Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2015

Transkript

1 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2015

2 2 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2015 Innleiing 4 Arbeidet med skuleutvikling i Jærskulen 4 Samarbeid med Universitetet i Stavanger 5 Rekruttering av lærarar og oppfølging av nye ansatte 5 Deledag i Jærskulen desember Korleis lese og bruke informasjonen om læringsmiljø og læringsutbytte i tilstandsrapporten? 6 Føresetnader, utdanningsnivå og andre sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorar 7 Skular, elevtal, elevtalsutvikling, lærartettleik og rekruttering 9 Skular, skuleslag og elevtal fordelt på kommune 9 Berekna elevtalsutvikling våre kommunar og samla for Jærskulen 10 Lærartettleik 10 Lærarar som manglar formell kompetanse 10 Rekruttering av lærarar 11 Læringsmiljø 12 Elevundersøkinga 12 Trivsel og motivasjon 12 Krenkingar og mobbing 14 Om NOU Å høre til og arbeid med samordning av system for trygt psykososialt skulemiljø gjennom Jærskulen 15 Klasseleiing 16 Vurdering for læring 18 Læringsutbytte 18 Nasjonale prøvar 18 Eksamensresultat 21 Grunnskulepoeng 22 Gjennomføring av vidaregåande opplæring 22 Samarbeid mellom Jærskulen og vidaregåande skule 25 Den fleirkulturelle Jærskulen 26

3 3 Jærskulen og læringsteknologi 27 Konklusjon 28 Vedlegg 29 Oversikt prioriterte utviklingsområde på skulenivå for skuleåret 2015/ Nokre viktige datakjelder på skuleområdet 30

4 4 Innleiing Opplæringslova krev at det skal utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa, og at denne rapporten skal behandlast politisk. Gjennom Jærskulen samarbeider kommunane Gjesdal, Hå, Klepp og Time om skuleutvikling og skuleeigarskapen. For 2014 blei det for første gang lagt fram ein felles tilstandsrapport for dei fire Jærskulekommunane. Denne tilstandsrapporten for året 2015 blir behandla politisk i dei respektive kommunale utvala med ansvar på skuleområdet 23. februar Etter behandlinga i utvala vil rapporten bli lagt fram for politisk behandling i dei fire kommunestyra. Tilstandsrapporten viser utvikling, styrkar, utfordringar og ulikskap. Denne kunnskapen om resultat har liten verdi i seg sjølv. Det er når slik kunnskap bidreg til læring og endring at læringsmiljø og læringsutbytte kan vidareutviklast for alle elevar i Jærskulen. Utover dei krava som opplæringslova fastset for tilstandsrapportar generelt, inneheld rapporten informasjon om arbeidet med skuleutvikling Jærskulen. Det er og tatt inn informasjon om nokre utvalde utviklingsområde og satsingar som kan gje inspirasjon og læring på tvers av kommunane. I tillegg er det gitt prioritet til to særs viktige og aktuelle tema: Den fleirkulturelle skulen, og skulen og læringsteknologi. Fokuset på desse to områda er vald i samråd med utvalsleiarane, mellom anna som grunnlag for det årlege dialogmøtet mellom politikarane i utvala på skuleområdet og representantar for alle skulane i Jærskulen. Arbeidet med skuleutvikling i Jærskulen Jærskulekommunane har utvikla eit tett og omfattande samarbeid om skuleutvikling som er forankra i mål og prinsippdokumentet for Jærskulen. Samarbeidet kan betraktas som eit fellesskap for læring og utvikling basert på kunnskap frå forsking. I takt med ein akselererande samfunnsutvikling, med store endringar i arbeidslivet og nye kompetansebehov, trengs ein skule som er open og dynamisk. Gjennom Jærskulesamarbeidet er det investert mykje i å etablera føresetnader for langsiktig skuleutvikling gjennom å etablera og utvikla samarbeid mellom skulane og mellom kommunane. Unikt for Jærskulen er den integrerte og sterke rolla lærarprofesjonen gjennom Utdanningsforbundet har i satsinga. Avgjerande for å få til skuleutvikling er korleis skulane prioriterer, organiserer og gjennomfører utviklingsarbeidet gjennom skuleåret. Derfor er dette eit viktig område for kompetanseutvikling gjennom Jærskulesamarbeidet. Kvar skule utarbeider ein utviklingsplan basert på ein felles mal. Planen er utgangspunktet for det lokale arbeidet med skuleutvikling og for oppfølginga av skulane frå skulekontora. I vedlegga til sist i denne rapporten er det lagt inn ein oversikt over skulane sine prioriterte utviklingsområde for skuleåret 2015/2016. For ungdomsskulane våre er arbeidet med skuleutvikling omfatta av den statlege satsinga Ungdomstrinn i utvikling som blir samordna gjennom Jærskulen. Satsinga medfører blant anna statlege ressursar til rettleiing frå Universitetet i Stavanger, ei ordning med lokale ressurslærarar, og fagsamlingar på tvers av skulane i nettverk.

5 5 Samarbeid med Universitetet i Stavanger Jærskulen har eit omfattande samarbeid med Universitet i Stavanger. 18 av skulane i Jærskulekommunane er ein del av lærarutdanninga som praksisskular for studentane. Saman med universitetet, og ein region i Normandie i Frankrike, arbeider Jærskulen med ein søknad om EU- midlar til eit forskingsbasert internasjonaliseringsprosjekt. Våren 2016 vil ei forskargruppe frå UiS gjennomføra eit forskingsprosjekt knytt til desse temaområda i Jærskulen: Skuleutvikling på skulenivået, gjennomføring av vidaregåande skule, bruk av læringsteknologi i skulen, og arbeidet med profesjonsutvikling i samarbeidet med Utdanningsforbundet. Rekruttering av lærarar og oppfølging av nye tilsette Det bli gjennomført ei rekkje felles rekrutteringstiltak gjennom Jærskulen. Dette inkluderer eksponering på stands ved rekrutteringsarrangement i regi av utdanningsinstitusjonane, felles utlysing, og ein eigen informasjonssamling for studentar. Jærskulen har ein felles plan for arbeidet med å støtta og rettleia nyutdanna lærarar. Rettleiinga inneheld to års rettleiing, mot tidligare eit år. Nye lærarar får kurs i mellom anna klasseleiing og oppfølging av grunnleggjande dugleikar. Deledag i Jærskulen desember 2015 For å lukkast med skuleutvikling er det viktig at skulen, og dei tilsette i skulen, opnar opp for koplingar, deling og læring utover eigen organisasjon. Skulen går i retning av å bli ein open nettverksorganisasjon som er kopla opp mot andre skular, og som samarbeider med aktørar og interessentar utanfor skulen. Denne utviklinga må sjåast i samanheng med konsekvensar av globaliseringa og den teknologiske utviklinga, og den er ifølgje OECD avgjerande for framtidas skule. Gjennom arbeidet i kommunane, og gjennom Jærskulen, er det etablert mange strukturar som legg til rette for deling og læring mellom skulane. Dei interkommunale nettverka som er etablert i Jærskulen, er viktige i dette biletet. For å dela på tvers mellom desse nettverka, blei det i desember 2015 gjennomført ein felles deledag for skuleleiarane og tillitsvalde i alle dei 35 skulane våre. Deledagen var organisert slik at deltakarane fekk presentert og diskutert 7 ulike aktuelle tema: Den fleirkulturelle skulen, Bryne skule og Nærbø ungdomsskule Bryne skule delte erfaringar, perspektiv og verdiar knytt til arbeidet med å skapa ein inkluderande fleirkulturell skule. Nærbø ungdomsskule fortalte frå arbeidet med etableringa av ein eigen innføringsklasse for minoritetsspråklege elevar ved skulen. Leiing av skulen i teknologisk utvikling, Time kommune og Lye ungdomsskule Tema her var leiing knytt til læringsteknologi med utgangspunkt i erfaringar frå innføring av lærebrett i Time- skulen. Leiing for lesing, Orstad skule og Oltedal skule Skulane gav innblikk i korleis dei organiserer og leiar arbeidet med å utvikle lesekompetansen til elevane.

6 6 LEAN og skulekultur, Bærland skole LEAN er ein metodikk/ leiingsfilosofi for kontinuerleg forbetring. Bærland skule tok tilhøyrarane med på ei innføring i kva LEAN er, og formidla korleis skulen bruker LEAN i arbeidet med skuleutvikling. Gjennomføring og fråfall, Rogaland fylkeskommune Fylkeskommunen tilbyr kommunane rettleiing og statistikk i arbeidet med å auka gjennomføring og redusera fråfall. I denne samanheng fekk tilhøyrarane innblikk i statistikk knytt til gjennomføring og fråfall for våre kommunar som utgangspunkt for dialog. Kollektiv skule, betre resultat? Vigrestad skule Vigrestad skule har lenge arbeidd systematisk med å bygge opp ein sterk kollektiv undervisningspraksis. Skulen delte overordna perspektiv, konkrete arbeidsmåtar og verktøy som blir nytta i leiing og samhandling. Tilpassa opplæring, ikkje berre ord, Bore skule Bore skule har tilpassa opplæring som utviklingsområde. Tema for denne økta var bakgrunn for- og innhaldet i satsinga. Særleg blei det fokusert på arbeidet med å vidareutvikle god praksis gjennom målretta læringsprosessar i kollegiet. Korleis lese og bruke informasjonen om læringsmiljø og læringsutbytte i tilstandsrapporten? Det er tilgjengeleg ei omfattande mengd informasjon om læringsmiljø og læringsutbytte i skulen. Å gjere informasjon om læringsmiljø og læringsutbytte tilgjengeleg må ha til føremål å bidra til læring og utvikling som kjem elevane våre til gode. Dette gjeld på alle nivåa i skulen og i skulesystemet. For lærarane er kunnskap om elevgruppa og einskildelevane sitt miljø og utbytte avgjerande viktig i arbeidet med å leggja til rette og vidareutvikla læringsarbeidet. På skulenivået er slik kunnskap ein grunnleggjande ingrediens i arbeidet med skuleutvikling. Tilsvarande vil kunnskap om skulekvalitet, som i tilstandsrapporten for Jærskulen, ha verdi som kjelde til læring og auka kvalitet på avgjerder for skuleeigar. Det er ofte veldig kompliserte, og berre delvis avdekka, samanheng mellom resultat og kvaliteten på arbeidsprosessane i skulen. Oppå dette kjem at fleire faktorar utanfor skulen og har sterk påverknad på resultata, som skulen sin status og posisjon og ei rekkje sosioøkonomiske forhold. Dette understrekar mellom anna viktigheita av å bygge på eit langsiktig og heilskaplig perspektiv i arbeidet med skuleutvikling. Sjølv om det er tilgjengeleg ei omfattande mengd informasjon om skulekvalitet, vil dette alltid gje eit avgrensa og sterkt forenkla bilete av stoda i skulen. Det er slik fordi det er svært mykje som ikkje blir målt, og fordi metodane og verktøya som blir brukt til måling og vurdering har svakheiter. Dette har som konsekvens at det nesten alltid er viktig å supplera informasjon frå undersøkingar og kartleggingar med annan kunnskap utanfrå, i tillegg til eigne vurderingar.

7 7 Mange ulike faktorar påverkar kvaliteten på informasjonen om læringsmiljø og læringsutbytte i skulen. I til dømes elevundersøkinga må det vera skilnader av ein viss storleik for at ein skal kunna trekkja konklusjonar. Vurderingstekstane som følgjer dei ulike tabellane og grafane gjev informasjon om dette. Det er naturlegvis nødvendig å gjera eit utval av tilgjengeleg informasjon til tilstandsrapporten. Dette utvalet er valt med utgangspunkt i lovkrava, og ut frå vurderingar av kva som er viktigast og mest aktuelt. Informasjonen om læringsmiljø og læringsutbytte blir i hovudsak presentert med utval ned på kommunenivå. I siste del av rapporten er det lagt inn ei samla oversikt over datakjelder og tilgjengeleg informasjon frå skuleområdet. Føresetnader, utdanningsnivå og andre sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorar Statusen til skule og utdanning i samfunnet har konsekvensar for skulekvalitet. Mellom anna er høg status for utdanning løfta fram som ein av fleire moglege forklaringar på forskjellar mellom regionar i Noreg og mellom skulesystem i ulike land. Skulen sin posisjon og status kan tenkast å påverka ei rekkje faktorar som til dømes kven som søkjer seg til lærarutdanningane. Korleis omgjevnadene til elevane omtalar og vurderer skule og utdanning vil kunne påverka motivasjon, innsats og prioriteringar. Forsking viser at familien si inntekt har liten innverknad på born og unge sine skuleprestasjonar i Noreg, og at denne faktoren ser ut til å bety mest i dei første leveåra. Derimot har foreldra sitt utdanningsnivå stor innverknad på borna sin skulegang, og det er derfor naturleg å sjå nærare på denne faktoren. Befolkninga i våre fire kommunar har eit lågare utdanningsnivå enn snittet for landet som heilheit. I Gjesdal har 23,6% av heile befolkninga over 16 år utdanning utover vidaregåande skule Tala for dei andre kommunane er 20,6% for Hå, 22,5% for Klepp og 28,3% for Time. Snittet for Noreg er 31,4%. (2014, kjelde SSB). I Jærskulens digitale verktøy for analyse og prosessar i skuleutvikling, PULS, kan foreldras utdanningsnivå visas på skulenivå, kommunenivå og for Jærskulen samla. Ein svakheit med denne indikatoren er at den byggjer på eit utval avgrensa til foreldra til elevane på 5., 8., 9. og 10. trinn. Indikatoren er derfor sikrare for større enn for mindre skular, og gjev eit godt bilete på foreldregruppa sitt utdanningsnivå i større utval. Tala i tabellen under uttrykkjer prosentar som er utrekna slik: Tal på foreldre med høgare utdanning minus foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Når skåren for Gjesdal er 12 %, så tyder dette at skulane i Gjesdal har 12 % fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldras utdanningsnivå, nasjonalt, fylket, Jærskulen samla og kommunevis, frå PULS 2014/2015:

8 8 Foreldra i Time har eit gjennomsnittleg utdanningsnivå som det nasjonale og fylket, medan dei andre tre kommunane våre har lågare snitt. Det kjem fram stor variasjon mellom ulike område og skulekrinsar i Jærskulen når ein ser på mindre utval. Dette følgjer delvis eit mønster der større tettstader har eit høgare utdanningsnivå enn mindre bygder, men det kjem og fram avvik frå dette mønsteret. Det er viktig at vurderingar av skulekvalitet tar utgangspunkt i ei forståing av den sosioøkonomiske bakgrunnen til elevane, først og fremst målt med utgangspunkt i foreldra sitt utdanningsnivå. Til dømes vil dette ha som konsekvens at like resultat frå to skular kan vurderast ulikt. Denne måten å vurdera på byggjer på eit prinsipp om tillagt verdi. Det er skulen sitt bidrag, gitt føresetnadene, som det er viktig å belysa. Forståinga av at føresetnadane til elevane har samanheng med variasjonane i læringsmiljø og læringsutbytte, må ikkje få leia til senka ambisjonar for skulen eller for den einskilde elev. I botn må alltid liggja ein sterk tru på, og forventning til, at alle elevar skal og kan inkluderast og læra i skulen.

9 9 Skular, elevtal, elevtalsutvikling, lærartettleik og rekruttering Skular, skuleslag og elevtal fordelt på kommune Gjesdal kommune: Bærland skole Dirdal skule Gjesdal ungdomsskole Oltedal skole Solås skole Ålgård skole Hå kommune: Bø skule Høyland skule Motland skule Nærbø ungdomsskule Ogna skule Varhaug skule Varhaug ungdomsskule Vigre skule Vigrestad skule Vigrestad storskule Klepp kommune: Bore skule 1-7 (1-6 inntil vidare) 422 Bore ungdomsskule 8-10 (7-10 inntil vidare) 264 Engelsvoll skule Horpestad skule Klepp ungdomsskule Kleppe skule Orre skule 1-10 (har ikke 9 trinn nå) 186 Orstad skule Tu skule Vasshus skule 1-6 (1-6 inntil videre) 55 Time kommune: Bryne skule Bryne ungdomsskule Frøyland skule Frøyland ungdomsskule Hognestad skule Lye skule Lye ungdomsskule Rosseland skule Undheim skule

10 10 Berekna elevtalsutvikling våre kommunar og samla for Jærskulen 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 Gjesdal Hå 2712* 2788* 2887* 2978* 3050* 3107* 3174* Klepp Time Jærskulen *Av desse er det berekna at om lag 230 elevar vil gå i privatskule. I Hå vel fleire elevar privatskule enn i dei andre Jærskulekommunane Lærartettleik Lærartettleik blir rekna på to ulike måtar. Vanlegast er å sjå på lærartettleik ut frå forholdet mellom det totale talet på elevtimar og lærartimar. Her presenterer vi dette, i tillegg til tal på lærartimar i ordinær undervisning. Då er timar som går til spesialundervisning og særskilt norskopplæring trekt frå. Lærartettleik 2013/ 2014 og 2014/2015 Forholdet mellom elevtimar og lærartimar for skuleåra 2013/2014 (kolonne A) og 2014/2015 (kolonne B) Tal på 1-7 trinn og 8-10 trinn Forholdet mellom elevtimar og lærartimer i ordinær undervisning for alle trinn for skuleåra 2013/2014 (kolonne C) og 2014/2015 (kolonne D) Nasjonalt snitt, Rogaland, våre kommunar, kjelde GSI: A 2013/2014 B 2014/2015 C 2013/2014 D 2014/2015 Nasjonalt ,1 13,2 16,8 16,8 Nasjonalt ,1 14,1 Rogaland ,7 16,5 Rogaland ,3 14 Gjesdal ,4 12,1 15,3 15,5 Gjesdal ,5 Hå ,2 13,3 15,6 15,6 Hå ,9 13 Klepp ,5 13,2 15,6* 15,2* Klepp ,4* 12,4* Time ,6 13,1 18,1* 17,5* Time ,2* 15,1* *Time (4 årsverk) og Klepp (5 årsverk) er tildelt statleg finansierte lærarstillingar på ungdomstrinnet. Desse stillingane ligg inne i tala for lærartettleik for 2013/2014 og for 2014/2015. Lærarar som manglar formell kompetanse Alle skuleeigarar i landet arbeider nå med å kartleggja konsekvensane av dei nye kompetansekrava knytt til undervisning i fag. Dette blir prioriteringar på kort og langs sikt i forhold den omfattande statelege satsinga på vidareutdanning av lærarar.

11 11 Statistikken over årstimer gitt av lærarar utan utdanning i tabellen under har ikkje samanheng med dette. Her er fokuset på årstimar gitt av lærarar som manglar formell kompetanse ut frå dei generelle kompetansekrava i opplæringslova. Lova fastset grunnlaget for mellombels tilsetjing og tilsetjing på vilkår i tilfelle der det ikkje er mogleg å tilsetje lærarar med godkjent utdanning. Prosent årstimar til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 2013/2014 og2014/2015, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde GSI: 2013/ /2015 Nasjonalt 96,8 96,7 Rogaland 96,1 95,7 Gjesdal 95,8 94,3 Hå 91 89,6 Klepp 94,5 96,1 Time 93,3 92 Tala syner at Klepp kommune ligg om lag på fylkessnittet medan dei andre kommunane ligg under dette nivået. Til dels Time men særleg Hå ligg betydeleg lågare. Det er grunn til å tru på ein positiv utvikling på dette området dersom trenden med auka søkjartal i Jærskulen held fram. Det er viktig å få fram at mellombels tilsette i gruppa som undervisar utan å ha godkjent utdanning i stor grad har relevante faglege kvalifikasjonar. Gruppa inkluderer til dømes lærarstudentar som er i utdanning og tilsette som har fagkompetanse, men som manglar pedagogisk utdanning. Rekruttering av lærarar Talet på formelt kvalifiserte lærarar som søkte til våre kommunar og Jærskulen samla etter første felle utlysning for 2014, 2015 og 2016, inkludert talet som søkte fleire enn ein kommune (totalt søkjartal i parentes): Gjesdal 52 (62) 55 (73) 57 (70) Hå 35 (94) 39 (70) 53 (111) Klepp 38 (50) 79 (100) 94 (114) Time 64 (85) 89 (108) 114 (130) Jærskulen samla 189 (291) 262 (351) 318 (425) Søkt til fleire enn ein av kommunane Det er ein positiv trend på søkjartalet til lærarstillingar i Jærskulen gjennom dei tre åra kommunane har samordna rekrutteringsarbeidet. Samstundes fordeler dette seg noko ulikt mellom kommunane, både i forhold til talet på søkjarar, og forholdet mellom totalt søkjartal og kvalifiserte søkjarar. Det er grunn til å tru at geografi og konkurranse med andre kommunar rundt oss spelar ei viktig rolle i dette biletet. Sjølv om talet på kvalifiserte søkjarar går opp, er det ikkje nødvendigvis slik at søkjarane har den kompetansen som skulane ideelt sett har behov for. Kompetansebehova tek

12 12 utgangspunkt i analyser av mellom anna fag og fagleg bredd, fagleg fordjuping, og kompetanse knytt til trinn 1-7 og Estimert behov for lærarar pr frå august 2016 for våre kommunar og Jærskulen samla, faste stillingar:* Gjesdal 15 Hå 30 Klepp 10 Time 16 Jærskulen samlet 71 *I tillegg kjem behov for vikariat Læringsmiljø Læringsmiljøet betyr mykje for elevane si læring, og kan definerast som dei miljømessige faktorane som har innverknad på elevane si sosiale og faglege læring og deira generelle situasjon i skulekvardagen. Opplæringslova kapittel 9a slår fast at alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Læringsmiljøet i ein skule kan opplevast ulikt for ulike elevar, grupper og trinn. Skulane må arbeide kontinuerlig med å utvikla og oppretthalde eit godt læringsmiljø. Elevundersøkinga Den nasjonale elevundersøkinga vert gjennomført for alle elevar på 7. og 10. trinn i heile landet. For å få fram meir kunnskap om læringsmiljøet i våre skular har Jærskulen for 2013, 2014 og 2015 gjennomført undersøkinga for alle elevar frå trinn. Elevundersøkinga viser elevane si subjektive oppleving av eige læringsmiljø, og er ei sentral kjelde til kunnskap om læringsmiljø i arbeid med skuleutvikling. Samstundes er det viktig å vera merksam på at det har vore, og er, diskusjon om svakheiter ved dette verktøyet. I presentasjonane knytt til elevundersøkinga er det i nokre av visningane brukt fargekodar generert av PULS- verktøyet. Grønt er tenkt å uttrykkje høgt nivå, raudt er lågt nivå, og gult er middels nivå. Dersom resultatet viser gul pluss, er resultatet nærare grønt enn raudt. Dersom resultatet viser gul minus, er resultatet nærare raudt enn grønt. Trivsel og motivasjon Generelt er det slik at elevane i Noreg trivst godt på skulen samanlikna med elevar i mange andre land. Samstundes er det i den norske skulen ei stor gruppe elevar som opplever god trivsel, men som melder at dei ikkje er høgt motivert for læringsarbeidet. For desse elevane er det skulen som sosial arena som står i fokus. Ei mindre gruppe norske elevar melder om svak motivasjon og låg trivsel. Det er grunn til å tru at elevane i denne gruppa har opplevd mange nederlag i skulesamanheng. Det er, ikkje minst med utgangspunkt i dette, interessant å sjå på trivsel og motivasjon i samanheng.

13 13 Trivsel, skuleåra 2013/2014, 2014/2015, 2015/2016, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Motivasjon, skuleåra 2013/2014, 2014/2015, 2015/2016, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Elevane i Jærskulen trivst godt på skulen. Snittet for kommunane Gjesdal, Klepp og Time er om lag på nivå med nasjonalt snitt og snitt for fylket, medan Hå ligg noko under dette. Som tidlegare år er det ein tendens til at våre elevar er noko mindre motiverte om ein samanliknar med fylket og nasjonalt. Det er svært ønskeleg at elevgruppa som opplever både god trivsel og høg motivasjon for skulearbeidet, er så stor som mogleg. I snitt plasserer om lag 51% av elevane i Rogaland seg i denne gruppa i undersøkinga for skuleåret 2015/2016. Tilsvarande tal for våre kommunar er Gjesdal 50%, Hå 37%, Klepp 47%, og Time 48%. Snittet for Hå- elevane skil seg ut i dette biletet, noko som gjev grunnlag for vidare undersøkingar.

14 14 Det er variasjonar mellom skulane når det gjeld trivsel og motivasjon. Dette er utgangspunkt for refleksjonar og vurderingar i den enkelte skule, og i dialogen mellom skulene og skulerettleiar. Krenkingar og mobbing Krenkingar er dei enkeltepisodane som finn stad ved mobbing og diskriminering. Gjentakande systematiske krenkingar er mobbing. Mobbing har alvorlege og ofte langvarige negative konsekvensar, og har sterk samanheng med risiko for utvikling av psykiske problem. Mobbing, krenkingar, trakassering og diskriminering er eit samfunnsproblem der skulen har ein sentral rolle i arbeidet med å handsama, førebygge, og skape inkluderande og tolerant kultur. Arbeidet for å sikra eit læringsmiljø og skulemiljø som motverkar mobbing har høg prioritet både på skulenivået og gjennom skuleeigars oppfølging av skulane. Krenkingar på skulen, trend skuleåra 2013/2014, 2014/2015 og 2015/2016 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS:

15 15 Mobbing på skulen, trend skuleåra 2013/2014, 2014/2015 og 2015/2016 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Både når det gjeld krenkingar og mobbing ligg våre kommunar på om lag same nivå som fylket og nasjonalt. Hå tenderar til å liggja litt under dette nivået. Det er likevel små forskjellar mellom kommunane, og det er små endringar frå skuleåret 2014/2015 til 2015/2016. Det kjem fram relativt små variasjonar mellom skulane. Informasjonen knytt til den einskilde skule, og status for dei ulike elevgruppene, blir nytta til vidare kartlegging og iverksetting av tiltak på skulenivået. I elevundersøkinga 2015/2016 svarte 3750 Jærskuleelevar frå trinna 6-10 på spørsmålet: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Av desse svarte 3177 ikke i det hele tatt, 401 svarte en sjelden gang, 82 svarte 2 eller 3 ganger i måneden, 39 svarte omtrent en gang i uken, 51 svarte flere ganger i uken. Om NOU Å høre til og arbeid med samordning av system for trygt psykososialt skulemiljø gjennom Jærskulen Utgreiinga frå Djupedalsutvalet, NOU Å høre til, foreslår ei lang rekkje endringar og nye tiltak knytt til arbeidet med trygt skulemiljø. Utvalet sine forslag er understøtta av eit omfattande forskings- og kunnskapsgrunnlag. Med utgangspunkt i utvalet si utgreiing vil det kome endringar i regelverket som skuleeigar og skulane i neste omgang må implementera. Jærskulekommunane har alle gode system og rutinar for å førebyggja og følgje opp trygt skulemiljø. Time kommune har i tillegg satsa på bruk av Olweus-programmet for alle sine skular. Andre program, som heilt eller delvis er knytt til arbeid mot mobbing, er i bruk i einskildskular i dei andre kommunane. Sjølv om fleire av desse programma har vist seg å kunne bidra til å strukturera og målretta arbeidet mot mobbing i skulen, er det ikkje slik at bruk av slike program er naudsynt for å lukkast i dette arbeidet. Det avgjerande, med eller utan program, er at arbeidet for trygt skulemiljø er integrert med høg kvalitet og systematikk

16 16 i den kollektive skulekulturen. Forskinga viser at leiinga er avgjerande for å bygge ein slik kultur. Fordi dette området er så viktig, og fordi det kjem endringar i lov- og regelverket, er det sett i gang eit felles utviklingsarbeid gjennom Jærskulen. Utgangspunktet for dette er å bygge på det beste i dei kommunale systema som er i bruk, og å innarbeida endringane som kjem i kjølvatnet av utgreiinga frå Djupedalsutvalet. Felles system for trygt skulemiljø i Jærskulen skal vera implementert til skulestart hausten Klasseleiing Klasseleiing handlar om å skapa eit positivt læringsmiljø, der elevane kan konsentrera seg og bli motiverte for læring og utvikling. Området klasseleiing omfattar i elevundersøkinga kategoriane Arbeidsro, Støtte fra lærerne, Elevdemokrati og medvirkning og Felles regler. Elevane i Jærskulekommunane opplever i stor grad at dei har støtte frå lærarane, og at felles regler er på plass og vert praktisert. Begge desse er på høgt nivå i elevundersøkinga dei tre siste skuleåra. Her er valt å fokusera på Arbeidsro og Elevdemokrati og medvirkning. Arbeidsro, skuleåra 2013/2014, 2014/2015, 2015/2016 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: År 2013/ / /2016 Nasjonalt 3,35 3,61 3,61 Rogaland 3,33 3,6 3,6 Gjesdal 3,4 3,77 3,65 Hå 3,09 3,52 3,41 Klepp 3,41 3,49 3,52 Time 3,44 3,7 3,57 I ein aktiv og involverande undervisningspraksis er ikkje arbeidsro eit mål i seg sjølv. Men det er viktig at elevane opplever eit læringsmiljø som er tilpassa dei læringsprosessane som vert gjennomført elevar i Jærskulen har hausten 2015 svart på spørsmålet: Det er god arbeidsro i timene. 426 elevar er litt ueinige i påstanden, medan 176 elevar svarar at dei er heilt ueinige. Det er små skilnader mellom kommunane våre, snittet nasjonalt og for Rogaland når det gjeld elevane sin oppleving av arbeidsro. På skulenivået er det skilnader mellom skulane som gjev grunnlag for refleksjon og deling av god praksis i det vidare utviklingsarbeidet.

17 17 Elevdemokrati og medverknad, trend skuleåra 2013/2014, 2014/2015, 2015/2016 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Elevdemokrati og medvirkning syner elevane si oppleving av medverknad i arbeidet med faga, om dei får vere med å bestemme klassereglar og deltaka i elevrådsarbeid. Det er viktig at elevene opplever medverknad. Dette kan bidra til sterkare eigarskap til læringsprosessane og utvikling av indre motivasjon. Deltaking i eit godt fungerande elevdemokrati har samanheng med sentrale, overordna målsetjingar for den norske skulen. Jærskulen ligg på tilnærma same nivå som nasjonalt snitt og snittet for fylket. Snittet for dei fire kommunane våre ligg på grønt nivå, eller inntil grønt nivå. Det er variasjon mellom skulane, men mykje av denne variasjonen følgjer eit mønster som gjeld for elevundersøkinga generelt: Elevane svarar meir kritisk etter kvart som dei blir eldre.

18 18 Vurdering for læring All vurdering i fag i grunnskulen fram til avslutninga av 10. trinn er undervegsvurdering. Når undervegsvurdering vert brukt til å fremja elevane si læring og tilpassa opplæring, er det vurdering for læring. Ein god vurderingspraksis er avgjerande viktig for elevane si læring, og for at lærarane skal kunne vidareutvikla undervisninga. Vurdering for læring, trend skuleåra 2013/2014, 2014/2015, 2015/2016 nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Jærskulen ligg på nivå med snitt for Noreg og Rogaland. Kommunane våre ligg alle på grønt nivå. 31 av skulane ligg på grønt eller nærare grønt enn raudt nivå. Læringsutbytte Læringsutbytte kan definerast som det ein ønskjer å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vi seia kompetansen elevane har oppnådd. Omgrepet omfattar både faglege kompetansar og grunnleggjande ferdigheiter. I tilstandsrapporten er gjennomføring av vidaregåande skule tatt med under overskrifta læringsutbytte. Nasjonale prøvar Formålet med dei nasjonale prøvane er å bidra til å vurdera og utvikla elevane sine ferdigheiter i lesing, rekning og engelsk. Dette betyr at prøvane er utforma slik at dei kan brukast i arbeidet med undervegsvurdering og tilpassa opplæring i skulen. I tillegg er resultata tenkt brukt av skulane og skuleeigar i arbeidet med skuleutvikling. Nasjonale prøvar vert gjennomført kvar haust på 5., 8., og 9. trinn. På 5., og 8. trinn er det prøvar i lesing, rekning og engelsk, medan elevane på 9. trinn tek prøvar i lesing og rekning. Prøvane på 5. trinn fordelar elevane på tre meistringsnivå. På 8. og 9. trinn er det 5 nivå. Nivå 1 uttrykker det lågaste nivået. Nasjonale prøvar i lesing og i rekning skal kartleggja i kva grad elevane sine ferdigheiter er i samsvar med kompetansemåla for dei grunnleggjande ferdigheitene i lesing og rekning. Engelsk er ikkje ein av dei grunnleggjande ferdigheitene slik desse er definert i

19 19 Kunnskapsløftet. Derfor skil prøvane i engelsk seg frå dei andre nasjonale prøvane ved at dei tek utgangspunkt i nokre av kompetansemåla i dette faget. Nasjonale prøvar, 5. trinn, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar*, 2015, kjelde PULS *Bærland skole er på grunn av ein feil ikkje med i utvalet Engelsk 5. trinn: Gjesdal har få elevar på det lågaste meistringsnivået, medan Time og særleg Hå har fleire. Time har ei større gruppe på det høgaste nivået. Rekning 5. trinn: Gjesdal har ei noko større gruppe på det høgaste nivået, medan Hå har ein fordeling med færre elevar på høgt nivå, og fleire elevar på meistringsnivå 1. Lesing 5. trinn: Time og Klepp har ei større gruppe på meistringsnivå 1 enn snittet nasjonalt og for fylket, medan Hå har ei betydeleg større gruppe på dette nivået. For kommunar av vår storleik vil resultata på nasjonale prøvar variera meir enn for store kommunar, og ein skal vera varsam med å leggje for mykje vekt på endringar frå eit år til eit anna. Snittet for skulane i Hå ligg på eit lågare nivå, og det er særleg grunn til å retta fokus

20 20 på den store gruppa som er på det lågaste meistringsnivået i lesing. Det er og grunn til å merka seg storleiken på denne gruppa i snittet for Klepp og Time. Nasjonale prøvar, 8. trinn, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, 2015, kjelde PULS: Forskjellane mellom Hå og dei andre kommunane er betydeleg mindre på 8. trinn enn på 5. trinn. Av resultat som peikar seg positivt ut, kan ein trekkja fram Gjesdal i lesing og Gjesdal og Time i rekning.

21 21 Nasjonale prøvar, 9. trinn, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, 2015, kjelde PULS: Samla sett er kommunane våre om lag på nivå med snittet for fylket i dei nasjonale prøvane i rekning og lesing på 9. trinn. I leseprøva på 9. trinn er Hå på nivå med Klepp og Time. Eksamensresultat Elevane på 10. trinn blir trekt ut til ein sentralt gitt skriftleg eksamen og ein lokalt gitt munnleg eksamen. Tabellane under viser eksamensresultat og standpunktkarakterar i faga norsk, matematikk og engelsk. For den einskilde kommune er utvala her små og varierande, noko som gjev større variasjon enn for store utval som fylket og landet. Det vil alltid vera avvik mellom standpunktkarakterar og eksamen, men det er ønskeleg at avvika er små. I oppfølging av dette er det vanleg å tenka avvik over 0,5 karakterpoeng som store. Eksamensresultat norsk, våren 2015, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Eksamensresultata i norsk for Klepp og Time er på nivå med nasjonalt snitt/ snitt for fylket, medan Gjesdal ligg noko over og Hå noko under dette. Time har eit avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterar over 0,5 karakterpoeng.

22 22 Eksamensresultat matematikk, våren 2015, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Eksamensresultata i matematikk er i Time godt over nasjonalt snitt/ snitt for fylket. Klepp er noko over, medan Hå er om lag på nasjonalt snitt/ snitt for fylket. Gjesdal ligg noko under dette nivået, og har eit avvik mellom standspunkt og eksamenskarakterar som ligg over 0,5 karakterpoeng. Eksamensresultat engelsk, våren 2015, nasjonalt, Rogaland, våre kommunar, kjelde PULS: Eksamensresultata i engelsk er om lag på nivå med nasjonalt snitt/ snitt for fylket, Klepp ligg litt over dette nivået. Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er gjennomsnittet av alle karakterar i standpunkt og eksamen multiplisert med ti, og blir mellom anna nytta som grunnlaget for opptak til vidaregåande skule. Grunnskulepoeng 2014, 2015 nasjonalt snitt, Rogaland, Jærskulen, våre kommunar, kjelde PULS: År Nasjonalt 40,03 40,36 40,7 Rogaland 40 40,26 40,6 Jærskulen 40,02 40,86 40,97 Gjesdal 39,88 39, Hå 39,29 41,29 39, 48 Klepp 39,7 40,11 40,75 Time 41,31 42,13 42,53 I perioden har våre kommunar den same tendensen til auke i nivået på grunnskulepoeng som ein ser for fylket og nasjonalt. Time ligg på eit høgare nivå enn dei andre kommunane over den same perioden. Gjennomføring av vidaregåande opplæring Fråfall har store negative konsekvensar for individ og samfunn. For samfunnet fører fråfall med seg store kostnader. Mange i gruppa som ikkje fullfører vidaregåande skule, har dårlegare levekår enn resten av befolkninga.

23 23 Ei rekkje faktorar, i og utanfor skulen, har samanheng med fråfall. Det blir forska mykje på dette området, både i Noreg og i andre land. Dette betyr at stadig meir kunnskap om fenomenet fråfall, og om tiltak som kan bidra til å auka gjennomføringa, blir tilgjengeleg. Her er nokre faktorar som har samanheng med variasjon i grad av gjennomføring: - Skuleprestasjonar i grunnskulen - Fråvær i grunnskulen - Feilval - Strykkarakterar og fråvær i vidaregåande skule - Utfordringar i overgangar mellom nivåa, mellom anna manglande tilbod om læreplass etter VG2 yrkesfag - Svake språkferdigheiter - Låg sosial status - Foreldras utdanningsnivå - Psykisk og fysisk helse, sjølvkjensle - Mobbing - Haldningar til skule og utdanning - Kjønn: Jenter gjennomfører i større grad enn gutar - Etnisk bakgrunn: Elevar med innvandrarbakgrunn fullfører i noko mindre grad, men ikkje om dei har same sosioøkonomisk nivå og karakterar som majoritetsungdom Statistisk sentralbyrå legg kvart år ut tal på gjennomføring fem år etter at eleven byrjar i vidaregåande opplæring. Dette har status som den offisielle gjennomføringsstatistikken. Elevar som har fullført og bestått vidaregåande opplæring i løpet av fem år etter at dei var 16 år. Kommunane i Rogaland, fylket. Snitt for kulla som starta vidaregåande opplæring i 2006, 2007, 2008 og Kjelde SSB.

24 24 Gjesdal ligg om lag på fylkessnittet for perioden, og Time er litt under dette. Hå og Klepp er dei to kommunane i fylket med svakast gjennomføringsgrad for denne perioden. Ulikskapen gjev grunnlag for refleksjon, læring og utvikling av samarbeid om tiltak mellom Jærskulekommunane og dei vidaregåande skulane/ Rogaland fylkeskommune. Gjennomføringa etter om elevane har starta på yrkesfagleg eller studieførebuande utdanningsprogram, elevane som gjekk ut av grunnskulen etter skuleåret 2008/2009, fylket og våre kommunar. Kjelde: SSB Denne figuren viser at ungdom frå Klepp som starta på studieførebuande utdanningsprogram gjer det betre enn fylkesgjennomsnittet, medan elevar som begynte på yrkesfag frå Klepp har låg gjennomføring. Ei nærare analyse av tala for gjennomføring på yrkesfag, viser at 12% av ungdomane frå Klepp, 10% av dei frå Time, 7% frå Gjesdal og 6% frå Hå framleis er i vidaregåande opplæring på teljetidspunktet. Dei fleste av desse vil truleg fullføre og bestå etter kvart. Ungdom frå Gjesdal har ei gjennomføring som er betre enn fylkessnittet både innanfor yrkesfag og studieførebuande. Ei utfordring knytt til bruksverdien til tala frå SSB ligg i tidsspennet. Dei siste elevane som er inkludert i statistikken i tabellane over, gjekk ut av grunnskulen etter skuleåret 2008/2009. Skuleårsgjennomføring i vidaregåande skule gjev eit bilete av gjennomføring nærare i tid. Skuleårsgjennomføring vil seie summen av elevane som har fullført og bestått vidaregåande skule innanfor eit bestemt skuleår.

25 25 Skuleårsgjennomføring, alle trinn, snitt våre kommunar og fylket, skuleåra 2012/2013, 2013/2014, 2014/2015, kjelde VIGO/ Rogaland fylkeskommune. Trendutviklinga er påverka av at elevar tek opp igjen fag og blir inkludert i statistikken etter kvart. Det betyr at ein her ikkje må vektleggja mindre negative endringar frå skuleår til skuleår. 2012/ / /2015 Rogaland fylke Gjesdal 86,5 86,2 82,5 Hå 81,1 81,5 81,3 Klepp 81 83,8 85,2 Time 80,6 85,9 82,4 Tabellen viser at skuleårsgjennomføringa for dei fire kommunane i Jærskulen ikkje skil seg mykje frå fylkessnittet i denne perioden. I den grad tala viser tendensar, ligg Hå litt under fylkessnittet. Kvalitetsmeldinga til Rogaland fylkeskommune viser at mange elevar sluttar i vidaregåande opplæring i overgangane mellom skuleår, særleg etter Vg2 yrkesfag. Me veit ikkje nok om dei sluttar fordi dei ikkje får læreplass, eller om dei ikkje vil ha læreplass og heller ikkje kjem inn på påbygg. Dette er eit av fleire tema me vil ha sterkare merksemd på i samarbeidet med fylkeskommunen framover. Samarbeid mellom Jærskulen og vidaregåande skule I det 13- årige skuleløpet er det viktig å sikre kvalitet og samanheng i overgangane. Dette gjeld overgangen frå barnehage til skule, overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom ungdomsskule og vidaregåande skule. Overgangane fram til og med ungdomsskulen er ganske oversiktelege og geografisk avgrensa. Når elevane byrjar på vidaregåande skule, spreier dei seg på ulike utdanningsprogram og ulike skular i regionen. Rådgjevarane i Jærskulekommunane har lenge arbeidd i nettverk som inkluderer rådgjevarane i vidaregåande skule. Både sosialrådgjeving og utdanningsrådgjeving er sentralt i arbeidet med å auka gjennomføringa og redusera fråfall i skulen. Eit anna, etablert samarbeidsområde mellom ungdomsskulane og vidaregåande skule er knytt til faget utdanningsval. Gjennom dette faget får elevar i ungdomsskulen hospitera i vidaregåande skular innanfor utdanningsprogram dei interesserer seg for. For å styrka samanheng i overgangen mellom ungdomsskule og vidaregåande skule er det i Jærskulen tre nye satsingar og tiltak i samarbeid med vidaregåande skule og fylkeskommunen. Forskingssamarbeid med Universitetet i Stavanger og Rogaland fylkeskommune Gjennomføring av vidaregåande skule er eit av delprosjekta som inngår i forskingssamarbeidet mellom Jærskulen og Universitetet i Stavanger. I dette delprosjektet er fylkeskommunen og Bryne og Øksnevad vidaregåande skular samarbeidspartnarar.

26 26 Fagsamarbeid om matematikk mellom ungdomsskulane i Jærskulen og Bryne og Øksnevad vidaregåande skular Mange elevar opplever matematikkfaget som krevjande, noko som mellom anna viser seg i karakterar og grad av ikkje bestått på vidaregåande nivå. Det er grunn til å tru at ein auke i elevane sin motivasjon for- og meistring av dette faget, vil kunne gje bidrag til auka gjennomføring. Med mål om å auka graden av fullført og bestått i matematikkfaget har ungdomsskulane og dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i våre kommunar innleia eit samarbeid. Den første fagsamlinga skjer i mars 2016 og inkluderer skuleleiarar og matematikklærarar frå alle ungdomsskulane i Jærskulen, og frå Bryne og Øksnevad vidaregåande skular. Samarbeid om å sikra gode overgangar til vidaregåande skule for elevar som står i fare for å droppa ut Det er i samarbeid med Bryne vidaregåande skule sett i gang utviklingsarbeid som har til hensikt å styrka overgangen for elevar som kan stå i fare for å falla frå vidaregåande opplæring. Arbeidet vert leia av Time kommune i samarbeid med Klepp. Det blir arbeidd tverrfagleg og heilskapleg gjennom prosessar som inkluderer tilsette som arbeider med barn og unge både i og utanfor skulen. Målet med dette arbeidet er å finna fram til meir effektive, tverrfaglege tiltak og arbeidsmåtar for å auka gjennomføringa. Den fleirkulturelle Jærskulen Skulen har ei sentral rolle i arbeidet med kvalifisering og inkludering til det norske samfunnet. Læreplanane har overordna målsetjingar om mellom anna like muligheiter, tilpassa opplæring og kulturell kompetanse. Ein fleirkulturell skule er kjenneteikna av personale som ser på det kulturelle og språklege mangfaldet som normaltilstanden, og som brukar dette mangfaldet som ein ressurs. Kompetanse for mangfald Hå og Klepp kommunar er med i den nasjonale satsinga Kompetanse for mangfald. Målet med satsinga er at tilsette i barnehagar og skular skal vera i stand til å støtta born, elevar og vaksne med minoritetsbakgrunn på ein måte som fører til at desse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet. Arbeidet med Kompetanse for mangfald er organisert av Universitet i Stavanger, og omfattar fagsamlingar og rettleiing til deltakarane. Frå Hå og Klepp er det Ogna skule, Motland skule, Kleppe skule/ Klepp språkstasjon, Hå opplæringssenter og sju barnehagar som er direkte med i satsinga. Særskilt norskopplæring Kompetanse i det norske språket er avgjerande viktig for å kunna nyttiggjera seg av opplæringa i skulen. Opplæringslova gjev elevar med anna morsmål enn norsk rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å kunna følgje den vanlege opplæringa i skulen. Talet på elevar som får særskilt norskopplæring i våre kommunar pr var 363, fordelt på kommunane slik: Gjesdal 47, Hå 137, Klepp 91 og Time 88.

27 27 Opplæringslova opnar for å organisera sentraliserte tilbod om særskilt språkopplæring i inntil to år. Nykomne elevar med minoritetsbakgrunn i våre kommunar får innleiingsvis heile eller store delar av opplæringstilbodet ved ein språkstasjon. Gjesdal språkstasjon gjev tilbod om særskilt språkopplæring ved Ålgård skule, Gjesdal ungdomsskule og frå våren 2016 og ved Bærland skule. I Hå er det Hå opplæringssenter på Nærbø som har ansvaret for den innleiande særskilte språkopplæringa. Klepp språkstasjon ved Kleppe skule gjev sentralisert tilbod om særskilt norskopplæring til elevar i Klepp. I Time er tilbodet om særskilt norskopplæring lagt til det nyoppretta Bryne kompetansesenter. Elevar med rett til særskilt norskopplæring kjem inn i skuleløpet i ulik alder, og med svært ulik bakgrunn når det gjeld tidlegare skulegang. Å lære norsk på eit nivå som gjer at ein kan følgja ordinær undervisning tek tid, og det stiller høge krav til lærarane sin kompetanse. Det kan ofte opplevast som krevjande å leggja til rette for elevar som går frå tilbod i språkstasjon til vanleg klasse. Eit for svakt norskspråkleg grunnlag til å følgje undervisninga vil skapa framtidige utfordringar for elevane, og det vil kunne gje behov for ressursar for å lukka gapet seinare i opplæringsløpet. Jærskulen og læringsteknologi Det skjer ei revolusjonerande utvikling innanfor teknologi som fører med seg store endringar på mange område, ikkje minst i læringsarbeid og skule. For å møta dei eksisterande krava i læreplanane, og for å kunne utvikla ei framtidsretta opplæring, er det viktig å ta i bruk læringsteknologi på gode og bærekraftige måtar. Dei tradisjonelle rammene for organisering av skulen gjev mange begrensingar som teknologien kan bidra til å løysa opp. Med læringsteknologi kan elevane oppleva eit mykje meir individuelt tilpassa læringsarbeid. Denne utviklinga bringer med seg utfordringar og dilemma som må handterast undervegs. Dette gjeld mellom anna korleis ein skal behalde styringa av det felles innhaldet i skulen, fellesskulen, i ein stadig meir individualisert og teknologibasert opplæring. Vidare må ein ta vare på, og vidareutvikla, fag og kompetansar som ikkje kan eller bør digitaliserast. Jærskulekommunane har i stor grad valt å leggja til rette for at skulen skal kunna ta tak i den digitale utfordringa på ein offensiv måte. Gjennom kunnskapsbasert innføring av læringsteknologi kan ein hauste erfaringar, læra frå kvarandre, og oppnå ein meir tilpassa opplæring, betre motivasjon og utbytte. Det er naturleg at arbeidet med kompetanse knytt til bruk av læringsteknologi i skulen er sentralt i det vidare arbeidet med Jærskulen. Gjesdal kommune vil framover satsa betydeleg på innføring av læringsteknologi i opplæringa med mål om å fremja læringsutbytte og tilpassa opplæring. Det er i gang planarbeid for å utgreie alle sider ved satsinga, og det er tilsett ein eigen prosjektkoordinator.

28 28 Hå kommune investerer betydeleg på bruk av PC i skulane. Målet er å ha ein PC til kvar elev på ungdomstrinnet, ein-til-tre dekning på barnetrinnet, i tillegg til ein PC til kvar lærar. Ein av skulane nyttar nettbrett i opplæringa. Hå har ei IKT nettverksgruppe som vil bidra i utviklingsarbeid med ny læringsteknologi i alle skulane. Målet er å styrka elevane sin læring og motivasjon. Klepp kommune er i gang med utprøving av nettbrett som læringsteknologi, inspirert av satsinga i Time. Målet er å auka motivasjon, arbeidsglede og læringsutbytte. Alle skulane vil delta, og det er etablert styringsgruppe og pådrivarar på alle skulane. Time kommune har frå 2014 gjennomført ei satsing knytt til bruk av lærebrett i undervisning. Målet er å utvikla tilnærminga til læring med bruk av teknologi som eit av verktøya for tilpassa opplæring, og for å auka elevane sin motivasjon og meistring for positiv effekt på læringsutbytte. Evalueringa med bruk av lærebrett 1:1 våren 2015 viste at dette førte til større variasjon i undervisninga, at opplæringa blei meir tilpassa den enkelte, at produksjonen i fag auka, og at elevarbeida blei meir kreative. Prosjektet omfattar alle trinn ved to av ungdomsskulane, og utvalde trinn i dei øvrige skulane. Konklusjon Tilstandsrapporten beskriv arbeidet med skuleutvikling i Jærskulen, og den syner kvalitet og utvikling på skuleområdet i våre kommunar. I rapporten kjem det fram styrkar og utfordringar, likskap og ulikskap. Denne kunnskapen vil gjennom gode prosessar gi læring og inspirasjon i arbeidet med å skapa ein enda betre skule. Jone Haarr Waldemar Pettersen Trond Roy Pedersen Kommunalsjef Gjesdal Kommunalsjef Hå Kommunalsjef Klepp Trygve Apeland Kommunalsjef Time Mats Bryne Utviklingsleiar for Jærskulen

29 29 Vedlegg Oversikt prioriterte utviklingsområde på skulenivå for skuleåret 2015/2016 Tabellen gjev eit overordna bilete av skulane sine utviklingsområde, valt med utgangspunkt i analysar av mellom anna læringsmiljø og læringsresultat. Kvar skule har utarbeidd ein utviklingsplan basert på ein felles mal for Jærskulen. Utviklingsområde 1 Utviklingsområde 2, 3 Bærland skole LEAN Lokalt læreplanarbeid og vurdering for læring Digital kompetanse Dirdal skule Sosial kompetanse Lokalt læreplanarbeid Verdiar og visjon Gjesdal ungdomsskole Klasseleiing Digital kompetanse Oltedal skole Grunnleggjande ferdigheiter Klasseleiing Solås skole Helsefremjande skule Lesing Vurdering for læring Ålgård skole Lokalt læreplanarbeid Læring i ein fleirkulturell skule LEAN Bø skule Motivasjon og meistring Digital kompetanse Høyland skule Lesing og skriving Vurdering for læring Motland skule Lesing Nærbø ungdomsskule Skriving Klasseleiing Ogna skule Lesing Sosial kompetanse Varhaug skule Lesing Skriving Varhaug ungdomsskule Lesing Klasseleiing Vigre skule Vurdering for læring Vigrestad skule Lesing Vigrestad storskule Motivasjon og meistring Auka trivsel og aktivitet på mellomtrinnet Klasseleiing Bore skule Tilpassa opplæring Bore ungdomsskule Klasseleiing Digital kompetanse Internasjonalisering Engelsvoll skule Sosial kompetanse Digital kompetanse Lokalt læreplanarbeid Horpestad skule Skriving Digital kompetanse Klepp ungdomsskule Lesing Klasseleiing Kleppe skule God undervisning og læring for alle Orre skule Vurdering for læring Klasseleiing Orstad skule Lesing og skriving Matematikk Sosial kompetanse Tu skule Lesing Digital kompetanse Vasshus skule Skriving Rekning Bryne skule Lesing Tilpassa opplæring

30 30 Læringsmiljø Bryne ungdomsskule Klasseleiing Profesjon og felles verdiar Frøyland skule Inkludering og organisering Digital kompetanse av spesialpedagogikk Frøyland ungdomsskule Rekning Lokalt læreplanarbeid Hognestad skule Lesing Skriving Lye skule Inkludering og organisering av spesialpedagogikk Digital kompetanse Lokalt læreplanarbeid Lye ungdomsskule Elevengasjement Rekning Rosseland skule Lesing Vurdering for læring Inkludering og organisering av spesialpedagogikk Undheim skule Lesing Tilpassa opplæring Nokre viktige datakjelder på skuleområdet Skoleporten Skuleporten er Utdanningsdirektoratet sitt verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringa. Føremålet med Skuleporten er at skular, skuleeigarar, føresette, elevar og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelege nøkkeltal for grunnopplæringa. Skuleporten inneheld mellom anna informasjon om elevtal, skular, lærartettleik, assistentar, bruk av lærarar utan godkjent utdanning, ressursbruk, løn og drift, elevundersøkinga, nasjonale prøvar, grunnskolepoengsum, standpunkt- og eksamenskarakterar og gjennomføring. Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (SSB) er den sentrale institusjonen for innsamling, handsaming og formidling av offisiell statistikk i Noreg. Utdanningsstatistikk hos SSB dekkjer mellom anna norske borgarar sin deltaking i utdanningsaktivitetar, gjennomstrømming, utdanningsnivå og andre sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorar. KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er ein eigen database innanfor SSB. KOSTRA er eit nasjonalt informasjonssystem som gjev styringsinformasjon om kommunal verksemd. Nokre viktige data innanfor grunnskuleområdet i KOSTRA: Elevtal, lærartettleik, spesialundervisning, ressursbruk skule, skulestorleik. PULS kommune PULS er eit digitalt verktøy som samlar kvalitetsindikatorar frå andre kjelder, og gjer desse tilgjengeleg for analyse og prosessar. Innhaldet i PULS kommune: - Føresetnader: Snitt karakterpoengsum frå grunnskolen. Foreldras utdanningsnivå.