Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Transkript

1 Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Ressursen er knyttet til etterarbeid av nasjonale prøver i regning, og skisserer et undervisningsopplegg hvor elevsvarene brukes aktivt i læringsprosessen. Ved at læreren legger til rette for refleksjon rundt ulike regnestrategier og svaralternativer, kan elever være aktive i avdekking av egne misoppfatninger og utvikle ny forståelse. ARTIKKEL SIST ENDRET: I dette undervisningsopplegget skal elevene diskutere flervalgsoppgaver der feilsvarene er typiske misoppfatninger elever kan ha, altså diagnostiske oppgaver. Oppgaver fra nasjonale prøver i regning er godt egnet til dette, siden feilsvarene i oppgavene er hentet fra reelle elevbesvarelser under utprøvingene av oppgavene. Ved at læreren legger til rette for refleksjon rundt ulike regnestrategier og svaralternativer, kan elever være aktive i avdekking av egne misoppfatninger og utvikle ny forståelse. Hensikten med undervisningsopplegget Aktiviteten kan få elever som har en misoppfatning til å reflektere mer over egen løsningsstrategi, og komme nærmere en forståelse for hvorfor deres strategi ikke fører til en riktig løsning av oppgaven. Videre får alle elever muligheten til å tenke kreativt og se etter mulige misoppfatninger. Elevene kan bli mer observante på hvilke «fallgruver» det er mulig å gå i når de skal løse slike oppgaver i framtiden. Opplegget kan også bidra til at elever blir mer åpne for at det er mulig å ha ulike innfallsvinkler til problemstillinger, og at det er greit å ha ulike løsningsmetoder. Forberedelse for læreren Side 1 av 5

2 Læreren må velge en eller flere flervalgsoppgaver som han ønsker at elevene skal arbeide med. Det kan være oppgaver innen et spesielt emne eller i et fag, eller det kan være oppgaver valgt på bakgrunn av elevsvarene i gruppa. I analyserapporten i PAS kan læreren se hvordan elevene har svart på alle oppgavene. Basert på elevsvarene, kan læreren se om det er noen feilsvar som går igjen i elevgruppa og ha dette som et godt utgangspunkt for valg av oppgaver til aktiviteten. Læreren bør også lage en eller flere oppgaver med samme kontekst som oppgaven det skal arbeides med, men hvor tallene er endret (se eksempel nedenfor). Det gir en mulighet for elevene til å trene på nye løsningsstrategier som de har fått en innføring i. I veiledningene til nasjonale prøver finner læreren forslag til hvordan arbeide med noen utvalgte oppgaver fra prøven. Å velge noen av disse oppgavene, kan lette lærerens arbeid (se eksempel nedenfor). Aktiviteten Aktiviteten består i at læreren viser en egnet oppgave på smartboard, lerret eller annet som kan vise oppgaven for hele klassen. Læreren spør elevene i klassen om hvordan elever som svarer det første svaralternativet kan ha tenkt, uavhengig av om dette alternativet gir riktig svar eller ikke. Læreren kan for eksempel bruke metoden «Think-Pair-Share» hvor elevene tenker først individuelt, så snakker med sidemannen om hva de har tenkt, for deretter dele med klassen. Hensikten er å få fram en samtale om dette svaralternativet. Det er viktig å få fram tankegangen bak svaret, og ikke minst hvorfor en elev kan ha svart dette. Dreier det seg om at oppgaven ikke er lest godt nok, er bildet/tabellen misforstått eller handler det om en matematisk misoppfatning? I samtalen bør det også komme fram hvorfor svaret eventuelt ikke blir riktig. Alle alternativene i oppgaven må gjennomgås på denne måten. For at elever som har en matematisk misoppfatning skal lære av dette opplegget, må også en eller flere måter å resonnere seg fram til det riktige svaret på, trekkes fram. Det er ikke tilstrekkelig å kun konkludere med at det er tenkt riktig ved det riktige alternativet. Etter at alle alternativene er gjennomgått, er det viktig at elevene får prøve sin tankegang på en lignende oppgave. Det er flere måter dette kan gjøres på. De kan få oppgaven med svaralternativer, og så resonnere seg fram til riktig svar, eller de kan få oppgaven uten svaralternativ, så skal elevene selv lage svaralternativene basert på de ulike tenkemåtene de nettopp diskuterte. Til slutt i økta bør læreren spørre elevene om hva de har lært i dagens økt. Hensikten med dette er både å synliggjøre det viktigste som kom fram i diskusjonene, og å gjøre elevene bevisst sin egen læring. Dette er spesielt viktig når det er ei økt som tar utgangspunkt i diskusjoner. Slik kan elevene se verdien av å drøfte regnestrategier med ulike utgangspunkt, og det legges et godt grunnlag for senere diskusjoner i klassen. Aspekter læreren må være bevisst på Det er viktig at læreren gir elevene god tid til å diskutere hvert svaralternativ både med læringspartneren og i diskusjon i hel klasse. Involver gjerne flere elever på hvert svaralternativ slik at den tankegangen som Side 2 av 5

3 kommer fram er tydelig for alle. Få gjerne andre elever til å gjenta og/eller skrive opp tenkemåtene underveis slik at alle kan få dem med seg. I dette opplegget kan alle elevene bidra, selv om de ikke har svart riktig på oppgaven. Det kan likevel være vanskelig å bidra for elever som presterer lavt. Her er det viktig at læreren fremstår som en god klasseleder og har lagt til rette for at det er et godt læringsmiljø i klassen slik at alle elever føler seg inkludert og akseptert. Eksempel Følgende oppgave, tekst og analyse er hentet fra veiledning til nasjonal prøve i regning Konteksten i oppgaven er basert på faget mat og helse, og i veiledningen er oppgaven knyttet til kompetansemål i matematikk, mat og helse og musikk. Oppgaven kan gjerne brukes i mat og helse når elevene har praktisk arbeid med oppskrifter. Praktiske arbeidsmåter med volumenhetene angitt i oppgaven kan styrke elevers forståelse av brøkbegrepet. Oppgave 6 Pernille skal bake muffins. I oppskriften står det at hun skal bruke 1/2 dl melk. Pernille vil halvere oppskriften. Hvor mange desiliter melk skal hun bruke? 1/4 dl 1/2 dl 2/4 dl 1/1 dl Dette er en flervalgsoppgave i en kort kontekst som bør være kjent for elevene. Oppgaven tester om elevene er i stand til å halvere brøken 1/2, og kan dermed gi et bilde på om elevene har forstått begrepet brøk. Elever som svarer 2/4 dl har tydeligvis ikke forstått at 2/4 og 1/2 er likeverdige brøker, og også elever som svarer 1/1 viser lav brøkforståelse. For elever som har god brøkforståelse og samtidig reflekterer, blir denne oppgaven enkel. Elever som ikke har et godt utviklet brøkbegrep, har heller ikke noen særlig forutsetning for å reflektere over hva som kan være riktig svar på oppgaven. Det er allikevel viktig å samtale med elevene om hvor viktig det er å stoppe opp og tenke seg om før en begynner å regne spesielt i slike oppgaver. Side 3 av 5

4 SVAR KOMMENTAR ANDEL AV ELEVENE A 1/4 dl Riktig svar 71 % B 1/2 dl Leser ikke oppgaven godt nok og overser setningen «Pernille vil halvere oppskriften». Eller: Forstår ikke begrepet halvering. 2 % C 2/4 dl D 1/1 dl Eller: Greier ikke å matematisere problemet. Begge de to siste årsaksforklaringene kan tyde på at elevene ikke mestrer delprosessen gjenkjenne og beskrive i denne oppgaven. Eleven har et visuelt bilde av 1/2 som en halv sirkel som skal deles i 2 like store deler. Elevene får dermed en halv sirkel delt i to, som altså tilsvarer 2/4. Elevene deler da 1/2 i 2 og ikke på 2. Disse elevene kan også ha problemer med å gjenkjenne og beskrive det matematiske problemet i oppgaven. Eller: Elevene har prøvd å utføre divisjonen 1/2 : 2 og tolket divisjonstegnet som to multiplikasjonstegn. De vil da få 1 2 i telleren og 2 2 i nevneren. Elevene behersker å beskrive det matematiske problemet, men hovedproblemet er trolig delprosessen bruke og bearbeide. Utfører divisjonen 1/2 : 2 feil, dividerer nevneren på 2. Elevene har trolig problemer med delprosessen bruke og bearbeide. 12 % 13 % Ubesvart 1 % Lignende oppgave Pernille skal bake muffins. I oppskriften står det at hun skal bruke 1/4 L melk. Pernille vil halvere oppskriften. Hvor mange liter melk skal hun bruke? Mulige svaralternativ: A: 1/8 L B: 1/4 L C: 2/8 L Side 4 av 5

5 D: 1/2 L Fant du det du lette etter? JA NEI or-videre-laring/ Side 5 av 5