Nasjonale prøver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonale prøver 01.09.14"

Transkript

1 Nasjonale prøver Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål

2 Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. trinn... 3 Hva måler nasjonal prøve i lesing?... 4 Hvordan bruke prøvene i arbeidet med underveisvurdering? FØR PRØVEN GJENNOMFØRING ETTER PRØVEN... 9 Nye muligheter for oppfølging... 9 Hvordan følge opp resultatene? Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Oppfølging av elevgruppen Oppfølging av den enkelte elev Skoleleders ansvar Sjekkliste for lærer Tips til aktuelle ressurser Nytt i 2014 Fra og med i år kan nasjonale prøver i regning og engelsk brukes til å måle utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om elevenes resultater blir bedre. Til nå har skoler og skoleeiere bare kunnet sammenligne seg selv med andre samme år. Det å vurdere endring i egne resultater over tid har større verdi. For å bedre mulighetene for oppfølging vil resultatene i år også bli presentert på en ny skala. Med den nye skalaen vil skoleeiere, skoler og du som lærer få bedre og mer presis informasjon enn tidligere. Vi har ikke startet arbeidet med måling av utvikling over tid i nasjonale prøver i lesing ennå. For å gjøre dette må prøvene være elektroniske. Arbeidet med å utvikle en elektronisk løsning for leseprøvene er i gang Endringene har ingen direkte konsekvenser for hvordan elevene skal følges opp, men verktøy og rapporter i PAS revideres i tråd med endringene. I tiden fram mot gjennomføringen av nasjonale prøver vil mer materiell og informasjon legges ut på Det er derfor viktig at du leser informasjonen du finner der i tillegg til denne veiledningen. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 2 av 19

3 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. trinn Veiledningen er skrevet for deg som har elever som skal gjennomføre nasjonal prøve i lesing på 5. trinn. Veiledningen inneholder råd og retningslinjer for hva som bør gjøres før, under og etter prøvegjennomføringen. Siste del av veiledningen sier noe om hvordan resultatene kan brukes i underveisvurderingen, og gir råd til arbeidet med å utvikle lesing som grunnleggende ferdighet. Du kan lese mer om nasjonale prøver og oppfølging av resultatene på Utdanningsdirektoratets nettsider Det er viktig at du har satt deg inn i innholdet i denne veiledningen i god tid før selve prøvedagen Ta kontakt med skoleledelsen dersom du har spørsmål. OM NASJONALE PRØVER Hva er nasjonale prøver? Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan elever mestrer lesing, regning og engelsk. Resultatene skal brukes i arbeidet med kvalitetsutvikling. Lærere kan bruke prøvene og resultatene i arbeidet med underveisvurdering. Hva måler nasjonale prøver? Prøvene undersøker i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer. Må alle elever ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske og en rettighet for alle elever. Elever med rett til spesialundervisning eller rett til særskilt norskopplæring kan få fritak fra nasjonale prøver. Disse elevene skal ikke automatisk få fritak. De kan kun få fritak dersom det er klart at prøveresultatet ikke vil ha mye å si for deres videre opplæring. Skolelederen vurderer fritak. Kan elever få tilrettelagte prøver? Enkelte elever kan ha behov for særskilt tilrettelegging. Dette har skolelederen ansvar for. Prøvene i regning og lesing er tilrettelagt for punktskrift- og tegnspråkbrukere. Hvem har ansvaret for gjennomføringen av nasjonale prøver? Ved offentlige skoler er det kommunen som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen. Ved private skoler er det skolestyret som har ansvaret. Skolelederen er ansvarlig for at skolen gjennomfører nasjonale prøver i samsvar med retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleledere og skoleeiere. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 3 av 19

4 Hva måler nasjonal prøve i lesing? Nasjonale prøver i lesing måler i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i læreplanen, der leseferdigheter er integrert i alle fag. Dette innebærer at prøven er en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider, beskriver hva lesing er og hvordan ferdigheten utvikles. Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at elevene kan tilegne seg informasjon og forstå og vurdere et mangfold av tekster og teksttyper innenfor de enkelte fagene. Hvert fag har fagspesifikke tekster med ulike framstillingsformer. Oppgavene og tekstene har forskjellig vanskegrad. På den måten vil elever som presterer svakt, klare noe, mens elever som presterer godt, vil få oppgaver de synes er utfordrende. Ulike tekster fordrer ulike lesemåter. Noen ganger må eleven finne svaret slik det står i teksten. Andre ganger må eleven selv tolke, reflektere eller foreta vurderinger, og noen av de åpne oppgavene krever også skriftlige begrunnelser. På bakgrunn av dette deler vi leseforståelse inn i følgende aspekter: 1. finne informasjon i teksten 2. tolke og forstå teksten 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De tre aspektene finnes ikke som atskilte ferdigheter hos elevene. Det er derfor ikke relevant å se isolert på disse delkompetansene, men de kan si noe om hva som er hovedhensikten med den enkelte oppgaven. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 4 av 19

5 Hvordan bruke prøvene i arbeidet med underveisvurdering? All vurdering som gis underveis i opplæringen, kalles underveisvurdering og skal fremme læring. Prøvene og prøveresultatene gir deg mye informasjon som du kan bruke i dialogen med elevene og til å tilpasse opplæringen. Det er viktig å være klar over at resultatene gir et begrenset bilde av elevenes ferdighet i lesing, og du må derfor se dette i sammenheng med alt det du vet om dine elever fra før. God underveisvurdering kalles også Vurdering for læring. Det er særlig fire prinsipper som kjennetegner god underveisvurdering, Disse prinsippene er beskrevet i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Fire prinsipper Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom elevene 1. forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling Sentrale poeng for elevene er: Hvilke mål i lesing skal jeg oppnå, hvor er jeg i forhold til disse målene, og hvordan skal jeg komme dit? Forstår elevene hva prøven måler, og hva som forventes av dem? Når du jobber med prøver og vurdering generelt, er det viktig at elevene vet hva som forventes av dem. Mestringsbeskrivelsene viser tydelig hva som forventes av elevene på de ulike nivåene. Elevene bør også få vite hva som er hensikten med prøven, og hva den måler. Fortell elevene at prøveresultatene skal være en hjelp for deg som lærer til å justere og tilpasse opplæringen. Elevene bør også få vite hvordan de skal svare på ulike oppgavetyper, og hva de skal gjøre hvis de ikke forstår en oppgave. Du må også gi beskjed om hvor lang tid de har på prøven. Forbered elevene på at de kan få oppgaver som de ikke klarer å svare på. Hvordan får elevene tilbakemeldinger og råd om veien videre? Faglig relevante tilbakemeldinger er en sentral del av vurderings- og oppfølgingsarbeidet. Elevene skal vite hvor de står og få råd og veiledning om hvordan de kan forbedre seg. Informasjonen du får i PAS, kan gi deg nyttig informasjon om hvilke oppgaver elevene dine mestrer og hvilke områder de trenger å arbeide mer med. Fordi resultatene kun gir et begrenset bilde av elevenes ferdigheter og kompetanse, er det viktig at du ser dem i sammenheng med det du ellers vet om elevene dine. Foreldre bør også få tilbakemeldinger slik at de får mulighet til å delta i oppfølgingen. Blir elevene involvert i arbeidet med prøvene og resultatene? Du bør involvere elevene når du skal gjennomgå prøveresultatet. Det å stille elevene spørsmål om hva de tror de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan bidra til at de reflekterer over egen mestring. Rapportene i PAS kan være et godt utgangspunkt for slike samtaler med enkeltelever og klassen som helhet. Etter at resultatene er gjennomgått, kan det være nyttig å la elevene være med på å reflektere over svarene sine med medelever, og planlegge hva de kan gjøre for å forbedre seg. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 5 av 19

6 Elevenes egenvurderinger kan gi deg viktig informasjon om hva de synes er vanskelig, og hva de må arbeide mer med. Egenvurdering bidrar også til at elevene får et mer bevisst forhold til egne ferdigheter og egen kompetanse. SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON OG DISKUSJON Hvordan skal jeg informere elevene om hensikten med prøven? Hvordan skal jeg bruke resultatene for å kunne gi faglig relevante tilbakemeldinger som fremmer videre læring? Hvordan skal jeg involvere elevene i det videre arbeidet med resultatene? Hvordan kan elevene være med og vurdere sitt eget arbeid? Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 6 av 19

7 2 FØR PRØVEN Før prøvegjennomføringen er det viktig at både elevene og deres foreldre kjenner til formålet med de nasjonale prøvene og hensikten med å gjennomføre dem. Elevene bør gjøre seg kjent med prøvetypen på forhånd ved å gjennomføre eksempeloppgaver som finnes på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Elevene skal løse eksempeloppgavene for å bli kjent med oppgaveformatene og bli trygge i prøvesituasjonen. Eksempeloppgavene er ikke fullverdige prøver, men gir eksempel på oppgavetyper som elevene møter i prøven. Det finnes ikke fasit til oppgavene og resultatene skal ikke registreres i PAS. INFORMASJON TIL ELEVENE Prøven måler grunnleggende ferdigheter i lesing i ulike fag. I prøven skal elevene lese tekster fra mange fag, for eksempel en artikkel fra samfunnsfag eller en tabell fra naturfag. Fortell elevene hva prøven måler og hvorfor det er viktig med grunnleggende ferdigheter i lesing. Prøven gjennomføres på papir. Elevene skal ha med seg blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Prøvetiden er 90 minutter, og elevene må sitte prøvetiden ut. Prøven skal gi læreren informasjon om hva elevene kan, og hva de trenger å arbeide mer med for å bli bedre i lesing. Det lages nye prøver hvert år. Prøven har både lette, middels og vanskelige oppgaver, og elevene bør svare det de tror er riktig. Elevene må være forberedt på at de kommer til å få oppgaver som de synes er vanskelige. Riktig svar på oppgaven gir 1 eller 2 poeng. Prøven består av åpne oppgaver og flervalgsoppgaver. I de åpne oppgavene skal du skrive svaret. I flervalgsoppgaver skal du velge ett av flere svaralternativ. INFORMASJON TIL FORELDRE Skolen mottar en FAU-flyer og en foreldrebrosjyre om nasjonale prøver i trykt versjon på bokmål og nynorsk i god tid før gjennomføring. Foreldrebrosjyren skal deles ut til alle foreldrene. Foreldrebrosjyren er oversatt til engelsk og til nord-, sør- og lulesamisk. Alle brosjyrene kan lastes ned på Etter gjennomføringen er det viktig at resultatene og råd om veien videre blir kommunisert med foreldrene, slik at de kan følge med på og støtte opp om utviklingen til eget barn. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 7 av 19

8 3 GJENNOMFØRING INFORMASJON OM PRØVEGJENNOMFØRINGEN Elevene bør sitte slik at de ikke kan se prøvene til hverandre. På første side i prøveheftet er det informasjon til eleven. Les dette høyt sammen med elevene før prøven starter. Elevene kan levere besvarelsene før prøvetiden er ute, men alle elevene må sitte på plassen sin til den oppsatte prøvetiden er ute (90 min.). Du skal sørge for at elevene har blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Du bør oppmuntre elevene til å arbeide godt med prøven og be dem se igjennom det de har gjort før innlevering. Du bør gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 8 av 19

9 4 ETTER PRØVEN I denne delen får du informasjon om hvordan registrere resultatene, hvordan de presenteres i Prøveadministrasjonssystemet (PAS), og hvordan du kan bruke dem i den videre oppfølgingen av elevene. Nye muligheter for oppfølging Måling av utvikling over tid Fra og med i år har vi lagt til rette for at resultatene fra nasjonale prøver i regning og engelsk på sikt kan brukes for å måle utvikling over tid. Dette kan du lese mer om i lærerveiledningene til disse prøvene. Vi har ennå ikke startet arbeidet med måling av utvikling over tid i nasjonale prøver i lesing. For å gjøre dette må prøvene være elektroniske. Arbeidet med å utvikle en elektronisk løsning for leseprøvene er i gang. Ny skala for publisering av resultatene Til nå har elevenes poengsum på prøven bestemt hvilket mestringsnivå elevene fikk. Elevers poengsummer kan imidlertid ikke sammenliknes direkte mellom ulike prøver fra ulike år. Det vil alltid være forskjeller i vanskegrad på de ulike oppgavene i prøvene, siden oppgavene er forskjellige. Vi trenger derfor en felles skala som beskriver samme ferdighet hos eleven med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver. For å få til dette lenkes prøvene sammen ved hjelp av ankeroppgavene. Det vil si at det etableres en sammenheng mellom de to prøvene som i utgangspunktet er forskjellige. Til dette arbeidet brukes en egen metode kalt Item Response Theory (IRT). Dette er den mest brukte metoden til å utvikle skalaer for tester og til å beskrive elevers ferdigheter på ulike nivåer. Deretter regnes elevenes resultater om til skalapoeng. Da vet vi at samme tall beskriver samme ferdighet/resultat, uavhengig av hvilken prøve eleven tok. IRT-analysen gir oss også bedre informasjon om elevenes resultater, noe som gjør at vi kan forbedre verktøyene for oppfølging. Den nye skalaen har 50 som gjennomsnitt og 10 som standardavvik. Standardavviket er et mål for spredningen, for hvordan elevene fordeler seg på skalaen. Når vi skal beregne skolenes og skoleeiernes resultater, brukes gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Endringene gjør at skolenes resultater blir mer presise. Elevene får oppgitt sitt mestringsnivå som før. Til nå har grensene for hvert mestringsnivå blitt beregnet på nytt hvert år, slik at den nasjonale fordelingen ble tilnærmet lik tidligere år. I år beregnes grensene for mestringsnivåene på den nye skalaen ut fra årets resultat. Deretter vil grensene være like hvert år. Dette medfører at det blir mulig for skoleledere og skoleeiere å se om andel elever på hvert mestringsnivå vil endre seg over tid. Du vil få tilgang til elevenes besvarelser i PGS-C der du vil se riktige/gale svar på enkeltoppgaver i grupperapporten i PAS som før. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 9 av 19

10 Hvordan følge opp resultatene? På slutten av prøvedagen vil en vurderingsveiledning/fasit til oppgavene bli publisert i PAS. Se brukerveiledning for PAS/PGS for mer informasjon. I de åpne oppgavene skal elevene selv skrive svaret. Disse oppgavene skal vurderes av deg i tråd med vurderingsveiledningen. Du må vurdere om svaret er akseptabelt eller ikke, sette poeng og taste dette inn i PAS. Flervalgsoppgavene trenger du ikke å vurdere på forhånd, men bare taste inn det eleven har svart i PAS. Etter årets gjennomføring vil det være tilgjengelig en ny rapport i PAS som viser elevenes skalapoeng sammen med oppgavene i prøven for hvert mestringsnivå. Den nye rapporten er tilgjengelig ca. tre uker etter at gjennomføringen starter, for hver av elevgruppene som skolen har registrert til prøven i PAS. Rapporten gir oversikt over resultatet til klassen/gruppen og hver enkelt elev, sett opp mot nasjonalt nivå. I PAS finnes det også en oversikt som du kan bruke for å følge opp resultatene på prøvene rett etter gjennomføringen. Her får du informasjon om hva oppgavene måler, og fagtilknytning og oppgaveformat for hver oppgave. Denne informasjonen kan være nyttig å bruke som grunnlag for samtaler med elevene dine og til å justere egen opplæring. Det er også viktig at du bruker andre kilder som dialog, observasjon og elevarbeider for å få informasjon om den enkelte elevs ferdigheter i lesing. Siden alle elevenes resultater må foreligge for å kunne beregne nye grenser for mestringsnivåene, kan ikke foreløpige mestringsnivåer lenger publiseres underveis i gjennomføringen. Foreløpige grenser for mestringsnivåene vil publiseres ca. tre uker etter at gjennomføringen starter. Mer informasjon om publisering av resultater, verktøyene og nye visninger og grafer i PAS finner du på Utdanningsdirektoratets nettside. Mestringsnivåer På 5. trinn er det tre mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste og nivå 3 det høyeste nivået. Til hvert nivå følger det en kort tekst som beskriver ferdighetene til den typiske eleven på dette nivået. I beskrivelsen for et nivå gjentas ikke ferdigheter som allerede er beskrevet på et lavere nivå. Nivåene er bygd opp med en progresjon, slik at en elev som får mestringsnivå 3, kan antas å ha ferdigheter som er beskrevet på nivå 1 til og med nivå 3. Krav til ferdigheter, som evne til refleksjon, analyse og vurdering av egne svar, øker med stigende mestringsnivå. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 10 av 19

11 Mestringsnivå 1 Den typiske eleven på dette nivået kan Finne Tolke Reflektere lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 2 - Den typiske eleven på dette nivået kan Finne Tolke Reflektere lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten Identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold Mestringsnivå 3 - Den typiske eleven på dette nivået kan Finne Tolke Reflektere skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og forholde seg til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått til ulike oppgaver på prøven, og at enkelte elever kan ha fått et resultat som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor tolkes som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått ingen eller svært få riktige på prøven. Det betyr at noen elever kan få en beskrivelse som er mer positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp for hvordan eleven kan utvikle ferdighetene sine. Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på nasjonale prøver, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det du vet om elevens ferdigheter. Derfor er det viktig at du også støtter seg til annen informasjon du har om elevene fra før. Etter gjennomføringen er det viktig at resultater og råd om veien videre kommuniseres med foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om eget barns utvikling. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 11 av 19

12 Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene til det enkelte faget. Selv om ferdighetene er uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene, vil oppfølgingen av nasjonale prøver i lesing være viktig for lærere i alle fag, ikke bare for norsklæreren. Prøven inneholder tekster fra ulike fagområder, og den måler lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Det er derfor naturlig å diskutere resultater fra nasjonale prøver i lærerkollegiet. Ved at lærerne i fellesskap oppsummerer resultatene av prøven, kan lærerkollegiet få oversikt over både hva elevene mestrer, og hva de bør arbeide mer med i de ulike fagene. Når skolen analyserer prøveresultatene, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, blant annet lokalt læreplanarbeid, satsingsområder eller kjennetegn ved det enkelte årskullet eller den enkelte elevgruppen. Spesielt ved små skoler og kommuner kan noen få elever som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultatene. Resultatene må også vurderes ut fra det generelle inntrykket av elevenes ferdigheter, motivasjon og arbeidsinnsats. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON OG REFLEKSJON Ser vi mønstre eller tendenser i resultatene for vår skole eller i våre klasser? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Viser resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 12 av 19

13 Oppfølging av elevgruppen For å forstå hva som skjuler seg bak elevgruppens resultater, kan det være hensiktsmessig å bruke informasjonen om hver enkelt oppgave som du finner i PAS. Samlet kan denne informasjonen bidra til å forstå elevenes resultater mer inngående enn mestringsbeskrivelsene. En tabell stiller for eksempel andre krav til leseren enn et diagram eller en argumenterende tekst når det gjelder å finne informasjon. Tekstens fagtilhørighet spiller også en rolle. Elevene kan for eksempel gjøre det dårlig på oppgaver der de skal tolke og forstå en grafisk framstilling av et naturfaglig tema, mens de samme elevene kan prestere svært godt når de skal tolke og forstå den skjønnlitterære teksten. Lengde og vanskegrad i den aktuelle teksten, samt elevenes interesse og forkunnskaper når det gjelder innholdet, spiller en stor rolle for leseprestasjonene. Lesing er en sammensatt prosess, og hver enkelt leseoppgave blir til i et samspill mellom trekk ved teksten og trekk ved oppgaven. I oversikten over oppgavene du finner i PAS er hver enkelt oppgave kategorisert med utgangspunkt i fire dimensjoner: hovedaspekt ved lesing, oppgaveformat, teksttype og fagtilknytning. Med utgangspunkt i denne tabellen kan du dermed få et inntrykk av hva som kjennetegner leseutfordringen i den enkelte oppgaven i prøvesettet. Ved å se gruppens resultat opp mot det nasjonale gjennomsnittet kan du se om det er spesielle utfordringer for gruppa. Aspekt ved lesing Prøven er konstruert slik at ulike oppgaver krever ulike lesemåter. Noen oppgaver krever at eleven finner svaret slik det står i teksten. I andre oppgaver må eleven selv tolke, reflektere eller foreta vurderinger, og noen av de åpne oppgavene krever også skriftlige begrunnelser. Ettersom de tre hovedaspektene finne, tolke og reflektere ikke representerer tre isolerte ferdigheter, vil det forekomme oppgaver som kan fungere innenfor mer enn ett aspekt. I oppgaveoversikten er oppgaven definert etter det aspektet som er vurdert som det mest fremtredende. Å finne informasjon i teksten innebærer å finne fram til informasjon som er direkte, tydelig, eller eksplisitt uttrykt i teksten. Et holdepunkt i vurderingen av hva som er tydelig, er at meningen er formulert innenfor rammene av en setning. Mye informasjon og høy informasjonstetthet i teksten gjør det vanskelig selv om svaret kan finnes i teksten. I nivåbeskrivelsene kalles slike utfordringer konkurrerende informasjon. Konkurrerende informasjon gir vanskeligere tekster og åpner for å stille vanskeligere spørsmål. Å forstå og tolke teksten er en vid kategori som spenner fra enkle til kompliserte slutninger. Å tolke innebærer å binde sammen setninger, å sammenholde informasjon som finnes ulike steder i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståelsen av teksten innebærer at eleven får oversikt over innhold og mening i teksten. Å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold innebærer at eleven forholder seg selvstendig til teksten. Refleksjon er et spørsmål om erfaring og om modning, og spenner fra å kommentere innholdet i teksten med utgangspunkt i egne meninger, til å forholde seg til teksten som helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger på en adekvat måte. Å identifisere formelle trekk ved tekster for eksempel å gjenkjenne motsetninger, å bestemme om en tekst er fortellende eller forklarende, eller å kunne bruke kunnskap om språk og tekst innebærer et viktig steg på veien mot en selvstendig og kritisk leserposisjon. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 13 av 19

14 Teksttype Oppgaver knyttet til sammenhengende tekstdeler er kategorisert med utgangspunkt i hva slags framstillingsmåte som dominerer teksten som helhet. Informerende tekster informerer om virkeligheten og kan for eksempel være hentet fra ulike typer fagbøker, tidsskrifter eller aviser. Argumenterende tekster har til hensikt å overbevise og påvirke og kan for eksempel være et leserinnlegg, en tale eller reklame. Instruerende tekster forklarer en prosess eller fremgangsmåte og kan for eksempel være oppskrifter eller bruksanvisninger. Fortellende tekster ordner hendelser etter en tidslinje. Både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster kan bruke en fortellende fremstillingsmåte. Oppgaver som er knyttet til ikke-sammenhengende tekstdeler, er kategorisert med utgangpunkt i struktur, for eksempel kart, illustrasjon, figur, graf, tabell, liste og ulike former for informasjonsgrafikk. Fagtilknytning I tråd med lesing som grunnleggende ferdighet inneholder prøven tekster som er relevante for de ulike fagene på trinnet. Leseintensive fag vil være oftere representert i prøven, men over tid vil alle fagene være med. Grunnlaget for fagtilknytningen kan være tematisk eller formell, og tekstene er ofte aktuelle i mer enn ett fag. Spørsmålene under kan brukes i dialogen med din elevgruppe eller enkeltelever etter gjennomføring. SPØRSMÅL TIL ELEVGRUPPEN Hva spør oppgaven om? Hva prøver oppgaven å finne ut om dere kan? Er det vanskelige ord og uttrykk dere ikke forstår? Hva får dere vite i oppgaven, og hva må dere finne ut selv for å løse den? Hvilke lesemåter og løsningsstrategier kan dere bruke? Er det forskjell på hvordan dere tenker når dere skriver svaret selv (åpent), og når du velger svar (flervalg)? Forklar! Hva kan feilsvarene tyde på at vi har misforstått? Hva slags leseaspekter, oppgaver og oppgavetyper får vi til? Hva slags leseaspekter, oppgaver og oppgavetyper bør vi arbeide mer med? Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 14 av 19

15 Oppfølging av den enkelte elev Informasjonen du får fra rapportene i PAS og mestringsbeskrivelsene kan brukes som utgangspunkt i samtale med eleven og i oppfølgingsarbeidet. I samarbeid med eleven kan du sette opp læringsmål for videre arbeid med ferdighetene i lesing og snakke om hvordan eleven kan nå målene. Det er viktig å fokusere på noen få, realistiske mål om gangen. Fokuser på hva som er neste steg i elevens utvikling. Under er det presentert forslag til hva eleven på hvert mestringsnivå kan ha utbytte av å arbeide med på alle nivåer. Mestringsnivå 1 Lesere på nivå 1 kan ha lesevansker eller språkproblemer, de kan være umotiverte eller rett og slett mangle trening. Kartlegging når det gjelder grunnleggende leseferdigheter som avkoding, leseflyt, lesehastighet og begrepsforståelse, bør vurderes. Generelt vil de svakeste leserne ha behov for tett oppfølging når det gjelder videreutvikling av leseferdighet. På nivå 1 bør tekstene være korte og enkle, form og innhold bør være kjent for elevene, og temaet bør interessere elevene. Elevene kan arbeide med: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel i begynnelsen av et avsnitt. Å kombinere informasjon fra ulike steder i teksten, forstå og formulere handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det mest framtredende faglige innholdet. Å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter. Mestringsnivå 2 På nivå 2 kan det være forholdsvis stor variasjon i elevenes leseferdighet. Med elever på nivå 2 er det spesielt viktig å identifisere ulike elevers interesser og behov som utgangspunkt for opplæringen. På nivå 2 kan innholdet i teksten være ukjent for elevene. Tekstene kan ha en viss språklig kompleksitet og være sammensatt av flere elementer som har mening hver for seg. Elevene kan arbeide med: Å trekke ut bestemte informasjonselementer når det er flere elementer som konkurrerer om oppmerksomheten. Å forstå og formulere hovedbudskapet i en tekst, finne fram til og kombinere informasjon fra ulike deler av teksten, trekke slutninger og forstå sammenhenger, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. Å formulere og begrunne sin egen forståelse og vurdering av innholdet i teksten, og argumentere for egen forståelse av teksten overfor medelever. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 15 av 19

16 Mestringsnivå 3 For lesere på nivå 3, ligger utfordringene ofte i å videreutvikle allerede gode leseferdigheter, og da i møte med tekster som byr på en viss motstand. På nivå 3 kan teksten både ha en form og et innhold som er ukjent for elevene. Språket kan være komplekst, og teksten kan inneholde mye informasjon. Elevene kan arbeide med: Å skille relevant fra mindre relevant informasjon når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten. Å forstå og formulere den samlede meningen eller temaet i en tekst når dette ikke er tydelig uttrykt, forstå hvordan en tekst er bygget opp, for eksempel ved å lage oppsummerende overskrifter til hvert avsnitt. Å vurdere form eller innhold i ulike tekster og begrunne egne vurderinger, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 16 av 19

17 Skoleleders ansvar FØR UNDER ETTER sørge for at alle elever på trinnet er påmeldt i PAS sjekke at skolen har mottatt sendingen med foreldrebrosjyrer og prøvehefter sørge for å sjekke at innholdet i prøvepakken er riktig (antall og målform) være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen sørge for at lærerne har kjennskap til veiledningsmateriellet sørge for at det er satt av tid i ukeplanen til gjennomføringen være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte sørge for at alle resultatene fra leseprøvene blir registrert innen fristen sørge for at antallet elever registrert i PAS stemmer overens med det reelle elevtallet på skolen følge opp resultatene på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen Sjekkliste for lærer FØR informere elevene om prøvens formål og oppgavetyper informere elevene om prøvetid og eventuell tilrettelegging gjennomføre eksempeloppgaver sørge for at foreldre er informert om gjennomføringen, og at de har fått foreldrebrosjyren være tilgjengelig for foreldre som har spørsmål om prøven sette av tid i ukeplanen til gjennomføringen UNDER gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven sørge for at elevene har fått all nødvendig informasjon se kapittel 3 Gjennomføring ETTER bruke resultatene i tilbakemeldinger til elever og foreldre for å fremme videre læring se resultatene i sammenheng med annen informasjon om eleven involvere elevene i arbeidet med resultatene Lykke til med prøvegjennomføringen! Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 17 av 19

18 Tips til aktuelle ressurser OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING Hvor finner jeg mer informasjon om vurdering og nasjonale prøver? Hvordan registreres resultatene for nasjonale prøver i lesing? Hvor kan jeg lese mer om vurdering for læring? Brukerveiledning til PAS/PGS OM LESING Hva skal elevene kunne i ferdigheten å kunne lese? Hva er ferdigheten å kunne lese og hvordan utvikles den? Hvor kan jeg finne mer ressurser og materiell om lesing? Læreplan til Kunnskapsløftet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 18 av 19

19 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no

Nasjonale prøver 01.09.14

Nasjonale prøver 01.09.14 Nasjonale prøver 01.09.14 Veiledning til lærere Regning 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan elevene mestrer lesing, regning og engelsk» Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i regning for 5.

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.2014

Nasjonale prøver 01.09.2014 Nasjonale prøver 01.09.2014 Veiledning til lærere Engelsk 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonale prøve i engelsk for

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.2014

Nasjonale prøver 01.09.2014 Nasjonale prøver 01.09.2014 Veiledning til lærere Engelsk 8. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i engelsk for

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver i underveisvurderingen Hva slags informasjon trenger jeg/vi? Hvilken type informasjon gir prøven? Hva forteller resultatene meg om min gruppe? Hvordan

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn Veiledning til lærere Bokmål Februar 2015 Innhold 1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn... 3 Hva måler kartleggingsprøven i digitale

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Saksfremlegg Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn Veiledning til lærere Bokmål februar 2014 Innhold 1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn... 3 Hva måler kartleggingsprøven i digitale

Detaljer

Oppland, 29.-30. april

Oppland, 29.-30. april Oppland, 29.-30. april Oppdrag: Status og videreutvikling av prøvefeltet Hvordan bruke resultater i lokalt utviklingsarbeid på skolene og på kommunenivået? Mål for kvalitet: 1. Alle elever som går ut av

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Institutt for lærerutdanning og

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn

Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innledning Denne rapporten er basert

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN NOTAT Dato: 01.12.2015 Arkivkode: J.postID: Dok. nr: Arkivsaksnr: Til: Sektorutvalg barn og unge Fra: Siv Herikstad Vedrørende: Resultater nasjonale prøver 5. trinn,

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom

Detaljer

Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes

Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes av astrid roe De nasjonale leseprøvene tar utgangspunkt i målene for lesing i læreplanen, der lesing er en grunnleggende ferdighet på

Detaljer

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Hvordan står det til med lesingen?

Hvordan står det til med lesingen? Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Nasjonale prøver 12.11.2012

Nasjonale prøver 12.11.2012 Nasjonale prøver 12.11.2012 Veiledning til lærere Regning 5. trinn. DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonale prøver i regning 2012...

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 ENG0012 Engelsk i grunnskolen Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del

Detaljer

Nasjonale leseprøver. hvordan bruke resultatene

Nasjonale leseprøver. hvordan bruke resultatene Nasjonale leseprøver hvordan bruke resultatene Foto: zimmytws/fotolia.com av cecilie weyergang og jostein andresen ryen I disse dager gjennomføres nasjonale leseprøver for alle elever på 5., 8. og 9. trinn.

Detaljer

VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER RESULTATER OG OPPFØLGING

VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER RESULTATER OG OPPFØLGING VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER RESULTATER OG OPPFØLGING 1 FORORD Skolene skal gjennomføre nasjonale prøver som en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2009

Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2009 Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2009 Atle Skaftun og Oddny Judith Solheim Lesesenteret Universitetet i Stavanger Innledning Denne rapporten er basert på resultatene fra alle de 55 886 elevene

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Nasjonale prøver er obligatoriske og er hjemlet i forskrift til opplæringsloven 2-4 og forskrift til friskoleloven 5.

Nasjonale prøver er obligatoriske og er hjemlet i forskrift til opplæringsloven 2-4 og forskrift til friskoleloven 5. Vår saksbehandler: Eva Mimmi Lund Direkte tlf: 23 30 12 33 E-post: eml@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.12.2004 Deres dato: Vår referanse: 2004/978 Deres referanse: Fylkesmannen Fylkeskommunen Sametinget

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Nasjonale prøver 17.10.2013

Nasjonale prøver 17.10.2013 Nasjonale prøver 17.10.2013 Veiledning til lærere Regning 5. trinn. Del 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonal prøve i regning 2013 versjon

Detaljer

Nasjonale prøver 17.08.2012

Nasjonale prøver 17.08.2012 Nasjonale prøver 17.08.2012 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn Bokmål Innhold Endringer i årets gjennomføring 2012... 3 1 OM PRØVEN... 4 Hva måler prøven?... 5 Hvordan bruke prøven i arbeidet

Detaljer

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet Lesing i engelsk på ungdomstrinnet 1. Les gjennom følgende påstander og velg ett svaralternativ: Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene mine er generelt godt motivert for å lese på engelsk. 30,0%

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag ENG1005/ENG1006 Engelsk for døve og sterkt tunghørte For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG1002/1003

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing på engelsk. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing på engelsk. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing på engelsk 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Nasjonale prøver 01.11.2012

Nasjonale prøver 01.11.2012 Nasjonale prøver 01.11.2012 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn. DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i opplæringen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonale prøver i regning 2012...

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 3 Eksamen 2014 En dag forberedelse en del av elevens eksamen Mindre materiell, innlest/talesyntese Veiledning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer