Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2011

Transkript

1 Versjon juni 2011 Nynorsk Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2011 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaardsgate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 14 Innhald 1. Innleiing Tidspunkt for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten Ansvar Førebuing og gjennomføring av nasjonale prøver Deltaking Fritak Individuelt fritak Fritak for skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar Fritak for internasjonale og utanlandske skolar Hjelpemiddel og tilrettelegging Nasjonale prøver for samiske elevar Før gjennomføringa Eksempeloppgåver Brosjyre til foreldra Registrering i prøveadministrasjonssystemet (PAS) Gjennomføring av papirbaserte prøver i lesing Gjennomføring av elektroniske prøver i engelsk og rekning Etterarbeid Registrering av resultata i PAS for nasjonale prøver i lesing Registrering av resultata for elektroniske prøver i engelsk og rekning Publisering og bruk av resultata Rettleiingsmateriell Oppbevaring og bruk av prøvemateriellet Treng du meir informasjon? Vedlegg: SJEKKLISTE OVER VIKTIGE OPPGÅVER FOR REKTOR... 14

3 Side 3 av Innleiing Det skal gjennomførast nasjonale prøver i rekning, lesing og engelsk på 5., 8. og 9. steget hausten Dette dokumentet, Retningslinjer for gjennomføringa av nasjonale prøver 2011, inneheld informasjon om korleis prøvene skal gjennomførast på skolane. For å sikre god kvalitet på resultata er det viktig at prøvene blir gjennomførte så likt som mogleg på alle skolane. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i kva grad skolen lykkast med å utvikle elevane sine grunnleggjande ferdigheiter. Eit viktig mål for grunnopplæringa er at alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Nasjonale prøver er ei av fleire vurderingsformer i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS). Informasjonen frå prøvene skal brukast som grunnlag for kvalitetsutvikling på skolar, hos skoleeigarar og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg kan prøveresultata medverke til å styrkje arbeidet med tilpassa opplæring på skolen. Informasjon frå prøvene må ein sjå i samanheng med annan informasjon om elevane som skolen har tilgang til. Nasjonale prøver i lesing og rekning er ikkje prøver i fag, men i grunnleggjande ferdigheiter i alle fag. Prøvene i lesing og rekning tek derfor ikkje berre utgangspunkt i kompetansemåla i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og rekning er integrerte. Prøvene i engelsk skil seg frå dei andre prøvene ved at dei tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Prøvene måler ikkje heile den engelskfaglege kompetansen, men elevane sine ferdigheiter i grammatikk, ordforråd og leseforståing i engelsk. Dei nasjonale prøvene er utvikla i tråd med mål i læreplanen etter 4. og 7. steget. Prøvene i rekning og i engelsk er elektroniske prøver og krev bruk av PC med nettilgang. Prøvene skal gjennomførast i Utdanningsdirektoratets prøvegjennomføringssystem (PGS C).

4 Side 4 av Tidspunkt for gjennomføringa av nasjonale prøver hausten 2011 Nasjonal prøve i: Gjennomføring: Reservedatoar: Lesing 5. steget (papirprøve) Onsdag 14. september Fram til fristen for registrering av resultata i PAS:30. sept. Lesing 8. steget (papirprøve) Lesing 9. steget same prøve som på 8. steget (papirprøve) Engelsk 5. steget (elektronisk prøve) Onsdag 14. september Onsdag 14. september Veke 38 ( september) Fram til fristen for registrering av resultata i PAS: 30.sept. Fram til fristen for registrering av resultata i PAS: 30. sept. Veke 39 Engelsk 8. steget (elektronisk prøve) Rekning 5. steget (elektronisk prøve) Rekning 8. steget (elektronisk prøve) Veke 39 ( september) Veke 42 ( oktober) Veke 43 og 44 (24. okt. 4. november) Veke 40 eller 41* Veke 43 Veke 45 Rekning 9. steget same prøve som på 8. steget (elektronisk prøve) Veke 43 og 44 (24. okt. 4. november) Veke 45 * Det er sett opp to reserveveker for engelskprøva på 8. steget fordi haustferien kjem på ulike tidspunkt på forskjellige stader i landet. Dei skolane som har haustferie i veke 40, kan bruke veke 41 som reserveveke, mens dei skolane som har haustferie i veke 41, kan bruke veke 40. Skolane må planleggje og gjennomføre prøvene på det ordinære prøvetidspunktet/i dei ordinære gjennomføringsvekene. Reserveveka er berre for enkeltelevar som hadde gyldig fråvær da prøva vart halden. 3. Ansvar Ved offentlege skolar har skoleeigaren ansvaret for at alle elevane deltek i nasjonale prøver, jf. forskrifta til opplæringslova 2-4, første ledd. For private skolar følgjer det at skolestyret har tilsvarande ansvar for gjennomføringa etter forskrifta til privatskolelova 2-4. Rektor skal syte for gjennomføringa av nasjonale prøver på sin skole etter dei retningslinjene som er gitt. Til slutt i dette dokumentet er det ei sjekkliste over viktige oppgåver i samband med gjennomføringa av dei nasjonale prøvene.

5 Side 5 av Førebuing og gjennomføring av nasjonale prøver 4.1 Deltaking Nasjonale prøver er obligatoriske for alle elevane på 5., 8. og 9. steget, jf. forskrifta til opplæringslova 2-4 og forskrifta til privatskolelova 2-4. Påmelding/registering av elevar i PAS Kravet om deltaking inneber at alle elevane på 5., 8. og 9. steget skal registrerast og meldast opp til nasjonale prøver i Utdanningsdirektoratets prøveadministrasjonssystem (PAS). Påmelding av elevar i PAS opnar 1. august, og Utdanningsdirektoratet tilrår at skolen melder opp alle elevane i god tid før prøvegjennomføringa. Dette skal skje før det blir vurdert kva for elevar som skal fritakast frå prøvene. Dersom ein elev får fritak, skal dette registrerast i PAS etter at eleven er meld opp til ei nasjonal prøve. Skolen bør sjekke at elevtalet for påmelde stemmer med det faktiske elevtalet for alle prøvene. Skolen må hugse å registrere elevar som flytter til skolen etter påmeldinga. Resultata frå nasjonale prøver skal gi eit grunnlag for å vurdere kvaliteten på opplæringa. For å få eit best mogleg grunnlag er det viktig at resultata baserer seg på det reelle elevtalet på 5., 8. og 9. steget på skolen. Registrering av elevar i kategoriane fritekne og ikkje delteke Etter prøvegjennomføringsperioden skal elevar med enkeltvedtak om fritak registrerast i kategorien fritekne, og dei elevane som hadde gyldig fråvær, skal registrerast i kategorien ikkje delteke. Frist for å registrere elevar med fritekne/ikkje delteke for nasjonale prøver: Nasjonale prøver i lesing for 5., 8. og 9. steget: 30. september Nasjonale prøver i engelsk for 5. og 8. steget: 21. oktober Nasjonale prøver i rekning for 5., 8. og 9. steget: 18. november Manglande resultat Skolen bør sjekke at talet på elevar som står registrerte i kategorien manglande resultat, faktisk stemmer, og syte for at elevar som eventuelt er feilregistrerte, får riktig status. Det er berre elevar som ikkje gjennomførte nasjonale prøver, utan å ha enkeltvedtak om fritak eller gyldig fråvær, som skal stå i kategorien manglande resultat. Elevar med fråvær på prøvedagen Elevar som er sjuke på prøvedagen, eller har anna fråvær, skal få høve til å ta prøva i ettertid. Det er sett opp ei reserveveke for dei elektroniske prøvene til elevar som har godkjent fråvær. Når det gjeld den papirbaserte prøva i lesing, kan elevar med fråvær onsdag 14. september gjennomføre prøva før fristen for registrering av resultata går ut fredag 30. september. Elevar som får opplæring på ein mellombels opplæringsstad Elevar som er på ein mellombels opplæringsstad eller ein institusjon når prøvene blir gjennomførte, skal meldast på til nasjonale prøver på lik linje med alle dei andre elevane på same steget på heimeskolen. Dei skal ta prøvene på den mellombelse opplæringsstaden. Skolen der eleven eigentleg høyrer heime, skal syte for at opplæringsstaden eller institusjonsskolen får tilgang til prøvene.

6 Side 6 av 14 Opplæringsstaden eller institusjonsskolen er ansvarleg for gjennomføringa og for at prøveresultatet blir returnert til skolen der eleven høyrer til. Resultata skal registrerast på same måten som for elevane som får opplæring på heimeskolen. 4.2 Fritak Individuelt fritak Kvaliteten på resultata frå nasjonale prøver er avhengig av at alle skolane følgjer regelverket for individuelt fritak. Hovudregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elevane, og at høve til fritak er avgrensa, sjå 2-4 første og andre ledd i forskrifta til opplæringslova: 2-4. Prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skoleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Det er etter dette berre to kategoriar elevar som kan vurderast for fritak frå ei nasjonal prøve, og det er anten eller elevar som allereie har enkeltvedtak om at dei har rett til spesialundervisning etter 5-1 i opplæringslova OG det i tillegg er klart at prøva det skal vurderast fritak frå, ikkje vil ha mykje å seie for eleven si opplæring elevar som allereie har enkeltvedtak på at dei har rett til særskild språkopplæring for språklege minoritetar etter 2-8 i opplæringslova OG det i tillegg er klart at prøva det skal vurderast fritak frå, ikkje vil ha mykje å seie for eleven si opplæring. Dette vil seie at elevar med enkeltvedtak ikkje automatisk skal få fritak frå nasjonale prøver, men at det skal gjerast ei særskild og individuell vurdering av om elevar med enkeltvedtak har nytte av prøva i si opplæring eller ikkje. Her kan det vere stor skilnad mellom elevane. Vurderingane skal skje i samsvar med alminnelege krav til forvaltninga, mellom anna kravet til likebehandling av sakleg sett like tilfelle. Skolen kan gjere vedtak om fritak utan ein formell søknad frå eleven/dei føresette, men det er ein føresetnad at dei får høve til å uttale seg før eit slikt vedtak blir gjort. Sjølv om ein elev oppfyller vilkåra for fritak, kan eleven sjølv eller dei føresette likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøva. Denne avgjerda kan ikkje skolen eller kommunen overprøve eller klage på.

7 Side 7 av 14 I dei tilfella der skolen vurderer at eleven ikkje oppfyller vilkåra for fritak, men dei føresette ønskjer at eleven får fritak, må skolen gjere enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøva. Dette enkeltvedtaket kan dei føresette klage på. Eventuell klage skal sendast til skolen, og endeleg klageinstans er Fylkesmannen. Avgjerda om fritak krev at ein følgjer formkrava til enkeltvedtak etter forvaltningslova. Dette inneber mellom anna at vedtaket må vere skriftleg, ha grunngiving og gi høve til å klage. I enkeltvedtaket må ein presisere kva for ei prøve fritaket gjeld for, og ein må vise til heimelen for fritak i opplæringslova 2-4. Avgjerda om fritak ligg på skolenivå og føreset ikkje delegering frå kommunenivå. For private skolar er det på tilsvarande måte mogleg med individuelt fritak etter forskrifta til privatskolelova 2-4, andre ledd Fritak for skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar Her blir det vist til forskrifta til opplæringslova 2-4, tredje ledd, jf. forskrifta til privatskolelova 2-4, tredje ledd: Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar i faga, skal kunne søkje om å leggje prøvene til eit anna trinn enn det som er fastsett, eller søkje fritak frå å delta i prøvene. Slike søknader må grunngivast ut frå læreplanane til skolen. Søknaden skal sendast til Utdanningsdirektoratet. Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar, jf. opplæringslova 2-12, kan søkje om anten å leggje prøvene på eit anna steg enn det som er fastsett, eller søkje om fritak frå dei nasjonale prøvene. Det same gjeld skolar som er godkjende på grunnlag av ei godkjend pedagogisk retning. Ordlyden skal kunne søkje gir ingen rett til fritak. Skolen skal grunngi søknaden ut frå læreplanane. Vilkåret for å leggje prøvene på eit anna steg enn det som er fastsett, eller å søkje om fritak frå dei nasjonale prøvene, er mellom anna om dei nasjonale prøvene ikkje vil vere føremålstenlege sett i samanheng med kompetansemåla i den aktuelle læreplanen. Utdanningsdirektoratet gjer enkeltvedtak om å leggje prøvene på eit anna steg enn det som er fastsett, eller fritak frå dei nasjonale prøvene. Klage på Utdanningsdirektoratets vedtak skal behandlast av Kunnskapsdepartementet Fritak for internasjonale og utanlandske skolar Her blir det vist til forskrifta til opplæringslova 2-4, fjerde ledd (Internasjonale og utanlandske skolar): Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak frå nasjonale prøver. Vilkåret for å gi fritak er at det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Dette har samanheng med at dei

8 Side 8 av 14 nasjonale prøvene ikkje vil vere føremålstenlege der det er klart at elevane ikkje har fått opplæring i aktuelle læreplanar/kompetansemål som dei nasjonale prøvene testar. 4.3 Hjelpemiddel og tilrettelegging Elektronisk prøve i rekning På dei elektroniske prøvene i rekning skal elevane ha med skrivesaker og linjal som dei kan bruke til å kladde utrekningar på papir. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Elektronisk prøve i engelsk Ingen hjelpemiddel er tillatne. Papirprøve i lesing Ved prøvene i lesing skal elevane ha med skrivesaker. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Tilrettelegging for enkeltelevar Enkelte elevar kan ha behov for spesiell tilrettelegging i samband med gjennomføringa av ei nasjonal prøve. Skolen skal syte for all slik tilrettelegging. Det kan ikkje leggjast til rette for ordningar som vil påverke den ferdigheita som faktisk skal målast. Skolen må leggje behovet til den enkelte eleven til grunn for spesielle ordningar. I utgangspunktet er det ikkje høve til å utvide gjennomføringstida, men i særskilde tilfelle kan gjennomføringstida utvidast med inntil ein halv time. Punktskriftbrukarar Nasjonale prøver i lesing og rekning finst i punktskriftversjonar på papir. Skolar med elevar som treng punktskriftversjonar, kan bestille prøvene frå: Tambartun kompetansesenter, tambartun@statped.no, telefon Teiknspråkbrukarar Nasjonale prøver i lesing og rekning er tilrettelagde for teiknspråkbrukarar. Skolar som ønskjer å bestille instruksjonsvideoar til prøvene, kan bestille dette frå: Møller-Trøndelag kompetansesenter, mollertrondelag@statped.no, telefon Nasjonale prøver for samiske elevar Nasjonale prøver i rekning er omsette til nord-, sør- og lulesamisk. Desse prøvene er elektroniske, og er lagde inn i PAS med eigne fagkodar. Skolar som har elevar med samisk som førstespråk, må melde opp elevane med riktig fagkode i PAS. 4.5 Før gjennomføringa Eksempeloppgåver Utdanningsdirektoratet har publisert eksempeloppgåver til nasjonale prøver på Eksempeloppgåvene er ikkje fullstendige oppgåvesett,

9 Side 9 av 14 men skal gjere det mogleg for elevane å bli kjende med oppgåvetypane som blir brukte i prøvene. I tillegg er nasjonale prøver i rekning og engelsk frå 2010 publiserte på Nasjonale prøver i lesing inneheld rettsverna tekstar og kan derfor ikkje publiserast Brosjyre til foreldra Ved skolestart får skolane tilsend ei pakke med informasjonsbrosjyrar til foreldra. Skolen må syte for at brosjyren blir delt ut til alle foreldra i god tid før gjennomføringa av prøvene. Brosjyren finst i trykt versjon på bokmål og nynorsk. Brosjyren er omsett til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk, og dei kan lastast ned som pdf-filer frå nettsida Registrering i prøveadministrasjonssystemet (PAS) Brukarrettleiing for PAS/PGS vil bli tilgjengeleg på Skoleeigarar, rektor og lærarar Før skolen kan gjennomføre nasjonale prøver, må skoleeigaren, rektor og lærarar opprettast som brukarar i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Fylkesmannen har ansvar for opplæringa av skoleeigarar i eige fylke. Fylkesmannen må opprette skoleeigarane i fylket som brukarar i PAS, og skoleeigarane må opprette rektorane i sine kommunar som brukarar. Etter at rektor har fått e-post med brukarnamn og passord frå sin skoleeigar, kan registreringa av elevar og lærarar begynne. Skoleeigarar, rektorar og lærarar skal registrerast med fødselsnummer (11 siffer) første gongen dei blir oppretta som brukarar i PAS. Deretter får dei tilsend brukarnamn og passord slik at fødselsnummeret ikkje skal brukast som brukarnamn ved innlogginga. Dei fleste skoleeigarar, rektorar og lærarar er allereie registrerte med fødselsnummer i dei skoleadministrative systema i kommunane. Bruken av fødselsnummer i PAS er knytt til sikker identifisering av brukarane. Dette skjer i samråd med Datatilsynet, og skal behandlast i samsvar med personopplysningslova. Elevar Alle elevane på 5., 8. og 9. steget skal meldast opp som kandidatar til kvar enkelt nasjonal prøve i PAS etter dei reglane som står under pkt For elevar på 8. steget må det registrerast kva for ein skole den enkelte eleven kjem frå (avgivarskole). Skolen skal sjekke at alle elevane er registrerte med avgivarskole. PAS opnar for registrering av elevar måndag 1. august. Dersom skolane har eit skoleadministrativt system som er tilpassa PAS, kan lærarane og elevgruppene importerast direkte frå dette systemet. Skolane må kontakte sin eigen leverandør av skoleadministrativt system viss dette er aktuelt.

10 Side 10 av 14 Dei fleste elevane er allereie registrerte med fødselsnummer i dei skoleadministrative systema i kommunane. Når elevane blir registrerte med fødselsnummer i PAS, er dette utelukkande gjort for å sikre tilfredsstillande informasjonstryggleik i systemet. Fødselsnummeret til elevane skal ikkje brukast ved innlogging til PAS. PAS er eit administrasjonssystem som produserer personopplysningar som er omtalte i retningslinjene. Desse personopplysningane blir ikkje lagra lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle formålet med dei nasjonale prøvene, jf. pkt 1. Utdanningsdirektoratet tek derfor ikkje vare på resultata på elev- og skolenivå (individdata) lenger enn 12 månader. Utdanningsdirektoratet eig PAS og er behandlingsansvarleg for sine behandlingar i systemet. Skolane, skoleeigarane og fylkesmannen er behandlingsansvarlege for sine behandlingar av personopplysningar i tilknyting til PAS. 4.6 Gjennomføring av papirbaserte prøver i lesing Den nasjonale prøva i lesing er papirbasert og skal ikkje bestillast. Ei pakke med prøvehefte blir send til skolen ca. 14 dagar før prøva skal gjennomførast. Rektor er mottakar av pakka. Prøvene ligg i ein forsegla konvolutt og skal ikkje opnast før prøvedagen. Talet på prøver og målform står utanpå den forsegla konvolutten. Talet på prøver i pakka er basert på tal frå GSI. Rektor må kontrollere at talet på prøvehefte er rett, og at dei er på rett målform. Viss noko manglar i prøvepakka, skal rektor sende e-post til: prover@lundeby.no. Prøvemateriellet er konfidensielt før bruken og må ikkje kopierast. Rektor skal leggje til rette for gjennomføringa på prøvedagen, onsdag 14. september, og syte for at alle lærarane har fått nødvendig informasjon. Dersom prøvetidspunktet som er fastsett av Utdanningsdirektoratet, kolliderer med planar skolen har lagt før tidspunkta vart kjende, til dømes leirskoleopphald, må skolen levere skriftleg søknad via tenesteveg til Fylkesmannen i eige fylke om eit anna prøvetidspunkt. Prøvene må likevel gjennomførast i god tid før fristen for registrering av resultata, jf. pkt 5.1. Ingen elevar kan ta prøva før den oppsette prøvedatoen. Prøvetida for lesing er 90 minutt. Svar kan leverast inn før gjennomføringstida er slutt, men alle elevane skal sitje den totale prøvetida heilt ut. Prøva har både opne oppgåver der elevane skal svare med eigne ord, og fleirvalsoppgåver der elevane skal markere kva for svaralternativ dei meiner er rett. Fordi nasjonale prøver skal gi informasjon om elevar på alle ferdigheitsnivåa, vil nokre oppgåver opplevast som vanskelege. Elevane bør få beskjed om at dei skal gjere så godt dei kan, og at dei skal svare sjølv om dei er usikre på svaret.

11 Side 11 av Gjennomføring av elektroniske prøver i engelsk og rekning Dei elektroniske prøvene i rekning og engelsk skal gjennomførast i Utdanningsdirektoratets prøvegjennomføringssystem (PGS-C). Detaljert informasjon om gjennomføringa av prøver i PGS-C finst i brukarrettleiinga for PAS/PGS som er publisert på Elevane skal logge seg på dei elektroniske prøvene i engelsk og rekning på: Pålogginga føreset at brukarnamn og passord som elevane skal bruke for å gjennomføre dei elektroniske prøvene, er henta frå PAS. I tillegg treng eleven eit dagspassord. Dette er forklart nærmare i brukarrettleiinga for PAS/PGS. Prøva må gjennomførast innanfor den fastsette veka/dei fastsette vekene. Dei elektroniske prøvene er opne for gjennomføring mellom klokka og Innanfor denne tidsramma kan skolen sjølv velje tidspunkt for prøvegjennomføringa. Skolen bør planleggje avviklinga av dei elektroniske prøvene der det mellom anna må takast omsyn til maskinkapasiteten. Elevane på eitt steg bør så langt det lèt seg gjere, gjennomføre den enkelte elektroniske prøva på same dag. Eksempeloppgåver for elektroniske nasjonale prøver i engelsk og rekning er tilgjengelege på Utdanningsdirektoratets nettside I tillegg er det publisert elektroniske nasjonale prøver frå Fordi nasjonale prøver skal gi informasjon om elevar på alle ferdigheitsnivåa, vil nokre oppgåver opplevast som vanskelege. Elevane bør få beskjed om at dei skal gjere så godt dei kan, og at dei skal svare sjølv om dei er usikre på svaret. Engelsk Prøvetida for engelsk er 60 minutt. Svar kan leverast inn før gjennomføringstida er slutt, men alle elevane skal sitje den totale prøvetida heilt ut. Prøva i engelsk har ingen opne oppgåver, dvs. ingen oppgåver der elevane sjølve formulerer svar ved å skrive. Dei svarer ved å: fargeleggje flytte på bilete klikke på enkeltord, bilete, tekstblokkar eller rette svaralternativ Rekning Prøvetida for rekning er 90 minutt. Svar kan leverast inn før gjennomføringstida er slutt, men alle elevane skal sitje den totale prøvetida heilt ut. Prøva i rekning består av fleirvalsoppgåver der elevane skal markere kva for eit svaralternativ dei meiner er rett, opne oppgåver der elevane skal svare med å skrive inn tal, og oppgåver der dei skal klikke på bilete/illustrasjonar.

12 Side 12 av Etterarbeid 5.1 Registrering av resultata i PAS for nasjonale prøver i lesing Skolen skal registrere resultata oppgåve for oppgåve for alle elevar som gjennomfører dei papirbaserte nasjonale prøvene i lesing. Lærarane treng ikkje å rette fleirvalsoppgåvene, berre registrere det svaralternativet eleven har valt, og PAS vil automatisk fastslå om dette er rett eller gale svaralternativ. For opne oppgåver må læraren først vurdere elevsvaret og deretter registrere rett, gale eller ikkje svart. På prøvedagen, onsdag 14. september, kl blir ei vurderingsrettleiing til oppgåvene (fasit til oppgåvene) publisert i PAS. Rektor skal syte for at resultata frå den nasjonale prøva i lesing blir registrert innan fredag 30. september Rektor skal syte for at aktuelle lærarar og eventuelt andre tilsette ved skolen som skal registrere resultata, får opplæring i dette og tilgang til brukarrettleiinga for PAS/PGS. 5.2 Registrering av resultata for elektroniske prøver i engelsk og rekning Resultata frå dei elektroniske nasjonale prøvene i engelsk og rekning blir automatisk retta og registrerte i PAS. 5.3 Publisering og bruk av resultata Det er lagt opp til ei fortløpande publisering av resultata frå nasjonale prøver etter kvart som kvar nasjonal prøve er fullført, og resultata er kvalitetssikra. Resultata frå nasjonale prøver vil vere tilgjengelege for skoleeigarar og skoleleiarar i Skoleporten, mens lærarane kan hente eigne resultat i PAS. Skoleporten består av ein open og ein pålogga del. Resultata frå nasjonale prøver på kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå er tilgjengelege på den open delen av Skoleporten. Det er skoleleiaren, skoleeigaren, Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet som har tilgang til den pålogga delen. I den pålogga delen av Skoleporten og i PAS er resultata på skolenivå tilgjengelege. Resultata frå nasjonale prøver blir presenterte på ein skala med ulike meistringsnivå. Skalaen er utforma på same måten for dei ulike prøvene, og har tre nivå for 5. steget og fem nivå for 8. og 9. steget. Elevane blir fordelte på dei ulike mestringsnivåa etter poengsummen sin på prøvene. Kvart nivå på skalaen har ein tekst som forklarer kva som kjenneteiknar ferdigheitene til elevar på dette meistringsnivået. I tillegg blir det presentert gjennomsnitt og standardavvik (spreiing) for dei ulike prøvene. Eleven og dei føresette til eleven skal få tilbakemelding frå læraren om resultata frå prøvene, og korleis resultata vil bli følgde opp i opplæringa.

13 Side 13 av 14 For ei nærmare utgreiing om bruken av resultata frå nasjonale prøver, medrekna omsynet til personvernet til elevane, blir det vist til Rettleiar for skoleeigarar og skoleleiarar som er publisert på Utdanningsdirektoratets nettside Rettleiingsmateriell Det er utarbeidd rettleiingsmateriell til kvar prøve. Det inneheld viktig informasjon til lærarane om prøvene, kva prøvene måler og råd om oppfølging av prøveresultata. Rettleiar for skoleeigarar og skoleleiarar er eit eige dokument til skoleleiaren og skoleeigaren som gir ei oversikt over kva for rapportar som er tilgjengelege i PAS, og korleis rapportane kan brukast som grunnlag for det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet. Rettleiingsmateriellet blir publisert på Vurderingsrettleiing (fasit) til nasjonale prøver i lesing for 5., 8. og 9. steget blir publisert i PAS onsdag 14. september kl Oppbevaring og bruk av prøvemateriellet Etter at resultata frå nasjonale prøver i lesing er publiserte, kan skolane bruke prøvene som ein del av opplæringa på skolane. Skolane kan ikkje publisere oppgåver, tekstar eller illustrasjonar frå prøvene fordi prøvene inneheld opphavsrettsleg materiale. Skolane kan sjølve bestemme om svara til elevane skal arkiverast, sendast med elevane heim eller makulerast etter at det pedagogiske arbeidet med prøva er avslutta. 6. Treng du meir informasjon? Oppdatert informasjon om nasjonale prøver er tilgjengeleg på Utdanningsdirektoratets nettsider Spørsmål om gjennomføringa av nasjonale prøver skal rettast tenesteveg. Skoleleiaren skal ta kontakt med sin skoleeigar (ved offentlege skolar er dette kommunen), og skoleeigaren skal rette spørsmål til Fylkesmannen ved utdanningsavdelinga.

14 Side 14 av 14 Vedlegg: SJEKKLISTE OVER VIKTIGE OPPGÅVER FOR REKTOR Før prøva Informere elevane og dei føresette om prøvene. Skolane får ein brosjyre til føresette (ranselpost) ved skolestart. Sjekke at alt materiell er komme fram, kontrollere innhaldet og syte for forsvarleg oppbevaring. Syte for at ALLE elevane på gjeldande steg er påmelde til alle prøvene i Prøveadministrasjonssystemet (PAS). Også elevar som mellombels er på ein annan skole eller institusjon. Avklare stad og tidspunkt for gjennomføringa av prøvene, og syte for at alle lærarane som er ansvarlege for elevgrupper på prøvedagen, er godt informerte om korleis prøvene skal gjennomførast. Registrere lærarar med ansvar for prøvene og alle elevane på 5., 8. og 9. steget i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Vurdere om det er enkeltelevar som har behov for spesiell tilrettelegging og eventuelt leggje til rette for dette. Vurdere om det er enkelte elevar som skal ha fritak frå enkelte prøver og skrive enkeltvedtak for dei elevane det gjeld, per prøve, jf forvaltningslova Gå inn på Utdanningsdirektoratets nettside dagen før prøvedagen og på prøvedagen for å finne oppdatert informasjon om dei nasjonale prøvene. På prøvedagen Rettleie og vere til hjelp for dei lærarane som skal gjennomføre prøvene. Etter prøva Syte for at alle elevresultata frå nasjonale prøver i lesing blir registrerte i Prøveadministrasjonssystemet (PAS) innan 30. september Syte for at elevar med gyldig fråvær blir registrerte som ikkje delteke, og elever som hadde fritak frå å delta, blir registrerte som fritekne i PAS. Fristar for registrering av ikkje delteke / fritekne : - Lesing 5., 8. og 9. steget: 30. september Engelsk 5. og 8. steget: 21. oktober Rekning 5., 8. og 9. steget: 18. november 2011 Hente ut rapportar om resultata for skolen når slike rapportar ligg føre i Prøveadministrasjonssystemet (PAS). Syte for at eleven og dei føresette får tilbakemelding om resultata. Bruke resultata som ledd i det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet.