgende HL beskrivelsene er under utvikling. 3. Lag din egen versikt ver frhld du vil ha avklart fr å avdekke det sm kan hjelpe deg ifht HL. Vær aktiv, g sørg fr at din versikt ver frhld blir avklart innen rimelig tid (se vedlagt frslag). 4. Overføringssamtaler a. med avgiverskle i gd tid før. b. med elev g fresatte før pplæringen starter. c. med eleven krt tid etter at pplæringen har startet. 5. Oppsummer infrmasjnen g sett pp mulige HL g presenter dette fr elev/fresatte. Screeningen skal føre til spesifikke HL tiltak. De fleste av disse tiltakene kan føres i IOP/IP/IUP sm kmpetanse- g læringsmål. 4

5 Hindring fr Læring ulike beskrivelser Innledningsvis er det viktig å ha t grunnleggende hldninger i bunn: 1. Du trenger sannsynligvis bistand fra andre, både internt på sklen g eksternt. 2. Du trenger kmpetanse m den HL du skal tilrettelegge pplæring ifht. HL-Tiltak sm ikke virker En elev sm ikke mestret et rdinært arbeid frdi sentral infrmasjn m HL ikke bli gitt eller etterspurt. En elev med CP fikk tilbud m å være på Gard en dag i uken, mye av pplæringen på grupperm. Spørsmålet m hvrfr eleven ble fratatt sine muligheter fr å få maksimert sitt læringsutbytte, ble møtt med spørsmålstegn. En elev med alvrlig dysleksi får sekundærvansker med sklemtivasjn pga lav mestring. Tiltaket rettes mt mtivasjnsvanskene g ikke de dyslektiske hindringene. Ulike ssi-emsjnelle vansker medisineres g ikke beveges vekk. Elever sm heller vil sitte hjemme å spille får samme tiltakspakke sm en elev med stre rusprblemer. Elever med stre funksjnshemminger får ikke det samme tilbudet sm andre frdi de er annerledes. Fr leseren vil nen av disse eksemplene henge i løse luften, men de har alle en sterk histrie bak seg. Du har sikker en lignende histrie å frtelle. Rus: Er eleven rusavhengig skal vi ha en tiltakspakke sm ivaretar alle muligheter fr at eleven skal lykkes med pplæring, g få hjelp med sitt rusprblem. Vi er avhengig av andre aktører sm samtidig, g like sterkt sm sklen er kblet på. Spesielle utfrdringer: Hvrdan gir vi et tilbud til en elev sm ikke kan delta på verksted? Hvrdan påvirker/ivaretas de andre elevene i klassen. Hvrdan får eleven behandling fr vanskene sine, g at behandlingen ikke bare er å skrive navnet sitt under på en kntrakt g ta bldprøver på tilfeldige tidspunkt. Spilleprblem: Hvis en elev spiller så mye at det går ut ver pplæringen har han et spilleprblem, g trenger hjelp med prblemet. Spesielle utfrdringer: Eleven skal ikke nødvendigvis slutte å spille. Spilling skal reduseres. Psykiatri: Mange persner sliter med ulike psykiske vansker g trenger behandling. Spesielle utfrdringer: Det er flere hundre psykiatriske diagnser g det kan være en utfrdring å vite hvilket hvr mye pplæring eleven skal ha i gitte perider av behandlingen. 5

6 Realitetsrientering: Nen elever vet i liten grad av hva sm frventes av dem i yrkeslivet g trenger å få kmpetanse på hva livet frventer. Spesielle utfrdringer: HL-Tiltak sm virker Spør eleven/fresatte m han har et rusprblem hvis du har mistanke m det. Ha klare målsamtaler med eleven m aktuell utfrdring g følg det pp tett. I kritiske faser kan det være nettpp du sm hjelper eleven å snu en negativ sirkel. Ofte kan vi bruke dette begrepet feilaktig frdi det kan være en sekundær HL. Det kan like gjerne være stre ubehandlede dyslektiske vansker sm primærvanske. Lav mestring ver lang tid gjør ne med ss Diagnser knyttet til PUH: Elever med en PUH diagnse får fte en varig ufør fra NAV. Spesielle utfrdringer: Vi har flere eksempler på at elever/fresatte hlder en PUH diagnse skjult fr sklen Bruk caching teknikker i målsamtaler med eleven. Sørg fr at eleven mestrer mestring fører til mtivasjn. Vi har flere eksempler på at elever ikke er utredet nk ifht en PUH diagnse Ha en tett dialg g etterspør infrmasjn blant alle invlverte. Ring fresatte fte i kritiske faser. Ikke gi pp, vi er de prfesjnelle aktørene sm er betalt fr å ha tr på alle. Del de gde histriene med hverandre. Lær av andre sine feil. Ikke spark bakver, men se hva du kan gjøre i stedet. Den sm ikke gjør ne, gjør feil! Diagnser knyttet til gjennmgripende utviklingsfrstyrrelser: Elever med AD/HD, Asperger g Turettes går fte i rdinære klasser. Underyter: Spesielle utfrdringer: Vi kan tenke at elever med en gjennmgripende utviklingsfrstyrrelse ikke kan lære like mye sm en rdinær elev. Der det ikke er kmrbiditet er dette ikke tilfellet. Gjennmgripende utviklingsfrstyrrelser er fte HL på det ssiale planet ikke det kunnskapsmessige. Spesielle utfrdringer: Det kan være mange årsaker til at en elev er såkalt underyter: lav mestring, ser ikke hensikten med pplæringen, dysleksi, makelig anlagt. 6

7 Flere hindringer fr læring. Dysleksi Dyskalkuli Srgtilstander Deprimert Hindringer fr læring i Hjemmemiljø Hindringer fr læring i læringsmiljøet Ensmhet Spisefrstyrrelser Selvskading Mbbing Generelle lærevansker 6

8 Frhld sm bør være avklart innen krt tid før, eller krt etter at pplæringen har startet. Tid, sted, kntaktinfrmasjn g deltakere på evnt. Overgangsmøte Frhld sm er med på å legge til rette fr gd samhandling/interaksjn Faglig nivå g grvskisse i frhld til utviklingstrinn g/eller klassetrinn Hvilke fag har eleven karakterer i Deltakere i ansvarsgruppen med kntaktinfrmasjn g funksjner/rller Eksterne samarbeidspartnere Hjelpemidler eller utstyr Fysiske tilretteleggingsbehv Ssiale tilretteleggingsbehv Fravær - Hvr mye fravær har eleven hatt Samarbeid med fresatte - Hvem skal vi ha kntakt med av de fresatte Mtivasjn - Velg mellm skle eller arbeid - hva ville du valgt. Hvr mtivert er eleven fr skle. Erfaring med OIB (pplæring i bedrift) - Hvilke jbber har du hatt, hvrdan fikk du jbbene, interesse fr jbben i dag Diagnser - Er det nen utredninger eller helsemessige frhld vi bør vite m? Medisinering - Bruker eleven nen medisiner sm vi bør vite m? Hva bruker eleven et typisk døgn til (RSP) - Hvr mye tid bruker eleven på: Søvn, spill, arbeid, skle, andre aktiviteter. Realitetsrientert - Hva gjør du m 5 år arbeid blig bil kjæreste Mtivasjn (II) Ta gjerne utgangspunkt i det vi har snakket m, har du ne du vil sette sm et mål Denne listen er ikke ment sm en utspørringsliste, men vi tenker dette er viktige frhld sm må avklares fr å finne ut hva sm er årsaken til HL. Listen må suppleres. 6

9 Veien videre. Dette ntatet er skrevet på ppfrdring fra rektr på Åkrehamn vgs, Åse Bratthammer, ppfrdringen km etter en dialg vi hadde ifht hvrdan vi best kan screene g sette i gang med de rette tiltakene fr elever med ulike hindringer fr læring. Ntatet må tas fr slik det er tanker under utvikling. Jeg trr at vi jbber med et mål m stadig å frbedre vår praksis. Viktig at vi stpper pp g evaluerer vår praksis kntinuerlig. En ting er sikkert - dette tema krever mer ppmerksmhet. Dette ntatet vil jeg utvikle videre g knytte det pp mt både praksis g teri, i tillegg frtjener det å bli supplert med histrier m gde tiltak sm virker. Du kan finne ulike terier/frskning m hva sm virker best, jeg trr det er den virkeligheten du skaper - med terien i ryggraden sm er viktigst, frdi det er den virkeligheten vi utsetter våre elever fr. Det er i dialgen vi finner de gde løsningene Einar Hansen Juni 2014 Spesialpedaggikk sm virker! Tema: - Prfesjnalisering i spesialpedaggikken - Vurdering i spesialpedaggikken - Prgresjn g dkumentasjn i spesialpedaggikken - Teamsamarbeid å være kblet på - Gjennmgående ferdigheter i spesialpedaggikken - Å treffe blink Elever med ulike hindringer fr læring

Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte

Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte AFI-rapprt 9/2014 Ingebjørg Skarpaas g Helge Svare Rekruttering av persner med nedsatt funksjnsevne på rdinær måte Sammen m Delmål 2 Arbeidsfrskningsinstituttet, r2014:1 i ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS

Detaljer

Hvordan få en god start på risikostyring i statlige virksomheter

Hvordan få en god start på risikostyring i statlige virksomheter Veileder Hvrdan få en gd start på risikstyring i statlige virksmheter SSØ 12/2007 5000 eks. Risikstyring Hva risikstyring er: Et verktøy fr praktiv styring. Et ressurspririteringsverktøy. Et beslutningsverktøy

Detaljer

Ringer i Vannet. - Metodikk for samarbeidet mellom NHO-bedriftene og attføringsbedrifter.

Ringer i Vannet. - Metodikk for samarbeidet mellom NHO-bedriftene og attføringsbedrifter. Ringer i Vannet - Metdikk fr samarbeidet mellm NHO-bedriftene g attføringsbedrifter. Metdikk fr samarbeidet mellm NHO-bedriftene g attføringsbedrifter. Frrd Ringer i Vannet-strategien bygger på frståelse

Detaljer

Løfte Håndverket Oslo 12.november 2014

Løfte Håndverket Oslo 12.november 2014 Løfte Håndverket Osl 12.nvember 2014 Tema: Hvr blir håndverket av i fag- g yrkespplæringen Dørstkkmila mellm praksisfeltet g fagpplæringen Jeg tar utgangspunkt i mitt eget fag men jeg vet at mine utfrdringer

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Hvordan startet det egentlig ved to av dem.

Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Intervju med psykiatrisk sykepleier Ann Randi Haugen (AR) og sosionom Latha Nrugham (LN) 4.februar 2003. Intervjuet er gjort av FoU-rådgiver Bengt Karlsson (BK).

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Informasjon, tips og gode råd UNN HF Raskere tilbake Ortopedi

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Til arbeidsgivere: Hvordan hjelpe den sykmeldte? Hvordan redusere sykefraværet? Til arbeidstakere: Hva gjør du hvis du blir syk? Hvordan

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Lastebildekk og drivstoffbesparelser. fa klarhet i begrepene én gang for alle

Lastebildekk og drivstoffbesparelser. fa klarhet i begrepene én gang for alle www.prinfhbr.dk 130092 NO Sant eller usant? Lastebildekk g drivstffbesparelser fa klarhet i begrepene én gang fr alle Manufacture Française des Pneumatiques Michelin, 23 place des Carmes, 63000 Clermnt-Ferrand,

Detaljer

Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer

Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer En artikkelsamling om tilpasset opplæring, inkludering og atferd i skolen 1 Redaksjon: Elin Kragset Vold, redaktør, Lillegården kompetansesenter

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 2. utgave 2011 2 Forord både plikter

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Artikkelen beskriver våre erfaringer med kognitiv

Artikkelen beskriver våre erfaringer med kognitiv Terapi Kognitiv miljøterapi Kognitiv tilnærming gir nye og spennende muligheter til å hjelpe pasienten til å forstå og hjelpe seg selv. Våre erfaringer er positive, men vi ser også utfordringer og forbedringspotensiale.

Detaljer

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER Anne Marie Sidsel Petrine Terje Trude Vi kan ikke gi deg oppskriften på suksess som leder. Vi kan gi deg oppskriften på å feile: prøv å gjøre alle fornøyde Sims og Lorenzi

Detaljer

Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv

Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen VEILEDER Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv - for et arbeidsliv som inkluderer Idébanken.org for et arbeidsliv som inkluderer 2012 3.opplag 2012 Illustrasjoner

Detaljer

TilliTsvalgTe i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen 1

TilliTsvalgTe i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen 1 TilliTsvalgTe i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen 1 Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen Idébanken inkluderende

Detaljer

En guide til kundeorientering i kollektivtrafikken. Ruters kundestrategi

En guide til kundeorientering i kollektivtrafikken. Ruters kundestrategi En guide til kundeorientering i rafikken Ruters kundestrategi 1 Om denne guiden Denne guiden gir deg en introduksjon til hvordan vi jobber med kundeorientering i Ruter. Den kan brukes som en veiviser og

Detaljer

Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte

Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte Forord Denne veiledningen er laget av et partssammensatt utvalg bestående av representanter fra LO Stat, YS-Spekter, SAN og Arbeidsgiverforeningen Spekter. Utvalget

Detaljer