Vår ref. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/738 A00 ADM/RDM/PMS

Transkript

1 Fylkesmannen i Trms v/geir Håvard Hansen Strandvn Trmsø Evenskjer, , Vår ref. Arkivkde Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/738 A00 ADM/RDM/PMS TILBAKEMELDING, PROSJEKTPLAN SJUMILSTEGET Viser til Prsjektplan Sjumilssteget g rientering m prsjektet fra Fylkesmannen på januarmøtet i år g henvendelse fra Fylkesmannen mht uklar tilbakemeldingsdat. Fylkesmannen skisserte sine frventninger i følgende t punkter: Kmmunene bes gjennmgå hvert steg i de enkelte tjenester, i samarbeidsmøter mellm tjenestene g ved plitisk behandling. Kmmunene bes i tillegg m at det utarbeides tiltak eller planer m frbedring der det etter denne gjennmgangen er funnet mangler eller mråder sm trenger økt kvalitet. Sjumilssteget har vært tema på driftsledermøtene i januar g mai med klare intensjner/planer m å jbbe med føringene fra Fylkesmannen, men vi har ikke maktet å priritere dette arbeidet slik rådmannen ønska da våre administrative ressurser er begrensa. Det beklager vi. Årsakene: 1. Kmmunen har fått/har stre utfrdringer mht mttak av asylanter, 135 persner, ved Kvitnes asylmttak g bsetting av Enslige Mindreårige, 10 persner, under til dels sterkt press fra UDI g IMDI fra mai/juni til at de skulle kmme i midten av juli 2. Plitiske føringer med mstilling g utarbeidelse av ny msrgplan innen pleie g msrg fra januar hvr et knsulentfirma blei engasjert. Resultatet blei et meget detaljert vedtak sm påla administrasjnen g driftslederne meget stre utfrdringer 3. Tilrettelegging g gjennmføring av t tilsyn, et innen pleie g msrg, medikamenthåndtering, g et ifht Opplæringslven 2-8 i lys av i samme lv. Disse var i planlagt fra Fylkesmannen til samme uke! 4. Deltakelse i et effektiviseringsnettverk i regi/samarbeid med KS fr å få revidert vårt kvalitetssystem ifht i pplæringslven. Arbeidet skal være ferdig til årsskiftet 5. Jbbing med kvalitetssystemer innenfr: a. barnehage, St.meld.nr.41 b. pleie g msrg, St. melding nr. 25, mestring, muligheter g mening g Nasjnal strategi fr kvalitetsfrbedring i Ssial g helsetjenesten g bedre skal det bli, en veileder fra ssial g helsedirektratet. Vi ønsker likevel å si ne m hva kmmunen gjør ifht de ulike stegene g avslutningsvis gi en knklusjn på hva sm er tilfredsstillende/gdt nk g en utfrdring/ikke gdt nk: Pstadresse: Pstbks 240 Telefn: e pst: pst@ skanland.kmmune.n www. skanland.kmmune.n Bankgir: Fretaksreg.:

2 Steg nr. 1 Medbestemmelse Spørsmål til kmmunene: Hvilke rganer g systemer har kmmunen etablert der barn ka utøve medbestemmelse? Skånland kmmune etablerte sammen med Evenes g Tjeldsund kmmuner hvert vårt Ungdmsråd (UR)i Dette fungerer fremdeles, g vi jbber nå med å utvide antall medlemmer i rådet. Kultursjefen fungerer sm sekretær fr rådet. Det er utarbeidet vedtekter fr rådet, sm nå er ppe til revisjn. Ungdmsrådet har møte g talerett i kmmunestyret, g er høringsrgan i saker sm angår dem. De uttaler seg gså til søknader m støtte fra Ungdmsfndet. UR har nært samarbeid med elevrådene på ungdmssklene, g med UR i Evenes g Tjeldsund. Hvrdan sikrer kmmunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kmmunale rganer sm angår dem direkte? Der det er behv, vil enkeltvedtak g ppfølgingen av disse sikre at enkeltbarn blir hørt. Hvrdan sikrer kmmunen at barnas interesser ivaretas etter plan g bygningslven, herunder at det er tilstrekkelige frilufts g rekreasjnsmråder? Barnas talspersn i Skånland kmmune er helsesøster Oddveig Nym Dalbakk. Hun møter i planleggingsmøter når saker til Det faste utvalg fr Plansaker skal behandle saker sm har med bruk av arealet g gjøre, nettpp fr å sikre barns behv. Det er pprettet en Barn g Helse gruppe, sm fruten helsesøster gså består av kmmunelege, fysiterapeut, ssinm, lærer, kultursjef, lensmann, leder fr frivillighetssentralen g rdfører. Denne gruppen ble pprettet etter Ssialdepartementet g Helsedirektratets strsatsing på slutten av 1990 tallet, g har fungert gdt dg ligget nede i perider. Et velegnet frum fr diskusjn av felles strategier fr løsing av utfrdringer g utvikling av tiltak innenfr hver fagfelt. Hvrdan har kmmunen sikret at barnas medbestemmelsesrett er reell? Når UR møter i kmmunestyret, kmmer med sine meninger g kmmentarer, fører det svært fte til at rdfører eller annen plitiker tar pp disse tanker g ideer, g kmmer med frslag til endring av innstillingen, slik at vedtaket blir endret i henhld til ungdmmens behv/synspunkt. Det er planer m at UR gså skal få møte g talerett i Planutvalget g Frmannskapet når disse behandler saker sm direkte angår ungdmmen. Steg nr. 2 Gd msrg Barn har rett til gd msrg fra freldre g ffentlige tjenester (Artikkel 18) Spørsmål til kmmunene Hvilke tiltak rår kmmunen ver fr å hjelpe freldrene, herunder gså freldre fra andre kulturer, slik at de kan gi barna sine gd msrg? Helsestasjnstjenesten g helsesøsters besøk på ungdmssklene g videregående skle gir råd g følger pp både freldre, barn g ungdm med tiltak sm er adekvat. Frhldene er små, g en del av ppfølgingen er lettere av den grunn Hvrdan sikrer kmmunen at de tjenester sm er invlvert i dette, samarbeider m å kunne avdekke, undersøke, igangsette g evaluere tiltak fr de familier sm trenger hjelp fr å sikre at barna får gd msrg? Her trer igjen Barn g Helse gruppa i funksjn, man tilpasser deltagere i gruppa til de prblemstillinger sm skal tas pp, slik at bare relevante faggrupper er representert. I hvilken grad samarbeider kmmunen med frivillige rganisasjner sm ledd i å sikre gde ppvektskår fr barn g unge? Pstadresse: Pstbks 240 Telefn: e pst: pst@ skanland.kmmune.n www. skanland.kmmune.n Bankgir: Fretaksreg.:

3 Idrettslagene er samlet i Idrettsrådet, sm behandler mange relevante saker fr barn g unges ppvekstkår. Kmmunen har et gdt samarbeid med Idrettsrådet, sm gså er en naturlig høringsinnstans. Idrettslagene driver j mange tiltak sm utvikler gde ppvekstkår fr barn g unge, g i en viss grad støtter kmmunen slike tiltak øknmisk, m enn ikke nk. Frivillighetssentralen i Skånland driver gså et utstrakt arbeid fr å rganisere g krdinere tiltak både fr barn/unge g eldre. Her skjer psitiv samhandling mellm generasjnene, ne sm kmmunen støtter, både administrativt g øknmisk. Steg nr. 3 Særskilt vern g støtte Barn sm ikke kan b i sitt hjemmemiljø har krav på særskilt vern g støtte fra ffentlige myndigheter (Artikkel 20) Spørsmål til kmmunene: Hvrdan sikrer kmmunene at disse barna får den ppfølging de har krav på fra barnevern, helse, ssial g barnehage /skle? Skånland kmmune har etablert et interkmmunalt barnevern fra Evenes kmmune i Nrdland fylke er vertskmmune. Frmålet med etableringen var å gjøre barnevernstjenesten mer rbust, sikre fagkmpetansen bedre g kunne gi raskere g bedre tjenester. Det interkmmunale ES (Evenes g Skånland) barnevernet er i 2009 i en ppstartsfase. Det er innvilget kr i prsjektskjønnsmidler fra Fylkesmannen i Trms g kr fra Fylkesmannen i Nrdland til et implementeringsprsjekt. Dette prsjektet mfatter blant annet etablering av bedre rutiner sm tverretatlig samarbeid samt kvalitetsutvikling. Målet må være færre msrgstiltak hvilke strukturer vil vi ha: tilgjengelighet eget kntr på Evenskjer når kntrlkalene er ferdig må vurderes, jf. erfaringer fra samarbeidskmmuner i Trøndelag g knferansen til FMiN i 2007 barn skal ha det bra i ES samarbeid barnevern/skle/bhg faste felles møter bygge på erfaringene i Evenes inf/kmmunikasjn årlige fagdager/møteplasser Hva gjøres fr å sikre at barna kan ha kntakt med sin bilgiske familie g tidligere nettverk? ES har 25 fsterhjemsplasseringer krever mye ppfølging frskjell på private g statlige fsterhjem/institusjner fsterhjem sprekker pga manglende ppfølging/se det enkelte fsterhjem Utvikle interne (ES) hjelpetiltak Hvrdan sikrer kmmunen at plasserte barn sm nærmer seg vksen alder får infrmasjn m videre hjelp g et reelt ettervernstilbud? Skånland kmmune har fra august 2009 startet med bsetting av enslig mindreårige flyktninger. I første mgang er 10 EM bsatt gjennm at de starter med et skleår på Sltun flkehøgskle sm ligger i Skånland kmmune. Deretter skal ungdmmene få annet b, skle g jbbtilbud i kmmunen. Det er inngått samarbeidsavtale mellm Skånland kmmune g Sltun flkehøgskle fr blant annet å sikre at disse barna/ungdmmene får den nødvendige støtten fra ffentlige myndigheter. I dette ligger at flkehøgsklen styrkes med miljøarbeidere fr å ivareta EM g at barnevernet g flyktningekrdinatr skal bidra i samarbeidet. Kmmunen søker nå IMDI m støtte til et prsjekt fr evaluering av dette. Den måten dette er gjrt på ser ut til å være unik g prsjektrapprten frventes å ha interesse fr andre av landets kmmuner Steg nr. 4 Vern mt vergrep Barn har rett til vern mt vergrep g utnytting (Artikkel 34 g 36) Spørsmål til kmmunene Pstadresse: Pstbks 240 Telefn: e pst: pst@ skanland.kmmune.n www. skanland.kmmune.n Bankgir: Fretaksreg.:

4 Hvilken beredskap eller rutiner har kmmunen fr å håndtere situasjner der det avdekkes at barn er utsatt fr vergrep? Helsesøster har et spesielt ansvar fr å fange pp tidlig utvikling hs barn g unge, med henblikk på å frebygge senere utvikling av psykiske prblemstilinger hs barn g unge. Kmmunen har i den frbindelse kanalisert 50 % årsverk av satsingsmrådets midler inn mt helsesøstertjenesten. Hvilken kmpetanse har kmmunen bygget pp på mrådet vld g vergrep mt barn? Kmmunal plan sm har 9A i pplæringslven, barns arbeidsmiljø i fkus g sm har gi seg prsedyrer, rutiner g spørreskjema Det er en kmmunal handlingsplan mt vld med undertittel: Rutiner g beredskap i frbindelse med håndtering av Vld, trakassering g trusselhandlinger mt ansatte Denne kan gså brukes ifht vksne/vksne g barn/barn Hvilken kmpetanse har kmmunen fr å frhindre tvangsekteskap g å avdekke kjønnslemlesting? Helsestasjnen/helsesøster har generelt gd kmpetanse inne frebyggende arbeid. Sm en digresjn har kmmunen en spesialkmpetanse ved at rådmannen har hatt dette sm ansvarsmråde i tidligere jbb i pliti/påtalemyndighet g har gjennmført plitihøgsklens kurs innen fagmrådet. I hvilken grad samarbeider kmmunale instanser med tjenesteapparatet utenfr kmmunen i slike saker? Dette gjøres i den grad det er nødvendig. Steg nr. 5 Fullverdig liv Funksjnshemmede barn har rett til et fullverdig g anstendig liv g skal ha tilgang til nødvendige ffentlige tjenester (Artikkel 23) Spørsmål til kmmunene Har kmmunen pprettet råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne g sikret at rådet gså arbeider med tilbudet fr barn? Ja I hvilken grad har kmmunen tilrettelagt tilbudet slik at funksjnshemmede barn har tilgang til ffentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Alle ffentlige bygninger er prsjektert g reist ihht frskriftene i Universell utfrming. Skånland skle står nå fran en større mbygging/restaurering, sm gjør den helt tilpasset Universell utfrming. Kmmunehuset er tilpasset, g samt helsehuset g sykehjem g aldershjem. Eldre bygninger blir etter hvert tilpasset, selv m det tar litt mer tid enn vi skulle ønske. Dette er likevel et priritert mråde. I hvilken grad samarbeider kmmunale instanser med tjenesteapparatet utenfr kmmunen? Det er et nært samarbeid mellm kmmunen g tjenesteapparatet utenfr kmmunen, sm fungerer meget bra. Ssialkntret g kulturkntret etablerte fr ca 12 år siden et klubbtilbud på kveldstid hver mandag fr psykisk utviklingshemmede, der de driver frskjellige frmer fr håndtverks g brukskunst sysler. Det er meget ppulært, g vi har gde veiledere, de er mellm brukere, gså nen fra Evenes kmmune. Skånland Arbeidssamvirke gir et gdt tilbud til flere PU g flk med andre funksjnshemninger. I samarbeid mellm kulturkntret, Skånland lkallag av NFU g Sltun Flkehøgskle, drives det idrettstrening hver uke, sm en frberedelse til deltagelse i Bardulekene, her er mellm 12 g 15 deltagere. Deltagelsen i Pstadresse: Pstbks 240 Telefn: e pst: pst@ skanland.kmmune.n www. skanland.kmmune.n Bankgir: Fretaksreg.:

5 Bardulekene utløser tilskudd av kulturmidlene, samt kmmunale fysak midler. Der trenes gså i svømming i ppvarmet basseng på Sltun FHS. Skånland Stall g Rideklubb gir tilbud m assistert ridning fr PU g fysisk funksjnshemmede. Disse tilbudene har utviklet seg ver år, men vi skulle gjerne hatt en krdinatr, fr vi har mange ideer til tiltak sm ikke er realisert pga fr lite øknmiske g persnellmessige ressurser. Steg nr. 6 Gd helse Barn har rett til den høyeste ppnåelige helsestandard g behandlingstilbud fr sykdm g rehabilitering. (Artikkel 24) Spørsmål til kmmunene: Frebygging: Hvrdan legger kmmunen til rette fr at alle barn kan leke g ferdes trygt mellm hjem, skleg fritidsaktiviteter? Elever med farlig sklevei får innvilga gratis skleskyss etter søknad tm 4. Kl. i nen tilfelle gså i på høyere klassetrinn i barnesklen Mht fritidsaktiviteter har freldrene et hvedansvar, men enkeltbarn kan få vedtak på støttekntakt/assistent/miljøarbeider mht fritidsaktiviteter Det finnes nen gang g sykkelstier, men alt fr få. Det jbbes aktivt med å få det til, men det står på finansieringen. Det finnes flere tur g gangstier, sm kan g blir brukt mellm skle g hjem, dette er gså i utvikling, i et par tilfeller i samarbeid mellm kmmunen g frivillige lag g freninger. Hvrdan legger kmmunen til rette fr at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine egne frutsetninger? Utemrådet i barnehager g på skler er tilrettelagt fr ulike brukergrupper. Plassene er asfaltert fr å lette tilgang fr rullestlbrukere. Sklene er pålagt å ha fysisk aktivitet på timeplanen på mellmtrinnet. Det finnes svært mange lag g freninger med aktiviteter fr barn g unge, disse er svært aktive, g gir et meget bredt g gdt tilbud på flere ferdighetsnivå. Lagenes aktiviteter støttes av kmmunens kulturmidler g idrettsanleggsmidler. Kmmunen er FYSAK kmmune g har t FYSAK krdinatrer, en sm tar det administrative g en sm er fysiterapeut g sm rganiserer lavterskeltilbud g setter dem ut i livet. Disse får støtte fra FYSAK millinen samt kmmunale fysak midler. Hvrdan arbeider kmmunen med tilrettelegging g tiltak sm fremmer et gdt ksthld g frebygger bruk av tbakk g rusmidler blant barn g unge? Alle sklene i kmmunen har sklefrukt sm et tilbud til elevene hver skledag. Gdt ksthld er tema i faget Mat g Helse, naturfag g krppsøving. Grv skle deltar i MOT aksjnen der ungdm/freldre/lærere læres pp til å ha MOT til å si nei, MOT til å være seg selv, MOT til å stå imt. Helsesøstrene besøker jevnlig sklene med ksthldsråd g veiledning. De besøker gså videregående skle. Helsesøster g kmmune fysiterapeut har deltatt i kurset Frebygging av fedme hs barn g unge i Osl, g følger dette pp med kurs i Trmsø nå i ktber, der de får ppfølging av pplæring i frebygging av fedme hs barn g unge. De er meget dedikerte, g har sett svært gde resultater allerede. Deltar alle kmmunens ungdmsskleklasser i det tbakksfrebyggende FRI prgrammet? Ved den største ungdmssklen Skånland skle har 8. klassen deltatt i FRIprgrammet. Denne sklen deltar gså med alle elevene i et Lins initiert prgram Mitt valg, sm er hldningsskapende g frebyggende i frhld til vldelig adferd, ssial samhandling g rus. Pstadresse: Pstbks 240 Telefn: e pst: pst@ skanland.kmmune.n www. skanland.kmmune.n Bankgir: Fretaksreg.:

6 Den andre ungdmssklen Grv skle deltar med alle ungdmsskleklassene i FRIprgrammet, g 99 % av elevene har tegnet FRI kntrakt. Grv skle har deltatt i FRIprgrammet siden det startet pp. Prgrammet har hatt dkumentert effekt. I hvilken grad sikres at kmmunenes rusmiddelplitikk gså mfatter tiltak sm retter seg mt barn? Grunnlaget fr gdt frebyggende arbeid når det gjelder tbakk g rusprblematikken er basert på etikken g hensikten bak de prgrammene sklene bruker. Det legges dg ikke minst i de grunnleggende verdier g hldninger hs det persnalet sm har med barna å gjøre. Det er de samme persnene lærerne, helsesøstrene, kmmunal fysiterapeut sm driver det frebyggende arbeidet både fr ungdm g fr barn. Dette vil føre til at frebyggingstankegangen gjennmsyrer alle tiltak, både fr barn g unge, men det er først i ungdmssklen at de knkrete avvergingsprgrammene settes ut i livet. Kmmunen er i gang med en rullering av den rusmiddelplitiske planen. Ordføreren pplyser at denne prblemstillingen vil være en del av dette arbeidet Tjenester: Har kmmunen helsestasjns g sklehelsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet, herunder Pstadresse: Pstbks 240 helsestasjn fr ungdm? Helsesøster har faste kntrdager på ungdmssklene g videregående skle gir råd g følger pp både freldre, barn g ungdm med tiltak sm er adekvat. Har kmmunens øvrige helsetjenester tilstrekkelig kapasitet til å gi barn g unge et gdt tilbud? Frhldene er små, g en del av ppfølgingen er lettere av den grunn, men både sklene g helsesøster ønsker mer tid til arbeidet. Hvrdan sikrer kmmunen et reelt tilbud m habilitering g rehabilitering til barn g unge? Kmmunal plan mht utarbeidelse av IP sm innehlder prsedyrer, rutiner g ansvar når det gjelder samrdningen av kmmunale tjenester I den grad barn g unge har behv fr dette, så har vi ikke annen måte å sikre det på enn når det er nødvendig, samarbeider vi med spesialisthelsetjenesten v/ habiliteringsteamet g rehabiliteringsteamet, UNN g legger det inn i IP en Hvrdan sikrer kmmunen at arbeidet med psykisk helse fr bar g unge videreføres etter at Opptrappingsplanen fr psykisk helse er avsluttet? Har i den frbindelse kanalisert 50 % årsverk av satstingsmrådets midler inn mt helsesøstertjenesten Helsesøstrene gjennmgått kmpetanseheving i frebyggende psykisk helsearbeid fr barn g unge, i frb. med studiepplegget Ungdms Helse i Nrd. Steg nr. 7 Gd utdanning Barn har rett til grunnutdanning g at videre utdanning gjøres tilgjengelig g ppnåelig fr barna (Artikkel 28 g 29) Spørsmål til kmmunene: Hvilket system har kmmunen fr å vurdere g fange pp barn g unge sm trenger ekstra ppfølging i barnehage g skle? Felles kmmunalplan fr Tilrettelagte tilbud g pplæring i barnehager g skler del av system fr kvalitetssikring g utvikling Strategidkumentet mht system fr kvalitetssikring g utvikling under revidering i samarbeid med andre kmmuner g KS effektiviseringsnettverk, planlagt ferdig til årskiftet/jan gir klare føringer fr arbeidet fr å gi den enkelte elev et gdt arbeidsmiljø g et gdt læringsutbytte Har alle kmmunens skler handlingsplan mt mbbing? Ja, knytta mt 9a i ppll Deltar kmmunens skler i pplæringsprgram tilknyttet psykisk helse? Ja, Zippys venner fr tre av fire skler Telefn: e pst: pst@ skanland.kmmune.n www. skanland.kmmune.n Bankgir: Fretaksreg.:

7 Grv skle jbbet med psykisk helse i ungdmssklen i frbindelse med Verdensdagen fr psykisk helse frrige skleår. Dette skleåret er det barnesklens tur. Sklen har hatt lærer på Zippi kurs. Skal jbbe videre med dette på småskletrinnet Sikrer kmmunen at alle freldre sm ønsker det, får barnehageplass fr barna sine? Ja Hvilke planer har kmmunen fr å håndtere krisesituasjner i barnehager g skler? Når det gjelder krisesituasjner, har hver barnehage/skle sin egen kriseplan, g der har de nedskrevet prsedyrer g rutiner fr hvrdan situasjnen kan håndteres g hvr de skal/kan henvende seg hvis det ppstår krise. Har kmmunene en bevisst satsing fr å sikre at elevene fullfører videregående pplæring? Skånland skle er sammen med tre andre skler i Sør Trms plukket ut til å være med på prsjekt Bedre gjennmføring. Oppstartmøte trsdag 5 nv 09. Prsjektet drives av fylket, hvr PPD Sør Trms har ansvar fr gjennmføring. Prsjektet skal ha søkelys på elever sm står i faresnen fr å drppe ut av videregående skle. Tilpasset pplæring, alternativ pplæring etc. vil ha fkus dette er helt i gata med det sklen allerede jbber med i ss. ped. prsjektet. Ss. ped. Prsjektet er tdelt. 1. Den ene retningen går i frhld til å skape en kntakt g rutiner fr elever sm trenger utplassering sm en del av deres tilpassa pplæringstilbud. Kntakten er rettet mt aktuelle aktører i næringslivet på Skånland. 2. Den andre retningen går på sklemiljøet g knkrete aktiviteter på sklen sm er med på å skape et gdt psykssialt miljø på sklen. Skånland Videregående skle har svært lite frafall, g det blir svært viktig fr kmmunen/reginen å få behlde den Ingen faste rutiner eller prsedyrer fr å få en versikt ver drp uts, g tilbakemelding til administrativt nivå g ppfølging utver Oppfølgingstjenesten fr Regin 1, Sør Trms Oppsummert Hva er tilfredsstillende g gdt nk Strategidkumentet mht system fr kvalitetssikring g utvikling skal gi klare føringer på barnehage g sklenivå mht arbeidet fr å gi den enkelte elev et trygt g gdt arbeidsmiljø g et gdt læringsutbytte Felles kmmunalplan fr Tilrettelagte tilbud g pplæring i barnehager g skler er et viktig g levende dkument sm innehlder prsedyrer, rutiner g ansvar i barnehage g skle mht barn g elever sm trenger spesiell ppmerksmhet Det er et nært samarbeid mellm kmmunen g tjenesteapparatet utenfr kmmunen sm fungerer meget bra Lag g freninger driver mange tiltak sm utvikler gde, trygge g versiktlige ppvekstkår fr barn g unge Frivillighetssentralen i Skånland driver gså et utstrakt arbeid fr å rganisere g krdinere tiltak både fr barn/unge g eldre. Her skjer psitiv samhandling mellm generasjnene, ne sm kmmunen støtter, både administrativt g øknmisk Hva er bra, men trenger ne mer ppmerksmhet Vi har fått et gdt fundament gjennm vennevnte kmmunale plan fr barnehage g grunnskle, men må utarbeide et mer helhetlig kvalitetssystem innenfr barnehage, jf. St.meld.nr.41 dette arbeidet skal være sluttført i løpet av dette barnehageåret. Vi vil bruke erverva kmpetanse rundt arbeidet i KS nettverket med kvalitetssystem fr grunnsklen ifht 13 10, ppll. i dette arbeidet Kmmunen har ingen faste rutiner eller prsedyrer fr å få en versikt ver drp uts, g tilbakemelding til administrativt nivå g ppfølging utver arbeidet til Oppfølgingstjenesten fr Regin 1, Sør Trms. Vi må vurdere hvrdan dette kan implementeres på en gd måte i rganisasjnen gjennm f. eks at ppfølgingen av våre ungdmmer i aldersgruppen år Pstadresse: Pstbks 240 Telefn: e pst: pst@ skanland.kmmune.n www. skanland.kmmune.n Bankgir: Fretaksreg.:

8 knyttes mt en bestemt(e) driftsenhet(er)/ medarbeider(e) sm tillegges dedikerte ansvars g arbeidsppgaver Hvr ligger en utfrdringene /dette er ikke gdt nk Det interkmmunale ES (Evenes g Skånland) barnevernet er i 2009 i en ppstartsfase. Det er innvilget kr i prsjektskjønnsmidler fra Fylkesmannen i Trms g kr fra Fylkesmannen i Nrdland til et implementeringsprsjekt. Dette prsjektet mfatter blant annet etablering av bedre rutiner sm tverretatlig samarbeid samt kvalitetsutvikling. 5 frhld sm vi må ha fkus på: 1. Kmplekse saker må jbbes med ver tid 2. Akutte saker hvilke prsedyrer g rutiner skal etableres 3. Stre øknmiske utgifter hvrdan kan disse reduseres uten at kvaliteten frringes gjesteelevsats må sees pp i mt rammefinansieringen g at barnevernfinansieringen ikke spiller på samme lag fylkesmennene bør ta prblemstillingen videre mt Dep. 4. Frebyggende arbeid må få langt større ppmerksmhet 5. Infrmasjns kmmunikasjnsrutiner internt g eksternt må finne sin frm Per M. Sandengen kmmunalsjef Kpi til: Ordfører Pstadresse: Pstbks 240 Telefn: e pst: pst@ skanland.kmmune.n www. skanland.kmmune.n Bankgir: Fretaksreg.: