Rapport på NAFOs kompetanseutvikling for barnehageansatte

Transkript

1 2009 Rapprt på NAFOs kmpetanseutvikling fr barnehageansatte Målfrid Bleka Målfrid Bleka Gr Svlsbru

2 Innhld Innledning s. 3 Mål g målgruppe fr kmpetanseutviklingen s. 3 Styring g rganisering s. 4 Rapprtering fra fylkene s. 5 Akershus s. 5 Aust-Agder s. 7 Buskerud s. 10 Finnmark s. 14 Hedmark s. 16 Hrdaland s. 20 Møre g Rmsdal s. 22 Nrdland s. 24 Nrd-Trøndelag s. 27 Oppland s. 28 Osl s.30 Rgaland s. 32 Sgn g Fjrdane s. 36 Sør-Trøndelag s.40 Telemark s. 41 Trms s. 44 Vest-Agder s.47 Vestfld s. 48 Østfld s.50 NAFOs vurdering av kmpetanseutviklingsprsjektet s. 53 Mål g målgruppe s. 53 Styring g rganisering s. 56 Videreføring s. 57 2

3 Innledning NAFO har i løpet av barnehageåret gjennmført kmpetanseutvikling innen språklig g kulturelt mangfld fr barnehageansatte i alle landets 19 fylker. Kmpetanseutviklingen er en videreføring av NAFOs arbeid med kmpetanseutvikling gjennmført i periden Kunnskapsdepartementet har bidratt med midler gjennm Strategi fr kmpetanseutvikling i barnehagesektren Prsjektet skal sees i sammenheng med tilskuddsrdningen fr å bedre språkfrståelsen blant minritetsspråklige barn i førsklealder g er knyttet til tiltak 6 i strategiplan Likeverdig pplæring i praksis! NAFO er prsjektleder fr kmpetanseutviklingen g har etablert et nært samarbeid med fylkesmenn g universiteter/høgskler (UH) i de invlverte fylkene. Denne rapprten bygger på innhentede rapprter fra barnehager sm har deltatt i prsjektet g samlerapprter fra høgskler/universiteter, i tillegg til NAFOs vurderinger. Mål g målgruppe fr kmpetanseutviklingen Bidra til økt kmpetanse hs ansatte i barnehagene: Kmpetansehevingstiltaket skulle bidra til bevisstgjøring g økt kmpetanse m tspråklig utvikling g flerkulturelle perspektiver blant ansatte i barnehagene slik at alle barn får mulighet til å få dekket sine grunnleggende behv (Strategiplan 2007:8). Barns behv fr identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse g arbeid med språk er nøkkelrd i kmpetansehevingstiltaket. Bidra til implementering av verrdnede planer: Kmpetansehevingen skulle gså bidra til implementering av Rammeplan fr barnehager g initiere arbeid med temaheftet Språklig g kulturelt mangfld i barnehagen spesielt. I tillegg står dispnering av tilskuddsrdningen fr tildeling av ressurser til barn med minritetsspråklig bakgrunn g regjeringens strategiplan Likeverdig pplæring i praksis sentralt i kmpetanseutviklingen. Bidra til å styrke høgsklene sm kmpetansetilbydere: Målet med kmpetansehevingen er gså å tydeliggjøre g styrke høgsklenes rlle sm kmpetansetilbydere når det gjelder å implementere flerkulturelle perspektiver i barnehagene g i førsklelærerutdanningen. Målgruppe Målgruppen fr kmpetansehevingen er styrere, pedaggiske ledere, fagarbeidere, tspråklige assistenter g assistenter i barnehagene, samt vitenskaplig tilsatte fra høgsklene g universitetene (UH) i de aktuelle fylkene. Målet har gså vært å trekke barnehagemyndigheten i de deltakende kmmunene inn i kmpetanseutviklingen. Omfanget av prsjektet har økt dette året, både ved at fylkene Osl, Sør-Trøndelag, Vest-Agder g Østfld har deltatt g ved at antall barnehager i fylkene har økt i frhld til tidligere prsjektperider. Det har gså skjedd en spissing av det faglige innhldet i kmpetanseutviklingen fr de fylkene sm har vært med i flere perider (Akershus, Aust-Agder, Hrdaland, Nrdland, Nrd-Trøndelag, Rgaland, Telemark g Vestfld), ut fra faglige behv sm har fremkmmet i de t første årene i 3

4 prsjektet. Hvedmål fr disse fylkene har vært gjennm praksisprsjekter å utvikle gde metder fr arbeid med flerspråklige barns språkutvikling. Tre tiltak har vært vektlagt, nemlig tiltak fr å styrke samarbeidet mellm tspråklig assistent, pedaggisk leder g styrer, tiltak fr å styrke freldrene sm ressurs i barnas flerspråklige utvikling g tiltak fr arbeid med litteratur fr å styrke barnas flerspråklige utvikling. Det har vært en målsetning at barnehagens persnale skulle få økt bevissthet rundt g kunnskap m flerspråklighet, g m hvrdan man kan støtte barnas mrsmålsutvikling i barnehagen. Når det gjelder arbeidsmåter baserer kmpetanseutviklingen seg på én hvedstruktur, men NAFO har vært i dialg med det enkelte fylket m hva sm er mest hensiktsmessig ut fra faglige g rganisatriske vurderinger. Det er derfr en viss variasjn mellm fylkene i frhld til hvrdan de har rganisert prsjektet lkalt. Styring g rganisering Hver høgskle fikk tildelt kr til gjennmføring av prsjektet. Dette er lønnsmidler til fagpersner fra UH sm har fått ansvar fr å bidra med kmpetanse til g veiledning av deltakerne i fylket. Hvert fylke har hatt en styringsgruppe bestående av en representant fra NAFO, en representant fra Fylkesmannen g en eller flere representanter fra UH. Styringsgruppene har sørget fr planlegging av kmpetanseutviklingen, framdrift g gjrt evalueringer underveis. NAFO har, sm prsjektleder, hatt ansvaret fr å bistå kmpetanseutviklingen med faglig kmpetanse g veiledning, g å følge pp g krdinere virksmheten sentralt. NAFO har hvedsakelig samarbeidet med fylkesmannen g U/H, men har gså hatt en del direkte kntakt med kmmuner g barnehager sm har deltatt i prsjektet. Universitet g høgskler har arrangert strsamlinger g nettverkssamlinger, valgt ut temaer i samråd med NAFO, hatt ansvaret fr innledere g veiledere i nettverkene, bistått barnehagene med faglig veiledning, laget ppgaver til barnehagene g skrevet rapprter fra prsjektet. UH i hvert fylke har hatt en fagansvarlig sm har hatt ansvar fr å krdinere prsjektet i fylket. I tillegg har flere trukket inn andre ressurspersner fra UH sm innledere på strsamlinger g nettverkssamlinger. Fylkesmannens representanter har lagt til rette fr administrative rammer, hatt versikt ver minritetsspråklige barn i fylket g ut fra dette rekruttert barnehager til prsjektet. De har bistått i arbeidet med å arrangere strsamlinger g har gså selv deltatt på disse samlingene. Dette har fungert ne ulikt i de frskjellige fylkene, ne sm vil kmme tydeligere fram under rapprteringen fra hvert enkelt fylke. Kmmunene g barnehagene har valgt ut ressurspersner fra de enkelte barnehagene til å delta på strsamlinger g nettverkssamlinger, g har arbeidet med å utføre ulike praksisrelaterte ppgaver fr å implementere verrdnede planer fr barnehagen. Således har dette styrket persnalets kmpetanse innenfr flerkulturelt pedaggisk arbeid. Oppgavene barnehagene har fått har variert fra fylke til fylke. De fleste av NAFOs fkusbarnehage har hatt sentrale rller på strsamlinger g nettverkssamlinger i sine fylker. 4

5 Rapprtering fra fylkene Akershus Omfanget av prsjektet i fylket: Antall kmmuner: 5 Frgn, Oppegård, Ski, Vestby g Ås. Invlverte fra Høgsklen i Osl: 3 Karin Hgnestad, Margareth Sandvik g Bente Svenning har ledet nettverk g veiledet barnehager. Vigdis Flttrp, Heidi Osens, Pål Dingstad g Olav Kasin har deltatt med innlegg på strsamlinger. Representant fra Fylkesmannen: Reidun Løvberg Prsjektleder på NAFO: Målfrid Bleka Antall nettverk: 1 Antall barnehager: 10, hvrav 3 med praksisprsjekter Antall deltagere ttalt: 30 Generelt m gjennmføringen Arbeidet i Osl g Akershus km først i gang i januar. Dette grunnet persnalsituasjnen på høgsklen/utskifting av kntaktpersner i prsjektet. Alle nettverkene har gjennmført 2 samlinger brtsett fra Akershus sm utsatte en samling til starten av høsten De frskjellige nettverkene har vært med på å utfrme frm g innhld i nettverkene. I Akershus ble det første nettverksmøtet brukt til erfaringsdeling g felles refleksjn m mulige veier videre fr de frskjellige barnehagene. Dette er et nettverk sm er gdt etablert. Neste samling skal brukes til faglig innspill g diskusjn. Nettverket fr Søndre Nrdstrand var helt nytt men består av t barnehageenheter sm allerede kjenner hverandre gdt. Nettverksmøtene har de brukt til refleksjn, samtaler g veiledning sm har hjulpet dem til å finne ut av hva de allerede har gjrt g hva de har ønsket å arbeide med videre. Avtaler m frpliktende arbeidsppgaver mellm samlingene har blitt gjrt. Når det gjelder barnehagenes utbytte av deltagelse i nettverk har tilbakemeldingene til høgsklen fra nettverkene vært gde. Høgsklen rapprterer m at barnehager frmidler større bevisste m flerkulturelle perspektiver i det arbeidet de allerede gjør g m hvilke mråder det vil være viktig fr dem å arbeide videre med. Barnehager har styrket samarbeidet med freldre der språk eller kultur tidligere har blitt pplevd sm hindringer i arbeidet. De har sett kreativt g gdt arbeid i frhld til å finne frskjellige måter å arbeide med språk g med å skape barnehagemiljøer hvr det flerkulturelle trer frem g hvr alle barn kan ppleve identitetsbekreftelse, fr eksempel dukker med frskjellig hudfarge, varierte utkledningsklær, flerspråklige bøker, bilder på veggene g med frkjellig typer mat. En tankevekkende erfaring i et nettverk var at deltagere med minritetsbakgrunn km frem med flere viktige innspill de tidligere ikke hadde funnet plass til å kmme med i persnalgruppen. Det har 5

6 variert ne fra nettverk til nettverk m barnehagemyndigheten har vært representert. Spesielt i nettverket fr Akershus har barnehagemyndighetene vært gdt representert g aktive i sin deltagelse. Barnehagene sm har deltatt fra Akershus har gitt uttrykk fr at dette har vært viktig fr utviklingen i prsjektene, ne gså høgskle bekrefter. I nen av Oslnettverkene har deltagerne savnet mer deltagelse fra barnehagemyndigheten. Det har blitt gjennmført 2 strsamlinger med variert innhld. Den første samlingen ble en ppstart på dette årets arbeid. Av faglige innlegg denne dagen kan nevnes Flerkulturelle perspektiver på barnehagens språkarbeid ved Margareth Sandvik,..på arbeid med matematikk ved Vigdis Flttrp,..på arbeid med fysisk fstring ved Heid Osens, Frandringsarbeid i barnehagen, relatert til en flerkulturell barnehage ved Olav Kasin. Det ble gså tid fr nettverkene til å bli kjent g drøfte faglige utfrdringer. På den andre samlingen var barnehagene selv mer aktive med innlegg. Flere barnehager presenterte sine arbeider med kmmentarer, spørsmål g diskusjner etter innleggene. Det var gså et innlegg med tittel Kritisk refleksjn g tanker m barnelitteratur g samfunn ved Pål Dingstad fra samfunnsfagsseksjnen. Dagen ble avsluttet med infrmasjn m NAFO-prsjektets videre utvikling. Også på strsamlingen er det hvedsakelig representanter fr barnehagemyndigheten fra Akershus sm har deltatt. I nen nettverk har barnehagene samles seg m felles fkus i sine endringsarbeider, i andre har de valgt ulike innfallsvinkler til arbeidet. Høgsklen rapprterer at temaheftet Språklig g kulturelt mangfld brukes aktivt i barnehagene g at det ppleves sm et viktig hefte. Til trss fr en krt prsjektperide, grunnet sen ppstart er det et klart inntrykk at barnehagene har jbbet meget gdt g har pplevd gde endringsprsesser i sine barnehager. Dette km bl.a. klart fram på den siste strsamlingen, der mange av barnehagene hadde framlegg. Høgsklen rapprterer at det har vært et gjensidig berikende samarbeid mellm dem g barnehagene. Både barnehagepersnalet g høgsklen har lært av de erfaringsutvekslingene g refleksjnene sm har fregått. Prsjektet har bidratt til å gi høgsklen nærhet g kjennskap til praksisfeltet, de har fått ny kunnskap g erfaringer fra praksis sm vil bringes inn i undervisning g i FOU prsjekter. De ser at fkus på det flerkulturelle blir en mer naturlig del av egen undervisning. I g med at arbeidet ikke km i gang før i 2009, har tidsaspektet vært en utfrdring. De tre representantene fra høgsklen var alle nye i prsjektet g brukte derfr mer tid på å sette seg inn i hva dette arbeidet innebar enn m de hadde hatt kjennskap til prsjektet fra før. Det rapprteres m at samarbeidet med NAFO har fungert veldig bra g har vært helt nødvendig g inspirerende fr høgsklen. I de nettverkene hvr barnehagemyndigheter har deltatt har dette vært en ressurs sm har bidratt til framdrift i prsjektene g til gde strategier fr spredning av kmpetanse. Nen nettverk har ønsket mer kntakt med barnehagemyndigheten enn det de har hatt. Barnehagenes praksisprsjekter Nrdre Finstad barnehage, Ski kmmune: Du + jeg = vi. Språklig g kulturelt mangfld. Barnehagen har jbbet med at barna skal utvikle en psitiv nysgjerrighet verfr hverandres språk g kultur, at persnalet skal bli kjent med barnas bakgrunn g la denne kjennskapen få være med å prege hverdagen g på ulike måter synliggjøre hvem barna er. Barnehagen rapprterer m en 6

7 nydelig histrie m fire jenter, t etnisk nrske g t kurdiske. De nrske jentene synger en sang de har lært på krøvelse g de kurdiske jentene prøver å henge med i synging g bevegelse. Etter hvert blir det kjedelig fr dem g de trekker seg vekk, mens de t nrske jentene frtsetter å synge. En av de vksne ser hva sm skjer g setter seg sammen med dem. Hun spør de kurdiske jentene m ikke de kan en sang de har lyst til å synge. Etter litt tisking g hvisking setter de i gang å synge en kurdisk sang, med stlthet g iver. De får full beundring av de t nrske jentene. Nå er det denne sangen sm synges igjen g igjen g alle får en frklaring på hva sangen betyr, fra den ene kurdiske jenta. Et eksempel på hvrdan vksne kan bidra til at barnehagens kulturelle mangfld ppleves sm en berikelse fr barna. Barnehagen jbber mye i smågrupper, de ftgraferer barna sm utgangspunkt fr samtaler både med barna g freldrene. De fkuserer på sang, musikk, dans, rim, regler, eventyr g frtellinger fra ulike land g lærer ukens rd, telling g enkle rd på ulike språk. De spiser gså mat fra ulike land. Rgnebærlia barnehage, Oppegård kmmune: Med flere språk i barnehagen. Barnehagen pplever at de har måttet endre praksis etter at de fikk barn med ulike mrsmål i barnehagen. De har begynt å synge sanger på flere språk, frmidle eventyr ved hjelp av knkreter g frmidle infrmasjn til freldre på frskjellige måter, bl.a. ha en dagsrapprt ved hjelp av rullerende bilder på PC i stedet fr tekst. Respnsen fra alle freldre har vært meget gd, det blir mange gde samtaler m bildene sm vises. Barnehagen hadde et ønske m å bli kjent med barnehagens mange ulike kulturer g tenkte at dette kunne gjøres ved hjelp av litteratur. De fant frt ut at det var lettere g bedre å styrke samarbeidet med de familiene de ønsket å bli bedre kjent med. De etablerte gså et tettere samarbeid med både helsestasjnen g flyktningekntret, slik at de sammen kunne støtte familiene best mulig. Barnehagen rapprterer m strt utbytte av å delta i nettverk. De har tatt imt flere barnehager sm har kmmet på studiebesøk. Trllberget barnehage, Frgn kmmune Språkstimulering gjennm Skggruppemetden Hvrdan nytte vårt kulturelle mangfld i arbeidet med de eldste barna i barnehagen. Trllberget barnehage har jbbet i mange år med at barnehagen skal være et sted hvr ulike språk er synlige g hvr ulike kulturer anerkjennes g synliggjøres. De har dette året ønsket å jbbe tettere med freldre fr å finne måter å frmidle gde barndmsminner på. De arbeider med å utarbeide et idehefte sm vektlegger det språklige g kulturelle mangfld, spesielt til bruk i førsklegruppa. De eldste barna i barnehagen har deltatt i valg av innhld i ideheftet. Arbeidet med dkumentering av ulike tema g gruppeaktiviteter har frtsatt i egne permer med digitale verktøy sm hjelpemidler. Aust-Agder Omfanget av prsjektet i fylket: Antall kmmuner: 8 7

8 Arendal, Birkenes, Evje-Hrnes, Grimstad, Iveland, Lillesand, Risør g Invlverte fra Universitetet i Agder: 1 Trild Marie Olsen Representant fra Fylkesmannen: Helene Frydenberg Prsjektleder på NAFO: Målfrid Bleka Antall nettverk: 3 Antall barnehager: 12, hvrav 3 med praksisprsjekter Antall deltagere ttalt: 40 Generelt m gjennmføringen Arbeidet i både Aust- g Vest-Agder har blitt ledet av Universitetet i Agder. Vi gir derfr en samlet rapprtering fra begge fylkene. I løpet av året har en barnehage i Vest-Agder g t barnehager i Aust-Agder trukket seg fra prsjektet av ulike grunner. Universitetet rapprterer at de fleste nettverkene har fungert gdt, barnehagene har vært mtiverte g hatt ting å bringe inn på samlingene, Nen nettverk har det vært tyngre å drive. Erfaringene har vist at nettverkssamlinger kan være en krevende arbeidsfrm, fr eksempel når flere av barnehagene ikke kjenner hverandre fra før g det er str variasjn i hvr langt barnehagene har kmmet i sitt flerkulturelle arbeid. Fire av nettverkene har hatt t nettverkssamlinger. I t av nettverkene ble det avhldt kun én samling. Representanten fra universitetet har brukt frhldsvis mye tid på rganisering av nettverkssamlingene. Mange av barnehagene både i Aust Agder g Vest Agder har vært nye i prsjektet dette året. Arbeidet vil således kunne bli lettere til neste år, etter at barnehagene nå har etablert et nettverkssamarbeid med hverandre. Barnehagemyndigheten har vært lite deltagende på samlinger, med unntak av barnehageknsulenten i Lillesand, sm har deltatt siden prsjektstart i Første strsamling var i Aust-Agder 16. september. De aller fleste barnehager samt barnehageknsulenten hs Fylkesmannen i Vest-Agder g en representant fra Fylkesmannen i Aust- Agder var representert. Det faglige innhldet på strsamlingen var delt mellm Trild Marie Olsen g Målfrid Bleka. Temaene fr dagen var flerspråklig arbeid i barnehagen, m språkstimulering g flerspråklighet, m samarbeid mellm tspråklig assistent, ped.leder g styrer, m tiltak fr å styrke freldrene sm ressurs i barnas flerspråklige utvikling, m barns tekstkmpetanse g m arbeid med litteratur fr å styrke barns flerspråklige utvikling. Andre strsamling var i Vest-Agder på Universitetet i Agder 25. mai. T barnehager, Sltun, Brketun sm har vært i prsjektet i 2-3 år, hldt engasjerte innlegg m sitt arbeid med prsjektet. De vektla betydningen av å ha fått være med i flere år g at arbeidet hadde bidratt til endrede hldninger, ny frståelse g kunnskap m språklig g kulturelt mangfld i barnehagen. Liv Gjems freleste m temaet Lære å snakke g snakke fr å lære. Det var lavere deltagelse av barnehager på den siste strsamlingen enn på den første. Alle barnehager frhlder seg til rammeplanen, men hvr gdt flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt i de enkelte barnehager, henger sammen med persnalets kmpetanse. Barnehager sm har deltatt i prsjektet siden ppstarten ivaretar de flerkulturelle perspektivene bedre enn mange av 8

9 de barnehagene sm er nye i prsjektet. Øvrige barnehager sm har deltatt i prsjektet uten utviklingsarbeid har jbbet med synliggjøring av kulturer, mer bruk av knkreter g snakkepakken, å øke sine kunnskaper m flerspråklighet, utarbeidelse av rutiner fr å innhente pplysninger m barnas bakgrunn, tavle med velkmmenskilt på alle språk, freldre sm ressurs i barnas språkarbeid, eventyr på flere språk. Universitetet rapprterer at bruk av litteratur i hverdagen er et tema det bør fkuseres enda mer på. Når barnehagene blir spurt m hvem de leser fr g hvr fte de leser fr barna i de tidsrmmene det er frilek, er det påfallende mange sm bekrefter at de strt sett leser fr barn sm ber m å bli lest fr, g at dette fte er språksterke barn. De minritetsspråklige barna er sjelden blant disse. Høgsklen rapprterer at dette året har vært det mest utfrdrende prsjektåret. Det har vært mange nye barnehager å bli kjent med g å ha versikt ver alene. Høgsklerepresentanten har savnet samarbeidet med NAFO på nettverkssamlingene, men har full frståelse fr at det ikke var mulig å delta på disse samlingene når prsjektet har blitt så strt. Det har gså vært utfrdrende å få nettverkene til å fungere gdt. Universitetsrepresentanten pplever å ha hatt strt faglig utbytte av å jbbe med prsjektet, men skulle ønske seg flere kllegaer å samarbeide med. Det er få sm har frmidlet interesse fr dette feltet på universitetet. Høgsklen rapprterer at det har vært lite samarbeid med barnehageknsulentene hs fylkesmann i begge fylkene mellm strsamlingene. Barnehageknsulentene i kmmunene har gså hatt liten deltakelse på møtene i løpet av året. Det har vært mindre samarbeid med NAFO i år enn tidligere, men den kntakten sm har vært, har vært like gd sm før. Barnehagenes praksisprsjekter Brketun barnehage, Lillesand kmmune: På vei mt flerspråklighet. Brketun har jbbet grundig g systematisk gjennm hele prsjektperiden på snart tre år. I år valgte de temaet På vei mt flerspråklighet. Det var ønske m å øke persnalets kunnskaper m flerspråklighet g å gjøre barna mer språklig bevisste. Lillesand kmmune har ikke tspråklige assistenter, men Brketun barnehage har likevel dette året synliggjrt barnas mrsmål med nen enkle grep blant annet ved å telle til tre g si gd mrgen på alle språk sm er representert i barnehagen. Persnalet erfarer at disse små grepene gjør ne med de flerspråklige barna. De er mer deltakende g synlige nå enn tidligere. Det ble hldt et persnalmøte hvr jeg var invitert til å snakke m flerspråklighet g en mamma m sine erfaringer sm innvandrer g mr til flerspråklige barn i barnehagen. Dette ble et sterkt g spennende møte med en mrs erfaringer. Barnehagen hldt innlegg m den utviklingen persnalet har gjennmgått i løpet av prsjektet g hva slags innvirkning det har på barna. Innlegget hadde tittelen Fra gårsdagens fremmede til mrgendagens søsken. Barnehagen har hldt felles persnalmøte med de andre barnehagene i Lillesand. De har en jevnlig dialg med kmmunens barnehageknsulent, sm er aktivt med i prsjektet. Sltun barnehage, Evje g Hrnes kmmune: Stimulering av flerspråklig utvikling persnalets rlle. Barnehagen har gjrt mrganiseringer i persnalet, g en førsklelærer fra Nederland har fått ny stilling i barnehagen sm veileder fr hele enheten. De har jbbet med det psykssiale arbeidsmiljøet i persnalet i tillegg til å bevisstgjøre persnalet sin rlle i arbeidet med barna. Barnegruppene ble rganisert etter alder g større del av dagen ble mgjrt til aktiviteter i mindre 9

10 grupper. Dette har gitt mye ny energi g kreativitet i persnalet. De har hatt sm mål at persnalet gjennm egen væremåte, valg av aktiviteter g materiell skal stimulerer barnas flerspråklige utvikling g å inkludere freldre sm ressurser i dette arbeidet. De har laget mye materiell fr språkarbeid selv. De har gså jbbet aktivt med sanger, rim g regler g eventyr fr å styrke barnas flerspråklige utvikling. Barnehagen hldt innlegg m ulike arbeidsmetder fr å fremme språket på den siste strsamlingen. De viste fram mye fltt materiell sm persnalet har lagd det siste året. Det ble gså vist flere fltt ftfrtellinger. 3-4 års-gruppa har bl.a. jbbet med eventyret Skinnvtten sm tema ver flere måneder. De ble lagd treplater med bilde av figurene i eventyret sm henger på veggen i barnehøyde slik at barna kan leke med figurene. Det ble lagd en str vtt av pledd sm barna kunne krype pp i. Avdelingen med førsklebarn har hatt kunst g religin sm t stre temaer dette året. Barna har fått jbbet med ett kunstverk fra hver kultur sm er representert på avdelingen. De besøkte en lkal kunstner g lagde gså sine egne kunstverk. Barnas religiner har gså blitt synliggjrt gjennm bilder g samtaler mellm barn g vksne. Arbeid med flerspråklig utvikling har utviklet seg fra å bli ne sm skjer i egne grupper til å bli ne vksne støtter pp m i lek g aktivitet gjennm hele dagen. Alle avdelingene i barnehagen er invlvert i prsjektet g de pplever å være inspiratrer verfr andre barnehager i nettverket de er med i. De har tatt imt studiebesøk g vært på besøk hs andre. Tjenna barnehage, Risør kmmune: Arbeid med språkstimulering barn g litteratur. Tjenna valgte arbeid med språkstimulering gjennm litteratur g lek sm tema. Barna blir i større grad tilbudt lekeaktiviteter i små grupper g bøker er mer tilgjengelig fr barna. Bøker blir gså lånt ut til hjemmet. Eventyret Skinnvtten er blitt versatt til de mrsmålene sm er representert i barnehagen. Barnehagen har tspråklige assistenter med burmesisk g tsjetsjensk sm mrsmål. De har gså utarbeidet permer fr hvert av de tspråklige barna. Permene innehlder bilder fra barnas hverdag både hjemme g i barnehagen, g sanger, eventyr g andre ting sm de arbeides med i barnehagen. Freldrene ppfrdres til å være med å skrive i permen, fr eksempel sentrale rd i sangene g eventyrene, sm gså er skrevet på nrsk. Barna tar med seg permen hjem hver uke, slik at de skal få tid til å se i den g prate med freldrene sine m den. Barnehagen trekker seg fra prsjektet fr å bli med i et annet lkalt nettverk/prsjekt. Buskerud Omfanget av prsjektet i fylket: Antall kmmuner: 5 Drammen kmmune, Nedre Eiker kmmune, Øvre Eiker kmmune, Hle kmmune g Kngsberg kmmune. Invlverte fra Høgsklen i Buskerud: 2 Irmelin Kjelaas g Fridunn Karsrud Representant fra Fylkesmannen: Vibeke Nrheim Hlt Prsjektleder på NAFO: Gr Svlsbru Antall nettverk: 2 10

11 Antall barnehager: 5, hvrav alle med praksisprsjekter Antall deltagere ttalt: Generelt m gjennmføringen Høgsklen i Buskerud har ingen førsklelærerutdanning, g prsjektet har vært knyttet pp mt Høgsklen i Telemark. Hvedansvarlig fra høgsklen var delvis i svangerskapspermisjn g var derfr ikke invlvert i de første nettverkssamlingene. I stedet fr rdinære nettverk, ble det arrangert frtellerkurs i nettverksgruppene. Barnehagene rapprterer at de hadde strt utbytte av frtellerkurset, samtidig sm de gså mistet muligheten til å få delt ideer g tanker m prsjektet, g de ble heller ikke egentlig kjent g etablert sm nettverk. Dette ble en ulempe i starten av prsjektet, men var en måte å løse persnalmangelen på. Andre nettverkssamling gikk sm nrmalt g var et frum der alle barnehagene presenterte prsjektene sine g fikk mulighet til å drøfte g reflektere rundt relevante temaer g prblemstillinger med hverandre. Høgsklens veileder bidr med faglig g metdisk veiledning. Alle fem barnehagene i prsjektet har gjrt aksjner/endringsarbeid i prsjektet g fått veiledning fra Høgsklen. Barnehagenes prsjekter har fkusert på språk g språkstimulering ved bruk av litteratur, litteraturfrmidling g freldresamarbeid. Det er arrangert t åpne strsamlinger. Alle fylkets barnehager ble invitert til disse samlingene. På første strsamling var temaet bruk av muntlig frtelling i den flerkulturelle barnehagen, samt flerkulturelle perspektiver/framstilling av de andre i barnelitteraturen. På andre strsamling var temaet litteraturfrmidling i flerkulturelle barnegrupper, i tillegg la de fem prsjektbarnehagene fram sine prsjekter. Barnehagemyndigheten har ikke vært representert i nettverkene, men enkelte kmmuner deltk ved strsamlingene. Prsjektansvarlig ved Høgsklen nevner at det har vært utfrdrende å få til et samarbeid med g ansvarliggjøre kmmunene, mens samarbeidet med Fylkesmannen har vært svært gdt g arbeidet derfra har vært prfesjnelt g ryddig utført. Høgsklen melder at de har hatt strt utbytte av å delta i prsjektet. Høgsklen får viktig innsikt i de ulike erfaringene, utfrdringene g dilemmaene barnehagene står i gjennm praksiserfaringer g praksisfrtellinger fra barnehagene. Dette gir en gd innsikt i praksisfeltet, ne sm ses sm en viktig frmidling videre til lærerstudentene. På den annen side påpekes det gså at det ligger utfrdringer internt på høgsklen sm dreier seg m å få synliggjrt arbeidet innad i fagmiljøene g gså invlvert høgsklen mer. Blant annet er alle studenter g lærere i førsklelærerutdanninga invitert til strsamlinger g fagdager, men her har ppslutningen vært dårlig. Høgsklens prsjektansvarlige pplever generelt at flerspråklighet g flerkulturalitet har lite fkus blant lærerne i lærerutdanninga. Barnehagenes praksisprsjekter Klibri barnehage, Drammen kmmune: Hvrdan skape likeverd i kmmunikasjnen med freldrene? Klibri barnehage er en barnehage sm mttar barn av nyankmne flyktninger. Barnehagen har via et samarbeid med intrduksjnstjenesten hatt samtalegrupper med mødre. Gjennm prsjektet har 11

12 de ønsket å frdype seg mer i ICDP (Internatinal Child Develpment Prgramme). ICDP legger vekt på samspill mellm barnet g de sentrale msrgsgivere. Barnehagen la vekt på bruk av mrsmålet i samtalegruppene g erfarte at freldrene på denne måten fikk en gd mulighet til å snakke dypere m det enkelte tema. Fr barnehagen var dette en ny måte å drive veiledning på, g de merket gdt frskjellen på å skulle snakke sammen på nrsk vs. mrsmålet. Freldrene nevnte gså i sin ppsummering etter kurset at de var blitt mer bevisst på sin freldrerlle g på sine barn. Gjennm prsjektet har persnalet satt fkus på seg selv i dialgen g sine egne mtiver fr å samtale med freldrene. Dette har vært nyttig fr den enkelte ansatte g bidratt til endringer i persnalgruppen. Det er brukt tre samlinger gjennm året fr å lære ne m terien rundt dialgen. Barnehagen framhlder at det tar lang tid å endre hldninger til dialgen g å skape bevissthet rundt egne handlinger i samtalene. De ønsker derfr å videreføre dette arbeidet gså ut ver prsjektperiden. Sundvllen barnehage, Hle kmmune: Hvrdan kan vi i Sundvllen barnehage ved bruk av litteratur, fremme integrering, språklig g ssial utvikling? Sundvllen barnehage har valgt å fkusere på hldningsskapende arbeid, tema g drøfting på persnalmøter, ped.leder møter, planleggingsdager g freldremøter. De ser det sm viktig å ha fkus på temaet i det daglige arbeidet, hvr det settes rd på alt sm gjøres sammen med barna. Barnehagen har jbbet fr at persnalet skal være lyttende g fange pp hva barna er interessert i. I tillegg har barnehagen hatt samlinger med fkus på mangfld gjennm utvalgte sanger, rim g frtellinger. Det har vært en aktiv bruk av litteratur. Det har vært viktig å la barna bli kjent med bøkene ved å se, kjenne, spørre, lytte, frtelle, dramatisere, tegne g male. Dette har blant annet resultert i en mye større aktivitet rundt litteratur. På småbarnsavdelingen har lese bk blitt en setning de vksne fte hører. Tidligere var ikke de minste så interessert i bøker, g de vksne leste ikke så mye. På småbarnsavdelingen har lese bk blitt en setning de vksne fte hører. Persnalet har blitt mer kritiske til valg av bøker g utfrsker gså bøkene mer sammen med barna. Barnehagen påpeker likevel at den viktigste jbben de har gjrt er knyttet til bevisstgjøring hs persnalet på kulturelt mangfld. Barnehagen har blitt mer bevisst på at de ikke sitter med fasiten på alt, g at alt de gjør i barnehagen ikke er en selvfølge fr alle freldre. Åpen barnehage, Øvre Eiker Kmmune: Her er jeg hvem er du? Åpen barnehage er en pedaggisk virksmhet g et velferdstilbud fr barn (0-6år) sm kmmer sammen med sine freldre eller annen msrgspersn. I januar 2009 startet et midlertidig tilbud fr nyankmne flyktningers barn knyttet til den åpne barnehagen. I prsjektet har barnehagen jbbet fr å skape en møteplass sm rmmer frskjellighet. Barnehagen har gså ønsket å rekruttere nye freldre g barn til å bruke tilbudet, samt å mtivere fr å bruke tilbudet i enda større grad. Persnalet har vektlagt å møte freldre g barn anerkjennende, slik at alle føler seg sett, hørt g frstått. Barnehagen har ønsket å betrakte freldrene sm enkeltindivider g ikke sm gruppe g å ha fkus på barnas g freldrenes ressurser. Det har gså vært viktig å jbbe med det fysiske miljøet fr å synliggjøre at barnehagen har barn fra mange land. 12

13 Barnehagen har lagt str vekt på at barna skal få prate mrsmålet. Det har vært viktig å gjøre freldrene trygge på at et gdt utviklet mrsmål er grunnmuren fr å tilegne seg et nytt språk. Freldrene har bidratt med å synge barne- g vuggesanger i barnehagen. Det har gså vært bøker på ulike mrsmål tilgjengelig sm barn g freldre har lånt med seg hjem. Barnehagen mener at dette har hatt str effekt fr barna. Freldrene har lest frtellinger på mrsmålet hjemme, etterpå ble disse presentert på nrsk i barnehagen. Venåsløkka barnehage, Kngsberg kmmune: 1001 bk Barnehagens mål i prsjektet var å finne fram til arbeidsmåter sm øker barnas språklige kmpetanse gjennm bruk av bøker. Et mål var gså å øke kmpetansen til persnalet på bruk av bøker i arbeid med språklig utvikling. Et viktig fkus i arbeidet har vært å finne en innfallsvinkel sm når inn til barn sm ikke er så pptatt av bøker. Det er benyttet knkreter g dramatisering, g barna har brukt knkretene i lek. Barnehagen har ønsket å prøve ut måter å bruke bøker målbevisst sammen med barna g har, blant annet hengt pp bilder g veggplakater, laminert g malt bakgrunner på veggen fr dramatisering g leik. Det er gså brukt pleksiglass på veggen med bøker eller bilder bak, g bilder på gulvet. I tillegg er bøkene gså tatt med ut. Barnehagen har blitt bevisst at det kan gjøres mye fr å skape interesse g frståelse før bka leses. De har arbeidet med å lære viktige begrep fra bka først, g med å se på/arbeide mer bka med enkelte av barna før den intrduseres i samling. Persnalet er blitt mer bevisste på valg av bøker. Innhldet skal ha en mening verfr de aktuelle barna. Barnehagen framhlder hvr nyttig det er å lære av hverandre. De har vært på besøk til tre andre barnehager i prsjektet. Møllenhf barnehage, Nedre Eiker kmmune: Freldrene sm ressurs i barnas flerspråklige utvikling. Barnehagen har jbbet med å styrke barnas språkutvikling g samtidig styrke barnehagen sm integreringsarena. I dette arbeidet har det vært fkusert på å synliggjøre barnehagen sm flerkulturell med verdenskart, flagg, cllager, kalender fra blant annet islamsk tradisjn, samt lekemateriell sm henspeiler på det flerkulturelle. Barnehagen har hatt temauker m de land sm er representert blant barna. I tillegg er det arrangert kultursamlinger med persnale g freldre fr å få til en gd tilhørighet. Barnehagen rapprterer at de har bservert mer stlthet ver egen bakgrunn g familie hs barna g et større engasjement blant freldrene. Freldrene har bidratt til pplegg i barnehagen sm igjen har ført til felles utgangspunkt fr samtaler mellm persnale g freldre. Kmpetanseheving av persnalet i frhld til flerspråklig utvikling g flerkulturell frståelse har stått sentralt i prsjektet. Hele persnalet har hatt felles kursing g planleggingsdag. Ansatte har fått lesetid til å frberede seg g barnehagens møtevirksmhet er benyttet til å planlegge g evaluere. Dampsentralen barnehage, Drammen kmmune: Har trukket seg fra prsjektet 13

14 Finnmark Omfanget av prsjektet i fylket: Antall kmmuner: 3 Alta, Sør- Varanger g Vadsø Invlverte fra Høgsklen i Alta: 2 Hanne Kirsten Nilsen g Bdil Labahå Representant fra Fylkesmannen: Kari Dale Prsjektleder på NAFO: Målfrid Bleka Antall nettverk: 3 Antall barnehager: 13, hvrav 3 med praksisprsjekter Antall deltagere ttalt: 40 Generelt m gjennmføringen Det har vært arrangert t nettverkssamlinger pr. nettverk. Innhldet har variert fra nettverk til nettverk, avhengig av behv g fkus i de deltakende barnehagene. Det har vært diskusjner, presentasjner g aktivt arbeid fra deltakernes side, gjerne kmbinert med ett faglig innlegg fra prsjektleder på hver samling. Barnehagenes utbytte av deltagelse i nettverk rapprteres å være svært gde. Samlingene synes å ha bidratt til å utvikle feltet. Når det gjelder knkrete eksempler på endringsarbeid sm har skjedd i barnehagene, er det satt i gang arbeid med utvikling av planer på relevante mråder på systemnivå i kmmunene. Nen barnehager rapprterer at samarbeidet med freldre med minritetsbakgrunn er blitt merkbart bedre. Andre melder at det har skjedd hldningsendringer i persnalgruppa, økt kmpetanse i flerkulturelt arbeid g språkstimulering, større fkus g innsats på dette feltet i barnehagene. Representanter fra barnehagemyndigheten har vært til stede på samlingene. På strsamlingene har det vært ne erfaringsdeling/presentasjner fra barnehagene, men mest frelesninger, spesielt m språklige emner: Perspektiver på tspråklighet/flerspråklighet - fra teri til praksis ved Jn Tdal fra Samisk Høgskle, Arbeid med flerspråklig utvikling, språkstimulering g kartlegging i barnehagen ved Margareth Sandvik fra Høgsklen i Osl g Prsjektutvikling: Å arbeide med læreprsesser i barnehagen ved Bdil Labahå fra Høgsklen i Finnmark. Representanter fra barnehagemyndigheten har gså vært tilstede på disse samlingene. Det har vært fem barnehager sm har drevet praksisprsjekter, hvrav 3 med prsjektmidler fra NAFO. I Alta kmmune har prsjektet dreid seg m å utvikle en felles plan fr mttak av barn g familier med minritetsbakgrunn fr barnehagene. Det andre prsjektet gjennmføres i èn barnehage g handler m flerkulturelt arbeid i hverdagen gjennm hele året. I Vadsø kmmune har de hatt et strt samrdnet prsjekt sm er knyttet til arbeid med minritetsspråklige barn på kmmunalt systemnivå. I tillegg har en barnehage arbeidet med et eventyrprsjekt. I Sør-Varanger har de gså hatt et systemprsjekt på kmmunalt nivå rettet mt krdinering av arbeidet rundt 14

15 minritetsspråklige barn. I tillegg har de hatt et barnehageprsjekt rettet mt tspråklig assistanse i det daglige. Når det gjelder faglig utvikling i prsjektene rapprteres det m en utvikling av faglig kmpetanse blant de ansatte i barnehagene g m en utvikling av psitive hldninger til minritetsspråklig barn g vksne g til flerkulturelt arbeid i barnehagene. De fleste barnehagene er gdt kjent med, drøfter internt g frsøker å arbeide i samsvar med intensjnene i rammeplanen på dette mrådet. Barnehagene er kjent med heftet temaheftet Språklig g kulturelt mangfld i barnehagen. I hvilken grad det brukes aktiv, varierer ne fra barnehage til barnehage. I Alta kmmune er det fr tiden ingen barnehager sm mttar tilskudd fra rdningen Tilskudd fr å bedre språkfrståelsen blant minritetsspråklige barn i førsklealder. I Sør-Varanger kmmune brukes tilskuddet til tspråklig assistanse i de barnehager sm har minritetsspråklige barn. Her er det blant annet ansatt en fast tspråklig assistent i russisk. I år er denne ressursen frdelt på t barnehager. Dette året har Høgsklen i Finnmark g Høgsklen i Alta delt prsjektlederansvaret mellm seg, slik at prsjektlederne har hatt ansvar fr barnehagene i hver sin del av fylket. Det rapprteres å ha fungert veldig bra. Det har gitt større nærhet til barnehagene. Sammenlignet med i fjr, pplever høgsklen at både nettverkssamlingene g fellessamlingene har fungert bedre faglig. Det har vært gd kntakt mellm prsjektleder g barnehagene, men prsjektbarnehagene har vært lite aktiv i å søke veiledning mellm samlingene. Kntakten med barnehagene vært lærerike på flere mråder. Prsjektlederne på høgsklene melder at de blant annet har lært mer m flerkulturelt g flerspråklig arbeid i barnehagen. Det rapprteres m et gdt samarbeid med NAFO g et mye bedre samarbeid med Fylkesmannen, etter at bemanningssituasjnen der har blitt bedre. Likeledes et utmerket samarbeid på kmmunenivå, spesielt i Alta g Sør-Varanger. Barnehagenes praksisprsjekter Kirkenes barnehage, Sør-Varanger Kmmune: Sammen er vi bedre utvikling av tspråklighet i Kirkenes barnehage. Hvedmålet har vært å arbeide systemisk med hvrdan utviklingen av barnets språkferdigheter kan ivaretas gjennm å styrke barnas mrsmålsutvikling. Dette sm ledd i en helhetlig språkutvikling. De har arbeidet med å utvikle en felles frståelse fr intensjnen knyttet til tspråklig assistanse, å utvikle verktøy fr bruk i daglig arbeid med tspråklighet g å utvikle metder fr å implementere tspråklighet i hverdagen. Prsjektet har i str grad rettet seg mt å skape arenaer fr å drøfte vårt arbeide med språklig g kulturelt mangfld. Dette har bidratt til å avdekke nye mråder fr kmpetanseutvikling g nye måter å samarbeide m tspråklig arbeid sm en del av den vanlige pedaggiske jbbinga i det daglige. Hele persnalet har lest temaheftet Språklig g kulturelt mangfld i barnehagen g virkelig pplevd det sm inspirerende lesning! Freldre har blitt aktive bidragsytere i barnehagens arbeid. Barnehagen har gså justert rutiner i samarbeidsfrhldet mellm tspråklige assistenter g pedaggiske ledere. De pedaggiske lederne har nå et klarere ansvar fr å lede arbeidet knyttet til flerspråklighet. Barnehagen har spredt kmpetansen sin i flere sammenhenger: Innlegg på 2 nettverkssamlinger i Vadsø/Kirkenes, på Naf Knferansen i Osl 09, 15

16 fr styrere i Sør-Varanger Kmmune, på freldremøte I Kirkenes barnehage g fr Østberg utvalgets besøk i Kirkenes juni. Breidablikk barnehage, Alta kmmune Barnehagen har hatt fkus på planene sine, hvrdan alle barn g freldre ivaretas i barnehagens innhld g arbeidsmåter. De har brukt prsjektmøter g persnalmøter til å diskutere arbeidet g utfrme nye planer. De har ønsket at barnehagens mangfld skal få kmme til uttrykk i hverdagen gjennm hele året. De har bl.a. fkusert på hvrdan de kan arbeide fr å ivareta alle barn g freldre i frbindelse med ppstarten i barnehagen. De rapprterer at de har hatt strt utbytte av å delta på nettverkssamlinger g strsamlinger. De har fått verdifulle ideer m arbeid med barnehagens språkmiljø. De har gså hatt strt utbytte av frelesningen m samisk språk g kultur, på en av strsamlingene. Maurtua barnehage, Vadsø kmmune: Eventyrprsjektet, arbeid med å styrke barna i deres tspråklige utvikling ved å bruke mrsmålet aktivt i barnehagen. Barnehagen har arbeidet med å prøve ut g etablere metder fr å bruke barnas mrsmål aktivt i barnehagen. De har benyttet eventyr til å synliggjøre de minritetsspråklige barnas språk g kultur De har gså arbeidet med å styrke persnalets metdiske kmpetanse i arbeid med barns tspråklige utvikling. Arbeidet med de ukentlige eventyr verkstedene ble dkumentert på Eventyrfestivalen den Der ble gså barnehagens flerkulturelle eventyrbk lansert. Der har de samlet eventyr fra freldrene. Barna har illustrert bka g deres egen tekstskaping har vært en viktig del av innhldet. Barnehagen har frsøkt å etablere lesevenner med en skle. De gjrde interessante erfaringer, men prsjektet ble avsluttet. Barnehagen rapprterer at det var spennende å samarbeide med sklen, selv m samarbeidet avdekte ulike hldninger til mrsmål. De har gså pplevd det givende å ha dialg med freldre m barnas språkutvikling. De ser hvr viktig det er at barnehagen i intrduksjnssamtalene presenterer sitt språkarbeide g at de får drøftet mrsmålets plass g betydning i barnas liv. Flere freldre har vært skeptiske til bruk av mrsmål. Hedmark Omfanget av prsjektet i fylket: Antall kmmuner: 2 Invlverte fra Høgsklen i Hedmark: 2 Chamilla S. Kristffersen g Ann M. Gustavsen Representant fra Fylkesmannen: Annebjørg Sleim Prsjektleder på NAFO: Gr Svlsbru Antall nettverk: 1 16

17 Antall barnehager: 5, hvrav alle med praksisprsjekter Antall deltagere ttalt: 20 (på nettverkssamlinger) Antall nettverkssamlinger: 3 Generelt m gjennmføringen Prsjektene i Hedmark g Oppland fylker er begge veiledet fra Høgsklen i Hedmark. Det er derfr laget en felles rapprt fra disse t fylkene. Nettverkssamlingene i begge fylkene har i vesentlig grad fungert sm erfaringsutveksling. Møtene ble innledet med en runde hvr hver barnehage fikk legge frem sine erfaringer g prblemstillinger sm barnehagen har sett sm mest utfrdrende. Barnehagene frberedte seg i frkant på dette. Møtene ble gjerne avsluttet med en ppsummering av diskusjnene g hva den enkelte barnehage ville jbbe videre med til neste samling. De mrådene sm har stått mest sentralt har vært knyttet til freldresamarbeid, det første møtet med barnehagen, hldninger i persnalgruppa, lek g språkutvikling. Barnehagene har gjennmgående sett disse samlingene sm nyttige g psitive g alle årets nettverksbarnehager har ytret ønske m å delta gså til neste år. Erfaringene er imidlertid at prsjektet km fr sent i gang, g det er et sterkt ønske at neste års prsjekt vil kmme i gang tidligere. Det er gså planer m å utvikle nettverkssamlingene ne. Tanken er å sette av minutter til et faginnlegg, fra Høgsklen eller barnehagene, med påfølgende diskusjn g erfaringsutveksling. Høgsklen påpeker hvr viktig det er at styrer er med i prsjektet. I de barnehagene styreren er delaktig, blir prsjektet priritert i mye større grad enn der styrer ikke har vært med. Videre framhldes gså at det bør stilles strengere krav til barnehagene sm melder sin interesse til å delta i nettverkene. Nettverkene blir sårbare, g det blir mindre mtiverende å delta, når barnehager trekker seg underveis. Strsamlingene har hatt str ppslutning, g det har vært et strt ønske fra barnehagene at det ble lagt pp til fredrag framfr egne framlegg. Barnehagenes arbeid med frdypningsprsjektene har vært knyttet til freldresamarbeid, lek, sansemtrikk g språkutvikling. Prblemstillingene ble mailet til alle i nettverk fr å skape et frum fr samarbeid. Høgsklens representanter har hatt en tett kntakt hele veien g samarbeidet bra. Prsjektleder fr begge fylker har vært med på alle møter g veiledninger i begge fylkene, samt skrevet referater. På den måten har man kunnet bringe erfaringer, tips g ideer på tvers av fylkesgrensen. Det har vært t veiledere fra Høgsklen til stede på alle nettverksmøtene. Høgsklen har sendt ut jevnlig mail til nettverkene, fr ikke å miste dem i mellmperider. Dette har innehldt infrmasjn fra NAFO, strsamlinger g ulike tips. Disse elementene ønsker Høgsklen å videreføre i neste prsjektperide. De kmmunale barnehagemyndighetene har deltatt i varierende grad. Nen kmmuner har deltatt ved både strsamlinger g nettverk, andre har deltatt bare ved strsamlinger, g nen kmmuner har ikke på ne tidspunkt vært invlvert. Høgsklen synes de har hatt et gdt samarbeid med enkelte kmmunale barnehagemyndigheter, med NAFO g med Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen i Hedmark har vært lite tilgjengelig. 17

18 Barnehagenes praksisprsjekter Tunet barnehage, Brummundal kmmune: Hvrdan kan vi engasjere freldre med en annen kulturell bakgrunn i barnehagens daglige virksmhet? Barnehagen har pplevd sm en utfrdring at mange innvandrerfreldre har hatt lite ppmøte på freldremøter g andre ssiale arrangementer sm barnehagen g freldrene arrangerer. Gjennm prsjektet har barnehagen hatt et ønske m å finne ut av hva dette henger sammen med, hva de kunne gjøre fr å frbedre situasjnen g sette i gang tiltak i tilknytning til dette. Sm et ledd i arbeidet har barnehagen invitert freldrene til samtaler der de har ønsket å finne ut av hvrdan freldrene tenker m sin egen situasjn g m hva de ønsker av barnehagen. Samtalene har dreid seg m familienes tradisjner, mat, religin g barnehagetradisjn fra eget land. Etter samråd med freldrene ble det arrangert en fest i barnehagen der freldrene bidr aktivt med tradisjner fra hjemlandet. Dette ble et psitivt arrangement fr både stre g små, g pplevelser fra festen ble et innslag i barnas lek senere. Resultatene av samtalene g festen har gjrt freldrene tryggere g freldrene har i større grad møtt pp på flere av barnehagens arrangementer etter dette. Barnehagen rapprterer psitive knsekvenser fr barna ved at de fikk flere felles pplevelser med de andre barna sm de kunne snakke m. Barnehagen bserverte at dette har ført til en større inkludering av barna i lek g aktivitet. Persnalet i barnehagen mener gså selv å ha hatt strt utbytte av det økte samarbeidet med minritetsfreldrene. Det har gitt en ny innsikt g en bredere frståelse av freldrenes ståsted. Jønsrudløkka barnehage, Hamar kmmune: Sansepplevelser i et flerkulturelt perspektiv. Barnehagen har hatt sm mål i sitt prsjekt at barna skal ppleve identitetsbekreftelse gjennm sansene; syn, lukt, smak g hørsel. Med bakgrunn i dette er det lagt pp til på frskjellig vis å framheve barnas g freldrenes ulike tradisjner g bakgrunn, sm mat, flagg, verdenskart, sanger g eventyr. Barnehagen legger str vekt på at dette er elementer sm skal gli naturlig inn i barnehagehverdagen g være varige tiltak. Barnehagen har sammen med en annen barnehage sørget fr kursing av hele persnalgruppa mkring knsekvenser fr barn g familier i en migrasjnssituasjn, g hva det kan innebære å måtte tilegne seg nye levesett i et helt nytt land. Barnehagen framhever verdien av den kmpetansehevingen prsjektet har bidratt til gjennm strsamlinger, nettverk g veiledninger. Det er lagt pp til egne persnalmøter med prsjektet sm tema gså fr framtida. Vestenga barnehage, Hamar kmmune: Hvrdan kan vi i Vestenga ta imt g gi minritetsspråklige barn g deres familier en best mulig ppstart? Barnehagen ser at de tidligere har vært pptatt av at de minritetsspråklige freldrene skulle tilpasse seg den nrske barnehagen. Gjennm prsjektet har barnehagen fått ny kunnskap g skiftet fkus til å se på sin egen rlle verfr freldrene. Barnehagen rapprterer at de har blitt rausere g fått større frståelse fr hva mange av familiene sliter med. Sm eksempel nevnes at man ikke er så pptatt av å mase m gde uteklær, at man ringer ftere ved fravær fr å høre hvrdan det står til, 18

19 at man går på hjemmebesøk fr å gi infrmasjn dersm barna har vært hjemme nen dager g det skal skje ne spesielt i barnehagen. Videre har barnehagen nå lagt vekt på å frsøke å gi en gd muntlig frklaring på hva sm står i den skriftlige infrmasjnen sm deles ut. Barnehagen ønsker gså å strekke seg langt fr å hjelpe familiene med å finne ut av det nrske samfunn sm arbeidsmarkedet g ulike hjelpeinstanser g at dette skal gjelde alle ansatte. Utviklingsarbeidet har primært rettet seg mt samarbeid med freldrene. Men det peker gså på mt en effekt på hvrdan barna har funnet seg til rette i barnehagen. Barna har kmmet bedre inn i gruppene, har funnet seg venner g virker mer glade g frnøyde. Dette kan i sin tur ha påvirket språkutviklingen sm rapprteres å ha skutt fart, særlig i siste halvdel av prsjektet. Bjørkeb barnehage, Ringsaker kmmune: Ny i barnehagen med minritetsbakgrunn. Hvrdan kan vi sikre gjensidig infrmasjnsutveksling på det første møtet? Barnehagen hadde et ønske m å utarbeide et arbeidsdkument med spørsmål egnet fr den første samtalen g gså versette infrmasjnsmateriell til freldrene. I dette arbeidet delte persnalet seg i grupper, g arbeidet begynte med diskusjner rundt temaet. Hva var det behv fr å vite ne m med hensyn til annen kultur, religin, barneppdragelse g synet på barn/barndm? Fkuset ble lagt på hva slags infrmasjn barnehagen kunne hente inn ved en slik samtale. Det neste barnehagen ønsket å arbeide med, var hvilken infrmasjn sm var viktig fr barnehagen å frmidle til freldrene. En erfaring barnehagen gjrde underveis, var at j mer de lærte, j mer behv fr kunnskap fikk de. Særlig har prsjektgruppa hatt str glede av strsamlingene g det kunnskapsløftet sm disse ga. Dette ble frsøkt frmidlet videre til resten av persnalet, hvilket det var str interesse fr. Barnehagen rapprterer at de har sett en generell økende interesse fr temaet g en vilje til å møte minritetsspråklige med mer frståelse g innsikt enn tidligere. De sier videre at det gjennm arbeidet med prsjektet har kmmet fram frdmmer g frutinntatte hldninger m minritetsspråklige i persnalet. Dette har det vært nyttig, men gså utfrdrende å frhlde seg til. Vesleparken barnehage, Ringsaker kmmune: Hvrdan gi alle barn mulighet til å delta i gd lek, g ppleve mestring i samspillet med andre barn? I arbeidet med prsjektet har et av tiltakene vært å bservere lek ute g inne. Barnehagen rapprterer at de har fått mange gde bservasjner sm har vært utgangspunkt fr refleksjn i persnalgruppa. Barnehagen pplever at dette er en innfallsvinkel sm øker bevisstheten g endrer den enkeltes hldninger til barns lek g egen rlle sm vksen. Barnehagen stilte spørsmål ved hva gd lek er, hvem deltar i leken, hva er det sm gjør at nen ikke får innpass/vil delta, g - er leken så gd sm vi trr? Barnehagen har særlig stilt spørsmål ved hva det er sm gjør at enkelte minritetsspråklige barn ikke får innpass eller ikke vil delta i lek med andre barn. Videre er det benyttet drama, musikk g rytme sm en del av hverdagen. Dette ser persnalet at barna inspireres av i lek. Blant annet ble det arrangert en flerkulturell kveld der de eldste barna viste et musikkeventyr sm gikk på tvers av kulturer. Her var det flettet inn dans, musikk g språk fra de ulike landene. Barnehagen har gså hatt fkus på språkgrupper g på nrskspråklige ferdigheter. Leken er gså sentral her. Gjennm disse gruppene blir barna bedre kjent med hverandre, g dette 19