ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skolebasert vurdering Rettsleg krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brot på regelverket Kommunen sin frist til å rette...10 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag - Tema og formål Temaet for tilsynet ved Vatne ungdomsskule er skolebasert vurdering, som er del av felles nasjonalt tilsyn Tilsynet har mellom anna til formål å sikre at skolen jamleg vurderer si eiga verksemd og måloppnåing for slik å bidra til at elevane på denne måten får eit godt utbytte av opplæringa. Gjennom kontroll med om skolen følgjer lovkrava på desse områda, skal eventuell lovstridig praksis bli avdekka og gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettast opp. - Gjennomføring Det er ikkje gjennomført intervju i aktuelle tilsyn. Fylkesmannen sine vurderingar og foreløpige konklusjonar er basert på skriftleg dokumentasjon som Fylkesmannen har fått tilsendt frå Haram kommune, Vatne ungdomsskule, jf. vedlegg til rapporten side Avdekte brot på regelverket Fylkesmannen har, etter gjennomgang av dokumentasjon, fått ei oversikt over Vatne ungdomsskule sin handsaming av skolebasert vurdering innanfor dei lovområda som er omfatta av tilsynet. Som det kjem fram av kapittel 3 i denne rapporten, har vi avdekt forhold som ikkje er i tråd med aktuelle regelverk. - Status på rapporten og vegen vidare. Haram kommune fekk førehandsvarsel om Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar i ein førebels rapport. Frist for å kommentere den førebelse rapporten var Fylkesmannen har ikkje mottatt tilbakemelding frå kommunen innan denne fristen. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brot på regelverket som er avdekt under tilsynet. Fristen er Dersom dette ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 3

4 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skolebasert vurdering i Haram kommune. Undersøkingane har vore på skolenivå ved Vatne ungdomsskule. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne rapporten handlar om). Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av brot på regelverket som er avdekt under tilsynet. Fristen er Dersom dette ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen sine offentlege skolar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jamlege vurdering av i kva grad eiga verksemd medverkar til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av eiga verksemd inneber at skolen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. I tilsynet vurderer vi om Vatne ungdomsskule gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med føresetnaden. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ein sjå i samanheng. Dei ulike formene for vurdering skal samla sett utfylle kvarandre og medverke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at dei nasjonale måla for opplæringa styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordna formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medverkar til at elevane får eit godt utbytte av opplæringa

5 Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at skolen ved skolebasert vurdering vel tema basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket vurderer ulike endringar som kan bidra til auka måloppnåing og følgjer opp desse sikrar ein brei medverknad i gjennomføringa gjennomfører vurderinga jamleg Manglande eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikkje forbetrar si organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringa for å auke elevane si måloppnåing. Elevane får dermed ikkje det utbyttet av opplæringa som dei elles kunne fått. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Haram kommune vart opna gjennom brev datert Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Haram kommune fekk utvida fristen til framlegg av dokumentasjon. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi ført opp og utdjupa dei rettslege krava for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle dei rettslege krava byggjer på forskrift til opplæringslova 2-1. Skolen skal velje tema for den skolebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06). Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidreg til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I vurderinga må derfor skolen samanhalde resultatet av opplæringa med dei mål og prinsipp som er formulerte i læreplanverket. Denne vurderinga skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremje utviklinga og utbyttet av læringa hos elevane. Som første del av å gjennomføre ei skolebasert vurdering må skolen etablere eit kunnskapsgrunnlag som reflekterer breidda av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må byggje på kjelder som gir resultat frå faglege mål, og frå mål som omfattar trivsel og utvikling hos elevane på andre område enn dei faglege. I tillegg til eigne kjelder har skolane tilgang til fleire nasjonale kjelder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkinga. Når skolen har fått eit breitt kunnskapsgrunnlag, må dei bruke dette til å gjere ei samla vurdering av i kva grad elevane når måla for opplæringa på ulike område. Dette skal gi skolen eit grunnlag til å reflektere og analysere heilskapleg i kor stor grad skolens elevar har nådd måla i læreplanverket. 5

6 Basert på denne refleksjonen må skolen velje tema for den skolebaserte vurderinga. Skolen skal sjå på område der skolen vurderer at endringar i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa kan fremje utvikling og utbytte av opplæringa hos elevane. Det vil seie endringar som kan auke elevane si måloppnåing. Val av tema må over tid ta vare på breidda av mål for opplæringa. Skolen skal vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. Den skolebaserte vurderinga skal identifisere kva for endringar som best kan auke måloppnåinga for elevane innafor det skolen har valt å sjå på i vurderinga. Måloppnåinga siktar her til alle måla i læreplanverket som inngår i det valde temaet, og ikkje berre faglege mål. I kravet ligg det at skolen må vurdere endringar innanfor ulike rammevilkår for opplæringa, og i utgangspunktet ikkje berre velje å sjå på éin type tiltak. Endringar skolen kan vurdere, er nye tiltak som f.eks. oppstart av eit utviklingsarbeid. Skolen kan òg vurdere om vidareføring av det som skolen allereie gjer, er det beste. Skolen må vurdere endringane for skolen som heilskap på systemnivå, sjølv om eventuelt konsekvensane av endringane i nokre tilfelle primært vil vise seg for enkelte klassar eller for enkelte fag. Skolen skal følgje opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skolebaserte vurderinga. Føremålet med den skolebaserte vurderinga er å syte for at skolen lærer og utviklar seg slik at elevane i enda større grad kan nå breidda av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderinga avdekkjer forbetringsområde, må skolen derfor følgje opp dette vidare. Endringane kan både vere at skolen set i verk nye enkelttiltak, eller at dei startar eit utviklingsarbeid. Skolen kan òg komme fram til at dei berre vil oppretthalde og eventuelt forsterke det dei allereie gjer. I nokre tilfelle kan foreslåtte endringar eller tiltak vere slik at det er nødvendig med ein dialog med skoleeigaren før tiltaka eventuelt blir sette i verk. Skolen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skolebasert vurdering. I ordet «skolebasert» ligg det at vurderinga må involvere alle berørte partar på skolen i både analysen og i arbeidet med endringar og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderinga blir personalet bevisstgjort på samanhengen mellom korleis opplæringa blir gjennomført, og i kva grad elevane når måla. Lærarane vil også vere sentrale i å gjennomføre dei fleste endringstiltaka. Å involvere lærarane er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkast. Skolen vurderer elles kven som skal delta ut frå tema som blir omhandla. Å involvere elevane og foreldra vil vere aktuelt i mange tema. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jamleg. Den skolebaserte vurderinga må utførast i samsvar med føresetnaden, jf. dei føregåande krava til gjennomføringa av vurderinga. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jamleg, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I utgangspunktet bør vurderinga gjennomførast årleg, men det må brukast skjønn der tidsbruk blir vurdert opp mot det forsvarlege. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannen har undersøkt skolen sin praksis med utgangspunkt i innsendt eigenvurdering av regelverksetterleving og dokumentasjon frå Vatne ungdomsskule. Eigenvurdering er gjort av skoleleiinga ved rektor og to lærarar/lærargrupper. Innhaldet i eigenvurderingane er knytt opp til det valde temaet for tilsynet. Svara skal ein gje som JA eller NEI, vere grunngitt og vise til kjelder for meir informasjon. Sjå vedlegg for fullstendig liste over dokumentasjon. Vatne ungdomsskule er ein skole med om lag 107 elevar skoleåret 2015/2016. Skolen er med i satsinga vurdering for læring og heile skolen har i så måte sett på eiga verksemd på området planlegging, gjennomføring og vurdering. Rektor gjer greie for at skolen mellom anna har sett på vekeplana som hjelpemiddel for læring. Målformuleringar i vekeplana har hatt ekstra fokus. Det er utarbeidd felles mal for vekeplanar som alle klassesteg nyttar. Det er lagt ved eit døme på vekeplan for elevgruppe 10, Periode: Veke Vekeplanen er inndelt med fellesaktivitetar og melding om prøver. Deretter ulike fag med læringsmål for kommande periode og innhald av lekse inndelt i nivå. Praktisk estetiske fag er ikkje tatt med i vekeplanen. Planen inneheld kolonnar der foreldre kan tilbakemelde, elevane kan vurdere eige arbeid for perioden og der lærar kan kommentere i vekeplanen. Av anna dokumentasjon er felles mal for Tilstandsrapport 2015 for skolane i kommunen. Malen inneheld punkt som skolane skal rapportere til kommunen: Elevundersøkinga hausten Funn og tiltak. Nasjonale prøver-hausten Funn og tiltak. Korleis skolane har arbeidd med Lesing/SOL og VFL i 2015 og planar for Kva skolen gjer for å få meir tilpassa opplæring og mindre spesialundervisning og korleis nytte spesialpedagog/ assistent i klassa. Det er presisert i mal at rapporten bør behandlast i SU (samarbeidsutvalet). Vedlagt dokumentasjonen er Tilstandsrapport 2015 frå Vatne ungdomsskule. Rapporten er utfylt etter innhald og punkt i mal for tilstandsrapport, men det kjem ikkje fram at den er behandla i SU. 3.3 Fylkesmannens vurderingar Vel skolen tema i den skolebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06)? Lærarar og rektor har svart ulikt på dette spørsmålet i eigenvurderingsskjema (heretter omtalt som EVS). Rektor gjer greie for at Vatne ungdomsskule gjennomførte ei vurdering av heile skolen si verksemd i samband med satsinga Vurdering for læring som dei starta opp med hausten Områda planlegging, gjennomføring og vurdering av skolekvardagen var gjenstand for gjennomgang. Lærarar gjer greie for at skolen gjennom prosjektet Vurdering for læring har teke opp tema på fellesmøter og trinnmøter. Ulike faglærarar har kome med innspel til korleis vurderingspraksisen ved skolen kan forbetrast og justerast basert på ei samla vurdering av korleis elevane står i forhold til kompetansemåla i læreplanen LK 06. Skolen reviderer og utformer nye årsplanar kvart år. Det kjem fram at skolen vurderer endringar i organiseringa og gjennomføringa av opplæringa basert på elevundersøkinga som alle elevane på 10.trinn deltek i. 7

8 Eit anna svar i EVS vurderer situasjonen ved skolen til at ein har jobba mest med organisering av fag og prosjekt, men mindre mot måla i læreplanverket. (Vi viser til meir om det anna stad i rapporten) Vedlagt dokumentasjon i mal og ferdig utfylt tilstandsrapport for 2015, viser at skolen har vurdert elevundersøkinga frå hausten 2015 og nasjonale prøver hausten Det kjem fram av tilstandsrapporten at skolen vil gjere seg nytte av det dei har lært av VFL inn mot den nye satsinga Ungdomstrinn i utvikling. Sjølv om det er ulike svar i korleis den enkelte vurderer om skolen har ei god nok samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket LK06, vurderer Fylkesmannen at skolen er på rett kurs og at vedlagt dokumentasjon og svar i EVS samla sett tek i vare lovkravet på dette spørsmålet. Vurderer skolen om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet? To av EVS viser bekreftande svar på spørsmålet, medan eit svar er noko nølande. Rektor gjer greie for at organisering i den enkelte klasse er i endring heile tida med omsyn til spesialundervisning, tilpassa opplæring og det ordinære tilbodet. Skolen brukar elevundersøkinga og nasjonale prøver som grunnlag for elevane si oppfatning av undervisninga og som dokumentasjon på læring. Lærar viser til at lærarane på team samarbeider om både organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisninga. Endringar i forhold til desse områda blir teken opp på trinnmøter og kontinuerlig evaluert slik at endringane bidreg til betre måloppnåing hos elevane. Døme på endring er vurdering og organisering av valfaga som har fått ny struktur, felles malar på vekeplan, nærare omtala tidlegare i rapporten, vurdering og samanheng mellom spesialundervisning, tilpassa undervisning og ordinær undervisning for at rettane til elevane skal verte ivaretekne. Etter Fylkesmannen sin vurdering oppfyller skolen lovkrava på dette området. Følgjer skolen opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skolebaserte vurderinga? Rektor og lærarar har alle svart ja på dette spørsmålet i EVS. Lærar gjer greie for at ein i team samarbeider om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisninga. Endringar blir så teken opp på trinnmøter og kontinuerlig evaluert slik at endringane bidreg til betre måloppnåing hos elevane. Rektor utdjupar dette ved å gjere greie for at skolebasert vurdering er å «stake ut kursen vidare på eit område». Skolen nyttar ofte ITP modellen der den enkelte vert beden om å førebu seg gjennom eit tema og så kome fram til ein konklusjon som skolen arbeider vidare etter. Fleire EVS viser til at det har medført ny modell for organisering av valfaga og bruken av IKT. I Tilstandsrapporten for 2015, er det uttalt bekymring for resultata i nasjonale prøvar i rekning. Skolen har difor investert i nye lærebøker for å stimulere til betre læring til elevane. Vidare har skolen utarbeida felles mal for vekeplan som resultat etter å ha starta med prinsipp 1 i satsinga Vurdering for læring. Prinsipp 1 går ut på at elevane skal forstå kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Vekeplanen har konkrete mål for faga for kvar veke. Vekeplanane vert samla inn kvar veke der elevane 8

9 kjem med kommentarar til det som står i planen. Vi viser til nærare innhald beskrive tidlegare i rapporten under undersøkingar. Lærar viser til at skolen i 2015/2016 har gjennomført prosjekt i samband med trivsel og mobbeførebyggande arbeid. Erfaringane ved prosjekta har blitt diskutert og vurdert i plenum, og gir grunnlag for endringar og justeringar ved gjennomføring neste skoleår. Utgreiinga frå lærar og rektor samt vedlagt dokumentasjon viser at skolen følgjer opp endringar som omhandlar faglege mål, og generelle mål i Kunnskapsløftet i LK07. Etter Fylkesmannens vurdering følgjer skolen opp endringar dei har kome fram til i den skolebaserte vurderinga. Er det brei og representativ medverknad i arbeidet med skolebasert vurdering? Lærarar og rektor har svart bekreftande på spørsmålet i EVS, men det er ikkje vist til dokumentasjon som bygger opp under utgreiinga i EVS. Det kjem fram av utgreiinga i EVS frå lærarar at alle lærarane deltek i vurderingsarbeidet og at det har vore oppe i plenum, men det er ikkje vist til at elevar og andre tilsette som er involvert i skolekvardagen deltek eller kan kome med innspel der det er naturleg. I mal for tilstandsrapport er det presisert at tilstandsrapporten bør behandlast i Samarbeidsutval (SU), men det kjem ikkje fram av dokumentasjonen at den har vore behandla der. Foreldre, elevar og dei ulike råda dei er representerte i som samarbeidsutval, skolemiljøutval og elevråd, er viktige deltakarar når det gjeld emne som særleg vedkjem dei. Det er viktig at elevar og foreldre ikkje berre får presentert resultat, men kan få delta med innspel og forslag til tiltak der det er naturleg. På bakgrunn av EVS og dokumentasjon finn Fylkesmannen at medverknad på alle nivå ikkje er godt nok ivaretatt i arbeidet med skolebasert vurdering. Gjennomfører skolen skolebasert vurdering jamleg? Alle har svart positivt i EVS på spørsmålet. Lærarane viser til at skolen gjennom prosjektet Vurdering for læring har hatt fokus på vurdering gjennom heile skoleåret. Rektor viser til at skolen ikkje har faste tidspunkt for skolebasert vurdering, men at skolen gjennom året gjennomgår fellestema ein har jobba med og vurderer arbeidet for så å stake ut kursen vidare. Vedlagt tilstandsrapport for 2015 viser at skolen mellom anna har vurdert elevundersøkinga, nasjonale prøver, VFL, tilpassa opplæring og spesialundervisning og valfaga ved skolen. Dokumentasjonen bekreftar ar det blir gjennomført skolebasert vurdering og det er dokumentert endringar som er gjort etter å ha vurdert, og til endringar det skal bli jobba med. Dokumentasjonen er noko uklar på i kva grad personale er informert om at ulike stoppunkt skolen har i skolekvardagen for å vurdere seg sjølv kan dreie seg om å vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa for å medverke til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for kunnskapsløftet, jf.forskrift til 2-1. Skolen kan difor med fordel konkretisere betre og tydeleggjere skolebasert vurdering i planar og eventuelle årshjul. Etter Fylkesmannens vurdering gjennomfører skolen regelmessig skolebasert vurdering. 9

10 3.4 Fylkesmannens konklusjon Vatne kommune Vatne ungdomsskule har oppfylt dei fleste, men ikkje alle krava i regelverket når det gjeld skolebasert vurdering, jf. forskrift til opplæringslova Frist for retting av brot på regelverket Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert brot på regelverket. I denne rapporten får Haram kommune frist til å rette på dette, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at brotet på regelverket er retta, og ei utgreiing om korleis dette er retta. Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelt å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Skolebasert vurdering 1. Vatne kommune må syte for at Vatne ungdomsskule jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. Vatne kommune må i samband med dette sjå til at: a. Det er brei og representativ medverknad i arbeidet med skolebasert vurdering 5. Kommunen sin frist til å rette Som nemnt i kapittelet ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette brot på regelverket som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: 10

11 Eigenvurdering av regelverksetterleving frå rektor og lærarar på 9.trinn og 10.trinn frå Vatne ungdomsskule, lagt i Udir sitt digitale system RefLex av rektor. Vekeplan for elevgruppe 10 Vatne ungdomsskule 2015/2016 Periode: Veke Mal for tilstandsrapport 2015 for skolane i Haram kommune Tilstandsrapport 2015 frå Vatne ungdomsskule, datert , Rektor: Sonja Lundanes 11