Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule"

Transkript

1 Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

2 Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA... 1 BRUK AV LÆRINGSTEKNOLOGI EVALUERING AV BRUK AV LÆREBRETT I UNDERVISNINGA EVALUERING AV BRUK AV LÆREBRETT LÆRAR OPPSUMMERING AV FUNN OG TILTAK VIDARE UTVIKLINGSOMRÅDE FRØYLAND UNGDOMSSKULE UTVIKLINGSOMRÅDET 1-17 OG BESKRIVING AV KVALITET... 1 UTVIKLINGSOMRÅDE STATUS OG FORMÅL UTVIKLINGSOMRÅDE FUS TABELL... 19

3 Innleiing Utviklingsplanen er delt inn i to delar. Den første delen tar føre seg ein presentasjon av læringsresultat, læringsmiljø og bruk av læringsteknologi. Me har valt å ha presentasjon av resultat som ein del av dokumentet og ikkje som eit vedlegg. Del tar føre seg utviklingsområdet for og kva som ligg til grunn for dei vala som er tatt. I løpet av eit skuleår blir det drive mykje utvikling, og det er ikkje alt som kan vera definert inn i ein utviklingsplan. Analyse av resultat vil kunne skissera opp ulike tiltak uavhengig av om det er direkte knytt opp mot skulen sitt utviklingsområde. Utviklingsområdet heng saman med ei implementering av læringsteknologi i alle klasserom, og skulen vil arbeid aktivt med planen. Tabellen på siste side vil vera aktiv i bruk i arbeidet med personalet i og utanfor klasserommet. Skulen ønskjer å gjennomføra ståstadsanalysen hausten 17. Me ønskjer å sjå i kva grad me har hatt ei utvikling når det gjeld digital kompetanse. Me treng òg å kartleggja eit behov for eit nytt utviklingsområde for

4 Resultat 1-17 I denne delen har me presentert eit utval av resultat frå skuleåret Resultat på skriftleg eksamen og nasjonale prøvar ligg med som læringsresultat. I tillegg har me valt å presentera resultat frå elevundersøkinga som diagram for å visa utvikling over tid. Denne ser me i samanheng med resultat på Olweusundersøkinga. For å følgja utvikling over tid, gjennomførte elevar og lærarar ei evaluering av bruk av lærebrett for læring våren 17. Me ser på denne opp mot same evaluering tatt våren 1. Denne seier noko om elevar og lærarar si oppleving av bruk av læringsteknologi. Læringsresultat Skriftleg eksamen Elevane ved skulen var oppe til skriftleg eksamen i engelsk og matematikk våren 17. Utviklinga av resultat over tid kjem fram i diagram 1. Skulen og elevane opplevde eksamensoppgåva som gode, og karakteren i matematikk samsvarer med det som var venta av gruppa. I engelsk skårer elevane under det som me skulle forventa. I tillegg har me ein nedgang frå tidlegare år. I matematikk skårer me, over landssnittet. I engelsk ligg me,1 under landssnittet. Resultat skriftleg eksamen,5 3,5 3,5 1,5 1,5 Norsk hovudmål Norsk sidemål Matematikk Engelsk Diagram1

5 Nasjonale prøvar Resultat 8.trinn Her vil me sjå på årets 8.trinn opp mot tidlegare kull. Nytt frå nasjonale prøvar 1 er at me kan samanlikna frå år til år. Det vil difor reelt kunne samanliknast med og 1-kullet. Når det gjeld resultata på 8.trinn, ser me ei klar nedgang i resultat i lesing og engelsk over tid. I rekning ser det ut til at me ligg meir stabilt (jf. diagram -). Diagram Diagram3 Diagram 5

6 Resultat nasjonale prøvar på 9.trinn. Her ser me ei utvikling på 9.trinn dei siste tre åra. Me har eit fall i resultata når det gjeld lesing, men har eit betre resultat når det gjeld rekning (jf. diagram 5 og ). Dette syner tydeleg når ein ser utviklinga av resultatet på same kull frå 8.trinn til 9.trinn. Me har eit positivt utbytte både i rekning og i lesing, men likevel ei negativ utvikling når det gjeld resultat. Diagram 5 Diagram

7 Utvikling frå 8.trinn til 9.trinn Tabell 1 og diagram 7 viser utviklinga til -kullet på nasjonale prøvar frå 8.- til 9.trinn. Dette er ein indikator som viser oss ei utvikling når det gjeld læringsutbytte. Undervisninga ser ut til å ha ein positiv effekt på resultatet på gruppenivå. -kullet 8.trinn 9.trinn Lesing 8,8 53 Rekning 5,1 55, Engelsk 9,8 Tabell 1 Utvikling -kullet frå 8.trinn til 9.trinn Lesing Rekning Engelsk 8.trinn 9.trinn Diagram 7 7

8 Læringsmiljø Elevundersøkinga Resultatet av elevundersøkinga for heile skulee er god, og det er lite avvik mellom trinna (jf. diagram 8). Denne er henta frå Conexus Insight. 1. Motivasjon og mestring Heil skule 1.trinn 9.trinn 8.trinn 1.1 Motivasjon 3,89 3,89 3,78,5 1. Innsats,1,1,5, Mestring,3,,1 3,9 1. Faglig utfordring 1.5 Relevant opplæring. Arbeidsmiljø.1 Sosial trivsel,35,51,38,,1 3,9,,19,5,5,,58. Trygt miljø,31,3,8,7.3 Mobbing på skolen (utgått). Krenkelser (utgått).5 Mobbing blant elever. Digital mobbing.7 Mobbing fra voksne Diagram ,87,93,8,85,89,98,85,81,9 5,87,9 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne Heil skule 1.trinn 9.trinn 8.trinn,,5,3,5 3. Arbeidsro,15,35 3,95,1 3.3 Elevdemokrati og medvirkning 3,9,3 3,9 3, 3. Felles regler,3,39,11, Læringskultur,7,3,1,3 3. Praktisk opplæring 3.7 Variert opplæring. Vurdering.1 Vurdering for læring 3,85 3,7,8 3,73,13,1,5,7 3,97, 3,98 3,8. Egenvurdering 3,37 3,1 3,3 3,3.3 Vurdering for læring (Skoleporten) 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,75 3,88 3,7 3,5,, 3,78 3,77 5. Rådgivning,1,37 3,3 -. Støtte hjemmefra.1 Støtte hjemmefra,,51,39,31 8

9 Diagram 9 Diagram 9 viser utviklinga i resultat av elevundersøkinga dei siste tre åra. Dette er resultat for heile skulen, og avvik mellom trinn kjem ikkje fram. 9

10 Olweusundersøkinga Tala frå undersøkinga gjennomført i 17 viser ein nedgang i elevar som melder at dei blir mobba -3 gonger i månaden eller oftare. Me er ein liten skule, og éin elev utgjer ganske stor prosent av totalen. Rapporten etter undersøkinga seier ein god del om type mobbing, og viser at det er fleire elevar ved skulen som er redde for å bli mobba. Me ser av elevundersøkinga ei tilsvarande god trivsel og tryggleik på skulen. Samstundes er det viktig å understreka at me har nokre få elevar som opplever å bli mobba, og me har ei gruppe elevar som melder at dei er redde for å bli mobba. Dette er meldt inn som kommentar til dei som leverer undersøkinga, då me er usikre på om dette gjeld forhold ved skulen eller at elevane er generelt redde for å bli mobba. Her tenkjer me at spørsmålet som blir stilt kan vera misvisande. Mobbetalet på skulen er,9% av elevgruppa totalt. På ein liten skule med få elevar vil éin elev utgjera ein ganske stor prosent. Me ser ei positiv utvikling når det gjeld andelen av elevar som opplever seg mobba og krenka. Når det gjeld forma på mobbinga ser me at det slår litt ut på alle typar, men med litt ulike svar om det er gutar eller jenter som melder inn. Formar på mobbinga for jenter er utestenging, verbal mobbing, løgn og rykte, utsjånad og digitalt. For gutane blir det meldt om at dei opplever at dei blir slått og sparka. 1

11 Bruk av læringsteknologi Evaluering av bruk av lærebrett i undervisninga. Elevane har gjennomført ei undersøking kor dei blir spurt om korleis dei opplever bruken av lærebrett i undervisninga. Dette er eit samla resultat for heile skulen og kan lesast av diagram Undersøking lærebrett elev Diagram 1 Nytt av året er eit spørsmål knytt til elevane si oppleving av undervisninga som relevant. Igjen har me spurt dei om å samanlikna med tidlegare oppleving av undervisning ved å bruka ordet «meir» i sjølve spørsmålet. Resultatet kjem fram i diagram Undervisninga blir meir relevant når me tar i bruk lærebrett Evaluering av bruk av lærebrett lærar. Diagram 11 Det pedagogiske personalet har svart på ei evaluering av bruk av lærebrett for læring. Oransje søyle indikerer at han/ho er svært eining i påstanden. Resultatet er framstilt i diagram 1 og viser svara på dei ulike spørsmåla gradert frå 1 til. Talet på lærar som har gjennomført undersøkinga er lik i 1 og 17, og det er stort sett det same personalet som har svart på spørsmåla. 11

12 Diagram 13 til 1 viser utviklinga i lærarane si oppleving frå 1 til 17. Evaluering av bruk av lærebrett lærar juni Dette har ført til positiv endring i min undervisningspraksis Eg brukar meir tid på førebuing Eg brukar mindre tid på etterarbeid Eg hadde stort utbytte av kompetanseutviklinga Elevar med spesialpedagogiske behov har stort utbytte av nettbrettet og kan i større grad vera del av fellesskapet i klassen Elevane produserer meir skriftleg Elevane er meir motivert med bruk av nettbrett Det er større elevaktivitet i timane Det er lettare å tilpassa opplæringa til elevane Nettbrettet er hovudverktyet i mi undervisning I kva grad er arbeidet med nettbrett i undervisninga oppe i trinnmøta? I kva grad legg skulen si leiing til rette for deling og refleksjon i personaltida? 7 8 Diagram 1 1

13 8 Det er lettare å tilpassa opplæringa til elevane 1 Det er lettare å tilpassa opplæringa til elevane 17 Diagram 13 8 I kva grad legg skulen si leiing til rette for deling og refleksjon i personaltida? 1 I kva grad legg skulen si leiing til rette for deling og refleksjon i personaltida? 17 Diagram 1 8 Diagram 15 Det er større elevaktivitet i timane 1 Det er større elevaktivitet i timane I kva grad er arbeidet med nettbrett i undervisninga oppe i trinnmøta? 1 I kva grad er arbeidet med nettbrett i undervisninga oppe i trinnmøta? 17 Diagram 1 13

14 8 Elevane er meir motivert med bruk av nettbrett 1 Diagram 17 Elevane er meir motivert med bruk av nettbrett Elevane produserer meir skriftleg 1 Elevane produserer meir skriftleg 17 Diagram Dette har ført til positiv endring i min undervisningspraksis 1 Dette har ført til positiv endring i min undervisningspraksis 17 Diagram 19 Diagram Eg brukar meir tid på førebuing 1 Eg brukar meir tid på førebuing Eg brukar mindre tid på etterarbeid 1 Eg brukar mindre tid på etterarbeid 17 Diagram 1 1

15 Oppsummering av funn og tiltak vidare Resultata på skriftleg eksamen viser at årets 1.trinn ligg godt over landssnittet i matematikk, men under landssnittet i engelsk. I tillegg ser me at det er eit avvik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter i engelsk. Fleire av elevane som er vurdert til i standpunkt har fått karakter 3 på eksamen. Me ser òg at det er forskjell mellom dei to elevgruppene når det gjeld resultat. Eit tiltak for å koma dette i møte er tettare dialog undervegs i skuleløpet når det gjeld framgang i læring. Når det gjeld nasjonale prøvar ser me ein tydeleg nedgang i resultat på 8.trinn når det gjeld engelsk og lesing. Prøven blir tatt tidleg på hausten på 8.trinn, og fortel noko om ferdigheitene som elevane har med seg frå mellomtrinnet. Resultata er framleis svake på 9.trinn, men me ser samstundes at effekten av undervisninga på 8.trinn er positiv. Elevgruppa skårar klart betre i både lesing og rekning på 9.trinn. Framgangen er veldig god i rekning, og så ser me ikkje fullt så god framgang i lesing. Eit tiltak knytt til dette kan vera tettare samarbeid med barneskulen når det gjeld oppfølging av desse resultata. Eit anna tiltak er å vera meir systematisk i oppfølginga av lesing som grunnleggjande ferdigheit, mellom anne ved bruk av SOL som verktøy. I kva grad er undervisninga tilpassa det nivået som elevane har i grunnleggjande ferdigheiter når dei kjem til ungdomsskulen? Når det gjeld læringsmiljø, så har dette ein indirekte effekt på læringsresultat (jf. modell 1). Me har gode resultat og ser ei positiv utvikling når det gjeld fagleg utfordring, arbeidsro og elevmedverknad. Når det gjeld motivasjon, ser me litt forskjell mellom trinna. 9.trinn er det trinnet som skårar seg sjølv dårlegast. 8.trinn avviker noko frå dei andre når det gjeld fagleg utfordring og meistring, noko som bør undersøkjast nærmare. Det er samstundes viktig å få med at det er ein liten elevgruppe på 8.trinn som har svart på undersøkinga, noko som fører til at ein enkeltelev utgjer ein stor prosent av trinnet. Tiltak knytt til dette er å sikra ein god prosess kring resultat på trinn, og å gå djupare i tala for å finna ut kva som ligg bak dei svara som er komne inn. Når det gjeld bruk av læringsteknologi, ser me at elevane melder om ein positiv effekt av lærebrettet. Mange av spørsmåla ber om ei evaluering på om ting er annleis enn før. Modell 1: Modell henta frå Conexus. Samanheng etter analyse av elevundersøking og data frå VIGO Dette ser me vil måtte endrast til neste år, då elevane ikkje har noko anna å samanlikna med. 1.trinn har hatt lærebrett i 3 år, og dei andre to kulla har hatt dette så lenge dei har vore elevar ved denne skulen. Det som blir interessant er å stilla desse spørsmåla til 8.trinn våren 18, då desse elevane ikkje har erfart bruk av lærebrett før dei kom til ungdomsskulen. I undersøkinga kjem det tydeleg fram at lærarane opplever at lærebrettet har ført til auka motivasjon og elevaktivitet i undervisninga (jf diagram 15 og 17). Når ein ser på utviklinga sidan våren 1, ser me at det er ei utvikling mot 5 og når det gjeld alle punkt utanom på spørsmålet om dei opplever at det er meir elevaktivitet i timane enn tidlegare (jf. diagram 13-1). Dette er eit spørsmål som ser på utvikling frå noko som har vore, og det er kanskje ikkje venta at endring i elevaktiviteten er like stor etter å ha hatt lærebrett i bruk over fleire år. Me har framleis ein veg å gå når det gjeld å ha pedagogisk bruk av teknologi oppe i trinnmøta. Det same gjeld å flytta fokuset frå etterarbeid til førearbeid. Tiltak knytt til denne delen viser igjen i utviklingsområdet. 15

16 Utviklingsområde Frøyland Ungdomsskule Utviklingsområdet 1-17 og beskriving av kvalitet Hausten 1 gjekk me i gang med følgjande utviklingsområde: «God didaktisk bruk av læringsteknologi for å fremja motivasjon og læringsutbytte». Eit av delmåla var å laga ei kvalitetsbeskriving. Denne er eit produkt av eit arbeid i personalet for å definera kva me som skule legg i det å vera gode når det gjeld didaktisk bruk av læringsteknologi. Tiltak og delmål i utviklingsplanen blei evaluert fleire gonger gjennom året, og evaluering opp mot kvalitetsbeskrivinga ligg til grunn for utviklingsområdet, resultat og delmål slik det blir definert i år. I denne evaluering kjem det fram at kvaliteten er god på fleire områder. Leiing er aktiv pådrivar, fagleg oppdatert, sett av tid og modellerer god didaktisk bruk av læringsteknologi. Skulen har godt etablert praksis når det gjeld felles plattform for samhandling og me har ein kultur kor det er lov å utforska og prøva ut nye ting. Personalet er opne for å ta i bruk ny teknologi for å utvikla undervisninga med mål om å utvikla ein praktisk, relevant, utfordrande og variert praksis i klasseromma. Klasseromma har ein ramme og aktivitet som er prega av bruk av læringsteknologi, og målet om at dette skal handla om læring er godt forankra i kommunikasjonen ut mot elevane. Me har digitale system på plass i samhandlinga ut mot dei føresette. På fleire områder ser me at kvaliteten bør betrast, dette ligg til grunn for nye delmål og tiltak. Skulen har som mål å vera så nær den kvaliteten som me har beskrive til våren 18. Me vil då vurdera å setta dette utviklingsområdet i drift. Denne kvalitetsbeskrivinga skal kjenneteikna arbeidet med læringsteknologi ved skulen. Me held fast i same utviklingsområde, men vinklar denne mot å utvikla globale kompetansar (the c s): karakterstyrke, medborgarskap, samhandling, kommunikasjon og kreativitet og kritisk tenking (Fullan, M.: Ledelse som setter spor, 17). Den nye generelle delen tar føre seg betydninga av desse kompetansane og trekk fram tverrfaglege tema: livmeistring og folkehelse, demokrati og medborgarskap og berekraftig utvikling. Kompetansane skal me arbeida med i nettverk. Me må forstå kva som ligg i dei, og me må testa ut kva som skal til for å utvikla desse i undervisninga. For å gjera planen gjennomførbar, har me tatt føre oss eit utval. Delmål knytt til leiing tett på klasserom, bruk av elevvertar og vidare arbeid med OneNote er tatt ut av planen, men me vil likevel ha dette iverksett i løpet av skuleåret

17 Beskriving av kvalitet «God pedagogisk bruk av læringsteknologi» Rev. Våren 17 Kva kjenneteiknar arbeidet til leiinga? Leiinga er tett på utviklingsarbeidet på skulen og går i front når det gjeld bruk av læringsteknologi. Leiinga har sikra gode rutinar for drift og oppfølging som ikkje er personavhengig, men godt forankra i alle tilsette. Leiinga er oppdatert på didaktisk bruk av læringsteknologi, og modellerer aktivt bruk av dette for personalet. Leiinga set av tid. Kommunen har ein opplæringsplan for nye tilsette. Kva kjenneteiknar deling og samhandling i personalet? Dei tilsette ved skulen bruker felles plattform for kommunikasjon og deling av fagstoff. Fellestid og trinnmøter blir brukt på erfaringsutveksling og modellering av didaktisk bruk av læringsteknologi for å utvikla læringsøktene. Dei tilsette er opne for nye måtar å bruka læringsteknologi på. Det er eit godt forankra fokus på at læringsteknologi skal vera i bruk for å fremja elevane sin kompetanse og læring. Det er rom for å testa ut, utforska og gjera feil. Det er ein trygg og god delingskultur. Utviklingsområdet er godt forankra i personalet. Kva kjenneteiknar arbeidet i klasserommet? Omdømmebygging I klasserommet er læringsøktene prega av ei digital ramme, med prinsippa for vurdering for læring som grunnlag. Læringsøktene er kjenneteikna ved at elevane får differensiert arbeid, og læringsteknologien blir brukt til å gjera dette på ein effektiv måte. Læraren er sjølv trygg på bruken av teknologi, og er tydeleg på kvifor me gjer bruk av denne. Læringsteknologi er aktivt i bruk for å sikra læringsøkter prega av variasjon og elevaktivitet. Elevane blir rettleia når det gjeld dømmekraft, kritisk tenking og god bruk av teknologi for fremja si læring. Elevane utviser godt nettvett og har lært å vera kjeldekritiske. Deling av elevarbeid er godt innarbeidd i det daglege, og lærar og elevar utforskar saman. Infrastruktur er på plass, og bruken er uproblematisk. Besøkande på skulen ser med ein gong at denne skulen har fokus på læringsteknologi. Læringsteknologi og elevarbeid er synleg på veggar. Elevvertar tar imot besøk, og kan presentera skule og utviklingsområde. Omdømmet vårt er at me er ein god skule. Elevane er innovative og rusta for den tida som dei lever i. Dei er rusta for den digitale framtida på lik linje som dei er rusta for den praktiske verda. Digitale system sikrar at føresette får god og effektiv informasjon frå skulen. Heimesida er aktivt i bruk, og det er alle sitt ansvar å halda denne oppdatert. Utviklingsområdet er godt forankra i FAU, og det er forståing for kvifor me gjer dette. 17

18 Utviklingsområde Årets utviklingsområde er: Pedagogisk bruk av læringsteknologi for å fremja kompetansar for framtida. Status og formål Status: Frøyland Ungdomsskule har hatt to år med ipad til alle elevar og tilsette. Me har prøvd ut ulike produksjonsappar, og i stor grad tilpassa dette vår undervisning. I nokon grad har innføring av lærebrett ført til endring i undervisning ved at elevane i større grad er aktive som produsentar. Alle tilsette har vore gjennom kompetanseheving, og har tatt lærebrett i bruk i undervisninga saman med elevar. Evaluering av bruk av lærebrett for læring viser at elevane melder at dei er meir motiverte, og er meir aktive i læringa. Lærarane stadfestar dette i si evaluering, og melder om auka motivasjon og elevaktivitet. OneNote har vore i bruk i alle klassar i eitt år, og dette blir standardisert som plattform for kommunikasjon mellom elev og lærar. Formål: 1th century skills me skal førebu elevane på framtida ved å styrka kompetansar som førebur dei på framtidig utdanning og arbeidsliv. Desse globale kompetansane er: Karakterstyrke, medborgarskap, samhandling, kommunikasjon, kreativitet og kritisk tenking. Resultatmål: God pedagogisk bruk av læringsteknologi som tener formålet. Lærande nettverk Omdømme og profil som viser at me er gode på pedagogisk bruk av læringsteknologi Metodikk Time Kommune har ein eigen innovasjonsstrategi og har valt BLT behov-løysing-testing som innovasjonsmetode. I strategiplanen blir det lagt vekt på at pådrivarar, godt leiarskap, rom for å feila og tryggleik i å gjera ting annleis er viktig faktorar. Me skal tenkja nytt, testa og feila. Gjennom dette vil me utvikla arbeidet i organisasjonen for å gi elevane ein så god skule som mogleg. 18

19 Utviklingsområde FUS Tabell Pedagogisk bruk av læringsteknologi for å fremja kompetansar for framtida. Resultatmål Delmål Tiltak Pedagogisk bruk av læringsteknologi Lærande organisasjon Omdømme og profil som viser at me er gode på pedagogisk bruk av læringsteknologi Kritisk tenkning og dømmekraft er ein del av all undervisning i alle fag (våren 18) Elevane får differensierte oppgåver både når det gjeld mengde, arbeidsmetode og nivå (jan 18) Me har ein trygg og god delingskultur (våren 18) Møtepunkt mellom lærarar har fokus på kollektiv utvikling og læring (jan 18) Rutinar og system for å sikra drift som er bærekraftig (okt 17) Alle tilsette har prøvd ut BLT-metoden for kartlegging av behov, tenkja ut løysing og testa ut (våren 18) Læringsteknologi og elevarbeid er synleg i klasserom og i fellesareal (jan 18) Heimesida er aktivt i bruk for å visa fram læringsarbeidet på skulen (okt 17) IKT-plan skal vera i bruk for å heva kompetansen til tilsette og elevar Elevane blir rettleia når det gjeld dømmekraft og kritisk tenking. Samarbeid med biblioteket med fokus på digitale ferdigheiter i KST Bruk av klassenotatboktillegget i OneNote til å tilpassa innhald Elevane sitt læringsutbytte og deltaking i undervisning blir diskutert kvar veke, og «Bare for lærere»-inndelinga blir brukt i klassenotatbøkene til å loggføra. Definera kva som ligg i ein «trygg og god» delingskultur Deling frå kvart trinn kvar veke (1 min) 3 min fast på plan for felles PU-tid. Eige område i samarbeidsområdet til å samla det som blir delt Arbeid i lærande nettverk Utviklingsområdet er oppe i alle trinnmøter Drift og oppfølging er forankra og kjent hos dei tilsette. Trinna har ansvar for å følgja opp Opplæring i bruk av metoden felles i kollegiet. Test av BLT-metoden i nettverk i arbeidet med å bruka læringsteknologi til å fremja kompetansar for framtida. Kvar klasse skal har ein vegg som skal visa elevarbeid. Inngangspartiet til skulen skal visa elevar i arbeid og elevarbeid. Kvart trinn har eit system for kven som legg ut og oppdaterer heimesida.

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Rosseland

Utviklingsplan Skule: Rosseland Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Rosseland Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule

Utviklingsplan. Horpestad skule Utviklingsplan Horpestad skule 2015-2016 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Oppsummering... 4 2.1 Utviklingsområda 2014/2015... 4 2.1.1 LESING... 4 2.1.2 REKNING... 4 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt

Detaljer

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole Utviklingsplan skoleåret 2017 2018 Maudland skole Læringsresultater og læringsmiljø Emne Resultat Kommentarer 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Nasjonale prøver Regning Lesing 2,4 2,3 54, 66 50, 67 53 56 Resultatene

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus Utviklingsplan Horpestad skule 2016-2017 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2015/2016... 3 1.1 Utviklingsområda 2015/2016... 3 1.1.1 Skriving i alle fag... 3 1.1.2 IKT

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16. Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Nettbrett for læring. Evalueringsrapport av pilotprosjekt i Time

Nettbrett for læring. Evalueringsrapport av pilotprosjekt i Time Nettbrett for læring Evalueringsrapport av pilotprosjekt i Time 2014-2016 Innhald: Innleiing... 3 Bakgrunn, metode og historikk for pilotprosjektet nettbrett 1:1... 3 Innovasjon... 3 Analyse... 3 Behov...

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Utviklingsplan

Utviklingsplan 1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus Utviklingsplan Horpestad skule 2017-2018 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2016/2017... 3 1.1 Utviklingsområda 2016/2017... 3 1.2 Trendutvikling for Horpestad skule

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Arsmelding Valen skule

Arsmelding Valen skule Arsmelding 2015. 1. Presentasjon av verksemda: har 116 elevar. Det er 22 tilsette på verksemda. Rektor, 15 lærarar, 7 assistentar og ei merkantil i 30% Stillingane dekkjer til saman 1817% stilling. Derav

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Heilt einig. Litt einig

Heilt einig. Litt einig Trivsel Korkje eller u u u Barnet mitt trivst på skolen Barnet mitt har medelevar å være saman med i friminutta https://elfu.udir.no/administrasjon/order/preview.aspx?acid=1003&sid=364&bid=124660&did=1933&roleid=57&ugid=861002&qid=0&aid=0&lid=1&demo

Detaljer

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole Virksomhetsplan 2015-2022 «Med fokus på elevens evner og talenter!» kommune Postadresse: Postboks 94 2230 Skotterud Besøksadresse: Rådhusvegen 11 2230 Skotterud Telefon: 62 83 36 00 Faks: 62 83 36 05 Org.nr:

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Kunnskapsproduksjon med digitale verktøy

Kunnskapsproduksjon med digitale verktøy Kunnskapsproduksjon med digitale verktøy som motivasjonsfaktor Terje Mølster Bakgrunn Stor vekt på digital kompetanse i Kunnskapsløftet Grunnleggjande ferdigheit Mangel på kunnskap om på kva måtar IKT

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Handlingsplan ved urovekkande fråvær

Handlingsplan ved urovekkande fråvær 13.09.2017 Handlingsplan ved urovekkande fråvær Definisjonar og prosedyrar GRANVIN BARNE- OG UNGDOMSSKULE Innhald Handlingsplan ved urovekkande fråvær ved Granvin barne- og ungdomsskule... 3 Føremål...

Detaljer

Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule

Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule Rettleiar for gjennomføring av vennegrupper på HBUS. «Jo mere vi er sammen» Utarbeida av Arbeidsgruppe 1 ved HBUS 1. Innføring av vennegrupper som strategisk

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: Status Bryne skule - Læringsresultat side 3 - Læringsmiljø side 4 Satsingsområde

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Morellbakken Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) 08.12.2015 Elevundersøkinga Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trivst

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule 2015-2017 Visjon: «På Rubbestadneset skule skal alle oppleve respekt, tillit og klare forventningar i eit trygt og motiverande miljø»

Detaljer

Bruk av IKT i spesialundervisninga

Bruk av IKT i spesialundervisninga Bruk av IKT i spesialundervisninga Terje Mølster Høgskolen i Innlandet Kvifor er dette viktig? The reason for the importance of ICT in special needs education is a consequence of the many innovations that

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Lambertseter Strategisk Plan- Lambertseter - 2017 Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Spørjeskjema for elevar klasse, vår 2017

Spørjeskjema for elevar klasse, vår 2017 Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2015

Kvalitetsmelding for 2015 Kvalitetsmelding for 2015 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2015 er det som opplæringslova

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/1090-106 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik, Stig Aasland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Opplærings- og helseutvalet 03.12.2015

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR NESSE OPPVEKSTSENTER

UTVIKLINGSPLAN FOR NESSE OPPVEKSTSENTER Side 1 Overordna utviklingstiltak Bruk av mobbeskjema og Mobbeplan og mobbeskjema er fast punkt på mobbeplan i høve «Elevens årshjulet for møter. Januar 2013 skulemiljø» 9A Juni 2013 Oppvekstsenteret som

Detaljer

Gol ungdomsskule (Utval for Kultur og Levekår)

Gol ungdomsskule (Utval for Kultur og Levekår) Gol ungdomsskule (Utval for Kultur og Levekår) Ansvarsområde storleik på avdelinga og fråvær 2015 (%) 28,9 stillingsheimlar Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer Stillingsh. (2015) Fråvær 2015 3114 Gol ungdomsskule

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Trygg og framtidsretta

Trygg og framtidsretta Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL Sett som skuleeigar Pedagogisk rettleiar Ressursperson i vfl pulje 5 Skuleeigarnettverk i regionen Men, også som veileder i veilederkorpset og eksternvurderer

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer