Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
|
|
- Susanne Gjertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for a løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene. Videre innebærer det å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Å kunne regne innebærer å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt ved å tolke konteksten og arbeide med problemstillingen fram til en ferdig løsning. Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeidsog dagligliv. Prinsipper for god regneopplæring 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Helhetsperspektiv på undervisningen God undervisning krever grundig planlegging, gjennomføring og vurdering. Før læreren starter planleggingen, må han ha et helhetsperspektiv på undervisningen for å kunne svare på spørsmål som: Hva er dette temaet en del av? Hvorfor skal vi arbeide med dette? Hvordan henger dette sammen med andre temaer vi har arbeidet med? Denne kunnskapen og oversikten som må være en del av lærerens kompetanse, kalles horisontkunnskap (Ball m. fl., 2008). Et eksempel er arbeid med prosent i samfunnsfag. Prosentregning kan fort bli en mekanisk prosedyre elevene utfører uten å forstå hva de egentlig holder på med. Elevene godtar da gjerne et meningsløst svar uten å reflektere nærmere over det. Klarer elevene å vurdere tallstørrelsene som inngår i beregningene og se prosent i sammenheng med brøk og desimaltall, har de et bedre grunnlag for å velge løsningsstrategi og vurdere resultatene de kommer fram til. Elevene må også erfare hvordan prosentregning i samfunnsfag kan øke deres forståelse for samfunnsfaglige emner. Denne sammenhengen må synliggjøres for elevene. Bruk av matematiske grunnelementer i kontekster fra andre fag kan øke relevansen for elevene og styrke utvikling av regneferdigheten. Læringsmålene må være relevante Læreplanene for fag viser hvordan regning som grunnleggende ferdighet utgjør en del av kompetansen i de ulike fagene. Læringsmål må utformes på bakgrunn av kompetansemålene slik at elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem. I den forbindelse er
2 elevenes forkunnskaper viktige. Undervisningen må bygge på kunnskaper elevene allerede har, enten elevene skal arbeide med regning i matematikkfaget eller andre fag. Læreren kan skaffe seg informasjon om denne kunnskapen gjennom samtaler med elevene, diagnostiske oppgaver og/eller småtester. Deretter må han utforme læringsmål basert på Informasjonen om forkunnskapene til elevene, lærerens horisontkunnskap og kompetansemålene i faget. Læringsmålene skal være relevante, presise, vurderbare, tydelige og individuelle (Bergem & Dalland, 2010). Elevene og foreldrene må forstå hva som skal læres, og læreren må greie å måle hva eleven har lært. 2. Vær bevisst i valg av oppgaver Oppsummering som en del av underveisvurderingen Oppsummering av økter og temaer kan gi læreren en pekepinn på hvordan elevene ligger an i forhold til læringsmålene. I den forbindelse kan muntlige spørsmål og svar, logg eller egenvurderingsskjema være nyttige. Oppsummeringen trenger ikke å ta lang tid, men den er svært viktig i forhold til å etablere sammenhenger mellom forkunnskaper, aktiviteter og de matematiske begrepene som aktivitetene er knyttet til. Kunnskapen læreren får gjennom oppsummering og vurdering er med på å justere eksisterende læringsmål og lage nye. Ulike oppgavetyper En betydelig del av undervisningstiden består i å arbeide med oppgaver og aktiviteter. Ulike typer oppgaver tjener ulike formål i undervisningssituasjonen. Oppgaver kan bidra til å avdekke elevers misoppfatninger, gi lærere innsikt i hva elevene kan, automatisere og effektivisere ferdigheter eller gi rom for kommunikasjon. Oppgavene læreren velger å introdusere klassen for, er med på å forme læringsmiljøet (Berg, 2011). Lærere i alle fag kan legge et godt grunnlag for regning ved å gi elevene oppgaver som svarer til målet for timen. I det følgende beskriver vi karakteristiske trekk ved ulike oppgavetyper og formålet med dem. Noen av oppgavene er mer relevante for regneopplæringen i matematikk enn for regning i andre fag. Diagnostiske oppgaver Diagnostiske oppgaver kan benyttes både som introduksjon til et nytt emne, underveis i arbeidet med emnet og i vurderingen ved avslutningen av emnet. Oppgavene er mer rettet mot å kartlegge begrepsforståelse enn å kontrollere elevenes ferdigheter i å gjennomføre prosedyrer. Oppgavene har som hovedmål å oppdage hvilke tanker elevene har om ulike begrep, å bli kjent med vanskene som er knyttet til begrepene og å hjelpe læreren med å planlegge undervisningen Oppgavene har ikke som hensikt å vurdere elevene med tanke på rangering (Brekke, 2002). En del elever utvikler for eksempel en misoppfatning om at det lengste tallet alltid har størst verdi. 1,234 vil da bli oppfattet som større enn 1,5. En diagnostisk undervisning som utfordrer slike misoppfatninger vil typisk inneholde fire faser: 1. Identifisere misoppfatninger og delvis utviklede begreper hos elevene.
3 2. Tilrettelegge undervisningen slik at eventuelle misoppfatninger eller delvis utviklede begreper blir framhevet og gir grunnlag for en kognitiv konflikt. 3. Løse den kognitive konflikten gjennom diskusjoner og refleksjoner i undervisningen. 4. Bruke det utvidede (eller nye) begrepet i andre sammenhenger. Rike oppgaver En rik oppgave er en problemløsningsoppgave som byr på muligheter til diskusjoner med andre når det gjelder ideer til løsninger og forståelse av matematiske begreper. En rik oppgave skal: introdusere viktige ideer eller løsningsstrategier være lett å forstå og alle skal kunne komme i gang og ha muligheter til å jobbe med den (lav inngangsterskel) oppleves som en utfordring, kreve anstrengelse og tillates å ta tid kunne løses på flere ulike måter, med ulike strategier og representasjoner kunne initiere en faglig diskusjon som viser ulike strategier, representasjoner og ideer kunne fungere som brobygger mellom ulike faglige områder kunne lede til at elever og lærere formulerer nye interessante problemer (Hva hvis? Hvorfor er det sånn?) En rik oppgave kan i tillegg til ferdighetstrening også gi elevene erfaring med problemløsing, utforsking, matematisk tenking, samarbeid og kommunikasjon. Rike oppgaver er selvdifferensierende på grunn av den lave inngangsterskelen og mulighetene for å utvide oppgaven. Realistiske oppgaver Realistiske oppgaver er med på å vise matematikkens relevans i dagligliv og samfunnsliv. Realistiske oppgaver kan tjene to hensikter: Oppgavene gir elevene erfaring med at matematikk anvendes i mange sammenhenger, og de kan brukes som utgangspunkt for å gi elevene innsikt i den rene matematikken (van den Heuvel-Panhuizen, 2003). Ved bruk av realistiske oppgaver står læreren overfor en del didaktiske utfordringer. God planlegging og struktur på timen er viktig. Læreren må tenke gjennom hva som er matematikken i den realistiske konteksten i de ulike fagene, og hvilke spørsmål som er relevante for at elevene skal erfare og oppleve det realistiske i oppgaven, samtidig som de lærer fagets innhold. 3. Varier mellom arbeid i hel klasse, i mindre grupper og individuelt Ved å variere aktiviteter og oppgaver, samt organiseringen av undervisningen, imøtekommer læreren det faktum at elever lærer på ulike måter. Samtidig vil variasjon i undervisningen kunne føre til økt motivasjon for å utvikle den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Elevene kan organiseres individuelt, i par, i smågrupper eller i helklasse. Det bør være samsvar mellom valg av aktivitet eller oppgave og gruppering av elevene. Praktiske oppgaver knyttet til for eksempel måling og beregninger i naturfag, egner seg best i smågrupper. Treningsoppgaver kan gjøres individuelt eller i par, mens den faglige samtalen egner seg i helklasse der læreren har regien, eller i smågrupper der læreren er observatør og veileder.
4 Ulike organiseringsformer innenfor en skoletime Ulike former for organisering av elevene kan gjerne skje innenfor samme time. I arbeidet med en rik oppgave kan elevene først se på oppgaven individuelt før de samles i grupper og utveksler erfaringer med hverandre. Deretter presenterer gruppene resultatene de har kommet fram til og løsningsstrategier de har valgt i helklasse. Til slutt sammenfatter og oppsummerer læreren sentrale punkter fra elevenes arbeid og legger til det som er nødvendig for å få en helhet i arbeidet. Som avslutning kan elevene individuelt få i oppgave å presentere skriftlig hvilken løsningsstrategi som foretrekkes (bruk av den grunnleggende ferdigheten å uttrykke seg skriftlig). 4. Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før Et undervisningsopplegg bør ta utgangspunkt i en situasjon elevene kan kjenne seg igjen i og som kan gi støtte til tankeprosessen, slik at de får mulighet til å utvikle helhetlig kompetanse. Lærere i alle fag bør kunne gjenkjenne elevers misoppfatninger og bruke dem som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon slik at elevene kan få justert dem underveis. Ulike representasjoner i form av tegninger, tabeller, diagrammer, skriftlige og muntlige uttrykk kan tjene som bindeledd mellom det konkrete og abstrakte. Ved å arbeide med regning knyttet til kontekster i ulike fag, kan elevene få erfaring med ulike representasjoner. 5. Bruk det matematiske språket aktivt Mange av oppgavetypene som er omtalt under punkt nummer 2 krever at elevene kommuniserer og utvikler et fagspråk. Læreren og elevene må bruke fagspråket aktivt, også matematiske begreper som er naturlige innenfor fagets kontekst. Det innebærer å stille gode spørsmål, forklare, beskrive, og argumentere. Spørsmål av høyere orden I klassesamtaler og i veiledning av enkeltelever og elevgrupper må læreren stille spørsmål av høyere orden: Hvordan tenkte du nå? Hvorfor brukte du denne framgangsmåten? Hvorfor er det en korrekt måte å løse problemet på? Kan det være flere svar? Hvilket svar foretrekker du? Hva skjer hvis? Hva betyr dette svaret for? Elevene utfordres intellektuelt, og de må forklare og begrunne framgangsmåter, løsningsstrategier og resultater. Elevene må flytte fokus fra hva de har gjort til hva de har lært. Prosessen fram mot svaret og den betydningen svaret har for den aktuelle situasjonen må vektlegges. Det er ikke tilstrekkelig å kontrollere om tallet, tabellen, diagrammet eller figuren som angir svaret er korrekt. Feilsvar kan fremme læring Oppgaver som er løst feil kan være en rik kilde til læring. Gjennom begrunnelser og forklaringer vil elevenes misoppfatninger lettere komme til syne. Disse vil igjen påvirke lærerens kunnskap om elevenes forkunnskaper, se punkt 1. Læreren må tenke ut og forberede spørsmål som klart slår fast om eleven forstår det klassen arbeider med. En sentral del av planleggingen i regning må dreie seg om å forberede spørsmål man som lærer kan stille for at eleven skal komme videre. Elevene må utfordres til å resonnere framfor å gjette på svaret når
5 oppgaven er vanskelig for eleven. Læreren må bruke ulike representasjoner, for eksempel grafer, bilder, ord og konkreter når han gir forklaringer og begrunnelser. Han må også utfordre elevene til å bruke ulike representasjoner. Elever som kan veksle mellom ulike representasjoner og begrunne sammenhengene mellom dem har gjerne en dypere forståelse enn elever som bare kan se et problem på en måte. 6. Benytt hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet Måleinstrumenter Arbeid med måling er aktuelt for mange fag. Undervisningen bør inneholde så mye praktisk arbeid med ulike måleinstrumenter at elevene kan bruke dem korrekt og nøyaktig og gjøre erfaringer rundt valg av måleenheter i ulike situasjoner. Den praktiske erfaringen vil da gi en nødvendig bakgrunn for at elevene fullt ut skal forstå sammenhengen mellom måleenheter og hvordan samme matematiske ide ligger til grunn for ulike måleenheter. Videre kan denne forståelsen øke elevens kompetanse i fag som naturfag, mat og helse, kunst og håndverk, engelsk med flere. Digitale verktøy Digitale verktøy som lommeregnere, regneark og dynamisk programvare kan brukes både som regnetekniske hjelpemiddel og som pedagogiske verktøy. Læreplanene forutsetter at elevene utvikler digitale ferdigheter i arbeidet med alle fag. Ved å bruke digitale verktøy til utforsking, eksperimentering og refleksjon kan elevene øke forståelsen for lærestoffet i fagene og utvikle regneferdigheten.
Matematisk kompetanse en aktivitet
Matematisk kompetanse en aktivitet Matematisk kompetanse - Aktivitet Hvor mange røde kvadrater? Matematisk kompetanse - Aktivitet Hvor mange røde kvadrater? Prinsipper for god regneopplæring 1. Sett klare
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerPrinsipper for god regneopplæring. - Med utgangspunkt i en ak5vitet
- Med utgangspunkt i en ak5vitet 1. Se% klare mål, og form undervisningen dere%er 2. Vær bevisst i valg av oppgaver Ulike oppgavetyper Diagnos5ske oppgaver Rike oppgaver Realis5ske oppgaver Rike oppgaver
DetaljerMATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING
MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende
DetaljerPrinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø
Prinsipper for god undervisning Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø Lærere kan ikke gjøre hva de vil Vi er forpliktet på en læreplan som blant annet sier Opplæringa vekslar mellom utforskande,
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerSe hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.
Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerEksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger
side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag
DetaljerINNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.
INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling
Detaljerå gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt
13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye
DetaljerNasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn
Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn Lillehammer 5. og 6. september 2017 Revidert versjon pga. offentlighet Grethe Ravlo Leder for prøveutviklingsgruppa ved Nasjonalt
DetaljerTi år med nasjonale prøver i regning
Ti år med nasjonale prøver i regning Resultater knyttet til symbolbruk og forståelse.. og en del annet Trondheim 28. november 2017 Grethe Ravlo Leder for prøveutviklingsgruppa ved Nasjonalt senter for
DetaljerÅrsplan i matematikk for 10. trinn
Årsplan i matematikk for 10. trinn Emne på etter KAP A GEOMETRI Før høstferien (34-39) analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerI dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.
Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde
DetaljerDiagnostiske oppgaver
Kartlegging av matematikkforståelse Diagnostiske oppgaver Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk (Brekke, 2002) 1 Diagnostiske oppgaver Hvordan kan du bruke diagnostiske oppgaver
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers
Detaljer8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu
35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning
DetaljerHva måler nasjonal prøve i regning?
Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er
DetaljerGod regneopplæring for lærere på ungdomstrinnet
God regneopplæring for lærere på ungdomstrinnet INNLEDNING... 3 REGNING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET I ALLE FAG... 4 PRINSIPPER FOR GOD REGNEOPPLÆRING... 5 1. Sett klare mål, og form undervisningen deretter...
DetaljerØnsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring
Overordnet plan for fagene. Fag: Matematikk Trinn: 8. trinn Skole: Lindesnes ungdomsskole År: 2015/2016 Lærestoff: Nye Mega 8 a og 8b Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerDiagnostisk undervisning
Kartlegging av matematikkforståelse Diagnostisk undervisning Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk (Brekke, 2002) 1 Diagnostisk undervisning Lærebøker har tradisjonelt lagt
DetaljerEmne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).
Tittel Puslespill Seilbåt Plass til bilde Tidsbruk En skoletime Antall elever Hele klassen. To og to elever samarbeider. Emne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).
DetaljerVeiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn
Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) Læreverk: Multi Lærer: Mona Haukås Olsen og Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes 34-36 37-40 MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive
Detaljer8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner
1-9 ALGEBRA Periode 8 årstrinn, vår 2018. Christine Steen & Trond Even Wanner Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Elevene skal lære om Enkle algebraiske uttrykk Regning med uttrykk eller formler
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerForord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15
Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget..
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,
DetaljerSensorveiledning for Matematikk 103 Måling, tall og algebra og funksjoner LBMAT10311
Høst 2018 Sensorveiledning for Matematikk 103 Måling, tall og algebra og funksjoner LBMAT10311 1) Eksamensoppgaven med løsningsforslag side 3 til 11. Den inneholder fasit og forslag eller kommentarer til
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerUndervisningsprinsipper
Undervisningsprinsipper Mange veier fører til ROM, men de har alle noen felles karakteristiske trekk Svein H. Torkildsen, NSMO Fra TIMMS Advanced 2008 Figur 2.8 Lærernes syn på hvor ofte ulike arbeidsmåter
DetaljerHva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole
Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole Kontakt meg gjerne på: anne.nakken@matematikksenteret.no HELHET Rammeplanen (august 2017) Barndommen
DetaljerForslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring
Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Ressursen er knyttet til etterarbeid av nasjonale prøver i regning, og skisserer et undervisningsopplegg hvor elevsvarene brukes aktivt
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
Detaljertimene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Multi Lærer: Kaia Bøen Jæger og Carl Petter Tresselt UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 lese av, plassere og beskrive posisjoner i Koordinatsystemet
DetaljerIntroduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk
Kartlegging av matematikkforståelse Gard Brekke Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk Diagnostiske oppgaver Diagnostisk undervisning Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen
DetaljerHELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet
DetaljerLærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?
Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt? PROBLEMLØSNING FOR SMÅTRINNET Tove Branæs Tone Skori Griser og høner På en gård er det griser og høner. Det er til sammen 24 dyr og 68 bein på gården. Hvor mange
DetaljerVeiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn
Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 5. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve
DetaljerVurdering for og av læring
Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid
DetaljerÅrsplan i matematikk for 8. trinn
Årsplan i matematikk for 8. trinn Emne KAP A GEOMETRI Før høstferien analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner og beregninger
DetaljerDette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.
MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.
DetaljerModul nr Til værs med tall - Et luftig oppdrag
Modul nr. 2008 Til værs med tall - Et luftig oppdrag Tilknyttet rom: Newton Bodø 2008 Newton håndbok - Til værs med tall - Et luftig oppdrag Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan
DetaljerKommunikasjon og muntlig aktivitet
Kommunikasjon og muntlig aktivitet 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.
DetaljerI følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)
Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.
Detaljer"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn
"Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,
DetaljerELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere
ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere MATEMATIKK 2P-Y 15.januar 2013 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no
DetaljerFagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen
Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres
DetaljerTenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen
Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen 27.11.14 Lisbet Karlsen 02.12.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Verksted 90 min Bygge opp rike utforskingsopplegg
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN
34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2014 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive posisjoner
DetaljerNy Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs
Ny Giv Grunnleggende regneferdighet Brynhild Farbrot Foosnæs Læring innebærer endring Hva har du endret siden sist? Læring innebærer at du blir utfordret og at du tør å ta utfordringen. Hvilke utfordringer
DetaljerKommunikasjon og muntlig aktivitet
Kommunikasjon og muntlig aktivitet 5. 7. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.
DetaljerNasjonale prøver 12.11.2012
Nasjonale prøver 12.11.2012 Veiledning til lærere Regning 5. trinn. DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonale prøver i regning 2012...
DetaljerLærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv
Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette
DetaljerPraksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet
Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)
Årsplan for Matematikk 2013/2014 Klasse 10A, 10B og 10C Lærere: Lars Hauge, Rayner Nygård og Hans Dillekås Læreverk: Nye Mega 10A og 10B Grunnleggende ferdigheter i (fra Kunnskapsløftet) Å uttrykke seg
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for matematikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland
DetaljerKvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013
Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som
DetaljerVi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM
EN FAMILIE PÅ FEM REGNING FOR ALLE LÆRERE Mysen, 27.09.13 gretof@ostfoldfk.no DIGITAL Jeg har aldri forstått matematikk hatet faget på skolen. Ikke har jeg hatt bruk for det heller, det har gått helt fint
DetaljerVeiledning. Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål
Veiledning Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler.
DetaljerForebygging av matematikkvansker
Forebygging av matematikkvansker Lunde peker på hvor viktig forebygging er. Vi vil vise til tre ressurser her: En engelsk rapport Mathematics Matters: h"ps://www.ncetm.org.uk/public/files/309231/mathema>cs
DetaljerKvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010
Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter
DetaljerØnsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring
Overordnet plan for fagene. Fag: MATEMATIKK Trinn: 9 KLASSE Skole: LINDESNES UNGDOMSSKOLE År: 2015-2016 Lærestoff: MEGA 9A OG 9B Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerHALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.
DetaljerMatematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem
Matematikkeksamen i grunnskolen Norsk matematikkråd 15.09.2016 Svein Anders Heggem Hva er målet for matematikkundervisningen i skolen? Hva fremmer en helhetlig matematikkompetanse? I hvor stor grad skal
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerFølg med på læringen underveis
Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag
Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning
DetaljerMatematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver
Matematisk samtale 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk. Elevene skal: -
DetaljerLese og snakke og skrive og regne er bra - og digitale verktøy skal FULL PAKKE! Nå er det Kunnskapsløftet som gjelder! Ingvill Merete Stedøy-Johansen
Lese og snakke og skrive og regne er bra - og digitale verktøy skal vi ha FULL PAKKE! Nå er det Kunnskapsløftet som gjelder! Ingvill Merete Stedøy-Johansen Hvilke nye utfordringer gir Kunnskapsløftet?
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style Ålesund 23.10.2018 Plan for dagen 1.økt, «Hva er god matematikkundervisning?» ca 60 min Pause, ca 15 min 2.økt, LIST-oppgaver,
DetaljerHva er god matematikkundervisning? Mona Røsseland www.fiboline.no Tilleggskomponenter: Nye digitale kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Oppdragsboka Nettsted: www.gyldendal.no/multi
DetaljerNasjonale prøver 01.11.2012
Nasjonale prøver 01.11.2012 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn. DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i opplæringen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonale prøver i regning 2012...
DetaljerAddisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner
side 1 Detaljert eksempel om Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner Dette er et forslag til undervisningsopplegg der elevene skal finne fellesnevner ved hjelp av addisjon og subtraksjon av
DetaljerBruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016
Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016 Hva er matematikk? Måter å se matematikk på: Regler resonnering Redskap eget fag Huske kreativitet
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor?
Guri A. Nortvedt, ILS/UiO Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor? 28. oktober 2014 Forforståelse Hva forstår du med «regning»? Tallregning Brøk Prosent Praktiske oppgaver
DetaljerNye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!
Oversikt Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk! Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen
DetaljerMatematikk i tverrfaglige sammenhenger
Matematikk i tverrfaglige sammenhenger Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse 17.09.12 grete@tofteberg.net Kan vi tenke oss en dag uten? Innfallsvinkel 1 Hvor finner vi matematikken i fagene? Regneferdigheter
DetaljerUtviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet
Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:
DetaljerGuri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk
Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter
DetaljerOppgaver som utfordrer og engasjerer
1 av 5 Oppgaver som utfordrer og engasjerer Forfatter: Anne-Gunn Svorkmo Publisert: 8. januar 2019 2 av 5 Alle elever trenger å bli utfordret kognitivt i matematikkundervisningen, også elever som presterer
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk
34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 46 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk samle, sortere,
DetaljerLæringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE
Læringsmål i regning Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter for voksne.
DetaljerØnsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring
Overordnet plan for fagene. Fag: Matematikk Trinn: 10 Skole: Lindesnes ungdomsskole År: 2015-16 Lærestoff: Mega 10 A og 10B Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva
DetaljerPå reise Nivå: Formål: Program: Henvisning til plan: 8. klasse Matematikk i dagliglivet: Tall og algebra: Grafer og funksjoner:
På reise Nivå: 8. og 9. klasse Formål: Arbeide med lineære funksjoner og verktøyprogram Program: Regneark, kurvetegningsprogram Henvisning til plan: 8. klasse Matematikk i dagliglivet: registrere og formulere
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
Detaljer(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-40 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det står
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerKreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder
Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? Realfagskonferansen, 4. mai 2017 svend.eidsten@drmk.no Kreativ vs. Kreatyv NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder 1 Problemløsing Starte undervisning
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen 13-Oct-06 Kursinnhald Hva er matematisk kompetanse? Hvordan styrke den hos elevene på en slik måte
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i matematikk fellesfag
Andre skisse kjerneelementer i matematikk fellesfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og
Detaljer