Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Transkript

1 Tysdag 21. februar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova andre ledd. Det er fastsett i privatskolelova 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolene. Desse har ansvar for å utarbeide den årlege tilstandsrapporten: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men skoleeigaren kan omtale andre resultat og bruke andre data ut frå lokale behov. Når det blir gjerast vurderingar av tilstanden, er det viktig å synleggjere kva for målsetjingar hos skoleeigaren og skolane som danner grunnlag for vurderinga. Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om vaksne. Skoleeigaren skal derfor bruke andre kjelder for datainnhenting på dette området. Tidleg innsats er vesentleg for å betre elevane sine ferdigheiter og den faglege utviklinga. Kartlegging av elevane sitt ferdigheitsnivå må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å samanstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringa internt på ein skole eller i ein kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større delar av eller i heile utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderinga er ein prosess der dialogen om kva som er god

2 kvalitet, står sentralt. Det er naturleg at det blir stilt spørsmål ved samanhengen mellom kvaliteten på opplæringa ved den enkelte skolen og mellom skolane og resultata i dialogen med skoleeigaren. Det generelle systemkravet Skoleeigarane si plikt til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i grunnopplæringa er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll omfattar alle plikter som skoleeigaren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor meir omfattande enn det tilstandsrapporten sitt minimum skal dekkje. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan være teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan også gjelde for lokale indikatorar. Desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformer, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

3 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Elevundersøkinga Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver 5. steget Nasjonale prøver ungdomssteg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

4 1. Samandrag Skulane har, samanlikna med landet elles, god lærartettleik. Elevane opplever meistring, trivsel, god læringskultur og støtte frå lærarane. Mobbing har gått ned på barnetrinnet og det er bra. Mindre bra er det at det har gått opp på ungdomstrinnet. Dette er i hovudsak knytt til ein av skulane og det har vore arbeidd med tiltak rundt det. Resultat for nasjonale prøver for 5. trinn er svakare enn tidlegare. Lesing og skriving er sett som hovudfokus for skulane i Stranda og ein håpar resultat frå dette vil vise seg i sterkere resultat i åra framover. Stranda har ein stor andel fleirspråklege elevar i skulane. Det er få elevar som får fritak for nasjonale prøver. Grunnskulepoeng er for første gong lavare (minimalt) enn snitt for landet. Dei fleste elevar går direkte over i vidaregåande opplæring etter fullført grunnskule. Side 4 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

5 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Del av årstimar gitt av personale med godkjend utdanning Indikatoren viser kor stor del av årstimane som er gjennomførte av undervisningspersonale med godkjend utdanning i dei fag og trinn dei underviser i. Stranda kommune skoleeier Samanlikna med eigne skolar Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Stranda kommune skoleeier - Talet på elevar Geiranger skule - Talet på elevar Liabygda skule - Talet på elevar Ringstad skule - Talet på elevar Stranda ungdomsskule - Talet på elevar Sunnylven skule - Talet på elevar Stranda kommune skoleeier - Årsverk for undervisningspersonale 63,8 59,4 58,6 58,9 66,1 Geiranger skule - Årsverk for undervisningspersonale 5,3 5,5 5,4 5,2 5,4 Liabygda skule - Årsverk for undervisningspersonale 2,5 2,6 2,4 2,4 2,4 Ringstad skule - Årsverk for undervisningspersonale 27,3 25,5 24,4 25,2 27,8 Stranda ungdomsskule - Årsverk for undervisningspersonale 19,1 16,4 16,9 15,4 20,1 Sunnylven skule - Årsverk for undervisningspersonale 9,4 9,4 9,6 10,7 10,4 Side 5 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

6 Stranda kommune skoleeier - Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Geiranger skule - Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Liabygda skule - Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Ringstad skule - Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Stranda ungdomsskule - Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 98,3 98,5 96,3 94,4 97,9 91,4 90,2 74,7 95,9 95,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 97,5 92,9 100,0 100,0 100,0 100,0 98,6 100,0 Sunnylven skule - Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 92,8 96,1 97,9 90,9 89,6 Stranda kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Tal på lærarårsverk har gått opp på nokre av skulane. I hovudsak gjeld det auke i spesialpedagogiske vedtak og auke i timetal (naturfag). Det har vore varierande med søkjarar på utlyste stillingar ved skulane. Fleire lærarar vil dei neste åra gå av med pensjon og det vil framleis vere behov for nyrekruttering til stillingar Lærartettleik Lærartettleik steget og steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik i ordinær undervising Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2. Mål på lærartettleik er hefta med usikkerheit. Dette kjem av at nokre kommunar fører lærarressursar på kommunen sentralt, mens andre kommunar fører dei på skolen i GSI. Dette kan til dømes vere timar til spesialundervisning eller til særskild norskopplæring. Side 6 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

7 Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Stranda kommune skoleeier - Lærertetthet trinn 11,5 11,7 10,5 10,6 10,2 Kommunegruppe 02 - Lærertetthet trinn 11,2 11,3 11,3 11,1 11,1 Møre og Romsdal fylke - Lærertetthet trinn 12,4 12,7 12,6 12,5 12,4 Nasjonalt - Lærertetthet trinn 13,1 13,3 13,4 13,4 13,4 Stranda kommune skoleeier - Lærertetthet trinn 11,5 13,2 13,1 13,7 10,5 Kommunegruppe 02 - Lærertetthet trinn 12,5 12,8 13,0 12,4 12,1 Møre og Romsdal fylke - Lærertetthet trinn 14,2 14,2 14,3 14,0 14,0 Nasjonalt - Lærertetthet trinn 14,6 14,3 14,3 14,2 14,2 Stranda kommune skoleeier - Lærertetthet i ordinær undervisning Kommunegruppe 02 - Lærertetthet i ordinær undervisning Møre og Romsdal fylke - Lærertetthet i ordinær undervisning 14,6 14,4 13,2 14,8 13,4 14,4 14,6 14,5 14,1 13,9 16,3 16,1 16,2 16,2 16,0 Nasjonalt - Lærertetthet i ordinær undervisning 17,0 17,0 17,0 16,9 17,0 Stranda kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Stranda kommune skoleeier Samanlikna med eigne skolar Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Stranda kommune skoleeier - Lærertetthet trinn 11,5 11,7 10,5 10,6 10,2 Geiranger skule - Lærertetthet trinn 5,9 6,2 4,8 4,4 5,5 Liabygda skule - Lærertetthet trinn 7,1 7,2 8,4 8,0 7,5 Ringstad skule - Lærertetthet trinn 12,6 12,9 11,6 11,8 11,4 Sunnylven skule - Lærertetthet trinn 11,1 11,2 9,6 9,6 8,6 Stranda kommune skoleeier - Lærertetthet trinn 11,5 13,2 13,1 13,7 10,5 Geiranger skule - Lærertetthet trinn 9,8 10,1 6,5 6,3 4,9 Stranda ungdomsskule - Lærertetthet trinn 11,8 14,4 14,6 15,9 11,1 Sunnylven skule - Lærertetthet trinn 10,8 9,7 9,7 9,4 10,3 Stranda kommune skoleeier - Lærertetthet i ordinær undervisning 14,6 14,4 13,2 14,8 13,4 Geiranger skule - Lærertetthet i ordinær undervisning 7,3 7,6 5,5 5,1 5,4 Liabygda skule - Lærertetthet i ordinær undervisning 7,1 7,2 9,1 9,6 9,0 Ringstad skule - Lærertetthet i ordinær undervisning 17,8 15,6 13,9 15,6 15,4 Stranda ungdomsskule - Lærertetthet i ordinær 16,2 20,0 18,0 25,3 16,6 Side 7 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

8 undervisning Sunnylven skule - Lærertetthet i ordinær undervisning 11,5 10,9 10,4 10,3 10,3 Stranda kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Stranda ligg samla lavare enn kommunegruppe 2, Møre og Romsdal og nasjonalt mtp elevar pr lærar i ordinær undervisning. Det er store variasjonar mellom skulane Læringsmiljø Elevundersøkinga Alle elevar og lærlingar skal inkluderes og oppleve meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elevar som har opplevd mobbing: 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent). Se eiget diagram. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntaka er mobbing på skolen der låg verdi er positivt og del av elevar som er i prosent. Side 8 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

9 Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Side 9 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

10 Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Skoleeiers egenvurdering Elevane i Stranda gir i elevundersøkinga uttrykk for trivsel, mestring og god støtte frå lærarane. Barnetrinnet har gått ned til nasjonal nivå på mobbing. På ungdomstrinnet er der ei auke og Stranda ligg 0,1 over nasjonalt snitt. Det auka talet på ungdomstrinnet er knytt til ein skule. Side 10 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

11 Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Skoleeiers egenvurdering Tal på ungdomstrinn er knytt til ein skule, og det har vore sett inn tiltak for å betre tilhøva for dei som kjenner seg mobba. Side 11 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

12 2.3. Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. steget Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytta til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 Side 12 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

13 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Lesing Side 13 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

14 Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Regning Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Engelsk Skoleeiers egenvurdering Side 14 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

15 Resultata på nasjonale prøver for 5. trinn er lavare enn det nokon gong har vore. Spesielt i norsk er det svakare resultat enn tidlegare. Det vert arbeidd systematisk med lesing i alle fag på skulane i Stranda Nasjonale prøver ungdomssteg Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Side 15 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

16 Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Lesing Side 16 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

17 Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Regning Side 17 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

18 Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Engelsk Side 18 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

19 Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Lesing Side 19 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

20 Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Regning Skoleeiers egenvurdering Ungdomstrinnet ha færre elevar på meistringsnivå 1 og sleire elevar på meistringsnivå 5 enn dei ein smanlignar seg med. Det er høveleg bra resultat på nasjonale prøver for ungedomtrinnet Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget Side 20 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

21 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Stranda kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Side 21 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

22 Skoleeiers egenvurdering Elevane i Stranda ligg heilt på snitt for med av landet på avgangskarakterar for 10. trinn Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg eigarform Skoleeiers egenvurdering Side 22 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017

23 For første gong på fleire år ligg Stranda under Møre og Romsdal og landet på grunnskulepoeng Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Stranda kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Stranda kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 02 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 100,0 100,0 100,0 100,0 98,6 97,8 98,7 98,5 98,0 98,2 Møre og Romsdal fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Stranda kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 23 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen februar 2017