ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE
|
|
- Mons Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling av sosial kompetanse c. Utvikling av kulturell kompetanse og forståing. 2) Barna/elevane har gode grunnleggjande ferdigheitar som gjer dei rusta for vidare utdanning og yrkesliv 3) Med utgangspunkt i systematisk kartlegging av barna/elevane si læring og utvikling vert det tidleg sett i verk tilpassa hjelp til dei som treng det. Indikatorar: Nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar, eksamen, standpunktkarakter (gj.snitt), gjennomføring av vgo. SMIB ART. Planar, tid og arenaer for kulturelt arbeid og estetisk oppleving. Utviklingssteg 1-16 år, MIO (matematikk) og SMIB (sosial meistring) og andre system for observasjon. Auka tid og ressursinnsats for dei yngste barna/elevane Mengda av PPT sitt sakunnearbeid for elevar på mellom- og ungdomstrinnet vert redusert
2 Resultat/målsetjing : Målområde Fag/tema Resultatmål 1a Fagleg nivå Matematikk: 1. Resultat på nasjonale prøver, barnesteget: a) Ønska Snitt : 2,1 Resultat: 2,0 b) Mindre enn 20 % av elevane på meistringsnivå 1. Resultat: 21,6% Kartleggingsprøvane elles viser og ein gradvis auke i score. Norsk: 2. Resultat på nasjonale prøver, barnesteget: a) Ønska Snitt: 2,0 Resultat: 1,9 b) Mindre enn 25 % av elevane på meistringsnivå 1. Resultat: 38 % Kartleggingsprøvane elles viser tydeleg framgang. 1b Sosial kompetanse 1c Kulturell komeptanse Engelsk: Nasjonal Brukarundersøking 3. Resultat på nasjonale prøve, barnesteget: a) Ønska Snitt: 2,1 Resultat: 2,1 b) Mindre enn 20% av elevane på nivå 1. Resultat: 31% Dialog/medverknad: Ønska snitt: 4,2 av 5 Resultat: 4,3 av 5 Trivsel/ handtering av mobbing: Ønska snitt: 4,0 av 5 Resultat: 4,2 av 5 Årshjulet i sosial kompetanse Resultat: Gjennomført på alle trinn 1. Skulen har ein plan for kulturelt arbeid Resultat: Planen er gjennomført 2. Alle elevar deltek kvar år på min. 4 kulturarrangement (konsert, utstillingar) Resultat: Dette er gjennomført 3. Tidleg innsats Skulen arbeider aktivt i for å redusera antal elevar som i faga norsk, matematikk og engelsk kjem i meistringsnivå 1. Tidleg hjelp er god hjelp! Tiltak: Leseveiledning, eit ekstra støt Foreldre vert gjort ansvarleg i større grad Meir fagleg rettleiing til foreldre Resultat: Planen vår er gjennomført 2
3 Kommentarar: Prinsipp 1. 1.a) og 2 Høgst fagleg nivå og grunnleggjande ferdigheitar Viser til resultat og målsetjing for på side 2. I faga matematikk og engelsk har vi fått nokonlunde det snittet vi sette oss som mål, men vi oppnådde ikkje så høg skåre i lesing som vi hadde trudd og håpa på. Det kan sjå ut for at vi er gode til å utfordra flinke elevar. Vi får mange fleire i nivå 3 enn tidlegare år. Vi har framleis litt igjen på å greia og minska talet på elevar som kjem i nivå 1 i lesing og engelsk. Vi kjenner vi er på rett veg. Skulen vår legg stor vekt på tilpassa opplæring. Elevane får oppgåver som gjer at dei opplever meistring, samstundes som vi utfordrar dei og sett krav til dei. Vi har utarbeidd stigar i basisfaga der elevane tek steg for steg. I elevsamtalen kvar fjortande dag er elevane med og vurderer eigen ståstad, og dei får tilbakemeldingar på arbeidet sitt samt framovermeldingar frå læraren sin. Vi har og så vidt kome i gang med Soling av elevane i samband med lesinga. Elles har vi i fagplanane inneverande skuleår arbeidd med å sikra at det vert arbeidd med grunnleggjande ferdigheter i alle fag og då særleg i munnlege fag. Vidare arbeid i Halda læringstrykket oppe i basisfaga og halda fram som i Vi vil i år og fortsetja med å ha fokus på munnlege fag og slik betra elevane sin munnlege kompetanse. Vi vil og utvikla vidare kulturen på skulen i samband med å tenkja lesing og grunnleggjande ferdigheter i alle fag. Her har vi eit utviklingspotensiale særleg når det gjeld skriving. Det som har vore bra i Gjennom heile året har vi hatt godt læringstrykk med særskild vekt på lesing. Elevane får i stor grad lesa tilpassa tekstar i både norsk og engelsk Vi har vorte flinkare på å ha varierande arbeidsmåtar gjennom arbeidsstasjonane våre. Foreldre og elevar er aktivt med i elevane sin læringsprosess. Dette særskild gjennom utfylling av periodemålarka og deltaking i vurderingsarbeidet. ( Elevsamtalen) Resultat på kartleggingar viser at vi er på rett veg Personalet har hatt gode prosessar i samband med implementering av VFL i klasserommet Vurderingsstigane våre i norsk, matematikk, engelsk og munnleg ferdighet har vore gode verkty i samband med tilbakemelding om fagleg ståstad. Dei har vore nyttige og konkrete i dialogen med både elevar og foreldre. Dei hjelper oss og til å halda fokuset på tilpassa undervisning. 3
4 Læringsboka til eleven er eit godt verkty og blir brukt aktivt i elevsamtalar. Gjennom elevsamtalen kvar fjortande dag vert elevane utfordra til refleksjon over eiga utvikling og læring. 1.b Sosial kompetanse Alle trinn arbeider med tema innanfor sosial kompetanse gjennom heile året. Skulen har laga eit årshjul der ein trener og vektlegg ein sosial ferdigheit kvar månad på alle trinn. Dette har fungert bra. Elles har vi kutta ut ART grupper grunna lite resursar. Elevane har eigne sosiale mål på periodemålarka og desse vert fylgt opp av lærar og foreldre gjennom heile arbeidsperioden. Vigrestad skule har ein tiltaksplan mot mobbing. I har det og vorte gjort eitt enkelt vedtak der denne planen vart sett i gang. I dette tilfellet fekk vi gjera oss erfaring på at tiltaksplanen mot mobbing fungerer i praksis. Brukarundersøkinga vår viser gode tal når det gjeld spørsmål om elevmedverknad, trivsel, og handtering av mobbing blant elevane. Sjå s c Kulturell kompetanse Gjennom den kulturelle skulesekken fekk elevane gode og varierte tilbod i Vigrestad skule har utanom dette sin eigen plan for kulturelle tilbod på dei ulike trinn. Denne planen har vorte gjennomført i og inneheld opplegg i samband med: Forestillingar og opptrinn for foreldre og i nærmiljøet m.m. besøk på Kviagarden, Ishallen, ekskursjonar m.m. 3. Tidleg innsats Vi vil halda fram med tidlege tiltak og systematisk arbeid i form av lese veiledning for elevar som slit. Mentor i norsk vil halda fram med å «kursa «personalet, både lærarar og assistentar/fagpersonar. Dette for at vi skal kunna utnytta resursane betre og slik nytta ledige stunder til styrking av lesesvake elevar. PRINSIPP 2 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring og meistring 1) Barna/elevane er trygge, motiverte og arbeider godt 2) Barnehagen/skulen er prega av trivsel, ro og orden 3) Barna/elevane får tilpassa opplæring. 4) Barna/elevane vert involvert i eiga læring, og får god og relevant tilbakemelding på arbeidet sitt. 4
5 Indikatorar: Resultat frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga Skulane bruker aktivt prinsipp og metodikk knytta til «vurdering for læring» Resultat/målseting: Brukarundersøkinga viser gode tal på spørsmål som omhandlar læringsmiljøet Ro og orden, resultat; 4,3 av 5 målsetjing: 4,2 Trivsel, resultat: 4,4 av 5 målsetjing 4,6 Tilpassa opplæring/ oppfylgjing, resultat: 4,5 av 5 målsetjing: 4,5 Kommentarar: til Prinsipp 2. Vi har dei siste åra arbeidd mykje med å skapa god struktur, ro og orden i læringsareala. Personalet har tett samarbeid om oppfølging og konsekvensar i samband med elev adferd og brot på klassereglar. Personalet har i stor grad lukkast med å få felles forståing for kva tilpassa opplæring er og kva konsekvensar det får for opplegget i dei ulike fag. Elevane får vera med å setja opp kriterium for god framferd og orden samt kriterium for eit godt arbeid innan ulike fagområde. Dette gjer dei meir delaktige, og det verkar som om det betyr noko for motivasjon og trivsel. Inneverande år har alle trinn halde fram med å øva elevane i å vera kvarandre sine «lærevenner.» Både elevar og lærarar gir tilbakemeldingar på at dette fungerer svært bra og at «læring i felleskap» er meir motiverande enn individuelt arbeid.vi får såleis ein meir elevaktive skule. Gjennom stasjonsundervisninga vår får vi inn ganske bra variasjon på arbeidsmåtar, og det er tydeleg at elevane trivst med denne arbeidsmåten. Lærarstyrt stasjon gir gode mulegheter til å fylgja opp kvar einskild elev med tilpassa oppgåver. Gjennom elevsamtalen og periodemålarka får elevane god regelmessig tilbakemelding på innsats og mål oppnåing i dei ulike fag. Dei opplever og under samtalen å vera aktivt med i vurderinga av eiga læring. Vidare arbeid i Halda fram med det arbeidet som vi har starta opp: Oppretthalda «Standardar på Vigrestad skule» 5
6 PRINSIPP 3 Samarbeidet mellom heim og barnehage/skule støttar opp under læring og utvikling 1. Foreldra/dei føresette opplever god kommunikasjon og samarbeid med barnehagen/skulen 2. Overgangssamtalen er formalisert og tek utgangspunkt i barnet/eleven som «robust og lærande» 3. Forventingsdokumentet vert brukt aktivt av alle tilsette og alle foreldra/føresette og har fokus på læring og utvikling Indikatorar: Foreldra/føresette kvitterer kvar haust på at dei har kjennskap til forventningsdokumentet. Dokumentet vert kvar år drøfta i SU. Overgangssamtalen for kvart einskild barn/elev er godt dokumentert etter fast mal Det er godt frammøte på foreldremøta. Resultat/målsetjing: Den nasjonale foreldreundersøkinga Kommentarar: Den nasjonale foreldreundersøkinga vart ikkje gjennomført dette skuleåret. Målsetjinga var at minst 80% av foreldre skulle delta og at vi skulle få ein score på 4,3 av 5 på spørsmål som omhandlar heim skule Forventningsdokumentet vårt vert sendt heim til alle heimane kvar haust, og foreldre skriv under at dei har lese det og er kjent med det som står der. Forventningsdokumtet vert teke opp og drøfta i FAU/SU årleg. Forventningsdokumentet vert og teke opp på foreldremøtet om hausten, og det vert gjennomgått med personalet ved oppstarten av kvart nytt skuleår. Samarbeid heim skule Overgangssamtalane, 5 åringane 1. klasse og 4. klasse 5. klasse vert gjennomført og dokumentert etter oppsett mal.( Robust og lærande) Elevsamtalane, er sentrale sett i forhold til VFL metodikk og hjelper oss til å fylgja opp eleven si læring og utvikling. Her kan vi nemne målarka for kvar to veker som foreldre går gjennom saman med eleven sin i forkant av arbeidsperioden og som vert vurdert saman med kontaktlærar i etterkant i elevsamtalen. Foreldre er invitert å delta i elevsamtalen og. det vert alltid sendt heim referat frå samtalen. 6
7 Foreldra kan slik greia å fylgja godt med i læringsprosessen sjølv om dei ikkje kan møta opp på alle elevsamtalane. Elevane har hatt om lag 15 slike samtalar i løpet av Utviklingssamtalane:Vi har gode innarbeidde rutinar for utviklingssamtalen. Dette skuleåret har vi nytta det nye reviderte skjemaet vårt som vert sendt ut til heimen i forkant av samtalen. Elevar og foreldre er slik godt forberedt, og i løpet av utviklingssamtalen får elevane ei vurdering på grad av måloppnåing på kompetansemåla i faga. Dette ved hjelp av vurderingsstigane vi har laga. Vi har to slike samtalar i løpet av skuleåret, haust og vår. Etter vedtak i SU vert desse to utviklingsamtalane sett på som eleven si halvårs og heilårsvurdering. Vidare arbeid: Vi håper å kunna setja meir fokus på foreldreveiledning. Dette i samband med t.d. lesesvake elevar. Vi vil halda fram med å tilby foreldre Aski Raski programmet slik at dei kan hjelpa eleven sin heime. Aski Raski er eit leseprogram som krev ein til ein, og ofte er det ikkje ressursar nok til å greia trena nok på dette leseopplegget i skuletida. PRINSIPP 4 Dei tilsette har rett kompetanse og er tydelege læringsleiarar 1. Lærarane/pedagogane har god fagleg og didaktisk kompetanse, samt gode relasjonar til barna/elevane og er tydelege leiarar. 2. Dei tilsette har ein kompetanseplan som syner satsingsområda (institusjonen og kommunen) og den einskilde sine behov. Indikatorar: Relevante spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga Alle barnehagane/skulane lager ein årleg kompetanseplan i samsvar med eigne behov og kommunale prioriterin Resultat/målsetjing: Vi har laga eit spørsmålskjema til elevane som dei svarer på etter kvar periode med «skulevandring.» Dei svarer då på relevante spørsmål som omhandler relasjon til lærarane sine og læringsmiljøet elles. Denne undersøkinga viser gode resultat. Det same gjer den nasjonale foreldreundersøkinga på spørsmål som omhandlar undervisning, læringsmiljø og relasjonar til lærarane. Kompetanseplanen 7
8 Alle tilsette har hatt ein kompetansehevingsplan i som har vorte gjennomført, 150t for lærarane og 100t for assistentane. Alle tilsette har og ein arbeidsplan som syner tid til kompetanseheving og prioriteringar av bunden tid. Kompetansehevingsplanen til dei tilsette har vore i tråd med satsingane våre og kommunen sine. Vi har hatt felles tid på partals onsdagar frå kl gjennom heile året der vi arbeider saman med satsingane våre, og der dei tilsette i stor grad får delta i eit godt lærings felleskap. Somme gonger kan denne økta utvidast til kl og lenger. Dette særskild når vi har foredragshaldar utanfrå. Vidare arbeid i Halda fram med arbeidet som er i gang. PRINSIPP 5 Barnehagane, skulane, kulturskulen og vaksenopplæringa er lærande organisasjonar 1. Barnehagane og skulane brukar aktivt eit system for vurdering, refleksjon og forbetring av eigen praksis. 2. På alle skulane er det eit system for skulevandring Indikatorar: Personalet opplever at dei er ein del av ein lærande organisasjon. Alle lærarane vert observert (jfr skulevandring) minst to periodar pr år. Det vert sett av tid i kompetanseplanen til erfaringsdeling og refleksjon/ettertanke over faglige tema. Skulane har aktive fora for fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid (arbeidslag og faggrupper). Barnehagane/skulane har gode system for vurdering og arkivering av planar og pedagogiske opplegg. Mentorordninga fungerer som system for erfaringsdeling Resultat/målsetjing: Dette har vi gjort/ fått rutinar på: Erfaringsdeling/ kollegaveiledning i fellestida på onsdagar Tid til refleksjon over eigen praksis på trinn og lag i teamtida tysdagar og torsdagar Personalet har utarbeidd kriterium for god klasseleiing, god undervisning, god relasjonskompetanse og god fagdidaktisk kompetanse. Dette har og vore tema i fellestida vår, 8
9 samt vi har prøvt å halda trykket på vidare arbeid med «Vurdering for læring» i klasserommet. Vi har hatt gode prosessar der pedagogane hjelper kvarandre til å verta tydelege og gode klasseleiarar, og der dei gir kvarandre innspel og tilbakemeldingar på planarbeid, undervisning og arbeidsmåtar. Mentorane har eit ekstra ansvar for å dra i trådane og halda trykket oppe i samband med satsingane våre. Eg som rektor har hatt ein periode «skulevandring» både haust og vår. Eg har då kunna gje tilbakemeldingar og framovermeldingar i samband med oppsette kriterium. Rektor og lærar har slik kunna reflektera litt saman over resultat og ambisjonar. Det vert opplevt som nyttig tidsbruk av begge partar. Elles kan eg nemne at vi gjennomfører: - Trinnmøte med rektor, fire gonger i året - Medarbeidarsamtalar med rektor, minst to i året Vidare arbeid i Halda fram med arbeidet som er i gang. Det vert spanande å halda fram med samarbeidet i nettverksgruppene for Jærskulen. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Rektor 9
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerHÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt
DetaljerMÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerÅrsmelding for Urhei barnehage
Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring
DetaljerØystese barneskule April - 08
Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,
Detaljer9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.
1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
DetaljerPlan for overgangar. for barn og unge
Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerGiske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017
Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerVÅGE SKULE BESØKSSKULE
VÅGE SKULE BESØKSSKULE Velkommen til Våge skule på Bømlo. Du finn skulen vår ca 2 km sør for Kulleseidkanalen. Skulen ligg godt plassert i naturen, noko som gjer det lett for store og små elevar å vera
DetaljerÅrsmelding for Tjødnalio skule 2015
Årsmelding for Tjødnalio skule 2015 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR Teikn på om me har lukkast Årsmelding/ Tilbakemelding om grad av måloppnåing Elevane opplever elevdemokrati
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerKompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)
rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
Detaljer1. Beskriv målet/måla
1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår
DetaljerBarnehageplan for Vinje kommune 2015-2019
Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde
DetaljerOvergangsplan barnehage - skule i Stord kommune
Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta
DetaljerOlweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerKOMPETANSE I BARNEHAGEN
Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan
DetaljerSandeid skule SFO Årsplan
SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerSæravtale om veiledarfunksjon for nyutdanna lærarar.
Særavtale om veiledarfunksjon for nyutdanna lærarar. Den 4.01.2011 vart det gjennomført forhandlingar om lokal særavtale for tilsette i kap 4C mellom Hjelmeland kommune og Utdanningsforbundet Hjelmeland
DetaljerKvalitetsplan mot mobbing
Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret
DetaljerSANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER
SANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER Reglement for Sandøy kulturskule. 1 Samarbeid mellom skule og heim Kulturskulen freistar til ei kvar tid å utvikle samarbeidet/kontakten mellom skule og heim. I revideringa
DetaljerSeljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14
Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4
DetaljerKVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole
DetaljerKVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME
KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerRevidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar
Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Status pr. 01.02.08 DELPROSJEKT 1 Norheimsund, Øystese, Ålvik ungdomskular Bakgrunnen for endringar i delprosjekt 1:
DetaljerTENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09
TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15
DetaljerHå kommune Vigrestad storskule
Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerGODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR
GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP Siktemålet
DetaljerI. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING
I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING A. Førebyggjande arbeid i skuletida 1. Elevsamtaler 2. Klassemøter 3. Sjå ulike videoar om mobbing v/skulehelsesyster 4. Lese bøker om emnet 5. Turar med ei eller fleire
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
DetaljerVELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE
VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar
DetaljerHøle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016
SANDNES KOMMUNE Høle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016 1 Innhald Velkomen til Høle skule som student!... 2 Fakta om Høle Barne- og Ungdomsskule... 3 Kva
DetaljerMobbeplan Harøy skule 2006/2007
Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg
DetaljerPlan for tryggleik og trivsel ved Tangen skule
Plan for tryggleik og trivsel ved Tangen skule (Planen er forankra i den pedagogiske plattforma for Tangen skule) Målformulering: Alle skal trivast på Tangen skule. Alle på Tangen skule skal ha respekt
DetaljerSOSIAL KOMPETANSE, kva er det? Barn som strevar med sosial kompetanse, må læra det ZERO TRIVSELSPROGRAMMET
Satsingsområde: TSK TYDELEG, STØTTANDE, KLASSELEIING SOL () Leseopplæring tidleg innsats Sosial kompetanse ZERO Trivselsprogrammet Pilotskule: Relasjonskompetanse Bjørnar Fjellhaug- rektor Inger-Helen
DetaljerDokumentasjon etter tilbakemelding frå programkomiteen!
Dokumentasjon etter tilbakemelding frå programkomiteen! DELPROSJEKT 2 - Strandebarm skule For delprosjekt 2 er det ingen vesentlege endringar ut frå opprinneleg søknad. Prosjektet går som planlagd. 1.
DetaljerLokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing
Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerPraktisk informasjon om Treungen barnehage
Praktisk informasjon om Treungen barnehage Barnehageåret 2014 2015 Desse møter du i Treungen barnehage: Einingsleiar/styrar: Gro Midtsund, telefon: 350 48 477 mobil: 91 38 26 46 Fagleg utviklar 30%: Solveig
DetaljerTrudvang skule og aktiv læring. Aktiv læring som metode for alle elevar i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv
Trudvang skule og aktiv læring Aktiv læring som metode for alle elevar i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1 Fakta om skulen Bjarte Ramstad, rektor 1-5 skule,
DetaljerHandlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR
MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing
DetaljerTilvising til PPT. Etternamn Fornamn og mellomnamn Fødsels- og personnummer. Teneste som er ønska frå PPT (set kryss):
Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) Eidsvn. 7 4230 Sand Tilvising til PPT Unnateke offentleggjering (Off.lova 13/Forv.lova 13.1) Fyllast ut av PPT: Mottatt dato: Sign: Saksnummer PPI: Etternamn Fornamn
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerVURDERINGSRAPPORT RONG SKULE
VURDERINGSRAPPORT RONG SKULE Vurderingsveka : Veke 14. 4. 7.april 2011 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern
DetaljerVURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN
VURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN EKERHOVD OPPVEKSTTUN Vurderingsveka : veke 17, 21. 24.april 2008-1 - 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS)
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen skal ved førebyggjande tiltak forhindre at elevar blir utsett for mobbing. Skulen sine rutinar skal avdekkje om mobbing føregår Skulen skal følgje opp mobbar og mobbeoffer
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
Detaljer10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013
INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter
DetaljerPLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE
Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle
DetaljerGSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk
GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle
DetaljerKVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014
KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :
Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerKultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet
Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,
DetaljerVarsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon
Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerNYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10
NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising
DetaljerSFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule
SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,
DetaljerTrudvang skule og fysisk aktivitet
Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1
DetaljerBarneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004
Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305
DetaljerÅrsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår)
Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Kommuneplanen sin tekstdel om Gol barnehage: Barnehageplassar Alle barn har rett på barnehageplass, jf Lov om barnehagar. Utvikling Utviklinga i samfunnet krev
DetaljerOverordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.
ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!
DetaljerHØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD
HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Tonsenhagen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerGenerell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start
Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.
DetaljerVurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE
VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE Vurderingsveka : veke 46; 9. 12.11.2009 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerAlversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring
Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerFrå tre små til ein stor.
Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerOPPLÆRING OG GJENNOMGANG AV PROSEDYRE FOR: AKUTT HJELP FOR: barn og elevar i barnehage og skule i Naustdal kommune
For pedagog/assistent/vikar som jobbar i skule og barnehage i Naustdal kommune Krav til aktivitet 1.) Du skal ha regelmessing gjennomgang av og opplæring i prosedyrer for rutiner ved brann, brannøvingar,bruk
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
DetaljerC:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
Detaljer