ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Transkript

1 ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

2 Kjære lærar! Takk for den jobben du gjer kvar dag for at elevane dine skal lære noko nytt og utvikle sine ferdigheiter og talent! Ungdomsskolen er ein spennande, men krevjande periode for elevane, både på skolen og elles. For at alle elevane skal lære meir, må vi saman sørgje for at skolen utløyser nysgjerrigheit og lærelyst. Det er målet med stortingsmeldinga om ungdomstrinnet. I løpet av tre år skal det innførast valfag på alle trinn i ungdomsskolen. Men også dei andre faga må bli meir varierte, relevante og praktiske, dersom elevane skal lære meir. Derfor vil vi tilby lærarane kompetanseheving i klasseleiing, og i meir praktisk opplæring i rekning, lesing og skriving. I løpet av få år skal vi nå lærarane på alle ungdomsskolane. Eg håper vår felles satsing på ungdomsskolen vil vere til inspirasjon for deg i jobben din, og at vi kan utvikle ein ungdomsskole der alle elevane får utfordringar og blir motiverte til læring kvar dag!

3 God klasseleiing Kva inneber satsinga på ungdomstrinnet? Vi har innført valfag på ungdomstrinnet. Men skal vi nå måla om ei meir variert, praktisk og relevant opplæring, må vi gjere meir. Derfor vil vi tilby kompetanseutvikling for alle lærarane på ungdomstrinnet. Skolen kan velje eit eller fleire område: klasseleiing, rekning, lesing og skriving på tvers av alle fag. Kompetanseutviklinga skal gå føre seg på skolen for alle tilsette. Skolar som har felles mål og jobbar saman om å nå måla, lykkast best. Diskuter med dei andre lærarane og leiinga korleis de jobbar. Utfordre deg sjølv og kollegaene dine! Skoleåret 2012/2013 deltek 37 skolar i ei utprøving, og frå hausten 2013 opnar vi for mange fleire. Innan 2017 vil alle skolar med ungdomstrinn ha fått tilbod om skolebasert kompetanseutvikling. Som støtte til alle dykk som jobbar med ungdomstrinnet, legg vi ut fagstoff, eksempel på god praksis og andre pedagogiske ressursar. Å leie ein klasse inneber å skape eit miljø som støttar og legg til rette for fagleg og sosial læring. Ved å vere ein god klasseleiar kan du påverke læringsresultata til elevane og gjere ein forskjell i klasserommet. Men for å lykkast som lærar må ein ha mykje kunnskap om klassen som eit sosialt system. Fire grunnleggjande premissar for god klasseleiing: Ein positiv og støttande relasjon til kvar enkelt elev. Etablering av ein god læringskultur og eit læringsfellesskap. Etablering av struktur, reglar og rutinar. Tydelege forventningar og motivering av elevane. Å vere ein god klasseleiar krev øving mykje øving. Å vere klasseleiar på ein ungdomsskole med fokus på praktisk og variert undervisning, krev at du er 100 prosent til stades, at du har tenkt gjennom kva for situasjonar som kan oppstå, og at elevane dine veit kva som er forventa av dei. Skoleleiinga skal leggje til rette for at de blir enda betre klasseleiarar, til dømes ved at de observerer klasseleiinga til kvarandre og diskuterer eigen praksis. For råd og tips:

4 God praksis i rekneopplæringa God praksis i leseopplæringa Lesing er ei grunnleggjande ferdigheit og ein reiskap for å lære i alle fag. For å medverke til arbeidet ditt med å utvikle elevane sine grunnleggjande leseferdigheiter i alle fag, lagar vi nettressursar der du både finn bakgrunnsstoff om lesing og eksempel på god, variert og relevant praksis i leseopplæringa. Du finn mellom anna tekstane «Hummer som einebarn og luksusbarn», prosessorientert naturfaglesing «Skylapp-jenta», korleis skape motivasjon for lesing i samfunnsfag? «Lese ei oppskrift», tidslinje som lesestrategi i mat og helse «Ordet går», gode tips for litteraturformidling til ungdom Rekneferdigheita er ein del av kompetansen i alle fag. Bruker du rekning som verktøy i faget ditt, medverkar du til at eleven får ei utvida forståing for lærestoffet og utviklar rekneferdigheitene sine. Vi utarbeider nettressursar som skal hjelpe deg i arbeidet med å integrere rekning i faget ditt. Dei skal vere med og gjere opplæringa enda meir relevant og praktisk for elevane. Ressursane handlar mellom anna om korleis elevane kan bruke tal og grafiske framstillingar i argumentasjon i norskundervisninga korleis elevane kan bruke rekning i samfunnsfag for å få auka forståing for valprognosar og resultatet av eit stortingsval korleis rekning kan styrkje planlegging, gjennomføring og vurdering av eigentrening i kroppsøving God praksis i skriveopplæringa Skriving er ein reiskap for kunnskapsutvikling, og det å kunne skrive er ein viktig del av fagkompetansen i dei ulike faga. God skriveopplæring har derfor som mål å utvikle elevane sine grunnleggjande ferdigheiter i skriving i alle fag. For å medverke i dette arbeidet har vi utvikla nettressursar. Der finn du bakgrunnsstoff om skriving og gode eksempel som viser deg korleis du kan gjere skriveopplæringa meir praktisk og variert for elevane dine. Nokre av eksempla er «Eg syntest forsøket var artig, og eg lærte mykje», rapportskriving i naturfag emnehjelp før skriving i samfunnsfag, rammer og modellar for rettleiing i skriving «Kvifor får ein rynker?», bruk av modelltekst i skriveopplæringa i alle fag eksempel på korleis digital skriving kan brukast læringsfremjande i alle fag

5 Praktisk og variert undervisning gjer skolen enda betre også for deg som er lærar! Design: Tank Foto: Håvard L. Johansen Vi har laga ein film til deg som jobbar på ungdomstrinnet. Vi håper at filmen vil inspirere deg til å jobbe enda meir praktisk og variert. Filmen finn du på Her finn du òg nokre refleksjonsspørsmål som de kan ta utgangspunkt i når de snakkar saman om undervisninga på skolen dykkar.