Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner
|
|
- Ørnulf Jørgensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 side 1 Detaljert eksempel om Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner Dette er et forslag til undervisningsopplegg der elevene skal finne fellesnevner ved hjelp av addisjon og subtraksjon av brøker. Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i ekte brøker med en- og tosifrede nevnere, og er lagt til 7. årstrinn. Elevene skal ikke nødvendigvis lære å primtallsfaktorisere nevnerne, og bruke det til å finne fellesnevner. Elevene kan komme med ulike forslag og metoder til å finne et felles multiplum. De kan utfordres på å utforske om det de har funnet, er det minste felles multiplum. Kompetansemål 7. årstrinn Eleven skal kunne finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar I veiledningen knyttes kompetansemålet til emnet De fire regneartene. Veiledningen knytter ulike læringsmål til kompetansemålene. Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i et læringsmål som i veiledningen er lagt til 7. årstrinn. Læringsmål Eleven skal kunne bestemme fellesnevner der ingen av nevnerne er fellesnevneren ved å finne minste felles multiplum og bruke det til å addere og subtrahere brøker med ulike nevnere Nødvendige forkunnskaper: Eleven bør kunne - beskrive ekte brøk på ulike måter, for eksempel med konkreter, tegninger, symboler eller eksempler fra dagliglivet - kjenne igjen brøker i ulike situasjoner - innse at brøker ikke kan adderes eller subtraheres på samme måte som hele tall - addere og subtrahere brøker med like nevnere - utvide og forkorte brøker
2 side 2 Aktiviteter for å kartlegge om elevene har de nødvendige forkunnskapene: Aktivitet 1: Dette eksempelet ser på forholdet mellom verdien og ulike representasjoner av en brøk. Bruk for eksempel brøksirkler, staver e.l. Gi elevene i oppdrag å: finne like brikker som til sammen blir 1 2 (for eksempel 2 4, 3 6, 4 8, 5 10, 6 12 ) Legg merke til om elevene er bevisste på hva som er en hel, og bruker denne som referanse. Det kan være hensiktsmessig for noen elever å si 2 av 4, 3 av 6 og så videre. skrive brøkuttrykkene for 1 ut fra brikkene de har brukt 2 Dette handler om skrivemåte, og må skilles fra aktiviteten over, som handler om å bygge opp elevens evne til å kunne se likheter og forskjeller mellom likeverdige brøker. Snakk med elevene om logikken i begrepet likeverdig. Brøkene har samme verdi, og utgjør det samme tallet på ei tallinje. diskutere i smågrupper og i klassen hvordan de kan regne mellom de ulike likeverdige brøkene. Få klarhet i om elevene oppfatter brøkene som like eller forskjellige. De har lik verdi, men kan ha ulike praktiske tolkinger og konkrete uttrykk. gjøre det samme med andre brøker, for eksempel 1 4, 1 3, 3 4 som elevene finner på eller andre brøker
3 side 3 Aktivitet 2: Elevene kan gjøre det samme som ovenfor, men bruk fargede brikker, klosser eller liknende. Når elevene skal vise 1 denne gangen, kan de for eksempel lage en 2 mengde av 8 brikker med 4 røde, 4 8 er røde, det vil si halvparten. For noen elever vil det være til hjelp å si at 4 av 8 brikker er røde, som en tolkning av brøkuttrykket. Denne måten å verbalisere brøkuttrykket på, vil kunne komme igjen i arbeid med sannsynlighet. Aktivitet 3: Bruk brøksirkler eller liknende. Sett sammen like brøkdeler, og be elevene vise hvordan de finner summer og differanser av brøker med like nevnere. Legg igjen merke til om elevene ser at brøkdelenes størrelse og navn hele tiden referer til det som har verdi 1. Se om det blir vanskeligere for elevene når summen av brøkene blir større enn 1.
4 side 4 Aktivitet 4: Sett sammen brøker med ulike nevnere og la elevene komme med forslag til hva summen blir. Lag først summer av brøker der den ene nevneren er fellesnevner, for eksempel firedeler og åttedeler, halve og tideler, og så videre. La elevene deretter velge brøker med tilfeldige ulike nevnere. Elevene har i utgangspunktet ingen forutsetninger for å se at de må utvide brøkene slik at de får felles nevner. Det som er viktig i denne aktiviteten, er at de innser at de regnereglene som gjelder for hele tall, ikke uten videre kan generaliseres til å gjelde for brøker. Grunnleggende ferdigheter og kompetanser I aktivitetene ovenfor vil elevene bli utfordret i forhold til bruk av hjelpemidler. De bruker konkreter som er laget for å lette begrepsutviklingen. Elevenes hjelpemiddelkompetanse utvikles når de klarer å bruke konkretene fleksibelt, og se sammenhengen mellom symbolene, språket, og konkretiseringsmidlene. Elevene vil utvikle sin symbol- og formalismekompetanse gjennom å lære sammenhengen mellom konkrete og halvkonkrete bilder, og de matematiske skrivemåtene for brøk. Etter hvert som elevene ser hvordan addisjon av brøker skal gjøres, vil de arbeide med grunnleggende regneferdigheter med brøk. I hele dette undervisningsopplegget, vil elevenes evne til å lese og skrive tabeller, symboler og tekst øves opp. Muntlige ferdigheter gjennom matematiske samtaler er en nøkkel til å bygge opp forståelse og til å gi læreren informasjon om hvordan elevene klarer de ulike utfordringene.
5 side 5 Spill Dette spillet er ment som en innledende aktivitet til summering av brøk med ulike nevnere. Elevene skal erfare at summer av flere ulike brøker kan bli 1, og de skal begynne å undre seg over hvordan det kan regnes ut. Bruk brøksirkler og brøkterninger. Elevene tegner hvert sitt spillebrett som består av tre sirkler, like store som brøksirkelen som representerer 1 i brøksettet. Elevene kaster brøkterningene i tur og orden. For hvert terningkast skal de plukke ut en brøk som svarer til det terningen viser og plassere i en av sirklene. Vinneren er den som fyller alle sirklene først. Men spillet er ikke over før alle spillerne har skrevet summen av brøkene som ble 1 til sammen, med brøksymboler og regnestykke. Noen ganger kan det se ut som det er en hel sirkel, selv om det mangler litt, eller er litt for mye:
6 side 6 Utfordring til elevene: brøk med ulike nevnere Finn summen La elevene utforske dette som en problemløsningsoppgave i smågrupper. a) Gi elevene brøksirkler eller brøkstaver som hjelpemiddel. Observer hvilke metoder elevene velger for å finne brøkverdien av summen. Etter eventuelt flere slike utfordringer, vil elevene nærme seg ideen om at brøkene må deles opp i mindre deler, slik at de ulike brøkene kan måles med de små brøkdelene. NB! Husk å stille krav til elevene om dokumentasjon. Framgangsmåter og resultater skal dokumenteres i elevenes egne matematikkbøker. De kan tegne og forklare med tekst, men de skal også lære å skrive regnestykket, utregninger og svar med symboler. La gjerne noen elever lage forslag til dokumentasjon på tavla. Noen elever vil være klare for denne utfordringen: b) Gi elevene 6 like brikker som hjelpemiddel. Ikke styr aktiviteten, men vent å se hva elevene finner ut. Vanskelighet: Når de har funnet fram 3 brikker som utgjør halvparten, kan de være fristet til å ta en tredel av resten, det vil si 1 brikke og legge til. Da vil svaret bli 4 6 = 2 3 istedenfor 5 6.
7 side 7 NB! Igjen er det viktig med dokumentasjon. Se under punkt a). Hva hvis Elevene har problemer underveis i aktivitetene over? Da må du finne ut mer om hva som er problemet til elevene. Hvis det er selve begrepsforståelsen som er et problem, bør de få arbeide en stund med ulike materiell og bestemme ulike brøkdeler, navnsette dem, skrive dem med symboler, sammenlikne ulike brøker osv. For eksempel: Brøksirkler Brøkstaver Mosaikkbiter Tangram
8 side 8 Ulike mengder med fargede brikker Oppdeling av ulike geometriske figurer Cuisinairestaver Når dette kommer på plass, må elevene få arbeide med addisjon av brøker med like nevnere. Deretter med addisjon av brøker der fellesnevnerne er identisk med en av nevnerne. Gruppearbeid mot læringsmålene Bruk brøksettet til å finne den største brøkdelen som kan brukes til å måle både: a) 1 2 og 1 5 b) 1 4 og 1 6 c) 2 3 og 1 2 Finn summen av brøkene i a), b) og c). Repeter sammen med elevene hva det betyr å utvide og forkorte en brøk. Elevene skal kunne demonstrere med hjelpemidler, figurer og symboler at de kan: redegjøre for at det må brukes spesielle metoder når man skal addere brøker sammenlikne brøker ved hjelp av ord og symboler finne fellesnevner utvide og forkorte brøker addere enkle brøker Introduser begrepene fellesnevner og minste felles multiplum. Det kan gjøres i samtale med elevene i full klasse, for eksempel slik:
9 side 9 Dere skal komme fram til at å finne den største brøken som kan brukes til å måle brøkene som forekommer i nevnerne på brøkene som skal adderes, er det samme som å finne det minste tallet som alle nevnerne går opp i. Dette tallet kalles minste felles multiplum for tallene i nevnerne. Det er den enkleste fellesnevneren som kan brukes. Utfordre elevene til å finne en metode for å finne minste felles multiplum. En tabell kan hjelpe. I eksempelet , kan tabellen se slik ut: 6 Gangerekkene til 4 og 6: Det minste tallet som finnes i begge gangerekkene, er 12. Da er 12 minste felles multiplum for 4 og 6, og velges som fellesnevner. La elevene vise hvorden de to brøkene utvides til 12-deler, og be de skrive regnestykket. Det kan se slik ut: = = = 5 12 Differensier ved å gi nye utfordringer med vanskeligere nevnere for de som synes dette er uproblematisk. La noen arbeide med ensifrede nevnere en stund til. Arbeid både med addisjon og subtraksjon. For mange elever vil det være uproblematisk å regne med tosifrede nevnere. Legg merke til hvordan elevene etter hvert finner sine metoder for å finne fellesnevneren. Eksempel: = Finner fellesnevner:
10 side = = = = Utfordring til elevene: Omtrent hvor stor er denne brøken? Her bør elevene kunne se at brøken er bare 1 90 mindre enn 1 3. Kunne de sett det før de regnet ut det eksakte svaret? Ja, i alle fall at svaret er veldig nær 1 3, siden = 1 6 og = 1 6 Da ser de at summen er tilnærmet lik 2 6 = 1 3. Du bør oppmuntre elevene til slike refleksjoner. Det øver opp tallforståelsen. Eksempler på litt mer utfordrende oppgaver der elevene skal bruke det de har lært i nye situasjoner, og lage matematiske modeller/uttrykk for en praktisk situasjon: Oppgave 1 Et blomsterbed er delt opp i ulike områder slik at: I en tredel av blomsterbedet er det hvite blomster. Det er blå blomster i en firedel av blomsterbedet. I en åttedel av blomsterbedet er det røde blomster. Resten av blomsterbedet er fylt med gule blomster. Lag en skisse av blomsterbedet. a) Hvor stor del av blomsterbedet er fylt med gule blomster? b) Er det større eller mindre område med gule blomster enn med røde blomster? Hvor mye større eller mindre?
11 side 11 Oppgave 2 I klasse 7a er det 20 elever. Halvparten av elevene har fylt 13 år. I klasse 7b er det også 20 elever. Der har en firedel av elevene fylt 13 år. Hvor stor brøkdel av alle elevene i begge klassene til sammen har fylt 13 år? Her blir det samme problemstilling som elevene senere møter ved prosentregning. Når den hele endrer seg, blir brøkregning annerledes. Elevene må gå veien om å se hvor mange elever det er i de to klassene til sammen, dvs = 40, og hvor mange elever til sammen som er fylt 13 år, nemlig 15, og regne andelen av elever som er 13 år ut fra disse tallene. Oppgave 3 En spesiell måte å dele arv på Brødrene Abdullah og Abdallah red på kamel fra Bagdad til Damaskus. På veien møtte de tre brødre i heftig krangel. De krangler om arven av 17 kameler. Ifølge testamentet skulle den eldste arve halvparten, den nest eldste en tredel, og den yngste en nidel. Siden verken 2, 3 eller 9 går opp i 17, fikk de ikke til å dele. Abdullah tilbød dem å låne sin kamel, siden 2, 3 og 9 går opp i 18. Da fikk den eldste broren 9 kameler, den nest eldste fikk 6 og den yngste fikk 2. Til sammen fikk de 17 kameler. Da kunne de gi Abdullah hans kamel tilbake! Hvordan kunne dette gå til? Legg merke til at = hel mengde kameler, men bare = 17. Det betyr at de tre brødrene ikke arvet en 18 av mengden med kameler! La elevene lage oppgaver om brøk. Vurdering: Bruk av kjennetegn på måloppnåelse i opplæringen kan bidra til å gjøre det tydelig for lærere og elever hva det er forventet at elevene skal mestre og hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse. Det kan også bidra til at elevene får økt forståelse for egen læringsprosess og hvordan de kan utvikle seg videre. Lærere vil ha behov for å beskrive ulik kvalitet på kompetanse både som del av skolens planleggingsarbeid og som del av elevenes læringsarbeid. Formålet med å beskrive kjennetegn på måloppnåelse er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer på måloppnåelse en lærer skal benytte i underveisvurdering.
12 side 12 I dette eksemplet er det valgt tre nivåer for måloppnåelse. Etter undervisningsopplegget bør du skaffe en oversikt over i hvilken grad de ulike elevene har nådd læringsmålet. Det kan gjøres md en prøve, ved å ha en samtale med enkeltelever, elevgrupper eller hele klassen, innlevering av selvstendig arbeid, eller andre evalueringsmåter. Tabellen nedenfor viser hvordan du kan konkretisere hva du vil vurdere som lav, middels og høy måloppnåelse i forhold til det aktuelle læringsmålet. Lav måloppnåelse Eleven kan forklare hva en brøk er, kan skrive den med symboler, sammenlikne brøker med like nevnere og adderere og subtrahere slike brøker ved hjelp av konkreter. Eleven kan sammenlikne med ulike nevnere ved bruk av konkretiseringsmateriell, som for eksempel brøksirkler. Det samme gjelder addisjon. Middels måloppnåelse Eleven kan addere og subtrahere brøker med like nevnere. Eleven kan også gjenkjenne situasjoner med brøk, og sette opp regnestykker som passer til situasjonen. Eleven kan summere spesielle brøker som halve, firedeler og åttedeler i hodet og på papiret. Eleven kan addere og subtrahere brøker der den ene nevneren er fellesnevneren. I slike tilfeller mestrer eleven bruk av symboler. Høy måloppnåelse Eleven kan addere og subtrahere brøker uansett hvordan nevnerne ser ut, og kan forklare hva det betyr å finne fellesnevner. Eleven kan lage regnefortellinger med brøk, løse problemløsningsoppgaver og gjenkjenne brøk og brøkregning i anvendelser. Noen elever faller utenfor disse beskrivelsene av måloppnåelse i den ene eller andre retningen. Disse elevene må få spesiell oppmerksomhet, både underveis i undervisningsforløpet og etterpå. Det er en spesiell utfordring å følge opp slike elever, og det kan være nødvendig å gi dem andre oppgaver. De elevene som er nedenfor lav måloppnåelse, må arbeide med konkreter hele veien i undervisningsopplegget. Elevene kan allikevel være med på aktiviteter og klassediskusjoner. Når opplegget er ferdig, må du vurdere om eleven skal forlate dette emnet sammen med de andre elevene, og få en ny sjanse neste gang klassen
13 side 13 skal arbeide med brøk, eller om eleven skal gis mulighet til å bruke mer tid på dette nå. Kanskje kan det være aktuelt å gi noen få elever et lite brøkkurs utenom klassens matematikktimer. Elever som forstår dette veldig raskt, kan arbeide med liknende, men mer avanserte oppgaver. De kan få oppgaver med brøker med vanskelige nevnere, eller øve på overslag med brøk. Det finnes mange gode problemløsningsoppgaver med brøk. Elevene kan lage oppgaver fra dagliglivet som handler om brøk, eller arbeide med anvendelser som for eksempel matoppskrifter som skal forminskes.
Brøk Vi på vindusrekka
Brøk Vi på vindusrekka Brøken... 2 Teller og nevner... 3 Uekte brøk... 5 Blanda tall... 6 Desimalbrøk... 8 Pluss/minus... 9 Multiplikasjon... 11 Likeverdige brøker... 12 Utviding... 13 Forkorting... 14
DetaljerVeiledning til læreplanene i matematikk fellesfag
1 Veiledning til læreplanene i matematikk fellesfag Kapittel 1: Innledning Denne veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan du som lærer kan arbeide med læreplanene i matematikk fellesfag og matematikk
DetaljerDet finnes mange måter og mange hjelpemidler til å illustrere brøk. Ofte brukes sirkelen som symbol på en hel.
Brøk Hvis vi spør voksne mennesker som ikke har spesiell interesse for matematikk om hva de syntes var vanskelig i matematikk på skolen, får vi ofte svaret: Brøk. Vår påstand er at hvis innføring av brøk
DetaljerDenne veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan du som lærer kan arbeide med læreplanene i matematikk fellesfag og matematikk 2P/2T.
Matematikk fellesfag - veiledning til læreplaner Denne veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan du som lærer kan arbeide med læreplanene i matematikk fellesfag og matematikk 2P/2T. ARTIKKEL SIST
DetaljerTall og algebra 7. årstrinn
side 1 Tall og algebra 7. årstrinn Veiledningen fordeler kompetansemålene i hovedområdet tall og algebra på tre gjennomgående emner: tallforståelse, de fire regneartene og algebra. Veiledningen tar også
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke
DetaljerMatematikk fellesfag veiledning til læreplanene
Matematikk fellesfag veiledning til læreplanene Denne veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan du som lærer kan arbeide med læreplanene i matematikk fellesfag og matematikk 2P/2T. Veiledning Publisert:
DetaljerPlassverdisystemet for tosifrede tall
side 1 Detaljert eksempel om Plassverdisystemet for tosifrede tall Dette er et forslag til undervisningsopplegg knyttet til kompetansemål på 2. årstrinn i hovedområdet Tall og algebra. Kompetansemål etter
DetaljerInnhold. 1 Innledning. Søk SØK. Du er her: Forside Læring og trivsel Læreplanverket Matematikk fellesfag - veiledning til læreplaner.
Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Læring og trivsel Læreplanverket Matematikk fellesfag - veiledning til læreplaner Innhold 1 Innledning 2 Fagets egenart 3 Yrkesretting av fellesfaget matematikk 4 Praktiske
DetaljerInnføring av potenser og standardform
side 1 Innføring av potenser og standardform Dette er et forslag til et undervisningsopplegg der elevene skal komme fram til skrivemåter for potenser og tall på standardform. Tanken med opplegget er at
DetaljerLikninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?
side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger
DetaljerHvordan kan du skrive det som desimaltall?
7 0 av jordoverflaten er vann. Hvordan kan du skrive det som desimaltall? 9 Alle disse tre har samme verdi! Brøk og desimaltall MÅL I dette kapitlet skal du lære om likeverdige brøker multiplikasjon av
DetaljerBrøker med samme verdi
Kapittel 7 Brøk Mål for det du skal lære: regne om mellom blandet tall og uekte brøk forkorte og utvide brøker, finne fellesnevner regne om mellom brøk og desimaltall ordne brøker etter størrelse og plassere
DetaljerÅrsplan i Matematikk 7. trinn
Årsplan i Matematikk 7. trinn 2016-2017 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tall og tallforståelse Uke 34-35/36 Brøk Uke 36-39 Kunne beskrive plassverdisystemet
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerÅrsplan i Matematikk 7. trinn
Årsplan i Matematikk 7. trinn 2018-2019 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Eleven skal: Eleven skal: Tall og tallforståelse Uke 34-37 -Kunne beskrive plassverdisystemet
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Brøk Trinn: 5 Tidsramme: en uke, 3 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Toso Lærernavn: Turid
DetaljerÅrsplan i Matematikk 7. trinn
Årsplan i Matematikk 7. trinn 2017-2018 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Eleven skal: Eleven skal: Brøk Uke 34-35 - Kunne regne med brøk og plassere
DetaljerKapittel 1. Tallregning
Kapittel 1. Tallregning Mål for Kapittel 1, Tallregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver, med og uten digitale verktøy, presentere
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall
MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.
DetaljerPresentasjon av Multi
Presentasjon av Multi Mellomtrinnet Eksempler på Multi i praktisk bruk Faglig fokus og tydelige læringsmål Nettstedet Tilpasset opplæring Ulike oppgavetyper og aktivitetsformer Faglig fokus og tydelige
DetaljerKapittel 1. Tallregning
Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser
Detaljer1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser
MATEMATIKK: 1 Algebra 1 Algebra 1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser Matematikk er et morsomt fag hvis vi får det til. Som på de fleste områder er det er morsomt og givende når vi lykkes. Skal en f.eks.
DetaljerKapittel 1. Tallregning
Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser
DetaljerMatematisk førstehjelp
Matematisk førstehjelp Brøk prosent desimaltall Brynhild Farbrot Foosnæs Matematisk kompetanse Kunnskapsløftet Kompetansemål Ferdigheter Forståelse Anvendelse Kunnskapsløftet Kompetansemål Ferdigheter:
DetaljerMoro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter Moro med matematikk er et skoleprogram i matematikk hvor elevene får jobbe variert med problemløsingsoppgaver, spill
DetaljerSå kaster neste spiller og gjør det samme. Den som kommer nærmest får 1 poeng. Er begge like nært får ingen poeng.
REGNING DE FIRE REGNINGSARTENE: Når tallbegrepet er godt innarbeidet, og elevene forstår posisjonssystemet, begynner arbeidet med de fire regningsartene: sum (+), differens (-), multiplikasjon ( ) og divisjon(:).
DetaljerHva er god matematikkundervisning?
Hva er god matematikkundervisning? Astrid Bondø Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen 22-Feb-08 Ny læreplan, nye utfordringer for undervisninga i matematikk? Hva vil det si å ha matematiske kompetanse?
DetaljerUKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder
ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2019-2020 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
DetaljerUKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder
ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2018-19 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på
DetaljerUKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder
ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2017/2018 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile
DetaljerEksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger
side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag
DetaljerMisoppfatninger knyttet til brøk
Misoppfatninger knyttet til brøk 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 NEVNER REPRESENTERER ANTALL DELER - UAVHENGIG
DetaljerKompetansemål etter 7. årssteget 1
Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Tal og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
DetaljerKompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn
Mal lokallæreplan ved Froland skole Utdanningsdirektoratets veiledninger til de ulike læreplanene for fag danner grunnlaget for arbeidet med lokale læreplaner på Froland skole Fag: matematikk Trinn: 7.
DetaljerTIP Tallforståelse prosent, desimaltall, brøk, forholdstall
TIP Tallforståelse prosent, desimaltall, brøk, forholdstall Susanne Stengrundet 1 kyndighet 2 Skyt bort siffrene Desimaltall Slå inn siffrene 1 8 på kalkulatoren, valgfri rekkefølge Velg en plass for komma
Detaljer5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1
1 5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU51005 og 4MX15-10E1 A Emnenavn: Matematikk 1 (5-10), emne 1 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 12. desember 2014 Varighet/Timer:
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og Tall og regning Jeg kan plassere tallene på Innføring bruke
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5
LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5 Gol kommune side 1 Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland
DetaljerÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2017/18
ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2017/18 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 36 God start Kunne avgjøre hvilken nevner brøken har ut fra oppdeling av helheten. Kunne avgjøre hvilken brøk som er størst
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.
Årsplan MATEMATIKK 1. TRINN 2016/2017 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Jeg kan nevne alle dagene i en uke. - Bruke kalender
DetaljerHalvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter
Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering i kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og plassverdisystem et for regne med positive og brøker og prosent,
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og bruke plassverdisystem et for desimaltall, regne med positive
DetaljerÅrsplan i matematikk for 8. trinn
Årsplan i matematikk for 8. trinn Emne KAP A GEOMETRI Før høstferien analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner og beregninger
DetaljerGod morgen! Alle Teller dag 4
God morgen Alle Teller dag 4 Gerd Åsta Bones & Mike Naylor www.matematikkbølgen.com Røde Gule Regning 5 5 5 + 5 = 10 3 7 3 + 7 = 10 4 6 4 + 6 = 10. Alle Teller Dag 4 Algoritme med base 10 Divisjon Brøk
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 5.trinn Sist revidert: 01.09.2014 av Hilde Sollie Læreverk: b Mattetrappa Brøk Mattetrappa Prosent Nettressurser: Dreambox Learning Abakus Matematikkmandag! Ukentlig
DetaljerEksempel på læringsstrategi i fag: Loop fra øving til læring
Eksempel på læringsstrategi i fag: Loop fra øving til læring Når man jobber inn nytt stoff gjennom å gjøre oppgaver i arbeidsboken, kan man introdusere lek-aktige spill, som for eksempel loop. Loopen blir
DetaljerModul nr Brøkregning for mellomtrinnet
Modul nr. 1125 Brøkregning for mellomtrinnet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1125 Newton håndbok - Brøkregning for mellomtrinnet Side 2 Kort om denne modulen Formål: Øke forståelsen for brøkbegrepet
DetaljerEmnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig
Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og
DetaljerLæreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:
Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.
DetaljerLokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse
Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b 4, 5 6 Kap 1 Addisjon - Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heile tall,
DetaljerHva er god matematikkundervisning?
Hva er god matematikkundervisning? Astrid Bondø Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen 22-Feb-08 Ny læreplan, nye utfordringer for undervisninga i matematikk? Hva vil det si å ha matematiske kompetanse?
Detaljer8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner
1-9 ALGEBRA Periode 8 årstrinn, vår 2018. Christine Steen & Trond Even Wanner Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Elevene skal lære om Enkle algebraiske uttrykk Regning med uttrykk eller formler
DetaljerFag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet
Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet -Kunne lese og tolke en Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rutetabell Måling: -velje høvelege målereiskapar
DetaljerLÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016
LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2017/2018 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matikk
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅrsplan matematikk 6. trinn 2019/2020
Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020 Årsplanen tar utgangspunkt i kunnskapsløftet. I planen tar vi utgangspunkt i kompetansemåla for 7.klasse. I matematikk lærer en litt av et tema på 5.trinn, litt mer
DetaljerBergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13
Bergen kommune Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Kaland skole, Bergen kommune, 13.08.13 Medbestemmelse Respekt for alle Omsorg. ros
DetaljerVurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse
Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at Eleven skal kunne: 1. Telle til 50, dele og sette sammen mengder opp til 10 2. Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og tallstørrelser
DetaljerÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17
ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 36 God start Kunne avgjøre hvilken nevner brøken har ut fra oppdeling av helheten Kunne avgjøre hvilken brøk som er størst ut
Detaljer(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-40 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det står
Detaljerplassere negative hele tall på tallinje
Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.
Mer enn 1000 og mindre enn 0 Koordinatsystem Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter Vurdering 34-36 36-41 Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive
DetaljerÅrsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16
Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra
DetaljerÅrsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.
Årsplan matematikk 6.klasse, 2017-2018 Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året. Uke Kompetansemål Kriterier for måloppnåelse 33 33 Plassverdisystemet
Detaljer8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu
35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matikk
DetaljerGod matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt
God matematikkundervisning... - Kva er det? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU Leder i Lamis Lærebokforfatter, MULTI 12-Apr-07 Oversikt Noen tanker om hva som kan være kjennetegn på god matematikkundervisning..
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
DetaljerLÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018
LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse J A N U A R KJØP OG SALG Læringsstrategier:
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: KRLE Trinn: 2 Lærer: Marit Valle Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Vi fokuserer hele tiden på matematiske sammenhenger og emnene vil dermed gå
DetaljerDybdelæring begrepene brøk og desimaltall
Dybdelæring begrepene brøk og desimaltall APRIL 2019 Susanne Stengrundet, Anne-Mari Jensen og Ingunn Valbekmo NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... BRØK... HVOR LIGGER PROBLEMET?... Brøk som del av en
DetaljerBrøk-, desimalog prosentplater 1 = 1:7 = 0,143 0,143 100 = 14,3% = 1:24 = 0,042 0,042 100 = 4,2%
Brøk-, desimalog prosentplater = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0,0 0,0 00 =,% = : = 0,0 0,0 00
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016
Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive
DetaljerAlle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen
Alle teller - en introduksjon Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen Håndbok - for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen Forfatteren: Professor
DetaljerÅrsplan i matematikk for 10. trinn
Årsplan i matematikk for 10. trinn Emne på etter KAP A GEOMETRI Før høstferien (34-39) analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner
DetaljerTall og algebra 10. årstrinn
side 1 Tall og algebra 10. årstrinn Veiledningen fordeler kompetansemålene i hovedområdet tall og algebra på tre gjennomgående emner: tallforståelse, de fire regneartene og algebra. Veiledningen tar også
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 6. trinn 2015/16 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene, samt
DetaljerBedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)
Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Prosjekt Bedre vurderingspraksis skal arbeide for å få en tydeligere
DetaljerÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013
ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene
DetaljerÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet
DetaljerMOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/
Årsplan i matematikk for 2 tr. 15-16 Læreverk: Multi 2A, 2B og oppgavebok. MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 15-16 34 35 36 37 38 39 Tallene 0- med tallene opp til -Bruke tallinja til
DetaljerINNHOLD. Emne 4 Matematikken rundt oss... 120. Emne 3 Brøk, prosent og promille... 6. Faktasider...101 Repetisjonsoppgaver...106 Avtaltoppgaver...
Black plate (4,) INNHOLD Emne Brøk, prosent og promille... 6 Brøk... 8 Navn på brøker... 8 Likeverdige brøker... Utvide og forkorte brøker... 4 Addisjon og subtraksjon av brøker med like nevnere... 8 Å
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene, samt
DetaljerKapittel 1. Tallregning
Kapittel. Tallregning Mål for Kapittel, Tallregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver, med og uten digitale verktøy, presentere
DetaljerUKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45
MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL
DetaljerTall og algebra 2. årstrinn
side 1 Tall og algebra 2. årstrinn Veiledningen fordeler kompetansemålene i hovedområdet tall og algebra på tre gjennomgående emner: tallforståelse, de fire regneartene og algebra. Veiledningen tar også
DetaljerVelkommen til presentasjon av Multi!
Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle, og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning,
DetaljerÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011
ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene
DetaljerHvorfor blir det tull med tall? - grunnleggende tallforståelse
Hvorfor blir det tull med tall? - grunnleggende tallforståelse Ny GIV videregående skole Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen 16-Oct-13 Grunnleggende tallforståelse Mange elever sliter med å klare matematikken
DetaljerDesimaltall FRA A TIL Å
Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne
DetaljerMålenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.
Årsplan i matematikk 6.trinn 2015-16 Læreverk: MULTI Uk Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering e kunnskapsløftet. 34-37 Repetisjon Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g - De fire regneartene.
DetaljerLegg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.
Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten
Detaljer