Årsmelding Knappskog skule 2016
|
|
- Solbjørg Økland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsmelding Knappskog skule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1
2 1.1 Læringsleiing Skulesjefen har frå hausten 2014 samla skulesatsinga under parolen «Framtidsskulen». Dette er ei satsing som har som målsetjing å styrkje det faglege nivået i Fjell-skulen gjennom godt læringsmiljø, gode grunnleggjande ferdigheiter og gjennom ein ny vurderingspraksis som har læring som mål. Strategien er å auke kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for læring, samt setje dette i samanheng med allereie eksisterande satsing på klasseleiing, lesing og rekning i alle fag, samt digitale ferdigheiter. 1.2 Puls Fjellskulen nyttar PULS som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. PULS står for "Pedagogisk utviklings- og læringsspegel." og innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Vokal. Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av PULS-koordinator ved skulesjefen. 2
3 1.3 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket vert kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) 1.4 Raud tråd Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. I tillegg til samarbeid med Barnehage har skulen i Fjell etablert eit sterkare samarbeid med vidaregåande skule og næringslivet. Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skjer i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskningsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell no samarbeid med Universitetet i Bergen, Norsk lærarakademi, Sintef, Høgskulen i Bergen, Høgskulen Stord/Haugesund, VilVite-senteret og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. 3
4 1.5 Refleksjon og vurdering Knappskog skule har skuleåret delteke aktivt i skule-næringslivssamarbeidet saman med ungdomstrinnet og Sotra Vidaregåande skule. Næringslivet i regionen (VNR) har støtta skulen med midlar til prosjektet «Digg Læring» som er starta opp av skulen med ei klar målsetjing om å styrke kvaliteten på opplæringa, særleg med vekt på viktige kompetansar for framtida. Knappskog skule er oppteken av at elevane ved skulen om ein stund skal ut i yrkeslivet og at dei då må vere rusta til å møte dei krav som samfunnet set til dei. Endringane i samfunnet skjer rask og ein særdeles viktig del av denne endringa er den digitale utviklinga. Av den grunn er det viktig at skulen satsar på å gi elevane god digital kompetanse samt høg kunnskap om å søkje informasjon. Samfunnsendringane krev og kjeldekritisk kunnskap samt kompetanse i å gjere gode vurderingar av all informasjon ein finn. 2. Personale 2.1 Årsverk lærarar Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale ,2 326,4 331,0 305,5 322,5 2.2 Tal på lærarar Antall Antall lærere, menn Knappskog skule (15-16) 2 Fjell kommune (15-16) 73 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Antall lærere, kvinner Knappskog skule (15-16) 18 Fjell kommune (15-16) 286 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Antall lærere, i alt Knappskog skule (15-16) 20 Fjell kommune (15-16) 359 Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16)
5 2.3 Refleksjon og vurdering: Skulen har for få mannlege medarbeidarar, noko vi alltid har med i vurderingane når vi skal tilsetje nye personar. 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Antall Sum elever ved skolen Knappskog skule (15-16) 216 Fjell kommune (15-16) Hordaland (15-16) Nasjonalt (15-16) Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro Knappskog skule (15-16) 3,6 3,05 3,3 3,21 3,14 3,89 4,08 Fjell kommune 1.-7.trinn 3,35 3,32 3,15 3,03 3,42 3,79 3,49 Hordaland trinn 3,17 3,23 3,17 3,08 3,24 3,56 3,49 Nasjonalt trinn 3,25 3,27 3,27 3,28 3,38 3,63 3,59 5
6 3.2.1 Refleksjon og vurdering Knappskog skule har dei siste åra satsa mykje på klasseleiing og rutinar. Indikatorane over viser at det har gjeve resultat. Vi ynskjer å ha eit felles regime når det gjeld reaksjonar overfor elevane når dei bryt reglane noko som gir høg grad av arbeidsro i timane. I tillegg er det ei viktig målsetnad å gjere undervisninga interessant for elevane. Det handlar om å møte kvar enkelt elev der han/ho er og gi tilpassing slik at elevane meistrar oppgåvene dei er sett til å gjere. Knappskog skule ynskjer ei kompetanseutvikling i eit lærande fellesskap med rom for å utfordre kvarandre samt å dela gode erfaringar. Det har gjort utviklingsarbeidet interessant og lærerikt samt styrka kvaliteten på opplæringa. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel Knappskog skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 4,06 3,98 4,11 4,42 4,21 4,28 4,37 3,99 4,39 4,51 4,14 3,87 4,08 4,25 4,17 4,21 4,2 4,31 4,38 4,4 4,13 4,1 4,13 4,21 4,23 4,22 4,24 4,31 4,35 4,36 4,21 4,23 4,25 4,3 4,32 4,34 4,36 4,4 4,41 4,41 6
7 3.3.1 Refleksjon og vurdering Knappskog skule følgjer Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial åtferd og er ein sertifisert Olweus-skule. Det betyr at skulen har høge krav til å følgje viktige kriterier i programmet. Vi blir «sett i korta» av eksterne vurderarar om korleis vi held oppe kvaliteten i programmet. Knappskog skule deltek og i Trivselsleiarprogrammet(TL), ei satsing Fau ved skulen med konkrete midlar og ved samarbeid om innhald. Desse satsingane har gjeve resultat, noko som indikator om trivsel syner. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne Knappskog skule (15-16) 4,12 4,44 4,62 Fjell kommune 1.-7.trinn 4,37 4,51 4,53 Hordaland trinn 4,36 4,51 4,5 Nasjonalt trinn 4,43 4,54 4,53 7
8 3.4.1 Refleksjon og vurdering Indikator syner god støtte frå lærarane og det er noko skulen gjennom TSK-satsinga har jobba mykje med. Vi er nøgd med at satsinga gir resultat og vil arbeidde vidare med dette i personalgruppa. 3.5 Vurdering for læring I Fjell handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 8
9 4.1 Vurdering for læring Knappskog skule (15-16) 3,87 4,08 4,54 Fjell kommune 1.-7.trinn 4,04 4,24 4,22 Hordaland trinn 4,04 4,19 4,17 Nasjonalt trinn 4,09 4,2 4, Refleksjon og vurdering Knappskog skule har arbeidd med læringsfremjande vurdering i fleire år og var med i første gruppe som starta opp i satsinga om vurdering for læring. Det er i dialogen mellom lærar og elev god læring utviklar seg og skulen har hatt ei målsetjing om å styrke kvaliteten i dei tilbakemeldingane/framovermeldingane lærarane gir elevane kvar dag på skulen. Elevane skal få tydleg melding om kva dei skal lære og kva dei må gjere for å tileigne seg den kunnskapen dei treng. Vidare har vi arbeidd mykje med korleis elevane på ein god måte kan vurdera seg sjølv og etterkvart bli sjølvregulert i si læring. All forsking viser at god vurderingspraksis i kollegiet gir god kvalitet på opplæringa samt god læring til elevane. Indikatoren over viser at skulen har lukkast i dette arbeidet. 9
10 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring Knappskog skule (15-16) 3,9 4,02 3,91 3,73 3,68 3,96 4,14 Fjell kommune 1.-7.trinn 3,88 3,96 3,85 3,81 3,95 4,08 4,01 Hordaland trinn 3,89 3,91 3,87 3,85 3,93 4,02 3,99 Nasjonalt trinn 3,92 3,93 3,9 3,9 4,02 4,09 4, Refleksjon og vurdering Indikator syner høg mestringskjensle hjå elevane. Det seier noko om korleis lærarane møter elevane sine prestasjonar på skulen. Vi har jobba mykje med korleis vi skal gi gode tilbakemeldingar om det elevane presterar og om korleis dei kan jobbe vidare for å utvikle seg på skulen. Resultatet her syner at vi har lukkast mykje i dei tilbakemeldingane vi gir elevane om det dei presterar på skulen. 10
11 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Knappskog skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,23 3,68 3, ,55 3,78 3, ,68 3,83 3, ,8 3,92 3,93 11
12 3.7.1 Refleksjon og vurdering Arbeid med elevdemokrati og medverknad har vore viktig dei siste åra, og her har skulen hatt ei svært positiv utvikling. Frå å ha utfordringar på område ligg vi no godt framføre snittet på alle nivå. Det handlar mykje om elevrådsarbeid og forankring på trinna slik at den enkelte får kjensla av å delta aktivt i arbeidet med å utvikle skulen. Vidare veit gjennom VFL-satsinga at det er læringsfremjande at elevane tek aktivt del i eiga læring. Lærarane på skulen har prøvd ut ulike formar for eigenvurdering i klassane og delt erfaringar med kvarandre når det gjeld dette. Denne prosessen har dei siste åra etter vår vurdering styrka elevane si kjensle om medverknad, noko som gir positive utslag på indikator i elevundersøkinga. 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur Knappskog skule (15-16) 3,6 3,05 3,3 3,21 3,44 4,2 4,46 Fjell kommune 1.-7.trinn 3,35 3,32 3,15 3,03 3,8 4,21 4,08 Hordaland trinn 3,17 3,23 3,17 3,08 3,69 4,08 4,07 Nasjonalt trinn 3,25 3,27 3,27 3,28 3,85 4,17 4,16 12
13 3.8.1 Refleksjon og vurdering Elevane si oppleving av læringskulturen ved skulen er god, og det heng etter vår vurdering saman med dei tydlege positive resultata i meldinga elles. Elevane gir tydleg melding om at på Knappskog skule: - er det høg grad av arbeidsro, mestring, medverknad og trivsel. - er det god støtte frå lærarane Ser vi desse faktorane i samanheng så læringskulturen god på Knappskog skule. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.3 Mobbing på skolen Knappskog skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,67 4,69 4,71 4,81 4,73 4,73 4,72 4,34 4,64 4,69 4,63 4,53 4,62 4,68 4,57 4,51 4,59 4,69 4,73 4,77 4,6 4,55 4,53 4,59 4,55 4,54 4,57 4,67 4,7 4,72 4,55 4,52 4,53 4,53 4,54 4,57 4,59 4,7 4,73 4,74 13
14 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt Knappskog skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn ,6 76,54 74,37 72,09 81,19 72,24 71,31 70,59 83,91 77,91 72,31 71,04 89,16 79,91 74,82 71,73 84,52 72,57 73,03 72,33 82,72 69,55 72,57 73,86 80,77 73,52 73,31 75,81 70,27 83,04 80,39 81,18 80,33 83,31 81,34 83,04 81,69 85,78 83,36 83,6 14
15 Ikke i det hele tatt En sjelden gang Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Knappskog skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 58 81, , , , , , , ,29 4, , , , , ,70 4, , , , , ,46 4,74 Snitt Refleksjon og vurdering På Knappskog skule har vi for inneverande skuleår hatt nokre mobbesaker som er blitt handsama etter opplæringslova 9a. Ei mobbesak er ei for mykje og sjølv om skulen kjem noko betre ut enn snittet elles i kommunen og på nasjonalt nivå, vil dette arbeid mot mobbing bli høgast prioritert på skulen. Elevane seier at dei trivst godt på skulen (trivsel) så resultatet her handlar om enkelt saker som skulen er kjent med. Vi har gjennomført tilsvarande undersøking gjennom Olweusprogrammet og resultata her stemmer godt med resultata frå elevundersøkinga. Skulen har eit svært godt samarbeid med FAU og vi står saman i arbeidet mot mobbing. Gjennom arbeidet i «Trygg i Fjell» har vi klart å løfte mobbeproblematikken opp slik at skulen står saman med andre samfunnsaktørar i dette viktige arbeidet. Gjennom prosjektet «Digg Læring» har skulen arbeidd ekstra med digital mobbing, noko som etter vår vurdering er den største utfordringa når det gjeld mobbing i skulen i dag. Vi har tru på at styrka digital kompetanse både hjå elevane og hjå lærarane vil vere ein 15
16 viktig faktor i nedkjemping av mobbing på nett. Det handlar om kunnskap om korleis ein skal opptre i sosiale mediar og om generell kunnskap i kva spor den enkelte legg frå seg på nettet. Dette er eit prioritert område i pilotprosjektet «digg læring» og skulen har gode erfaringar i korleis vi arbeidar med dette Krenkingar Krenkingar handlar om å bli halda utanfor, bli spredt løgner om, bli truga, oppleve slag, spark eller halda fast, samt negative kommentarar på utsjånaden. 2.4 Krenkelser Knappskog skule (15-16) 4,23 4,6 4,74 Fjell kommune 1.-7.trinn 4,55 4,65 4,69 Hordaland trinn 4,52 4,61 4,64 Nasjonalt trinn 4,53 4,63 4, Refleksjon og vurdering 16
17 I Knappskog skule si handlingsplan mot mobbing blir det førebyggjande arbeidet mot krenking i skulen arbeidd med på same måte som når det gjeld mobbing. Skulen har ei positiv utvikling når det gjeld dette, og vurderer det som eit resultat av at vi dei siste åra hatt høg fokus på arbeid med læringsmiljøet. Elles ser vi dette i samanheng med vurderingane i punkt Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 17
18 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 18
19 19
20 4.1.1 Refleksjon og vurdering 63,96 av elevane våre opplever stor grad av både arbeidsro og mestring og det er veldig bra. Det som vi kan jobba meir med er at 8,56 av elevane har låg mestringskjensle og ein kan sjå det i samanheng med arbeidsro. For desse elevane blir det vanskeleg å få det faglege og sosiale utbyttet dei treng. Sjølv om dei fleste elevane meldar om høg grad av arbeidsro, må skulen jobba meir med tiltak for å oppnå høgare grad av arbeidsro nettopp for å styrke denne gruppa si mestringskjensle. 20
21 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 21
22 22
23 4.2.1 Refleksjon og vurdering. 73,87 av elevane våre opplever stor grad av både trivsel og motivasjon og det er veldig bra. Det som vi kan jobba meir med er at 7,66 av elevane våre slit med motivasjon og ein kan sjå det i samanheng med trivsel. For desse elevane blir det vanskeleg å få det faglege og sosiale utbyttet dei treng. Desse elevane må vi arbeidde målretta med for å styrka motivasjon og trivsel. Det vil bli eit prioritert arbeidsfelt for neste skuleår. 23
24 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 24
25 25
26 4.3.1 Refleksjon og vurdering 53,42 av elevane våre opplever stor grad av støtte frå lærarane og fagleg utfordring og det er bra. Det at heile 27,4 av elevane signaliserer større fagleg utfordring seier noko om her ligg det eit potensiale i å møte ein stor del av elevane med større utfordringar. Vi kan bli flinkare å tilpassa, noko som vil bli jobba meir med neste skuleår. Her blir meir satsing på adaptiv læring sentralt i utviklingsarbeidet. 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgangspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17, betyr dette at skulen har 17 fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Knappskog skule (15-16) Fjell kommune (15-16) 12,5 16,8 14,8 Hordaland (15-16) 19,6 20,7 21,2 Nasjonalt (15-16) 17,5 18,5 19,2 26
27 5.1.2 Refleksjon og vurdering Auke i foreldra sitt utdanningsnivå er flata ut og ligg omtrent på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Vi ligg imidlertid godt over berekning for heile Fjell kommune. Det skulle tilseie at det er høveleg større sannsyn for å oppnå høgare læringsresultat enn snittet elles i kommunen. Slik har det vore dei siste åra, men slik er det ikkje i år. Refleksjon og vurdering kring dette vidare i meldinga 5.2 Lesing og norsk I Fjell handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret. 27
28 * Fjell Ungdomsskule nyttar eit anna system for lesing, "Lesing i alle fag." Kartleggingsprøvar i lesing Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Lesing 1. trinn Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Knappskog skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Å lese ord 11,1 13,9 14,3 16,0 Å lese er å forstå Lesing 2. trinn 11,1 17,0 15,9 17,3 Å lese ord 42,9 31,2 20,2 19,4 Å lese er å forstå del 1+2 Lesing 3. trinn 28,6 24,6 15,7 18,8 Å lese ord 21,9 26,1 21,0 22,0 Å lese er å forstå del ,8 21,4 15,0 16, Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg Knappskog skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 24,0 64,0 12,0 47,6 30,5 51,7 17,8 47,8 25,3 49,6 25,1 49,6 24,1 49,8 26,1 49,9 28
29 Refleksjon og vurdering Når det gjeld resultat på kartleggingsprøvene i lesing på dei minste trinna så er resultata i høgste grad varierande. På 1. trinn har skulen ein mykje mindre del av elevane på eller under bekymringsgrensa samanlikna med nasjonalt eller kommunalt nivå, og det er vi nøgd med sjølv om vi kan strekkje oss. På 2. trinn derimot har skulen ein høveleg stor del av elevane på eller under bekymringsgrensa, noko som vi sjølvsagt ikkje er nøgd med og tek på største alvor. Det er ikkje overraskande at det kjem svake resultat på akkurat dette trinnet for det har vore særlege utfordringar med enkeltelevar over ein lengre periode, noko som vi veit har hatt betydning for læringsmiljøet og kvaliteten på undervisninga. Det er gjort konkrete tiltak som vi reknar med vil betre situasjonen, og leiinga ved skulen vil følgje ekstra med på korleis dette trinnet utviklar seg når det gjeld læringsmiljø og læringsresultat. Når det gjeld nasjonale prøver på 5. trinn så ser vi at resultata går ned samanlikna med i fjor. Det er samansett når det gjeld årsakstilhøve, men resultata er ikkje overraskande for leiinga på skulen. Vi har lenge visst at ein stor del av desse elevane treng ekstra tilrettelegging fordi mange slit med å tileigna seg kunnskap. Dette er noko av årsaken til at skulen har valt ut 5. trinn til å delta i pilotprosjektet» digg læring», nettopp for å sjå om dei didaktiske metodane i innlæringa vil føre til at elevane tileignar seg meir kunnskap. I evalueringa av prosjektet har motivasjon vore ei viktig faktor å måle fordi vi veit at læringsresultat henger nøye saman med elevane sin motivasjon og vi ser ei markant endring i elevane sin motivasjon for skulearbeidet noko som gir tydelege utslag når det gjeld læringsresultat. Evalueringa og målinga er gjort i mai
30 5.3 Rekning og matematikk Kartleggingsprøvar i rekning Her kan ein sjå del av elevar som er på eller under bekymringsgrensa. Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Bekymringsgrense Knappskog skule (15-16) Fjell kommune trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Regning, 1. trinn 7,4 29,9 20,2 23,2 Regning, 2. trinn 44,4 31,8 19,6 21,9 Regning, 3. trinn 6,3 23,3 17, Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. 30
31 Utvalg Knappskog skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 43,5 39,1 17,4 46,5 34,9 48,4 16,6 46,8 24,1 52,6 23,3 49,6 23,3 51,4 25,4 50, Refleksjon og vurdering I rekning har skulen gode resultat med få elevar under bekymringsgrensa på 1.- og 3. trinn. På 2. trinn er resultata er resultata særs svake noko som leiinga tek på største alvor jmf. tiltak i pkt Når det gjeld nasjonale prøver så er tendensen lik som for lesing, eit svakare resultat samanlikna med i fjor og noko vi var førebudd på. Vi har få elevar på mestistringsnivå 3 og evalueringa skulen har gjort internt har ført oss i ein prosess om korleis vi kan motivere for betre læring. Ein stor fordel med digitale verktøy og digitale læremidlar er korleis vi kan tilpassa til den enkelte elev sitt nivå. Mange av dei digitale læremidlane er laga for adaptiv læring. Oppgåvene treffer elevane der dei er og oppbygginga kan samanliknast det med eit dataspel. Eleven kjem vidare når han/ho har klart forrige nivå. På denne måten får alle oppgåver tilrettelagt for sitt læringsnivå. Mattematikkundervisninga har vore særleg vellukka i prosjektet «Digg læring». Elevane har heva seg mykje etter at vi endra metodane i opplæringa. 31
32 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg Knappskog skule (15-16) Fjell kommune 1.-7.trinn Hordaland trinn Nasjonalt trinn Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 52,0 28,0 20,0 45,2 36,3 48,4 15,2 46,9 26,9 50,6 22,5 49,2 24,8 51,3 23,9 49,9 32
33 5.4.2 Refleksjon og vurdering Tilsvarande refleksjon og vurdering som for lesing og rekning. Sjølv om resultatet i engelsk er på veg opp så har vi alt for mange elevar på mestringsnivå 1. Digital undervisning har og i engelsk vist seg å gi resultat. Gode digitale læremidlar gjer undervisninga motiverande og god effekt på ordforråd som er viktig i innlæring av språk. 6. Undervisning og læring 6.1. Reflekter samanfatta omkring undervisning og læring på eigen skule: 33
34 Knappskog skule ynskjer å vere ein skule som ligg heilt i front når det gjeld kvaliteten på undervisninga. Ludvigsen-utvalet sin rapport og stortingsmelding 28 om elevane si læring i framtidas skule, seier ein del om viktige kompetansar for framtida og korleis skulen må leggje til rette for endring slik at elevane utviklar ferdigheiter i tråd med samfunnsutviklinga. Her må skulen endre seg, og Knappskog skule har starta prosessen med prosjektet «Digg Læring» og det ser vi etter berre eitt år har gitt god effekt på læring. Skulen ynskjer å bruke dei erfaringane vi no har til å skalere opp satsinga med innovativ læring. Vi ser at det er vegen å gå dersom vi skal heve læringsresultata samt skape ei god og spennande skule for framtida. Det er viktig for leiinga at skuleutviklinga skjer saman med lærarane i eit lærande fellesskap der all utvikling blir implementert på alle trinn og av alle tilsette. Resultat frå elevundersøkinga har vist at vi har lukkast med implementering på viktige område som forskinga seier har god effekt på læring (Vurdering for læring, arbeidsro, motivasjon etc). Med dei indikatorane burde grunnlaget vore lagt for betre læringsresultat for inneverande skuleår enn dei skulen har oppnådd. Men det er som nemnt fleire gonger ei samansett utfordring, og vi har fokus på målretta tiltak for å heva resultata. 7. Fysisk miljø og læremiddel 7.1. Reflekter omkring fysisk miljø og læremiddel ved eigen skule Knappskog skule er ein skule med gode fysiske tilhøve. Når det gjeld læremiddel så er skulen no i ein overgangsfase der vi ynskjer å dreie innkjøpet meir mot digitale læremiddel. 8. Timeressursar og organisering 8.1. Reflekter omkring timeressursar og organisering ved eigen skule: 34
35 Skulen går litt opp i timeressursar neste skuleår. I all hovudsak fordi vi har hatt auke i elevar til innføringsklassen og fått tildelt ressursar som følgje av det. Knappskog skule har språkdeling på alle trinn utanom 7. trinn. Vi organiserer undervisninga trinnvis for å kunne utnytta ressursane best mogeleg. Klasseromma i basane kan opnast opp og slås saman slik at undervisninga kan organiserast fleksibelt i ulike grupper. 9. Skule / heim 9.1. Reflekter over skule / heim - samarbeidet ved eigen skule: Vi vurderer skule-heim samarbeidet som særs godt på alle nivå. Sjølvsagt har vi utfordringar i enkeltsaker, men det er noko vi har god erfaring og gode rutinar på å handtera på ein god måte. Foreldra støttar i stor grad skulen og Fau-leiar er i front når det gjeld å snakke opp skulen. Her får vi mykje drahjelp. 10. SFO Vurdering og refleksjon: Skulefritidsordninga på Knappskog skule blir drevet på ein profesjonell og brukarvenleg måte. SFO-leiar har lang erfaring i å få fram dei beste kvalitetane hjå personalet og av den grunn blir tilbodet allsidig og lærerikt for borna. Eit godt tilbod. 35
36 11. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Sterke sider: Eit godt arbeidsmiljø med høgt kvalifiserte lærarar som har som ynskje å gjere ein god jobb med elevane. Læringstrykket er høgt og skulen har jamt over gode resultat læringsresultat sjølv om vi i år har hatt svakare resultat enn vi har hatt dei siste åra. Elevane trivs godt og nivået på mobbing er lågt. Lesesatsinga på skulen har vist resultat. Skulen ligg langt framme når det gjeld digitalisering og innovativ læring. Den satsinga har vist seg å gi gode læringsresultat Utfordringar: Vi har forholdsvis mange elevar som treng ekstra oppfølging som følgje av åtferd, noko som utfordrar elevmiljøet og handteringa av desse. Dei faglege utfordringane ligg særleg på låge trinna og her må vi setje inn målretta tiltak jmf. innhald i meldinga. Læringsleiing: Vurdering for læring blir den grunnleggjande pedagogiske måte å tenkja læring på. Vi vil fremje dette ved å motivera lærarane til å prøve ut praksis og erfaringar med kvarandre. Forsking har vist at felle refleksjon og erfaringsdeling gir god effekt når det gjeld utvikling av skulen. Når det gjeld arbeid med læringsmiljø så vil halde fokus på det vi no gjer og som har vist gode resultat. Det førebyggjande arbeidet er viktig samt prosedyrar for avdekking og handtering av mobbing. Trivselsleiarprogrammet som vi starta opp saman med FAU har og vist seg å ha ein positiv innverknad på læringsmiljøet. Vi har gode resultat på elevundersøkinga. Grunnleggjande dugleik: Hovudsatsinga neste skuleår blir å vidareføre satsinga på digitale ferdigheter ved å utvide satsinga til eitt nytt trinn. Vi vil i tillegg kommande skuleår satse vidare på å fremja og utvikla skriveferdigheitene på alle trinn. Skriving og digital ferdigheiter, med fokus på vurdering for læring, blir viktige satsingar på skulen. 36
Årsmelding Tellnes skule 2017
Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Misje skule 2018
Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Bjorøy skule 2016
Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Ulveset skule 2016
Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Ågotnes skule 2016
Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Landro skule 2016
Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Misje skule 2016
Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Misje skule 2017
Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Liljevatnet skule 2016
Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Knappskog skule 2017
Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Ulveset skule 2017
Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Skålevik skule 2016
Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Liljevatnet skule 2017
Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Kolltveit skule 2016
Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell
Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19
DetaljerÅrsmelding Hjelteryggen skule 2016
Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018
Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Foldnes skule 2016
Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerÅrsmelding Bjorøy skule 2017
Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Liljevatnet skule 2018
Årsmelding Liljevatnet skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Foldnes skule 2017
Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Ulveset skule 2018
Årsmelding Ulveset skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Landro skule 2017
Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Fjell kulturskule 2018
Årsmelding Fjell kulturskule 2018 1. Innleiing Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit
DetaljerÅrsmelding Gangstø Ressurssenter 2017
Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016
Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,
DetaljerÅrsmelding Kolltveit skule 2017
Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Kolltveit skule 2018
Årsmelding Kolltveit skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerÅrsmelding Skålevik skule 2017
Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Gangstø 2018
Årsmelding Gangstø 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15
DetaljerÅrsmelding Knappskog skule 2018
Årsmelding Knappskog skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Hjelteryggen skule 2017
Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerÅrsmelding Hjelteryggen skule 2018
Årsmelding Hjelteryggen skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Ågotnes skule 2017
Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
DetaljerÅrsmelding Bjorøy skule 2018
Årsmelding Bjorøy skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Tellnes skule 2018
Årsmelding Tellnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerÅrsmelding Brattholmen skule 2016
Årsmelding Brattholmen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret
DetaljerBØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18
BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet
DetaljerÅrsmelding Foldnes skule 2018
Årsmelding Foldnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerHÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell
Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerUtviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule
Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2
Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging
DetaljerÅrsmelding Tellnes skule 2016
Årsmelding Tellnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra
Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerKVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR
Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.
DetaljerHå kommune Vigrestad storskule
Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerUtviklingsplan Frøyland Ungdomskule
Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerLeiarsamtale utvikling og oppfølging
Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog
Detaljer- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell
Innhald Innhald... 1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 1 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 10 3. Læringsmiljø... 11 4. Analyse av samanhengar... 21 5. Læringsresultat... 28 6. System
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland
Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2019 Skulesjef: Rune Golf Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Innhold Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell...
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerPedagogisk tilstandsrapport 2017
m/utviklingsområde for 2018/2019 «Utsikt» av Sissel Blystad Meling skule Gjennomført våren 2018 Data frå våren 2017 og skuleåret 2017/2018 1.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode (Styrkar, svakheiter,
DetaljerÅrsmelding Ågotnes skule 2018
Årsmelding Ågotnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerRapport om tilstanden i balestrandskulen
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule
Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerVerksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret
Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.
Detaljer3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerÅrsmelding Skålevik skule 2018
Årsmelding Skålevik skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerRiple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane
Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.
DetaljerPåstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)
Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerMal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.
Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerÅrsmelding Fjell kulturskule 2017
Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
Detaljer1. Beskriv målet/måla
1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
DetaljerØrskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre
Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde
DetaljerUngdomstrinnsatsinga
Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og
DetaljerÅrsmelding for Fjell ungdomsskule 2016
Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerK-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:
Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer
DetaljerÅrsmelding skuleåret 2015/2016
Årsmelding skuleåret 2015/2016 Herøy vidaregåande skule Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde den 05.10.16 - Elevråd den 06.10.16 - Skuleutvalet den 29.09.16
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
DetaljerHandlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR
MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing
Detaljer