Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,"

Transkript

1 Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi skal vere ein oversikt og analyse av korleis resultat og utvikling har vore på skulen vår siste skuleåret. Målgruppa for meldinga er først og fremst rådsorgana ved skulen, dvs. elevar, føresette og tilsette. «Årsmeldinga» vil vere inndelt i 3 underkapittel; 1. Resultat og analyse. 2. Utviklingstrekk i og utanfor skulen framover som vil ha innverknad på kvardagen i skulen. 3. Spesielle satsingsområde og praktiske tiltak som vil verte sette i verk komande år. Dei vil i stor grad vere samanfallande med tiltaka som er beskrive i utviklingsplanen som er etter felles mal for Jærskulen. 1. Resultat og analyse. For å analysere resultat tek vi utgangspunkt i nasjonale overordna mål for grunnskulen og vidaregåande skule; A. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. B. Alle elever som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. C. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. A. Grunnleggjande ferdigheiter. Som indikatorar på grunnleggjande ferdigheiter nyttar vi resultat frå nasjonale prøvar og eksamen i 10.klasse. Nasjonale prøver 5.kl: Fag Gjennomsnittsresultat % lågaste nivå Lesing ,5 23,2 Rekning ,6 24,6 Engelsk ,3 24,8 Resultata på nasjonale prøvar i 5.klasse er gode. Frå og med dette året er resultat presentert på ein ny måte, der landssnittet er sett til 50. Våre resultat er 50 i lesing, 53 i rekning og 52 i engelsk. Talet Postadresse: Kontoradresse: Internett: Telefon: Telefaks: Org.nr. Langgata 91 Langgata Vigrestad 4362 Vigrestad

2 på elevar på lågaste nivå er lågare hos oss samanlikna med landssnittet, med unnatak av lesing der vi har litt meir på lågaste nivå. Samla sett er resultata bra. Dette er resultat som elevane har med seg når dei starter hos oss, og gir ein indikator på kva grunnlag dei har med seg frå barneskulen. Resultata i år samsvarer bra med korleis resultata har vore dei seinare åra, og visar at det vert gjort godt arbeid på barneskulen, og som gir oss eit godt utgangspunkt å byggje vidare på. Nasjonale prøver 8.kl: Gjennomsnittsresultat % lågaste nivå Fag Skule Nasjonalt Endring frå Skule Nasjonalt 5.kl til 8.kl Lesing * 27,1 26,6 Rekning * 27,1 32,1 Engelsk ,3 28,5 *korrigert for same elevtal i både 5. og 8.klasse. Resultata i 8.klasse er og gode, 50 i lesing, 50 i engelsk og 52 i rekning. Nasjonalt har 50 som gjennomsnitt i alle faga. Ser vi på korleis resultata har utvikla seg frå 5. klasse til 8.klasse, har det vore ei positiv utvikling samanlikna med landssnittet. For å måle utviklinga, har vi korrigert resultata slik at vi samanliknar dei same elevane som gjekk i 5.klasse med dei same no i 8.klasse. Då ser vi at gjennomsnittet har forbetra seg med 1 poeng i lesing og 3 poeng i rekning. I engelsk er det vanskeleg å måle då vi ikkje har nasjonale resultat frå 5. klasse. Men ut frå resultat frå tidlegare år, ser det ut som dei har om lag same utvikling som landsgjennomsnittet. Når vi klarer å ha same utvikling eller betre enn landssnittet er vi godt nøgde. 8.trinn er eit krevjande trinn å organisere og undervise i. Det er fagleg stort sprik, noko talet på elevar på dei to lågaste nivåa tydar på. Vi har difor brukt mykje ressursar til deling i mindre grupper for å gi eit godt tilpassa opplegg. Nasjonale prøver 9.kl: Gjennomsnittsresultat % lågaste nivå Fag Skule Nasjonalt Endring frå Skule Nasjonalt 8.kl til 9.kl Lesing ,4 20,5 Rekning ,4 16,9 9.klasse har nasjonale prøvar i lesing og rekning. Dei har same prøven som 8.klasse. Gjennomsnittsresultatet er difor høgare både på skulen og landsnitt. Lesing har 55 mot landsnitt 54. Rekning har 56 mot landssnitt 53. Begge er over landssnitt. Utviklinga frå 8. til 9.klasse har følgd same utvikling som landssnittet. Ut frå korleis ein har måtta ha fokus på klassemiljø og motivasjon, er dette eit bra resultat. I løpet av 9.klasse har arbeidsro på trinnet vorte mykje betre, slik at generell uro ikkje lenger er ei stor utfordring, men vi har fortsatt problem med å få opp motivasjon og arbeidsinnsats hos ein del av elevane. Trinnet har og som 8.klasse eit relativt stort fagleg sprik, slik at vi har brukt, og kjem til å bruke mykje ressursar for å dele i mindre grupper. Skriftleg eksamen 10.klasse; Fag Skulen Nasjonalt Avvik eksamen/standpunkt Matematikk 3,8 2,9 «-0,7 Norsk hovudmål 3,5 3,4 + 0,3 Norsk sidemål 3,4 3,1 + 0,3 Eksamensresultata er over landssnitt, og i matematikk langt over landssnitt. At elevane gjer det betre i matematikk samanlikna med landssnittet, er ikkje overraskande. Dette er eit klassetrinn der mange elevar har si sterke side i matematikk. At elevane går fram på eksamen i norsk, trur vi skuldast at dei gjorde eit svært godt arbeid på sjølve eksamen, men og at det har vore god læring gjennom året. Vi veit og at våre elevar ofte har lågare gjennomsnitts karakterar totalt etter 10.klasse samanlikna med

3 dei andre skulane i kommunen. Samstundes veit vi og at våre elevar klarer å halde same karakter når dei kjem over på vidaregåande skule. Konklusjon; Samla resultat både for dette året og over tid, synar at vi har jamt over betre resultat enn landsgjennomsnittet, og at våre elevar har jamt over større framgang enn landssnittet frå 5.klasse og oppover i trinna. B. Gjennomføring av vidaregåande skule. Vi har no tilgang på data som seier noko om korleis våre elevar klarer seg i vidaregåande skule. Interessante tal er då korleis det har gått etter 1. året, og om elevane har fullført og bestått etter 5 år, som er det nasjonale teljepunktet for om ein reknar at ein elev har fullført. Vi har og resultat mellom 1. og 5. året, men erfaringsmessig veit vi at desse tala er usikre. Vidare kan vi sjå korleis gjennomføringsgraden er ut frå kva gjennomsnittskarakterar elevane hadde etter 10.klasse. Etter 1 år; År avslutta 10.kl Gjennomføring alle elevar Gjennomføring elevar med under 3 i karakter etter 10.klasse ,9% 82,3% 75% 47,5% ,4% 84,7% 87,5% 53,1% % 83,9% 71,4% 53,3% ,5% 83,7% 37,5% 52,5% Tala etter 1 år må tolkast med varsemd. Både fordi ein elev utgjer mellom 2-3%, og utslaga vert difor relativt store dersom ein elev ikkje har gjennomført. Vidare vil elevar som er søkt inn på vidaregåande skule med mål å gjennomføre etter 4 eller 5 år, verte registrert som ikkje gjennomført fordi dei ikkje er ferdige med alle faga til rett tid. Det kan sjå ut som vi har litt høgare gjennomføring etter 1 år, men ikkje eit eintydig bilete. For dei som har under 3 i gjennomsnitt ut 10.klasse, har vi ei markert høgare gjennomføring enn landsgjennomsnittet. Dette fell saman med tidspunktet der vi fekk eit mykje meir systematisk arbeid med faget «Arbeidslivsfaget», både at faget fekk status med eigen karakter, og at vi brukte faget meir bevisst og systematisk i rådgjeving og motivasjon av elevane. Kor har vi størst fråfall? Ser vi bak tala, ser det ut som at elevar som har mellom 3 og 4 i gjennomsnitt, og har søkt seg inn på studieretningar som fører til studiekompetanse, har større sjans for å ikkje fullføre 1. året. Ofte gjer desse omval og gjennomfører etter 5 år. Etter 5 år; År avslutta 10.kl Gjennomføring alle elevar Gjennomføring elevar med under 3 i karakter etter 10.klasse % 68,8% 50% 28% ,9% 69,7% 50% 30,2% ,4% 69,9% 36,4% 32% Dette er elevar som det er relativt lenge sidan dei gjekk ut av 10.klasse. Alle trinna har likevel vore med på oppstarten av faget Utdanningsval, men rådgjevinga og bruk av Utdanningsval i motivering, var ikkje så systematisk som no. Likevel ser vi alt då ei betre gjennomføring hos oss, samanlikna med nasjonalt gjennomsnitt, særleg for elevar med under 3 i gjennomsnitt. Konklusjon; Vi ser klare teikn på at vårt fokus på å gi tilbod om ein meir praktisk skuledag gir positive utslag. Det ser og ut til at det er elevar med svake karakterar som har mest nytte av dette. Utanom den praktiske tilrettelegginga, meiner vi at systematisk rådgjeving er avgjerande, at lærarane brukar elevane sine praktiske suksessar i motivasjonsarbeidet, og at vi har få eller ingen som går ut 10.klasse med kunnskap tilsvarande karakter 1, er årsaken til resultata.

4 C. Inkludering og mestring. Her er det vanskelegare å trekkje eintydige konklusjonar. Av talmateriale har vi elevundersøkinga. Her ser vi at elevsvara varierer ein del. Klassetrinn der vi som tilsette ser er krevjande å arbeide, har ein tendens til å svare meir negativt på spørsmåla i elevundersøkinga. Då svarer dei ofte meir negativt enn landsgjennomsnittet på alle typar spørsmål. Klassetrinn som vi opplever som mindre krevjande å arbeide med, svarer som regel meir positivt, og ofte meir positivt enn landssnitt. Ser vi heile skulen samla, følgjer elevsvar same tendens som resten av landet. Elevsvara vert jamt over meir negative oppover alderstrinna. Mobbing ligg vi nokså nøyaktig på landssnittet, og har dei same utfordringane som andre skular. Vi har elevar som vert mobba, og vi har elevar som er einsamme og misstrivest på skulen. Generell trivsel og interesse for skulearbeid ligg samla for skulen 0,2-0,3 under landsgjennomsnitt, og det er få av trinna som kjem opp på landsgjennomsnittet. Vi hadde nok håpa at skulen si satsing på ein meir praktisk skule, skulle gitt utslag i meir positive elevsvar. Det ser ut som elevane ikkje koplar dette inn når dei svarer på om dei trivest med skulefaga, kanskje får vi heller motsett effekt. Dei trivest så godt med dei praktiske faga, at kontrasten til dei teoretiske faga vert større, og elevane svarer difor meir negativt enn vi som tilsette opplever. Vi ser at den praktiske tilrettelegginga har positiv effekt, vi ser at vi klarer å auke arbeidsinnsatsen noko hos elevane, men vi får dei ikkje til å like faga betre av den grunn. Mest positiv tilbakemelding får vi når elevane har slutta og byrja på vidaregåande skule. Konklusjon; Vi har utfordringar på dette området. Vi meiner vi har gode system når det gjeld organisering og samarbeid blant dei tilsette. Hovudutfordringa er nok å verte enda betre til å sjå enkelteleven, og gi den støtta den einskilde treng. 2. Utviklingstrekk i og utanfor skulen framover som vil ha innverknad på kvardagen i skulen. Elevtal og plass er det som vil utfordre oss mest i tida framover. Elevtalet er stigande. I inneverande skuleår vil vi vere 287 elevar. Dette vil stige til over 300 i løpet av dei to komande åra. Samstundes har vi meir elevar enn vanleg med einskildvedtak om spesialundervisning, både på grunn av høgt tal av elevar i fosterheimar og elevar frå Vigrestad med einskildvedtak. Konsekvensen er både at vi får fleire elevar inn i dei vanlege klasseroma, og at vi har eit auka behov for grupperom. På den andre sida fører auka elevtal til auka tal på lærarar, både fordi elevtalet aukar og fordi elevar i fosterheimar ofte har med seg eigne ressursar frå heimekommunen. For skuleåret 15/16 har vi fleire lærarstillingar og assistentstillingar enn tidlegare år. Med ei god organisering, god klasseleiing og gode tiltak rundt einskildelevar, ligg det til rette for å lukkast. Samstundes ser vi at skulen vår har fleire utfordringar som er krevjande å meistre. Plassmangelen reknar vi med vil vare ved, og sannsynlegvis auke fram til det kjem eigen skule i Stokkeland ei gong etter Skulen i Stokkeland er planlagd som ein 1-7. skule. Konsekvensen for Vigrestad vil vere at vi får få elevar på barnetrinnet og eit relativt stort ungdomstrinn. Det utfordrar den noverande skulestrukturen, og rådsorgana vert alt no oppfordra til å tenkje gjennom, og kome med innspel om korleis ein ser føre seg at skulestrukturen på Vigrestad vert i framtida. 3. Spesielle satsingsområde og praktiske tiltak som vil verte sette i verk komande år. Jærskulen er eit samarbeid mellom kommunane Hå, Klepp, Time og Gjesdal. Ein del av samarbeidet er at alle skulane har ein felles mal for ein utviklingsplan. I utviklingsplanen set kvar skule opp 1-3 satsingsområde som den einskilde skule har kome fram til på bakgrunn av ein analyse av skulen sine sterke og svake sider. Vi har tre område: 1. Vidareutvikle den praktiske ungdomsskulen.

5 Vi har ein god struktur på den praktiske ungdomsskulen. Der tilbodet i Stokkeland er kome inn i ein fast form. Utviklingsarbeidet framover er knytt til dei elevane som vel å prøve ut studieretningar innan «serviceyrka». Her nyttar vi ein del utplassering. Utfordringa er både å få eit breiare spekter av arbeidsplasser, og å sikre at det er samanheng mellom læringsmål, oppgåver dei får prøve seg i på arbeidsplassen og vurdering for å sette ein rett karakter. Vidare ønskjer vi og å utnytte valfaga til å utvide elevane sine praktiske val. Der prøver vi bl.a. ut at elevar kan velje å vere med å drive kafe ei gong i månaden etter skuletid. 2. Bruke valfag som middel for å skape aktivitet i midttimen for elevane på mellomtrinnet. Vi ser at ein del elevar på mellomtrinnet vert passive i midttimen, noko som både fører til at nokre elevar vert einsame, og at nokon vert meir urolege og skaper konfliktar. Vi prøver difor ut at elevar frå u.trinnet i valfag kan velje å vere aktivitetsleiarar for elevane på mellomtrinnet. Vi har fast aktivitetar 4 midttimar i veka. 3. Delta i prosjektet «Ungdomstrinnet i utvikling. Alle skular med ungdomstrinn skal i perioden mellom 2013 og 2017 delta i prosjektet «Ungdomstrinnet i utvikling». Prosjektet skal gå over 3 semester og skulen skal samarbeide med universitet/høgskule. Vi saman med Varhaug ungdomsskule samarbeider med Universitetet i Stavanger, og skal ha fokus på klasseleiing. Vi vil ha fokus på «elevar som utfordrar oss». Dvs. vi skal arbeide systematisk med å lage førebyggande strategier og konkrete tiltak rundt den einskilde elev i denne elevgruppa. Vi ser både på elevar som utfordrar oss med utagerande framferd, men like viktig er det å oppdage og lage tiltak rundt elevar som «forsvinn» og misstrivest. Målet er at desse tiltaka skal vere med å auke trivsel og meistring. Ingvar Sør-Reime rektor Telefon:

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Nasjonal dugnad Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet

Detaljer

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe Nasjonal dugnad Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikkprosjektet-Gjennomføringsbarometeret Prosjektleiar

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè

Detaljer

1. Beskriv målet/måla

1. Beskriv målet/måla 1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017

Kvalitetsmelding Lomsskulen. Mai 2017 Kvalitetsmelding Lomsskulen Mai 2017 1 Innhald 1 INNLEIING...3 2 SAMANDRAG...3 2.1 Elevar og undervisningspersonale...3 2.2 Læringsmiljø...3 2.3 Læringsresultat...3 2.4 Gjennomføring...3 3 ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE...4

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Arsmelding Valen skule

Arsmelding Valen skule Arsmelding 2015. 1. Presentasjon av verksemda: har 116 elevar. Det er 22 tilsette på verksemda. Rektor, 15 lærarar, 7 assistentar og ei merkantil i 30% Stillingane dekkjer til saman 1817% stilling. Derav

Detaljer

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018. Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Kafédialog Ungdommens kommunestyre

Kafédialog Ungdommens kommunestyre Kafédialog Ungdommens kommunestyre Problemstilling A1: Psykisk helse I UngData svarte elevane på spørsmål om psykisk helse. Særskilt spørsmåla om bekymring, og «føler at alt er eit slit» får høge tal.

Detaljer

Skuleåret 2017/2018.

Skuleåret 2017/2018. Skuleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhald Innleiing... 3 Kva kan du klage på?... 3 Kven kan klage på karakter?... 3 Når er klagefristen?... 3 Før du klagar... 3 Korleis klagar du?... 3 Kva

Detaljer

Ny skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen

Ny skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen Ny skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen 2009: Faresignal høg andel spesialundervisning, stigande tendens lite spesialundervisning i dei yngste klassane, mykje i ungdomsskolen høgt fråfall i

Detaljer

Årsmelding skuleåret 2015/2016

Årsmelding skuleåret 2015/2016 Årsmelding skuleåret 2015/2016 Herøy vidaregåande skule Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde den 05.10.16 - Elevråd den 06.10.16 - Skuleutvalet den 29.09.16

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Rapport om måloppnåing og disponering av tildelte prosjektmidlar Høyangerskulen 1-13

Rapport om måloppnåing og disponering av tildelte prosjektmidlar Høyangerskulen 1-13 2 8. januar 2016 Utdanningsdirektoratet, Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Dykkar ref.: 14/2934 Rapport om måloppnåing og disponering av tildelte prosjektmidlar Høyangerskulen 1-13 Viser til Dykkar brev

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Kommunestyret støttar framlegget til endringar i Opplæringslova når det gjeld:

Kommunestyret støttar framlegget til endringar i Opplæringslova når det gjeld: MASFJORDEN KOMMUNE Rådmannen Rådgjevarar Kunnskapsdepartementet Dato: 22.12.2009 Vår ref. 09/776-3/N-210/AMS Dykkar ref. Høyringsfråsegn frå Masfjorden kommune Viser til vedlagt utskrift av vedtak KS-084/09

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/1090-106 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik, Stig Aasland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Opplærings- og helseutvalet 03.12.2015

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor.

Skulebesøket vart avslutta med utviklingssamtale mellom fylkesdirektør og rektor. Side 1 av 6 Opplæringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Bekka Skaasheim E-post: bekka.skaasheim@sfj.no Tlf.: 57 65 62 10 Vår ref. Sak nr.: 13/6104-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4160/14

Detaljer

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16. Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11 Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) 2011 1 2 Metode Undersøkinga er gjennomført av AUD på oppdrag frå, og i samarbeid med Opplæringsavdelinga. Gjennomføringsperiode:

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016 2 Innleiing Felles tilstandsrapport for 2016 Opplæringslova krev at det skal utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa, og at denne rapporten

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule

Utviklingsplan. Horpestad skule Utviklingsplan Horpestad skule 2015-2016 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Oppsummering... 4 2.1 Utviklingsområda 2014/2015... 4 2.1.1 LESING... 4 2.1.2 REKNING... 4 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt

Detaljer

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 5

Kopi til: Arkivnr.: 5 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Fylkesutvalet/Opplæringsutvalet Dato: 12. november 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 20120934-1/KKJA Kopi til:

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20 Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018

Detaljer

Pedagogisk tilstandsrapport 2017

Pedagogisk tilstandsrapport 2017 m/utviklingsområde for 2018/2019 «Utsikt» av Sissel Blystad Meling skule Gjennomført våren 2018 Data frå våren 2017 og skuleåret 2017/2018 1.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode (Styrkar, svakheiter,

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015 BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule

Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule Dei tre skulane våre i kommunen har stor betyding for nærmiljøet i bygdene våre.

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med

Detaljer

Møtereferat Orstad FAU Dato Til stades Møteleiar Referent Saker Sak Omtale Evaluering av Temakveld. Temakveld med Barnevakten nettmobbing.

Møtereferat Orstad FAU Dato Til stades Møteleiar Referent Saker Sak Omtale Evaluering av Temakveld. Temakveld med Barnevakten nettmobbing. Møtereferat Orstad FAU Dato 17.4.2018 kl. 18.30 Til stades Bente Thingbø-Støldal Jone Aasland Sigurd Svela Silje Husveg Nerheim John Lende Inger Johanne R. Bøe Jan Harald Forsmo Kamilla Eikrem Nordmark

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

Fellesmøte 20.februar

Fellesmøte 20.februar Fellesmøte 20.februar 2018 09.00-14.00 09:00 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2017 10:30 Næring og læring i utvikling og endring 12:00 Praksisforteljingar 13:10 Kva har me høyrt, sett og lært? Velkommen

Detaljer

Årsmelding FitjarFagskule Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over 2 år.

Årsmelding FitjarFagskule Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over 2 år. Årsmelding FitjarFagskule - 01 Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over år. Årsmeldinga frå Fitjar fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som vart

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.01.2018 3307/2018 Rose Mari Skarset Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 08.02.2018 Psykisk helse - orientering Bakgrunn Orientering i forbindelse

Detaljer

Høyring - Forskriftsendringar. Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høyring - Forskriftsendringar. Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar 12.09.2013 14.06.2013 13/00911-28 Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 2013/4032 62 24142058

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) 08.12.2015 Elevundersøkinga Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trivst

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 15.12.2011 Sak: 121/11 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Arkivsak: 11/794 Tittel: HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN Behandling:

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette? I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband

Detaljer

Barnerettane i SKULEN

Barnerettane i SKULEN Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel

Detaljer

1. Rektor har ordet Nøkkelopplysningar om skolen Organisasjonen Utdanningsprogram og elevtal Inntak Vg1...

1. Rektor har ordet Nøkkelopplysningar om skolen Organisasjonen Utdanningsprogram og elevtal Inntak Vg1... Innhold 1. Rektor har ordet... 3 2. Nøkkelopplysningar om skolen... 4 2.1 Organisasjonen... 4 2.2 Utdanningsprogram og elevtal... 4 2.3 Inntak Vg1... 5 Elevane sine føresetnader... 5 Elevenes karakterpoengsum

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/416-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 07.02.2017 Høyring- endringar i opplæringslova Direkte

Detaljer