8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Transkript

1 1-9 ALGEBRA Periode 8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Elevene skal lære om Enkle algebraiske uttrykk Regning med uttrykk eller formler Regning med parenteser Variabeluttrykk med parenteser og brøk Faktorisering og forkorting ved hjelp av kvadratsetningene Variabler Algebraiske uttrykk Ledd og faktor Faktorisering av flerleddede algebrauttrykk Tre kvadratsetninger Faktor 8,9 og 10 Grunnbok Oppgavebok Alt. Oppg.bok Oppgavehefte i 3 nivåer edia/fagstruktur.pdf Tilleggskomponenter Faktor Digital Omvendt undervisning o Get Smart Kikora Arbeide i grupper og individuelt Underveisvurdering Skriftlige og muntlige oppgaver Egenvurdering med hjelp av Prøv deg selv og Målark - Førprøve Kapittelprøve

2 10-20 LIKNINGER Elevene skal lære om Løsning av likninger Likninger med en ukjent Løsning av ulikheter Løse likninger med parenteser og brøker Løse to likninger med to ukjente grafisk og ved regning Kunne bruke likning i problemløsing Løse likning ved hjelp av addisjon og subtraksjon (av tall eller bokstavuttrykk) Løse likninger ved hjelp av multiplikasjon og divisjon (av tall eller bokstavuttrykk) Sette prøve på likninger Kvadratiske likninger Likninger i problemløsning Flytte ledd og bytte fortegn Grafisk løsing av likning To likninger med to ukjente: innsettingsmetoden To likninger med to ukjente: grafisk Faktor 8,9 og 10 Grunnbok Oppgavebok Alt. Oppg.bok Oppgavehefte i 3 nivåer. Tilleggskomponenter Faktor Digital Omvendt undervisning o Videoer fra Get Smart -Kikora -Arbeide i grupper og som enkeltelever. Underveisvurdering Skriftlige og muntlige oppgaver Egenvurdering med hjelp av Prøv deg selv og Målark og førtest Kapittelprøve NB: Kapittelprøve kan utgå pga tentamen.

3 21-25 ØKONOMI Elevene skal lære om Prosent og promille i praktiske situasjoner Rabatt (avslag) og merverdiavgift Avbetaling renteberegning Beregning knyttet til privatøkonomi o Lønn, skatt, lån og forsikringer Enkle budsjetter og regnskap Regning med valuta Prosent og promille Merverdiavgift Rabatt Renteregning og renters renter rentedager avbetaling Lønn og skatt Lån (serielån og annuitetslån) Budsjett og regnskap Rening med valuta i praktiske situasjoner Faktor 8, 9 og 10 Grunnbok Oppgavebok Alt. Oppg. Bok Oppgavehefte i 3 nivåer Tilleggskomponenter Faktor Digital Omvendt undervisning o Videoer fra Get Smart -Kikora -Arbeide i grupper og som enkeltelever. -Excel Underveisvurdering Skriftlige og muntlige oppgaver Egenvurdering med hjelp av Prøv deg selv og Målark De grunnleggende ferdighetene i matematikk Regning Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Det innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Utviklingen av ferdigheten går fra å kunne gjenkjenne konkrete situasjoner som kan løses ved regning, til å kunne analysere et vidt spekter av problemstillinger. Det handler altså ikke om en ferdighet på et elementært nivå, men om en ferdighet som er grunnleggende og utgjør et nødvendig redskap for læring og utvikling i alle fag på alle trinn. Den gir grunnlag for at elever skal kunne lære og utvikle seg på skolen, i arbeid og i samfunnsliv. Aspekter ved regning: bruke symbolspråk, matematiske begrep, fremgangsmåter og varierte strategier til problemløsning og utforskning kjenne igjen og beskrive situasjoner der matematikk inngår bruke matematiske metoder til å behandle problemstillinger kommunisere og vurdere gyldigheten av løsninger

4 Regneferdigheten utvikler seg fra grunnleggende tallforståelse, kjenne og løse problemer ut fra enkle situasjoner til å analysere og løse et spekter av komplekse problem med et variert utvalg av strategier og metoder. I tillegg å bruke ulike hjelpemiddel i økende grad. Lesing Å kunne lese i matematikk innebær å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape mening i tekster fra dagligliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekster. Matematikkfaget er prega av sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler og logiske resonnement. Lesing i matematikk innebær å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhold og sammenfatte informasjon fra ulike element i tekster. Utvikling i å lese i matematikk går fra å finne og bruke informasjon i tekster med enkelt symbolspråk til å finne mening og reflektere over komplekse fagtekster med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. For å lære å lese matematikktekster trenger man å: forstå spesifikke fagord og begreper forstå hva en graf, et diagram eller en tabell forteller forstå de matematiske symbolene og skrivemåtene som brukes forstå at man kan bruke ulike representasjoner for samme meningsinnhold få tak i all informasjon som ligger i en kortfattet definisjon, regel eller formel samle informasjon som ligger i ulike deler av en tekst, - noe kan ligge i en tabell, noe i en figur, noe i en regel osv. kunne analysere en oppgavetekst og finne hvilken informasjon den gir og hva den spør om

5 Skriving I Kunnskapsløftet blir skriving i matematikk omtalt som å beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdaginger og ideer. Det innebær å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løsninger. Videre vil det si å lage tegninger, skisser, figurer, grafer, tabeller og diagram som er tilpassa mottakeren og situasjonen. Skriving i matematikk er en redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. Utvikling i å skrive i matematikk går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk et formelt symbolspråk og en presis fagterminologi. Videre går utviklinga fra å beskrive og systematisere enkle situasjoner med matematikkfaglig innhold til å bygge opp en helskaplig argumentasjon omkring komplekse sammenhenger. Aspekter ved skriving: bruke matematiske symbol og begreper bruke spesifikke fagord og begreper skriftlig formulere fremgangsmåter Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Aspekter ved digitale ferdigheter: bruke digitale verktøy hensiktsmessig kritisk til kilder, analyser og resultat arbeide med sammensatte digitale tekster Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det betyr å mestre ulike språklige handlinger og å samordne verbale og andre delferdigheter. Det betyr videre å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en taler selv. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte. Aspekter ved skriving: bruke spesifikke fagord og begreper kunne forklare graf, diagram og tabeller kunne samtale med andre om problemer, løsninger og strategier ved bruk av presis fagtermologi

6 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE: Grad av måloppnåelse Karakter Kriterier for vurdering Kunnskapskompetanse Høy grad av måloppnåelse Viser oversikt over trinnets fagstoff, kan se sammenhenger, sammenligne og trekke slutninger. - Viser faglig undring og har høyt refleksjonsnivå. - Viser høy grad av kommunikative ferdigheter, både muntlig og skriftlig. - Viser høy grad av selvstendighet. Middels grad av måloppnåelse 4-3 Metodekompetanse - Eleven har evne til å mestre nye oppgaver og se nye sammenhenger. - Eleven viser evne til å begrunne og vurdere resultater/svar og bruker hensiktsmessige løsningsmetoder og enheter. - Eleven viser stor evne til å benytte digitale verktøy til å løse og presentere oppgaver. Kunnskapskompetanse - Viser delvis oversikt over fagstoffet, ser noen sammenhenger og kan tidvis trekke slutninger. - Viser middels grad av kommunikative ferdigheter, både muntlig og skriftlig. - Viser faglig undring.

7 Metodekompetanse - Eleven samtaler og anvender matematiske begreper. - Eleven viser innsikt i forskjellige framgangsmåter og metoder. - Eleven viser middels eller liten grad av selvstendighet i forhold til fagstoffet. - Eleven viser evne til å benytte digitale verktøy til å løse og presentere oppgaver. Kunnskapskompetanse Liten grad av måloppnåelse Viser begrenset oversikt over fagstoffet. - Viser begrensede kommunikative ferdigheter, både muntlig og skriftlig Metodekompetanse - Eleven viser liten eller ingen kompetanse i ulike framgangsmåter og metoder. - Eleven viser liten eller ingen grad av selvstendighet i forhold til fagstoffet. - Eleven viser liten evne til å benytte digitale verktøy til å løse og presentere oppgaver.