Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2011/2012

Transkript

1 Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2011/2012

2 2

3 3 Innhald Innhald... 3 Innleiing... 5 Hovudfunn... 5 Læringsmiljø... 5 Læringsresultat... 6 Gjennomføring... 6 Spesialpedagogisk arbeid... 6 Klasseleiing... 6 Vurdering... 6 IKT i lærings- og vurderingsarbeid... 7 Variasjon... 7 Lesarrettleiing... 7 Elevundersøkinga...7 Rapportering frå skolane... 8 Mål og strategi... 8 Strategiar... 9 Nøkkeltal Læringsmiljø Mobbing Systematisk arbeid med psykososialt miljø Læringsresultat Matematikk Naturfag Kroppsøving Gjennomføring... 27

4 4 Mål for Hordaland fylkeskommune Fråfall knytt til opplæring i skole Ny GIV tiltak i Ny GIV-overgang NY GIV oppfølging Fråfall knytt til opplæring i bedrift Oppsummering gjennomføring Spesialpedagogisk arbeid Mål for Hordaland fylkeskommune Omfang Tiltak utført Utfordringar Prioriterte tiltaksområde Klasseleiing Vurdering av eleven si læring IKT i lærings- og vurderingsarbeidet Oppsummering... 53

5 5 Innleiing Etter opplæringslova pliktar alle kommunar og fylkeskommunar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Rapporten skal drøftast av skoleeigar. I Hordaland fylkeskommune er det Fylkestinget. Arbeidet med kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune er forankra i Styringsdokument for den vidaregåande opplæringa og system for verksemdbasert vurdering (VBV). I styringsdokumentet finn vi hovudmålet for den vidaregåande opplæringa: Auka læringsutbytte og fullføring For skoleåret 2011/2012 er det definert tre prioriterte tiltaksområde: Klasseleiing Vurdering for læring Bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. VBV-systemet inngår i det felles kvalitetssystemet i Hordaland fylkeskommune som skal standardisere system på tvers av fagområde og gje standard for utvikling av kvalitetssystem for særeigne fagområde. I kapitlet «Mål og strategi» er dei ulike elementa i arbeidet og VBV-systemet skildra nærare. Til grunn for tilstandsvurderinga og denne rapporten ligg fleire kjelder. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd ein standardisert mal, som inneheld eit sett med indikatorar. I tillegg til indikatorar frå malen, er rapporten bygd ut med dei prioriterte tiltaksområda for Hordaland fylkeskommune. Kjeldene vert nærare presentert i lesarrettleiinga på side 7. Målet er at tilstandsrapporten skal vere eit godt grunnlag for vurdering, debatt og dialog og gi skoleeigar eit godt grunnlag for utviklinga av kvaliteten i opplæringa. Hovudfunn Læringsmiljø Hordaland fylkeskommune har som tidlegare år positive resultat for læringsmiljø med god trivsel og lite mobbing. Det er likevel nokre elevar som rapporterer om mobbing i Elevunderskinga, og vi ser at nokre skolar har større utfordringar enn andre. Arbeidet med læringsmiljø må vidareførast på skolane og følgjast opp av skoleeigar. I vart temaet i auka grad sett på dagsorden i samband med nasjonalt tilsyn med elevane sitt psykososiale skolemiljø. I samarbeid med skolar vart det utarbeidd rutinar for oppfølging av opplæringslova kapittel 9a om elevane sitt psykososiale miljø. Rutinane er innarbeidde i kvalitetssystemet.

6 6 Læringsresultat Resultat for standpunktkarakterar og eksamen over tid gir eit visst grunnlag for å vurdere om utviklinga går i retning av auka læringsutbyte for elevane. På fylkesnivå held gjennomsnittet for samla standpunktkarakterar seg stabilt over dei siste åra om lag på snittet nasjonalt, medan snittet for eksamenskarakterar varierer i større grad frå år til år. Desse skilnadene har samanheng med ulikt grunnlag når det gjeld talet på karakterar, og det må takast omsyn til ulike føresetnader når ein tolkar resultata. I Hordaland har det vore prioritert å følgje opp resultata i kroppsøving, matematikk og naturfag. I 2012 viser resultata framgang når det gjeld kroppsøving gjennom færre stryk og IV, uendra resultat når det gjeld naturfag. For matematikk er det svakare resultat enn tidlegare, og særleg urovekkjande er resultata i høve til eksamen våren Gjennomføring Gjennomføringstalet for Hordaland fylkeskommune hausten 2011 auka frå 70 til 72 %. Det nasjonale talet for gjennomføring same året vart redusert frå 70 til 69 %. Tala representerer kor mange som har gjennomført vidaregåande opplæring fem år etter dei starta, det vil seie kullet som starta hausten Statistikken viser at andelen elevar som gjennomfører aukar. Samstundes ser vi at andelen som gjennomfører på normert tid er lågare enn landsgjennomsnittet. Mange elevar gjer omval eller brukar lenger tid på opplæringa, noko som fører til større kostnader. Hordaland har ein høgare del elevar i yrkesfag og høgare del læreplassar enn landssnittet. Det er også fleire som vel allmenfagleg påbygging, og strykprosenten er her høg. Spesialpedagogisk arbeid I Hordaland fylkeskommune, som på nasjonalt nivå, ser vi auke i spesialundervisning. Denne utviklinga skjer trass i at det er ønske om å betre tilpassa opplæring og leggje til rette for flest mulig elevar innan det ordinære opplæringstilbodet. HFK har i arbeidd med kvalitetssikring av arbeidet med spesialundervisning med tanke på ivaretaking av elevane sine rettar, auka læring og gjennomføring. Klasseleiing Klasseleiing som satsingsområde vart innført frå og med skoleåret Det er variasjon mellom skolar når det gjeld resultat på indikatorane for klasseleiing i Elevundersøkinga. Arbeidsro og felles regelhandtering ser ut til å vere utfordrande ved mange skolar. Klasseleiing er rapportert frå skolane som eit aktuelt og sentralt utviklingsområde, og det synest vere behov for meir målretta kompetanseutvikling og tiltak for å styrke felles praksis. Systematisk arbeid med klasseleiing med involvering av lærarar og elevar ser ved nokre skolar ut til å gi positive resultat. Vurdering Vurdering har vore satsingsområde dei tre siste åra, og styringsdokumentet for har tydeleggjort målet om å utvikle undervegsvurdering og utvikle ein læringsfremjande vurderingspraksis. Resultat for Elevundersøkinga på fylkesnivå ligg nokolunde stabilt dei siste åra, medan bildet for skolenivået er meir variert og nyansert. Vi ser ikkje auke i talet på elevar som svarar positivt på spørsmål om lærarane fortel dei kva dei må gjere for å bli betre i faget. Det er behov for å vidareføre arbeidet med å utvikle vurderingspraksis som bidreg til auka læring og gjennomføring. Det er framleis behov for auka elevmedverknad.

7 7 IKT i lærings- og vurderingsarbeid Tilstandsrapportar frå skolane viser stor variasjon også innanfor pedagogisk bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. Rapportane viser eit spenn mellom skolar som har god retning på utviklingsarbeidet og skolar som kan ha behov for nærmare avklaring av mål, omgrep, strategiar og tiltak. Elevundersøkinga viser at storparten av elevane ser på IKT som nyttig og at IKT bidreg til læring. Samstundes verkar utanomfagleg bruk av IKT framleis forstyrrande inn på læringsarbeidet. Det er viktig å sjå arbeidet med IKT i samanheng med klasseleiing med m.a. felles regelhandtering. Samtidig er det nødvendig å halde fram med å utvikle undervisning med bruk av IKT og digitale læringsressursar som verktøy. Variasjon Ut frå resultat gjennom statistikk og tilstandsrapportar frå skolane ser vi variasjon mellom skolar i Hordaland på ulike område. Datagrunnlaget for tilstandsrapporten viser samla sett at variasjonen mellom skolane er knytt til både strukturkvalitet (rammefaktorar som t.d. elevgrunnlag, økonomi, organisering), prosesskvalitet som er knytt til m.a. arbeidsmåtar, og resultatkvalitet definert som læringsresultat målt ut frå karakterar og gjennomføring. Ut frå dette vil det vere viktig med nærmare analyse og grundigare vurdering av grunnleggjande faktorar som kan verke inn på ulike sider ved kvaliteten. Tilstandsrapportar frå skolane og evalueringsrapport om VBV-systemet viser at det bør vurderast ulike former for støtte og oppfølging av arbeidet med tanke på målet om auka læring og fullføring. Det vert viktig å vurdere korleis skoleeigar kan leggje til rette og følgje opp skolane på differensierte måtar ut frå ulike behov og utfordringar. Det er særleg viktig å involvere lærarar og elevar i utviklingsarbeid og tilstandsvurdering, jf. rapport om evaluering av VBV-systemet (AUD ). Lesarrettleiing Tilstandsrapporten er delt inn i kapittel etter tema. I alle kapitla har vi forsøkt å få med bakgrunn, mål og prioriteringar for det aktuelle temaet, ei skildring av korleis utfalla har vore og tilstanden på området, kva utfordringar vi ser og konsekvensar analysen bør ha for mål og tiltak. Til grunn for rapporten ligg ulike datakjelder, dokumentasjon, kunnskap og faglege vurderingar frå tilsette på skolane og i opplæringsavdelinga. Det finst svært mykje ulik informasjon tilgjengeleg, av varierande kvalitet og nytteverdi. Under følgjer ein kort presentasjon av to viktige kjelder: Elevundersøkinga og rapportering frå skolane. Elevundersøkinga Ei viktig kjelde til kunnskap om tilstanden i den vidaregåande skolen i Hordaland fylkeskommune er Elevundersøkinga. Denne undersøkinga vert gjennomført kvart år og er obligatorisk for Vg1, i tillegg vel mange skolar å også tilby undersøkinga for elevar på Vg2 og Vg3. Læringslaben analyserer undersøkinga på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune. Dei har samla spørsmåla i indikatorar, som blir vurdert samla for å gje betre innsikt i tilstanden på ulike område. Analysen inneheld mellom anna ei vurdering av korleis områda som blir målt kan sjåast i lys av prinsipp for opplæringa og Læringsplakaten frå del to i læreplanverket. Dersom ein indikator er illustrert med grønt, betyr det at vi skårar høgt på variablane som inngår i indikatoren. Lys gul og mørk gul betyr at verdiane ligg mellom høgt og lavt, mens raudt betyr at vi skårar lavt. Grenseverdiane er

8 8 sette med tanke på at det skal vere signifikante forskjellar. Fordi det er sett ulike grenseverdiar for dei ulike indikatorane, går det ikkje an å samanlikne talverdiane på indikatorane med kvarandre, men fargen på indikatoren kan gi eit bilete på stoda. I denne rapporten viser vi resultat på utvalte indikatorar for å belyse ulike tema. Elevundersøkinga er ei viktig kjelde til å få betre innsikt i kva elevane meiner om sentrale spørsmål. Det er likevel viktig å ha med seg at det, som i andre typar spørjeundersøkingar, kan vere ulike feilkjelder som kan spele inn på resultatet. Til dømes er det ikkje alltid sikkert at spørsmåla er godt nok utforma for å gi svar på det ein lurer på, eller elevar kan legge andre meiningar i omgrep enn det dei som analyserer gjer. Det finst også informasjon om undersøkinga på skoleporten.udir.no. Rapportering frå skolane Skolane skal i følgje forskrifta til opplæringslova 2-1 «jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsett i Læreplanverket og Kunnskapsløftet.» Alle skolane leverer kvart år ein tilstandsrapport til opplæringsavdelinga som ein del av VBV-systemet (sjå innleiing og kapittel om mål og strategi). Dei skolevise tilstandsrapportane skal innehalde rapportering på måloppnåing, kjenneteikn og korleis skolen vurderer si utvikling i høve til eigne målsettingar og dei prioriterte tiltaksområda i styringsdokumentet. Mellom anna kan skolane bruke elevundersøkinga for å sjå utviklinga på ulike område og samanlikne både over tid og mellom avdelingar. Hovudmålet med tilstandsvurderingsarbeidet er at skolane sjølve skal få betre grunnlag for å planlegge og evaluere sitt eige utviklingsarbeid. I tillegg er desse tilstandsrapportane ei viktig kjelde til kunnskap på skoleeigarnivå om utfordringar og arbeid med pedagogisk utvikling på skolane. Mål og strategi Den overordna målsettinga for arbeidet med kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune står skildra i Styringsdokument (sjå innleiing). Hovudmålet er auka læringsutbytte og fullføring, og skal ligge til grunn for andre mål, strategiar og tiltak. I fylkesbudsjettet for 2011 er det definert konkrete resultatmål for dei vidaregåande skolane. Desse er: Redusere del elevar med ikkje greidd i matematikk, kroppsøving og naturfag med 5% Redusere bortvalet ved dei vidaregåande skulane med 5% Redusere talet på lærlingar som ikkje greier fagprøven med 5% Betre resultatet på spørsmål om fagleg rettleiing i elevundersøkinga med 5 % over nivået i 2010 Alle lærarar skal nytta SkoleArena Vurdering til karakter og fråversføring Alle lærarar skal nytta It s Learning til administrasjon av/kommunikasjon med elevane Alle elevar skal få delar av opplæringa, i alle fag, ved bruk av digitale verktøy og læringsmiddel Alle elevar skal kjenne til døme på korleis IKT som grunnleggjande ferdigheit kan operasjonaliserast i det einskilde fag System for verksemdbasert vurdering (VBV) legg rammer for korleis skolane skal planlegge det pedagogiske utviklingsarbeidet og vurdere resultata av arbeidet.

9 9 VBV-systemet kan illustrerast med modellen under: Figur 1 (Modellen er forminska) Dei viktigaste elementa i system for verksemdbasert vurdering er: skoleeigar sitt styringsdokument, skolane sine årlege utviklingsplanar og tilstandsrapportar, tilbakemelding/vurdering frå opplæringsavdelinga og årlege skolebesøk med rapport. Skoleåret 2011/12 blei det gjennomført skolebesøk på alle dei vidaregåande skolane for tredje gang. Representantar for opplæringsavdelinga møter skoleleiinga og representantar for lærarane og elevane til ein dialog om skolane sine planar, tiltak og resultat knytt til hovudmålet og dei tre prioriterte tiltaksområda. I 2011/12 blei systemet evaluert og rapport frå evalueringa blei lagt fram for Opplærings- og helseutvalet Strategiar For å auke læringsutbytte og betre fullføringa er det satt i gang ei rekke tiltak innanfor ulike strategiområdet. Dei viktigaste blir omtala her. Kompetanseutvikling Systematisk og målretta arbeid med sikte på fagleg og pedagogisk kompetanseutvikling er ein faktor som kan ha vesentleg positiv innverknad på undervisning og læring. Plan for kompetanseutvikling blir rullert kvart år, jf. eiga sak om kompetanseutvikling. Her blir dei viktige strategiane for området presentert saman med dei ressursane ein rår over. Det viktigaste strategiske grepet er oppretting av 17 faggrupper, kalla FAU. Desse har fungert sidan 2007 og er saman med den interne kompetansehevinga ved skolane, den viktigaste innsatsen for å auke lærarane sin kompetanse. FAUgruppene har i sitt mandat at dei skal ha særskild merksemd mot dei prioriterte tiltaksområda i styringsdokumentet. Pedagogisk digitalt støttesystem Innføring av digitale verktøy i skolen har lenge vore eit satsingsområde i Hordaland fylkeskommune. Parallelt med satsing på infrastruktur og utstyr, er det også bygd opp eit nettverk av 6 e-pedagogar (ein i kvar region) og e-koordinatorar på alle skolane. Saman med dei ansvarlege i

10 10 opplæringsavdelinga skal desse bidra til utviklinga av kompetanse og styrke den pedagogiske bruken av IKT på skolane. Fullføring Prosjektorganiserte tiltak kan bidra til styrka fokus og auka ressursar til utviklingsarbeid. For å oppnå varig effekt av tiltak, er det viktig med brei forankring som grunnlag for implementering av ny praksis i den ordinære verksemda. Ny Giv er eit nasjonalt fullføringsprosjekt som mellom anna fokuserer på grunnleggande ferdigheiter i tillegg til prosjekta Teljing, Overgang og Oppfølging. Ny GIV er eit treårig prosjekt som har som mål å få fleire ungdommar til å fullføre vidaregåande opplæring. Ny GIV vart lansert hausten 2010, og prosjektet held fram ut Eit viktig grep for å lykkast, er å etablere eit varig samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommunar. Det er iverksett både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommaraktivitetar, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag. Alle tiltaka har som mål å sikre at fleire fullfører vidaregåande opplæring. Prosjekta i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåinga. 2. Oppfølgingsprosjektet betre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vore ute av utdanning og arbeidsliv. 3. Overgangsprosjektet systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterande elevar som risikerer å ikkje meistre vidaregåande opplæring. Ny Giv for alle er eit delprosjekt Hordaland fylkeskommune har saman med Bergen kommune. Meir informasjon om Ny Giv finst i kapitlet om Gjennomføring. Vurdering for læring Vurdering for læring er ein svært viktig faktor med omsyn til målet om auka læring. I Hordaland har delteke i ei nasjonal satsing innan Vurdering for læring. Kompetanseheving i dei vidaregåande skolane har gått føre seg i 2 puljar. Dette har vore eit samarbeidsprosjekt med Universitetet i Bergen (UIB). Meir om satsinga kan ein lese i kapitlet om Vurdering for læring. Utfordringar og konsekvensar Evalueringa av VBV-systemet (verksemdbasert vurdering) som vart gjennomført vår 2012 og dei interne vurderingane i opplæringsavdelinga ligg til grunn for analysen av kva som er dei viktigaste utfordringane i kvalitetsarbeidet framover. Utviklingsarbeid i klasserommet Rapporten om evaluering av VBV-systemet peikar på at systemet er godt forankra hos skoleeigar og skoleleiing, men at lærarar og elevar framleis ikkje er involvert i stor nok grad. Å få forankra arbeidet heilt inn i klasserommet tar tid, og det er nødvendig med tilrettelegging av tid og arenaer for samarbeid og refleksjon. Det er utfordrande å leggje opp utviklings- og vurderingsarbeidet slik at det vert opplevd som relevant for det som skjer i klasserommet av både lærarar og elevar. Dette er rektorane opptekne av, og mykje arbeid blir gjort på skolane for å få til gode strukturar og prosessar i utviklingsarbeidet.

11 11 Samanheng, fleksible løp og betre samanheng mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift Tiltak under Ny GIV og anna samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring må i enda større grad integrerast som ein del av den ordinære opplæringa. Prosjekt til fordjuping, FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans), studieverkstad og andre tiltak har potensiale til å bidra i større grad til auka gjennomføring. Viktige føresetnader er knytt til involvering, kompetanseutvikling og samarbeid mellom lærarar, samt mellom skole og bedrift. Erfaringsdeling og -utveksling Mange lærarar og skolar gjennomfører spennande prosjekt og finn fram til gode måtar å organisere undervisning og utviklingsarbeid på. Det ligg derfor eit stort potensiale i å leggje endå betre til rette for utveksling av erfaringar og deling av idear, noko også skolane har etterlyst. Vi vil jobbe for å skape fleire arenaer for både lærarar og skoleleiarar for slik deling og utveksling. Mellom anna vil vi sjå på løysingar for nettbaserte ressurssamlingar, men også fysiske fora som regionmøte eller konferansar etter modell av IKT-konferansen «Dei gode døma». Samhandling og oppfølging av skolane Opplæringsavdelinga er i ferd med å innføre ny organisering, og har mellom anna fått eit nytt leiarnivå som skal sikre tettare oppfølging og samhandling med skolane. Eit mål i denne prosessen er å bli enda tydelegare på prioritering av kva oppgåver vi skal fokusere på. Det er utfordrande å balansere alle ønskje og omsyn innanfor opplæringsfeltet, og ny organisering skal også bidra til betre samhandling internt. Kvalitetssikring av data og analysekompetanse I kvalitetsarbeidet vert det lagt vekt på å bruke kjenneteikn på kvalitet i tillegg til målbare resultat som karakterar og gjennomføringstal både på skolenivå og skoleeigarnivå. Målbare resultat er ei viktig kjelde til kunnskap om tilstanden i den vidaregåande opplæringa. Forsking viser imidlertid at ikkje alle typar mål har gunstig effekt på utviklinga, slik at vi må sikre at dei måla vi set oss, faktisk fører oss i rett retning. Den store mengda data tilgjengeleg er også ei utfordring. Generelt ser vi eit behov både for skoleeigar og skolar for endå betre kvalitetssikring av data og betre analyseverktøy. Opplæringsavdelinga vurderer å inngå avtale om eit heilskapleg analysesystem kalla PULS. Vidare utvikling ut frå evalueringa av VBV-systemet Evalueringa av VBV-systemet gir retning for den vidare utviklinga av kvalitetsarbeidet. For å få effekt av tiltaka er det viktig med tett oppfølging og evaluering undervegs. Vi er i gang med ei revidering av systemet, og vil framover jobbe med å forbetre sentrale delar. Forankring på alle nivå i organisasjonen og involvering av lærarar og elevar er viktig for å få varig effekt på kvalitet og måloppnåing. I tillegg til god struktur og organisering er det avgjerande med prosessar som bidreg til læring og utvikling.

12 12 Nøkkeltal Indikator og nøkkeltall Talet på elevar (R94) Talet på elevar (Kunnskapsløftet) Talet på lærlingar (R94) Talet på lærlingar (Kunnskapsløftet) (I 2006 vart reforma Kunnskapsløftet innført, som erstatning for Reform 94 (R94)) Når vi tel med elevar som får vidaregåande opplæring som vaksenopplæring (sjå eigen årsrapport), gav Hordaland fylkeskommune opplæring til elevar og hadde ansvar for lærlingar, til saman personar. I Utdanningsdirektoratet sin mal for tilstandsrapport for skoleeigar finn vi også tal for elevar per lærarårsverk i Hordaland fylkeskommune og nasjonalt: Hordaland fylkeskommune Tal elevar per årsverk 8,4 8,4 8,6 8,9 9,4 Samanlikning fylke / nasjonalt Hordaland fylkeskommune Nasjonalt Tal elevar per årsverk 9,4 8,8 Vi ser at gjennomsnittleg tal elevar per årsverk har stige dei siste åra. Auken er større i Hordaland fylkeskommune enn på landsbasis, nasjonalt har det vore ein auke på 0,1 sidan 2009, mot 0,8 for Hordaland fylkeskommune. Dette kan skuldast fleire faktorar. Andelen elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram, som har mindre grupper enn dei studieførebuande, har blitt mindre. Det kan og vere eit uttrykk for at gruppene blir fylte opp i større grad, noko som også kan bety at det blir færre smale tilbod med få elevar. KS har på oppdrag av fylkeskommunane utarbeidd ein nøkkeltalsrapport for vidaregåande opplæring. Rapporten viser tal for ressursinnsats og resultat, og inneheld både nasjonale og fylkesvise tal. Ein del av rapporten er fylkesvise tenesteprofilar, med data henta frå Statistisk Sentralbyrås Kommune-Stat Rapportering (KOSTRA), Skoleporten (Utdanningsdirektoratet), Gjennomføringsbarometeret (Utdanningsdirektoratet) og Education at a glance (OECD). Under følgjer tenesteprofil for Hordaland. Diagrammet viser eit gjennomsnitt for landet sett til 100 prosent, Hordaland i høve til snittet, samt høgaste og lågaste fylke for dei enkelte indikatorane.

13 13 Resultat for Hordaland i prosent av nasjonalt snitt sett lik 100 Tal per Indikatoren Økonomisk belastning per elev viser kor mykje vi faktisk brukar på vidaregåande opplæring i skole per elev. Indikatoren Ressursbruk tar utgangspunkt i nettodriftsutgifter og korrigerer for forskjell i utgiftsbehov per innbyggjar basert på mellom anna kostnadsnøklane i inntektssystemet. Det blir korrigert for andel år, andel søkarar til yrkesfag, forskjellar i arbeidsgivaravgift, forskjellar i pensjonskostnader, statlege og private skolar og andel minoritetsspråklege. Som vi ser ligg ressursbruksindikatoren i Hordaland eitt prosentpoeng over landsgjennomsnittet, dei faktiske utgiftene to prosentpoeng under. Samanlikna med fylke med tilsvarande storleik og liknande skoleprofil (sjå td Akershus og Rogaland i figuren under), kan det sjå ut til at Hordaland ikkje klarer å utnytte potensielle stordriftsfordelar. Det er også verdt å merke seg samanhengen mellom dei tre indikatorane Fullført innan fem år, Ordniær progresjon og Sluttarar. Hordaland har ein større andel enn landsgjennomsnittet som har fullført vidaregåande opplæring fem år etter dei starta. Samstundes er det færre enn snittet som fullfører med ordinær progresjon, og vi har fleire elevar som slutta i løpet av skoleåret i Dette

14 14 inneber at vi får ein relativt stor andel som oppnår yrkes- eller studiekompetanse, men vi brukar meir ressursar på å få elevane gjennom. Ein nærmare presentasjon og analyse av gjennomføringstal kjem i kapitlet om gjennomføring. Resultat for Hordaland uttrykt i eksakte tal: Indikator Hordaland Landet Høyest Lavest Økonomisk belastning videregående opplæring i skole per elev, konsern Ressursbruksindikator 100,5 100,0 123,5 88,5 Elever per skole, fylkeskommunale skoler (vgo) Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 9,4 8,8 10,9 6,8 Andelen elever og lærlinger som er i yrkesfaglige utdprogr./studretn. bostedsfylke 53,2 51,0 59,1 33,9 Økonomisk belastning 570 fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat Andel netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring 9,7 10,2 12,6 7,7 Kostnader til skolelokaler, skoleforvaltning og pedagogisk ledelse ( ) per elev Andel søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger innen 1. oktober 77,9 71,4 77,9 64,2 Gj. karakter norsk hovedmål studieforberedende 3,4 3,3 3,4 2,9 Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av fem år 72,0 70,0 76,3 49,8 Andel elever med ordinær progresjon 77,3 79,3 83,2 66,6 Sluttere 6,3 4,7 10,5 3,4 Læringsmiljø I følgje Opplæringslova og Læringsplakaten skal skolane sikre at det fysiske og psykososiale arbeidsog læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring (Læringslaben). Læringsmiljøet kan ha stor innverknad på læringsutbytte, motivasjon og fullføring. Kva som ligg i omgrepet læringsmiljø er ikkje eintydig definert, men Utdanningsdirektoratet har utforma denne definisjonen: «Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.» Dei definerer også fem kjenneteikn som er viktige for å skape eit godt læringsmiljø:

15 15 1. Positive relasjonar og kultur for læring blant elevane 2. Godt samarbeid mellom skole og heim 3. Positive relasjonar mellom elev og lærar 4. Læraren si evne til å leie undervisning og klassar 5. God leiing, organisasjon og kultur for læring på skolen Denne definisjonen er svært vid, og dei fem kjenneteikna heng gjerne saman. I dette kapittelet rapporterer vi på det som omhandlar det psykososiale miljøet for elevane, dei andre elementa i eit godt læringsmiljø kjem vi tilbake til i seinare kapittel, spesielt kapittelet om klasseleiing. Elevundersøkinga som vart gjennomført våren 2012 er analysert av Læringslaben og inneheld mellom anna indikatorane sosial trivsel, mobbing på skolen og mobbing på nett: Nasjonalt (09 10) Hordaland (09 10) Nasjonalt (10 11) Hordaland (10 11) Nasjonalt (11 12) Hordaland (11 12) 2.1 Sosial trivsel 2.2 Mobbing på skolen 2.3 Mobbing på nett 2.4 Fysisk læringsmiljø 4,32 4,32 4,32 4,32 4,31 4,30 4,72 4,71 4,73 4,74 4,75 4,76 4,74 4,73 3,11 3,09 3,15 3,07 3,10 3,04 Sett under eitt er altså arbeidsmiljøet for elevane i Hordaland fylkeskommune godt, og på linje med resten av landet, med eit mogleg unntak for det fysiske arbeidsmiljøet. Om vi ser nærare på spørsmåla og korleis elevane sine svar fordeler seg på dei ulike alternativa, blir biletet litt meir detaljert, men ikkje veldig annleis:

16 16 På alle tre spørsmåla i denne indikatoren ser vi at litt fleire elevar svarar at dei trivst godt, og tilsvarande færre at dei trivst svært godt. Den samla delen som svarar at dei trivst godt eller svært godt er stabil over dei siste tre åra. Mobbing Elevundersøkinga definerer mobbing slik: Negativ eller «vondsinna» åtferd gong på gong frå ein eller fleire retta mot ein elev som har vanskeleg for å forsvare seg. Erting gong på gong på ein ubehageleg og sårande måte er også mobbing. Sentralt i denne definisjonen er altså vondskapsfull åtferd og ulikt styrkeforhold. Indikatoren mobbing på skolen inneheld fleire spørsmål. Det viktigaste, som også er det Utdanningsdirektoratet brukar i sine analysar, er spørsmålet «Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?» Det blir også spurt om elevane sjølv er med på å mobbe andre («Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene?»): Rapport frå nasjonalt tilsyn med elevane sitt psykososiale miljø peikar på at det er langt færre klagesaker enn talet på elevar som rapporterer om mobbing i elevundersøkinga. 1 Mobbing på nett er eit sett nye spørsmål som vart tatt inn i elevundersøkinga våren Spørsmåla handlar om elevane har opplevd mobbing på nett, om dei sjølve har vore med på å mobbe andre elevar på nett og i så fall kvifor. 1 Utdanningsdirektoratet mai 2012 Oppsummering av Felles nasjonalt tilsyn

17 17 Figuren under viser fordelinga av svar på spørsmålet «Hvor ofte har du opplevd at noen av disse personene har brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av deg?» Indikatorane sosial trivsel, mobbing på skolen og mobbing på nett viser alle at elevane på dei vidaregåande skolane i Hordaland fylkeskommune trivst godt, og at der er lite mobbing. Resultata samsvarer i stor grad med resultata for heile landet. Vi har likevel elevar som ikkje trivst, og som opplever mobbing i større eller mindre grad. For å sørgje for at desse elevane blir møtt på best mogleg måte, må den enkelte skolen analysere eigne resultat og følgje opp desse lokalt. Dette er eit tema det blir sett fokus på i arbeidet med verksemdbasert vurdering, og vi vil halde fram med dialogen vi har med skolane om korleis vi kan få eit endå betre læringsmiljø for elevane våre. Systematisk arbeid med psykososialt miljø Den enkelte skolen må ha gode system for å ivareta arbeidet med læringsmiljøet for skolefellesskapet og for enkeltelevane. Fylkesmannen gjennomførte førre skoleår tilsyn med fire skolar på korleis dei arbeider med det psykososiale miljøet til elevane. I kapittel 9a i opplæringslova står det at: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Dette vert utdjupa i rettleiaren til lova: «Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen.» Tilsynet tok for seg tre element: brukarmedverknad, førebyggjande arbeid og internkontroll (mål og planar for sosialt miljø) og individuelt retta arbeid med det psykososiale miljøet. I samband med oppfølginga av tilsynet vart det i samarbeid med skolane utarbeidd rutinar for å ivareta krava i kap. 9a i opplæringslova som omhandlar retten til godt skolemiljø. Dei skolane som var med i tilsynet, har fått lukka dei avvika dei hadde. Felles rutinar er utarbeidde og lagt i kvalitetssystemet. Skoleeigar følgjer opp implementering av rutinane på skolane og legg til rette for informasjon og kompetanseutvikling for skoleleiarar og andre målgrupper. Samhandling mellom skolar og mellom

18 18 skoleeigar og skolenivået er viktig for utvikling på området. Skoleeigar følgjer opp resultat på Elevundersøkinga i samband med skolebesøk, jamfør system for verksemdbasert vurdering. Læringsresultat Auka læringsutbytte er eitt av dei to hovudmåla for den vidaregåande opplæringa i Hordaland, jamfør første kapittel. Vi måler læringsutbyttet gjennom karakternivå og karakterutvikling, men det må presiserast at karakterar ikkje gir eit fullgodt svar på spørsmål om kvalitet og læringsutbytte. Rapporten Kom nærmere 2 skildrar læringsutbyttet slik: Læringsresultater og Læringsutbytte inkluderer i realiteten både den formative underveisevalueringen og den summative sluttevalueringen. Skoleeier på sin side kan kun ta tak i de summative vurderingsuttrykkene på aggregert nivå, og denne sammenhengen har vi illustrert i følgende modell: Den prosentvise fordelinga må ikkje sjåast på som det reelle forholdet mellom kva læringsresultat som er mulig å kvantifisere, og kva læringsresultat som ikkje er det. Modellen har først og fremst til føremål å eksemplifisere at kvalitet i skolen famnar meir enn dei reine kvantifiserbare resultata. For å få eit meir utfyllande bilete av kvaliteten, utviklinga og utbytet frå den vidaregåande opplæringa må vi også ta omsyn til informasjon frå styringsdialog og arbeidet med det verksemdbaserte vurderingssystemet. Karakterar gir likevel verdifull informasjon om nivå og resultat i skolen, og er den beste kjelda vi har for å vurdere utviklinga av resultata over tid, og samanlikning med nasjonalt nivå. I tillegg til det samla resultatet for fylket rapporterer vi på dei faga vi har konkrete resultatkrav til i budsjettet: matematikk, naturfag og kroppsøving. 2 Rapport frå FOU-oppdraget Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte av PricewaterhouseCoopers AS på oppdrag frå KS.

19 19 Standpunkt alle fag Samla resultat, gjennomsnitt ,9 3,87 3,89 3,91 Eksamen alle fag Samla resultat, gjennomsnitt ,46 3,33 3,42 3,46 Standpunkt Snitt 1-6 Andel 1 Andel 2 Andel 3 Andel 4 Andel 5 Andel 6 Sum kar 1-6 (100 %) ,91 1,93 % 10,87 % 22,02 % 31,18 % 27,02 % 6,97 % ,89 1,88 % 11,04 % 22,59 % 30,78 % 27,18 % 6,52 % ,88 1,80 % 10,30 % 23,09 % 32,98 % 26,66 % 5,17 % ,90 1,88 % 10,35 % 22,26 % 32,53 % 27,49 % 5,49 % Eksamen Snitt 1-6 Andel 1 Andel 2 Andel 3 Andel 4 Andel 5 Andel 6 Sum kar 1-6 (100%) ,46 6,20 % 18,22 % 27,52 % 25,70 % 16,45 % 5,91 % ,42 7,55 % 18,12 % 27,64 % 24,59 % 15,70 % 6,40 % ,33 8,13 % 19,66 % 28,35 % 24,33 % 14,31 % 5,21 % ,46 6,92 % 17,91 % 27,04 % 25,18 % 16,13 % 6,82 % Karakterfordeling på kjønn til standpunkt, gjennomsnittskarakter Standpunkt (alle fag) Kvinne 3,99 3,98 4,00 4,02 Mann 3,80 3,77 3,79 3,81 Total 3,90 3,87 3,89 3,91 Vi ser at det samla resultatet, altså gjennomsnittet, for standpunktkarakterar er veldig stabilt over dei fire siste åra. Talet på karakterar som inngår i grunnlaget er stort, og det skal mykje til for at dette snittet endrar seg vesentleg. Eksamenskarakterane varierer noko meir, noko som kan ha fleire årsaker. Det er færre karakterar som inngår i grunnlaget for gjennomsnitt, så dette talet er noko meir sårbart for tilfeldige svingingar. I tillegg er vurderingsgrunnlaget for ein eksamen langt mindre enn for ein standpunktkarakter, og faktorar som til dømes utforminga av eksamensoppgåvene kan gje utslag. I tillegg kan andre høve, til

20 20 dømes streik i opplæringssektoren, føre til at det blir enda færre karakterar totalt. Dette var mellom anna tilfellet våren Ein tendens er at gjennomsnittleg standpunktkarakter ligg om lag ein halv karakter over gjennomsnittleg eksamenskarakter, noko som samsvarer med nasjonale tendensar. Det er ikkje i utgangspunktet problematisk, fordi ein standpunktkarakter som nemnt har eit mykje breiare grunnlag enn ein eksamenskarakter. Det viktigaste er om differansen er stabil og konsistent. Matematikk Matematikk er eitt av fellesfaga som alle elevane må ha i den vidaregåande opplæringa. Dei som går på studieførebuande utdanningsprogram har meir matematikk enn dei som går på yrkesfaglege. Elevane som går studieførebuande har fleire timar, og har matematikk i minimum to år, mot eitt år obligatorisk på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. På alle utdanningsprogramma må elevane velje mellom teoretisk (T) eller praktisk (P) matematikk. Den teoretiske vert tilrådd til dei elevane som vil velje meir matematikk. På dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er det ein stor overvekt av elevar som vel den praktiske matematikken, det er altså få elevar som har teoretisk matematikk på yrkesfag. På dei studieførebuande vel om lag halvparten av elevane praktisk matematikk og halvparten teoretisk. Standpunkt matematikk Vg1, gjennomsnittleg karakternivå

21 21 Eksamen matematikk Vg1, gjennomsnittleg karakternivå Vi ser at det er relativt små endringar i gjennomsnittleg standpunktkarakter. Til eksamen ser vi at gjennomsnittskarakterane for elevane på studieførebuande er markert dårlegare enn året før, og ligg også om lag ein heil karakter under standpunktkarakteren. Dette samsvarer med tendensen nasjonalt, og ein del av forklaringa kan vere innføring av ny eksamensform, som inneber at ein del av eksamen skal gjennomførast heilt utan hjelpemiddel. Fordelinga av karakterane viser at nesten ein tredel av elevane som var oppe til eksamen i den praktisk retta matematikken på studieførebuande utganningsprogram våren 2012, fekk strykkarakter. Det verdt å merke seg at det er snakk om relativt få elevar på studieførebuande som gjennomførte denne eksamen, dels fordi det er eit trekkfag slik at berre nokre elevar skal ha slik eksamen i utgangspunktet, og dels fordi streiken førte til at færre enn normalt fekk høve til å gjennomføre eksamen. Færre karakterar kan føre til at tilfeldige svingingar kan få større utslag. Likevel er det ikkje mindre dramatisk for dei elevane det gjeld, og vi vil framover sjå nærare på korleis vi kan få endå betre samhandling mellom FAU, FYR, Ny Giv for alle og andre fora vi allereie har for arbeid med realfag (sjå kapittel om mål og strategi). I tillegg er vi i gang med fleire tiltak for endå betre matematikkundervisning. Mellom anna kan vi nemne innføring av det nettbaserte læremiddelet Kikora og samarbeid med næringsliv, Høgskolen i Bergen og andre om utvikling av det praksisnære e- læringsverktøyet SIM Subsea.

22 22 Stryk standpunkt matematikk Vg1, prosent Ikkje vurdert (IV) standpunkt matematikk Vg1, prosent Det ser heller ikkje ut til at talet på stryk og ikkje vurdert (IV) går ned, men at dei samanlagte tala svingar litt opp og ned utan dei heilt store forskjellane. For den teoretisk yrkesfaglege matematikken kan det sjå ut som ei dramatisk auke i stryk, men det samla elevtalet er så lite at 7 % berre utgjer rundt 10 elevar. Nokre få fleire elevar gir dermed stort utslag i prosentandel. Det er likevel verdt å følgje med

23 23 på om dette er starten på ei utvikling, og vi vil følgje opp faget matematikk vidare som nemnt over, med særleg fokus på undervisning og læring. Naturfag Naturfag er også eit fellesfag i vidaregåande opplæring, og alle elevar på både studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram må ha faget. Faget blir avslutta etter Vg1 for alle, men dei elevane som går på studieførebuande utdanningsprogram, har fleire timar. Nokre elevar blir kvart år trekt ut til eksamen i naturfag, men dei utgjer berre ein liten del av det totale talet på elevar. Standpunkt naturfag Vg1, gjennomsnittleg karakter

24 24 Eksamen naturfag Vg1, gjennomsnittleg karakter Som for matematikken ser vi at endringane i gjennomsnittleg standpunktkarater er svært liten frå år til år, med litt større forskjellar for eksamen. Som nemnt er det mange færre karakterar som inngår i gjennomsnittleg eksamenskarakter enn for standpunkt, og denne er derfor meir sårbar for tilfeldige svingingar. Generelt ser vi at eksamenskarakterane i naturfag ligg på same nivå som, eller litt over, standpunktkarakterane, noko som skil seg frå ein del andre fag. Stryk standpunkt naturfag Vg1, prosent

25 25 Ikkje vurdert (IV) standpunkt naturfag Vg1, prosent På studieførebuande utdanningsprogram ser vi svært lite endringar i stryk og IV dei siste fire åra. For yrkesfag går strykprosenten ned, men vi ser samstundes at prosentdelen IV går opp, slik at samla stryk og IV i førre skoleår er omtrent på nivå med året før. Kroppsøving Kroppsøving er det tredje fellesfaget vi har valt å sjå nærare på i tilstandsrapporten. Både elevar på yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram har kroppsøving. Dei fleste av elevane på yrkesfaglege utdanningsprogram går to år på skole, og får standpunktkarakter etter Vg2. Elevar som går på studieførebuande utdanningsprogram har kroppsøving alle tre åra. Det gjeld likevel ikkje dei elevane som går idrettsfag eller musikk, dans og drama, då desse har andre fag som erstattar kroppsøving. Elevar som tar påbygg til generell studiekompetanse, har kroppsøving dette året, og resultata til desse blir registrert med same kode som Vg3 studieførebuande. Vi har derfor valt å sjå på resultata til standpunkt for Vg2 og Vg3. Dei fleste i kategorien Vg3 er på studieførebuande utdanningsprogram, men nokre er på yrkesfaglege utdanningsprogram som varer i tre år. Ein del av elevane som tar påbygg til generell studiekompetanse har fått standpunktvurdering etter Vg2, og kan derfor vere del av talmaterialet fleire år. Vg2 og Vg3 omfattar heller ikkje alle elevane, mellom anna fordi nokre av ulike årsaker får fritak etter bare eitt år. Dei aller fleste elevane vil likevel vere med i ein av dei to kategoriane. Det er normalt ikkje eksamen i kroppsøving, vi har derfor ikkje tatt med resultat frå eksamen i dette faget.

26 26 Standpunkt kroppsøving Vg2 og Vg3, gjennomsnittleg karakter Stryk standpunkt kroppsøving Vg2 og Vg3, prosent

27 27 Ikkje vurdert (IV) standpunkt kroppsøving Vg2 og Vg3, prosent Standpunktkaraterane endrar seg heller ikkje i nemneverdig grad i kroppsøving, men det kan sjå ut som om den negative trenden for stryk og IV er i ferd med å snu. Det har det siste året vore mykje merksemd både i media og på skolane omkring faget og korleis vi kan få fleire til å fullføre med bestått karakter. FAU for idrett og kroppsøving har saman med skolar og lærarar jobba mykje med ulike tiltak for å betre både innhald og vurdering i kroppsøving. Frå inneverande skoleår er det innført ny læreplan i faget. Opplærings- og helseutvalet vedtok i møte at skolane skal følgje opp ei rekkje forslag til tiltak for å auke gjennomføringa i kroppsøving frå skoleåret 2012/13. Opplæringsdirektøren vil følgje opp utviklinga gjennom det verksemdbaserte vurderingsarbeidet, og vi håper at resultata frå skoleåret 2011/12 er starten på ei varig positiv utvikling. Gjennomføring Mål for Hordaland fylkeskommune Satsing mot fråfall er forankra i heile vårt utdanningssystem, jamfør mellom anna hovudmålet frå styringsdokumentet (sjå innleiing og kapittel om mål og strategi): «auka læringsutbytte og fullføring». Utvikling i grad av gjennomføring i perioden Sidan reform 94 har gjennomføringstal i Hordaland fylkeskommune og i landsgjennomsnitt vore stabilt på rundt 70 %. Regjeringa sitt mål i satsinga Ny GIV er at den skal aukast til 75 % innan Gjennomføringstalet er ein sum av fullført på normert tid og fullført på meir enn normert tid. Fullført etter fem år 2010 (starta 2005) 2011 (starta 2006) Hordaland fylke 70 % 72 % Heile landet 70 % 69 %

28 28 Tal frå Statistisk sentralbyrå: Fullført og bestått innan fem år:

29 29 Ikkje fullført er ikkje lik talet på sluttarar. Tala for ikkje fullført inkluderer elevar som har gjennomført opplæringa, men som ikkje har fullført med kompetanse, inkludert elevar som ikkje har bestått eller fått ikkje vurdert. Oppnådd status i 2011, starta i vidaregåande opplæring 2006 Oppnådd status i 2011 (elevar som starta i 2006) tal frå SSB Fråfallstal består av sluttarar og elevar som har gjennomført vidaregåande opplæring, men med stryk eller ikkje-vurdering. Elevar som har fullført, har gjennomført opplæringa og bestått med studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Gruppa av elevar som har gjennomført, men ikkje fullført, er ei samansett gruppe. Gruppa inkluderer elevar med gjennomført løp på lågare kompetansenivå (lærekandidatar, elevar i arbeidslivstrening og elevar med alternative opplæringsplanar) og elevar som ikkje har bestått eitt eller fleire fag eller fagprøve. Vi har peika på at denne gruppa burde bli delt. På den måten får vi betre fram kva tiltak som kan auke gjennomføringa. Dette ventar vi vil bli resultat av det komande Gjennomføringsbarometeret, eit delprosjekt under det nasjonale prosjektet Ny GIV.

30 30 Fråfall knytt til opplæring i skole Tal frå opplæringsavdelinga viser tal på sluttarar, stryk og ikkje-vurdert. Tal på sluttarar er tal elevar, medan stryk er tal på fag, dvs. at den same eleven kan ha ein eller fleire stryk og IV. Sluttarar Elevar som har slutta i vidaregåande opplæring i løpet av skoleåret, er ei samansett gruppe. Oversikta nedanfor viser tal kritiske sluttarar. I denne gruppa kan ulike årsaker vere oppgitt, m.a. stort fråvær, feilval, fagvanskar, manglande norskkunnskapar, personlege årsakar/sjukdom, skulelei/låg motivasjon, anna frafallsårsak eller grunn ikkje oppgitt. Dei som er slutta grunna arbeid, læreplass eller svangerskap, er ikkje rekna med i gruppa kritiske sluttarar. Sept.2009 juni 2010 Sept.2010-juni 2011 Sept.2011-juni 2012 Elevar i alt Elevar som er slutta i skoleåret Sluttarar i % av samla elevtal ,74 % 4,14 % 4,51 % Stryk Tal strykkarakterar (karakteren 1) til standpunkt, har ei svak negativ utvikling, og sett i høve til skoleåret samla, er del av strykkarakterar rimeleg konstant Tal strykkarakterar Tal strykkarakterar 1,80 % 1,88 % 1,93 % IV, Ikkje grunnlag for vurdering Tal IV har auka, men delen IV er redusert frå 5,19 % til 5,11 %. Denne reduksjonen tilsvarer ei positiv utvikling på ca 1,6%, noko som inneber at budsjettmålet på 5 % reduksjon ikkje er oppfylt Elever i alt Tal IV karakterar Tal elevar Tal elevar i % 5,72 % 5,19 % 5,11 % IV og fråvær: Karakteren IV viser samvariasjon med fråvær: August 2011-juni 2012 Snitt fråværstimar Snitt fråværsdagar

31 31 Alle elevar 25,19 10,85 Elevar med IV til standpunkt 81,19 34,55 Fråværsutviklinga for alle elevar: Snitt fraværstimar Snitt fraværsdagar Skoleåret ,96 11,33 Skoleåret ,19 10,85 Vi ser ein nedgang på i snitt dagar 4,24% og timar ca 3%. Vi ser at tala for både sluttarar, ikkje-vurdert og stryk ikkje er redusert i tråd med våre mål. Elevtalet har auka på same tid, men ikkje tilsvarande. Vi har ikkje nådd målsettinga om ein reduksjon på 5 %, men har ein prosentmessig noko lågare del med sluttarar og elevar med ikkje-vurdert i Når det gjeld stryk og IV viser vi til kommentarar under dei enkelte faga. Ny GIV tiltak i Mykje av innsatsen for betra gjennomføring i har vore knytt til den nasjonale satsinga i NY GIV ( ). Ny GIV prosjektet inkluderer 4 delprosjekt: Ny GIV overgang med hovudfokus på innsats i ungdomsskolen og overgangen mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Ny GIV oppfølging der hovudfokus er på ungdommar mellom 15 og 21 år som er i ferd med å slutte eller som har falle ut av vidaregåande opplæring. Gjennomføringsbarometeret eit nasjonalt prosjekt med formål å fastsetje felles indikatorar for teljing av fråfall og gjennomføring nasjonalt. FYR yrkesretting av fellesfaga i yrkesopplæringa. Ny GIV-overgang Målet for satsinga i Ny GIV-overgang er å redusere tal på elevar som sluttar, som tar omval, som får stryk og ikkje-vurdering i vidaregåande opplæring. Fokus i prosjektet har vore intensiv opplæring for elevar i risikogruppa (dei 10 % svakast presterande elevane) i 10. klasse i ungdomsskolen, gi dei same elevane tilbod om sommaraktivitetar kombinert med sommarjobb, samt utvikle eit godt samarbeid mellom ungdomsskolar og vidaregåande skolar som sikrar ei oppfølging og tiltak for den same gruppa ved overgang til vidaregåande opplæring. Prosjektet skal etablere gode rutinar og tiltak som set elevane betre i stand til å gjennomføre vidaregåande opplæring. 34 vidaregåande skolar og 48 ungdomsskolar er med i Ny GIV frå hausten I forrige skoleår gjennomførte departementet ei sentral skolering/kompetanseheving av to lærarar frå kvar skole, grunnskolar og vidaregåande skolar. I NY GIV for alle gir vi i tillegg tilbod om kompetanseheving i Ny GIV metodikk og verktøy for ytterlegare 6 lærarar frå dei nye skolane som skal inn frå hausten I underkant av 400 lærarar er i gang med denne opplæringa. Ny GIV elevar fekk sommaren 2012 tilbod om «Sommar med Ny GIV («sommarskole») og mini folkehøgskole. 47 elevar deltok, i overkant av 10 % av elevane i Ny GIV som gjekk ut frå 10.klasse våren 2012.

32 32 21 vidaregåande skolar gav tilbod om forkurs på skolen før skolestart. 290 elevar av rundt 400 tok i mot tilbodet. Ca 12 skolar er ikkje med i Ny GIV før hausten 2013, og det var opp til skolane om dei gav tilbod om forkurs. Opplæringsavdelinga delte ut rundt 3. mill. kroner til skoleinterne tiltak også våren skolar fekk midlar til tiltak som skal bidra til å auke kapasiteten for tilrettelegging av overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring, samt styrkje elevane sin motivasjon og moglegheit for å gjennomføre og bestå vidaregåande opplæring. Målgruppa for tiltak blei utvida til å omfatte elevar som presterer svakt på dei obligatoriske kartleggingsprøvene i tillegg til Ny GIV-elevar frå 10.klasse. Rettselevar som har slutta i vidaregåande opplæring, men som vil kunne kome inn i opplæringa på nytt gjennom tiltak i skolen, er eit anna ansvarsområde for vidaregåande skolar i samarbeid med Oppfølgingstenesta. 23 skolar har utvikla, eller startar no opp, verksemd med studieverkstad, eit tiltak som har vist gode resultat i arbeidet med elevar som har behov for meir tilpassa tilbod i kortare eller lengre periodar. OTelevar får tildelt ein kvote av plassar på vidaregåande skolar. I tillegg fekk 11 av dei vidaregåande skolane, dei som har elevar med svakaste inngangspoeng frå grunnskolen, ei tilleggstildeling retta mot denne gruppa i skoleåret FYR-prosjektet FYR prosjekt for yrkesretting av fellesfag - er eit delprosjekt under ny GIV. Åsane vidaregåande skole er peika ut som prosjektskole i Hordaland. Prosjektet skal lage framlegg til metodikk og verktøy for yrkesretting av faga norsk, engelsk og matematikk. NY GIV oppfølging Ny GIV Oppfølgingsprosjektet er ein partnarskap for å styrke samarbeidet mellom skolar, oppfølgingsteneste, fagopplæring og NAV. Målgruppa er ungdom mellom 15 og 21 år som står utanfor både utdanning og arbeid. Ungdom som er i ferd med å slutte, og dei som har vore utanfor opplæringa i eitt år eller meir, har høgast prioritet i prosjektet. Målgruppa skal få tilbod om ein kombinasjon av arbeidspraksis og opplæring. Samarbeidet mellom OT og NAV skal bidra til å setje i verk modellar/tiltak som kombinerer arbeidspraksis med vidaregåande opplæring. Tiltaka skal kvalifisere og motivere for deltaking i formelle opplæringsløp mot grunnkompetanse, full kompetanse eller til arbeid. Prosjektet prioriterte å få på plass gode rutinar for oppfølging av sluttarar i Bergen skuleåret 2011/2012. Eit viktig tiltak er samarbeidstiltaket mellom Ungdomsmottaket i Bergen, OT og skulane. Vidare har prosjektet vore med på å bygge opp ungdomsnettverk i regionane. Andre tiltak er korte kompetansegjevande kurs og tiltak for dei som treng ei særleg tett oppfølging. Fylkeskommunen innførte hausten 2011 avklaringssamtalar og oppfølgingsavtalar mellom elev (sluttaren), skule og Oppfølgingstenesta. Oppfølgingstenesta har gjennomført ca avklaringssamtalar dette skuleåret. NAV Hordaland etablerte i denne samanheng Ungdomsmottaket i Bergen. Med dette kunne ein kople sluttaren direkte til eit tiltak. Sluttarane skal gjennom OT utan ventetid koplast direkte til tiltaket for avklaring mot vidare aktivitet. Dette kan vere praksis i bedrift etter eit kort opphald i Ungdomsmottaket, eller kombinasjon av praksis og skule. Av dei ca. 400 sluttarane i Bergen, var det berre ca 120 som var aktuelle for tilbodet. OT/PPT og NAV hadde i juni 2011 ein felles gjennomgang av erfaringane med tiltak for sluttarar i Bergen kommune. Gjennomgangen viste at når så mange ikkje kunne nyttiggjere seg av tiltak som Ungdomsmottaket, var dette knytt til problematikk som psykososiale vanskar, ulike problem og nivå innan psykiatri, rusrelaterte problemstillingar, døgnrytme, speleavhengigheit, m.m.

33 33 Hovuderfaringa er at ein har treft godt for mange av sluttarane. Dei fleste som kom inn i Ungdomsmottaket er motivert for å gå tilbake til skolegang, og seks av ungdomane har teikna lærekontrakt. Men erfaringa har og ført til at fylkeskommunen hausten 2012 har starta eit fylkeskommunalt prekvalifiseringstiltak for dei som ikkje er klar for eit tiltak som Ungdomsmottaket, og som har behov for ekstra tett oppfølging på mange plan og gjerne med behov over lengre tid. Desse kan gjennom det nye tiltaket kvalifisere seg til å komme inn i Ungdomsmottaket eller til andre typar tiltak eller opplæring. Ikkje minst gir dette ei grundig avklaring der det kan vere snakk om større hjelpebehov og/eller behandling. Eit resultat av satsinga er den korte tida frå ein ungdom sluttar til ny aktivitet. Totalt har 120 ungdommar vore innom Ungdomsmottaket i Bergen skuleåret 2011/2012. Dette er om lag 25% av sluttarane busett i Bergen kommune. Ca. 70 har vore i arbeidspraksis og seks har fått lærekontrakt. Dei fleste har søkt ny skoleplass for skoleåret 2012/2013. Mange av dei som sluttar, treng ei prekvalifisering for skule eller arbeid, det vil seie ei tett oppfølging saman med undervisning i mål knytt til ein generell del av læreplanen. Dette betyr sosial kompetanse, formidlingskompetanse og kunnskapskompetanse. Tala viser at det er eit misforhold mellom kor mange som er i tiltak i regi av NAV og kor mange som er i fylkeskommunale tiltak. Dersom ein skal nå målet om å tilby reelle kombinasjonsløysingar mellom opplæring og arbeidspraksis, må tilbodet i vidaregåande skolar og alternative tilbod styrkast. Utvikling av oppfølgingsarbeidet for rettsungdom utanfor opplæring 2011/12 Under oppfølging av OT Fylkeskommunale tiltak Fråfall knytt til opplæring i bedrift Tiltak i regi av Manglande gjennomføring av vidaregåande opplæring handlar også om lærlingar som ikkje fullfører NAV læretida eller ikkje greier fagprøva. I budsjettet er det eit mål å redusere talet på lærlingar som ikkje greier fagprøva med 5 %, jf. målkapitlet. Rapportering frå Fagopplæringa følgjer kalenderåret, og tala Takka nei til er difor henta frå oppfølging I 2011 vart det til saman godkjent 2034 nye lærekontraktar. Det er ein auke på 2,5 % samanlikna med Det Er var sjuk 30,5 eller % kvinner i og 69,5 % menn lærekontrakt som teikna lærekontrakt, og pr var det 4144 løpande kontraktar. institusjon Fagopplæringskontoret handsama 2199 søknader om læreplass i Av desse var 1842 søkjarar med rett Resultat av satsingane Etter SSB-tala for 2011 har Hordaland fylke gått opp frå 70 % til 72 % gjennomføring etter 5 år. På same tid har vi fleire skolesluttarar i Hordaland enn nasjonalt, 6.6 % mot 4.8 % nasjonalt. Mange Ny GIV-elevar ikkje får oppfylt sitt førsteønske om studieprogram. Forskinga (NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) som har følgd satsinga mot fråfall frå rundt år 2000, viser at sjansen for fråfall er størst hjå elevar som har dårlege

34 34 resultat frå ungdomsskolen, høgt fråvær eller som kjem inn på 2. eller 3.ønske i vidaregåande opplæring. All forsking om fråfall og auka gjennomføring viser at det er vanskeleg å seie noko om effekten av einskilde tiltak. Evalueringar har ikkje eit slikt volum at ein kan seie sikkert kva som har effekt eller ikkje. Nasjonale forskingsrapportar konkluderer med at det er sannsynleg at tiltak har effekt, på kort eller lengre sikt, men ein endeleg konklusjon har vi ikkje. Forsking tilrår framleis fokus på rådgiving, tiltak ved skolestart, alternative opplæringstilbod eller meir fleksibilitet i opplæringa, ei oppmjuking av 2+2 modellen. Andre tiltak Tiltak for minoritetsspråklege elevar vert vidareført. Talet på minoritetsspråklege elevar er dobla dei siste fem åra. Ved skolestart hausten 2012 har vi 1600 elevar med anna morsmål. I Hordaland har vi overvekt av elevar med kort butid i Noreg, dvs. elevar med svake norskkunnskapar. Denne gruppa er høgare representert blant dei som ikkje fullfører med kompetanse (har stryk og eller IV). Talet på elevar i innføringsklassar er aukande i Hordaland (15 klassar ved 9 skolar hausten 2012). Vi opplever stor interesse for informasjonsmøta for elevar og føresette i ungdomsskolen om tilbod i vidaregåande opplæring. 140 deltok på dei to møta dette året. Møta vert gjennomført med tolkar slik at dei frammøtte har høve til å stille spørsmål. Vidare har sommarskoletilbodet vore ein suksess med 94 deltakarar i 2012, halvparten av elevane går opp til ny eksamen. Tilbodet omfattar både minoritetsspråklege og norskspråklege elevar, og vart i år avvikla i Bergen, på Askøy og i Knarvik. Gjennom heile skoleåret vart og det arrangert leksehjelp i samarbeid med Røde Kors 6 ulike stadar i fylket (ein dag i veka 5 stadar, 4 dagar i veka i Bergen). Prosjekt til fordjuping Faget prosjekt til fordjuping som fag i yrkesfag i vidaregåande skole er eit anna satsingsområde for å styrke elevar sine kunnskapar om utdanningsprogram og yrke. Her satsar vi på samarbeid med fagutvala i dei ulike utdanningsprogramma i Hordaland. Rådgiving I elevundersøkinga i Hordaland ser vi at fleirtalet av skolane skårar lågt på rådgiving, Vi har satsa på dette feltet i fleire år, gjennom årlege samlingar for rådgivarar i samarbeid med grunnskolen, med samarbeid om faget utdaningsval i grunnskolen, faget prosjekt til fordjuping i vidaregåande opplæring og gjennom innsatsen til senter for yrkesrettleiing. Vi vil halde fram med dette arbeidet, men det kan synast som om rådgivarressursen er for liten for å dekke behovet for rådgiving. Ressursen til rådgiving har ikkje vore endra sidan Behovet for sosialpedagogisk rådgiving aukar stadig. Utdannings- og yrkesrettleiing skal prioriterast og er heimla i forskrift til opplæringslova. I Hordaland har vi utvikla eit godt samarbeid med ungdomsskolane i faget utdanningsval, der 60 % av tilbodet skal vere utprøving av utdanningsprogram i vidaregåande opplæring kombinert med utprøving i arbeidslivet, her ofte konkretisert med fagdagar. Opplæringsavdelinga er med på å delfinansiere koordinatorar i seks regionar, som koordinerer kontakt mellom ungdomsskolar, vidaregåande skolar og arbeidslivet. I tillegg har senter for yrkesrettleiing utvikla eit logistikksystem for registrering og påmelding for bedrifter og skolar som no er tatt i bruk i fleire regionar, med godt resultat. Senteret har også eit utstrakt samarbeid med lokalt næringsliv. Det første utdanningstilbodet i landet i faget Utdanningsval er no sett i gang i Hordaland.

35 35 Styrka samarbeid skole-arbeidsliv Det er ei målsetjing i vidaregåande opplæring å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. På den eine sida vil det føre til betre tilbod i fagopplæringa, då tettare kontakt mellom fagopplæring og bedrifter vil kunne bidra til meir oppdatert kunnskap i yrkesfaga. Bedrifter og bransjar er også viktige bidragsytarar i det pågåande arbeidet med å gi ungdomar betre grunnlag for val av utdanning og yrke. Nasjonalt er det fokus på ei styrking av samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. FYR-prosjektet under ny GIV skal styrke fagopplæringa gjennom å yrkesrette fellesfaga i yrkesopplæringa. Konferansen Rett kompetanse, som har som målsetjing å styrke samarbeidet skole-arbeidsliv, blir arrangert for 3. året på rad i Hordaland. Konferansen er basert på eit samarbeid mellom opplæringsavdelinga og partane i arbeidslivet. I år er temaet retta inn mot behova i framtida. Vi har aukande oppslutning om konferansen, og i 2012 er det 200 påmeldte frå utdanning, NAV, opplæringskontor og ulike bransjar. Det er ei utfordring å skaffe tilstrekkeleg mange fagarbeidarar framover. Ein SINTEF-rapport hausten 2012 har sett på resultatet av Kunnskapsløftet og effekten på yrkesopplæringa i vidaregåande utdanning. Rapporten viser at fag- og yrkesopplæringa stort sett følgjer dei same spor som før reforma. Ein grunn til det er at systemet, slik dei fleste av aktørane vurderer det, fungerer godt og har den kvaliteten som ein treng i dagens samfunn og arbeidsliv. Fråfall er framleis den store utfordringa for partane, og problemet har blitt meir tydeleg under Kunnskapsløftet. Det er behov for at arbeidslivet i større grad kan vise kva eit moderne yrke er, kva det representerer og kva kompetanse som ein treng. Her har arbeidslivet ei viktige oppgåve også framover. Alternative opplæringstilbod Alternative tilbod i vidaregåande opplæring, som grunnkompetanse (lærekandidatordninga), utvikling av vekslingsmodell og praksisbrevordninga, er tiltak som får fokus også i neste skoleår, med etablering av tilbod frå hausten Skolerelaterte årsaker til fråfall og kva vi har innverknad på NIFU har laga ein studie av bortval i dei vidaregåande skolane i Akershus i skoleåret (NIFU rapport 6/2012). Rapporten finn m.a. fleire overgangssluttarar enn skoleårssluttarar, som er det vi har tal på. Dei fann fleire overgangssluttarar mellom vg2 og læretid enn mellom vg1 og vg % av elevane oppgir sluttårsak i tilhøve som ligg utanfor skolen, som vanskelege heimetilhøve, psykisk sjukdom, psykososiale problem, fysisk sjukdom, rusproblem og liknande, jfr. kommentaren under ny GIV oppfølging og målgruppa OT/PPT arbeider i høve til. Skolerelaterte årsaker til fråfall er feilval, låg motivasjon, faglege utfordringar einsemd, mistrivnad og lang reiseveg. Når eleven hadde låg motivasjon, kom inn på anna enn førstevalet sitt etc., kunne lang reiseveg slå ut som avgjerande faktor. Mange av elevane som hadde feilval som sluttårsak, opplevde at forventningane ikkje slo til, sjølv om dei kom inn på 1.valet sitt. Her kjem behovet for styrka rådgiving inn. Vi veit at låge inngangspoeng og høgt fråvær slår ut på fråfall og for elevar med ikkjevurdering. Ordninga med fritt skoleval fører til at elevar med beste karakterar får velje utdanningsprogram og skole først. Dei med dei lågaste inntakspoenga stiller bak i køen i høve til å få oppfylt førstevalet sitt. Det er grunn til å vurdere om krav og forventningar til gjennomføring i vidaregåande opplæring bør differensierast, avhengig av skolar med mange yrkesfagelevar, som har dei svakaste elevane med

36 36 høgast fråvær, og skolar som tilbyr studiespesialiserande program og har elevar med høgare inntakspoeng. Tendensen frå Akershus ser vi også i Hordaland, og bildet er såleis ikkje fullstendig til no. Med utgangspunkt i ovannemnde er status for våre 400 elevar frå Ny GIV-skoleringa 2012, interessant: Oversikta viser elevane sin første-ønske, sett i høve til tilbodet ved skolestart og status ein månad seinare. 12% har Bygg- og anleggsteknikk som første-ønske, men 21% har fått dette tilbodet ( førsteønsket har i mange tilfelle vore TIP og Elektro ). Elevane er framleis på skolen etter ein månad. Fråfall knytt til opplæring i bedrift Manglande gjennomføring av vidaregåande opplæring omfattar også om lærlingar som ikkje fullfører læretida eller ikkje greier fagprøva. I budsjettet er det eit mål å redusere talet på lærlingar som ikkje greier fagprøva med 5 %, jf. målkapitlet. Rapportering frå Fagopplæringa følgjer kalenderåret, og tala er difor henta frå I 2011 vart det til saman godkjent 2034 nye lærekontraktar. Det er ein auke på 2,5 % samanlikna med Det var 30,5 % kvinner og 69,5 % menn lærekontrakt som teikna lærekontrakt, og pr var det 4144 løpande kontraktar. Fagopplæringskontoret handsama 2199 søknader om læreplass i Av desse var 1842 søkjarar med rett.

37 37 Formidling, nye lærekontraktar og fag-/sveineprøver i tidsrommet Formidla Nye kontraktar Avlagde prøvar Dei siste åra har talet på gjennomførte fag-/sveineprøver vore stabilt rundt 2700 kandidatar. Om lag ein tredel har vore praksiskandidatar. Dei siste åra har %-delen av kvinner som har gjennomført fag- /sveineprøve auka frå 28 % til vel 34%. Dette er i all hovudsak på grunn av at fleire har sett moglegheitene til å gjennomføre fagprøve innan helsearbeidarfaget og barne- og ungdomsarbeidarfaget som praksiskandidat. STATISTIKK Formidla Nye kontraktar Avlagde prøvar Sluttarar i bedrift I 2011 vart 264 lærekontraktar heva, medan talet var 255 i I dei fleste høve vert hevinga gjort ved semje mellom partane. Når lærebedrift og lærling er samde om at lærekontrakten skal hevast/avsluttast, signerer begge partar på dette.

38 38 Hevingar 2011 Heva av: Tal Bedrift 54 Lærling 45 Lærling / bedrift 165 Totalt 264 Det er ingen krav om at partane skal kome med ein grunn til at lærekontrakten vert heva når begge partar er samde om hevinga, noko som heller ikkje er lovpålagt. Fagopplæringskontoret registrerer grunn til heving av kontrakt i dei tilfella det er opplyst. I 2011 vart 27 kontraktar avslutta etter stryk ved 2. gangs prøve. Oversikt grunn for heving EK AR AS FL FV U BR Ø PS IO Totalt EK: Heva pga endra kontrakt O: Overført til ny kontrakt AR: Heva pga anna fast arbeid AS: Heva pga anna skolegang/kurs FL: Heva pga flytta til annan stad FV: Heva pga feilval U: Heva etter utløpt læretid, men der fag-/sveineprøva ikkje er avlagt BR: Heva av bedrift etter brot på arbeidslivet sine spelereglar Ø: Heva pga. økonomisk grunn PS: Heva av personlege årsaker IO: Heva utan at grunn til heving er oppgitt

39 39 Heving etter alder år Total antal 264 Heving etter læretid Læretid > 24 mnd 19 Læretid 24 mnd 113 Læretid < 24 mnd 132 Total antal 264 Gjennomsnittleg gjennomført læretid i bedrift før heving er 15 månader mot 16 månader året før. Fag- og sveineprøver I 2011 vart det avlagt 2724 fag- og sveineprøver. 33,5 % av desse prøvene vart avlagde av kvinner. Det er eit mål å redusere tal på lærlingar som ikkje greier fagprøva, med 5 %. Type Totalt % Kvinner Lærlingar ,6 Lærekandidatar Elevar Praksiskandidatar ,4 Type Lærlingar 11, ,8 12 Elevar med sluttopplæring i skole (VKII) ,6 36,5 Praksiskandidatar 11,3 5 7,7 8

40 40 Oversikt over strykprosent på praktisk fag-/sveineprøve. I 2011 gjekk 115 lærlingar opp til 2. gongs fag-/sveineprøve. Av desse var det 80 % som besto fag- /sveineprøva. I 2011 var det ca. 12 % av lærlingane som fekk ikkje bestått fag-/sveineprøve etter 1. gongs prøve. Etter gjennomført 2. gongs prøve som lærling var det redusert til 2,6 %. Tilbakemeldingane frå lærlingane er at dei har fått øvd seg på situasjonen. I tillegg går det gjerne mellom to og fire månader før dei går opp til ny prøve. Det er ingen plikt for bedrifta å ha lærlingane i arbeid mellom dei to prøvane, men langt dei fleste får bli i bedrifta. Fag-/sveineprøver etter VK2 / VG3. Alternativ til læreplass. I mangel av læreplassar etablerte fagopplæringskontoret i 2010 fleire tilbod i ulike fag. Desse skal ha eit års opplæring framfor to til to og eit halvt års læretid. Vi ser at dei tilboda vi har etablert på utsida av skoleverket har best gjennomførings effekt. Om lag 70 % av dei som starta på desse tilboda, avslutta med bestått fagprøve. Nokon slutta undervegs, mens nokon blei verande i bedrifta som hjelpearbeidar. For tilbodet i skolen på Kjole og draktsyarfaget var strykprosenten 90. I dette faget er det ikkje læreplassar å oppdrive i Hordaland tal 45 ikkje bestått % 24,4 Fag: serviceelektroniker/landsbruksmaskinmekaniker 2009 tal 35 ikkje bestått % 34 Fag: Data-/serviceelektroniker/landbrukmaskinmekaniker 2010 tal 48 ikkje bestått % 41,6 Fag: Data-/serviceelektroniker/landbruksmaskinmekaniker og kjole-og draktsyerfaget 2011 tal 74 ikkje bestått % 36,5 Fag: Data-/serviceelektroniker/landbruksmaskinmekaniker, platefaget, sveisefaget, industrimekanikerfaget, elektrikerfaget og kjole-og draktsyerfaget Kompetanseheving av instruktørar og fagleg ansvarlege i lærebedrift Fagopplæringskontoret tilbyr kurs for instruktør og fagleg ansvarleg. I 2011 vart det halde 28 kurs med meir enn 550 deltakarar. Tilbakemeldingane frå kursdeltakarane er at kursa er fagleg gode og at dei vil ha god nytte av kurset i samhandling med eigne lærlingar. Kurstilbodet held fram i 2012 med om lag same omfang. Kurset har fokus på auka kvalitet og struktur i opplæringa. Lærekandidatordninga I 2011 blei det inngått om lag 80 nye opplæringskontraktar, og vi har no om lag 200 løpande opplæringskontraktar. Fagopplæringskontoret har starta eit prosjekt i samarbeid med tre skolar, OT/PPT og spesialundervisning som ser på korleis ein skal auke bruken av lærekandidatordninga. Handbok for grunnkompetanse skal innehalde rutinebeskrivingar for korleis ein ungdom kan gjennomføre løpet fram til fullført kompetanseprøve som lærekandidat. Målgruppa er i hovudsak elevar som er tekne inn i vidaregåande opplæring på særskilte vilkår. Mange av desse ungdomane vil gjennom god tilrettelegging kunne fungere som aktive bidragsytarar i samfunnet. Det er eit mål å kvalifisere denne gruppa på eit så høgt nivå som mogleg. Vi veit lite om effektane av denne utdanninga, men vi veit at det å gjennomføre noko og å oppleve meistring innan noko er ein god grunnmur å byggje vidare på. Det er derfor behov for å vidareføre ordninga og auke talet på opplæringskontraktar.

41 41 Praksiskandidatordninga Praksiskandidatordninga er ei dokumentasjonsordning. Den einskilde kandidaten skal sjølv kunne dokumentere at han/ho har naudsynt opplæring og utdanning etter læreplanen for det einskilde fag før han/ho kan framstille seg til fag-/sveineprøve. Ordninga er ressurskrevjande, men er ei viktig ordning som også fangar opp dei som for år tilbake gjerne droppet ut av vidaregåande opplæring. Av dei som har gjennomført fag-/sveineprøve, er om lag ein tredel vaksne som ønskjer å få dokumentert sin praksis. Oppsummering gjennomføring Ny Giv må implementerast og integrerast i den ordinære opplæringa for å oppnå varig effekt i høve til målsettinga om auka læring og fullføring. Arbeidet med nye metodar og fokus på undervisning og læring må vidareførast. Tiltak med utvikling av fleire og meir fleksible løp må også utviklast vidare, og i denne samanhengen er det særleg viktig med felles mål og samarbeid mellom skole og fagopplæring. Overgangar og oppfølging gjennom skoleløpet og mellom skole og yrke er sentrale punkt å kvalitetssikre med tanke på auka fullføring for elevane. Når det gjeld stryk/iv, viser vi til kommentarar under dei enkelte faga matematikk, naturfag og kroppsøving. Etter ein intensiv innsats i faget kroppsøving for faget har dette resultatet blir betre i år. Vi har også forventningar om at den pågåande kompetansehevinga i Ny GIV for alle, med ny metodikk og nye reiskapar i undervisninga skal få resultat på lengre sikt. I Hordaland har vi høgare tal på elevar i yrkesfag, og også høgare tal på elevar som vel allmenfagleg påbygging. Strykprosenten på påbygg ligg langt høgare enn på ordinære studieførebuande program. Dette kan vere ein medverkande årsak til manglande reduksjon i strykprosenten. Hordaland fylkeskommune må vurdere om det er føremålstenleg å ha eit såpass høgt tal på tilbodet til denne gruppa. Generelt ser vi at talet på sluttarar har auka i Hordaland ligg også høgare enn gjennomsnittet nasjonalt. Det er grunn til å sjå nærmare på om årsaker kan ha samanheng med auka fokus på oppfølging av fråvær. I nokre tilfelle kan elevar verte sluttarar som ein konsekvens av oppfølging av fråvær. Ei anna årsak kan vere det frie skolevalet. Elevar med lågare inntakspoeng vil få tilbod om anna utdanningsprogram og/eller same utdanningsprogram, men på ein skole som ligg langt unna bustad, med påfølgjande lang reiseveg. Dette rammar då elevar som i utgangspunktet står i fare for å falle ut av utdanninga. Som sagt tidlegare vil elevar som ikkje kjem inn på første-ønsket i vidaregåande opplæring, vere i faresona for å falle ut. I Hordaland har elevar høve til omval eller høve til å slutte fram til før dei har brukt opp eitt år av opplæringsretten. Dei fleste andre fylke har som sluttdato. Når vi samanliknar tala med nasjonalt gjennomsnitt, må det takast omsyn til at ulik sluttdato gir noko ulikt grunnlag. Samla sett ligg vi noko dårleg an med omsyn til gjennomføring innan normert tid og på tal for sluttarar. Det er likevel grunn til å peike på at vi har ein auke i prosenttal på gjennomføring etter 5 år, der Hordaland ligg på 72 % mot nasjonalt 69 %. Dette vil altså seie at fleire elevar kjem attende gjennom omval. Dette er kostbart for fylket, men i eit langsiktig perspektiv fører det til at fleire fullfører.

42 42 Spesialpedagogisk arbeid Mål for Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune har som mål å gjere den tilpassa opplæringa så god at flest mogleg elevar kan få opplæring i ordinære grupper. Kor mykje spesialundervisning som er naudsynt, vil vere avhengig av den einskilde skulen si evne til å gi tilpassa opplæring. Avstanden mellom spesialundervisning og tilpassa opplæring skal i større grad jamnast ut, utan at elevane sin rett til spesialundervisning vert svekka. HFK sitt mål på dette området har altså to dimensjonar: betre den tilpassa opplæringa, gi rom for større differensiering for elevar i ordinære grupper, og såleis minske trongen for spesialundervisning høgare kvalitet på spesialundervisninga Trass i dette målet ser vi at talet på elevar som søkjer spesialundervisning aukar. Omfang Tal på elevar med vedtak om spesialundervisning Fylkeskommunen har også ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for elevar i barnevernsinstitusjonar og i sosialmedisinske institusjonar (SMI), samt for elevar med trong for spesialundervisning i private vidaregåande skolar. Prognoseinntaket for skoleåret 2012/2013 viser ein forventa auke i søknader om spesialundervisning. Tiltak utført Styrka bemanning i Opplæringsavdelinga, Drift- og utviklingsseksjonen Vidareført og betra arbeid med sakshandsamingssystemet Utvikla prosjektet Spesialundervisning: kvalitetssikring av saksgangen Utvikla nye prosedyrer for inntak i Sjukehusskolen og SMI Utvikla fast samarbeidsforum med BUF-etat Utfordringar Røynslene med saksgangen i spesialundervisning for skoleåret 2011/2012 viser to hovudutfordringar: a) Dokumentasjonen skjer for seint, i strid med dei krava lova stiller.

43 43 b) Kvaliteten i dokumenta oppfyller ikkje alltid krava i lova. For å sikre ei god og riktig sakshandsaming treng vi klarare samhandlings- og oppfølgingsrutinar. Prosjektet Spesialundervisning: kvalitetssikring av saksgangen som starta i 2012 og blir gjennomført i , er eit svar på desse utfordringane. Fylkeskommunen inngår kvart år avtalar med vekstbedrifter, og gir tilskot til opplæring/arbeidstrening som ein del av opplæringstilbodet. Vi har skoleåret avtale med 20 vekstbedrifter. Utfordringar er at vekstbedriftene ikkje har nok plassar etter trongen. Elevane får for lite tid i arbeidspraksis og utplasseringa byrjar for seint i det vidaregåande løpet Talet på elevar i tilrettelagte grupper aukar, og det er ei utfordring å framskaffe nok fysisk areal i skolane. Sosiale og emosjonelle vanskar er aukande i omfang hos elevar i vidaregåande skole. Mellom anna Bjørgvin vgs og Kvinnherad vgs har eit skoletilbod for ungdom og vaksne med psykiske vanskar (elever som får behandling i psykisk helsevern). Undervisninga er tilpassa den einskilde eleven sine behov i samsvar med læreplanane i vidaregåande opplæring, og vert organisert i små grupper. Det er klårt behov for fleire plassar av dette slaget i vidaregåande skole. Konsekvensar/ tiltak for kommande år Klårare ansvarsfordeling og roller i samband med spesialpedagogiske tiltak i skolane, og tettare oppfølging frå Opplæringsavdelinga. Auka satsing på opplæring/ kompetanseheving/ kursing i det spesialpedagogiske feltet for personalet i skolane. Revidering av inntaksprosedyrer for elevar med behov for særskilt tilrettelegging og klårare profilering av utdanningstilbodet i dei tilrettelagte gruppene på den einskilde skole. Revidering av Plan for tilpassa opplæring og spesialundervisning Revidering av Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole. Fylkeskommunen vil i tillegg til kvalitetssikringa av dokumentasjon og saksgang, vidareføre arbeidet med å medverke til at elevar i tilrettelagte grupper blir meir inkludert i skolemiljøet. medverke til erfaringsutveksling mellom skolane. Støttesystemet på opplæringsområdet OT/PPT er dei vidaregåande skolane i Hordaland sitt støttesystem på opplæringsområdet. I Stortingsmelding nr.18 Kunnskap og fellesskap 2011 er det stadfesta at det vert eit auka fokus på det arbeidet som PP-tenesta gjer i skulane, og auka krav til oppfølging frå skoleeigar si side. Dette er mellom anna nedfelt slik: Aktuell statistikk og opplysningar om PP-tenesta skal inngå i den rettleiiande malen for årleg rapportering om tilstanden i vidaregåande opplæring etter i opplæringslova. Det vil frametter vere eit fokus frå sentralt hald inn mot fylkeskommunen på PP-tenesta si rolle som kvalitetsutviklar. Dei vidaregåande skolane i Hordaland har i 2011/12 motteke tenester frå OT/PPT med kurs om m.a. ulike vansketypar, metodar og tilretteleggingstiltak. I tillegg har OT/PPT arrangert samlingar for ressursteam i skoleregionane.

44 44 Prioriterte tiltaksområde Som nemnt definerer styringsdokumentet tre prioriterte tiltaksområde som skal ha særskilt merksemd: klasseleiing, vurdering av eleven si læring og bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. Dei tre områda er valt ut på grunnlag av sentrale styringssignal og våre lokale vurderingar av tilstanden i opplæringssektoren. Klasseleiing Klasseleiing er, som nemnt tidlegare, ein viktig faktor for å skape eit godt læringsmiljø. Kva omgrepet klasseleiing omfattar er ikkje klart definert, men omhandlar i hovudsak læraren sin leiarrolle. Dei fleste elevar og føresette forventar at læraren tek leiing i undervisninga og framstår som ein trygg vaksen. Utdanningsdirektoratet framhevar fire grunnleggande premissar eller arbeidsoppgåver for læraren som ønskjer å drive god klasseleiing: - Ein positiv og støttande relasjon til kvar enkelt elev - Etablering av ein god læringskultur og eit læringsfellesskap - Etablering av struktur, reglar og rutinar - Tydelege forventningar og motivering av elevane Klasseleiing vart tatt inn i styringsdokumentet frå skoleåret , mellom anna med bakgrunn i at skolane sjølv opplever utfordringar på dette feltet, spesielt knytt til arbeidsro. I rapporteringa frå skolane for førre skoleår kjem det klart fram at klasseleiing er eit svært aktuelt og sentralt arbeidsområde. Elevundersøkinga viser mellom anna følgjande resultat for indikatorar innan klasseleiing: Nasjonalt (09-10) Hordaland (09-10) Nasjonalt (10-11) Hordaland (10-11) Nasjonalt (11-12) Hordaland (11-12) Arbeidsro 3,25 3,23 3,31 3,31 3,32 3,3 Felles regelhåndtering 2,8 2,85 2,83 2,92 2,87 2,93 Trygghet 4,17 4,2 4,17 4,16 4,15 4,14 Trivsel med lærerne Motivasjon (interesse for å lære) 3,82 3,86 3,86 3,83 3,89 3,86 3,82 3,86 3,86 3,82 3,86 3,8 Innsats 3,66 3,71 3,7 3,69 3,68 3,62 Det er eit hovudtrekk både i analysane av elevundersøkinga og i dei skolevise tilstandsrapportane at der er utfordringar med arbeidsro og felles regelhandtering. Samstundes ser vi at elevane kjenner seg trygge på skolen, og trivst ganske godt med lærarane.

45 45 På eitt av spørsmåla i indikatoren arbeidsro: «Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene?» fordeler svara frå elevane seg slik dei siste tre åra: Også på dette området er det stor skilnad på skolar, nokre har svært gode resultat for indikatorane som høyrer til klasseleiing, andre dårlegare. Få skolar rapporterer om målretta skolering av eigne lærarar på feltet. I november 2012 arrangerer opplæringsavdelinga ein konferanse for 600 lærarar med klasseleiing som hovudtema. Konferansen er resultat av eit samarbeid mellom Opplæringsavdelinga, Elevorganisasjonen og skolar. Thomas Nordahl er ansvarleg for det faglege innhaldet, i samarbeid med Voss jordbruksskule og Sandsli vidaregåande skole. Nokre skolar som har arbeidd systematisk med felles regelhandtering og fått betra resultata der, har også fått markert betre resultat på indikatorane motivasjon, innsats og lyst til å lære. I arbeidet framover vil vi sjå nærare på i kva grad desse resultata kan overførast til andre skolar, og korleis vi kan legge til rette for erfaringsutveksling og -deling. Generelt ser vi at mange skolar har grupper av elevar som i liten grad oppgjev at dei er motiverte. Motiverte elevar er heilt avgjerande for å få betre læringsutbytte og fullføring, og motivasjon må vere eit gjennomgåande tema i utviklingsarbeidet.

46 46 «Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet (både arbeid i timene og lekser)?» «I klassen min synes vi det er fint å være flinke på skolen» Klasseleiing har ikkje vore definert som eit prioritert tiltaksområde meir enn eitt skoleår. Vi ser at det tek tid å utvikle gode analysar og tiltaksplanar for både skolar og skoleeigar, og trur dette vil vere eit svært viktig tema å halde fokus på framover.

47 47 Vurdering av eleven si læring Vurdering for læring Vurdering har vore eit satsingsområde i det verksemdbaserte vurderingsarbeidet dei tre siste åra. Styringsdokumentet for har vore tydelegare når det gjeld målet om å styrke undervegsvurdering og utvikle ein læringsfremmande vurderingspraksis. Vurdering skal sjåast som ein integrert del av undervisninga. Trass i at vurdering er eit område som alle skolar er pålagde å arbeide særskilt for å utvikle, har resultata i elevundersøkinga på fylkesnivå vore relativt stabile dei siste 3 åra. Kunnskap om mål og krav Læringsmål og vurdering Kriteriebasert vurdering Nasjonalt (09-10) Hordaland (09-10) Nasjonalt (10-11) Hordaland (10-11) Nasjonalt (11-12) Hordaland (11-12) 3,62 3,57 3,66 3,63 3,67 3,61 2,79 2,78 2,82 2,81 2,86 2,84 3,21 3,22 3,24 3,23 3,26 3,23 Faglig veiledning 2,96 2,9 3 2,95 3,03 2,94 Medbestemmelse 2,58 2,55 2,58 2,52 2,6 2,53 Viss ein ser på resultat for einskildskolar, er bildet noko meir nyansert. Nokre skolar har opplevd framgang når det gjeld elevane sine tilbakemeldingar, medan andre har gått tilbake. Når ein samanliknar alle skolane sine resultat på fleire av indikatorane, er det interessant å sjå at skolar som lykkast godt på eit område, som regel lykkast på andre område som er relevante for vurdering. 11 skolar i fylket skårar t. d grønt på indikatoren kunnskap om mål og krav. Elevane si rolle i vurderingsarbeidet For skoleåret var fokuset retta mot å auke elevane si involvering i eige lærings- og vurderingsarbeid. Det er likevel få skolar som meiner dei har kome langt i prosessen med å finne gode måtar å involvere elevar i eige lærings- og vurderingsarbeid. Dette kjem og fram gjennom elevundersøkinga. Det er t.d. fem skolar i HFK som skårar grønt på indikatoren medbestemmelse. Det er også ca bare kvar 5 elev i HFK som rapporterer at dei i dei fleste eller mange fag opplever at lærarane spør korleis eleven sjølv vurderer sitt eige arbeid.4.2

48 48 Ca kvar 5 elev svarar at dei i dei fleste/mange fag får vere med å bestemme kva det skal leggjast vekt på når elevens arbeid skal vurderast kva arbeidsmåtar som skal nyttast kva arbeidsoppgåver som skal gjerast. «Får du vere med på å bestemme kva det skal leggjast vekt på når arbeidet ditt skal vurderast?» «I hvor mange fag får du være med på å?»

49 Det er særleg det å leggje til rette for elevdeltaking som ein systematisk og integrert del av undervisninga skolane rapporterer som vanskeleg. Det kjem fram av tilstandsrapportane frå skolane at dei vil halde fram med dette arbeidet også i neste periode. Mange elevar er positive til at dei får delta i planlegging av undervisninga saman med læraren. Målet er å arbeide vidare for å auke eleven si forståing av eigen læreprosess, der vurderingsarbeidet er ein integrert del av læringa. sitat frå ein tilstandsrapport. 49

50 50 Undervegsvurdering Etter fleire år med fokus på å styrkje undervegsvurdering i fag ser vi ikkje auke i talet på elevar som svarar positivt på spørsmål om lærarane fortel dei kva dei må gjere for å bli betre i faget: Ca kvar 5 elev rapporterer at dei i liten eller ingen grad får tips til korleis dei kan forbetre seg (spørsmålet «Inneholder vurderingene du får frå lærerne tips om hvordan du kan forbedre deg fra ditt nåværende nivå?»): Vi veit at det dei siste åra har blitt arbeidd mykje med å finne gode måtar å rettleie elevane undervegs i læringsprosessen. Det kan vere både organisatorisk og pedagogisk utfordrande å få dette arbeidet til i praksis. To skolar i HFK har særleg satsa på det å utvikle kvaliteten på fagsamtalen som faglærarane har med elevane. Desse skolane er og mellom dei som rapporterer om stor framgang i elevundersøkinga. Fleire skolar finn det problematisk å finne gode modellar for gjennomføring av fagsamtalar. Viss ein faglærar gjer det i timane sine, er han/ho ikkje tilgjengeleg for klassen. Viss faglærar tek eleven ut av andre sine timer, er dette ei løysing som medfører at eleven går glipp av undervisning i andre fag. Det er og verdt å merkje seg at nesten alle skolar trekkjer fram same resultat frå undervisningsevalueringa, nemleg at elevar meiner at dei lærer meir av munnlege tilbakemeldingar framfor skriftlege. Ut frå dette blir det desto viktigare å finne gode måtar å leggje til rette for å gi munnlege tilbakemeldingar. Eit viktig og positivt resultat av arbeidet med å betre undervegsvurderinga er at skolane rapporterer om reduksjon i tal på klagar.

51 51 Vurdering for læring inneber at tilbakemeldingar til elevane skal vere noko som går føre seg kontinuerleg og systematisk gjennom læringsløpet. Det er interessant å merkje seg at det til tider er ulik oppfatning mellom lærarar og elevar når det gjeld dette temaet. Lærarar meiner i større grad enn elevane at dei gir tilbakemeldingar. Det er ikkje alltid at elevane er bevisst på at dei får ei tilbakemelding, til dømes i ein time. Eit anna problem er at elevane ikkje alltid klarar å dra nytte av tilbakemeldingar dei mottek. Dei aller fleste skolane i fylket skriv at dei vil halde fram arbeidet med å konkretisere læringsmål og tilbakemeldingar for å auke elevane sitt læringsutbyte. Ein av skolane som får svært gode resultat i elevundersøkinga uttrykkjer erfaringane slik: Det er og vesentlig når elevane meldar at vurderingane gir dei betre forståing for kor dei er i ein læringsprosess og kva som må til for å komme vidare. Her er det ei klar endring i å forstå eiga læring Pulje 2 Vurdering for læring Hordaland deltok i den nasjonale satsinga «Vurdering for læring» i skoleåret Strategien i det lokale prosjektet gjekk ut på å tilby etterutdanning i nettverk til ei gruppe på fire lærarar frå kvar prosjektskole. Fusa vgs., Stend vgs, Bjørgvin vgs, Voss jordbruksskole og Askøy vgs deltok i prosjektet. For deltakarane var målet å prøve ut ny praksis i lys av teori på området, og deretter dele erfaringane med kollegaer frå eigen skole og i nettverket. Denne delen av prosjektet var svært vellukka. Det organisatoriske utbytet var størst ved skolar der leiinga var involvert i prosjektet heile vegen. Organisering av arbeidet Tilstandsrapportane frå skolane viser at dei er opptekne av det læringsfremjande aspektet ved vurdering, og ein kan difor hevde at skolane har god forståing av oppdraget og gir målområdet høg prioritet. Det er likevel ulikt i kva grad skolane lukkast med å utvikle ny praksis. Nesten alle skolar beskriv stor variasjon i praksis mellom lærarar ved same skole. Dette samsvarer med funn i undersøkinga som UIB gjennomførte ved 6 av dei vidaregåande skolane i fylket i Dei fleste skolane meiner dei må halde fram arbeidet med å utvikle felles kriterium for vurdering i kollegiet. I tillegg ser dei behov for å få til langt større erfaringsdeling mellom lærarar for å vise gode døme på ny praksis. Det er gledeleg at eit knippe skolar meiner dei har lukkast godt med å oppnå større grad av felles forståing og fortolking i personalet når det gjeld vurdering. Eit par av desse skolane har også oppnådd betre resultat i elevundersøkinga.

52 52 IKT i lærings- og vurderingsarbeidet Bruk av digitale verktøy og IKT i skolen er eit mykje omdiskutert tema. Det er ingen tvil om at den store omveltinga det har vore på dette feltet dei siste åra, har medført mange utfordringar, ikkje minst når det gjeld utanomfagleg bruk av PC og ulike forstyrringar og uro dei digitale verktøya kan bidra til. Desse utfordringane er viktige å handtere, kanskje spesielt i samband med arbeidet med klasseleiing. Bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeidet må ha som utgangspunkt at det skal bidra til hovudmålet: å auke læringsutbyttet for elevane. Elevundersøkinga har innehalde lite om digitale verktøy tidlegare, men har no tatt inn nokre spørsmål som skal bidra til meir kunnskap om korleis elevane opplever at bruk av IKT påverkar læringa. Hordaland (11-12) Nasjonalt (11-12) Bruk av digitale verktøy 3,3 3,42 Nettvett 3,65 3,68 Dei første to påstandane elevane har tatt stilling til er «Jeg lærer mer når vi bruker digitale verktøy i opplæringen» og «jeg blir mer motivert for skolearbeid ved å bruke digitale verktøy i undervisningen»: Vi ser at nesten to tredelar av elevane er heilt eller litt einige i desse påstandane, medan berre noko meir enn ein av ti er litt eller heilt ueinig. Dette samsvarer med rapporteringa frå skolane og dei skolevise resultata for elevundersøkinga. Nokre skolar skårar høgare eller lågare, men det er mindre spreiing her enn for ein del andre indikatorar. For desse påstandane ser vi litt større spreiing enn for dei som handlar om læring og motivasjon. Nesten alle skolane rapporterer likevel om at elevane meiner utanomfagleg bruk av IKT er eit problem. Skolane rapporterer også om at mange av elevane som startar i Vg1, manglar grunnleggjande digitale ferdigheiter når dei kjem frå ungdomsskolen. Elevane er gjerne gode på sosiale media og liknande,

53 53 men ikkje like skolerte i å bruke IKT fagleg. Mange skolar brukar tid ved skolestart til digital opplæring for elevane. Slik opplæring for elevane kan vere ein viktig føresetnad for god fagleg bruk og aktiv deltaking i undervisninga. Forsking på feltet viser også at gode undervisningsopplegg og planar for læringsarbeidet har positiv innverknad på arbeidsro. Utfordringar med bruk av IKT Ei generell utfordring for bruk av digitale verktøy i dei vidaregåande skolane i Hordaland fylkeskommune er å få integrert IKT i faga og i kompetansehevinga. Det er stor variasjon i bruk mellom ulike skolar og ulike lærarar. Det er også ulikt kva potensialet for bruk av IKT er i dei ulike faga, og kor langt ein har kome med å ta i bruk dei moglegheitene som finst. Dei fleste skolane har ei god forståing av denne utfordringa, men opplever likevel at det er vanskeleg å omsette kunnskapen i effektive tiltak. Kompetansen blant lærarane når det gjeld bruk av IKT sprikar også svært. Stort sett alle lærarane brukar digitale verktøy i ei eller anna form, men i veldig varierande grad. Ikkje alle opplever at målet med auka bruk av IKT er betre læring, noko som kan gi motstand i høve til bruk av digitale verktøy og læringsressursar. Det er viktig med fokus på undervisning som fremjar læring, og i den samanheng er IKT eit middel og ikkje eit mål i seg sjølv. Som for anna utviklingsarbeid, er det også her ei utfordring å skape gode arenaer for deling og utveksling av erfaring og kunnskap, samt rom for utforsking av eigen praksis. Generelt er det i skolane sine utviklingsplanar mykje fokus på handheving av regelverk og å redusere IKT som forstyrrande element. Her er det eit stort potensiale for å sjå på samanhengar mellom klasseleiing, undervisningsopplegg og -metodar, samt korleis IKT kan bidra for å betre læringsarbeidet. Mykje av innsatsen innan kompetanseheving har hittil vore retta mot lærarane. Mellom anna er det innført ein standard for digital grunnkompetanse, som alle lærarar skal ha som eit minimum. Både eigne erfaringar og forvaltningsrevisjonen Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule gjennomført av Deloitte viser at det har mangla eit fokus på rolla til skoleleiinga i arbeidet med å utvikle bruk av IKT i læringsarbeid på skolane på systematisk og målretta måte. Gjennom igangsett arbeid med IKT-strategi for opplæring vert rolla til skoleleiinga følgt opp. Oppsummering Elevundersøkinga viser gode resultat for læringsmiljø, og dette er eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet. Trivsel og gode relasjonar mellom elevar og lærarar gir grunnlag for å styrke fokus på motivasjon og forventning om læring og mestring. Det vert viktig å oppnå auka involvering av lærarar og elevar i arbeidet med tilstandsvurdering og utvikling, jf. evalueringsrapporten om system for verksemdbasert vurdering. Klarare fokus på undervisning og læring vil kunne bidra til at ein oppnår auka involvering, aktiv deltaking og forankring i heile organisasjonen. Fokus på undervisning og læring vil også ta sikte på å betre faglege resultat i tråd med ambisjonen i Kunnskapsløftet. Resultata når det gjeld gjennomføring, viser at tiltaka må følgjast nøye opp med tanke på at arbeidsmåtar og metodar som kan bidra til auka læring, vert forankra i den ordinære opplæringa. Prosjekta knytt til Ny GIV, prosjekt til fordjuping, FYR-prosjektet, studieverkstad og fleksible løp gjennom samarbeid mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift, kan på sikt bidra til auka

54 54 gjennomføring og betre læringsresultat, samt vere med på å møte utfordringa med t.d. å skaffe nok fagarbeidarar i framtida. Arbeidet med auka gjennomføring må vurderast undervegs for å nå målet om å gi godt grunnlag for yrke eller vidare utdanning. Vi ser samvariasjon mellom fråvær, stryk og IV, og det er grunn til å sjå nærmare på kva tilhøve som verkar inn på fråfallsproblematikken. Rapporten viser at det er grunn til å sjå nærmare på årsaker og utvikle meir differensierte tiltak og tilbod, også i samarbeid med andre instansar som t.d. NAV. Som skoleeigar er det viktig å følgje opp målsettingar for verksemda og vidareutvikle system for vurdering og oppfølging. I dette arbeidet er det viktig med god samhandling mellom skolar og skoleeigar, og mellom skoleeigar, bedrifter og skolar, med sikte på betre måloppnåing.

55 55 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Oktober Opplæringsavdelinga.

56 Utfordringar for Hordaland Hordaland er inne i ei sterk utvikling. Det går føre seg ein rekkje transformasjonsprosessar som vil få konsekvensar for fylket framover og som gir nokre sentrale utfordringar å hanskast med: Ei asymmetrisk utvikling med kraftig vekst mot sentra og langsetter kysten, særleg i Bergensområdet, medan andre område berre opplever svak vekst. Aukande utfordringar knytt til klimautslepp, noko som merkast tydeleg med omsyn til klimatilpassing og beredskap. Eit næringsliv som leggjast om frå tradisjonell industri til meir kompetansekrevjande næringsstruktur og sysselsetting Befolkningsstrukturen endrar seg i retning av fleire eldre og fleire med innvandrarbakgrunn. Stor trong for kompetanse og arbeidskraft både i næringsliv og offentleg sektor. Fråfall i vidaregåande utdanning og mange unge uføretrygda Skape vekst Det er ein ambisjon å skape og leggje til rette for vekst i fylket. I Bergensområdet er det å leggje til rette som er det viktigaste, medan det er dels utfordrande å oppretthalde busetnad og attraktivitet i distrikta, særleg i indre strok, der det er lenger avstand til større regionale sentra. For å styrkje attraktiviteten må kommunikasjonane utviklast. Endringar i næringsstruktur favoriserar kompetansearbeidsplassar, medan tradisjonelle arbeidsplassar i industri og landbruk vert redusert. Endringane i næringsstruktur gjer det viktig å byggje opp under dei regionale sentra slik at dei skal kunne trekkje til seg folk og kompetansearbeidsplassar. Det er i så fall eit spørsmål om kva sentre ein bør satse på, og om Hordaland er klar for å styre satsinga mot sentra. Handtere veksten Vi må handtere veksten der denne er sterkast. Veksten er på mange måtar eit stort gode, men han kan òg gi negative utslag dersom han ikkje vert tilrettelagt for. Arealdisponeringa må vurderast i eit fordelings- og rekkjefølgje perspektiv. Sentra rundt Bergen står under press for å endre seg mot sjølvstendige småbyar med eit meir utbant preg. Ikkje minst på grunnlag av klima- og miljøutfordringane, er det grunn til å stille spørsmål om det er grunnlag for vekst over alt. Dersom Hordaland skal vekse på ein berekraftig måte må veksten styrast, korleis og på kva område bør dette gjerast? Klima Klimautfordringa er kanskje den aller største utfordringa for vårt levesett. Å følgje opp Klimaplan for Hordaland og å byggje opp rundt måla i denne gjennom 1

57 samfunnsutviklingsarbeidet er naudsynt. I høve til beredskap, trygging av infrastruktur og ekstremvêr, er utfordringane på full fart innover oss. Klimatilpassing og beredskap er ei problemstilling som gjeld både arealforvalting, transportsystem, øvrig infrastruktur, landbruk og andre næringar, samt folkehelse. Å ta vare på intensjonane i Klimaplanen vil krevje ei brei forankring i den samla samfunnsutviklinga. Korleis skal ein gå fram for å integrere klimautfordringane best mogleg i den samla samfunnsutviklingsprosessen? Kompetanse og arbeidskraft Tilgang på arbeidskraft og kompetanse er ei hovudutfordring for Hordaland i dag. Utfordringa gjer seg gjeldande både i dei delane av fylket som veks sterkt og i dei delane som slit med å skape vekst. For å betre tilgang på kvalifisert arbeidskraft må ein sjå på dimensjonering og utforming av utdanningsinstitusjonane sitt tilbod, men ein må òg sjå mot innvandring, integrering, problematikken rundt utstøyting frå utdanning og den aukande delen unge uføre. Det ein betydeleg del av befolkninga som fell utanfor samfunns- og arbeidsliv. Mange av dei som vert støytt ut av utdanninga kjem aldri inn i arbeidslivet. Hordaland har også vore avhengig av innvandring for å møte behovet for kompetanse og arbeidskraft. Betre integrering og språkopplæring er viktig for fullt ut å kunne nytte deira kompetanse. Det er eit spørsmål om vi bør vurdere aktivt å leggje til rette for innvandring av arbeidskraft med ønskjeleg kompetanse? Kystsona og marine næringar Hordaland har ein spreidd næringsstruktur med omfattande produksjon og eksport av fisk og marine produkt. Desse næringane er basert på verksemd som har trong for areal og transport i grensa mellom hav og land. Det er ei utfordring å sikre tilgang på gode næringsareal med nærleik til veg eller hamn, spesielt syner dette seg vanskeleg for havbruksnæringa. Det er press på desse areala langs kysten og i strandsona. Gode planar for lokalisering må sjå over kommunegrensene. I Sunnhordland er det i gang planprosjekt som ser på strand- og kystsone problematikk. Er det trong for å gripe fatt i desse utfordringane også elles i fylket? 2

58 Innhaldsliste 1 Innleiing Plan- og bygningslova Nasjonale forventingar Regional dagsorden Utviklingstrekk Demografi... 8 Asymmetri Klima, energi og beredskap Arealbruk Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Kreativitetsindeks Natur, kulturmiljø, landskap Kultur og idrett Helse, levekår og oppvekstmiljø Regionvise utviklingstrekk Kommentarar til funna i regionprofilane - tematisk Trendar og utviklingstrekk for den regionale utviklinga i Hordaland Endringar i nærings- og yrkesstruktur Auka sentralisering Ein eldre arbeidsstyrke Større bu- og arbeidsregionar Aukande fritidsforbruk og fokus på stadkvalitetar Miljø og klimaendringar Aukande ulikskapar blant distriktsområda Oppsummering av utviklingstrekk Utfordringar Folketalsutvikling, inkludering og helse Asymmetrisk folketalsutvikling Fleire eldre Inkludering Folkehelse Klima, miljø og areal Klima Press på areal Klimatilpassing og beredskap Regionar, senterutvikling og samferdsel Pendling og regionsutviding Samferdsel Arbeidskraft, kompetanse og næringsstruktur Arbeidskraft og kompetanse Næringsstruktur Innovasjon beredskap for framtidig sysselsetting Dei viktigaste utfordringane for Hordaland i perioden Vidare prosess Vedlegg 1: Utviding av funksjonelle bu- og arbeidsregionar

59 1 Innleiing Fylkestinget i Hordaland har vedteke oppstart av arbeid med Regional planstrategi for Hordaland Ein regional planstrategi skal utarbeidast for kvar valperiode og vedtakast av fylkestinget innan eitt år etter konstituering. Dette utfordringsdokumentet vil liggje som eit vedlegg til planstrategien og hovudmomenta vil verte innarbeidd i planstrategidokumentet. Til grunn for utfordringsdokumentet ligg mellom anna to analysearbeid som er tinga spesielt til dette føremålet. Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit sett kommune- og regionprofilar som tek for seg ulike indikatorar på utvikling i regionar og kommunar i Hordaland. Den andre analysen fokuserar på regional utvikling og trendar og er levert av Østlandsforskning. Arbeidet med planstrategien er styrt av ei politisk styringsgruppe leia av fylkesordførar Tom- Christer Nilsen. I gruppa sit representantar for kommunane, utpeika av regionråda, og sentrale fylkespolitikare. Fylkesmannen er også invitert inn i gruppa. I tillegg er det etablert ei administrativ førebuingsgruppe leia av regionaldirektør Jan Per Styve, også den med representantar for kommunane og fylkesmannen. Det vert lagt opp til ein brei prosess med fleire anledningar til å komme med innspel til arbeidet. Sidan både kommunar og fylke er pålagt å lage planstrategiar i løpet av inneverande år, har vi nytta samtidigheita mellom prosessane til å skape samarbeidsarenaer. 1.1 Plan- og bygningslova Kva ein regional planstrategi skal vere er heimla i Plan- og bygningslova 7-1. Regional planstrategi. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Plan- og bygningslova 7-1. Dette utfordringsnotatet er eit svar på kravet til å gjere reie for viktige utviklingstrekk, utfordringar og utviklingsmoglegheiter. I føremålet til plan- og bygningslova står det at lova skal fremje berekraftig utvikling til beste for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar. Omgrepet berekraftig utvikling handlar om balansen mellom økonomisk og sosial utvikling og ivaretaking av miljøomsyn. Planar skal setje mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i kommunar og regionar. Dei skal avklare behov og oppgåver i samfunnet og vise korleis desse kan løysast. Planlegginga skal fremje heilskap ved at sektorar, oppgåver og interesser i eit område vert sett i samanheng. 4

60 Planlegging etter plan- og bygningslova skal: sikre og leggje til rette for ivaretaking og vern av verdifulle jordressursar, natur- og kulturmiljø og landskap leggje til rette for verdiskaping og næringsutvikling leggje til rette for god forming av bygde omgjevnader, gode bumiljø og gode oppvekst- og levekår fremje folkehelse og motvirke sosial ulikskap i helse samt medverke til kriminalitetsførebygging ta klimaomsyn fremje samfunnstryggleik 1.2 Nasjonale forventingar Planlova slår fast at staten skal levere eit innspel til planstrategiarbeidet i form av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking. Plan- og bygningslova 6-1. Forventingane er avgrensa til planlegging etter plan- og bygningslova og fokuserar i denne perioden på følgjande tema: Klima og energi By og tettstadutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Dei nasjonale forventingane er det sentrale overordna dokumentet i arbeidet med planstrategien. Forventingane peiker på oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at fylka og kommunane tek opp i sin planlegging i den kommande perioden. Momenta frå dei nasjonale forventingane vil verte teke opp i planstrategien, men dei vil verte gruppert og gitt vekt ut i frå ein regional tilnærming. Mange av momenta som er lista opp i dei nasjonale forventingane er handsama i nyleg vedtekne regionale planar, eller dei vil verte handsama i pågåande planarbeid som: Regional plan for folkehelsearbeid Forvaltingsplan for vassregion Hordaland Regional plan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet Regional plan for Sunnhordland sjø, strandsoneareal og transport Regional transportplan Regional kulturplan 5

61 Regional næringsplan Regionale villreinplanar Utviklingstrekk og utfordringar som er skildra i forventingsdokumentet er med på å gi eit grunnlag for drøfting av regionale utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter. Hovudtema som omfattast av forventingane vert handsama her i utfordringsnotatet. For tema kor det er knytt konkrete forventingar om utarbeiding av regionale planer, vil dette verte avklara i sjølve planstrategien. Diskusjon av konkrete planoppgåver er halde utanfor utfordringsdokumentet. 1.3 Regional dagsorden Utfordringsdokumentet set fokus på dei konkrete utfordringane i fylket. Målet er å få fram dei mest sentrale utfordringane og moglegheitene vi står framføre i Hordaland i dag. Det regionale perspektivet er førande for arbeidet, samstundes er dette informert og justert ut i frå kommunane sitt perspektiv. Ofte ser vi at utfordringane er ulike i ulike delar av fylket. Plan- og bygningslova peikar mot at ein skal gjere greie for utviklingstrekk for på bakgrunn av desse sjå utfordringar og utviklingsmoglegheiter. Ved å understreke at dette er potensielle utviklingsvegar kjem det politiske handlingsrommet fram. Utfordringar reflekterar tendensar i utviklinga der ein gjennom ei medviten haldning, og ved å vere føresjåande, kan vere med på å forme utviklinga og leggje til rette for eit best mogleg samfunn for menneskjers ulike liv og med omtanke for framtidige generasjonar. 6

62 2 Utviklingstrekk Dei nasjonale forventingane til lokal- og regional planlegging gjev innspel til utviklingstrekk sett frå ein nasjonal synsvinkel. Utviklingstrekka som er fokusert på i forventingsbrevet er samanfatta slik, tendensane her er beskrivande for utviklinga i Hordaland også: Vi vert stadig fleire, fleire er eldre og fleire er innvandrarar Befolkninga vert stadig mindre fysisk aktive Sentraliseringa held fram, både på nasjonalt og regionalt nivå Sysselsettinga aukar mest i kunnskapsbaserte næringar Klimagassutsleppa aukar Trafikkveksten fortset, og mest med bil og fly Urørt natur forsvinn, artar og naturtypar truast av utbygging og strandsona byggjast ned Mykje dyrka mark vert framleis omdisponert Analysane og utgreiingane som er føretekne som ledd i planstrategiarbeidet er ein måte å bryte dei nasjonale utviklingstrekka ned til regionalt og kommunalt nivå. Det er interessant å sjå korleis Hordaland plasserer seg i forhold til dei nasjonale tendensane, men like interessant er det å sjå på variasjonen innan fylket. Dette gjeld ikkje minst når vi skal gå frå presentasjon av utviklingstrekk til forståing av utfordringar. Utfordringar er ofte i større grad knytt til relativ fordeling av utviklingstrekk, og det er gjerne her det vert tydeleg kor innsats bør prioriterast innan dei ulike felta. Å gjere greie for utviklingstrekka føreset ei brei skildring av samfunnsutviklinga. Det er ikkje mogleg å gi eit uttømmande bilete, men gjennom analysearbeida som er utført har vi ved ulike tilnærmingar og utvalde indikatorar fokusert på nokre sentrale sider ved samfunnet. Kommune- og regionprofilane 1 som er utarbeidd av Hordaland fylkeskommune som eit forarbeid til planstrategien, tek for seg 25 variablar som viser utviklinga i regionane og kommunane i Hordaland. Fokuset er på relative verdiar - korleis ein plasserer seg i forhold til gjennomsnittet for landet/fylket/regionen. Kommune- og regionprofilane har variablar for demografi, geografi og miljø, folkehelse, nærings- og arbeidsliv, og kultur. Profilane gir eit tverrsnitt av Hordaland i dag, men gir ikkje informasjon om utvikling over tid. Den andre rapporten som er tinga som underlag for planstrategien er levert av Østlandsforskning: Regional utvikling og trender i Hordaland i et Florida-perspektiv. Analysane her gir ikkje berre ei skildring av utviklingstrekka, men søker også å analysere og drøfte samanhengane på bakgrunn av teori. I den første delen av rapporten er det laga ein kreativitetsindeks som både er ein sjølvstendig analyse av utviklingstrekk i Hordaland, men også eit teoretisk bidrag til å fortolke utviklingstrekka vist i regionsprofilane. I den andre delen av rapporten er merksemda retta mot framtida. Mellom anna vert det drøfta kva som vil vere framtidige funksjonelle regionar i Hordaland og kva føresetnader desse regionane har for utvikling av næringsliv og busetnad i dei næraste åra, sjå. vedlegg 1. I tillegg til desse arbeida, har det vore nytta anna tilgjengelege analysar, rapportar og datakjelder. Rapportane er tilgjengeleg på 1 AUD- rapport nr. 1-12: Kommune- og regionprofilar, januar Tilgjengeleg på 7

63 Figur 1 Regioninndeling Hordaland og innbyggertall i kommunene pr (SSB) Henta frå Østlandsforskning sin rapport: Regional utvikling og trender i Hordaland i eit Florida-perspektiv ØF-rapport nr. 19/ Demografi Befolkningsutviklinga er eit viktig grunnlag for planlegging både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Folketalet er forventa å auke sterkt dei neste 50 åra. Den positive utviklinga gir store moglegheiter for fylket. Det er viktig å forstå korleis veksten fordeler seg mellom ulike grupper i befolkninga og regionar i fylket. Folkevekst er ein hovudindikator for å måle attraktivitet. Stader med relativt høg vekst i folketal, er attraktive stader kor folk ønskjer å busette seg. Veksten er prognostisert til å verte sterkast langs kysten og rundt Bergen. 8

64 Sunnhordland Hardanger Voss Bjørnefjorden Vest Osterfjorden Nordhordland Bergen, Høgre akse Figur 2 Framskriving av folketal for regionane. Middels nasjonal vekst (alternativ MMMM SSB 2011). Linja for Bergen refererar til verdiane på høgre akse, for dei andre regionane er det verdiane på venstre akse som gjeld. Kjelde SSB Bergen Regionane utanom Bergen Ikkje- vestlege Vestlege Figur 3 Innvandring til Hordaland i Kjelde SSB. Arbeid er framleis avgjerande for kor folk vel å busette seg, men også gode bustader, kommunikasjonar, tilgang til teneste, kultur, nærleik til familie, samt stad- og miljøkvalitetar er faktorar som i sterkare grad er med på å påverke val av bustad. Det er forventa at tendensen med stadig meir sentralisert busetnadsstruktur vil halde fram. I tillegg til ein sannsynleg større del innvandrarar, vil befolkninga framover verte prega av stadig fleire eldre. Det har vore ei formidabel velstandsutvikling i Noreg. Prognosane tyder på at den positive utviklinga vil halde fram. I konseptvalutgreiinga for transportsystemet i Bergensområdet er 9

65 det i analysar av transportbehovet lagt til grunn ein 66 prosent auke i kjøpekraft fram mot Velstanden påverkar mellom anna fritidsforbruk og press på areal og transportsystem. Samstundes har inntektsforskjellane mellom hushalda i Noreg auka, sjølv om dei framleis er relativt låge i internasjonal målestokk (kjelder SSB og Fordelingsutvalet). Ulikskapane i inntekt mellom kvinner og menn er redusert. Det same er låginntektproblema blant alderspensjonistane. Førekomsten av låginntekt er no spesielt høg blant innvandrarar av ikkjevestleg opphav, og blant unge aleinebuande. Det er ein klar samanheng mellom utdanning og låginntekt. Det er særleg dei ikkje-yrkesaktive som har låginntekt. Inkludering i utdanning og arbeidsliv er sentralt for å redusere problemet. Asymmetri Sett i forhold til seks variablar 2 : folkevekst, snittalder, tettbygd, kvinnedel, innvandrardel og mobilitet (jf. figur 5) ser ein at Hordaland ikkje avviker så mykje frå det nasjonale snittet, litt lågare på kvinnedel, innvandrardel og mobilitet og litt høgare på folkevekst. Samstundes kan variasjonen innan Hordaland vere til dels svært stor på nokre av variablane (jf figur 6). Som ei kommentar til figur 6 er det verd å merke seg at det dei siste tre åra har det vore positiv folketalsutvikling også i Hardanger, mykje grunna innvandring Folkevekst Snittalder Tettbygd Kvinnedel Innvandrardel 0 Noreg Hordaland Figur 4 Demografi Hordaland: Folkevekst i prosent frå 2001 til 2011, Snittalder per januar Tettbygd - målt som del av befolkning i tettbygde strøk per 1. januar Kvinnedel per januar Innvandrardel målt som førstegenerasjonsinnvandrarar utan norsk bakgrunn samt norskfødde med innvandrarforeldre, per januar Kjelde SSB. AUD- rapport nr. 1-12: Kommune- og regionprofilar, januar For full definisjon av variablar sjå: AUD- rapport nr. 1-12: Kommune- og regionprofilar, Forarbeid til regional planstrategi, Hordaland fylkeskommune, januar Tilgjengeleg på 10

66 Folkevekst Snittalder Tettbygd Kvinnedel Innvandrardel Bergen Sunnhordland Nordhordland Osterfjorden Voss Hardanger - 10 Figur 5 Demografi regionsvis. Kjelde SSB. AUD- rapport nr. 1-12: Kommune- og regionprofilar, januar Klima, energi og beredskap Noreg har som mål fram til 2020 å redusere utslepp av klimagassar tilsvarande 30 prosent av utsleppa i Om lag to tredjedelar av Noregs totale utsleppsreduksjonar skal takast nasjonalt. Det går feil veg, klimautsleppa nasjonalt var i prosent over 1990-nivå. Det er venta sterkare nasjonalt fokus på klima og klimatilpassing framover. I Klimaplan for Hordaland er målet at klimagassutslepp i Hordaland skal reduserast med tilsvarande 22 prosent av utsleppa i 1991 innan 2020, og 30 prosent innan Energibruken i Hordaland skal reduserast og gjerast berekraftig gjennom effektivisering og bruk av ny fornybar energi. Innan 2030 skal energibehovet til alle føremål i hovudsak dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald. Det er store forskjellar i klimautslepp i fylket. Dei store toppane i diagrammet under skuldast i første rekkje industri, der verksemda på Mongstad slår sterkt ut for Nordhordland og industrien i Odda likeins for Hardanger. 11

67 Utslepp til luft Utsleppsendring Noreg Noreg Figur 6 Klima: Utslepp til luft - tonn CO2-ekvivalentar per innbyggjar i Utsleppsendring prosentvis endring i utslepp til luft i tonn CO2-ekvivalentar per innbyggjar mellom 1991 og 2009, prosent. Kjelde SSB. AUD- rapport nr. 1-12: Kommune- og regionprofilar, januar Dei seinare åra har vist oss kor sårbart fylket er for ekstremver. Øydelagt infrastruktur isolerer samfunn, gir tap for næringslivet og redusert sikkerheit for innbyggjarane. Klimatilpassing mellom anna gjennom arealplanlegging vil komme sterkare på dagsorden i åra som kjem. Hordaland skal vere best mogleg budd på klimaendringane som kan komme, basert på førevar-prinsippet og forsking og kunnskap om lokale tilhøve. I Hordaland kan vi vente 3 : 1,9-4,2 grader auke i temperatur cm høgre havnivå (+/- 25 cm) i Hordaland Opp mot 240 cm stormflo i utsette kommunar Opp mot 36 prosent auka nedbørsmengd Opp mot 50 prosent auka avrenning årleg i ytre strøk 2.3 Arealbruk Nesten 80 prosent av landets innbyggjarar bur i tettstader. Konsentrasjonen av folk og arbeidsplassar i sentrumsområde aukar. Mange byar og tettstader er omgitt av produktive jord- og skogbruksareal. Av arealet i Hordaland er berre 1,8 prosent dyrka (Statens kartverk). Mykje av den beste jorda ligg i område med høgt utbyggingspress. Berre ein liten del av fylket er utbygd, men omsyn til mellom anna jordvern, strandsona, rasfare, kulturminne og andre bandlagte område gjer at det kan vere vanskeleg å finne eigna 3 Frå Klimaplan for Hordaland

68 areal for utbygging. Presset på areala er til stades i heile fylket, men det er ulike årsaker til presset. I vekstområda er det stor press på areal til næringsliv, bustader, idrett og friluftsliv, transport, kulturminne og annan infrastruktur i samfunnet. Det er press på friluftsområde, landbruksjord og strandsone. Også i område med mindre vekst, skjer det tiltak som gjer at det vert stadig mindre urørt natur. Velstandsauken og fritidssamfunnet gjør både strandsona og fjellet meir attraktivt for bygging av fritidshus og tilrettelagte fritidsaktivitetar. I Bergensområdet er arealforbruket høgt i høve til tilsvarande byregionar både til veg og andre føremål. Store og viktige næringar i Hordaland er basert på verksemd som har trong for areal og transport i grensa mellom hav og land. Gode næringsareal med nærleik til veg eller hamn er ein knapp ressurs. Sjømatnæringa er stor i Noreg, og med veksande betyding globalt. Hordaland er eit leiande akvakulturfylke. Akvakulturnæringa er ei dynamisk næring med stor omstillingsevne. Det vert arbeidd systematisk for å få bukt med dei største miljøproblema som er rømming, lakselus og annan sjukdom. Areal til anlegg må innpassast i kommuneplanane, slik at ein kan unngå konflikt med annan bruk. Det er behov for å sjå på tvers av kommunegrenser for lokalisering av anlegg. Utrekningar tyder på at verdas folketal vil overstige 9 milliardar innan Då må vi produsere 70 prosent meir mat i verda (UN FAO). Middeltala frå Statistisk Sentralbyrå går mot at vi i Noreg i 2030 kan ha 1 million fleire munnar å mette. Dette vil krevje 20 prosent meir mat. Per i dag importerer Noreg halvparten av den maten vi treng. Det er eit mål å oppretthalde sjølvforsyningsgraden. Mange tettstader er omkransa av viktige landbruksområde og det går føre seg ei nedbygging av dyrka mark. Nasjonalt er det eit mål om å halvere omdisponeringa, Hordaland er det av fylka som kjem dårlegast ut på dette målet. Omdisponeringa skuldast både arealpress og strukturen i landbruket. I figurane under er det vist mellom anna tal for omdisponert jord. Bergen Vest Osterfjorden Hardanger Hordaland Bjørnefjorden Sunnhordland Noreg Nordhordland Voss Omdisponert jord Tettbygd Figur 7 Tettstadsutvikling. Tettbygd målt som del av folketalet som bur i tettbygde strøk per 1. januar Kjelde: SSB. Omdisponert jord per dekar dyrka/-bar jord, gjennomsnitt Kjelde Kostra. AUD- rapport nr. 1-12: Kommune- og regionprofilar, januar

69 Figur 8 Dyrka og dyrkbar jord omdisponert i Hordaland. Kjelde KOSTRA, SSB 2.4 Samferdsel og infrastruktur Transportarbeidet i Noreg veks kraftig og utviklinga vil halde fram. Veksten vil for ein stor del komme på veg dersom det ikkje vert satt i verk tiltak for å motvirke dette. Talet på reiser i Noreg har auka med om lag 1,6 prosent per år dei siste 20 åra. Det er flest korte reiser, meir enn 40 prosent av reisene er kortare enn 3 kilometer 4. Dei lange reisene står likevel for en tredel av transportarbeidet. Kvar person gjennomfører meir enn tre reiser per døgn, og dei fleste reisene skjer med bil (SSB). Dei korte reisene endrast lite, men talet på lange ferie- og fritidsreiser aukar. Gjennomsnittlig reiselengde har auka frå 37 km i 2005 til 42 km i 2009, og flyreiser aukar mest. I innanriks godstransport har jernbanen store deler av trafikken mellom de store byane, medan sjøtransporten er sterkast langs Vestlandskysten. Utover dette er det lastebiltransport som dominerer godstrafikken. Infrastruktur knytt til jernbane, hamn og luftfart er ein stor premissleverandør for utvikling av fylket. Persontransporten er berekna å vekse for alle transportmidlar, men aller mest for fly, tog og bil. Eit langsiktig og målretta trafikksikringsarbeid har gjeve gode resultat, og talet på årleg drepne i vegtrafikken er på landsbasis redusert frå 560 i 1970 til under 250 dei seinaste åra. Bilane har vorte sikrare, men utviklinga er også eit resultat av haldningsskapande arbeid og fysiske tiltak. Hordaland har opplevd ein tilsvarande positiv utvikling, men for 2011 hadde Hordaland dei høgaste dødstala i landet med 19 omkomne i vegtrafikkulukker. Det har vore ein stor auke i trafikkutviklinga og aller mest auke i biltrafikk. Auka vil halde fram. I KVU for transportsystemet i Bergensområdet er det lagt til grunn ei utvikling mot nye innbyggjarar, nye bustader, nye arbeidsplassar og 66 prosent auke i kjøpekraft. Dette vil generere store transportbehov. Å leggje til rette for gange, sykkel og kollektiv vil vere naudsynt for å ta av for presset. Fordeling av transportarbeidet mellom dei ulike transportformene vil også vere avgjerande for å nå klimamåla. 4 Tal frå Nasjonale forventninger til regional- og lokal planlegging, Regjeringa

70 Figur 9 Prognose for vekst i persontransporten. (Kjelde: Handlingsplan for fylkesvegnettet (19)) Figur 10 Bruk av reisemiddel i Bergensområdet. (Kjelde: Klimaplan for Hordaland, 2010) 2.5 Verdiskaping og næringsutvikling Sysselsettinga i privat tenesteyting utgjør nesten 45 prosent av samla sysselsetting i Noreg. Delen sysselsette i offentlig tenesteyting utgjer om lag 35 prosent og har vore stabil i landet samla sett og i dei fleste regionar. Delen av arbeidskrafta som er sysselsett i industrien har falt betydeleg i heile landet gjennom og 2000-tallet, og er no under 10 prosent. Sysselsettinga i primærnæringane utgjer berre 3 prosent av total sysselsetting. For Hordaland er trenden at sjølv om primærnæringane og industrien enno er sentrale for sysselsettinga i fylket, går deira del av talet sysselsette tilbake i alle regionar. Privat tenesteyting veks mest og veks i alle regionar. Det er regionsentra som står for brorparten av veksten i private kompetansearbeidsplassar 5. Kvart år vert det skapt ca prosent nye arbeidsplassar, og nesten like mange forsvinn. Dei nye jobbane er gjennomgåande meir kunnskapsorienterte enn dei som forsvinn. 5 Kjelde: Hordaland i tal. Nr : Næring, innovasjon og kompetanse. Hordaland fylkeskommune. 15

71 Tradisjonelle arbeidsintensive industribedrifter nedbemannast, medan nye arbeidsplassar som kjem til føreset høgare utdanning. Det har vore vekst i talet på kompetansearbeidsplassar i alle delregionar i Hordaland. Totalt har talet på kompetansearbeidsplassar auka med meir enn 50 % frå 1999 til 2009 (NIBR). Utdanningsnivå og tal på kompetansearbeidsplassar er noko høgare en det nasjonale gjennomsnittet, medan etableringsindeks og del framtidsnæringar er om lag lik dei nasjonale tala. Det er Bergen som trekk tala for Hordaland opp, tett følgt av Vest og Bjørnefjorden når det gjeld etablerarindeks. Elles ligg alle regionane under dei nasjonale tala for desse indikatorane Bergen Hordaland Voss Osterfjorden Hardanger Vest Sunnhordland Bjørnefjorden Nordhordland Utdanningsnivå Kompetansearbeidsplassar Etableringsindeks Framtidsnæringar Noreg Utdanningsnivå Noreg Kompetansearbeidsplassar Noreg Etableringsindeks Noreg Framtidsnæringar Figur 11 Næringsutvikling: Utdanningsnivå er rekna som del av dei sysselsette med universitets- eller høgskuleutdanning, per Kjelde: SSB. Kompetansearbeidsplassar er rekna etter sysselsetting innan bransjar der minst 39,4 % av dei sysselsette har universitets- eller høgskuleutdanning, Kjelde: NIBR. Etableringsindeks er nye føretak i prosent av eksisterande føretak, gjennomsnitt av Kjelde: SSB. Framtidsnæringar (definert av SSB) sin del av den totale sysselsettinga som eit gjennomsnitt av 2008 og 2009: Kjelde: SSB. AUD- rapport nr. 1-12: Kommune- og regionprofilar, januar NæringsNM og Attraktivitetsbarometeret er to indekser utvikla av Telemarksforsking for å seie noko om ein stads relative næringsutvikling og attraktivitet. Indeksane er sett saman av fleire ulike variablar og sett over tid gjer dei soleis eit breitt perspektiv på stadens evne til å utvikle, halde på og tiltrekke seg verksemder og folk. Hordaland gjer det samla sett bra på indeksane, men regionar som Hardanger og Osterfjorden trekk ned. Attraktivitetsbarometeret viser til forskjell mellom forventa nettoflytting ut frå arbeidsplassutvikling og faktisk nettoflytting, og gjer at regionar som ligg i pendlingsavstand til sterke sentra kjem godt ut. 16

72 Attraktivitetsbarometeret NæringsNM Figur 12 Grafen viser standardiserte verdiar fordi Bergen og Voss er målt som kommunar medan dei andre som regionar. Nærings- og attraktivitetsindeks. NæringsNM er Telemarksforskning si vurdering av næringslivets utvikling i perioden Attraktivitets-barometeret er Telemarksforskning si kåring av samla attraktivitet i kommunane og regionane i perioden Kjelde Telemarksforskning. AUD- rapport nr. 1-12: Kommune- og regionprofilar, januar Ved utgangen av april 2012 var personar heilt utan arbeid i Hordaland. Dette utgjer 2,1 prosent av arbeidsstokken. Den låge arbeidsløysa heng saman med stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Spesielt gjeld dette ingeniørar og handverkarar. Tilgang på kompetanse og arbeidskraft har vorte ein flaskehals og ført til auka arbeidsinnvandring. Det er eit stort behov for kvalifisert arbeidskraft og det er strukturell mangel på kompetanse innan ingeniør- og handverksfag. Sivilingeniørar Ingeniørar Bygningsarbeidarar Andre handverkarar Metall- og maskinarbeidarar Sjukepleiar/helsearbeidar Figur 13 Estimert mangel på arbeidskraft i ulike yrkesgrupper i fylket. Kjelde: NAV/ Bedriftsundersøkinga 17

73 Kreativitetsindeks Østlandsforskning har laga ein kreativitetsindeks for Hordaland inspirert av Richard Florida sine teoriar om samfunnsutvikling. Florida hevdar at den kreative klassen er ei kjernegruppe for å få ei dynamisk utvikling av ein by eller region. For å leggje til rette for vekst, treng den kreative klassen ei balansert blanding av teknologi, talent, mangfald (toleranse i Florida sin omgrepsbruk) og stadspesifikke kvalitetar. Desse fire faktorane har ei gjensidig positiv innverknad på kvarandre, og alle fire må vere til stade for å sikre ei dynamisk utvikling. Regionar som relativt sett skårar jamt høgt på dei ulike indikatorane har eit langt betre utgangspunkt for vidare utvikling enn regionar som skårar lågt. Skåra på kreativ klasse, teknologi, talent, mangfald (toleranse) utgjer kreativitetsindeksen på kartfiguren under. Dei stadspesifikke kvalitetane er ikkje innlemma i kartframstillinga av kreativitetsindeksen, men er presentert i ein eigen tabell der høgare talverdi visar til betre kvalitetar. Figur 14 Kartframstilling av kreativitetsindeks. Regionar i Hordaland Region Public Provision Index Cultural Opportunity Index Besøksindeks 18

74 Bergen 17,10 3,02 0,60 Sunnhordland 13,40 1,01 0,41 Hardanger 14,10 1,11 1,11 Voss 16,70 1,80 2,30 Bjørnefjorden 11,60 0,82 0,73 Vest 10,60 0,72 0,08 Osterfjorden 11,70 0,33 0,13 Nordhordland 12,40 0,93 0,19 Hordaland 15,00 2,05 0,55 Figur 15 Stadspesifikke kvalitetar, samletabell. Regionar i Hordaland For nærmare forklaring av tabellen, sjå: Østlandsforskning: Regional utvikling og trendar i Hordaland i et Florida-perspektiv. Tilgjengeleg på Når vi slår saman skåren på desse indeksane, kartet og tabellen, kjem Bergen på topp. Deretter Sunnhordland, Bjørnefjorden og Voss, som skårar nokså likt. I neste gruppe kjem Hardanger, Vest og Nordhordland. Langt etter dei andre finn vi Osterfjorden. Bergen kommune står i ei klasse for seg, og ligg på topp på dei fleste indeksane. Dette er som venta. Bergen er, etter norske forhold, ein stor by, og har ingen konkurrerande, nærliggande byer eller større sentra. Sunnhordland topper teknologiindeksen, men skårar middels og under middels på dei andre indeksane. På den interne rankinga i Hordaland kjem Osterfjorden nedst, eller nesten nedst, på alle indeksar. Voss er i ei spesiell stilling ved å skåre svært lågt på mangfald og teknologi, men høgt på alle dei andre indeksane. Voss har svært få innvandrarar, og har ein næringsstruktur med lite innslag av det som er definert som teknologinæringar. Hardanger er i en liknande situasjon, sjølv om Hardanger skil seg noko frå Voss på indeksen for talent og mangfald. 2.6 Natur, kulturmiljø, landskap Store deler av sjøområda i Hordaland har god økologisk status. Ein finn likevel område påverka av miljøgifter nær byar og tungindustri. Dette gjeld til dømes Odda og hamnebassenget til Bergen. Luftkvaliteten kring industristader som Ålvik og Odda er vorte betre dei seinare åra, medan bylufta i Bergen i periodar kan vere svært forureina. Også andre stader i Hordaland kjem luftforureininga opp på nivå som er helseskadeleg, til dømes på Vossevangen. Dei fleste vassførekomstane i Hordaland har god vasskvalitet, men 18 prosent av dei klassifiserte vassførekomstane er sterkt påverka av menneskeleg aktivitet (Kjelde: Miljøstatus i Hordaland, Fylkesmannen). I perioden vart areal med inngrepsfri natur redusert med 1000 km2 på landsbasis. I Hordaland var det ein reduksjon på 65,7 km2, eller 1%, i same periode, ein tydeleg nedgang frå perioden 1988 til

75 Nedbygging og arealendringar i skogbruket og i jordbruket er dei viktigaste endringane som påverkar mangfaldet av plantar og dyr. Attgroing er ein naturleg prosess, men mange ønskjer å ta vare på delar av kulturlandskapet, både av estetiske og historiske grunnar og fordi det gamle kulturlandskapet gir levekår for andre artar enn dei som trivst best i skog. På norsk raudliste for arter 2010, er 2398 arter klassifisert som truga og 1284 som nær truga. Det er registrert 601 raudlisteartar i Hordaland. Litt over halvparten av raudlisteartane i fylket er rekna som truga. Tap av kulturminne skjer i størst grad i vekstområda. Førebelse undersøkingar visar eit årleg tap i Hordaland på minst 0.4 prosent når det gjeld SEFRAK- registrerte bygningar (frå før 1900). Usikkerheit i registrering gjer at den reelle tapsprosenten nok er noko høgare. Hordaland som heilskap er nok likevel ikkje langt frå dei nasjonale måla om at tap av verneverdige kulturminne og kulturmiljø ikkje skal overstige 0.5 prosent årleg. Ein stor del av gamle landbruksbygningar som enno står att er gått ut av bruk. Mange av bygningane som enno finst er i dårleg stand og vil forsvinne frå kulturlandskapet i løpet av kort tid dersom dei ikkje vert haldne ved like. Forfallet heng saman med generell nedbygging av landbruket, svak økonomi, liten utnytting av utmarka og manglande verneinteresse. Det er ein generell tendens i heile fylket med attgroinga av landbruksareal. I løpet av dei ti siste år har tilgjengelig areal for friluftsliv vorte 2,1 prosent mindre i landet sett under eitt. Ved årsskiftet var det i Noreg i alt ca bygningar innan 100 meter frå kystlinja. Dette svarar til omlag 12 prosent av alle bygningar i Noreg. Det tilgjengelige arealet i strandsona minkar. Hordaland har ei lang kystlinje. Det har dei siste åra vorte gitt svært mange dispensasjonar for bygging i strandsona. Området rundt Bergen er i kraftig utvikling og med stort utbyggingspress. Dei ubygde områda inneheld mellom anna sentrale rekreasjons- og friluftsområde som har stor verdi for svært mange. Det er for tida auka merksemd mot å leggje til rette for friluftsliv i lokalmiljøet. Figur 16 Strandsoneareal i Hordaland tal i dekar. kjelde SSB Når det gjeld tilgjengeleg strandsoneareal er dette delvis eit definisjonsspørsmål. Forstudien for Differensiert strandsoneforvaltning i Sunnhordland har nytta ei meir nyansert kartlegging av arealstatus i strandsona enn den SSB brukar. Mellom anna er utilgjengelegheit pga. hellingsgrad justert frå 10 til 25 gradar, i tillegg er øyar utan fastlandssamband inkludert. Eksempelvis synar tala frå SSB at Bømlo kommune har 31 % tilgjengeleg strandsone, tala frå strandsoneprosjektet gir Bømlo 67 % tilgjengeleg strandsone. 2.7 Kultur og idrett Hordaland er både eit fylke med rik kulturarv og eit fylke med eit nyskapande kulturliv. Kultur og idrett ein viktig del av samfunnsbygginga, på lang og kortare sikt. Kultur- og idrettsfeltet inngår som ei viktig utviklingskraft i samfunnet. Kultur- og idrett er ein viktig 20

76 innsatsfaktor for fremjing av livskvalitet, fellesskap og folkehelse og for å vidareutvikle eit ope og demokratisk samfunn. Biblioteka er inne i ei utvikling frå å vere tradisjonelle boklager til å verte møteplassar og arenaer for kunnskaps- og kulturformidling. Teknologi og medieutvikling gjev brukarane nye vanar. Arkiv er viktig for å sikre ei meir heilskapleg arkivdokumentasjon av samfunn, kultur og historie. Det er auka forventningar og krav om betre tilgang til kjelder. Fysisk aktivitet har ein positiv verknad på folk si fysiske, sosiale og mentale helse. Den frivillige idretten og turlaga gjev eit tilbod til veldig mange gjennom tilrettelagt aktivitet, der glede, meistring, fellesskap og helse er kjerneverdiar. Tradisjonen med frivillig arbeid og lagsarbeid er i endring. Frivillig innsats og dugnad er avgjerande for idretts- og kulturarbeidet i kommunane. Enkelte grupper treng særskilte tilrettelagte tilbod for å verte inkludert fysiske aktivitetar. I Hordaland er det omlag 4000 aktivitetsanlegg, frå små nærmiljøanlegg til store spesialanlegg. Det er stor etterspurnad etter nye idretts- og kulturarenaer. Det er ei utvikling mot samlokalisering av ulike anlegg for organisert og eigenorganisert aktivitet i tilknyting til skular. Hordaland er rikt på kulturminne. Kulturminnevernet er eit forvaltingsansvar som er delt mellom statlege, regionale og lokale organ. For å nå nasjonale målsetjingar på feltet, t.d. tapsprosent og sikre eit representativt utval, er det naudsynt å sikre betre koordinering og samvirke mellom ulike styremakter på feltet, både når det gjeld utøving av mynde og bruk av andre verkemidlar. Kulturaktivitet og -innsats kan målast på ulikemåtar. Om ein ser på deltaking i kulturskule og idrettslag (figur 17 og 18), ligg Hordaland under landsgjennomsnittet. Særleg Bergen trekk ned for kulturskulen, medan Voss skil seg ut med svært høg deltaking i idrettslag. Om ein ser på sysselsette i kultursektoren ligg Hordaland lågare enn landsgjennomsnittet. For kulturutgiftar ligg Hordaland litt høgare, og det er særleg Hardanger og Bergen som trekk opp. 21

77 Kulturskolen Idrettslag Landet Landet 10 0 Figur 17 Kulturdeltaking: Elevar i grunnskulealder i kommunanes musikk- og kulturskule. Kjelde: Grunnskulenes informasjonssystem, og medlemmer i idrettslag i prosent av totalbefolkninga. Kjelde: Norges idrettsforbund, Hordaland idrettskrets. AUD- rapport nr. 1-12: Kommune- og regionprofilar, januar Kultursysselsetting Kulturutgifter Landet Landet 1 0 Figur 18 Kultursektoren: Sysselsette i idrett og organisasjonar, kjelde SSB, og driftsutgifter for kultursektoren i prosent av kommunens driftsutgifter, kjelde KOSTRA. AUD- rapport nr. 1-12: Kommune- og regionprofilar, januar

78 2.8 Helse, levekår og oppvekstmiljø Levealderen i Noreg er blant dei høgaste i verden og aukar framleis. Dette heng saman med redusert dødelegheit av hjerte- og karsjukdomar gjennom mange år. Låg spedbarnsdødelegheit bidreg også til ei gunstig utvikling. Fram til 2040 vil Noreg få ei betydeleg eldre befolkning enn i dag. Tal på personar over 67 år vil nesten verte dobla og rundt ein femdel av innbyggjarane vil vere 67 år eller eldre. Samstundes vil fleire eldre vere over 80 år. Ein så stor endring i alderssamansettinga vil få stor verknad for korleis vi planlegg tenestetilbod, bustader, infrastruktur, stader og byar. Sjølv om helsetilstanden i fylket som heilskap er god, er helse ulikt fordelt i befolkninga. Helse heng saman med levekår, utdanning og inntekt. Sjølv om ulikskap i inntekt er lågare i Hordaland enn for landsgjennomsnittet, har dette likevel auka på landsbasis og kan synast å vere aukande mellom delar av fylket. Utdanning og arbeid er sentralt både for levekår og folkehelse. Hordaland kjem betre ut enn landsgjennomsnittet både når det gjeld fråfall frå vidaregåande utdanning og del uføretrygda. Likevel er tala høge og skal ein betre folkehelsa er dette viktige innsatsområde. Fråfall frå vidaregåande utdanning og del uføretrygda verkar også inn på tilgjengeleg kompetanse og arbeidskraft i fylket Fråfall i vidaregåande skole Uføretrygda Noreg Noreg Øygarden Modalen Radøy Kvinnherad Askøy Sund Kvam Jondal Meland Osterøy Eidfjord Fedje Sveio Samnanger Odda Fjell Fitjar Hordaland Bergen Tysnes Vaksdal Lindås Etne Austevoll Ulvik Os (Hordaland) Stord Bømlo Granvin Masfjorden Fusa Voss Austrheim Ullensvang Figur 19 Fråfall i vidaregåande skule i prosent. Uføretrygda i prosent av befolkninga mellom år. Alle tal frå Statistikk basert på færre enn tre tilfelle er skjult av personvernomsyn. Kjelde Folkehelseinstituttet/ SSB. Sjå: Nokre grupper har spesielle helse- og levekårsutfordringar, til dømes innvandrarar. Det er også generelt ein for stor del av befolkninga som vert utstøytt frå utdanning og arbeidsliv. Dette førar til redusert livskvalitet og auka press på velferdsgodar. Tilrettelegging for auka fysisk aktivitet gjennom idrett, friluftsliv, lek og rekreasjon, kan førebyggje helseplagar og gi 23

79 auka livskvalitet. Tilrettelegging for låg-terskel kulturaktivitetar er òg viktig i denne samanhengen. Tilgang til areal for leik, rekreasjon og friluftsliv er pressa på grunn av utbygging og fortetting. I folkehelsebarometeret for Hordaland vert nokre nøkkeltal i fylket samanlikna med tal for heile landet. I tillegg vert variasjonen innan fylket vist, sjå Figur 20 Folkehelseprofil frå Folkehelseinstituttet. 24

80 Grøn verdi for eit helsemål kan likevel innebere ei viktig folkehelseutfordring for fylket, då landsnivået ikkje nødvendigvis representerer eit ønska nivå. Tilgjengelig på Regionvise utviklingstrekk I regionprofilane 6 som er laga til planstrategiarbeidet vert samfunnsutviklinga sett på tvers av sektorar og tema. Profilane får dermed fram variasjonar innan fylket. Regionprofilane består av 25 variablar som viser utviklinga i regionane i Hordaland. Fokuset er på relative verdiar. Regionprofilane viser verdiar for demografi, geografi og miljø, folkehelse, nærings- og arbeidsliv og kultur. Regionprofilane viser korleis det går i Hordaland i forhold til det nasjonale gjennomsnittet, men også korleis det går i regionane i forhold til fylket som heilskap 7. Diagramma gir oss eit tverrsnitt av Hordaland i dag, men gir oss ikkje informasjon om utvikling over tid. Regionprofilane tek utgangspunkt i åtte analyseregionar (jf. figur 1), der to av regionane (Bergen og Voss) består av ein kommune. Generelt gjer hordalandskommunane det best på dei variablane som omhandlar folkehelse og arbeids- og næringsliv. Sjølv om Hordaland skårar jamt godt på næringsvariablane, ligg Bergen langt over dei andre regionane på variablar som kompetansearbeidsplassar og utdanning. Også i høve til innvandring er Bergen i ei særstilling. Østlandsforskning har i sin rapport gjeve ei tolking av regionprofilane. Denne viser at det er samvariasjon mellom kreativitetsindeksen og demografisk- og næringsutvikling, slik dette kjem fram i regionprofilane. For den demografiske utviklinga er det dei regionane som har middels skår på kreativitetsindeksen og som ligg nærast Bergen, som har best utvikling. Funksjonelt er desse sterkt kopla til Bergen som bu- og arbeidsregion, slik at det nok er regioninndelinga med ei splitting av den funksjonelle Bergensregionen, som gjer at samanhengane mellom kreativitetsindeks og demografisk utvikling ikkje er betre. Samvariasjonane indikerer at dei regionane med lågast kreativitetsindeks, då særleg Hardanger og delvis Voss og Osterfjorden, er mindre dynamiske enn dei andre. For Voss er bildet meir samansett ved at dei har ei relativt god næringsutvikling. Vidare ser det ut til at ein jamn skår på dei tre T-ane kan vere positivt for nærings- og befolkningsutviklinga i regionane. Vest, Bjørnefjorden, og delvis Nordhordland, har jamn skår på T-ane og god demografisk og næringsmessig utvikling. For Voss og Hardanger indikerer høg skår på Territorial Assets (Cultural Opportunity Index og Besøk) at dei bør vere attraktive og gode bustadområde og at det bør vere moglegheit for å utvikle besøksnæringen. 6 Region- og kommuneprofilane er presentert i ei rapport som er tilgjengeleg på nettsida: På same side er det lenkje til ei side med tabellane og råtala som ligg til grunn for diagramma. Her finnast også oversikt over metode for standardisering samt fullstendige variabeldefinisjonar. 7 Variablane er standardisert mot nasjonale tal soleis at dei kommunane og regionane som gjer det betre enn landsgjennomsnittet får positive verdiar og ligg utanfor den blå ringen i diagramma, mens kommunar og regionar som gjer det verre enn landsgjennomsnittet får negative verdiar og ligg innanfor den blå ringen. Den blå ringen markerer det nasjonale snittet, fylket er markert med blåstipla linje, regionane er markert med grøn linje og kommunar med raud linje. Dess større avvik ein region har frå det nasjonale snittet, dess lengre innanfor eller utanfor strekk linja seg. 25

81 Sunnhordland Kulturskolen Idrettslag Kulturutgifter Folkevekst Snittalder Utdanningsnivå Tettbygd Kultursysselsetting Omdisponert jord "Framtidsnæringar" Utslepp til luft Etableringsindeks Kompetansearbeidsplassar Endring i utslepp til luft Gang- /sykkelvegar Landet Sunnhordland Hordaland Attraktivitetsbarometeret** Kvinnedel NæringsNM** Innvandrardel Arbeidsløyse Dødelegheit (menn)* Sjukefråvær* Uføre (16-49)* Mobilitet Dødelegheit (kvinner)* Figur 21 Regionprofil Sunnhordland Hardanger Idrettslag Kulturutgifter Folkevekst Snittalder Utdanningsnivå Kulturskolen Tettbygd Kultursysselsetting Omdisponert jord "Framtidsnæringar" Utslepp til luft Etableringsindeks Kompetansearbeidsplassar Endring i utslepp til luft Gang- /sykkelvegar Landet Hardanger Hordaland Attraktivitetsbarometeret** Kvinnedel NæringsNM** Innvandrardel Arbeidsløyse Dødelegheit (menn)* Sjukefråvær* Uføre (16-49)* Mobilitet Dødelegheit (kvinner)* Figur 22 Regionprofil Hardanger 26

82 Bjørnefjorden Idrettslag Kulturutgifter Folkevekst Snittalder Utdanningsnivå Kulturskolen Tettbygd Kultursysselsetting Omdisponert jord "Framtidsnæringar" Utslepp til luft Etableringsindeks Kompetansearbeidsplassar Endring i utslepp til luft Gang- /sykkelvegar Landet Bjørnefjorden Hordaland Attraktivitetsbarometeret** Kvinnedel NæringsNM** Innvandrardel Arbeidsløyse Dødelegheit (menn)* Sjukefråvær* Uføre (16-49)* Mobilitet Dødelegheit (kvinner)* Figur 23 Regionprofil Bjørnefjorden Osterfjorden Idrettslag Kulturutgifter Folkevekst Snittalder Utdanningsnivå Kulturskolen Tettbygd Kultursysselsetting Omdisponert jord "Framtidsnæringar" Utslepp til luft Etableringsindeks Kompetansearbeidsplassar Endring i utslepp til luft Gang- /sykkelvegar Landet Osterfjorden Hordaland Attraktivitetsbarometeret** Kvinnedel NæringsNM** Innvandrardel Arbeidsløyse Dødelegheit (menn)* Figur 24 Regionprofil Osterfjorden Sjukefråvær* Uføre (16-49)* Mobilitet Dødelegheit (kvinner)* 27

83 Figur 25 Regionprofil Vest Nordhordland Idrettslag Kulturutgifter Folkevekst Snittalder Utdanningsnivå Kulturskolen Tettbygd Kultursysselsetting Omdisponert jord "Framtidsnæringar" Utslepp til luft Etableringsindeks Kompetansearbeidsplassar Endring i utslepp til luft Gang- /sykkelvegar Landet Nordhordland Hordaland Attraktivitetsbarometeret** Kvinnedel NæringsNM** Innvandrardel Arbeidsløyse Dødelegheit (menn)* Figur 26 Regionprofil Nordhordland Sjukefråvær* Uføre (16-49)* Mobilitet Dødelegheit (kvinner)* 28

84 Bergen Kulturskolen Idrettslag Kulturutgifter Folkevekst Snittalder Utdanningsnivå Tettbygd Kultursysselsetting Omdisponert jord "Framtidsnæringar" Utslepp til luft Etableringsindeks Kompetansearbeidsplassar Endring i utslepp til luft Gang- /sykkelvegar Landet Bergen Hordaland Attraktivitetsbarometeret** Kvinnedel NæringsNM** Innvandrardel Arbeidsløyse Dødelegheit (menn)* Sjukefråvær* Uføre (16-49)* Mobilitet Dødelegheit (kvinner)* Figur 27 Regionprofil Bergen Voss Kulturskolen Idrettslag Kulturutgifter Folkevekst Snittalder Utdanningsnivå Tettbygd Kultursysselsetting Omdisponert jord "Framtidsnæringar" Utslepp til luft Etableringsindeks Kompetansearbeidsplassar Endring i utslepp til luft Gang- /sykkelvegar Landet Voss Hordaland Attraktivitetsbarometeret** Kvinnedel NæringsNM** Innvandrardel Arbeidsløyse Dødelegheit (menn)* Sjukefråvær* Uføre (16-49)* Mobilitet Dødelegheit (kvinner)* Figur 28 Regionprofil Voss 29

85 Kommentarar til funna i regionprofilane - tematisk Demografi Hordaland har hatt høgare folkevekst enn landsgjennomsnittet. Med unntak av Stord og Sveio, ligg alle kommunane med høgare folkevekst enn landsgjennomsnittet i Bergensområdet. I Hordaland er det eine og åleine Bergen som dreg opp utdanningsnivået (målt etter prosent sysselsette med utdanning på høgskule- og universitetsnivå). Alle andre kommunar og regionar ligg under landsgjennomsnittet, til dels ganske mykje. Det nest høgaste utdanningsnivået finn vi på Stord, som ligg heile 10,5 prosentpoeng under Bergen. Hordaland har ein del færre innvandrarar (første- og andregenerasjon) enn landsgjennomsnittet. Berre Austrheim og Bergen ligg (noko) høgare. Bergen (10,6 %) trekk opp hordalandssnittet (8,6 %). Utan Bergen er hordalandssnittet på 6,2 %. Areal og klimautslepp Omdisponert jord per innbyggjarar er eit mål som nødvendigvis tilgodeser store kommunar eller kommunar med lite jordbruksareal. Vektar vi derimot mot jordbruksareal, vil framleis Austevoll, Vaksdal og Ullensvang kome ut blant dei beste, men Bergen rykker ned frå fjerde beste kommune til tredje dårlegaste. Ulvik og Fitjar kjem framleis dårleg ut. Berre to regionar i Hordaland kjem betre ut enn det nasjonale snittet, medan halvparten av kommunane gjer det. Når det gjeld CO2-utslepp til luft og utsleppsendring er mønsteret på topp og botn tydeleg. Kommunar med mykje industri som Lindås, Øygarden, Odda og Kvinnherad kjem på botn, medan kommunar med lite industri i forhold til innbyggjartalet kjem på topp. Berre to regionar har større utslepp per innbyggjar enn landsgjennomsnittet: Hardanger og Nordhordland. Kvinnherad som er ein av kommunane som kjem dårlegast ut i nivå kjem best ut i endring, og Hardanger som er den nest dårlegaste regionen i nivå kjem nest best ut målt i endring. Endringa er målt mot 1991, og viser ikkje nødvendigvis effekt av tiltak dei seinare åra. Helsevariablane Hordaland er ikkje dårleg stilt i høve til dødelegheit. Det er berre ni kommunar som har høgare dødelegheit enn landsgjennomsnittet, og ingen regionar. Fordelinga mellom regionane bytter ein del plass når ein samanliknar kvinners og menns dødelegheit. Sunnhordland som er den regionen i Hordaland med nest høgast dødelegheit blant menn har nest lågast dødelegheit blant kvinner, og Osterfjorden som har lågast dødelegheit blant menn vert forbigått av fem regionar i dødelegheit blant kvinner. To regionar har høgare uføregrad enn landsgjennomsnittet, men ein av desse (Nordhordland) berre marginalt. Alle regionane i Hordaland har lågare arbeidsløyse enn det nasjonale snittet. Mobilitet er også plassert blant folkehelsevariablane. Dette fordi ein i eit folkehelseperspektiv kan anta at høg mobilitet indikerer ustabile levekår. Alle regionane i Hordaland har lågare mobilitet enn landsgjennomsnittet, og berre fem kommunar har høgare mobilitet. Dette kan 30

86 vere eit teikn på at Hordaland har mindre dynamisk arbeidsmarknad enn resten av landet, og soleis representere ei utfordring i dette perspektivet, men ut frå hypotesen om stabile levekår, vil Hordaland vere eit godt fylke å bu i. Næring På NæringsNM og Attraktivitetsbarometeret 8 gjer Hordaland det generelt godt. I NæringsNM er fylket er på tredjeplass i Noreg, seks av åtte regionar er i den øvre halvdel av regionane, men heile 16 av 33 kommunar kjem i den nedre halvdel av kommunane i Noreg. Hordaland er eit fylke med ekstrem variasjon, og har kommunar både heilt i tet, og heilt i botn. Tre av dei fem mest attraktive regionane i Noreg ligg i Hordaland, men fylket har òg regionar og kommunar som kjem dårlegare ut enn i NæringsNM, så fylket kjem berre på sjuande plass av 19 fylke. Når det gjeld kompetansearbeidsplassar, kjem regionane i Hordaland ikkje så godt ut. Einaste region over landsgjennomsnittet er Bergen, med Voss like under landssnittet. Industriregionane Sunnhordland, Bjørnefjorden og Nordhordland kjem dårlegast ut. Etableringsindeks viser nye føretak i prosent av eksisterande føretak. Bergen og Vest gjer det betre enn landsgjennomsnittet, og Bjørnefjorden ligg likt med landssnittet. Dei andre regionane ligg eit godt stykke lågare. Vi ser av etableringsindeksen eit klart geografisk mønster, med kommunane rundt Bergen i tet, og kommunane lengst unna Bergen i botn. Framtidsnæringar er eit mål på sysselsettingsgrad i næringar som er i vekst eller som vi vurderer har eit vekstpotensiale (informasjonsteknologi og tenester, eigedomsdrift, juridisk og rekneskapsmessig tenesteyting, organisasjonsrådgiving, tekniske tenester, FoU og anna vitskapleg verksemd, osv.). Av regionane er det berre Bergen som kjem over landsgjennomsnittet. Det er klart at dei store byane trekk opp landssnittet her, og Bergen trekk opp hordalandssnittet. Ser vi bort i frå dei største kommunane i landet, ville det framleis berre vere ein region som ligg over landssnittet og hordalandssnittet (Vest). Dei andre regionane vil framleis ligge langt under landssnittet. Kultur Kultursysselsetting er også ein variabel der store byar trekk opp landssnittet, og ingen andre regionar enn Bergen ligg over lands- eller hordalandssnittet. Målt mot landsgjennomsnittet utan dei ti største kommunane, ligg Vest, Nordhordland, Sunnhordland og Osterfjorden framleis under. For kulturskule er det ekstremt stor variasjon mellom kommunane og regionane, men mellom kommunar internt i regionane er det ikkje så stor spreiing. Hardangerkommunar plasserer seg på topp, Osterfjordkommunar i øvre halvdel, sunnhordlandkommunar i midten, og kommunane i Vest på botn. Unntaket er Nordhordlandskommunar som er spreidd over heile skalaen, og Odda som plasserer seg lang under dei andre hardangerkommunane. Bergen som kommune kjem på nest siste plass, og som region heilt nedst. 8 NæringsNM er Telemarksforskning si vurdering av næringslivets utvikling i perioden Attraktivitets-barometeret er Telemarksforskning si kåring av samla attraktivitet i kommunane og regionane i perioden Kjelde Telemarksforskning. 31

87 Medlemskap i idrettslag varierer noko, og i snitt er talet for Hordaland lågare enn for Noreg. I tal på utgiftar til kultur kjem Hardanger heilt i tet i Hordaland, og ligg også godt an i medlemskap i idrettslag Trendar og utviklingstrekk for den regionale utviklinga i Hordaland I sin rapport har Østlandsforskning retta blikket framover og drøfta kva utviklingstrekk som sterkast er venta å påverke den regionale utviklinga i Hordaland dei neste åra. Dei utviklingstrekka som forventast å ha størst innverknad på den regionale utviklinga er: Framleis aukande globalisering, blant anna i form av auka internasjonal handel, samarbeid og oppdeling av verdikjeder. Framleis rask teknologisk utvikling, særleg innan kommunikasjonsteknologi. Ein demografisk utvikling med fleire eldre. Framleis auke i utdanningsnivå og kompetansearbeidsplassar Effektar av klimaendringar og andre miljøproblem. Verknader for den regionale utviklinga i Hordaland: Endringar i nærings- og yrkesstruktur Sjølv om mykje av norsk næringsverksemd er knytt til naturressursane, vil sysselsettingsveksten truleg i første rekkje komme innanfor dei deler av verdikjedene som er prega av yrke og funksjonar som krev høgare utdanning. Nedgang i sysselsettinga innan jordbruk og jordbruksbasert foredlingsindustri må påreknast. Andre naturressursbaserte næringar, som energi, marine- og maritime næringar kan ha stort vekstpotensial. Med få unntak vil veksten også her komme i yrke og funksjonar som krev høgare utdanning, eller spesialisert fagutdanning. Samstundes vil det, blant anna på grunn av fleire eldre og forventa auke i fritids- og turistforbruket, framleis vere ein auke i dei personbaserte tenestene. Det vil seie tenester retta mot befolkninga og besøkande på ein stad, som i mindre grad krev høgare utdanning. Auka sentralisering Endringane i nærings- og yrkesstruktur verkar sentraliserande for lokalisering av arbeidsplassar og busetnadar. Veksten kjem i byar og deira omland, medan nedgangen i sysselsetting kjem i distrikta. Dette kan skape enda meir ubalanse i den regionale utviklinga. Dette vil vere hovudmønsteret, men det er samstundes forventa at direkte koplingar mellom det lokale og det globale (via blant anna elektronisk kommunikasjon og handel) kjem til få å auka innverknad og føre til at nokre distriktsområde kan vokse gjennom slike koplingar. Ein eldre arbeidsstyrke Gjennomsnittsalderen aukar, alderen på arbeidsstyrken aukar, og det vert færre yrkesaktive i forhold til personar utanfor arbeidsmarknaden. Dei urbane områda vil ha ein gunstigare aldersstruktur enn dei meir perifere regionane, og det er aukande flytting blant yngre inn til byområda. Arbeidsstyrken vil likevel verte redusert i dei fleste regionar, og det vil krevje 32

88 høgare sysselsettingsgrad og auka produktivitet for å halde på velferdsnivået. Innvandring vil få meir å seie for tilgang på arbeidskraft. Tal på innvandrarar, innvandrarane sin kompetanse, og innvandrarane sin val av bustad vil ha stor innverknad på utviklinga i arbeidsstyrken og for folketalet, både i urbane regionar og i distriktsregionane. Større bu- og arbeidsregionar Ny kommunikasjonsteknologi mogleggjer både at arbeidsplassar som krev høgare utdanning ikkje berre lokaliserast i dei store byane, og ei noko mindre tett kopling mellom arbeidsstad og bustad. Saman med betre og raskare transport, og ei forventa auka vilje til å pendle blant dei med høgare utdanning, vil dette gi større funksjonelle bu- og arbeidsregionar. Hovudbiletet vil då vere at dei kompetansekrevjande og godt løna arbeidsplassane vil vere lokalisert i sentra, mens det vil vere ein auke i dei personbaserte tenestene i busettingsområda innanfor pendlingsomlandet. Eit fellestrekk ved arbeidsmoglegheitene i busettingsområda er lågt lønnsnivå. Vi kan få ein aukande polarisering mellom by og land når det gjeld inntektsnivå. Dette vil til ei viss grad verte kompensert ved at ein del av arbeidsstyrken pendlar inn til godt betalte jobbar i regionsentra eller i Bergen. Undersøkingar viser at fleire menn enn kvinner er villige til, eller har moglegheit til, å pendle langt. Regionforstørring kan difor bidra til å styrkje inntektene for folk som bur utanfor dei store sentra, men samstundes bidra til å auke inntektsforskjellane mellom kvinner og menn i dei same områda. Aukande fritidsforbruk og fokus på stadkvalitetar Ein ventar framleis vekst i fritids- og turistforbruket. Undersøkingar av flyttemotiv viser at staden sine kvalitetar innan natur, miljø, kultur, tryggleik m.m. har aukande innverknad på bustadsval. Ulike regionar har her ulike føresetnader for framtidig utvikling. Dette er mellom anna avhengig av om dei er innanfor arbeidspendlingsomlandet til sentra, innanfor omlandet til større sentra for rekreasjonspendling til fritidsbustader i helger og ferier, eller om dei har unike attraksjonar som gjer det mogleg med utvikling av internasjonal og nasjonal turisme. Miljø og klimaendringar Ivaretaking av miljøkvalitetar som rein natur, natur- og kulturlandskap, rein luft og reint vann, rik flora og fauna m.m., vil truleg verte enda viktigare for mange rurale regionar i framtida, både for å ivareta ei økologisk berekraftig utvikling på vegne av storsamfunnet, og for deira utviklingsmoglegheiter knytt til fritid og turisme. Dette kan gi både moglegheiter og avgrensingar for framtidige regional utvikling. Samstundes skaper klimaendringane usikkerheit om den økologiske basisen for all produksjon som er knytt til naturressursar, og for bustadkvalitetar på utsette område. Aukande ulikskapar blant distriktsområda I framtida får vi mest sannsynleg tre hovudformer for utvikling av distrikta: 1) Regionar kor primærnæringane framleis vil vere viktigast, og som vil oppleve befolkningsnedgang, 2) regionar som er dominert av ein arbeidsstyrke som pendlar til eit urbant senter, og som vil få auka innflytting både frå meir perifere distriktsregionar og frå bysentra, og 3) regionar som klarar å utvikle ein meir differensiert økonomi med bl.a. sterke koplingar til andre stader utanfor landet/regionen og kor det utviklast verksemder innan kreative- fritids- og handverksnæringar, kor folk bur og arbeidar på same stad. Det er med andre ord koplingar til ein byregion og/eller til andre stader som er det sentrale for å få ei god regional utvikling i distriktsregionar. Regionar med gode eksterne koplingar karakteriserast av ei høg del busette i den kreative klassen og ei god økonomisk utvikling. 33

89 2.11 Oppsummering av utviklingstrekk Skildringa av utviklingstrekk gir eit bilete av samfunnsutviklinga langs ulike perspektiv og geografiske skiljelinjer. Samstundes er det ulike nivå på utviklingstrekka, nokre er drivarar, som folketals- og nærings- og velstandsutviklinga, andre kjem som konsekvensar av desse, til dømes arealpress, transportauke og CO 2 -utslep. Atter andre er ikkje del av noko klar årsaksverknadskjede, men er element i dei generelle kvalitetane ved samfunnet. Samanhengane og heilskapen er viktig å ha med seg inn i diskusjon av utfordringar og moglegheiter. Utviklingstrekka peiker i retning av nokre sentrale endringsprosessar og dilemma. Prognosane tyder på ein sterk vekst for fylket som heilskap, men med auka skilje mellom ytre og indre strok. På miljømessige berekraftsvariablar som jordvern og klima er ikkje utviklinga så god som den burde vore. Klimatilpassing er vorte meir påtrengande etter auke i talet på beredskapshendingar. Veksten som er spådd i Bergensområdet, med tilhøyrande areal og transportbehov, vil vanskeleg kunne vere berekraftig utan god styring. Folkeveksten endrar også strukturen i befolkninga. Fleire eldre og relativt færre yrkesaktive vil sette sitt preg på samfunnet. Også næringsstrukturen er i endring. Veksten kjem i kompetansekrevjande og arbeidsintensive verksemder. Dette favoriserar sentrale område og stiller store krav til tilgang på kompetanse og arbeidskraft. Desse utviklingsprosessane dannar grunnlaget for neste del av notatet som tek opp utfordringar for Hordaland. 34

90 3 Utfordringar Utviklingstrekka, trendane og prognosane som er skildra er ikkje ein predikasjon av korleis utviklinga kjem til å arte seg. Både fordi det vil inntreffe hendingar som ein ikkje kan føreseie, men også fordi ein kan påverke utviklinga. Å fokusere på utfordringar her er meint som førebuing for ein politikk som søkjer å handtere desse utfordringane på ulikt vis, og som dermed vil verke inn på korleis utviklinga kjem til å fortone seg. Det er ikkje noko ein-til-ein forhold mellom utviklingstrekk og utfordringar. Nokre utviklingstrekk krev korkje tilpassing, tilrettelegging eller styring og er slik sett ikkje noko utfordring. Andre utviklingstrekk representerer ulike utfordringar i ulike regionar av fylket, for eksempel sentraliseringstendensane og endringane i næringsstruktur. Både utviklingstrekk og utfordringar har det til felles at dei inngår i store og komplekse samanhengar og er vanskeleg både å skildre og å løyse isolert. Utfordringane markerar først og fremst dei område der det er mogleg og naudsynt med ein aktiv strategi for å vere med å forme utviklinga i ønska retning. Utfordringane 9 er samla under følgjande temaområde: Folketalsutvikling, inkludering og folkehelse Klima, miljø og areal Regionar, senterutvikling og samferdsel Arbeidskraft, kompetanse og næringsstruktur 9 Skildringa av utfordringar baserer seg først og fremst på føregåande del om utviklingstrekk og dei arbeida som er vist til der. For referansar og bakgrunn for utfordringane vert her vist tilbake til denne kunnskapsbasen om ikkje anna er angitt. 35

91 3.1 Folketalsutvikling, inkludering og helse Tematikken kring folketalsutvikling, inkludering og helse er svært sentral. Dette er store overgripande prosessar som verkar i samspill med alle andre delar av samfunnet og som difor må liggje til grunn for all øvrig samfunnsutvikling Asymmetrisk folketalsutvikling Alle prognosar tyder på ein sterk vekst både når det gjeld befolkning og arbeidsplassar i Bergensområdet. Vekst er naudsynt for å kunne tiltrekke seg godt kvalifisert arbeidskraft og med dette kunne konkurrere i ein internasjonal marknad. Eit styrkja Bergensområde er ei føresetnad for at både Hordaland og resten av Vestlandet fortsett skal ha vekstkraft og vere internasjonalt konkurransedyktig. Veksten rundt Bergen gir også store utfordringar. Den krev at det vert sett av areal til næringsutvikling, bustadar og transport og annan infrastruktur. Samstundes må vi ta vare på grønstruktur, matjord og moglegheitene for friluftsliv. Dette krev at det vert bygd tettare, og at arealet vert utnytta best mogleg. I andre delar av Hordaland, særleg dei indre stroka, peikar utviklinga i retning av stagnasjon. Fleire kommunar har ei skeiv alderssamansetting som fylgje av at unge flyttar ut, medan dei eldre vert igjen. Dei seinare åra har tidlegare nedgang i folketalet i fleire kommunar flata ut, i første rekkje gjennom auka innflytting av arbeidsinnvandrarar frå EU-land. Dette kan hindre vidare stagnasjon og befolkningsnedgang, men er eit usikkert fundament og set store krav til integrering og inkludering. Demografiske endringar må sjåast i samanheng med endringar næringsutvikling. Arbeid er framleis ein svært viktig faktor for val av bustad. Tradisjonelt har industri, akvakultur og landbruk sysselsett relativt mange. Desse næringane held dels oppe omsetning og lønsemd, men sysselsett ikkje så mange som før, mykje grunna effektivisering. Endringar i næringsstrukturen favoriserer kompetansekrevjande næringar. Effektane av dette er mellom anna auka sentralisering og ubalanse i den regionale utviklinga Fleire eldre Talet på eldre vil auke dei komande åra. Samstundes vert det relativt sett færre i arbeidsdyktig alder. Dette vil på sikt leggje press både på arbeidsmarknaden og velferdsordningane. I lengda kan det vere store utfordringar knytt til å byggje ut talet på sjukeheimsplassar i takt med auken i eldrebefolkninga. Det vil vere behov for å utvikle tilbod og tilpassa løysingar i heimane som gjer at dei eldre kan verte buande heime lengre. Det er grunn til å tru at vi vil sjå ein stor utvikling innan omsorgsteknologi. Dette stiller krav til kommunane og til innovasjon i offentlig tenesteyting. Samhandlingsreforma og ny folkehelselov gir også utfordringar for kommunane knytt til helse- og omsorgstenestene, spesielt med omsyn til å ivareta tilstrekkeleg fagmiljø i små kommunar. Kommunestrukturen kan verte utfordra som følgje av dette og samarbeid mellom kommunane vert naudsynt. At det vert fleire eldre, og fleire eldre med betre helse, er også ein stor ressurs. Både i arbeidslivet knytt til kompetanse og nye måtar å jobbe på, og det kan også vere med på å betre vilkåra for frivilligheita. 36

92 3.1.3 Inkludering Prognosane tyder på at det i mange år frametter vil vere behov for arbeidsinnvandring, både for å dekkje behova for arbeidskraft i næringsliv og offentleg sektor. Både deira arbeidskraft og kompetanse er tiltrengt i ein situasjon med mangel på arbeidstakarar i enkelte yrkesgrupper og med tanke på at den relative delen av befolkninga i yrkesaktiv alder er på veg ned. Dei seinare åra har fleirtalet av innvandrarar vore arbeidsinnvandrar frå EØS-land. På mange område har dette vore positivt for Hordaland ved at det har gitt tilgang til arbeidskraft innan yrke med utfordringar knytt til rekruttering. Ei særskilt utfordring er å klare og nyttiggjere all den kompetansen som utanlandsk arbeidskraft bringer med seg. Integrasjon og språkopplæring er ei nøkkelutfordring for å hente ein positiv gevinst ut frå innvandringa. Planar for aktiv arbeidsinnvandring kan også vere moglege vegar å gå for å sikre tilgang på rett kompetanse. Ein eventuell slik innsats må følgjast opp med integreringstilbod og språkopplæring. Innvandring er også ein svært viktig årsak til den positive befolkningsutviklinga i Hordaland, men innvandring er følsam for økonomiske svingingar og det er difor ein vesentlig usikkerheit knytt til korleis denne vil arte seg framover. Dette gir medfølgjande usikkerheit i befolkningsprognosane, spesielt for dei regionane der innvandring er avgjerande for ei positiv folketalsutvikling. Mange arbeidssøkjarar frå andre land kan samstundes føre til utfordringar med omsyn til integrasjon, opplæring, ulikheitar i helse og auka press på støtteordningar. Desse utfordringane kan auke dersom det vert større sosiale problem i EU-området. Innvandringa er bestemt av internasjonale avtaler, og det er i lita grad mogleg for regionale styresmakter å styre innvandringa. Men ein kan leggje til rette for innvandring og styrkje tilbod av integrerande karakter. Språkopplæring er eit særleg ansvar og ein må jobbe systematisk med integrering. Ungdom utgjer ein annan nøkkelfaktor for utviklinga av Hordaland. Deira val av utdanning og preferansar knytt til bustad vil forme fylket framover. Rett kompetanse på rett plass er ei utfordring for næringsliv og offentleg sektor. Å halde på ungdom er sentralt for distrikt som slit med å oppretthalde befolkningsstrukturen. Gjennomføring av utdanning og overgang til arbeidsliv er suksessfaktorar. Både i forhold til innvandrarar og ungdom er det særs viktig at dei verte integrert i samfunns- og arbeidsliv. Først og fremst fordi integrering i samfunns- og arbeidsliv og frivillig sektor er eit av dei viktigaste folkehelsetiltaka, men også på grunn av samfunnet sine behov for kompetanse og arbeidskraft. Dette vert ytterligare forsterka av utfordringane med fleire eldre og press på omsorgsteneste. Å gå aktivt inn i forhold til utstøytingsmekanismar i samfunnet, mellom anna fråfall i skulen, er ei stor utfordring. Likestilling er også eit viktig moment i samband med inkludering. Noreg sin høge yrkesdeltaking og produktivitet er i stor grad eit resultat av kvinner sin arbeidsdeltaking som følgje av meir likestilling mellom kjønna. Større pendlingsvilligheit blant menn med høgare utdanning, kan gje utfordringar med omsyn til ulikskapar i lønn mellom kjønna i distrikta. Universell utforming og tilgjengelegheit for alle er eit viktig prinsipp i diskusjon om inkludering. Både gjennom Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Plan- og bygningsloven er universell utforming pålagt som eit omsyn i planleggingsarbeid. Framleis er det store utfordringar med å sikre alle eit likeverdig tilbod. 37

93 3.1.4 Folkehelse Å sikre god helse i heile befolkninga og motverke sosial skeivfordeling av helse er sentrale folkehelseutfordringar. Ei forbetring av den generelle folkehelsa for å redusere behovet for ressursar i helsetenesta, vil verte naudsynt. Det er starta eit godt arbeid med folkehelse og det er viktig å innarbeide dette i planane framover og auke merksemda kring helseutfordringane i alle delar av samfunnet. Med samhandlingsreforma er det lagt opp til ein større innsats på folkehelsearbeidet, ikkje minst på å arbeide med dei levevilkåra som kan gje betre helse. Dette krev ei brei innsats der dei ulike samfunnssektorane alle må arbeide for å betre helsa generelt og minske sosiale skilnader i helse. Risikofaktorar knytt til helse kan vere lokale og soleis ikkje prege fylket som heilskap. Det kan vere oppvekstvilkår, mangel på område for fysisk aktivitet, inneklima, m.m. Enkelte stader i fylket har også periodevis store utfordringar knytt til lokal luftforureining. Støy, særleg knytt til trafikk, er også ein omfattande utfordring. Helserisiko knytt til omgjevnadene er også ulikt fordelt bland sosiale lag, dei med lågast utdanning og inntekt er mest utsett for helserisiko. Kultur og idrett kan bidra til å fremje folkehelsa og vere viktige verkemiddel i samhandlingsreforma. Fysisk inaktivitet og overvekt er ei utfordring i samfunnet. Tilgang på friluftsområde, kultur- og idrettstilbod er viktig å få inn i all samfunnsplanlegging, spesielt arealplanlegging. For å skape aktivitetstilbod er frivillig sektor særleg viktig. Blant ein del innvandrargrupper er helsetilstanden strukturelt sett dårlegare enn i befolkninga generelt. Det er behov for ein særleg innsats retta mot denne gruppa. Ulikskapar i levekår og inntekt mellom by og land kan sjå ut til å vere aukande. Også mellom kjønna, spesielt i områder utanfor sentra, kan ulikskapar i inntekt auke. Større ulikskapar i levekår kan gi helseutfordringar og utfordringar med integrasjon i samfunnet. Ein må overvake utviklinga for å avdekke om det oppstår strukturelle ulikheitar mellom regionar. Det aukande talet på eldre med god helse er ein ressurs i arbeids-, samfunns- og organisasjonsliv. Samstundes gir fleire eldre store utfordringar for tenestetilbodet. Mindre kommunar har utfordringar med kompetent helse- og omsorgspersonell. Å ivareta gode og store nok fagmiljø i mindre folkerike kommunar er viktig. Nye løysingar med for eksempel samarbeid om legevakt og allmennlegeteneste er det naudsynt å få til gode system på. Helsereformene vi har sett dei siste åra utfordrar kommunestrukturen. Med ein stadig eldre arbeidsstyrke og færre arbeidstakarar i forhold til talet på personar utanfor arbeidslivet, vert innovasjon og tilgang på kompetanse enda viktigare. At unge menneske for tidleg fell ut av arbeidslivet og over på offentlege stønader er ei særleg utfordring. Det er viktig å arbeide målbevisst med inkludering og for å hindre fråfall i skuleverket og utstøyting frå arbeidsliv. Dette er ei utfordring for folkehelsa, men det har også effektar knytt til det å skaffe nok arbeidskraft og rett kompetanse. 38

94 3.2 Klima, miljø og areal Klima Hordaland fylkeskommune har vedteke ein ambisiøs klimaplan. Å byggje opp rundt denne gjennom samfunnsutviklingsarbeidet er viktig. Klimautfordringa er kanskje den aller største utfordringa for vårt levesett. Samstundes er det ei kompleks utfordring der det kan vere vanskeleg å sjå den lokale og regionale rolla i eit globalt perspektiv. Korleis vi skal gå fram for å nå måla vi har satt oss er ein viktig debatt. Vi har til gode å oppnå samla positive resultat. Det vil krevje ei brei forankring i den samla samfunnsutviklinga å ta vare på intensjonane i Klimaplanen. Ikkje minst vil det tvinge fram ein diskusjon om korleis vi skal styre den forventa vidare veksten i fylket. I Hordaland er utfordringane med utslepp av klimagassar først og fremst relatert til petroleumsindustrien og vegtrafikk. Klimaplanen for Hordaland har klåre mål om å redusera klimautslepp frå transportsektoren med auka tal kollektivreiser, sykkel og gange i kombinasjon med auka bruk av miljøvennleg drivstoff. Biltrafikken er likevel ein vesentleg del av det samla transportsystemet vårt. I utkantstroka er biltrafikken den viktigaste brikka i transportsystemet. I tillegg til klima er det også utfordringar i det øvrige miljøfeltet. Både på land og i vatn er det problemstillingar knytt til miljøgiftar og arealkonfliktar som trugar økosystem, habitat og biomangfald generelt. Transportsektoren har også negativ innverknad på miljøet relatert til lokal forureining med utslepp av svevestøv og NOX. Forventa vekst fram mot 2040 vil ytterlegare aktualisera konfliktområde som klimagassutslepp, lokal luftforureining, støy og bymiljø Press på areal Presset på areala er til stades i heile fylket. Forventa sentralisering og folketalsauke kring Bergen dei næraste tiåra vil skape eit større press på areala enn nokon gong. Samstundes har velstandsauken og fritidssamfunnet gjort både strandsona og fjellet attraktive for fritidsutbygging. Dette reiser eit spørsmål om vi skal leve og bu alle stader i dette fylket. Det er eit grunnleggjande dilemma mellom vekt og berekraft. Ukontrollert vekst vil ikkje vere berekraftig. Det finst mange omsyn som tilseier at vidare utbygging bør avgrensast til tettstader med tilstrekkeleg tilgang på føremålstenleg areal, gode transportårer, godt kollektivtilbod, tilgang på service og handel i rimeleg nærleik, m.m. Spreitt og transportgenererande bustadbygging representerer store samfunnsomkostningar og ein bør avgrense dette. I mange tilfelle vil det vere meir effektivt å sette grenser for tettstadsutviklinga, ikkje for marka. I vekstområda er det stor trong for areal til næringsliv, bustadar, transport og anna infrastruktur i samfunnet. For Bergensområdet vert det peika på eit næringsarealbehov på tusen dekar dei neste 20 åra (BRB) Den store tyngda av nye arbeidsplassar kjem innan kompetansebaserte og tilsettintensive verksemder. For å avgrense transportbehovet knytt til den forventa veksten på tusen arbeidsplassar, er det trong for koordinering og restrukturering på eit regionnivå. 39

95 Store og viktige næringar i Hordaland er basert på verksemd som har trong for areal og transport i grensa mellom hav og land. Det er ei utfordring å sikre tilgang på gode næringsareal med nærleik til veg eller hamn spesielt. Akvakulturnæringa har dei siste åra vorte råka av fleire forhold som gjer omstilling naudsynt. Det er naudsynt å planleggje for ein berekraftig struktur på akvakulturområdet på tvers av kommunegrensene, for å unngå konfliktar og negative miljøverknader. Ved mindre tilgjengeleg areal vil det verte auka press på det arealet som er igjen, noko som gjerne går ut over tilgang på grøntareal. Areal er også bandlagt av ulike omsyn, til dømes rassikkerheit, byggjeforbod i strandsona, kulturminne og jordvern. I delar av fylket er bandlegginga meir omfattande enn utbyggingspresset. Ein må då finne gode heilskaplege løysingar og unngå at gode føremål slår kvarande i hel. Verdifulle landbruks-, natur og friluftsareal er under press. Det er trong for å sikre ein regional grøntstruktur med langsiktige grenser mot jordbruksareal og overordna grøntstruktur. Kulturlandskap forsvinn og for mykje dyrka mark vert nedbygd. Matvaresikkerheit og vern av landbruksjord er ei heilt sentral utfordring som vert ytterlegare forsterka av folkeveksten. Med urbanisering og fortetting vert det stadig større utfordringar å sikre gode bumiljø med friluftsområde, grøntstruktur og areal til kultur- og idrettsaktivitetar. Dei nære kvalitetane er vesentlege for eit godt oppvekstmiljø. Omgjevnadene våre pregar oss. Estetisk gode bygningsmiljø er ein etterspurt kvalitet. Vestlandslandskapet er høvesvist bratt og kupert. Bygging og inngrep fører til store endringar i landskapet. Det er trong for større fokus på arkitektur og landskapsomsyn. Mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast og takast vare på, vurderast som bruksressurs, og gje grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping. Natur- og kulturlandskapet i Hordaland er eit gode og ein ressurs. Gjennom den europeiske landskapskonvensjonen er vi forplikta til å forvalte, fremje vern og planleggje bruk av alle typar landskap. Det er trong for heilskapleg ivaretaking av landskapsressursane på regionalt nivå. Strandsona i Hordaland er attraktiv for utbygging av naust, hytter og småbåthamner. Gjennom statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona er fylket delt inn i område med stort press på areala og område med mindre press og skal forvaltast gjennom planlegging. Utbygging av fritidshus i fjellet og ved sjøen har auka i Hordaland dei siste åra, i hovudsak grunna den generelle velstandsauka. Areal- og ressursbruken i desse områda er stor. Tilrettelegging for miljøbasert utbygging av fritidshus er ein utfordring. Omsynet til landskap, naturmangfald, ressursbruk, energibehov og estetikk bør verte lagt meir vekt på i planlegginga Klimatilpassing og beredskap Klimatilpassingsarbeidet vil få større merksemd i åra som kjem. Dette er problemstillingar som gjeld både arealforvalting, transportsystem, annan infrastruktur, næringar og folkehelseaspekt. Klimatilpassing og førebuing på ekstremver, ras, m.m. er eit viktig arbeid for Hordaland. Dei seinare åra har vist oss kor sårbart fylket er. Øydelagt infrastruktur isolerer samfunn, gir tap for næringslivet og redusert tryggleik for innbyggjarane. Det er behov for å styrkje 40

96 infrastrukturen knytt til strømforsyning og telekommunikasjon. Det er også behov for å styrkje kommunane si kompetanse innan samfunnsberedskap. Risiko og sårbarheitsanalysar som i Fylkes-ROS, er eit sentralt element i dette arbeidet. Det er store utfordringar knytt til opprusting av vegar for å sikre tilgjengelegheit. Redusert framkomst, stenging av viktige ledd i transportsystemet, terrorfare og konsekvensar av klimaendringar som meir ekstremvêr, aukande skred- og flaumfare og havnivåstiging er døme på element som det må takast omsyn til i transportplanlegginga. Det er ikkje mogleg å sikra seg mot alle former for transportulukker eller svikt i transportsystema, men effektive omkøyringsruter for dei mest utsette strekningane, samt ein beredskap for ekstreme hendingar, må vera på plass. Klimatilpassing gjennom arealplanlegging er eit viktig element for å redusere trong for beredskap for ekstremsituasjonar. Ved å ta høgde for konsekvensar av klimaendringar i arealplanlegging kan ein sikre eksisterande bygg og infrastruktur og unngå at nye anlegg vert etablert i område med kjent klimaendringsrisiko som skred, flaum, stormflod og liknande. Naturbaserte næringar må også førebu seg på klimaendringar og gjere naudsynte tilpassingar. Samstundes kan klimaendringar by på nye moglegheiter for næringsetableringar. Klimaplan for Hordaland sett som mål at fylket skal vere best mogleg budd på klimaendringane. Hordaland skal vere ein sunn, trygg og inkluderande region å leve i uansett klimaendringar. 41

97 3.3 Regionar, senterutvikling og samferdsel Dei funksjonelle bu- og arbeidsmarknadene vil verte større. Det kan gjere at større delar av fylket får ta del i Bergen sin dragkraft. Andre regionar vil måtte sentrerast omkring eigne regionale sentre. Både senterstruktur, styrking av dei regionale sentra og ein samferdselspolitikk som byggjer opp rundt dette, vil vere suksessfaktorar om vi skal styrke regionane og leggje til rette for at alle kan ta del i den forventa vekstkrafta som ligg i å ha kunnskaps- og kompetansearbeidsplassar. Sentralisering og endring i næringsstruktur utfordrar rolla til dei regionale sentra. Vekstutfordringane i Bergensområdet set krav til å byggje ut sentra rundt Bergen med eit langt meir bymessig preg. Sentre med eit variert og omfattande tilbod, gjer at befolkninga i all hovudsak kan få dekt sine daglege behov i nærområdet, noko som kan dempe transportbehovet. Dette er spesielt relevant for regionale sentra som: Osøyro, Straume på Sotra, Kleppestø og Knarvik. Bydelssentra i Bergen vil også bety mykje for å spreie presset. Skal andre delar enn Bergensområdet framleis ha vekst, er det fleire krav som må fyljast Utvikling i desse regionane vil vere avhengig av heilskaplege sentre, med storleik, funksjonar og innhald nok til å fungere som knutepunkt og motorar i regionane. Desse sentra må ha eit service-, kultur-, idretts- og friluftstilbod som gjer det attraktivt å bu i sentra og i distrikta rundt. For fleire av desse er det eit spørsmål om dei framleis kan vere tettstader eller om ein må inn i ei utvikling mot småbyar. I motsett fall vil nokre av bygdebyane stå i fare for å verte uttynna. Betre tilgang til arbeidsmarknad og servicetilbod i dei regionale sentra betrar moglegheit for auka busetnad. Forbindelsen mot Bergensområdet må styrkast, for også å auke storleiken på arbeidsmarknadene i distrikta. For enkelte kommunar og regionar vil også god infrastruktur mot byar og sentra utanfor fylket vere spesielt viktig. Sentralisering skjer også i distrikt ved at sentra opplever større befolkningsvekst enn områda i nærleiken. Denne typen sentralisering kan ha positive verknader knytt til transportbehov og styrking av kommunesentra som handels- og servicesentra. Sterke lokale- og regionale sentra kan også dempe presset på det sentrale Bergensområdet. Bergensregionen er i vekst, men kan samstundes vera utfordra i forhold til det sentrale Austlandsområdet. Både for befolknings- og næringsutvikling representerer det sentrale Austlandet ei stor tiltrekkingskraft. Tilfang av statlege midlar og arbeidsplassar er eit viktig element i denne samanhengen. Det kan vere naudsynt å sjå utover fylkesgrensa for å lage komplimenterande tilbod og satsingar Pendling og regionsutviding Flytting er ein vesentlig faktor for korleis den demografiske utviklinga fordelar seg. Mobilitet er eit gode for næringslivet. Stor grad av mobilitet er med på å sikre tilgang til rett kompetanse. Samstundes kan for stor mobilitet representere ei utfordring for stabilitet og sosial integrasjon. Bustadprisar verkar også sterkt inn på moglegheiter for flytting. Eit alternativ til flytting er pendling. Graden av pendling vil truleg auke. To-inntektsfamiliar, hyppigare jobbytte og meir kompetansearbeidsplassar peikar mot dette. Høve til pendling er 42

98 viktig for tilgang på arbeid og kompetanse, men ein bør leggje til rette for at pendling ikkje vert naudsynt, mellom anna ved satsing på regionale sentra. Storleik på, og fordeling av pendling definerer dei funksjonelle bu- og arbeidsregionane. Pendling opnar for fordeling av arbeid og bustad mellom kommunar og innan kommunar. For mange område vil det å verte knytt til en bu- og arbeidsregion med vekstpotensial vere viktig for vidare utvikling. Attraktive småbyar kan være ein del av ei løysing med omsyn til pendling og regionintegrasjon. I andre område vil det ikkje vere eit stort senter å dagpendle til. Desse områda kjem dårleg ut i analysane og manglar eigenskapar og kvalitetar som gir grunnlag for langsiktig vekst. Pendlingstrendar peikar mot større pendlingsvilje spesielt blant folk med høgare utdanning, og med yrker der arbeidet ikkje krev dagleg oppmøte på ei fast stad. Samferdsel, kommunikasjonar og endringar i arbeidsliv er med på å forsterke moglegheiter for pendling. Samstundes medfører auka transport utfordringar for transportsystema, luftkvalitet og klimamål. Teoretisk sett vil god geografisk fordeling og balanse mellom arbeidsplassar og busette/bustader vere gunstig i forhold til samla transportomfang. Pendlinga innan, og til Bergensområdet, er eit uttrykk for at det på kommunenivå ikkje er balanse mellom bustader og arbeidsplassar, noko som er naturleg i område med eit klart dominerande sentrum. Det er per i dag stor netto pendling inn til Bergen, spesielt frå vest. Samstundes er det også ein vesentleg utpendling frå Bergen, spesielt mot Fjell (jf. KVU for Bergensområdet). Også internt i Bergen er det delvis ubalanse mellom ulike områder. Dette er ei av årsakene til trafikkveksten mellom ytterområda i byen. Veksten i Bergensområdet førar til større behov for pendling. Nye arbeidsplassar i fylket vert skapt i vekstkommunane på kysten. Dette forsterkar ubalansen i fylket og set store krav til framtidige transportløysingar. Sysselsetjingsstruktur og avstand mellom bustad og arbeidsplass er avgjerande for transportetterspurnad. Særleg er arbeidsreiser i rushtid ein viktig faktor for dimensjonering av transportsystemet i fylket. Ei god geografisk fordeling og balanse mellom arbeidsplassar og bustader vil vere gunstig i høve til transportbehov. Samlokalisering av større arbeidsplassar, bustadområde og vidareutvikling av kollektivtilboda er naudsynt for å utforme eit transporttilbod som er i tråd med dei ulike nasjonale og regionale måla om auka kollektivbruk og reduserte klimagassutslepp. Regionforstørring og regionintegrering er sentrale element i forhold til å tenkje utvikling framover. Bustader og arbeidsmarknad er til ein viss grad frigjort frå kvarandre og integrert i større bu- og arbeidsregionar. Både kommunikasjonar og senterstruktur vil vere avgjerande for kor godt desse vert integrert og utviklar seg til attraktive regionar. Også koplingar til nasjonale og internasjonale nettverk er viktig i regionutviklinga, spesielt for dei regionane som ikkje tar del i vekstkrafta frå større byar Samferdsel God infrastruktur både innan regionane, mot Bergen, mellom regionane og over fylkesgrensene - er heilt naudsynt for busetnad og for å drive eit mangfaldig og intensivt næringsliv. Hordaland har store transportpolitiske utfordringar knytt til utviklinga i demografi, næringsliv, miljø og klima, samt tryggleik, risiko og sårbarheit. Den forventa folkeveksten i Bergensområdet utløyser transportbehov som ikkje aleine kan handterast gjennom kapasitetsaukande tiltak på vegnettet. I framtida må transportbehova i 43

99 langt større grad løysast gjennom høgare kollektivbruk og med høgare del syklande og gåande. Gode gang- og sykkelvegar vil verte viktigare. For å dempa veksten i transportetterspurnaden i dei sentrumsnære områda vert samordna areal- og transportplanlegging særs viktig. For å sikra høgare kollektivbruk er det naudsynt å sjå nærare på kollektivsystemet i Bergensområdet gjennom utarbeiding av Kollektivstrategi for Hordaland. Effekten av kapasitetsutvidinga av vegnettet dei siste tiåra vert meir og meir innhenta av trafikkveksten. Utfordringa for Bergensområdet er å dimensjonere transportsystemet for den framtidige veksten i befolkninga, i høve til framkome og køproblematikk, og på same tid leggje til rette for ei berekraftig utvikling med omsyn til arealbruk, utslepp av klimagassar, støy og lokal luftforureining. Eit funksjonelt ringvegsystem rundt Bergen vil kunne avhjelpe delar av situasjonen. Per i dag manglar den østlege delen av ringvegperimeteren. Medan folketalsauke er ei transportpolitisk utfordring for Bergensområdet, er det eit gode for mindre kommunar. Det er difor naudsynt med differensiert verkemiddelbruk, for å møta transportbehova i ulike delar av fylket. Medan Bergensområdet i hovudsak må auka kollektivsatsing, er det i distrikta behov for eit velutvikla vegsystem som knyt saman dei ulike regionane på ein effektiv og sikker måte. Tog mellom Bergen og Voss er eit heil sentralt element i transportsystemet. Reisetida Bergen-Voss må ned til godt under ein time. Dette vil binde Voss og Bergen tettare saman som eit felles arbeidsmarknadsområde, og vil ha mykje å seie for utviklinga i indre delar av Hordaland. For at Bergensområdet skal koplast tettare på andre regionar i inn- og utland er det viktig med gode kommunikasjonslinjer ut av fylket. E39 er spesielt viktig for å binde Vestlandet saman. Passasjerreiser med fly er spådd å auke stort. Dette gir utfordringar ikkje minst med omsyn til klima. Flytilbodet er viktig, men det er også naudsynt å leggje opp til konkurransedyktige alternativ. Bergen har i motsetnad til dei andre storbyområda i landet i lita grad tog som løysing på kollektivtrafikken. Bergensbana tek for lang tid i dag til at den er eit reelt alternativ til flytrafikken til Oslo og områda i nærleiken. Reisetida mellom Bergen og Oslo med tog må kome under 4 timar for å konkurrere med fly. Ulike hurtigtogsløysingar vil kunne gi grunnlag for ein radikalt endra transportstruktur. Bybane er også ein viktig brikke i transportsystemet. Medan staten dekkjer alle utgiftene til utbygging av toglinar, deltek han i lita grad til å dekkje utgiftar til bybane. Dei store transportpolitiske utfordringane er å takle det aukande volumet i transportbehovet på ein effektiv måte. I distrikta er utfordringa å redusera avstandskostnader og leggje til rette for god kommunikasjon for å stimulere busetnad og næringsliv. I byområda er det trafikkmengda og kapasitetsproblema på vegnettet som skapar dei største utfordringane, medan det i distriktet er standarden på sjølve vegnettet. Utviklinga av transportsystemet i Bergensområdet vil krevje store investeringar. For å imøtekomme dei store utfordringane med investering i Bergensområdet er det naudsynt å få til ordningar med forpliktande statleg medfinansiering. 44

100 3.4 Arbeidskraft, kompetanse og næringsstruktur Det er for tida store utfordringar knytt til å skaffe rett kompetanse og tilstrekkeleg arbeidskraft i delar av næringslivet. Behovet for næringsareal er også stort i vekstregionane. Store deler av næringslivet i Hordaland er internasjonalt retta og konjunkturutsett, noko som kan gi utfordringar knytt til sårbarheit og omstilling Arbeidskraft og kompetanse Fokuset er i ferd med å skifte frå Hordaland som ein stor industriregion, til auka merksemd om kompetansearbeidsplassar. For å skape vidare vekst i fylket må Hordaland sikre auka kunnskapsutvikling, ny kompetanse og fleire kompetansearbeidsplassar. Å skaffe tilstrekkeleg og rett kompetanse er ei stor utfordring. Med kunnskapssamfunnet og sterk vekst i dei kunnskapsintensive næringane, vert kompetanse og rett kompetanse ein svært sentral vekstkomponent. Samstundes også store deler av næringslivet avhengig av fagarbeidarar og arbeidskraft på eit anna kompetansenivå. Tilgang på kompetanse vert påverka av at den demografiske utviklinga er ujamn. Veksten krev arbeidskraft, men også dei deler av Hordaland som opplever ein stagnasjon i folketalsutviklinga har vanskar med å halde på og tiltrekke seg kompetanse. Tilgang på tilstrekkelig arbeidskraft og kompetanse er sentralt for alle regionane. Til en viss grad må vi regne med å løyse deler av behovet ved import av arbeidstakarar. Innan oljesektoren har vi sett døme på planar for arbeidsinnvandring, dette kan vere modellar som kan nyttast i andre sektorar som står overfor utfordringar, så som mellom anna helse og omsorg. Integrasjon vert eit viktig stikkord. Det er ei spesiell utfordring med tilgang på ingeniørar. Ein bør sjå på moglegheiter for å leggje til rette for samarbeid med høgskulane. Eventuelt også sjå desentraliserte undervisningstilbod som element i dette. Fagarbeidarar kan byggja vidare på sin opparbeidde realkompetanse ved ulike program for vidareskulering. Skuletilboda skal mellom anna dekkje behova til næringslivet og offentleg sektor. Opplæringsverksemda må planleggje, leggje til rette for og styre mot at alle delar av Hordaland har eit tidsmessig og relevant opplæringstilbod. Nokre tilbod er grunnleggande og må finnast i alle regionar, men ulike regionar har også spesifikke behov. Tilboda må både ta omsyn til ungdom i det ordinære skuleløpet og regionale behov for fagleg påbygging og vidareutdanning. Som ledd i å sikre tilgang på rett kompetanse, må også karriererettleiinga vidareutviklast med særleg merksemd om arbeidslivet sine rekrutteringsbehov. Den vidaregåande opplæringa må koplast med utvida yrkesopplæring som har potensial for næringsutvikling. Fagskulane har vakse fram frå behovet for arbeidskraft i tett tilknyting til industri og utviklinga i det lokale næringslivet. Fagskulane må fange opp endringar i næringsstruktur og kompetansebehov. I eit regionalt utviklingsperspektiv er dei vidaregåande skulane regionale kompetansesenter. Dei bør utviklast mot å kunne ta på seg større oppdragsverksemd enn slik tilfellet er no, og integrerast betre som ressurssentra for næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. I dette ligg eit særleg ansvar for opplæring i entreprenørskap. 45

101 3.4.2 Næringsstruktur I følgje Næringsbarometeret for Hordaland (2012) ser næringslivet i Hordaland relativt lyst på utviklinga trass vanskane i økonomien elles i Europa. Hordaland og Vestlandet nyt godt av høg aktivitet og oljesmurt vekst for verksemder og regionar knyt til petroleumsnæringa. Det kan likevel sjå ut som om dei eksportretta næringane kan komme til å slite meir grunna dårlege internasjonale konjunkturar. Samstundes er det stor mangel på arbeidskraft i delar av industrien, særleg ingeniørar og handverkarar. Hordaland har ein spreidd næringsstruktur med omfattande produksjon og eksport av etterspurde varer som fisk, olje og gass. Det vil vere naturleg at Hordaland fortsett prioriterer satsing på dei næringane der vi har størst føremonar. Dette er marin og maritime næringar, energinæringane og reiseliv. Dette set krav til transportsystemet både med omsyn til vegstandard og med omsyn til framkomst og regularitet. Nye funn i Nordsjøen, utviklinga i Barentshavet og også internasjonalt, gir sterk vekstkraft til industrien. Forsterka teknologisk utvikling gir større utnytting av eksisterande felt. Grunna den høge aktiviteten og det kompetansenivået industrien i Hordaland har innanfor petroleumsrelatert verksemd, har fylket og resten av Vestlandet fortsett sterk vekstkraft. Marine næringar har hatt god lønsemd den seinare tida. Tidlegare satsing på å utvikle andre artar i oppdrett enn laks og sjøaure har i stor grad stogga opp grunna mangel på aktørar, noko som igjen heng saman med låg lønsemd. Skal marin næring framleis vere lønsam, krev det stor innsats innan forsking. Forsking er også naudsynt for å løyse utfordringane knytt til fiskesjukdommar og lakselus. Det er eit stort potensial på produktutvikling. Det er ei utfordring at deler av næringslivet, spesielt petroleumssektoren, men også andre næringar som t.d. turisme, bidrar med store mengder klimagassutslepp. Samstundes representerer dette store muligheiter knytt til grøn teknologiutvikling. Reiseliv er ei viktig næring, spesielt i dei delane av fylket som ikkje i like stor grad tek del i veksten langs kysten. Bergen er ein viktig innfallsport for reiselivet på Vestlandet, men fjordar og natur trekk turistar innover. For turistnæringa er dei største utfordringane knytt til å skape grunnlag for heilårsarbeidsplassar. Å leggje til rette for å nytte skuldarsesongane vert sentralt. Næringa har utfordringar knytt til berekraft og klimagassutslepp, samstundes som den er avhengig av å kunne trekkje vekslar på urørt natur og eit reint miljø. Landbruk er ei lita næring i Hordaland. Størstedelen av verdiskapinga kjem frå mjølkeproduksjon, deretter sauehald, følgd av frukt og bær. Fruktproduksjon er noko av det som særmerker landbruket i Hordaland. For landbruket handlar mykje om sentral landbrukspolitikk. Landbruket i Hordaland har låg del av dei fysiske strukturane som vert prioritert. Fylket har mindre gardsbruk, meir ulendt terreng, høgare nedleggingstakt og saktare strukturendring enn resten av landet. Desse tilhøva gjer at mange er avhengig av ei tilleggsnæring til det tradisjonelle landbruket. Dei siste åra har det særleg vore auke i sysselsetting innafor mat og landbruksbasert reiseliv. Skogbruk i Hordaland har eit potensial, både som CO2-lager, som byggjemateriale og som biobrensel. Landbruket vil ha store behov for investeringar framover og det er ei utfordring at landbruket i Hordaland ikkje genererer tilstrekkeleg investeringsevne. For å nå mål om auka matproduksjon kan nydyrkingsstrategiar og krav om erstatningsjord vere verkemidlar. 46

102 Marin næring er også sentral i matproduksjonssamanheng. I 2011 vart det slakta tonn laks og aure i fylket. Det utgjer 17 % av Noreg sin samla produksjon, og omsetninga var på 31,5 milliardar kr. Meir enn 90 % vert eksportert Innovasjon beredskap for framtidig sysselsetting For næringar som er konjunkturutsette og dels råvarebaserte er det særleg viktig med omstillingsevne og nytenking. Å sikre en jamn tilvekst av nye verksemder som kan fylle nye nisjar og marknader er sentralt for å bevare konkurranseevne og redusere sårbarheit. Forsking og innovasjon spelar ein sentral rolle og det er eit mål å auke mengda FoU-aktivitet. Ein må også våge å tenkje utradisjonelt på nye næringar. Våre kunnskapsinstitusjonar har vakse seg sterkare. Universiteta og høgskulane langsetter kysten er verdsleiande på felt som er knytt til havområda. Særleg gjeld dette djupvassteknologi og det marine og maritime område. Kompetansen knytt til offshore verksemd kan nyttast på fleire felt, til dømes ser vi at kunnskap frå offshore vert brukt innan samferdselssektoren, for vindmøllar til havs, og til ulike nye typar av djupvassteknologi. Dette gir Hordaland og Vestlandet eit stort konkurransefortrinn som kan nyttast til vidare innovasjon og næringsutvikling. Potensialet for innovasjon og nyskaping i universitets og høgskulesektoren er stort. Teknologi og teknologiutvikling representerer store moglegheiter. Mellom anna gjeld dette i form av omsorgsteknologi for å avhjelpe utfordringar med fleire eldre, kommunikasjonsteknologi som element i regionforstørring, og teknologiutvikling i eit næringsutviklings- og nyskapingsperspektiv. Utvikling av ny teknologi representerer også eit moment av usikkerheit i forhold til å skulle planlegge for korleis framtida vert. Få kunne sjå for seg kva mellom anna kommunikasjonsteknologiane skulle ha av innverknad på samfunnsutviklinga dei siste 25 åra. Sjølv om ein no har svært låg arbeidsløyse, kan dette endre seg og det er viktig å arbeide for å sikre god sysselsetting også framover. Tilgang på arbeid er sentralt for folk si velferd og helse. Spesielt viktig er det å integrere ungdom og innvandrarar i arbeidsmarknaden. Det er store utfordringar knytt til dei aukande utstøytingsmekanismane i arbeidslivet som førar til overforbruk av trygdeytingar og reduksjon av arbeidsstokken. Å jobbe for å redusere utstøyting frå utdanning på alle nivå er viktig for den enkelte sin livskvalitet, men også for å sikre tilgang på kompetanse og arbeidskraft. Ein må jobbe systematisk for at fleire skal gjennomføre vidaregåande opplæring, mellom anna ved utprøving og etablering av fleksible utdanningsløp. Mykje av utflytting frå Hordaland består i nyutdanna som flyttar mot Oslo. Hordaland eksporterer slik sett mykje kompetanse. Vi har dermed ikkje den avkastninga av utdanningsmiljøa i samfunnet som vi kunne ha hatt. Hordaland har for få interessante kompetansearbeidsplassar til å halde på alle dei nyutdanna. Det er viktig å identifisere hola i studiespekteret ut i frå næringsstruktur og konkurransefortrinn spesielt gjeld dette for maritime utdanningar og ingeniørar. Det er ei utfordring at dei næringane vi er gode på, har vi ikkje tilstrekkeleg utdanning innan, medan vi har god kapasitet på mange andre utdanningar. 47

103 3.5 Dei viktigaste utfordringane for Hordaland i perioden Hordaland har hatt ei sterk utvikling. Fylket har gode levekår, høg velferd og jamt over god helsetilstand i befolkninga. Vi har høg sysselsetting og høg aktivitet i næringslivet. Hordaland har store naturkvalitetar og sentrale kulturelle institusjonar. Samstundes skjer det ein rekkje transformasjonsprosessar som vil få konsekvensar for framtidig utvikling. Dei viktigaste er: Ei asymmetrisk utvikling med kraftig vekst mot sentra og langsetter kysten, særleg i Bergensområdet, medan andre område berre opplever svak vekst. Aukande utfordringar knytt til klimautslepp, noko som merkast tydeleg med omsyn til klimatilpassing og beredskap. Eit næringsliv som vert lagt om frå tradisjonell industri til meir kompetansekrevjande næringsstruktur og sysselsetting Befolkningsstrukturen endrar seg i retning av fleire eldre og fleire med innvandrarbakgrunn. Stor trong for kompetanse og arbeidskraft både i næringsliv og offentleg sektor. Fråfall i vidaregåande utdanning og mange unge uføretrygda. Handtere vekst Veksten som er spådd for Hordaland gir store moglegheiter og konkurransekraft i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Høg vekst, eit mangfaldig arbeidsliv og eit godt kulturtilbod er attraktivt og trekk til seg kompetanse. Veksten gir gode moglegheiter og vilkår for kulturliv, forsking, utdanning og innovasjon. Auka fortetting kan ha positive effektar for den generelle berekrafta i samfunnet, blant anna ved auka kundegrunnlag for kollektivtrafikken. Konsentrerte sentra er viktige for innovasjon og utvikling. Dette stiller krav til dømes til tettare utbygging og meir effektiv transport og anna infrastruktur, ikkje minst gjennom betring av kollektivtilbodet. Samstundes kan veksten vere utfordrande på ulike område. Veksten aukar transportbehovet og kan gi auka arealbrukskonfliktar, miljøproblem, press på privat og offentleg tenesteyting og meir klimagassutslepp. Ikkje minst på grunn av klima- og miljøutfordringane, er det grunn til å stille spørsmål om det er grunnlag for vekst i heile fylket. Skal alle stader vokse, og skal ein leggje til rette for busetnad og næringsutvikling over alt, er spørsmål som tvingar seg på. For å redusere areal- og transportbehovet og for å skape attraktive samfunn med gode tilbod innan næringsliv, service, handel og kultur, er det mykje som talar for at veksten i stor grad bør lokaliserast til sentra. Dei regionale sentra rundt Bergen vil stå under press for å endre seg mot autonome småbyar med meir utbant preg. Dersom Hordaland skal vekse på ein berekraftig måte må veksten styrast. Korleis og på kva område bør dette gjerast? Skape vekst For andre deler av fylket er utfordringane motsett. Det er dels utfordrande å oppretthalde busetnad og attraktivitet i distrikta, særleg i indre strok der det er lenger avstand til større regionale sentra. For å styrkje attraktiviteten, er det behov for å utvikle kommunikasjonane, 48

104 særleg viktig er det å få bygd ut Hordfast og resten av E39 for å binde Vestlandet saman og å få ein god transportåre mot kontinentet. Jernbanen er per i dag ikkje eit fullverdig alternativ og må få kortare reisetid. Bergensbanen må utbetrast og reisetida reduserast både på strekninga Bergen - Voss og Bergen - Oslo. Endringar i næringsstruktur favoriserer kompetansearbeidsplassar, medan tradisjonelle arbeidsplassar i industri og landbruk reduserast. I distrikta er landbruk framleis ei viktig næring, men slit med lønsemd og rekruttering. Reiseliv er også ei viktig næring i desse områda, men også denne næringa slit med lønsemd og ein sesongavhengig og arbeidsintensiv struktur. Med tanke på endringar i næringsstruktur vert det viktig å satse på dei regionale sentra og byggje opp under desse slik at dei skal kunne tiltrekke seg folk og kompetansearbeidsplassar. Det skjer ei fortetting rundt sentra også i distriktet. Denne desentraliserte sentraliseringa vil kunne vere gunstig i eit berekraftsperspektiv, men det stiller krav til ei god arealdisponering og utforming av sentra. Kva sentre bør vi satse på, kva innhald må liggje i dei, og er Hordaland klar for å utvikle regionale sentra i retning av småbyar? Klima og miljø Klimautfordringa er kanskje den aller største utfordringa for vårt levesett. Klimaproblematikken spenner over alle nivå og sektorar. Hordaland fylkeskommune har vedteke ein ambisiøs klimaplan. Å følgje opp denne og å byggje opp rundt måla i han gjennom samfunnsutviklingsarbeidet er viktig. Det er også venta større merksemd rundt klimaproblematikken og klimatilpassing frå sentrale styresmakter. I høve til ekstremvêr, beredskap og trygging av infrastruktur, er utfordringane på full fart innover oss. Klimatilpassingsarbeidet vil få større merksemd i åra som kjem. Klimatilpassing er ei problemstilling som gjeld både arealforvalting, transportsystem, annan infrastruktur, næringar og folkehelseaspekt. Det vil krevje ei brei forankring i den samla samfunnsutviklinga å ta vare på intensjonane i Klimaplanen. Klimautfordringene må difor vere langt framme i dei andre diskusjonane om samfunnsutvikling. Klimapolitikken må verke saman og gi innspel til andre planarbeid og haldast oppdatert etter kvart som endringar oppstår. Korleis skal ein gå fram for å integrere klimautfordringene best mogleg i den samla samfunnsutviklingsprosessen? Kompetanse og arbeidskraft Det er stor aktivitet i næringslivet og eit stort behov for arbeidskraft til fylket. Tilgang på arbeidskraft og kompetanse er ei hovudutfordring for Hordaland i dag. For å betre tilgang på arbeidskraft og kompetanse må ein sjå på utdanningsinstitusjonane og dimensjonering og utforming av deira tilbod, men ein må òg sjå mot innvandring, integrering, problematikken rundt utstøyting frå utdanninga og den aukande delen uføre. Den forventa auka av delen eldre vil kunne akselerere behovet for arbeidskraft og kompetanse. Samstundes kan arbeidsmarknaden endre seg, både grunna internasjonal konkurranse og lågkonjunktur internasjonalt. Dette gjer det naudsynt parallelt også å arbeide for nyskaping og næringsutvikling. Det ein betydeleg del av befolkninga som fell utanfor samfunns- og arbeidsliv. Det er særleg grunn til å vere bekymra over utstøytingseffektar i utdanning. Mange av dei som fell frå i 49

105 skulen kjem aldri inn i arbeidslivet. Vi ser ei utvikling mot større ulikskapar i levekår i fylket. Dette vil kunne føre til store helseproblem på lenger sikt, og bidreg til utfordringane med å skaffe rett kompetanse og arbeidskraft. Dei seinare åra har Hordaland vore avhengig av innvandring for å møte næringslivet sitt behov for kompetanse. Det må arbeidast med å sikre ei betre integrering og språkopplæring for å kunne nytte den kompetansen som vert tilført av innvandringa fullt ut. Korleis skal ein sikre tilgang på rett kompetanse og arbeidskraft relatert til både skuleverk, høgare utdanning, innvandring og inkludering? Kystsona og marine næringar Hordaland har ein spreidd næringsstruktur med omfattande produksjon og eksport av fisk og marine produkt. Desse næringane er basert på verksemder som har trong for areal og transport i grensa mellom hav og land. Det er ei utfordring å sikre tilgang på gode næringsareal med nærleik til veg eller hamn, spesielt syner dette seg vanskeleg for havbruksnæringa. Det er press på desse areala langs kysten og i strandsona og gode planar for lokalisering må sjå over kommunegrensene. I Sunnhordland er det i gang planprosjekt som ser på strand- og kystsone problematikk, dette arbeidet kan tene som pilot dersom ein vel å gripe fatt i desse utfordringane også elles i fylket. Kva må til for å sikre gode rammevilkår for næringa og ei berekraftig utnytting av dei marine ressursane? Vidare prosess For det vidare arbeidet med planstrategien vil myke av merksemda vere retta mot korleis vi skal møte desse utfordringane. Kva planar og satsingar treng vi? Korleis skal vi gripe an desse komplekse, storskala prosessane innan vårt handlingsrom og virkemiddelapparat? Korleis leggje grunnlag for ein heilskapleg, berekraftig, regional samfunnsplanlegging på tvers av sektorar og nivå? Nokre av desse utfordringane må bringast inn og finne si løysing i fleire ulike planar og prosessar. Det er alt sett i gang planarbeid som omhandlar mange av desse tema. I det vidare arbeidet må ein sjå kva av dei store utfordringane som treng nye planar for styring, kva område som allereie er dekka, og kva område som er dekka, men der det er trong for justering av eksisterande planar og strategiar. 50

106 Vedlegg 1: Utviding av funksjonelle bu- og arbeidsregionar Analysane til Østlandsforskning viser at ein forventar ei utvikling kor dei funksjonelle bu- og arbeidsregionane (ba-regionar) vil verte større. Ein vesentlig del av ei slik regionforstørring er at utbygging og forbetring av infrastruktur for samferdsel vil auke rekkevidda for både arbeids- og rekreasjonspendling. På grunnlag av ei samla vurdering av samferdselsprosjekt, nye pendlingstal og meir overordna utviklingstrekk, tenkjer dei at Hordaland om år vil ha 4 funksjonelle ba-regionar (figur 20). Dei fire regionane tek utgangspunkt i fire sentra: Bergen, Voss, Odda og Stord/Leirvik. Bergen er eit betydeleg senter som vil ha påverknad på eit svært stort omland, men det er også ein region kor det vil vere fleire sentre av ein viss storleik. Nokre kommunar vil vere klart plassert i ein region, medan andre vil vere meir delt og kan på ulike nivå høyre til fleire ba-regionar. Det vil også vere ba-regionar som går på tvers av fylkesgrensene, slik tilfellet også er nord og sør i fylket i dag. Dette er ikkje teke med i analysen. På figur 20 er det vist kva kommunar som sannsynligvis vil vere delt/høyre til fleire regionar. Figur 29 Moglege framtidige funksjonelle ba-regionar i Hordaland. Kommunar som i størst grad er delt og/eller vil høyrer til fleire ba-regionar er skravert. 51

107 Utvikling og vekst for framtidige regionar Analysane tyder på at Bergen har hatt, og framleis vil ha, ei stor vekstkraft. Bergen har ein næringsstruktur, eit utdanningsnivå og ei konkurranseevne som gir grunnlag for vidare vekst. Veksten forsterkast av ein stor offentlig sektor, som kjenneteiknar landsdelssentra. Forholdet mellom Bergen, eller Bergensregionen, og resten av fylket er eit sentralt tema. Bergen er eit heilt dominerande senter i Hordaland, men ein liten by i internasjonal samanheng. Stordregionen har eit godt utgangspunkt for framtidig utvikling, men kan ha utfordringar knytt til at det er ein relativt liten region med eit lite senter, har relativt få i den kreative kjernen, og at det er ein relativ liten del av teknologinæringane i regionen som er innan high tech, mens mykje er innan petroleum og akvakultur. For desse næringane vil som nemnt både den internasjonale marknads- og konkurransesituasjonen, og rammevilkår bestemt av styresmakter vil vere avgjerande for framtidig utvikling. Samanlikna med norske konkurrentar vil Stordregionen stå sterkt. Vossaregionen har eit vanskeleg utgangspunkt, og vil ut frå dagens næringsstruktur få ei dårlig framtidig utvikling. Likevel kan Voss ha nokre føresetnader som kan påverke utviklinga i ei meir positiv retning enn det analysane tilseier. For det første skårar regionen høgt på stadspesifikke kvalitetar (territorial assets), noko som indikerer at den bør vere attraktiv for busetnad. Viss Voss vert sterkare integrert i Bergensregionen kan det gi grunnlag for auka busetnad. Vidare kan Voss ha gode moglegheiter for utvikling og vekst i turismen, blant anna auka heilårsturisme gjennom sterkare koplingar til Bergen og Sogn og fjordane. Oddaregionen har her det vanskeligaste utgangspunktet for framtidig regional utvikling. Regionen har høge skår på stadspesifikke kvalitetar, men har mindre moglegheiter til å kople seg tettare til Bergensregionen. Haugesund vil vere viktig for deler av regionen, men Haugesund har truleg mindre vekstkraft enn Bergen. Oddaregionen har også større utfordringar enn Voss i å få vekst i turismen som vil gi ei moglegheit for auka sysselsetting og busetnad i regionen. Tettstaden Odda er det av regionsentra som står ovanfor dei største utfordringane for å kunne fungere som eit vekstkraftig senter for kompetansearbeidsplassar og for busetnad av den kreative klasse. Koplingar til andre regionar vil vere heilt sentralt for Voss- og Oddaregionen, og delvis også Stordregionen. Dei må anten utvikle sterkare koplingar og verte betre integrert med dei næraste byregionane (Bergen og Haugesund) og/eller til andre byar og regionar nasjonalt og internasjonalt gjennom blant anna ny kommunikasjonsteknologi. Kommentarar Funna frå rapporten er her samanfatta utan vidare problematisering. Det kan diskuterast i kor stor grad Florida sine teoriar fangar opp spesielle trekk ved utviklinga i Hordaland, og i rapporten vert då også dette drøfta. Når det kjem til inndeling i nye sannsynlege funksjonelle ba-regionar, er det mykje som kan påverke utviklinga. Hovudtrendane synast klare; vi går mot færre og større regionar, men korleis kommunefordelinga og senterstrukturen vil for ein stor del også vere påverka av planar og politiske avgjerder. Det er også eit poeng at når vi tenkjer funksjonelle bu- og arbeidsregionar så representerer ikkje fylkesgrensene noko absolutt. For funksjonelle regionar må ein sjå på faktisk bruk til dømes ved pendling som avgrensing. I fleire av regionane både sør og nord i fylket er det per i dag eksisterande regionssamarbeid på tvers av fylkesgrensene. 52

108 KOMPLEKS Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Mødrehjem Nåværende funksjon: Barn- og foreldresenter Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt antall bygg: 1 Situasjonskart. Opphavsrett: Statsbygg. Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes 1991 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør /823 Vern kompleks Formål: Begrunnelse: Omfang: Formålet med fredning er å bevare Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes som eksempel på formålsbygd mødrehjem. Videre å sikre bygningens institusjonsutforming og særpregede arkitektur, slik det kommer til uttrykk i eksteriør og deler av interiør. Bygningen er et eksempel på institusjonstypen mødrehjem i formålsbygde lokaler. Institusjonshistorien strekker seg tilbake til 1904 som Bergen mødrehjem. Mødrehjem var botilbud for unge mødre som trengte omsorg, og var lenge en nokså utbredt institusjonstype. Institusjonen har i dag (2008) formålsbygde lokaler fra Den er bygd med en rekke selvstendige hybler hvor mødrene skulle klare seg selv, men med mulighet for bistand fra ansatte ved behov. Det var også lagt opp til at mødre og barn skulle ha utstrakt sosial kontakt med de andre beboerne ved at det (opprinnelig) var fellesrom og at alle måltider ble inntatt i fellesskap. I fellesrommene skulle mødrene holde seg i aktivitet, samt få opplæring i f. eks. håndarbeid. Mødrehjemmet er en institusjonstype som ikke hadde samme (barnevernsfaglige) grunner som barnehjemmene til å utformes som en ordinær bolig, for mødrehjemmene var ikke ment for langtidsopphold. Eksteriør og planløsning er tilrettelagt for gode individuelle boenheter. Utearealet er utformet for rekreasjon og opphold, men arealene er små sammenliknet med et typisk barnehjem. Eksteriør: Bygningens volum, fasade- og takutforming og materialbruk. Beskrivelse kulturmiljø Interiør: Inngangshall og trapp mellom 1. og 2. etasje. Institusjonen heter pr 2011 Bjørgvin ungdomssenter. Før dette het den Bergen barn- og foreldresenter, avd. Bønes. Denne virksomheten ble i 2010 overført til andre lokaler. Eiendommen har én bygning og ligger på en høyde med utsikt over Nordåsvannet. Adressen er Bønesstølen 13. Området har hovedsaklig boligbebyggelse, og ligger i Fyllingsdalen bydel, ca 5 km fra Bergen sentrum. Eiendomshistorikk Institusjonshistorie - Bergen mødrehjem: 1904: Bergen mødrehjem ble startet i en leilighet i Nygårdsgaten av overlege Kjeldsberg og hans kone. 1908: Mødrehjemmet flyttet inn i Gamle Nordnes skole på Tollbodalmenningen. 1925: Driften flyttet til Olderhaugen på Paradis 1949: Driften av mødrehjemmet ble kommunal og skiftet navn til Bergen kommunale mødrehjem. 1980: Hordaland fylkeskommune overtok driften for mødrehjemmet og navnet ble igjen endret til Bergen mødrehjem. 1991: Hordaland fylkeskommune oppførte nye lokaler til Bergen mødrehjem på Bønesstølen : Institusjonen blir noe ombygd fra 8 mindre leiligheter/hybler til 5 større leiligheter. Institusjonen er nå et barn- og foreldresenter. Side 1

109 KOMPLEKS Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Verneverdige bygg Byggnr: GAB nr: Navn: Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Oppført: 1991 Utomhusanlegg Elementnr: 1 Elementnavn: Lyktestolper Beskrivelse: Fasade mot nord. Opphavsrett: Statsbygg. Sett fra øst. Opphavsrett: Statsbygg. Side 2

110 KOMPLEKS Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Fasade mot nord. Opphavsrett: Statsbygg. Atrium sett fra vest. Opphavsrett: Statsbygg. Innkjørsel fra nord. Opphavsrett: Statsbygg. Fløy administrasjon (nordligste fløy). Opphavsrett: Statsbygg. Bønesstølen fra øst. Opphavsrett: Statsbygg. Fasade mot vest og sør. Opphavsrett: Statsbygg. Side 3

111 BYGNING Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Kompleks Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: STATSBYGG VEST GAB nr: Gnr/bnr: 20/823 Oppført: 1991 Byggherre: Hordaland fylkeskommune Arkitekt: Arkitektkontoret Røstøen & Larsen AS Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Regulert: Regulert til offentlig formål. Vernestatus: Sammendrag bygningsbeskrivelse Utsnitt situasjonskart. Opphavsrett: Statbygg. Eksteriørets arkitektur er preget av postmodernismens stil- og tradisjonsblanding med strukturmalte betongvegger, sprossedelte vinduer -noen i liggende format, torvtak, karakteristiske søyler og natursteinforblendet pipe. Bygningen har to etasjer og U-formet grunnplan. Bygningen ligger i hellende terreng, noe som gir to etasjer på den ene siden, mot øst, og en etasje på den andre. I 1. etg. ligger hovedinngangen, møterom, lager, garderober mm. Planløsningen er noe endret, i det som i dag (2008) er møterom, var det opprinnelig lekerom, hobbyrom og oppholdsstue. I 2. etg. er det fem leiligheter med to soverom, kjøkken og bad. Videre er det lekerom, felles stue og kjøkken, samt kontorer. Sammendrag bygningshistorie Mødrehjemmet skulle være et hjem for unge gravide og mødre med barn opp til 3 år som trengte omsorg. Typisk oppholdstid var 3 mnd til 1-2 år. De fikk bo i egne leiligheter, og hjelp og omsorg av ansatte ved behov. Alle måltider ble inntatt i fellesskap laget av egen kokk. Mødrene skulle holde seg i aktivitet, samt ha opplæring i f. eks. håndarbeid. Institusjonen ble bygd med åtte leiligheter, lekerom, hobbyrom, samt felles kjøkken og stue. Fra at mødrehjemmet var et omsorgstilbud til unge mødre, har det i de senere år blitt en utredningsinstitusjon, en utvikling som er i tråd med det øvrige barnevernstilbudet. Det innebærer at nå er det hele familier som kan komme og bo der en periode, for utredning. Dette har medført en ombygging fra åtte til fem leiligheter. Leilighetene har fått egne kjøkken for at familiene skal øve på å bo alene. Ombyggingen har ikke endret planløsningen noe mer enn at det har blitt færre leiligheter. I 1. etg har det som tidligere ble brukt som hobbyrom ect, blitt møterom. Kilder: Presentasjonsbrosjyre for Bergen Mødrehjem. Hordaland fylkeskommune, Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes (opprinnelig Bergen mødrehjem) som et eksempel på formålsbygd mødrehjem. Videre å sikre bygningens institusjonsutforming og særpregede arkitektur, slik det kommer til uttrykk i eksteriør og deler av interiør. Bygningen er et eksempel på institusjonstypen mødrehjem i formålsbygde lokaler. Institusjonshistorien strekker seg tilbake til 1904 som Bergen mødrehjem. Mødrehjem var botilbud for unge mødre som trengte omsorg, og var lenge en nokså utbredt institusjonstype. Institusjonen har i dag (2008) formålsbygde lokaler fra Den er bygd med en rekke selvstendige hybler hvor mødrene skulle klare seg selv, men med mulighet for bistand fra ansatte ved behov. Det var også lagt opp til at mødre og barn skulle ha utstrakt sosial kontakt med de andre beboerne ved at det (opprinnelig) var fellesrom og at alle måltider ble inntatt i fellesskap. I fellesrommene skulle mødrene holde seg i aktivitet, samt få opplæring i f. eks. håndarbeid. Mødrehjemmet er en institusjonstype som ikke hadde samme (barnevernsfaglige) grunner som barnehjemmene til å utformes som en ordinær bolig, for mødrehjemmene var ikke ment for langtidsopphold. Eksteriør og planløsning er tilrettelagt for gode individuelle boenheter. Utearealet er utformet for rekreasjon og opphold for målgruppen, men arealene er små sammenliknet med et typisk barnehjem. Eksteriør: Bygningens volum, fasade- og takutforming og materialbruk. Interiør: Inngangshall og trapp mellom 1. og 2. etasje, vist med skravur på plantegning. Verneklasse 1, fredning Side 1

112 BYGNING Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Kompleks Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Interiør Interiørnr: 1 Interiørnavn: 1. etg. Beskrivelse: Hovedinngang og hall, forøvrig er det kontorer, møterom, lager i etasjen. Interiørnr: 2 Interiørnavn: 2. etg. Beskrivelse: Korridor i 2. etasje til fem leiligheter, administrasjon, kjøkken, stue, fellesrom og lekerom. Interiørnr: 3 Interiørnavn: Trapp Beskrivelse: Trapp til 2. etasje. Interiørnr: 4 Interiørnavn: Trapperom - loft Beskrivelse: Utsyn mot vest. Adkomst til hovedinngang mot øst. Opphavsrett: Statsbygg. Adkomst fra nord. Opphavsrett: Statsbygg. Side 2

113 BYGNING Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Kompleks Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Fasade mot sør til høyre. Opphavsrett: Statsbygg. Fløy sørvest. Opphavsrett: Statsbygg. Utsnitt av plantegning 1. etasje med skravur for fredet interiør. Opphavsrett: Statsbygg. Plan av 2. etg viser bygningens hovedform. Opphavsrett: Statsbygg. Bygningens U-fom og sprang i fasadene gir usjenerte uterom. Opphavsrett: Statsbygg. Bergen barne- og familiesenter. Opphavsrett: Statsbygg. Side 3

114 BYGNING Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Kompleks Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Fasade mot øst. Opphavsrett: Statsbygg. Fasade mot øst. Opphavsrett: Statsbygg. Inngang 1. etasje. Opphavsrett: Statsbygg. Trapp fra inngangshall i 1. etg til 2. etg. Opphavsrett: Statsbygg. Side 4

115 C' A V/ 100 AR Adresseliste SAKSBEHANDLER Cathrine Skredderstuen Rolland Inger Johanne Rystad VÅR REF. 12/ ARK Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO 27.0?.2S2 TELEFAKS postmottak@ra.no HORDALAND FYLKESKOMMUNE ^^^ oloojozlu" 13ok.nr. 3 Arkivnr. ^5 2, Eksp. U.off. U OKT Saksh. HØRING AV FORSLAG OM FORSKRIFT OM FREDNING AV STATENS KULTURHISTORISKE EIENDOMMER KAP 7 EIENDOMMER I BARNE, LIKESTILLINGS OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTETS LANDSVERNEPLAN KULTURMINNELOVEN 22A OG FORVALTNINGSLOVEN KAP VII JF. HØRINGSBREV 1. Innledning Riksantikvaren oversender med dette forslag om Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 7 Fredete eiendommer i Barne, likestillings og inkluderingsdepartementets landsverneplan med vedlegg, på høring. Forslaget inneholder omfang for og formål med fredningen som vil gjelde for de av Barne, likestillings og inkluderingsdepartementets byggverk og anlegg som gjermom arbeidet med de statlige landsverneplanene er valgt ut for fredning. Planen omfatter kun byggverk fra bamevemssektoren. Staten overtok ansvaret for de offentlig eide barnevernsinstitusjonene så sent som i Statens mål er å dokumentere og frede eiendommer innenfor sektoren også fra perioden før 2004, og som i dag eies av staten. Enkelte av de eiendommene som har hatt en sentral plass i barnevernets historie brukes i dag av andre sektorer til andre formål. Det er vedtatt at disse eiendommene skal vurderes i landsverneplanen til sine nåværende sektorer. Eksempler på dette er Bastøy skolehjem og Falstad skolehjem som behandles i hhv LVP for Justis og beredskapsdepartementet og LVK for Kunnskapsdepartementet. Barnevernets bygningsmasse fremstår ofte som nøktern og forteller om en sektor med knappe ressurser. Store deler av virksomheten har holdt til i bygninger som opprinnelig var bygget for andre formål. I perioder har det likevel vært bygget formålsbygg og landsverneplanen har i utvalget eksempler på ulike bygninger både av formålsbygg og eksempler på at sektoren har benyttet eksisterende bygningsmasse. Landsverneplanen ønsker å fremheve autentiske bygg enten med tanke på slik de opprinnelig var bygget eller med hensyn til senere planlagte endringer og helhetlige endringsprosesser. Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: A; 21533

116 Det har vært et hovedskille i institusjonene irmen barnevernet mellom skolehjem hvor institusjonen har drevet skolevirksomhet og institusjoner der barna har gått på ordinære skoler. Begge institusjonstyper er representert i planen. På bakgrunn av de innsendte forslagene i landsverneplanen foreslår Riksantikvaren å frede et utvalg bygninger og anlegg som viser bamevemsektorens historiske, arkitektoniske og kulturhistoriske utvikling. Hensikten er å sikre og bevare et representativt utvalg byggverk og anlegg knyttet til bamevemssektoren fra ulike perioder og ulike deler av landet. Bamevemssektoren har mange viktige og spennende historier å fortelle. De utvalgte bygninger og anlegg er Røvika ungdomssenter i Fauske kommune, Helgeland ungdomssenter i Alstadhaug kommune, Bergen bam- og foreldresenter avd. Bønes i Bergen kommune. Villa Rød i Stavanger kommune, Eikhaugen/Nyli gård i Arendal kommune. Munk & Klem i Skien kommune, Iras hus i Tønsberg kommune, Vien - senteret i Hamar kommvme. Landsverneplan for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) ligger til grunn for utvalget til fredning av Bame-, likestillings- og inkluderingsdepartementets byggverk og anlegg og er utarbeidet av Bame-, likestillings -og inkluderingsdepartementet og Bame-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samråd med Statsbygg og Riksantikvaren i perioden Fredningen skjer med hjemmel i lov om kulturminner 9. juni 1978 nr. 50 (kulturmirmeloven) 22 a, jf. lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 10. febmar 1967 kap. VII og forskrift 9. febmar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturmirmeloven 12 nr. 1. Dette høringsbrevet gir bakgrunn for fredningssaken for de anlegg som i Landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er vurdert i verneklasse 1 (vurdert for fredning) samt hvilke følger fredningen medfører. Høringsbrevet er delt inn i seks kapitler: 1. Innledning 2. Bakgrunn 3. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer 4. Prosess og tidligere saksgang 5. Annen relevant informasjon 6. Høringsfrist og videre saksgang Dette høringsbrevet og forslag til fredningsforskriften kapittel 7 med vedlegg, er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmesider: vyww.riksantikvaren.no/norsk/aktuelt/horinger_og kunngioringer/. Dersom det er ønskelig å fa tilsendt dokumenter som er elektronisk tilgjengelig, kan Riksantikvaren kontaktes. Til dette høringsbrevet hører det 10 vedlegg i tillegg til det ene som her er vedlagt. Disse 10 er elektronisk tilgjengelige. Høringsfrist: 30. november 2012 Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: A: 21533

117 2. Bakgrunn 2.1. STATENS KULTURHISTORISKE EIENDOMMER (SKE) Fredningssaken har bakgmim i behovet for en fomyet oversikt over kulturhistorisk eiendom i statlig eie. Sist gang en gjennomgang av kulturhistorisk eiendom i statlig eie ble foretatt v ir i Arbeidet ble iverksatt gjermom prosjektet Statens Kulturhistoriske Eiendommer. Prosjektet ble opprettet i 2002, og drevet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet frem til Prosjektet ble da overført til Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren. Formålet med prosjektet ble formalisert gjermom Kongelig resolusjon 1. september 2006 om Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedommar. Her ble det stadfestet at det påligger samtlige statlige sektorer et ansvar for å vemevurdere sine byggverk og anlegg. Dette gjøres ved at fagdepartementene kartlegger og velger ut byggverk og anlegg i sin sektor i samråd med Riksantikvaren. Arbeidet har vært prosess- og samarbeidsorientert. Arbeidet skal murme ut i en landsverneplan for den enkelte sektor og følges opp med forskrift om fredning. Arbeidsverktøyet for de involverte har vært SKE-basen, en felles database over statlig eiendom spesiallaget for dette formål. Utvelgelse i vemeklasse 1 og 2 er synliggjort i basen LANDSVERNEPLANEN En landsvemeplan består av to hoveddeler: en tematisk gjennomgang av sektorens historie katalog med utvalg av byggverk og anlegg i vemeklasse 1 og 2. Byggverk og anlegg utvalgt i vemeklasse 1 foreslås for fredning, mens vemeklasse 2 skal være underlagt et selvpålagt intemt vem, og eventuelt reguleres til hensynssone etter plan- og bygningsloven. En rekke bygninger er i tillegg vurdert, men i dette arbeidet ikke gitt vemeklasse. 3. Forskrifl om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer blir en felles fredning for de av statens kulturhistoriske eiendommer som fredes. Forskriften vil bestå av flere kapitler. Kapittel 1 gir felles iredningsbestemmelser for alle fredete eiendommer, mens kapittel 2,3,4 osv. er spesifikke sektorkapitler og angir omfang av og formål med fredningen for den enkelte eiendom. Sektorkapitlet kan også inneholde eventuelle særbestemmelser. Kapittel 1 ble vedtatt og til orientering følger den som vedlegg. (For kommunene, se pkt 5.3). Kapittel 7 som nå sendes på høring er sektorkapitlet for Bame-, likestillings- og inkluderingsdepartementets eiendommer. Høringen består av to paragrafer med tilhørende vedlegg: 7-1 viser fredningens omfang og til denne bestemmelsen følger det 8 vedlegg. 7-2 omhandler utarbeidelse av forvaltningsplaner. Vedleggene til 7.1 er en del av forskriften og inneholder omfang, kartfesting, formål og begrunnelse for fredningen for det foreslåtte objektet. Der hvor deler av interiøret omfattes av fredningen vil omfanget i tillegg være markert på plantegning. Vedleggene til kapittel 7 er i utgangspunktet et uttrekk av informasjon fra katalogoppslagene i Landsverneplan for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 2011 i SKEdatabasen. Det er kun tekst som får betydning for rettsstillingen til objektene som er tatt med. Vedleggene er derfor noe endret i forhold til det som står i Landsverneplanen. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvajtning.\: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

118 Den tydeligste endringen er at objekter som i landsvemeplanen er foreslått i vemeklasse 2 er utelatt, da disse ikke fredes og derfor ikke omfattes av fredningsforskriften. Riksantikvaren har videre foretatt presiseringer og klargjøring av omfanget der det var uklart. Vi ber om at det ses spesielt på dette slik at feil lukes ut. Andre endringer fra Landsvemeplanen for BLD vil det bli nærmere redegjort for i kapittel Itmen vedtakelse vil også Askeladden ID bli tildelt og påført vedleggene. Askeladden er Riksantikvarens kulturmirmedatabase hvor blant aimet alle fredete byggverk og anlegg i Norge registreres. Eiendomsdataene i vedleggene bygger på informasjon fra Bame-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Riksantikvaren har sett at det kan forekomme feil i dette grannlagsmaterialet. Vi ber om at feil som oppdages meldes oss. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet består av følgende tre deler: felles for alle statlige departementer/sektorer gir generelle bestemmelser som formål, fredningsbestemmelse m.v. Kapittel 1 vedtatt sektorkapittelet for fredete byggverk i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir oversikt over omfang av fredningen sendes nå på høring. Høringsfrist 30. november 2012 ;j-gs'jgai!^g?sa;:5 3^'J55gv^-^-:y.iHb3gg?gir'?it^5gg-''^^ ett vedlegg per kompleks. Totalt 8 vedlegg. gir presisering av fredningsomfang og formål for hvert enkelt objekt basert på informasjon i Landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet V^--iX^^_^:X^^S^!S^^^,!r^^^lW. ti^sv-:t^kkes»j5^4k-:^ :s3s,r5?ssrw 3.1. OMFANGET AV FREDNINGEN Forslaget om fredning gjelder byggverk og anlegg som i Landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er kategorisert i vemeklasse 1. Riksantikvaren mottok det endelige forslaget til landsvemeplan for Bame-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Fredningen omfatter til sammen 16 objekter inkludert utomhus fordelt på 8 komplekser/anlegg. Anleggene er fordelt på 8 kommuner i 7 fylker. Følgende komplekser omfattes av fredningen: Kompleksets navn Røvika ungdomssenter Helgeland ungdomssenter Bergen barn- og foreldresenter, avd Bønes Villa Rød Eikhaugen/Nyli gård Kommune Fauske Alstadhaug Bergen Stavanger Arendal Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: A: 21533

119 Munk & Klem Iras hus Vien-senteret Skien. Tønsberg Hamar Fredningen omfatter eiendommer som er i statens eie Justering av omfang jmf landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Riksantikvaren har i sin sluttbehandling av fredningsforslaget kommet til at vi ønsker å gjøre noen endringer i fredningsforslaget sammenlignet med forslaget i den innsendte landsvemeplanen. Endringene innebærer at det foreslås et mindre, mer begrenset fredningsomfang. Nedenfor redegjøres det for endringene. Fjellveien ungdomssenter, Vardø kommune I Landsvemeplanen for BLD ble bygningens eksteriør og interiør foreslått i vkl 1. Riksantikvaren ønsker ikke å foreslå Fjellveien for fredning, og bygningen er derfor ikke en del av forslag til fredningsforskriften. Villa Rød, Stavanger kommune I Landsvemeplanen for BLD ble bygningens eksteriør og interiør foreslått i vkl. Riksantikvaren har endret omfanget av fredningen til kun å omfatte eksteriør. Bergen barne- og familiesenter, avd. Bønes, Bergen kommune I Landsvemeplanen for BLD ble bygningens eksteriør og interiør foreslått i vkl. Riksantikvaren har endret omfanget av fredningen til kun å omfatte eksteriør. Helgeland ungdomssenter, Alstahaug kommune I Landsvemeplanen for BLD ble det foreslått å frede deler av interiør i de tre boligene. Riksantikvaren har endret omfanget av fredningen slik at det for hovedbygget foreslås å frede eksteriør og interiør som tidligere anbefalt og kun eksteriørfredning på øvrig bygningsmasse. Røvika ungdomssenter, Fauske kommune I Landsvemeplanen for BLD ble det foreslått vem på 10 av eiendommens bygninger i tillegg til ett utomhusområde som tilsvarer eiendomsgrensen. Riksantikvaren har endret omfang til kun å gjelde vem av tre bygninger. Skole-/administrasjonsbygg, Granli og Åsheim i vk 1. De øvrige bygningene ønskes ikke underlagt vem. Vem av utomhusområdet er også tatt ut FORMÅLET MED FREDNINGEN Fredningens formål fremgår av Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel I Generelle bestemmelser, tillegg vil nærmere utdyping av formålet for det enkelte objekt følge av vedleggene til forskriftens kapittel FØLGER AV FREDNINGEN Forskriften har bestemmelser som skal bidra til å sikre formålet med fredningen. Bestemmelsene for sektorens fredede byggverk og anlegg vil fremkomme av Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 1 generelle bestemmelser og kapittel 7 fredete eiendommer i landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til forskriftens spesielle bestemmelser. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminnefon.^altning A: 2! 533 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

120 Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Generelt må ingen rive, skade, bygge om eller flytte, skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre endringer som går lenger etm vanlig vedlikehold. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete byggverk og anlegg. Det gmrmleggende prinsippet for vedlikehold av fredete byggverk er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene. Vedlikehold av fredete byggverk og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprirmelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Tiltak ut over vanlig vedlikehold på fredete byggverk og anlegg krever tillatelse etter kulturmirmelovens 15a. Dette gjelder også fast inventar i de byggverk og anlegg der interiøret omfattes av fredningen, løst inventar som omfattes, samt for park- og grøntanlegg med tilhørende elementer som irmgår i fredningen. Etter kulturmirmeloven 15a jf Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel kan forvaltningsmyndigheten i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet (dispensasjon). For byggverk og anlegg i statlig eie er denne myndigheten i henhold til forskrift 9. febmar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv (ansvarsforskriften) etter kulturmirmeloven delegert til Riksantikvaren. Dersom et fredet byggverk går ut av statlig eie er det fylkeskommunen eller Sametinget som er dispensasjonsmyndighet. Det følger av ansvarsforskriften 12 nr. 2. Søknad om tillatelse sendes dispensasjonsmyndigheten som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som kan anses som vanlig vedlikehold, skal dispensasjonsmyndigheten likeledes kontaktes. 3.4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER I henhold til utredningsinstmksen fastsatt ved kgl.res. 18. febmar 2000 og revidert ved kgl.res. 24. jimi 2005 skal økonomiske og administrative konsekvenser av fredningen utredes. I samsvar med kravene i forvaltningsloven er følgene av fredningen godt opplyst gjennom det arbeidet sektorene har gjort i prosessen med utvelgelsen av de objekter som skal fredes. Ved at eieme ved fagdepartementene med underliggende virksomheter selv har deltatt i denne prosessen, har de underveis også vurdert konsekvensene ved ulike former for vem, i dette tilfelle fredning. I samråd med sektoren og eier har Riksantikvaren lagt vekt på å komme frem til forslag som ivaretar de nasjonale verdiene av statens eiendommer, og som samtidig legger til rette for utnyttelse av eiendommene. Fredningen griper ikke irm i eksisterende bmk. Vi vil også påpeke at staten allerede i dag har et ansvar for å ivareta og sikre sine eiendommer og de verdier disse representerer. I Fomyings- og administrasjonsdepartementets sin rettledning "Forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar - Overordna føresegner gitt i kongeleg resolusjon, med utfyllande rettleiing" er de økonomiske konsekvensene ved bl.a. fredning vurdert. I kapittel 1.4 "Finansiering" fremgår det at det er innført husleiesystem i store deler av statlig sektor. Det heter i kapittel 1.4: "[...]at ved balanseføring og verdisetjing av kulturhistoriske eigedommar i statens eigne husleigesystem, bør det opnastfor at det kan takast omsyn til at husleige pr. arbeidsplass skal vere tilnærma lik det som er tilfellet i meir moderne bygg til same formål. Dette for å korrigere for lågare arealeffektivitet og høgare vedlikehaldskostnader i mange kulturhistoriske bygningar. Formålet er at leigetakarane ikkje skal lide økonomisk for at dei held til i eit kulturhistorisk bygg, og at staten legg til rette for aktiv bruk av desse eigedommane. Det er det beste vernet. Løyvingar til forvaltning, drift og vedlikehald av dei kulturhistoriske eigedommane som ikkje har Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

121 brukarar/leigetakarar, eller av andre årsaker ikkje vert innlemma i ei husleigeordning, bør i størst mogleg grad synleggjerast i statsbudsjettet under det departementet som er ansvarlegfor eigedommen. Dermed får løyvande styresmakt betre oversikt over kva eigedommar dette dreier seg om, og ein sterkare og meir direkte innverknad på løyvingane til viktige kulturhistoriske eigedommar i statens eige. Elles kan midlane som vert avsette til dette formålet vere vanskelege å identifisere i statsbudsjettet. " En fredning vil i de tilfeller det ved dispensasjon settes vilkår som fordyrer arbeidet irmebære økte kostnader for eier. Dette fomtsettes håndtert gjermom statens eget husleiesystem og innenfor de til enhver tid gjeldende budsjetter. Forvaltningsansvaret når det gjelder dispensasjonsmyndigheten ligger hos Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet. Ressursbehovet vil avhenge av omfanget av dispensasjonsbehandlinger. Riksantikvaren vil håndtere arbeidet med forskriften og kapittel 7 flg. innenfor de til enhver tid tilgjengelige ressurser. 3.5 FORVALTNING AV FREDETE BYGGVERK OG ANLEGG Det forutsettes at byggverkene og anleggene som foreslås fredet i denne høringen blir behandlet som fredet itmtil fredningssaken er endelig avgjort. Vi ber om at det blir tatt kontakt med Riksantikvaren dersom man vil sette i verk tiltak på byggverk og anlegg som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. Riksantikvaren vil gi råd og veiledning i slike saker. Hvordan fredningen skal følges opp i praksis vil utvikles i det samarbeidet Bame-, likestillings - og inkluderingsdepartementet og Riksantikvaren har etablert. Det vil videre fremgå av forvaltningsplanene for de enkelte byggverk og anlegg. I henhold til kongelig resolusjon 1. september 2006 om Overordna føresegner om forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar og forslag til forskriftens kapittel 1 skal eier sørge for at det utarbeides forvaltningsplan for sine kulturhistoriske eiendommer. Forvaltningsplanene for de fredete objektene skal forelegges Riksantikvaren. 3.6 SAMMENHENGEN MELLOM LANDSVERNEPLAN FOR BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET OG FORSKRIFT OM FREDNING AV STATENS KULTURHISTORISKE EIENDOMMER For de byggverk og anlegg som etter forskriften er fredet vil Landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet være et viktig dokument ved forvaltningen av disse. Dette fordi landsvemeplanen inneholder beskrivelse, fotodokumentasjon, etc. av kulturminnene på fredningstidspunktet. Denne vil bli tilgjengelig på BEHANDLING AV TILTAK HVOR DET KAN VÆRE MOTSETNING MELLOM ULIKE LOVER OG FORSKRIFTER Det kan oppstå situasjoner der det vil være motsetning mellom kulturminneloven og andre myndighetsområders lover og forskrifter. Dersom avklaringen mellom ulike deler av lovverket ikke er entydig vil den måtte løses i dialog mellom de myndigheter som forvalter det aktuelle regelverket. 4 Prosess og tidligere saksgang Landsverneplanen er utarbeidet gjennom en lengre prosess som ble initiert av Bame-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med oppstart i Prosessen ble ført gjennom en Riksantikvaren - Direktoratet for kultiarmirrieforvaltnlng h: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

122 nedsatt koordineringsgmppe, med deltakere fra Bame-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Bame-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Sekretariatet for Statens Kulturhistoriske eiendommer (SKE) (t.o.m. 2008), Statsbygg og Riksantikvaren. Med grurmlag i den omfattende prosessen legger Riksantikvaren til gnmn at planene og de vernxvurderinger som er gjort i landsvemeplanen er godt kjent for de berørte parter. 5 Annen relevant informasjon 5.1. AVHENDING Forskriftsfredning vil bli gjennomført også for byggverk og anlegg som blir avhendet irmen forskriften er endelig vedtatt. Riksantikvaren ber om å bli orientert om eventuell overdragelse av byggverk og anlegg som omfattes av derme forskriften. Informasjon om nye eiere må sendes Riksantikvaren så snart som mulig. Riksantikvaren ber også om at aktuelle kjøpere eller leietakere gjøres kjent med innholdet i dette brevet og at det informeres i salgsdokxraientene og i kjøpskontrakten at bygningen eller anlegget vil bli fredet ved forskrift, jf kulturminneloven 22a og forvaltningsloven kap. VIL Ved avhending av statlig eiendom skal Riksantikvaren tinglyse fredningen som en heftelse på eiendommen jf. kulturmirmeloven 22 nr. 5. Opplysning om salg må sendes Riksantikvaren VERNEKLASSE 2 Byggverk og anlegg medtatt i landsvemeplanen i vemeklasse 2 skal i henhold til kongelig resolusjon om forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer være underlagt et selvpålagt statlig intemt vem, og skal forvaltes slik at de kulturhistoriske verdiene ivaretas. Det anbefales at bygninger og anlegg i vemeklasse 2 reguleres til hensynssone etter plan- og bygningsloven. Byggverk og anlegg i vemeklasse 2 omhandles ikke nærmere i dette brevet. Særskilt informasjon vedrørende objekter i vemeklasse 2 i Landsverneplan for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil bli gitt senere INFORMASJON TIL KOMMUNENE Riksantikvaren sendte forskrift for statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 1 ut på offentlig høring. Dette kapitlet inneholder fredningsbestemmelser som vil gjelde intemforvaltning og forholdet til kulturminnemyndigheten ved forvaltningen av fredet statlig eiendom. Den ble av den gmnn ikke sendt kommunene. Kapittel 1 ble vedtatt Forskriftens kapittel 7 sendes nå på høring til berørte kommuner. Forskriftens kapittel 7 vedrører kommimene som planmyndighet. Når et byggverk/anlegg er fredet etter derme forskrift er det fredete arealet båndlagt. Dette bør i utgangspunktet synliggjøres på kommuneplarmivå med hensynssone d). Vedtaksfredete kulturmirmer må også synliggjøres i reguleringsplaner, og hensynssone d) benyttes i tillegg til arealformålet. Reguleringsbestemmelsen bør være i overensstemmelse med fredningsbestemmelsene eller ta utgangspunkt i disse. Jf. plan - og bygningsloven Dersom området mndt det fredete kulturminnet avsettes som buffersone bør dette avmerkes med hensynssone c) med bestemmelser som styrer arealbmken slik at tiltak i sonen ikke kommer i strid med intensjonen med fredningen NATURMANGFOLDLOVEN Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Naturbasen Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

123 til Direktoratet for Naturforvaltning for å fremskaffe nødvendig kurmskap for beslutningsgnmnlaget. For oversikt over resultatene for den enkelte eiendom, se vedlegg. Etter vurdering av fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet ihht bestemmelsene i den nye naturmangfoldloven, kan ikke Riksantikvaren se at fredningen vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning på noen av eiendommene. Dersom høringsinstansene har opplysninger som kan supplere resultatene bes det om at dette blir opplyst som del av høringen. 6. Frist for uttalelse og videre saksgang Forskriftsfredning etter kulturminneloven 22a følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter. I samsvar med forvaltningsloven 37 sender Riksantikvaren ut fredningsforslaget på offentlig høring, med 8 uker høringsfrist. Dette høringsbrevet sendes ut på høring til departementet, andre statlige eiere, berørte konmiuner, fylkeskommuner, fylkesmetm m.fl. Riksantikvaren ber særlig om at Bame-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vurderer om det er andre som burde hatt høringen samt å videreformidle dette brevet til disse. Dette brevet, tilhørende vedlegg og høringsforslaget med vedlegg er publisert på Riksantikvarens hjemmesider ( Høringsforslaget kan fås tilsendt ved henvendelse til Riksantikvaren. Riksantikvaren ber om høringsinstansenes syn på forslaget til forskriftens kapittel 7. Frist for eventuelle merknader må rettes skriftlig til Riksantikvaren innen 30. november 2012 Dette høringsforslaget gjelder bare forskriftens kapittel 7 med vedlegg om Bame-, likestillingsog inkluderingsdepartementets eiendommer. Riksantikvaren er den instans som vedtar forskrift om fredning med hjemmel i kulturmirmeloven 22a jf. 15 og som er i statens eie. Riksantikvaren kan dersom det er nødvendig treffe vedtak om midlertidig fredning inntil fredningssaken er avgjort jf. kulturmirmeloven 22 nr. 4. Når høringsperioden er over vil eventuelle endringer i forskriften bli irmarbeidet. Vedtak om fredning ved forskrift er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Forskriftsfredning vil bli gjermomført også for eiendommer som blir solgt før forskriften er endelig fastsatt. Når forskriften er endelig vedtatt av Riksantikvaren vil den bli kurmgjort i Norsk Lovtidend. Kapittel 7 vil ved vedtakelsen bli gjort til en del av Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ved en endringsforskrift. KONTAKTINFORMASJON Spørsmål kan rettes til: Ingrid Djupedal, prosjektleder, idj@ra.no Cathrine Skredderstuen Rolland, rådgiver, csr(æ)ra.no Inger Johanne Rystad, seniorrådgiver (juridiske spørsmål), iir(a)ra.no Riksp-Titikvaren - Direktoratet for kulttirrnirtneforvaltninc'^ A: 2! 533 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

124 10 Vennhg hilsen iin Qaudius (e.f)? Mngsdirektør / j/ \ /} Ingrid Djupedal prosjektleder Vedlegg til dette brevet: Adresseliste Vedlegg som er elektronisk tilgjengelige: Forskriftens kapittel 1 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Forskriftens kapittel 7 Fredete eiendommer i Barne, likestillings og inkluderingsdepartementets landsvemeplan Vedlegg til forskriftens kapittel 7 Oversikt over forekomster av naturmangfold på de berørte eiendommene Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

125 Etat Adresse Postnummer Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Bufdir Postboks 8113 Dep 0032 OSLO Bufetat region nord Betongveien ALTA Bufetat region sør Postboks TØNSBERG Bufetat region vest Postboks BERGEN Bufetat region øst Postboks 7024, St.Olavsplass 0130 OSLO Bufetat region midt Pb.9450, Sluppen 7495 TRONDHEIM Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Bergen kommune-byantikvaren Postboks BERGEN Rogaland fylkeskommune Postboks STAVANGER Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788, Stoa 4809 ARENDAL Hedmark fylkeskommune PB 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Vestfold fylkeskommune Svend Foynsgt TØNSBERG Telemark fylkeskommune Postboks SKIEN Fylkesmannen i Finnmark Statens hus, Damsveien VADSØ Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Fylkesmannen i Hordaland Kaigaten BERGEN Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788. Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Hedmark Postboks HANAR Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Vardø kommune Postboks VADSØ Fauske kommune Postboks FAUSKE Alstadhaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Bergen kommune Postboks BERGEN Stavanger kommune Postboks STAVANGER Arendal kommune Postboks 708, Stoa 4809 ARENDAL Skien kommune Postboks SKIEN Hamar kommune Postboks HAMAR Tønsberg kommune Postboks TØNSBERG Miljøverndepartementet Postboks OSLO Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet Postboks OSLO Statsbygg, region øst Postboks 8106 Dep 0032 OSLO Byantikvaren i Bergen Postboks BERGEN Byantikvaren i Stavanger Postboks STAVANGER Fortidsminneforeningen Dronningensgate OSLO Fortidsminneforeningen i Hedmark v/ Marit Odden Københavngata 14 c 0566 OSLO Fortidsminneforeningen i Vestfold Farmannsveien TØNSBERG Fortidsminneforeningen i Telemark Snipetorpgata SKIEN Fortidsminneforeningen i Aust-Agder Postboks ARENDAL Fortidsminneforeningen i Rogaland Postboks STAVANGER Fortidsminneforeningen i Bergen og Hordaland Klostergaten BERGEN Fortidsminneforeningen i Nordland Postboks BODØ Fortidsminneforeningen i Finnmark V/ Jørgen Dahl Aldrik Seppiæsgt VADSØ

126 Planmelding Regional og kommunal planlegging