Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016

Transkript

1 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016

2 2 Innleiing Felles tilstandsrapport for 2016 Opplæringslova krev at det skal utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa, og at denne rapporten skal behandlast politisk. Gjennom Jærskulen samarbeider kommunane Gjesdal, Hå, Klepp og Time om skuleutvikling og skuleeigarskapen. For 2014 og 2015 blei det lagt fram felles tilstandsrapport for dei fire Jærskulekommunane. Denne felles tilstandsrapporten for året 2016 blir behandla politisk i dei respektive kommunale utvala med ansvar på skuleområdet 21. februar Etter behandlinga i utvala vil rapporten bli lagt fram for politisk behandling i dei fire kommunestyra. Evaluering og vidare strategi for Jærskulen I 2016 blei det gjennomført ein omfattande evaluering av Jærskulen med fastsetting av vidare satsing fram til hovudevaluering i Saksdokumentet knytt til evalueringa, Evaluering og forslag til videre strategi Jærskulen, gjev ei samla framstilling av erfaringar med dei ulike tiltaka og styringsgruppa sine anbefalingar for vidare satsing. Oppsummeringa til sist i dette dokumentet er formulert slik: Det er, slik styringsgruppen ser dette, investert mye og godt i arbeidet med Jærskulen. Gjennom samarbeidet på ulike nivå er det etablert bedre forutsetninger for skoleutvikling og profesjonsutvikling. Styringsgruppens forslag til videre strategi innebærer på mange måter en konsolidering. Hovedutfordringen framover ligger i liten grad i å utvide og iverksette mange nye tiltak, men heller i å få ut potensialet i de etablerte satsingene. Alle aktørene i og rundt skolen, ledere på alle nivå, fagforeningene, og politisk skoleeier må da engasjeres og ha eierskap til Jærskulesamarbeidet. Dette kan oppsummeres med en av boktitlene til den kjente skoleforskeren Michael Fullan; det handler om Å dra i samme retning. Med utgangspunkt i saksdokumentet og tilhøyrande presentasjonar vedtok dei fire kommunestyra den anbefalte vidare strategien for Jærskulen hausten Rapport frå Universitetet i Stavangar: Innovasjoner i Jærskulen Jærskulen har eit omfattande samarbeid med Universitet i Stavanger. Hausten 2016 presenterte universitetet rapporten Innovasjoner i Jærskulen- lærerprofesjon i reformtid. Her blir fire ulike område innanfor Jærskulesamarbeidet belyst: Skuleutvikling på skulenivået, gjennomføring av vidaregåande skule, bruk av læringsteknologi i skulen, og arbeidet med profesjonsutvikling i samarbeidet med Utdanningsforbundet. Korleis lese og bruke informasjonen om læringsmiljø og læringsutbytte i tilstandsrapporten? Å gjere informasjon om læringsmiljø og læringsutbytte tilgjengeleg har til føremål å bidra til læring og utvikling som kjem elevane til gode. For lærarane er kunnskap om elevgruppa og einskildelevane sitt miljø og utbytte avgjerande i arbeidet med å leggja til rette og vidareutvikla læringsarbeidet. På skulenivået er slik kunnskap viktig i arbeidet med skuleutvikling. Informasjon om skulekvalitet, som i tilstandsrapporten for Jærskulen, er kjelde til læring og auka kvalitet på avgjerder for skuleeigar.

3 3 For at resultat om læringsmiljø og læringsutbytte skal nyttast på gode måtar er det viktig å vera merksam på mellom anna dette: - Det er oftast kompliserte, og berre delvis avdekka, samanheng mellom resultat og kvaliteten på arbeidet i skulen. - Fleire faktorar utanfor skulen har påverknad på resultata, som skulen sin status og posisjon og elevane sin bakgrunn. - Resultata gjev eit avgrensa og sterkt forenkla bilete av stoda i skulen Det er slik fordi det er svært mykje som ikkje blir målt, og fordi metodane og verktøya som blir brukt til måling og vurdering har svake sider. - Det er oftast nødvendig og viktig å sjå på fleire resultat og resultat over tid for å gjere gode vurderingar. - Mange ulike faktorar påverkar kvaliteten på informasjonen om læringsmiljø og læringsutbytte i skulen. I til dømes elevundersøkinga må det vera skilnader av ein viss storleik for at ein skal kunna trekkja konklusjonar. - Det er ei utfordring at vurderingssystema ikkje blir endra i takt med ambisjonane knytt til framtidas kompetansar. Endrar ein innhaldet må ein også endra kriteriene for vurdering. Derfor har Jærskulen for 2016/2017 vald å prøve ut ein eigen elevundersøking på nokre skular med tittelen Dybdelæring. Det er naturlegvis nødvendig å gjera eit utval av tilgjengeleg informasjon til tilstandsrapporten. Dette utvalet er valt med utgangspunkt i lovkrava, og ut frå vurderingar av kva som er viktigast og mest aktuelt. Informasjonen om læringsmiljø og læringsutbytte blir i hovudsak presentert med utval på kommunenivå samanlikna med fylket og nasjonalt nivå. Føresetnader, elevane sin familiebakgrunn Elevane sin familiebakgrunn, særleg foreldra sitt utdanningsnivå, har stor innverknad på skuleprestasjonar. Det er viktig at vurderingar av skulekvalitet tar utgangspunkt i ei forståing av den sosioøkonomiske bakgrunnen til elevane. Til dømes vil dette ha som konsekvens at like resultat frå to skular kan vurderast ulikt. Foreldra i Time har eit gjennomsnittleg utdanningsnivå som det nasjonale og fylket, medan dei andre tre kommunane våre har lågare snitt. Det kjem fram stor variasjon mellom ulike område og skulekrinsar i Jærskulen når ein ser på mindre utval. Dette følgjer delvis eit mønster der større tettstader har eit høgare utdanningsnivå enn mindre bygder, men det kjem og fram avvik frå dette mønsteret. Statistisk sentralbyrå har i år for første gong utarbeidd ein indikator som har til føremål å visa skulebidraget og kommunebidraget knytt til nasjonale prøvar og skriftleg eksamen. Her er resultata justert for elevane sin familiebakgrunn slik at gjennomsnittet for skular og kommunar kan samanliknast meir direkte. Forståinga av at føresetnadene til elevane har samanheng med variasjonane i læringsmiljø og læringsutbytte, må ikkje få leia til senka ambisjonar for skulen eller for den einskilde elev. I botn må alltid liggja ein sterk tru på, og forventning til, at alle elevar skal og kan inkluderast og læra i skulen.

4 4 Elevtal, elevtalsutvikling, lærartettleik og rekruttering Berekna elevtalsutvikling våre kommunar og samla for Jærskulen 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 Gjesdal Hå 2737* 2807* 2884* 2930* 2977* 3019* 3072* Klepp Time Jærskulen *Av desse er det berekna at om lag 230 elevar vil gå i privatskule. I Hå vel fleire elevar privatskule enn i dei andre Jærskulekommunane Lærartettleik Lærartettleik blir rekna på to ulike måtar. Vanlegast er å sjå på lærartettleik ut frå forholdet mellom det totale talet på elevtimar og lærartimar. Ein kan og samanlikna lærartimar i ordinær undervisning. Då er timar som går til spesialundervisning og særskilt norskopplæring trekt frå. Lærartettleik: Forholdet mellom elevtimar og lærartimar på 1-7 trinn og 8-10 trinn skuleåra 2013/ 2014, 2014/2015, 2015/2016. Nasjonalt snitt, Rogaland, våre kommunar, kjelde GSI: 2013/ / /2016 Nasjonalt ,1 13,2 13,3 Nasjonalt ,1 14,1 14,0 Rogaland ,4 Rogaland , ,3 Gjesdal ,4 12,1 12,8 Gjesdal ,5 15,6 Hå ,2 13,3 12,4 Hå , ,8 Klepp ,5 13,2 13,0 Klepp ,4 12,4 12 Time ,6 13,1 14,1 Time ,2 15,1 15,1 Forholdet mellom elevtimar og lærartimer i ordinær undervisning for alle trinn for skuleåra 2013/ 2014, 2014/2015, 2015/2016. Nasjonalt snitt, Rogaland, våre kommunar, kjelde GSI: 2013/ / /2016 Nasjonalt 16,8 16,8 16,8 Rogaland 16,7 16,5 16,8 Gjesdal 15,3 15,5 15,3 Hå 15,6 15,6 15,7 Klepp 15,6 15,2 15,0 Time 18,1 17,5 18,1 Time har ein svakare lærartettleik enn snittet for fylket/ nasjonalt og dei andre Jærskulekommunane.

5 5 Formell kompetanse Statistikken viser prosent årstimar gitt av lærarar som har formell kompetanse ut frå dei generelle kompetansekrava i opplæringslova. Lova fastset grunnlaget for mellombels tilsetjing og tilsetjing på vilkår i tilfelle der det ikkje er mogleg å tilsetje lærarar med godkjent utdanning. Prosent årstimar til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 2013/2014, 2014/2015, 2015/2016 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde GSI: 2013/ / /2016 Nasjonalt 96,8 96,7 96 Rogaland 96,1 95,7 95,5 Gjesdal 95,8 94,3 95,3 Hå 91 89,6 90,8 Klepp 94,5 96,1 95,1 Time 93, ,8 Tala syner at Gjesdal, Klepp og Time for 2015/2016 ligg om lag på fylkessnittet. Hå ligg lågare. Det er grunn til å tru at talet for Hå vil stiga dersom trenden med auka søkjartal i Jærskulen held fram. Det er viktig å få fram at mellombels tilsette i gruppa som underviser utan å ha godkjent utdanning i stor grad har relevante faglege kvalifikasjonar. Gruppa inkluderer til dømes lærarstudentar som er i utdanning og tilsette som har fagkompetanse, men som manglar pedagogisk utdanning. Rekruttering av lærarar Talet på formelt kvalifiserte lærarar som søkte til våre kommunar og Jærskulen samla etter første felles utlysning for 2014, 2015 og 2016, inkludert talet som søkte fleire enn ein kommune (totalt søkjartal i parentes): Gjesdal 52 (62) 55 (73) 57 (70) 88 (97) Hå 35 (94) 39 (70) 53 (111) 76 (112) Klepp 38 (50) 79 (100) 94 (114) 119 (136) Time 64 (85) 89 (108) 114 (130) 122 (140) Jærskulen 189 (291) 262 (351) 318 (425) 404 (484) samla Søkt til fleire enn ein av kommunane Det er ein positiv trend på søkjartalet til lærarstillingar i Jærskulen gjennom dei åra kommunane har samordna rekrutteringsarbeidet. Samstundes fordeler dette seg noko ulikt mellom kommunane, både i forhold til talet på søkjarar, og forholdet mellom totalt søkjartal og kvalifiserte søkjarar. Det er grunn til å tru at geografi og konkurranse med andre kommunar rundt oss spelar ei viktig rolle i dette biletet.

6 6 Sjølv om talet på kvalifiserte søkjarar går opp, er det ikkje nødvendigvis slik at søkjarane har den kompetansen som skulane ideelt sett har behov for. Kompetansebehova tek utgangspunkt i analyser av mellom anna fag og fagleg bredd, fagleg fordjuping, og kompetanse knytt til trinn 1-7 og Estimert behov for lærarar pr frå august 2017 for våre kommunar og Jærskulen samla Gjesdal 10 Hå 15 Klepp 10 Time 6 Jærskulen samlet 41 Læringsmiljø Læringsmiljøet betyr mykje for elevane si læring, og kan definerast som dei miljømessige faktorane som har innverknad på elevane si sosiale og faglege læring og deira generelle situasjon i skulekvardagen. Opplæringslova kapittel 9a slår fast at alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Læringsmiljøet i ein skule kan opplevast ulikt for ulike elevar, grupper og trinn. Skulane må arbeide kontinuerlig med å utvikla og oppretthalde eit godt læringsmiljø. Om elevundersøkinga Den nasjonale elevundersøkinga vert gjennomført for alle elevar på 7. og 10. trinn i heile landet. For å få fram meir kunnskap om læringsmiljøet i våre skular har Jærskulen frå og med 2013 gjennomført undersøkinga for alle elevar frå trinn. Elevundersøkinga viser elevane si subjektive oppleving av eige læringsmiljø, og er ei sentral kjelde til kunnskap om læringsmiljø i arbeid med skuleutvikling.. I presentasjonane knytt til elevundersøkinga er det i nokre av visningane brukt fargekodar. Grønt er tenkt å uttrykke høgt nivå, raudt er lågt nivå, og gult er middels nivå. Dersom resultatet viser gul pluss, er resultatet nærare grønt enn raudt. Dersom resultatet viser gul minus, er resultatet nærare raudt enn grønt. Trivsel og motivasjon Generelt er det slik at elevane i Noreg trivst godt på skulen samanlikna med elevar i mange andre land. Samstundes er det i den norske skulen ei stor gruppe elevar som opplever god trivsel, men som melder at dei ikkje er høgt motivert for læringsarbeidet. For desse elevane er det skulen som sosial arena som står i fokus. Ei mindre gruppe norske elevar melder om svak motivasjon og låg trivsel. Det er grunn til å tru at elevane i denne gruppa har opplevd mange nederlag i skulesamanheng. Det er, ikkje minst med utgangspunkt i dette, interessant å sjå på trivsel og motivasjon i samanheng for dei to siste skuleåra.

7 7 Analyse av samanheng mellom trivsel og motivasjon, skuleåret 2015/2016 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Høg trivsel/ Høg trivsel/ Høg Svak trivsel/ Rest* høg motivasjon svak motivasjon motivasjon/ svak trivsel svak motivasjon Nasjonalt 53,87% 19,18% 9,45% 12,93% 4,56% Rogaland 50,89% 22,01% 8,52% 13,79% 4,79% Gjesdal 49,66% 25,10% 6,32% 13,69% 5,23% Hå 36,63% 28,32% 7,35% 22,84% 4,86% Klepp 46,95% 24,17% 8,63% 14,95% 5,31% Time 48,14% 24,24% 8,35% 14,41% 4,86% *Denne gruppa lar seg ikkje plassera i ein av dei fire andre kategoriane ut frå analysen. Analyse av samanheng mellom trivsel og motivasjon, skuleåret 2016/2017 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Høg trivsel/ Høg trivsel/ Høg Svak trivsel/ Rest* høg motivasjon svak motivasjon motivasjon/ svak trivsel svak motivasjon Nasjonalt 53,99% 19,21% 9,44% 12,79% 4,57% Rogaland 50,93% 21,79% 8,41% 14,09% 4,78% Gjesdal 43,91% 27,98% 6,82% 15,98% 5,31% Hå 39,21% 27,18% 6,78% 21,24% 5,6% Klepp 50,28% 22,75% 8,35% 13,88% 4,74% Time 51,29% 22,95% 6,92% 14,41% 4,43% *Denne gruppa lar seg ikkje plassera i ein av dei fire andre kategoriane ut frå analysen. Det vil på grunn av utvalsstørrelsen vera større variasjon mellom åra på kommunenivå, og særleg på skulenivå, enn for fylket og nasjonalt. Trenden frå 2015/2016 til 2016/2017 syner positiv utvikling for Time og Klepp. Desse kommunane har samla ein fordeling som samsvarer godt med fylket og nasjonalt for alle dei fire gruppene. Gjesdal har færre elevar i gruppa som svarar at dei har høg trivsel og høg motivasjon for 2016/2017 enn for året før. Det er her variasjon mellom skulane som gjev grunnlag for viktige refleksjonar om årsaker og tiltak. For Hå sin del er gruppa som svarer at dei har høg trivsel og høg motivasjon for 2016/2017 større enn for 2015/2016. Dette er positivt. Men Hå har framleis over 10% færre elevar i denne gruppa enn fylkessnittet. Gruppa som svarar at dei har svak trivsel og svak motivasjon er større i Hå enn for fylkessnittet, noko som er ein trend over fleire skuleår. Det er variasjon mellom skulane. Det er grunn til å tru at det er samansette årsaker til at elevane i Hå svarer at dei er mindre motiverte. Arbeidet med læringsmiljøet må framleis vera høgste prioritet for Hå-skulane framover. Dette må gjerast i samarbeid med foreldra og lokalsamfunna. Elevane sin trivsel og motivasjon kan sjåast på som grunnleggande føresetnader for å kunne auka læringsutbyttet.

8 8 Mobbing Mobbing har alvorlege og ofte langvarige negative konsekvensar, og har sterk samanheng med risiko for utvikling av psykiske problem. Mobbing er eit samfunnsproblem der skulen har ein sentral rolle i arbeidet med å handsama, førebygge, og skape inkluderande og tolerant kultur. Arbeidet for å sikra eit læringsmiljø og skulemiljø som motverkar mobbing har høg prioritet både på skulenivået og gjennom skuleeigars oppfølging av skulane. For 2016 har Utdanningsdirektoratet valt å gjere endringar i spørsmåla knytt til mobbing og krenkingar. Dette er gjort for å retta opp svake sider som kan ha leia til underrapportering av mobbing i perioden Endringane fører til at resultata frå 2016 ikkje kan samanliknast med resultat frå tidlegare år. Sjå her for meir informasjon om endringane i elevundersøkinga: Mobbing blant elevar, digital mobbing, mobbing frå vaksne 2016/2017 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Landet Fylket Gjesdal Hå Klepp Time Mobbing blant elevar 4,7 4,72 4,79 4,59 4,72 4,78 Digital mobbing 4,86 4,87 4,85 4,83 4,89 4,9 Mobbing frå vaksne 4,9 4,9 4,9 4,85 4,91 4,91 Våre kommunar ligg om lag på same nivå som fylket og nasjonalt på alle dei tre indeksane. Hå ligg litt under dette nivået. Det kjem fram relativt små variasjonar mellom skulane. Informasjonen knytt til den einskilde skule, og status for dei ulike elevgruppene, blir nytta til vidare kartlegging og iverksetting av tiltak på skulenivået. I elevundersøkinga 2016/2017 svarte 4145 Jærskuleelevar frå trinna 6-10 på spørsmålet: Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Av desse svarte 3369 ikke i det hele tatt, 554 svarte en sjelden gang, 97 svarte 2 eller 3 ganger i måneden, 65 svarte omtrent en gang i uken, 60 svarte flere ganger i uken.

9 9 Om arbeidet med trygt og godt skulemiljø i Jærskulen Gjennom Jærskulesamarbeidet er det sett i verk fleire tiltak for å styrka arbeidet med trygt og godt skulemiljø: Det er utvikla ein eigen nettportal for skule, og ein tilsvarande for barnehage, som beskriv Jærskulen sitt system for avdekking, handtering og førebygging av mobbing. Portalane vil bli vidareutvikla i takt med at ny kompetanse og nye sentrale retningsliner og lovendringar blir innført. Jærskulen har oppretta eit interkommunalt beredskapsteam mot mobbing som skal kunne bidra i handsaminga av dei mest krevjande mobbesakene. Alle skulane har lagt ut ein mobbeknapp på nettsidene som kan nyttast til å varsla rektor om mobbing. Det er sett i gang fleire målretta kompetanseutviklingstiltak for å styrke arbeidet mot mobbing. Klasseleiing Klasseleiing handlar om å skapa eit positivt læringsmiljø, der elevane kan konsentrera seg og bli motiverte for læring og utvikling. Området klasseleiing omfattar i elevundersøkinga kategoriane Arbeidsro, Støtte fra lærerne, Elevdemokrati og medvirkning og Felles regler. Elevane i Jærskulekommunane opplever i stor grad at dei har støtte frå lærarane, og at felles regler er på plass og vert praktiserte. Begge desse er på høgt nivå i elevundersøkinga dei tre siste skuleåra. Her er valt å fokusera på Arbeidsro og Elevdemokrati og medvirkning. Arbeidsro, skuleåra 2013/ /2017 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: År 2013/ / / /2017 Nasjonalt 3,35 3,61 3,61 3,61 Rogaland 3,33 3,6 3,6 3,61 Gjesdal 3,4 3,77 3,65 3,68 Hå 3,11 3,52 3,41 3,4 Klepp 3,41 3,49 3,52 3,57 Time 3,44 3,7 3,57 3,7 I ein aktiv og involverande undervisningspraksis er ikkje arbeidsro eit mål i seg sjølv. Men det er viktig at elevane opplever eit læringsmiljø som er tilpassa dei læringsprosessane som vert gjennomført. Det er små skilnader mellom kommunane våre, snittet nasjonalt og for Rogaland når det gjeld elevane sin oppleving av arbeidsro. Unntaket er Hå der gjennomsnittet for skulane er noko lågare.

10 10 Elevdemokrati og medverknad Elevdemokrati og medvirkning syner elevane si oppleving av medverknad i arbeidet med faga, om dei får vere med å bestemme klassereglar og deltaka i elevrådsarbeid. Det er viktig at elevene opplever medverknad. Dette kan bidra til sterkare eigarskap til læringsprosessane og utvikling av indre motivasjon. Deltaking i eit godt fungerande elevdemokrati har samanheng med sentrale, overordna målsetjingar for den norske skulen. Elevdemokrati og medverknad, trend skuleåra 2013/ /2017 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Snittet for dei fire kommunane våre ligg på grønt nivå, eller inntil grønt nivå. Den negative trenden for Gjesdal frå skuleåret 2015/2016 til 2016/2017 gjev grunnlag for refleksjon og vurdering av tiltak for skulane her. Det er variasjon mellom skulane, men mykje av denne variasjonen følgjer eit mønster som gjeld for elevundersøkinga generelt: Elevane svarar meir kritisk etter kvart som dei blir eldre. Vurdering for læring All vurdering i fag i grunnskulen fram til avslutninga av 10. trinn er undervegsvurdering. Når undervegsvurdering vert brukt til å fremja elevane si læring og tilpassa opplæring, er det vurdering for læring. Ein god vurderingspraksis er avgjerande viktig for elevane si læring, og for at lærarane skal kunne vidareutvikla undervisninga. Vurdering for læring, trend skuleåra 2013/ /2017 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS:

11 11 Jærskulen ligg om lag på nivå med snitt for Noreg og Rogaland. Kommunane våre ligg alle på grønt nivå. Læringsutbytte Læringsutbytte kan definerast som det ein ønskjer å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vi seia kompetansen elevane har oppnådd. Omgrepet omfattar både faglege kompetansar og grunnleggjande ferdigheiter. I tilstandsrapporten er gjennomføring av vidaregåande skule tatt med under overskrifta læringsutbytte. Om nasjonale prøvar Formålet med dei nasjonale prøvane er å bidra til å vurdera og utvikla elevane sine ferdigheiter i lesing, rekning og engelsk. Dette betyr at prøvane er utforma slik at dei kan brukast i arbeidet med undervegsvurdering og tilpassa opplæring i skulen. I tillegg er resultata tenkt brukt av skulane og skuleeigar i arbeidet med skuleutvikling. Nasjonale prøvar vert gjennomført kvar haust på 5., 8., og 9. trinn. På 5. og 8. trinn er det prøvar i lesing, rekning og engelsk, medan elevane på 9. trinn tek prøvar i lesing og rekning. Prøvane på 5. trinn fordelar elevane på tre meistringsnivå. På 8. og 9. trinn er det 5 nivå. Nivå 1 uttrykker det lågaste nivået. Nasjonale prøvar i lesing og i rekning skal kartleggja i kva grad elevane sine ferdigheiter er i samsvar med kompetansemåla for dei grunnleggjande ferdigheitene i lesing og rekning. Engelsk er ikkje ein av dei grunnleggjande ferdigheitene slik desse er definert i Kunnskapsløftet. Derfor skil prøvane i engelsk seg frå dei andre nasjonale prøvane ved at dei tek utgangspunkt i nokre av kompetansemåla i dette faget. I denne tilstandsrapporten er det valt å ta inn nokre utvalde tabellar knytt til nasjonale prøvar. I tillegg er det valt å kommentera alle prøvar i vurderingsteksten. Alle resultat, også frå skulenivå, er tilgjengeleg for alle på skuleporten.no

12 12 Nasjonale prøvar 5. trinn Nasjonale prøvar lesing 5. trinn, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, 2016/2017, kjelde PULS. Elevane blir delt i 3 meistringsnivå der nivå 1 syner at eleven har svak meistring. Nivå 3 indikerer at eleven har god meistring. Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Snitt Nasjonalt 25,2% 51,2% 23,6% 49,9 Rogaland 26,2% 50,5% 23,3% 49,7 Gjesdal 24,0% 49,7% 26,3% 50,4 Hå 29,7% 48,3% 22,0% 48,7 Klepp 29,9% 52,2% 18,0% 48,3 Time 26,7% 56,1% 17,2% 49 Lesing 5. trinn: Klepp og Hå har ei større gruppe på meistringsnivå 1 enn snittet nasjonalt og for fylket. Time, Klepp og Hå har eit gjennomsnitt som ligg litt under fylkessnittet, medan Gjesdal ligg over dette nivået. Det er gledeleg å merka seg at resultatet for Hå er betydeleg betre enn resultatet frå 2015/2016. Engelsk 5. trinn: Hå og Klepp har ei større gruppe på meistringsnivå 1 enn fylkessnittet. Time har ei betydeleg mindre gruppe på meistringsnivå 3 enn ein kan forventa. Gjesdal ligg over snittet for fylket. Rekning 5. trinn: Gjesdal har ei mindre gruppe på lågaste meistringsnivå. Utover dette er det små skilander mellom våre kommunar og fylkessnittet. Nasjonale prøvar 8. og 9. trinn Lesing 8. trinn: Gjesdal har ei betydeleg mindre gruppe på dei to lågaste meistringsnivåa enn snittet for fylket. Dei andre tre kommunane har ei litt større gruppe på desse nivåa enn fylkessnittet. Lesing 9. trinn: Gjesdal og Time har grupper på dei to lågaste meistringsnivåa som ligg om lag på snittet for fylket. Klepp har ei litt større gruppe her. Hå har ei gruppe på desse nivåa som er 9,8% større enn fylkessnittet. Engelsk 8. trinn: Gjesdal har ei fordeling med litt færre på dei lågaste meistringsnivåa, og litt fleire på dei høgaste, enn snittet for fylket. Hå, Klepp og Time har mindre grupper på dei høgaste meistringsnivåa. Klepp har ei gruppe på dei to lågaste meistringsnivåa som er 6,2% større enn snittet for fylket.

13 13 Nasjonale prøvar rekning 8. trinn, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, 2016/2017, kjelde PULS. Elevane blir delt i 5 meistringsnivå der nivå 1 indikerer at eleven har svak meistring. Nivå 5 indiker at eleven har høg meistring. Dette gjeld også for 9. trinn.. Meistringsnivå Meistrings- Meistrings- Meistrings- Meistrings- Snitt 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Nasjonalt 7,7% 23,6% 38,9% 20% 9,7% 49,6 Rogaland 7% 21,9% 40,3% 21% 9,8% 49,9 Gjesdal 1,4% 13,9% 40,3% 27,1% 17,4% 53,4 Hå 7,6% 19,4% 44,7% 18,8% 9,4% 49,7 Klepp 6,9% 25,5% 40,5% 17,8% 9,3% 49,4 Time 6,1% 28,6% 42,3% 16,3% 6,6% 48,6 Nasjonale prøvar rekning 9. trinn, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, 2016/2017, kjelde PULS:. Meistringsnivå Meistrings- Meistrings- Meistrings- Meistrings- Snitt 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Nasjonalt 4,3% 15,3% 34% 25,8% 20,5% 53,6 Rogaland 3,7% 13,9% 33,5% 26,8% 22,1% 54,3 Gjesdal 1,4% 8,2% 34% 31,3% 25,2% 56 Hå 6,4% 19,8% 36,6% 16,9% 20,3% 52,1 Klepp 3,9% 12,6% 37,9% 21,8% 23,8% 54 Time 2,7% 10,8% 35,4% 28,7% 22,4% 55,2 Rekning 8. og 9. trinn: Gjesdal har betydeleg mindre grupper på dei to lågaste meistringsnivåa, og større grupper på dei høgaste meistringsnivåa, enn fylkessnittet for begge årstrinna. På 8. trinn har Hå ei litt mindre gruppe på dei lågaste nivåa enn fylkessnittet, medan denne gruppa på 9. trinn er større enn snittet for fylket. Klepp og Time har litt større grupper på dei to lågaste meistringsnivaå enn fylkessnittet på 8. trinn. På 9. trinn er desse gruppene for desse to kommunane litt under snittet for fylket. Eksamensresultat Elevane på 10. trinn blir trekt ut til ein sentralt gitt skriftleg eksamen og ein lokalt gitt munnleg eksamen. Tabellane under viser eksamensresultata (skriftleg og munnleg er slått saman) og standpunktkarakterar i faga norsk, matematikk og engelsk. For den einskilde kommune er utvala her små og varierande, noko som gjev større variasjon enn for store utval som fylket og landet. Det vil alltid vera avvik mellom standpunktkarakterar og eksamen, men det er ønskeleg at avvika er små. I oppfølging av dette er det vanleg å tenka avvik over 0,5 karakterpoeng som store.

14 14 Eksamensresultat og standpunkt norsk, våren 2016, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Landet Fylket Gjesdal Hå Klepp Time Eksamen 3,59 3,58 3,5 3,51 3,47 3,32 Standpunkt 3,91 3,89 3,98 3,45 3,81 3,89 Eksamensresultata i norsk ligg litt under snittet for fylket. Time har eit avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterar over 0,5 karakterpoeng. Eksamensresultat og standpunkt matematikk, våren 2016, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Landet Fylket Gjesdal Hå Klepp Time Eksamen 3,55 3,57 4,03 3,41 3,66 3,86 Standpunkt 3,54 3,54 3,7 3,41 3,62 3,54 Eksamensresultata i matematikk er i Gjesdal godt over nasjonalt snitt/ snitt for fylket. Resultata i Time og Klepp er også betre enn nasjonalt snitt/ snitt for fylket, medan Hå ligg litt under dette nivået. Eksamensresultat og standpunkt engelsk, våren 2016, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Landet Fylket Gjesdal Hå Klepp Time Eksamen 3,87 3,85 3,68 3,65 3,74 3,87 Standpunkt 4,06 4,07 4,16 3,85 3,96 4,15 Eksamensresultata i engelsk er i Time på nivå med nasjonalt snitt/ snitt for fylket. Dei andre tre kommunane ligg litt under dette nivået. Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er gjennomsnittet av alle karakterar i standpunkt og eksamen i alle 10 faga. Desse blir nytta som grunnlaget for opptak til vidaregåande skule. Grunnskulepoeng , nasjonalt snitt, Rogaland, Jærskulen, våre kommunar, kjelde PULS: År Nasjonalt 40,03 40,36 40,7 41,11 Rogaland 40 40,26 40,6 41,03 Jærskulen 40,02 40,86 40,97 40,68 Gjesdal 39,88 39, ,97 Hå 39,29 41,29 39, Klepp 39,7 40,11 40,75 40,04 Time 41,31 42,13 42,53 41,16 Snittet for Jærskulen ligg for 2016 litt under fylkessnittet. Gjesdal og Time ligg for 2016 over dette nivået, Klepp og Hå ligg under dette nivået.

15 15 Kommune- og skulebidragsindikatorar I januar 2017 publiserte Statistisk sentralbyrå ein rapport som analyserer kommune- og skulebidragsindikatorar. Desse indikatorane er bygd på informasjon frå nasjonale prøvar og eksamensresultat frå skriftleg eksamen i 10. klasse. I tillegg blir desse resultata justert for elevane sin familiebakgrunn (alle trinn) og tidlegare skuleresultat (ikkje for småskuletrinnet). Dette betyr at desse indikatorane kan sjåast på som det resultatet ein kommune eller skule ville fått om elevgrunnlaget var gjennomsnittleg ut frå dei elevkjenneteikna som er inkludert i berekningane. Desse indikatorane kan derfor vera betre som grunnlag for å samanlikna kommunar og skular med ulik elevsamansetning. Indikatorane er berekna for to og to år som er slått saman, , og Dette er gjort for å redusere utslag av tilfeldig variasjon mellom årskull av elevar. Resultata blir presenterte i ein skala frå 1-6 der eit nasjonalt gjennomsnitt er 3,4. Kvart resultat blir av Statistisk sentralbyrå presentert saman med et intervall for statistisk usikkerhet som ikkje er inkludert i presentasjonen av kommunebidragsindikatorane under. Når Hå for eksempel har eit resultat på 3,2 for ungdomstrinnet blir dette sett saman med eit intervall for usikkerhet som er mellom 3,1-3,3. Det betyr at Statistisk sentralbyrå med 95% sikkerheit seier at bidraget ligg innanfor dette intervallet. Eit hovudfunn i analysane er at forskjellane mellom skular og kommunar i Noreg er relativt små. Her finn du meir informasjon om kommune- og skulebidragsindikatorane og lenke til resultat for alle kommunar og skular i landet: Kommunebidragsindikatorar for småskuletrinnet, , , , kjelde Statistisk sentralbyrå År Gjesdal 3,7 3,8 3,8 Hå 3,1 3,3 3,4 Klepp 3,4 3,4 3,3 Time 3,5 3,4 3,5 For småskuletrinnet syner resultata at Gjesdal for ligg klart over det nasjonale snittet på 3,4, medan Hå ligg under nasjonalt snitt. Skuleresultata syner variasjon mellom skulane som er eit viktig utgangspunkt for arbeidet med skuleutvikling i den einskilde skule, i samarbeidet mellom skulane i kommunen, og gjennom Jærskulen. Kommunebidragsindikatorar for mellomtrinnet, , , , kjelde Statistisk sentralbyrå År Gjesdal 3,4 3,5 3,5 Hå 3,4 3,3 3,4 Klepp 3,4 3,4 3,5 Time 3,4 3,6 3,6

16 16 For mellomtrinnet syner resultata at alle fire kommunar ligg på nasjonalt snitt for Skuleresultata syner variasjon mellom skulane som er eit viktig utgangspunkt for arbeidet med skuleutvikling i den einskilde skule, i samarbeidet mellom skulane i kommunen, og gjennom Jærskulen. Kommunebidragsindikatorar for ungdomstrinnet, , , , kjelde Statistisk sentralbyrå År Gjesdal 3,3 3,3 3,4 Hå 3,2 3,2 3,2 Klepp 3,5 3,3 3,3 Time 3,3 3,4 3,2 For ungdomstrinnet syner resultata at Klepp ligg litt over nasjonalt snitt for , dei andre tre kommunane ligg litt under dette nivået. Skuleresultata syner variasjon mellom skulane som er eit viktig utgangspunkt for arbeidet med skuleutvikling i den einskilde skule, i samarbeidet mellom skulane i kommunen, og gjennom Jærskulen. Gjennomføring av vidaregåande opplæring Fråfall har store negative konsekvensar for individ og samfunn. For samfunnet fører fråfall med seg store kostnader. Mange i gruppa som ikkje fullfører vidaregåande skule, har dårlegare levekår enn resten av befolkninga. Ei rekke faktorar, i og utanfor skulen, har samanheng med fråfall. Det blir forska mykje på dette området, både i Noreg og i andre land. Dette betyr at stadig meir kunnskap om fenomenet fråfall, og om tiltak som kan bidra til å auka gjennomføringa, blir tilgjengeleg. Her er nokre faktorar som har samanheng med variasjon i grad av gjennomføring: - Skuleprestasjonar i grunnskulen - Fråvær i grunnskulen - Feilval - Strykkarakterar og fråvær i vidaregåande skule - Utfordringar i overgangar mellom nivåa, mellom anna manglande tilbod om læreplass etter VG2 yrkesfag - Svake språkferdigheiter - Låg sosial status - Foreldras utdanningsnivå - Psykisk og fysisk helse, sjølvkjensle - Mobbing - Haldningar til skule og utdanning - Kjønn: Jenter gjennomfører i større grad enn gutar - Etnisk bakgrunn: Elevar med innvandrarbakgrunn fullfører i noko mindre grad, men ikkje om dei har same sosioøkonomisk nivå og karakterar som majoritetsungdom

17 17 Statistisk sentralbyrå legg kvart år ut tal på gjennomføring fem år etter at eleven byrjar i vidaregåande opplæring. Dette har status som den offisielle gjennomføringsstatistikken. Elevar som har fullført og bestått vidaregåande opplæring i løpet av fem år etter at dei var 16 år. Kommunane i Rogaland, fylket. Snitt for kulla som starta vidaregåande opplæring i 2008, 2009 og 2010 samt andelen som har fullført og bestått av 2010-kullet (i perioden ). Kjelde SSB. Klepp har svakast gjennomsnittleg gjennomføringsgrad for denne perioden, men kommunen har hatt ein stor framgang for 2010-kullet til 74,6 prosent. Time har ein mindre framgang. Hå står omtrent på same stad om ein samanliknar kullet med perioden, medan Gjesdal har ein liten tilbakegang.

18 18 Det er også interessant å sjå på gjennomføring i samanheng med elevane sitt val av utdanningsprogram Gjennomføringa etter om elevane har starta på yrkesfagleg eller studieførebuande utdanningsprogram, elevane som gjekk ut av grunnskulen etter skuleåret 2009/2010, fylket og våre kommunar. Kjelde: SSB Den samla gjennomføringa er betre på studieførebuande utdanningsprogram (85,2% for Rogaland) enn på yrkesfaglege utdanningsprogram (63,8% for Rogaland). Men samstundes er det slik at elevar med svake karakterar frå ungdomsskulen har langt høgare gjennomføring på yrkesfag enn på studieførebuande program. For kullet av elevar som gjekk ut frå ungdomsskulen etter 2009/2010 har Time ein litt lågare gjennomføring på studieførebuande program (82%), medan Gjesdal (88%) har ein litt høgare gjennomføring på studieførebuande program samanlikna med dei andre kommunane. For elevar som valde yrkesfaglege program har Klepp (67,8%) og Time (66,7%) ein høgare gjennomføring på yrkesfaglege program enn fylkessnittet og dei to andre kommunane.

19 19 Ei utfordring knytt til bruksverdien til tala frå SSB ligg i tidsspennet. Dei siste elevane som er inkludert i statistikken i tabellane over, gjekk ut av grunnskulen etter skuleåret 2009/2010. Skuleårsgjennomføring i vidaregåande skule gjev eit bilete av gjennomføring nærare i tid. Skuleårsgjennomføring vil seie summen av elevane som har fullført og bestått vidaregåande skule innanfor eit bestemt skuleår. Skuleårsgjennomføring, alle trinn, snitt våre kommunar og fylket, skuleåra 2012/2013, 2013/2014, 2014/2015 og 2015/2016. Kjelde: VIGO/ Rogaland fylkeskommune. Trendutviklinga er påverka av at elevar tek opp igjen fag og blir inkludert i statistikken etter kvart. Det betyr at ein her ikkje må vektleggja mindre negative endringar frå skuleår til skuleår. 2012/ / / /2016 Rogaland fylke ,3 Gjesdal 86,5 86,2 82,5 85,3 Hå 81,1 81,5 81,3 81,2 Klepp 81 83,8 85,2 85,4 Time 80,6 85,9 82,4 84,9 Tabellen viser at skuleårsgjennomføringa for Jærskulen ikkje skil seg mykje frå fylkessnittet i denne perioden. Tala for Hå er litt svakare enn for dei andre kommunane. Kvalitetsmeldinga til Rogaland fylkeskommune viser at mange elevar sluttar i vidaregåande opplæring i overgangane mellom skuleår, særleg etter Vg2 yrkesfag.

20 20 Tiltak for auka gjennomføring i Jærskulen: Å auka gjennomføringa er eit overordna mål for skulen. I utgangspunktet kan ein sjå ein indirekte samanheng mellom dette målet og så og seie alle skuleutviklingstiltak. Gjennom Jærskulen er det sett i verk nokre tiltak som rettar seg meir direkte inn på gjennomføringsproblematikk. Fagsamarbeid om matematikk mellom ungdomsskulane i Jærskulen og Bryne og Øksnevad vidaregåande skular Mange elevar opplever matematikkfaget som krevjande, noe som mellom anna viser seg i karakterar og grad av ikkje bestått på vidaregåande nivå. Det er grunn til å tru at ein auke i elevane sin motivasjon for- og meistring av dette faget, vil kunne gje bidrag til auka gjennomføring. Med mål om å auka graden av fullført og bestått i matematikkfaget har ungdomsskulane og dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i våre kommunar innleia eit samarbeid. Det er hausten 2016 gjennomført fleire dialogmøte mellom lærarane på ungdomsskulane og Bryne og Øksnevad vidaregåande skular. Føremålet med desse møta var å dela erfaringar om korleis elevane i målgruppa kan møtast på måtar som styrkar læring og motivasjon. Våren 2017 vil det bli ei fagsamling for alle matematikklærarane med fokus på undervisning som kan bidra til å avdekka og handtera systematiske misoppfatningar hos elevane. Sommarforkurs i samarbeid med Bryne vidaregåande skule I august 2016 arrangerte Bryne vidaregåande skule sommarforkurs i samarbeid med Jærskulen. Ordninga inneberer at elevar som kan stå i fare for å ikkje gjennomføra, vurdert mellom anna ut frå karakterane, får tilbod om ein tidlegare skulestart. Her får elevane bli kjent med skulen, lærarar og kvarandre. Fokuset er på å skape ein positiv skulestart som etablerer gode relasjonar, og som førebur desse elevane litt ekstra. Det blir arbeidd med å utvida denne ordninga frå august Samarbeid om å sikra gode overgangar til vidaregåande skule for elevar som står i fare for å droppa ut Det er i samarbeid med Bryne vidaregåande skule sett i gang utviklingsarbeid som har til føremål å styrka overgangen for elevar som kan stå i fare for å falla frå vidaregåande opplæring. Arbeidet vert leia av Time og Klepp kommunar. Det blir arbeidd tverrfagleg og heilskapleg gjennom prosessar som inkluderer tilsette som arbeider med barn og unge både i og utanfor skulen. Målet med dette arbeidet er å finna fram til meir effektive, tverrfaglege tiltak og arbeidsmåtar for å auka gjennomføringa. Forskingssamarbeid med Universitetet i Stavanger Gjennomføring av vidaregåande skule var eit av delprosjekta som inngjekk i forskingssamarbeidet mellom Jærskulen og Universitetet i Stavanger skuleåret 2015/2016. I dette delprosjektet var Bryne og Øksnevad vidaregåande skular samarbeidspartnarar. UiS har ut frå dette arbeidet gitt Jærskulen fleire råd om forbetringar og konkrete tiltak som blir følgt opp i det vidare arbeidet.

21 21 Konklusjon Tilstandsrapporten syner kvalitet og utvikling på skuleområdet i våre kommunar. I rapporten kjem det fram styrkar og utfordringar, likskap og ulikskap. Denne kunnskapen vil gjennom gode prosessar gi læring og inspirasjon i arbeidet med å skapa ein enda betre skule. Jone Haarr Waldemar Pettersen Trond Roy Pedersen Kommunalsjef Gjesdal Kommunalsjef Hå Kommunalsjef Klepp Trygve Apeland Kommunalsjef Time Mats Bryne Utviklingsleiar for Jærskulen