Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016"

Transkript

1 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016

2 2 Innleiing Felles tilstandsrapport for 2016 Opplæringslova krev at det skal utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa, og at denne rapporten skal behandlast politisk. Gjennom Jærskulen samarbeider kommunane Gjesdal, Hå, Klepp og Time om skuleutvikling og skuleeigarskapen. For 2014 og 2015 blei det lagt fram felles tilstandsrapport for dei fire Jærskulekommunane. Denne felles tilstandsrapporten for året 2016 blir behandla politisk i dei respektive kommunale utvala med ansvar på skuleområdet 21. februar Etter behandlinga i utvala vil rapporten bli lagt fram for politisk behandling i dei fire kommunestyra. Evaluering og vidare strategi for Jærskulen I 2016 blei det gjennomført ein omfattande evaluering av Jærskulen med fastsetting av vidare satsing fram til hovudevaluering i Saksdokumentet knytt til evalueringa, Evaluering og forslag til videre strategi Jærskulen, gjev ei samla framstilling av erfaringar med dei ulike tiltaka og styringsgruppa sine anbefalingar for vidare satsing. Oppsummeringa til sist i dette dokumentet er formulert slik: Det er, slik styringsgruppen ser dette, investert mye og godt i arbeidet med Jærskulen. Gjennom samarbeidet på ulike nivå er det etablert bedre forutsetninger for skoleutvikling og profesjonsutvikling. Styringsgruppens forslag til videre strategi innebærer på mange måter en konsolidering. Hovedutfordringen framover ligger i liten grad i å utvide og iverksette mange nye tiltak, men heller i å få ut potensialet i de etablerte satsingene. Alle aktørene i og rundt skolen, ledere på alle nivå, fagforeningene, og politisk skoleeier må da engasjeres og ha eierskap til Jærskulesamarbeidet. Dette kan oppsummeres med en av boktitlene til den kjente skoleforskeren Michael Fullan; det handler om Å dra i samme retning. Med utgangspunkt i saksdokumentet og tilhøyrande presentasjonar vedtok dei fire kommunestyra den anbefalte vidare strategien for Jærskulen hausten Rapport frå Universitetet i Stavangar: Innovasjoner i Jærskulen Jærskulen har eit omfattande samarbeid med Universitet i Stavanger. Hausten 2016 presenterte universitetet rapporten Innovasjoner i Jærskulen- lærerprofesjon i reformtid. Her blir fire ulike område innanfor Jærskulesamarbeidet belyst: Skuleutvikling på skulenivået, gjennomføring av vidaregåande skule, bruk av læringsteknologi i skulen, og arbeidet med profesjonsutvikling i samarbeidet med Utdanningsforbundet. Korleis lese og bruke informasjonen om læringsmiljø og læringsutbytte i tilstandsrapporten? Å gjere informasjon om læringsmiljø og læringsutbytte tilgjengeleg har til føremål å bidra til læring og utvikling som kjem elevane til gode. For lærarane er kunnskap om elevgruppa og einskildelevane sitt miljø og utbytte avgjerande i arbeidet med å leggja til rette og vidareutvikla læringsarbeidet. På skulenivået er slik kunnskap viktig i arbeidet med skuleutvikling. Informasjon om skulekvalitet, som i tilstandsrapporten for Jærskulen, er kjelde til læring og auka kvalitet på avgjerder for skuleeigar.

3 3 For at resultat om læringsmiljø og læringsutbytte skal nyttast på gode måtar er det viktig å vera merksam på mellom anna dette: - Det er oftast kompliserte, og berre delvis avdekka, samanheng mellom resultat og kvaliteten på arbeidet i skulen. - Fleire faktorar utanfor skulen har påverknad på resultata, som skulen sin status og posisjon og elevane sin bakgrunn. - Resultata gjev eit avgrensa og sterkt forenkla bilete av stoda i skulen Det er slik fordi det er svært mykje som ikkje blir målt, og fordi metodane og verktøya som blir brukt til måling og vurdering har svake sider. - Det er oftast nødvendig og viktig å sjå på fleire resultat og resultat over tid for å gjere gode vurderingar. - Mange ulike faktorar påverkar kvaliteten på informasjonen om læringsmiljø og læringsutbytte i skulen. I til dømes elevundersøkinga må det vera skilnader av ein viss storleik for at ein skal kunna trekkja konklusjonar. - Det er ei utfordring at vurderingssystema ikkje blir endra i takt med ambisjonane knytt til framtidas kompetansar. Endrar ein innhaldet må ein også endra kriteriene for vurdering. Derfor har Jærskulen for 2016/2017 vald å prøve ut ein eigen elevundersøking på nokre skular med tittelen Dybdelæring. Det er naturlegvis nødvendig å gjera eit utval av tilgjengeleg informasjon til tilstandsrapporten. Dette utvalet er valt med utgangspunkt i lovkrava, og ut frå vurderingar av kva som er viktigast og mest aktuelt. Informasjonen om læringsmiljø og læringsutbytte blir i hovudsak presentert med utval på kommunenivå samanlikna med fylket og nasjonalt nivå. Føresetnader, elevane sin familiebakgrunn Elevane sin familiebakgrunn, særleg foreldra sitt utdanningsnivå, har stor innverknad på skuleprestasjonar. Det er viktig at vurderingar av skulekvalitet tar utgangspunkt i ei forståing av den sosioøkonomiske bakgrunnen til elevane. Til dømes vil dette ha som konsekvens at like resultat frå to skular kan vurderast ulikt. Foreldra i Time har eit gjennomsnittleg utdanningsnivå som det nasjonale og fylket, medan dei andre tre kommunane våre har lågare snitt. Det kjem fram stor variasjon mellom ulike område og skulekrinsar i Jærskulen når ein ser på mindre utval. Dette følgjer delvis eit mønster der større tettstader har eit høgare utdanningsnivå enn mindre bygder, men det kjem og fram avvik frå dette mønsteret. Statistisk sentralbyrå har i år for første gong utarbeidd ein indikator som har til føremål å visa skulebidraget og kommunebidraget knytt til nasjonale prøvar og skriftleg eksamen. Her er resultata justert for elevane sin familiebakgrunn slik at gjennomsnittet for skular og kommunar kan samanliknast meir direkte. Forståinga av at føresetnadene til elevane har samanheng med variasjonane i læringsmiljø og læringsutbytte, må ikkje få leia til senka ambisjonar for skulen eller for den einskilde elev. I botn må alltid liggja ein sterk tru på, og forventning til, at alle elevar skal og kan inkluderast og læra i skulen.

4 4 Elevtal, elevtalsutvikling, lærartettleik og rekruttering Berekna elevtalsutvikling våre kommunar og samla for Jærskulen 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 Gjesdal Hå 2737* 2807* 2884* 2930* 2977* 3019* 3072* Klepp Time Jærskulen *Av desse er det berekna at om lag 230 elevar vil gå i privatskule. I Hå vel fleire elevar privatskule enn i dei andre Jærskulekommunane Lærartettleik Lærartettleik blir rekna på to ulike måtar. Vanlegast er å sjå på lærartettleik ut frå forholdet mellom det totale talet på elevtimar og lærartimar. Ein kan og samanlikna lærartimar i ordinær undervisning. Då er timar som går til spesialundervisning og særskilt norskopplæring trekt frå. Lærartettleik: Forholdet mellom elevtimar og lærartimar på 1-7 trinn og 8-10 trinn skuleåra 2013/ 2014, 2014/2015, 2015/2016. Nasjonalt snitt, Rogaland, våre kommunar, kjelde GSI: 2013/ / /2016 Nasjonalt ,1 13,2 13,3 Nasjonalt ,1 14,1 14,0 Rogaland ,4 Rogaland , ,3 Gjesdal ,4 12,1 12,8 Gjesdal ,5 15,6 Hå ,2 13,3 12,4 Hå , ,8 Klepp ,5 13,2 13,0 Klepp ,4 12,4 12 Time ,6 13,1 14,1 Time ,2 15,1 15,1 Forholdet mellom elevtimar og lærartimer i ordinær undervisning for alle trinn for skuleåra 2013/ 2014, 2014/2015, 2015/2016. Nasjonalt snitt, Rogaland, våre kommunar, kjelde GSI: 2013/ / /2016 Nasjonalt 16,8 16,8 16,8 Rogaland 16,7 16,5 16,8 Gjesdal 15,3 15,5 15,3 Hå 15,6 15,6 15,7 Klepp 15,6 15,2 15,0 Time 18,1 17,5 18,1 Time har ein svakare lærartettleik enn snittet for fylket/ nasjonalt og dei andre Jærskulekommunane.

5 5 Formell kompetanse Statistikken viser prosent årstimar gitt av lærarar som har formell kompetanse ut frå dei generelle kompetansekrava i opplæringslova. Lova fastset grunnlaget for mellombels tilsetjing og tilsetjing på vilkår i tilfelle der det ikkje er mogleg å tilsetje lærarar med godkjent utdanning. Prosent årstimar til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 2013/2014, 2014/2015, 2015/2016 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde GSI: 2013/ / /2016 Nasjonalt 96,8 96,7 96 Rogaland 96,1 95,7 95,5 Gjesdal 95,8 94,3 95,3 Hå 91 89,6 90,8 Klepp 94,5 96,1 95,1 Time 93, ,8 Tala syner at Gjesdal, Klepp og Time for 2015/2016 ligg om lag på fylkessnittet. Hå ligg lågare. Det er grunn til å tru at talet for Hå vil stiga dersom trenden med auka søkjartal i Jærskulen held fram. Det er viktig å få fram at mellombels tilsette i gruppa som underviser utan å ha godkjent utdanning i stor grad har relevante faglege kvalifikasjonar. Gruppa inkluderer til dømes lærarstudentar som er i utdanning og tilsette som har fagkompetanse, men som manglar pedagogisk utdanning. Rekruttering av lærarar Talet på formelt kvalifiserte lærarar som søkte til våre kommunar og Jærskulen samla etter første felles utlysning for 2014, 2015 og 2016, inkludert talet som søkte fleire enn ein kommune (totalt søkjartal i parentes): Gjesdal 52 (62) 55 (73) 57 (70) 88 (97) Hå 35 (94) 39 (70) 53 (111) 76 (112) Klepp 38 (50) 79 (100) 94 (114) 119 (136) Time 64 (85) 89 (108) 114 (130) 122 (140) Jærskulen 189 (291) 262 (351) 318 (425) 404 (484) samla Søkt til fleire enn ein av kommunane Det er ein positiv trend på søkjartalet til lærarstillingar i Jærskulen gjennom dei åra kommunane har samordna rekrutteringsarbeidet. Samstundes fordeler dette seg noko ulikt mellom kommunane, både i forhold til talet på søkjarar, og forholdet mellom totalt søkjartal og kvalifiserte søkjarar. Det er grunn til å tru at geografi og konkurranse med andre kommunar rundt oss spelar ei viktig rolle i dette biletet.

6 6 Sjølv om talet på kvalifiserte søkjarar går opp, er det ikkje nødvendigvis slik at søkjarane har den kompetansen som skulane ideelt sett har behov for. Kompetansebehova tek utgangspunkt i analyser av mellom anna fag og fagleg bredd, fagleg fordjuping, og kompetanse knytt til trinn 1-7 og Estimert behov for lærarar pr frå august 2017 for våre kommunar og Jærskulen samla Gjesdal 10 Hå 15 Klepp 10 Time 6 Jærskulen samlet 41 Læringsmiljø Læringsmiljøet betyr mykje for elevane si læring, og kan definerast som dei miljømessige faktorane som har innverknad på elevane si sosiale og faglege læring og deira generelle situasjon i skulekvardagen. Opplæringslova kapittel 9a slår fast at alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Læringsmiljøet i ein skule kan opplevast ulikt for ulike elevar, grupper og trinn. Skulane må arbeide kontinuerlig med å utvikla og oppretthalde eit godt læringsmiljø. Om elevundersøkinga Den nasjonale elevundersøkinga vert gjennomført for alle elevar på 7. og 10. trinn i heile landet. For å få fram meir kunnskap om læringsmiljøet i våre skular har Jærskulen frå og med 2013 gjennomført undersøkinga for alle elevar frå trinn. Elevundersøkinga viser elevane si subjektive oppleving av eige læringsmiljø, og er ei sentral kjelde til kunnskap om læringsmiljø i arbeid med skuleutvikling.. I presentasjonane knytt til elevundersøkinga er det i nokre av visningane brukt fargekodar. Grønt er tenkt å uttrykke høgt nivå, raudt er lågt nivå, og gult er middels nivå. Dersom resultatet viser gul pluss, er resultatet nærare grønt enn raudt. Dersom resultatet viser gul minus, er resultatet nærare raudt enn grønt. Trivsel og motivasjon Generelt er det slik at elevane i Noreg trivst godt på skulen samanlikna med elevar i mange andre land. Samstundes er det i den norske skulen ei stor gruppe elevar som opplever god trivsel, men som melder at dei ikkje er høgt motivert for læringsarbeidet. For desse elevane er det skulen som sosial arena som står i fokus. Ei mindre gruppe norske elevar melder om svak motivasjon og låg trivsel. Det er grunn til å tru at elevane i denne gruppa har opplevd mange nederlag i skulesamanheng. Det er, ikkje minst med utgangspunkt i dette, interessant å sjå på trivsel og motivasjon i samanheng for dei to siste skuleåra.

7 7 Analyse av samanheng mellom trivsel og motivasjon, skuleåret 2015/2016 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Høg trivsel/ Høg trivsel/ Høg Svak trivsel/ Rest* høg motivasjon svak motivasjon motivasjon/ svak trivsel svak motivasjon Nasjonalt 53,87% 19,18% 9,45% 12,93% 4,56% Rogaland 50,89% 22,01% 8,52% 13,79% 4,79% Gjesdal 49,66% 25,10% 6,32% 13,69% 5,23% Hå 36,63% 28,32% 7,35% 22,84% 4,86% Klepp 46,95% 24,17% 8,63% 14,95% 5,31% Time 48,14% 24,24% 8,35% 14,41% 4,86% *Denne gruppa lar seg ikkje plassera i ein av dei fire andre kategoriane ut frå analysen. Analyse av samanheng mellom trivsel og motivasjon, skuleåret 2016/2017 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Høg trivsel/ Høg trivsel/ Høg Svak trivsel/ Rest* høg motivasjon svak motivasjon motivasjon/ svak trivsel svak motivasjon Nasjonalt 53,99% 19,21% 9,44% 12,79% 4,57% Rogaland 50,93% 21,79% 8,41% 14,09% 4,78% Gjesdal 43,91% 27,98% 6,82% 15,98% 5,31% Hå 39,21% 27,18% 6,78% 21,24% 5,6% Klepp 50,28% 22,75% 8,35% 13,88% 4,74% Time 51,29% 22,95% 6,92% 14,41% 4,43% *Denne gruppa lar seg ikkje plassera i ein av dei fire andre kategoriane ut frå analysen. Det vil på grunn av utvalsstørrelsen vera større variasjon mellom åra på kommunenivå, og særleg på skulenivå, enn for fylket og nasjonalt. Trenden frå 2015/2016 til 2016/2017 syner positiv utvikling for Time og Klepp. Desse kommunane har samla ein fordeling som samsvarer godt med fylket og nasjonalt for alle dei fire gruppene. Gjesdal har færre elevar i gruppa som svarar at dei har høg trivsel og høg motivasjon for 2016/2017 enn for året før. Det er her variasjon mellom skulane som gjev grunnlag for viktige refleksjonar om årsaker og tiltak. For Hå sin del er gruppa som svarer at dei har høg trivsel og høg motivasjon for 2016/2017 større enn for 2015/2016. Dette er positivt. Men Hå har framleis over 10% færre elevar i denne gruppa enn fylkessnittet. Gruppa som svarar at dei har svak trivsel og svak motivasjon er større i Hå enn for fylkessnittet, noko som er ein trend over fleire skuleår. Det er variasjon mellom skulane. Det er grunn til å tru at det er samansette årsaker til at elevane i Hå svarer at dei er mindre motiverte. Arbeidet med læringsmiljøet må framleis vera høgste prioritet for Hå-skulane framover. Dette må gjerast i samarbeid med foreldra og lokalsamfunna. Elevane sin trivsel og motivasjon kan sjåast på som grunnleggande føresetnader for å kunne auka læringsutbyttet.

8 8 Mobbing Mobbing har alvorlege og ofte langvarige negative konsekvensar, og har sterk samanheng med risiko for utvikling av psykiske problem. Mobbing er eit samfunnsproblem der skulen har ein sentral rolle i arbeidet med å handsama, førebygge, og skape inkluderande og tolerant kultur. Arbeidet for å sikra eit læringsmiljø og skulemiljø som motverkar mobbing har høg prioritet både på skulenivået og gjennom skuleeigars oppfølging av skulane. For 2016 har Utdanningsdirektoratet valt å gjere endringar i spørsmåla knytt til mobbing og krenkingar. Dette er gjort for å retta opp svake sider som kan ha leia til underrapportering av mobbing i perioden Endringane fører til at resultata frå 2016 ikkje kan samanliknast med resultat frå tidlegare år. Sjå her for meir informasjon om endringane i elevundersøkinga: Mobbing blant elevar, digital mobbing, mobbing frå vaksne 2016/2017 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Landet Fylket Gjesdal Hå Klepp Time Mobbing blant elevar 4,7 4,72 4,79 4,59 4,72 4,78 Digital mobbing 4,86 4,87 4,85 4,83 4,89 4,9 Mobbing frå vaksne 4,9 4,9 4,9 4,85 4,91 4,91 Våre kommunar ligg om lag på same nivå som fylket og nasjonalt på alle dei tre indeksane. Hå ligg litt under dette nivået. Det kjem fram relativt små variasjonar mellom skulane. Informasjonen knytt til den einskilde skule, og status for dei ulike elevgruppene, blir nytta til vidare kartlegging og iverksetting av tiltak på skulenivået. I elevundersøkinga 2016/2017 svarte 4145 Jærskuleelevar frå trinna 6-10 på spørsmålet: Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Av desse svarte 3369 ikke i det hele tatt, 554 svarte en sjelden gang, 97 svarte 2 eller 3 ganger i måneden, 65 svarte omtrent en gang i uken, 60 svarte flere ganger i uken.

9 9 Om arbeidet med trygt og godt skulemiljø i Jærskulen Gjennom Jærskulesamarbeidet er det sett i verk fleire tiltak for å styrka arbeidet med trygt og godt skulemiljø: Det er utvikla ein eigen nettportal for skule, og ein tilsvarande for barnehage, som beskriv Jærskulen sitt system for avdekking, handtering og førebygging av mobbing. Portalane vil bli vidareutvikla i takt med at ny kompetanse og nye sentrale retningsliner og lovendringar blir innført. Jærskulen har oppretta eit interkommunalt beredskapsteam mot mobbing som skal kunne bidra i handsaminga av dei mest krevjande mobbesakene. Alle skulane har lagt ut ein mobbeknapp på nettsidene som kan nyttast til å varsla rektor om mobbing. Det er sett i gang fleire målretta kompetanseutviklingstiltak for å styrke arbeidet mot mobbing. Klasseleiing Klasseleiing handlar om å skapa eit positivt læringsmiljø, der elevane kan konsentrera seg og bli motiverte for læring og utvikling. Området klasseleiing omfattar i elevundersøkinga kategoriane Arbeidsro, Støtte fra lærerne, Elevdemokrati og medvirkning og Felles regler. Elevane i Jærskulekommunane opplever i stor grad at dei har støtte frå lærarane, og at felles regler er på plass og vert praktiserte. Begge desse er på høgt nivå i elevundersøkinga dei tre siste skuleåra. Her er valt å fokusera på Arbeidsro og Elevdemokrati og medvirkning. Arbeidsro, skuleåra 2013/ /2017 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: År 2013/ / / /2017 Nasjonalt 3,35 3,61 3,61 3,61 Rogaland 3,33 3,6 3,6 3,61 Gjesdal 3,4 3,77 3,65 3,68 Hå 3,11 3,52 3,41 3,4 Klepp 3,41 3,49 3,52 3,57 Time 3,44 3,7 3,57 3,7 I ein aktiv og involverande undervisningspraksis er ikkje arbeidsro eit mål i seg sjølv. Men det er viktig at elevane opplever eit læringsmiljø som er tilpassa dei læringsprosessane som vert gjennomført. Det er små skilnader mellom kommunane våre, snittet nasjonalt og for Rogaland når det gjeld elevane sin oppleving av arbeidsro. Unntaket er Hå der gjennomsnittet for skulane er noko lågare.

10 10 Elevdemokrati og medverknad Elevdemokrati og medvirkning syner elevane si oppleving av medverknad i arbeidet med faga, om dei får vere med å bestemme klassereglar og deltaka i elevrådsarbeid. Det er viktig at elevene opplever medverknad. Dette kan bidra til sterkare eigarskap til læringsprosessane og utvikling av indre motivasjon. Deltaking i eit godt fungerande elevdemokrati har samanheng med sentrale, overordna målsetjingar for den norske skulen. Elevdemokrati og medverknad, trend skuleåra 2013/ /2017 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Snittet for dei fire kommunane våre ligg på grønt nivå, eller inntil grønt nivå. Den negative trenden for Gjesdal frå skuleåret 2015/2016 til 2016/2017 gjev grunnlag for refleksjon og vurdering av tiltak for skulane her. Det er variasjon mellom skulane, men mykje av denne variasjonen følgjer eit mønster som gjeld for elevundersøkinga generelt: Elevane svarar meir kritisk etter kvart som dei blir eldre. Vurdering for læring All vurdering i fag i grunnskulen fram til avslutninga av 10. trinn er undervegsvurdering. Når undervegsvurdering vert brukt til å fremja elevane si læring og tilpassa opplæring, er det vurdering for læring. Ein god vurderingspraksis er avgjerande viktig for elevane si læring, og for at lærarane skal kunne vidareutvikla undervisninga. Vurdering for læring, trend skuleåra 2013/ /2017 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS:

11 11 Jærskulen ligg om lag på nivå med snitt for Noreg og Rogaland. Kommunane våre ligg alle på grønt nivå. Læringsutbytte Læringsutbytte kan definerast som det ein ønskjer å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vi seia kompetansen elevane har oppnådd. Omgrepet omfattar både faglege kompetansar og grunnleggjande ferdigheiter. I tilstandsrapporten er gjennomføring av vidaregåande skule tatt med under overskrifta læringsutbytte. Om nasjonale prøvar Formålet med dei nasjonale prøvane er å bidra til å vurdera og utvikla elevane sine ferdigheiter i lesing, rekning og engelsk. Dette betyr at prøvane er utforma slik at dei kan brukast i arbeidet med undervegsvurdering og tilpassa opplæring i skulen. I tillegg er resultata tenkt brukt av skulane og skuleeigar i arbeidet med skuleutvikling. Nasjonale prøvar vert gjennomført kvar haust på 5., 8., og 9. trinn. På 5. og 8. trinn er det prøvar i lesing, rekning og engelsk, medan elevane på 9. trinn tek prøvar i lesing og rekning. Prøvane på 5. trinn fordelar elevane på tre meistringsnivå. På 8. og 9. trinn er det 5 nivå. Nivå 1 uttrykker det lågaste nivået. Nasjonale prøvar i lesing og i rekning skal kartleggja i kva grad elevane sine ferdigheiter er i samsvar med kompetansemåla for dei grunnleggjande ferdigheitene i lesing og rekning. Engelsk er ikkje ein av dei grunnleggjande ferdigheitene slik desse er definert i Kunnskapsløftet. Derfor skil prøvane i engelsk seg frå dei andre nasjonale prøvane ved at dei tek utgangspunkt i nokre av kompetansemåla i dette faget. I denne tilstandsrapporten er det valt å ta inn nokre utvalde tabellar knytt til nasjonale prøvar. I tillegg er det valt å kommentera alle prøvar i vurderingsteksten. Alle resultat, også frå skulenivå, er tilgjengeleg for alle på skuleporten.no

12 12 Nasjonale prøvar 5. trinn Nasjonale prøvar lesing 5. trinn, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, 2016/2017, kjelde PULS. Elevane blir delt i 3 meistringsnivå der nivå 1 syner at eleven har svak meistring. Nivå 3 indikerer at eleven har god meistring. Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Snitt Nasjonalt 25,2% 51,2% 23,6% 49,9 Rogaland 26,2% 50,5% 23,3% 49,7 Gjesdal 24,0% 49,7% 26,3% 50,4 Hå 29,7% 48,3% 22,0% 48,7 Klepp 29,9% 52,2% 18,0% 48,3 Time 26,7% 56,1% 17,2% 49 Lesing 5. trinn: Klepp og Hå har ei større gruppe på meistringsnivå 1 enn snittet nasjonalt og for fylket. Time, Klepp og Hå har eit gjennomsnitt som ligg litt under fylkessnittet, medan Gjesdal ligg over dette nivået. Det er gledeleg å merka seg at resultatet for Hå er betydeleg betre enn resultatet frå 2015/2016. Engelsk 5. trinn: Hå og Klepp har ei større gruppe på meistringsnivå 1 enn fylkessnittet. Time har ei betydeleg mindre gruppe på meistringsnivå 3 enn ein kan forventa. Gjesdal ligg over snittet for fylket. Rekning 5. trinn: Gjesdal har ei mindre gruppe på lågaste meistringsnivå. Utover dette er det små skilander mellom våre kommunar og fylkessnittet. Nasjonale prøvar 8. og 9. trinn Lesing 8. trinn: Gjesdal har ei betydeleg mindre gruppe på dei to lågaste meistringsnivåa enn snittet for fylket. Dei andre tre kommunane har ei litt større gruppe på desse nivåa enn fylkessnittet. Lesing 9. trinn: Gjesdal og Time har grupper på dei to lågaste meistringsnivåa som ligg om lag på snittet for fylket. Klepp har ei litt større gruppe her. Hå har ei gruppe på desse nivåa som er 9,8% større enn fylkessnittet. Engelsk 8. trinn: Gjesdal har ei fordeling med litt færre på dei lågaste meistringsnivåa, og litt fleire på dei høgaste, enn snittet for fylket. Hå, Klepp og Time har mindre grupper på dei høgaste meistringsnivåa. Klepp har ei gruppe på dei to lågaste meistringsnivåa som er 6,2% større enn snittet for fylket.

13 13 Nasjonale prøvar rekning 8. trinn, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, 2016/2017, kjelde PULS. Elevane blir delt i 5 meistringsnivå der nivå 1 indikerer at eleven har svak meistring. Nivå 5 indiker at eleven har høg meistring. Dette gjeld også for 9. trinn.. Meistringsnivå Meistrings- Meistrings- Meistrings- Meistrings- Snitt 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Nasjonalt 7,7% 23,6% 38,9% 20% 9,7% 49,6 Rogaland 7% 21,9% 40,3% 21% 9,8% 49,9 Gjesdal 1,4% 13,9% 40,3% 27,1% 17,4% 53,4 Hå 7,6% 19,4% 44,7% 18,8% 9,4% 49,7 Klepp 6,9% 25,5% 40,5% 17,8% 9,3% 49,4 Time 6,1% 28,6% 42,3% 16,3% 6,6% 48,6 Nasjonale prøvar rekning 9. trinn, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, 2016/2017, kjelde PULS:. Meistringsnivå Meistrings- Meistrings- Meistrings- Meistrings- Snitt 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Nasjonalt 4,3% 15,3% 34% 25,8% 20,5% 53,6 Rogaland 3,7% 13,9% 33,5% 26,8% 22,1% 54,3 Gjesdal 1,4% 8,2% 34% 31,3% 25,2% 56 Hå 6,4% 19,8% 36,6% 16,9% 20,3% 52,1 Klepp 3,9% 12,6% 37,9% 21,8% 23,8% 54 Time 2,7% 10,8% 35,4% 28,7% 22,4% 55,2 Rekning 8. og 9. trinn: Gjesdal har betydeleg mindre grupper på dei to lågaste meistringsnivåa, og større grupper på dei høgaste meistringsnivåa, enn fylkessnittet for begge årstrinna. På 8. trinn har Hå ei litt mindre gruppe på dei lågaste nivåa enn fylkessnittet, medan denne gruppa på 9. trinn er større enn snittet for fylket. Klepp og Time har litt større grupper på dei to lågaste meistringsnivaå enn fylkessnittet på 8. trinn. På 9. trinn er desse gruppene for desse to kommunane litt under snittet for fylket. Eksamensresultat Elevane på 10. trinn blir trekt ut til ein sentralt gitt skriftleg eksamen og ein lokalt gitt munnleg eksamen. Tabellane under viser eksamensresultata (skriftleg og munnleg er slått saman) og standpunktkarakterar i faga norsk, matematikk og engelsk. For den einskilde kommune er utvala her små og varierande, noko som gjev større variasjon enn for store utval som fylket og landet. Det vil alltid vera avvik mellom standpunktkarakterar og eksamen, men det er ønskeleg at avvika er små. I oppfølging av dette er det vanleg å tenka avvik over 0,5 karakterpoeng som store.

14 14 Eksamensresultat og standpunkt norsk, våren 2016, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Landet Fylket Gjesdal Hå Klepp Time Eksamen 3,59 3,58 3,5 3,51 3,47 3,32 Standpunkt 3,91 3,89 3,98 3,45 3,81 3,89 Eksamensresultata i norsk ligg litt under snittet for fylket. Time har eit avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterar over 0,5 karakterpoeng. Eksamensresultat og standpunkt matematikk, våren 2016, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Landet Fylket Gjesdal Hå Klepp Time Eksamen 3,55 3,57 4,03 3,41 3,66 3,86 Standpunkt 3,54 3,54 3,7 3,41 3,62 3,54 Eksamensresultata i matematikk er i Gjesdal godt over nasjonalt snitt/ snitt for fylket. Resultata i Time og Klepp er også betre enn nasjonalt snitt/ snitt for fylket, medan Hå ligg litt under dette nivået. Eksamensresultat og standpunkt engelsk, våren 2016, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Landet Fylket Gjesdal Hå Klepp Time Eksamen 3,87 3,85 3,68 3,65 3,74 3,87 Standpunkt 4,06 4,07 4,16 3,85 3,96 4,15 Eksamensresultata i engelsk er i Time på nivå med nasjonalt snitt/ snitt for fylket. Dei andre tre kommunane ligg litt under dette nivået. Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er gjennomsnittet av alle karakterar i standpunkt og eksamen i alle 10 faga. Desse blir nytta som grunnlaget for opptak til vidaregåande skule. Grunnskulepoeng , nasjonalt snitt, Rogaland, Jærskulen, våre kommunar, kjelde PULS: År Nasjonalt 40,03 40,36 40,7 41,11 Rogaland 40 40,26 40,6 41,03 Jærskulen 40,02 40,86 40,97 40,68 Gjesdal 39,88 39, ,97 Hå 39,29 41,29 39, Klepp 39,7 40,11 40,75 40,04 Time 41,31 42,13 42,53 41,16 Snittet for Jærskulen ligg for 2016 litt under fylkessnittet. Gjesdal og Time ligg for 2016 over dette nivået, Klepp og Hå ligg under dette nivået.

15 15 Kommune- og skulebidragsindikatorar I januar 2017 publiserte Statistisk sentralbyrå ein rapport som analyserer kommune- og skulebidragsindikatorar. Desse indikatorane er bygd på informasjon frå nasjonale prøvar og eksamensresultat frå skriftleg eksamen i 10. klasse. I tillegg blir desse resultata justert for elevane sin familiebakgrunn (alle trinn) og tidlegare skuleresultat (ikkje for småskuletrinnet). Dette betyr at desse indikatorane kan sjåast på som det resultatet ein kommune eller skule ville fått om elevgrunnlaget var gjennomsnittleg ut frå dei elevkjenneteikna som er inkludert i berekningane. Desse indikatorane kan derfor vera betre som grunnlag for å samanlikna kommunar og skular med ulik elevsamansetning. Indikatorane er berekna for to og to år som er slått saman, , og Dette er gjort for å redusere utslag av tilfeldig variasjon mellom årskull av elevar. Resultata blir presenterte i ein skala frå 1-6 der eit nasjonalt gjennomsnitt er 3,4. Kvart resultat blir av Statistisk sentralbyrå presentert saman med et intervall for statistisk usikkerhet som ikkje er inkludert i presentasjonen av kommunebidragsindikatorane under. Når Hå for eksempel har eit resultat på 3,2 for ungdomstrinnet blir dette sett saman med eit intervall for usikkerhet som er mellom 3,1-3,3. Det betyr at Statistisk sentralbyrå med 95% sikkerheit seier at bidraget ligg innanfor dette intervallet. Eit hovudfunn i analysane er at forskjellane mellom skular og kommunar i Noreg er relativt små. Her finn du meir informasjon om kommune- og skulebidragsindikatorane og lenke til resultat for alle kommunar og skular i landet: Kommunebidragsindikatorar for småskuletrinnet, , , , kjelde Statistisk sentralbyrå År Gjesdal 3,7 3,8 3,8 Hå 3,1 3,3 3,4 Klepp 3,4 3,4 3,3 Time 3,5 3,4 3,5 For småskuletrinnet syner resultata at Gjesdal for ligg klart over det nasjonale snittet på 3,4, medan Hå ligg under nasjonalt snitt. Skuleresultata syner variasjon mellom skulane som er eit viktig utgangspunkt for arbeidet med skuleutvikling i den einskilde skule, i samarbeidet mellom skulane i kommunen, og gjennom Jærskulen. Kommunebidragsindikatorar for mellomtrinnet, , , , kjelde Statistisk sentralbyrå År Gjesdal 3,4 3,5 3,5 Hå 3,4 3,3 3,4 Klepp 3,4 3,4 3,5 Time 3,4 3,6 3,6

16 16 For mellomtrinnet syner resultata at alle fire kommunar ligg på nasjonalt snitt for Skuleresultata syner variasjon mellom skulane som er eit viktig utgangspunkt for arbeidet med skuleutvikling i den einskilde skule, i samarbeidet mellom skulane i kommunen, og gjennom Jærskulen. Kommunebidragsindikatorar for ungdomstrinnet, , , , kjelde Statistisk sentralbyrå År Gjesdal 3,3 3,3 3,4 Hå 3,2 3,2 3,2 Klepp 3,5 3,3 3,3 Time 3,3 3,4 3,2 For ungdomstrinnet syner resultata at Klepp ligg litt over nasjonalt snitt for , dei andre tre kommunane ligg litt under dette nivået. Skuleresultata syner variasjon mellom skulane som er eit viktig utgangspunkt for arbeidet med skuleutvikling i den einskilde skule, i samarbeidet mellom skulane i kommunen, og gjennom Jærskulen. Gjennomføring av vidaregåande opplæring Fråfall har store negative konsekvensar for individ og samfunn. For samfunnet fører fråfall med seg store kostnader. Mange i gruppa som ikkje fullfører vidaregåande skule, har dårlegare levekår enn resten av befolkninga. Ei rekke faktorar, i og utanfor skulen, har samanheng med fråfall. Det blir forska mykje på dette området, både i Noreg og i andre land. Dette betyr at stadig meir kunnskap om fenomenet fråfall, og om tiltak som kan bidra til å auka gjennomføringa, blir tilgjengeleg. Her er nokre faktorar som har samanheng med variasjon i grad av gjennomføring: - Skuleprestasjonar i grunnskulen - Fråvær i grunnskulen - Feilval - Strykkarakterar og fråvær i vidaregåande skule - Utfordringar i overgangar mellom nivåa, mellom anna manglande tilbod om læreplass etter VG2 yrkesfag - Svake språkferdigheiter - Låg sosial status - Foreldras utdanningsnivå - Psykisk og fysisk helse, sjølvkjensle - Mobbing - Haldningar til skule og utdanning - Kjønn: Jenter gjennomfører i større grad enn gutar - Etnisk bakgrunn: Elevar med innvandrarbakgrunn fullfører i noko mindre grad, men ikkje om dei har same sosioøkonomisk nivå og karakterar som majoritetsungdom

17 17 Statistisk sentralbyrå legg kvart år ut tal på gjennomføring fem år etter at eleven byrjar i vidaregåande opplæring. Dette har status som den offisielle gjennomføringsstatistikken. Elevar som har fullført og bestått vidaregåande opplæring i løpet av fem år etter at dei var 16 år. Kommunane i Rogaland, fylket. Snitt for kulla som starta vidaregåande opplæring i 2008, 2009 og 2010 samt andelen som har fullført og bestått av 2010-kullet (i perioden ). Kjelde SSB. Klepp har svakast gjennomsnittleg gjennomføringsgrad for denne perioden, men kommunen har hatt ein stor framgang for 2010-kullet til 74,6 prosent. Time har ein mindre framgang. Hå står omtrent på same stad om ein samanliknar kullet med perioden, medan Gjesdal har ein liten tilbakegang.

18 18 Det er også interessant å sjå på gjennomføring i samanheng med elevane sitt val av utdanningsprogram Gjennomføringa etter om elevane har starta på yrkesfagleg eller studieførebuande utdanningsprogram, elevane som gjekk ut av grunnskulen etter skuleåret 2009/2010, fylket og våre kommunar. Kjelde: SSB Den samla gjennomføringa er betre på studieførebuande utdanningsprogram (85,2% for Rogaland) enn på yrkesfaglege utdanningsprogram (63,8% for Rogaland). Men samstundes er det slik at elevar med svake karakterar frå ungdomsskulen har langt høgare gjennomføring på yrkesfag enn på studieførebuande program. For kullet av elevar som gjekk ut frå ungdomsskulen etter 2009/2010 har Time ein litt lågare gjennomføring på studieførebuande program (82%), medan Gjesdal (88%) har ein litt høgare gjennomføring på studieførebuande program samanlikna med dei andre kommunane. For elevar som valde yrkesfaglege program har Klepp (67,8%) og Time (66,7%) ein høgare gjennomføring på yrkesfaglege program enn fylkessnittet og dei to andre kommunane.

19 19 Ei utfordring knytt til bruksverdien til tala frå SSB ligg i tidsspennet. Dei siste elevane som er inkludert i statistikken i tabellane over, gjekk ut av grunnskulen etter skuleåret 2009/2010. Skuleårsgjennomføring i vidaregåande skule gjev eit bilete av gjennomføring nærare i tid. Skuleårsgjennomføring vil seie summen av elevane som har fullført og bestått vidaregåande skule innanfor eit bestemt skuleår. Skuleårsgjennomføring, alle trinn, snitt våre kommunar og fylket, skuleåra 2012/2013, 2013/2014, 2014/2015 og 2015/2016. Kjelde: VIGO/ Rogaland fylkeskommune. Trendutviklinga er påverka av at elevar tek opp igjen fag og blir inkludert i statistikken etter kvart. Det betyr at ein her ikkje må vektleggja mindre negative endringar frå skuleår til skuleår. 2012/ / / /2016 Rogaland fylke ,3 Gjesdal 86,5 86,2 82,5 85,3 Hå 81,1 81,5 81,3 81,2 Klepp 81 83,8 85,2 85,4 Time 80,6 85,9 82,4 84,9 Tabellen viser at skuleårsgjennomføringa for Jærskulen ikkje skil seg mykje frå fylkessnittet i denne perioden. Tala for Hå er litt svakare enn for dei andre kommunane. Kvalitetsmeldinga til Rogaland fylkeskommune viser at mange elevar sluttar i vidaregåande opplæring i overgangane mellom skuleår, særleg etter Vg2 yrkesfag.

20 20 Tiltak for auka gjennomføring i Jærskulen: Å auka gjennomføringa er eit overordna mål for skulen. I utgangspunktet kan ein sjå ein indirekte samanheng mellom dette målet og så og seie alle skuleutviklingstiltak. Gjennom Jærskulen er det sett i verk nokre tiltak som rettar seg meir direkte inn på gjennomføringsproblematikk. Fagsamarbeid om matematikk mellom ungdomsskulane i Jærskulen og Bryne og Øksnevad vidaregåande skular Mange elevar opplever matematikkfaget som krevjande, noe som mellom anna viser seg i karakterar og grad av ikkje bestått på vidaregåande nivå. Det er grunn til å tru at ein auke i elevane sin motivasjon for- og meistring av dette faget, vil kunne gje bidrag til auka gjennomføring. Med mål om å auka graden av fullført og bestått i matematikkfaget har ungdomsskulane og dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i våre kommunar innleia eit samarbeid. Det er hausten 2016 gjennomført fleire dialogmøte mellom lærarane på ungdomsskulane og Bryne og Øksnevad vidaregåande skular. Føremålet med desse møta var å dela erfaringar om korleis elevane i målgruppa kan møtast på måtar som styrkar læring og motivasjon. Våren 2017 vil det bli ei fagsamling for alle matematikklærarane med fokus på undervisning som kan bidra til å avdekka og handtera systematiske misoppfatningar hos elevane. Sommarforkurs i samarbeid med Bryne vidaregåande skule I august 2016 arrangerte Bryne vidaregåande skule sommarforkurs i samarbeid med Jærskulen. Ordninga inneberer at elevar som kan stå i fare for å ikkje gjennomføra, vurdert mellom anna ut frå karakterane, får tilbod om ein tidlegare skulestart. Her får elevane bli kjent med skulen, lærarar og kvarandre. Fokuset er på å skape ein positiv skulestart som etablerer gode relasjonar, og som førebur desse elevane litt ekstra. Det blir arbeidd med å utvida denne ordninga frå august Samarbeid om å sikra gode overgangar til vidaregåande skule for elevar som står i fare for å droppa ut Det er i samarbeid med Bryne vidaregåande skule sett i gang utviklingsarbeid som har til føremål å styrka overgangen for elevar som kan stå i fare for å falla frå vidaregåande opplæring. Arbeidet vert leia av Time og Klepp kommunar. Det blir arbeidd tverrfagleg og heilskapleg gjennom prosessar som inkluderer tilsette som arbeider med barn og unge både i og utanfor skulen. Målet med dette arbeidet er å finna fram til meir effektive, tverrfaglege tiltak og arbeidsmåtar for å auka gjennomføringa. Forskingssamarbeid med Universitetet i Stavanger Gjennomføring av vidaregåande skule var eit av delprosjekta som inngjekk i forskingssamarbeidet mellom Jærskulen og Universitetet i Stavanger skuleåret 2015/2016. I dette delprosjektet var Bryne og Øksnevad vidaregåande skular samarbeidspartnarar. UiS har ut frå dette arbeidet gitt Jærskulen fleire råd om forbetringar og konkrete tiltak som blir følgt opp i det vidare arbeidet.

21 21 Konklusjon Tilstandsrapporten syner kvalitet og utvikling på skuleområdet i våre kommunar. I rapporten kjem det fram styrkar og utfordringar, likskap og ulikskap. Denne kunnskapen vil gjennom gode prosessar gi læring og inspirasjon i arbeidet med å skapa ein enda betre skule. Jone Haarr Waldemar Pettersen Trond Roy Pedersen Kommunalsjef Gjesdal Kommunalsjef Hå Kommunalsjef Klepp Trygve Apeland Kommunalsjef Time Mats Bryne Utviklingsleiar for Jærskulen

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2015

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2015 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2015 2 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2015 Innleiing 4 Arbeidet med skuleutvikling i Jærskulen 4 Samarbeid med Universitetet i Stavanger 5 Rekruttering av lærarar og

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017 Kvalitetsmelding Lomsskulen Mai 2017 1 Innhald 1 INNLEIING...3 2 SAMANDRAG...3 2.1 Elevar og undervisningspersonale...3 2.2 Læringsmiljø...3 2.3 Læringsresultat...3 2.4 Gjennomføring...3 3 ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE...4

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/1090-106 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik, Stig Aasland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Opplærings- og helseutvalet 03.12.2015

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2017

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2017 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2017 2 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2017 Innhald Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2017... 2 Innleiing... 4 Felles tilstandsrapport for 2017... 4 Samandrag... 5 Del

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Sakshandsamar: Øystein Johansen Arkivsaknr: 2015/ /2015 Arkiv: Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsutvalet

SAKSDOKUMENT. Sakshandsamar: Øystein Johansen Arkivsaknr: 2015/ /2015 Arkiv: Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsutvalet SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf. 70 02 67 00 Fax 70 02 67 01 sande.kommune@sande-mr.kommune.no www.sande-mr.kommune.no SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Øystein Johansen Arkivsaknr: 2015/249-684/2015 Arkiv: Utvalsaksnr

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2018

Årsmelding Misje skule 2018 Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 15.12.2011 Sak: 121/11 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Arkivsak: 11/794 Tittel: HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN Behandling:

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017

K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2018/573 A20 DOK 28.05.2018 K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Vedlagt fylgjer

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Mars 2013. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Tysdag 21. februar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Kvalitet og utvikling i Jærskulen

Kvalitet og utvikling i Jærskulen Kvalitet og utvikling i Jærskulen Tilstandsrapport 2018 2 Samandrag 1. Elevar og undervisningspersonale Jærskulen er i dag 34 skular med til saman 9615 elevar. Lærartettleiken er innanfor krav til minstenorm

Detaljer

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak: Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA Mars 2013 Rådmannen Forord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen

Tilstandsrapport for grunnskulen Tilstandsrapport for grunnskulen Medverknad i utarbeidinga av rapporten Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja X Nei Organisasjonane Ja X Nei Skolar Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Fredag 16. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS 28.10.2014 Saksbehandlar ArkivsakID Kristin Moe 14/6952 Leksehjelp i grunnskulen i Lindås kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Lindås kommune

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule

Tilstandsrapport for Åmli skule Onsdag 16. januar, 2013 Tilstandsrapport for Åmli skule Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Innhald 1. Formål 2. Innleiing 3. Opplæringslova 9a 4. Definisjonar 5. Førebygging 6. Avdekking av negativ åtferd 7.

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer

Innkalling til Levekårsutvalet. Dialogmøte med oppvekstsektoren med tema skulemiljø

Innkalling til Levekårsutvalet. Dialogmøte med oppvekstsektoren med tema skulemiljø FLORA KOMMUNE Innkalling til Levekårsutvalet Møtedato: 18.09.2018 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Innkallinga går til medlemer og varamedlemer i Flora kommune sitt levekårsutval. Invitert

Detaljer

RAPPORTERINGS- OG VURDERINGSSYSTEM I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE

RAPPORTERINGS- OG VURDERINGSSYSTEM I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201200580-64 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 RAPPORTERINGS- OG VURDERINGSSYSTEM

Detaljer

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Giske kommunestyre 20. september 2012 Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Gol ungdomsskule (Utval for Kultur og Levekår)

Gol ungdomsskule (Utval for Kultur og Levekår) Gol ungdomsskule (Utval for Kultur og Levekår) Ansvarsområde storleik på avdelinga og fråvær 2015 (%) 28,9 stillingsheimlar Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer Stillingsh. (2015) Fråvær 2015 3114 Gol ungdomsskule

Detaljer

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor.

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor. Side 1 av 6 Opplæringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Bekka Skaasheim E-post: bekka.skaasheim@sfj.no Tlf.: 57 65 62 10 Vår ref. Sak nr.: 13/6104-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4160/14

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med

Detaljer

Skuleåret 2017/2018.

Skuleåret 2017/2018. Skuleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhald Innleiing... 3 Kva kan du klage på?... 3 Kven kan klage på karakter?... 3 Når er klagefristen?... 3 Før du klagar... 3 Korleis klagar du?... 3 Kva

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde

Detaljer

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe Nasjonal dugnad Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikkprosjektet-Gjennomføringsbarometeret Prosjektleiar

Detaljer

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Knappskog skule 2016 Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2014

Kvalitetsmelding for 2014 Kvalitetsmelding for 2014 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2014 er det som opplæringslova

Detaljer

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018. Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Årsmelding skuleåret 2015/2016

Årsmelding skuleåret 2015/2016 Årsmelding skuleåret 2015/2016 Herøy vidaregåande skule Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde den 05.10.16 - Elevråd den 06.10.16 - Skuleutvalet den 29.09.16

Detaljer

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet

Detaljer

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...

Detaljer

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017 Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS Molde 2. februar 2017 Innleiing - Bakgrunn for fagdagen 10:00-11:00 - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang v/ Fylkesmannen i M &

Detaljer

Austrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret /11 Olav Mongstad

Austrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret /11 Olav Mongstad Austrheim kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret 1.1.011 187/11 Olav Mongstad. Saksansv.: Olav Mongstad Arkiv: FA-B11 Arkivsaknr: 11/981 - Høring - forslag

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( )

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( ) Tiltaksplan 2017 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringa (2015-2019) Tett

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Radøy kommune Saksframlegg

Radøy kommune Saksframlegg Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 019/2018 Formannskapet i Radøy PS 15.03.2018 012/2018 Kommunestyret i Radøy PS 12.04.2018 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Olaf Michal Hella 14/755

Detaljer