Nasjonale prøver 2014

Transkript

1 Nasjonale prøver 2014 Rettleiing til skoleeigarar og skoleleiarar med retningslinjer for gjennomføring Sist oppdatert Nynorsk

2 Innhold 1. OM NASJONALE PRØVER Formål Kven skal gjennomføre nasjonale prøver? Informasjon og spørsmål om prøvene Kva er nytt i 2014? FØR GJENNOMFØRINGA Prøvetidspunkt (med fristar) i Individuelt fritak Påmelding og registrering av status Hjelpemiddel Tilrettelegging Nasjonale prøver for samiske elevar Eksempeloppgåver Foreldrebrosjyre Etterbestilling av nasjonale prøver i lesing, lærarbrosjyrar og foreldrebrosjyrar Tekniske førebuingar Bandbreidde UNDER GJENNOMFØRINGA Informasjon om papirprøver og elektroniske prøver Elevar med fråvær på prøvedagen ETTER GJENNOMFØRINGA Registrering av resultata i lesing Om oppbevaring og bruk av prøvemateriellet Resultat i PAS Resultat i Skoleporten OPPFØLGING AV RESULTATA Oppfølging av resultata på skole- og kommunenivå Oppfølging av resultata i kollegiet på skolen Korleis kan den enkelte lærar følgje opp resultata? Oppfølging av resultata på skoleeigarnivå Om samanlikning av resultat Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 2 av 26

3 1. OM NASJONALE PRØVER Denne rettleiinga er til skoleeigarar og skoleleiarar. Lærarane skal lese rettleiingar til læraren som òg finst på Utdanningsdirektoratets nettside, under fana «vurdering» og menyvalet nasjonale prøver. 1.1 Formål Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i kva grad skolen lykkast med å utvikle ferdigheitene til elevane i lesing, rekning og i delar av faget engelsk. Informasjonen frå prøvene skal brukast som grunnlag for kvalitetsutvikling på skolar, hos skoleeigarar og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg skal prøveresultata bidra til å styrkje arbeidet til skolen og lærarane med undervegsvurdering. Resultata frå dei nasjonale prøvene gir eit lite bilete av dei ferdigheitene og den kompetansen elevane har. Det er derfor viktig å sjå resultata i samanheng med annan relevant informasjon om skolen, kommunen og elevane. Dei nasjonale prøvene er utvikla i tråd med mål i læreplanen etter 4. og 7. trinn, og dei blir gjennomførte om hausten, kort tid etter at elevane har starta på 5., 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver er utvikla etter føringar som er beskrivne i eit rammeverk fastsett av Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet har ansvar for at prøvene blir gjennomførte i samsvar med rammeverket. Fagmiljø ved høgskolar, universitet og nasjonale senter utviklar prøvene som blir kvalitetssikra av ekstern kvalitetssikrar. 1.2 Kven skal gjennomføre nasjonale prøver? Ansvarleg for gjennomføringa Ved offentlege skolar er det skoleeigaren som har det overordna ansvaret for gjennomføringa av nasjonale prøver i sin kommune. For private skolar med rett til statsstøtte etter privatskolelova har skolestyret det tilsvarande ansvaret for gjennomføringa. Dette følgjer av forskrift til opplæringslova 2-4 og forskrift til privatskolelova 2-4. Skoleleiaren er ansvarleg for gjennomføringa av nasjonale prøver på sin skole etter dei retningslinjene som er gitt i denne rettleiinga Skolar med alternative læreplanar Skolar med alternative læreplanar kan søkje Utdanningsdirektoratet om anten å leggje prøvene på eit anna trinn enn det fastsette, eller søkje om fritak frå nasjonale prøver. Det same gjeld for skolar som er godkjende på grunnlag av ein anerkjend pedagogisk retning. Ordlyden skal kunne søkje gir ingen automatisk rett til fritak. Skolen må grunngi søknaden ut frå læreplanane. Vi viser til forskrift til opplæringslova 2-4 tredje ledd og forskrift til privatskolelova 2-4 tredje ledd Internasjonale og utanlandske skolar Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak frå nasjonale prøver. Vilkåret for å gi fritak er at det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Dette kjem av at nasjonale prøver vil vere formålslause, Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 3 av 26

4 for eksempel dersom elevane ikkje har fått opplæring i aktuelle læreplanar/kompetansemål som dei nasjonale prøvene testar. Vi viser til forskrift til opplæringslova 2-4 fjerde ledd Elevar som får opplæring på ein mellombels opplæringsstad Elevar som er på ein mellombels opplæringsstad eller ein institusjon når prøvene blir gjennomførte, skal meldast på til nasjonale prøver på lik linje med alle dei andre elevane på same trinn på heimeskolen. Dei skal gjennomføre prøvene på den mellombelse opplæringsstaden. Skolen der eleven eigentleg høyrer heime, skal syte for at opplæringsstaden eller institusjonsskolen får tilgang til prøvene. Opplæringsstaden eller institusjonsskolen er ansvarleg for gjennomføringa og for at prøveresultatet blir returnert til skolen der eleven høyrer til. Resultata skal registrerast på same måte som for elevane som får opplæring på heimeskolen. 1.3 Informasjon og spørsmål om prøvene Skoleleiaren og skoleeigaren skal gjere seg kjende med informasjonen om nasjonale prøver i denne rettleiinga og ha kjennskap til innhaldet på Utdanningsdirektoratets nettside. Spesielt viktig er det å følgje med på «viktige meldingar» som blir oppdaterte med viktig informasjon om prøvegjennomføringa. I tillegg skal skoleleiaren og skoleeigaren kjenne til rettleiingane til lærarane for dei ulike prøvene. Her finst det informasjon om kva prøva måler, og korleis resultata pedagogisk kan følgjast opp etter gjennomføringa. Spørsmål om gjennomføringa av nasjonale prøver skal rettast tenesteveg. Det vil seie at skoleleiaren skal ta kontakt med sin skoleeigar, og skoleeigaren skal rette spørsmål til utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i sitt fylke. 1.4 Kva er nytt i 2014? Trinnvis gjennomføring Til no har gjennomføringa vore «etter ferdigheit» (lesing, engelsk og rekning). Frå i år skal nasjonale prøver gjennomførast trinnvis: 8. og 9. trinn gjennomfører nasjonale prøver frå til Leseprøva for 8. og 9. trinn skal gjennomførast den Deretter gjennomfører 5. trinn frå 13. oktober til 24. oktober. Leseprøva for 5. trinn skal gjennomførast den Endringa gjer at prøvene rører ved ein mindre del av skoleåret for kvart trinn. Du finn ei oversikt over årets gjennomføring under punkt 2.1 i denne rettleiinga Måling av utvikling over tid i engelsk og rekning Til no har skolar og skoleeigarar berre kunna samanlikne seg sjølv med andre same år. Det å vurdere endring i eigne resultat har større verdi. Måling av utvikling over tid vil seie at vi på sikt kan sjå om ferdigheitene til elevane blir betre. I år startar målinga for dei elektroniske prøvene. Det vil seie at vi frå neste år kan vurdere endring mellom år. Endringa gir betre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering og utviklingsarbeid både på skolen og for skoleeigaren. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 4 av 26

5 Målinga skjer ved at eit representativt utval på omtrent 6 % av elevane svarer på ein del oppgåver som er like kvart år, saman med ein del oppgåver som alle dei andre svarer på. Svara frå dette utvalet blir brukte til å lenkje årets prøve til neste års prøve. Desse oppgåvene blir kalla ankeroppgåver og må haldast hemmelege for å kunne brukast kvart år. Eleven sjølv vil oppleve dette som ei heilt vanleg nasjonal prøve. Ut frå resultata på oppgåvene som blir gjentekne kvart år, kan ein lenkje saman prøver frå ulike år. Lærarane får tilgang til grupperapport for desse elevane på vanleg måte ved å velje oppgåvesett 4 i PAS. Disse oppgåvene vil ikkje offentliggjørast. Alle andre oppgåver blir offentleggjorde som vanleg Måling av utvikling over tid i leseprøvene Vi har ikkje starta med å måle utvikling over tid i lesing enno. For å halde oppgåvene som blir gjentekne kvart år hemmeleg, må prøvene vere elektroniske. Arbeidet med å utvikle ei elektronisk løysing for leseprøvene er i gang Ny skala for publisering av resultata Til no har meistringsnivåa for elevane vore brukte til å beskrive resultata for skolen og for skoleeigaren. Frå i år blir resultata publiserte på ein ny skala som òg kan brukast til å beskrive endring over tid. Den nye skalaen har 50 som gjennomsnitt. Eksempel: Dersom resultatet for din skole eller kommune i år er 58 for ei av prøvene, så er resultatet 8 skalapoeng over gjennomsnittet. Den nye skalaen har 10 som standardavvik. Standardavviket er eit mål for spreiinga. Dei fleste verdiane i ei fordeling vil liggje i nærleiken av gjennomsnittet. I praksis vil truleg omtrent ein tredel av resultata til alle elevane vere mellom 40 og 50 på nasjonalt nivå, og tilsvarande ein tredel av resultata mellom 50 og 60. Eksempel: Dersom resultatet for din skole eller kommune i år er 40 for ei av prøvene, inneber det at gjennomsnittet av resultata for dine elevar er eitt standardavvik under gjennomsnittet. Til no har poenggrensene for kvart meistringsnivå blitt rekna ut på nytt kvart år for å gjenskape fjorårets fordeling. I år blir dei rekna ut på den nye skalaen ut frå årets resultat og vil deretter liggje fast i framtida. Poengsummane til elevane kan ikkje samanliknast direkte mellom ulike prøver. Det vil alltid vere skilnader i vanskegrad på prøvene, sidan oppgåvene er ulike. Vi treng derfor ein felles skala som beskriv same ferdigheit hos eleven med same tal, sjølv om resultata er frå ulike prøver og år. Endringa medfører at det blir lettare for skoleleiaren og skoleeigaren å vurdere endring over tid i delen elevar på kvart meistringsnivå. For å få til dette blir prøvene lenkja saman ved hjelp av ankeroppgåvene. Det vil seie å etablere ein samanheng mellom dei to prøvene som i utgangspunktet er forskjellige. Deretter blir prøvene ekvivalerte. Det er ein prosess som gjer at vi veit at same ferdigheit får same verdi uavhengig av prøva eleven har teke. Til dette arbeidet blir det brukt ein IRT-modell. IRT (Item Response Theory) er den mest brukte metoden til å utvikle skalaer for testar og til å beskrive ferdigheitene til elevane på ulike nivå. Deretter blir resultata til elevane rekna om til skalapoeng. Da veit vi at same ferdigheit beskriv same resultat, uavhengig av kva for prøve eleven tok. IRT-analysen gir oss også betre informasjon om resultata til elevane, noko som gjer at vi kan forbetre verktøya for oppfølging. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 5 av 26

6 Læraren vil få tilgang til elevsvaret i PGS og talet på riktige/galne svar på enkeltoppgåver i grupperapporten i PAS som før Nye rapportar i Skoleporten Resultata blir publiserte på ein ny skala i Skoleporten. Frå og med 2014 gjeld dette også for resultata for skolen der dei ikkje er unnatekne det offentlege. Dette er nærmare beskrive i punkt 4.4 i denne rettleiinga. Informasjon om publiseringsdatoar kjem på Utdanningsdirektoratets nettside. I samband med dette er det utvikla ny grafisk vising av resultata. Her vil du sjå resultata for skole, kommune, fylke og nasjonalt nivå. Grafane gir informasjon om fordelinga, gjennomsnittet, usikkerheit ved målinga og talet på elevar som har teke prøva. Usikkerheita i resultatet er stor når talet på elevar er lågt. Det inneber at skolar og kommunar med få elevar må ta særleg omsyn til dette når resultata blir vurderte Ny rapport i PAS Etter årets gjennomføring vil det vere tilgjengeleg ein ny rapport i PAS som viser skalapoenga til elevane saman med oppgåvene i prøva for kvart meistringsnivå. Den nye rapporten er tilgjengeleg ca. tre veker etter at gjennomføringa startar, for kvar av elevgruppene som skolen har registrert til prøva i PAS. Rapporten gir betre oversikt over resultatet til klassen/gruppa og kvar enkelt elev, sett opp mot nasjonalt nivå. Dersom skolen ønskjer å sjå resultata sine per klasse i denne rapporten, må elevane registrerast «klassevis» og ikkje som ei samla gruppe for kvart trinn under påmeldinga. I PAS finst også ein oversikt som lærarar kan bruke for å følgje opp resultata på prøvene rett etter gjennomføringa. Her får læraren informasjon om kva oppgåvene måler, og fagtilknyting og oppgåveformat for kvar oppgåve. Sidan resultata til alle elevane må liggje føre for å kunne rekne ut nye grenser for meistringsnivåa, kan ikkje førebelse meistringsnivå lenger publiserast undervegs i gjennomføringa. Førebelse grenser for meistringsnivåa vil bli publiserte ca. tre veker etter at gjennomføringa startar. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 6 av 26

7 2. FØR GJENNOMFØRINGA I denne delen finn du ei oversikt over ansvaret til skoleeigaren og skoleleiaren før gjennomføringa av nasjonale prøver. Skoleeigaren skal sjå til at alle elevane på 5., 8. og 9. trinn i kommunen er melde på i prøveadministrasjonssystemet (PAS) Skoleleiaren skal syte for at alle elevane på 5., 8. og 9. trinn er melde på i PAS ha lese denne rettleiinga og innhaldet om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets nettside ha lese denne rettleiinga og kjenne til rettleiingane til lærarane og eksempeloppgåvene til nasjonale prøver syte for at skolane kjenner til lærarrettleiingane og eksempeloppgåvene på Utdanningsdirektoratets nettside syte for at lærarane på skolen kjenner til innhaldet i lærarrettleiingane og eksempeloppgåvene på Utdanningsdirektoratets nettside syte for at gjennomføringa av nasjonale prøver i kommunen er i tråd med dei retningslinjene som er gitt i denne rettleiinga syte for at gjennomføringa av nasjonale prøver på skolen er i tråd med dei retningslinjene som er gitt i denne rettleiinga halde seg oppdatert på «viktige meldingar» på Utdanningsdirektoratets nettside halde seg oppdatert på «viktige meldingar» på Utdanningsdirektoratets nettside syte for at skolane har tilstrekkelege tekniske og menneskelege ressursar til å kunne gjennomføre nasjonale prøver etter føringane i denne rettleiinga syte for at føresette er informerte om gjennomføringa, og at foreldrebrosjyren blir delt ut i god tid før gjennomføringa vere tilgjengeleg for skolar i kommunen når dei treng rettleiing og støtte til å førebu gjennomføringa vere tilgjengeleg for lærarane når dei treng hjelp og støtte til å førebu gjennomføringa ha lese brukarrettleiinga til PAS/PGS ha lese brukarrettleiinga til PAS/PGS ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukarstøtte til sine skolar ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukarstøtte til sine lærarar Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 7 av 26

8 2.1 Prøvetidspunkt (med fristar) i 2014 I denne tabellen finn du datoar for gjennomføring og fristar. Påmelding til alle prøvene opnar måndag 4. august. Oversikt over nasjonale prøver hausten og 9. trinn Dato Reserveveke Frist for registrering Lesing 8. og 9. trinn (papirbasert) Onsdag 17. september 17. oktober Lesing samisk 8. og 9. trinn (papirbasert) Rekning 8. og 9. trinn (elektronisk) Engelsk 8. (elektronisk) Onsdag 17. september 15. september 10. oktober 15. september 10. oktober oktober oktober 17. oktober 17. oktober 17. oktober 5. trinn Dato Lesing 5. trinn (papirbasert) Onsdag 15. oktober Lesing samisk Onsdag trinn oktober (papirbasert) Rekning 5. trinn (elektronisk) Engelsk 5. trinn (elektronisk) oktober oktober oktober oktober 31. oktober 31. oktober 31. oktober 31. oktober Skolane må planleggje gjennomføring av prøvene på det ordinære prøvetidspunktet. Reserveveka er berre for enkeltelevar som hadde gyldig fråvær da prøva vart halden. Skolar som ønskjer å flytte gjennomføringa for ei heil elevgruppe, må søkje tenesteveg om dette. Det vil seie at skoleleiaren skal sende søknaden til sin skoleeigar, og skoleeigaren skal vidaresende søknaden til utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i sitt fylke. Det er ikkje høve til å søkje om gjennomføring av prøvene etter reserveveka. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 8 av 26

9 2.2 Individuelt fritak Kvaliteten på resultata frå nasjonale prøver er avhengig av at alle skolane følgjer regelverket for individuelt fritak. Hovudregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elevane, og at høve til fritak er avgrensa. Det er berre to kategoriar elevar som skoleleiaren kan vurdere for fritak frå nasjonale prøver: elevar som allereie har enkeltvedtak om rett til spesialundervisning etter 5-1 i opplæringslova, og der det også er klart at resultatet frå prøva som eleven blir friteken frå, ikkje vil ha mykje å seie for eleven si opplæring elevar som allereie har enkeltvedtak om rett til særskild språkopplæring for språklege minoritetar etter 2-8 i opplæringslova, og der det også er klart at resultatet frå prøva som eleven blir friteken frå, ikkje vil ha mykje å seie for eleven si opplæring Dette inneber at elevar med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskild språkopplæring ikkje automatisk skal få fritak frå nasjonale prøver. Skoleleiaren skal i samråd med læraren gjere ei særskild og individuell vurdering av om resultata til elevar med enkeltvedtak kan vere nyttige når læraren tilrettelegg opplæringa. Fritak skal skje etter alminnelege krav til forvaltninga, mellom anna kravet til likebehandling og klagerett. Skolen kan gjere vedtak om fritak utan ein formell søknad frå eleven/dei føresette, men dei skal få høve til å uttale seg før eit slikt vedtak blir gjort. Sjølv om ein elev oppfyller vilkåra for fritak, kan eleven sjølv eller dei føresette likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøva. Denne avgjerda kan ikkje skolen eller kommunen overprøve eller klage på. Dette står i 2-4 første og andre ledd i forskrift til opplæringslova og privatskolelova Enkeltvedtak Avgjerda om fritak frå nasjonale prøver er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova. Dette inneber mellom anna at vedtaket skal komme i god tid før prøva vere skriftleg og grunngitt gi informasjon om klagemoglegheiter seie kva for prøve det er gitt fritak frå vise til heimel i lovverket Avgjerda om ein elev skal ha fritak frå nasjonale prøver eller ikkje, er ei vurdering som skolens rektor gjer i samråd med elevens lærar, og det blir gjort for kvar enkelt elev på individuelt grunnlag. Ein del skolar vil ha fleire fritak enn andre på grunn av elevsamansetjinga på trinnet. Eit eksempel kan vere to naboskolar i ein kommune der ein av skolane nettopp har fått 10 elevar som er heilt nye i Noreg og ikkje snakkar norsk, mens naboskolen har eit tilsvarande tal med minoritetsspråklege elevar, der alle har gått nokre år på norsk skole. Det må nødvendigvis vere veldig forskjellig behandling av desse elevane. Det er formålslaust for ein elev som akkurat har komme til Noreg, å gjennomføre ei nasjonal leseprøve, dersom eleven ikkje har noko kjennskap til norsk språk. Ein slik elev kan kanskje likevel ha utbytte av å gjennomføre engelskprøva. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 9 av 26

10 2.3 Påmelding og registrering av status Resultata frå nasjonale prøver blir brukte av skolar, kommunar, fylke og nasjonale myndigheiter i arbeidet med å forbetre kvaliteten på skolen og opplæringa. For å ha eit best mogleg grunnlag å arbeide ut frå, er det viktig at resultata er baserte på det reelle elevtalet på 5., 8. og 9. trinn på kvar enkelt skole. Kravet om deltaking inneber at skoleleiaren skal registrere alle elevane på 5., 8. og 9. trinn i PAS. (Sjå fristar under punkt 2.1.) Dette gjeld òg dei elevane som det blir vurdert fritak for. For elevar på 8. trinn skal det òg registrerast kva for skole den enkelte eleven kjem frå (avgivarskole). Skoleleiaren skal sjekke at alle elevane er registrerte med avgivarskole. Påmelding av alle elevane skal skje før det blir vurdert kva for elevar som skal fritakast frå prøvene. Skoleleiaren skal sjekke at elevtalet for påmelde stemmer med det faktiske elevtalet for alle prøvene på sin skole. Skoleleiaren må hugse å registrere elevar som flytter til skolen etter påmeldinga. Skoleeigaren skal sjå til at alle elevane i kommunen er påmelde Registrering av elevar i kategoriane friteken og ikkje delteke Etter at elevane er melde opp til nasjonale prøver, skal elevar med enkeltvedtak om fritak registrerast i kategorien friteken. Elevane som hadde gyldig fråvær, skal registrerast i kategorien ikkje delteke. Frist for å registrere elevar med friteken/ikkje delteke for nasjonale prøver står i punkt Hjelpemiddel Ved alle dei nasjonale prøvene skal elevane ha penn og papir tilgjengeleg. Dette er dei einaste hjelpemidla elevane kan ha under gjennomføringa. Ved gjennomføring av dei elektroniske prøvene skal skoleleiaren sjå til at elevane ikkje har tilgang til verktøy som kan vere til hjelp for å løyse oppgåvene, medrekna for eksempel omsetjingsprogram. 2.5 Tilrettelegging Enkelte elevar kan ha behov for spesiell tilrettelegging i samband med gjennomføringa av ei nasjonal prøve. Skolen skal syte for all slik tilrettelegging. Det kan ikkje leggjast til rette for ordningar som vil påverke den ferdigheita som skal målast. For eksempel er det ikkje høve til å lese opp teksten i nasjonale prøver i lesing eller engelsk sidan det er leseferdigheitene til elevane som skal målast i prøva. Skolen må leggje den enkelte elevs behov til grunn for spesielle ordningar. I utgangspunktet er det ikkje høve til å utvide gjennomføringstida, men i særskilde tilfelle kan ho utvidast med inntil 30 minutt. Punktskriftbrukarar Nasjonale prøver i lesing og rekning finst i punktskriftversjonar på papir. Skolar med elevar som treng punktskriftversjonar, kan bestille prøvene frå: Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 10 av 26

11 Teiknspråkbrukarar Nasjonale prøver i lesing og rekning er tilrettelagde for teiknspråkbrukarar. Skolar som ønskjer å bestille instruksjonsvideoar til leseprøvene, kan bestille dei frå: Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon Prøva i rekning er elektronisk, og skolen må melde på elevane gjennom PAS. Hugs å velje variantkoden for teiknspråk. Elevane vil da få opp teiknspråkomsetjing i den elektroniske prøva. 2.6 Nasjonale prøver for samiske elevar Alle elevar med nord-, sør- eller lulesamisk som førstespråk skal gjennomføre leseprøvene i nord-, sør- eller lulesamisk på prøvedagen for nasjonale prøver i lesing, onsdag 11. september. Skolar som i tillegg ønskjer å gjennomføre nasjonale prøver i lesing på norsk, kan bestille denne prøva og gjennomføre ho på eit seinare tidspunkt, (Sjå punkt 2.9 for bestilling.) Skolen skal ikkje melde på desse elevane i PAS, og dei skal ikkje registrere resultata til elevane. Det er berre resultata frå prøva i førstespråket til elevane som skal registrerast i PAS. Talet på elevar som gjennomfører dei nasjonale prøvene i lesing samisk, er for lågt til å publisere resultata på aggregert nivå på same måte som for dei andre nasjonale prøvene. Dette påverkar ikkje tilbakemelding og oppfølging på elevnivå. Resultata for leseprøvene blir publiserte som gjennomsnittleg poengtal per prøve. Beskrivingane av meistringsnivå kan likevel brukast ved oppfølging av resultata på eigen skole. Nasjonale prøver i rekning er omsette til nord-, sør- og lulesamisk. Desse prøvene er elektroniske og ligg i PAS med eigne fagkodar. (Sjå brukarrettleiing til PAS/PGS.) Skolar som har elevar med samisk som førstespråk, må melde opp elevane med riktig fagkode i PAS. 2.7 Eksempeloppgåver Det ligg eksempeloppgåver til alle dei nasjonale prøvene på våre nettsider. Formålet med å gjennomgå desse oppgåvene er at elevane skal bli kjende med oppgåveformatet og bli trygge på prøvesituasjonen før dei skal gjennomføre nasjonale prøver. Eksempeloppgåvene er ikkje fullverdige prøver, men gir eksempel på oppgåvetypar som blir brukte. I tillegg er nasjonale prøver i rekning og engelsk frå året før publiserte på den same staden. Nasjonale prøver i lesing inneheld tekstar som har rettsvern, og som derfor ikkje kan publiserast ope på nettet. Skolane kan finne fjorårets prøve i PAS. Meir informasjon om eksempeloppgåvene står i rettleiingane til læraren. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 11 av 26

12 2.8 Foreldrebrosjyre Utdanningsdirektoratet publiserer kvart år ein brosjyre til foreldra. Brosjyren finst i trykt versjon på bokmål og nynorsk og blir send til skolane automatisk. Brosjyren er omsett til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk. Dei kan lastast ned som pdf-filer frå Utdanningsdirektoratets nettside. FAU-flyer: Saman med pakka med foreldrebrosjyrar følgjer det også ein FAU-flyer som skal delast ut til leiaren av FAU på skolen. 2.9 Etterbestilling av nasjonale prøver i lesing, lærarbrosjyrar og foreldrebrosjyrar Dersom skolen to veker før gjennomføringa ikkje har fått prøvehefta, har fått for få prøvehefte, eller har fått prøvehefte på feil målform, skal skolen sende ei bestilling på e- post til: prover@lundeby.no Denne e-posten må innehalde følgjande: namn på skolen namn på kontaktpersonen skolens postadresse talet på elevar på trinnet målform Dette gjeld òg etterbestilling av nasjonale prøver i lesing på samisk. Bruk same e-postadresse og informasjon for etterbestilling av lærarbrosjyrar og foreldrebrosjyrar Tekniske førebuingar Rektor har ansvaret for at det er lagt til rette for teknisk gjennomføring av nasjonale prøver. Gjennomføringa skal skje på ein sikker måte som syter for at elevane får vist ferdigheitene sine, og slik at resultata blir rettferdige. Dette inneber at alt reint teknisk er i orden, og også at lærarar og elevar er førebudde på det som skal skje. Rektor har ansvaret for at maskinene er i orden og har riktige nettlesarar i rett versjon. Det er også rektor som har ansvaret for at dei riktige IP-adressene er opna før gjennomføringa. Dersom ikkje skolen har eigen dataansvarleg som kan syte for at det tekniske er på plass, må rektor ta kontakt med IT-ansvarleg i kommunen for å få hjelp til dette. Rektor, eller den som er i staden for rektor, finn IP-adresser og tekniske spesifikasjonar for maskinene og systema på Utdanningsdirektoratets nettsider: Det er spesielt viktig å sjekke følgjande punkt: At IP-adresser til nasjonale prøver er opna Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 12 av 26

13 At bandbreidda på skolen held til gjennomføringa At nettlesarane til maskinene er oppdaterte og i samsvar med standard (sjå sjekklista under) At skjermoppløysinga til maskinene er i samsvar med standard (sjå sjekklista under) Sjekkliste for tekniske førebuingar på skolen og i kommunen Har skolen full kontroll over kapasiteten på nettverket og dei tekniske spesifikasjonane som krevst når nasjonale prøver skal gjennomførast? Her kjem ei sjekkliste for skoleleiaren: Bandbreidde Teste kapasiteten IP-adresser Følgjande nettlesarar blir støtta av prøvegjennomføring ssystemet PGS Skjermoppløysing Hugs at mange elevar skal inn på nettet samtidig. Dersom skolen eller kommunen ikkje har god nok bandbreidde, kan det vere lurt å avvikle prøvene over fleire dagar. Sjekk også om det går føre seg andre aktivitetar samtidig, som krev bandbreidde. Internet Explorer 8.0 eller nyare Firefox 26 eller nyare Chrome versjon 24 eller nyare Skjermoppløysinga skal vere sett til minimum 1024x768. Dersom nettverket på skolen er delt inn eit administrasjonsnett og eit elevnett, kan det vere lurt å sjekke den faktiske kapasiteten på elevnettet Vi tilrår ikkje kombinasjonen Windows 8 og Internet Explorer 10, da det kan føre til problem ved gjennomføringa Du kan lese meir om teknisk tilrettelegging i brukarrettleiinga for PAS/PGS på våre nettsider: Bruk av nettbrett Det er ikkje høve til å bruke nettbrett på prøvene til Utdanningsdirektoratet fordi touchteknologien ikkje er presis nok til å gi korrekte svar. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 13 av 26

14 3. UNDER GJENNOMFØRINGA I denne delen finn du ei oversikt over ansvaret til skoleeigaren og skoleleiaren under gjennomføringa av nasjonale prøver. Skoleeigaren har ansvar for gjennomføringa av nasjonale prøver i sin kommune. Dette inneber: å sjå til at alle elevane i kommunen er registrerte i PAS Skoleleiaren har ansvar for at gjennomføringa går som ho skal på skolen. Dette inneber: å syte for at alle elevane på eigen skole er registrerte i PAS å syte for at viktig informasjon når skoleleiarane i god tid før gjennomføringa å syte for at det er sett av tid i timeplanen til gjennomføringa å ha eit velfungerande system for brukarstøtte for dei elektroniske prøvene å ha testa skolens datamaskiner og nettverk, og ha eit system for brukarstøtte sjå eigne punkt i brukarrettleiinga til PAS/PGS å syte for at alle skolane har tilstrekkeleg med teknisk utstyr, og tekniske og menneskelege ressursar for å kunne gjennomføre prøvene å ha informert lærarar, elevar og føresette om gjennomføringa 3.1 Informasjon om papirprøver og elektroniske prøver Nasjonale prøver i lesing er papirbaserte, og prøvene i engelsk og rekning er elektroniske. Her kan du lese meir om dei ulike prøveformene Gjennomføring av papirbaserte prøver i lesing Dei nasjonale prøvene i lesing på 5., 8. og 9. trinn er papirbaserte, blir sende til skolen og treng ikkje å bestillast. Prøvene blir sende til skolen omtrent to veker før prøvegjennomføringa. Skoleleiaren er mottakar av pakka. Prøvene ligg i ein forsegla konvolutt og skal ikkje opnast før prøvedagen. Talet på prøver og målform står utanpå den forsegla konvolutten. Talet på prøver i pakka er basert på tal frå GSI. Skoleleiaren må kontrollere at det er riktig tal på prøvehefta, og at dei er på riktig målform. Dersom noko manglar i prøvesendinga, skal skoleleiaren sende e-post til: prover@lundeby.no. Prøvemateriellet er konfidensielt før bruk. Ingen skolar kan gjennomføre prøva før den oppsette datoen. Alle elevane skal sitje den totale prøvetida heilt ut, men svara kan leverast inn før gjennomføringstida er slutt Læraren må førebu kva elevane skal gjere dersom dei leverer svaret før prøvetida er ute. Prøvetida for lesing er 90 minutt. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 14 av 26

15 3.1.2 Gjennomføring av elektroniske prøver i engelsk og rekning Dei elektroniske prøvene i rekning og engelsk skal gjennomførast i Utdanningsdirektoratets prøvegjennomføringssystem (PGS-C). Detaljert informasjon om gjennomføring av prøver i PGS-C står i brukarrettleiinga til PAS/PGS som er publisert på våre nettsider. Elevane skal logge seg på dei elektroniske prøvene i engelsk og rekning på Pålogginga føreset at brukarnamn og passord som elevane skal bruke for å gjennomføre dei elektroniske prøvene, er henta frå PAS. I tillegg treng eleven eit dagspassord. Dette er omtalt nærmare i brukarrettleiinga for PAS/PGS. Prøva må gjennomførast innanfor den fastsette veka/dei fastsette vekene. Dei elektroniske prøvene er opne for gjennomføring mellom klokka og Innanfor denne tidsramma kan skolen sjølv velje tidspunkt for prøvegjennomføringa. Svar kan leverast inn før gjennomføringstida er slutt, men alle elevane skal sitje den totale prøvetida heilt ut. Læraren må førebu kva elevane skal gjere dersom dei leverer svaret før tida er ute. Skolen bør planleggje gjennomføringa av dei elektroniske prøvene, der det mellom anna blir teke omsyn til kapasiteten i det lokale nettverket og hos skoleeigaren som skal gi brukarstøtte. Det er skoleeigaren som har ansvar for å gi skolane brukarstøtte. Skoleeigaren kan kontakte Fylkesmannen i sitt fylke dersom det er nødvendig. Skolen skal organisere avviklinga slik at elevane ikkje kan sjå på prøvene til kvarandre under gjennomføringa. Prøvetida for engelsk er 60 minutt. Prøvetida for rekning er 90 minutt. 3.2 Elevar med fråvær på prøvedagen Elevar som er sjuke på prøvedagen, eller har anna fråvær, skal få moglegheit til å ta prøva i ettertid. Det er sett opp ei reserveveke for dei elektroniske prøvene til elevar som har hatt fråvær. Når det gjeld nasjonale prøver i lesing, kan elevar med fråvær på prøvedagen gjennomføre prøva heilt fram til fristen for registrering av resultata går ut, sjå punkt 2.1. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 15 av 26

16 4. ETTER GJENNOMFØRINGA I denne delen finn du en oversikt over ansvaret til skoleeigaren og skoleleiaren etter gjennomføringa av nasjonale prøver. Skoleeigaren skal Sjå til at alle resultata frå leseprøvene blir registrerte innan fristen, sjå punkt 2.1. Skoleleiaren skal Syte for at alle resultata frå leseprøvene blir registrerte innan fristen, sjå punkt 2.1. Syte for at talet på elevar registrert i PAS stemmer overeins med det reelle elevtalet på skolane og i kommunen. Sjekke registreringa av «friteken» og ikkje «delteke». Det er tre kategoriar som gjeld: 1. gjennomført alle som har gjennomført og levert prøva si 2. friteken - elevar som er fritekne etter reglane i punkt 2.3 om individuelt fritak 3. ikkje delteke elevar som er fråverande på prøvedagen/i prøveperioden, og som ikkje har hatt moglegheit til å gjennomføre prøva innanfor prøveperioden. Følgje opp resultata på kommunenivå. Syte for at talet på elevar registrerte i PAS stemmer overeins med det reelle elevtalet på skolen. Vurdere tiltak for å betre resultata på kommunenivå. Vurdere om enkelte skolar treng særskild støtte til å følgje opp resultata. Sjå til at skolane analyserer og bruker resultata. Følgje opp resultata på skolenivå i det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet. Leggje til rette for at alle lærarane følgjer opp resultata i klassen. Syte for at elevane og foreldra får tilbakemelding om resultata, og at ein ser dette i samanheng med annan relevant vurderingsinformasjon som læraren har frå før. 4.1 Registrering av resultata i lesing Skolen skal registrere resultata for alle elevar som gjennomfører dei papirbaserte nasjonale prøvene i lesing. På fleirvalsoppgåvene skal læraren registrere det svaralternativet eleven faktisk har svart, systemet gir poeng for riktig svar. På dei opne oppgåvene må læraren først vurdere elevens svar og deretter registrere poeng i PAS. På prøvedagen klokka blir vurderingsrettleiingane (fasit til oppgåvene) publiserte i PAS. Skoleleiaren skal syte for at resultata frå den nasjonale prøva i lesing blir registrerte innan fristen, sjå punkt 2.1. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 16 av 26

17 Skoleleiaren skal sjekke at talet på elevar som står registrerte i kategorien manglande resultat, er korrekt. Vidare skal skoleleiaren syte for at elevar som er feilregistrerte, får riktig status. Det er berre elevar som ikkje gjennomførte nasjonale prøver, utan å ha enkeltvedtak om fritak eller gyldig fråvær, som skal stå i kategorien manglande resultat. 4.2 Om oppbevaring og bruk av prøvemateriellet Etter at prøvene er gjennomførte, skal skolen bruke prøvene i opplæringa for å følgje opp resultata. Skolane kan sjølve bestemme om elevsvara skal arkiverast, sendast med elevane heim eller makulerast etter at det pedagogiske arbeidet med prøva er avslutta. Skolane kan ikkje publisere oppgåver, tekstar eller illustrasjonar frå prøvene fordi prøvene inneheld rettsverna materiell. Elevresultata i blir lagra i PAS i tolv månader etter gjennomføringa. Dersom skolen har behov for resultata i meir enn eitt år etter prøvegjennomføringa, må skolen sjølv arkivere dei. 4.3 Resultat i PAS Rett etter gjennomføringa av nasjonale prøver kan læraren og skoleleiaren hente ut ulike resultat for å kunne jobbe pedagogisk og fagleg med prøvene. Følgjande resultat er tilgjengelege rett etter prøvegjennomføringa: Rapport med talet på riktige og galne svar per elev (NP01 Grupperapport). Rapport med fordeling på dei ulike svaralternativa, for eksempel at 25 prosent av elevane svarte svaralternativ A på ei oppgåve. Ein oversikt som kan brukast av læraren til analyse og oppfølging av grupperesultata Ved hjelp av rapportane kan læraren og skoleleiaren følgje opp og bruke resultata til gruppa kort tid etter prøvegjennomføringa. 4.4 Resultat i Skoleporten I Skoleporten finn du resultat for skolar, kommunar, fylke og nasjonalt nivå. Skoleleiarar og skoleeigarar har tilgang til alle tal for sine einingar, dvs. skolar og kommunar dei har ansvar for. På open del av Skoleporten er resultata for ein del skolar og kommunar unnatekne det offentlege. På grunn av teieplikta må Utdanningsdirektoratet sikre at enkeltelevar ikkje kan identifiserast indirekte. Det inneber i praksis at vi ikkje publiserer resultat når det er få elevar som er grunnlaget for eit gjennomsnitt, eller det er få elevar på eit meistringsnivå. Dei tala som er unnatekne det offentlege i Skoleporten, har Utdanningsdirektoratet heller ikkje lov til å gi ut sjølv om nokon ber om innsyn. Med andre ord kan du ikkje få tilgang til fleire tal enn dei som ligg i Skoleporten, ved å be om innsyn. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 17 av 26

18 I Skoleporten finn du følgjande informasjon for skolar, kommunar, fylke og nasjonalt nivå: - Gjennomsnittleg skalapoeng - Usikkerheit knytt til gjennomsnittleg skalapoeng - Spreiingane i resultata til elevane - Delen elevar på kvart meistringsnivå - Delen elevar som var friteken eller ikkje deltok på prøva Gjennomsnittleg skalapoeng er gjennomsnittet av skalapoenga for alle elevane på ein skole eller i ein kommune, i eit fylke eller i landet som heilskap. Gjennomsnittleg skalapoeng uttrykkjer kva for ferdigheit elevane i gjennomsnitt har. Det vil alltid vere usikkerheit i målingar av ferdigheitene til elevane. Jo færre elevar som er utgangspunktet for eit gjennomsnitt, jo større blir usikkerheita. Det inneber at det for nasjonalt nivå, for fylka og for store kommunar i praksis ikkje er noka usikkerheit. For mange skolar og for mindre kommunar er det viktig å ta omsyn til usikkerheita dersom du for eksempel skal samanlikne gjennomsnitt for to kommunar. Gjennomsnittet du finn i Skoleporten, er vårt beste estimat på kva som er den gjennomsnittlege ferdigheita hos elevane i for eksempel rekning. Dersom det er få elevar, er vi i alle høve usikre på gjennomsnittet, trass i at det er vårt beste estimat. Usikkerheita er eit intervall rundt gjennomsnittet, for eksempel +/- 2 skalapoeng. Dersom gjennomsnittet er 50 og usikkerheita er +/- 2 skalapoeng, er vi 95 % sikre på at gjennomsnittet ligg mellom 48 og 52 poeng. Dette er viktig dersom du skal samanlikne ulike gjennomsnitt. Dersom usikkerheita for to ulike gjennomsnitt overlappar kvarandre, kan du ikkje konkludere sikkert med at desse to gjennomsnitta er ulike. Dersom skole A har 50 i gjennomsnitt og ei usikkerheit på +/- 2 poeng, mens skole B har eit gjennomsnitt på 51 og ei usikkerhet på +/- 2 poeng, kan vi ikkje konkludere sikkert med at skole B har eit høgare gjennomsnitt enn skole A. Dei kan vere like dyktige. Spreiinga fortel kor spreidde eller samla resultata til elevane er. I Skoleporten blir spreiinga presentert som eit intervall der resultata for 60 % av elevane er. Det vil seie at 20 % av elevane har resultat som ligg under dette intervallet, og 20 % har resultat som ligg over. Jo større dette intervallet er, jo større spreiing er det i resultata til elevane. I Skoleporten finn du delen elevar på kvart meistringsnivå. Det er 3 meistringsnivå på 5. trinn og 5 meistringsnivå på 8. og 9. trinn. Til no har Utdanningsdirektoratet berekna nye grenser mellom meistringsnivåa kvart år. I 2014 vil vi berekne grenser mellom meistringsnivåa i engelsk og rekning og så bruke dei same grensene for kommande år. Grensene vil no bli sette på den nye skalaen (skalapoeng) og ikkje baserte på elevens prøvepoeng. Det inneber at frå og med 2015 kan endringar i delen elevar på eit meistringsnivå samanliknast direkte med delane i Det er altså mogleg å sjå utvikling over tid også for delen elevar på ulike meistringsnivå. I Skoleporten vil du, som tidlegare, finne den delen av elevane som var friteken frå prøvene, og den delen av elevane som ikkje deltok. Her kan du òg lese meir om reglane for fritak. Skoleporten har to delar: Open del: Her blir resultata på nasjonalt nivå, på fylkes- og kommunenivå og frå og med 2014 på skolenivå publiserte. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 18 av 26

19 Pålogga del: Her blir resultata på skolenivå publiserte. Desse resultata inneheld teiepliktig informasjon og kan ikkje offentleggjerast direkte. Resultat som direkte eller indirekte kan identifisere resultata til enkeltelevar, er unnatekne det offentlege. Dette er den same informasjonen som læraren og skoleleiaren finn i PAS rett etter gjennomføringa. Offentleglova krev at Utdanningsdirektoratet gir ut resultat på skolenivå ved førespurnad, så lenge ein syter for at resultata til enkeltelevar ikkje kan identifiserast, direkte eller indirekte. Derfor kan skoleresultata bli presenterte i aviser og på nettsider. Skolar og kommunar kan òg sjølve velje å offentleggjere skoleresultata, men må da syte for at resultata til enkeltelevar ikkje kan identifiserast, verken direkte eller indirekte Rett til innsyn i resultat som er unnatekne det offentlege Nedanfor følgjer ei nærmare presisering av kva for organ innanfor skoleeigar- og skoleorganisasjonen som har innsynsrett i resultat som er unnatekne det offentlege: Skoleeigaren: Utgangspunktet er at den enkelte skoleeigar har innsynsrett i alle resultat frå nasjonale prøver for eigne skolar, inkludert resultat som er unnatekne det offentlege. Dette omfattar likevel berre kommunale organ eller folkevalde i kommunen som har relevant tilknyting til skoleverket. Det er dessutan eit krav at dei må ha behov for tilgang til resultata. Eventuell innsynsrett må òg kunne forankrast i formålet med nasjonale prøver. Når det gjeld private skolar, blir styret sett på som skoleeigar i denne samanhengen. Skolen: Skoleleiaren og læraren har høve til å hente ut rapportar frå PAS, både på elev-, gruppe- og skolenivå, og har dermed innsynsrett i resultata. Samarbeidsutvalet/driftsstyret ved grunnskolar har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen, jf. opplæringslova 11-1 andre ledd. Utdanningsdirektoratet vurderer det slik at resultata frå nasjonale prøver er ei sak som gjeld skolen, og utvalet må kunne ha innsynsrett i resultat som er unnatekne det offentlege. Elevrepresentantane skal derimot ikkje vere til stades når resultata (som er omfatta av teieplikta) blir lagde fram for samarbeidsutvalet. Foreldrerådet/FAU kan ikkje få sjå resultat som er unnatekne det offentlege. Når det gjeld private skolar, vil dagleg leiar og læraren ha tilgang til resultat som er unnatekne det offentlege. Dei private skolane har ikkje eit samarbeidsutval. Foreldrerådet/FAU på private skolar kan ikkje få sjå resultat som er unnatekne det offentlege. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 19 av 26

20 5. OPPFØLGING AV RESULTATA 5.1 Oppfølging av resultata på skole- og kommunenivå Som grunnlag for oppfølging av prøvene får skolane også rettleiingsmateriell som er tilgjengeleg på Utdanningsdirektoratets nettside og i PAS. Rettleiingsmateriellet til lærarane er meint som støtte i arbeidet med undervegsvurdering, og det viser korleis dei skal rettleie elevane i arbeidet med å styrkje ferdigheitene i rekning og lesing og kompetanse i delar av faget engelsk. Rettleiingane gir konkrete tips om korleis læraren kan bruke resultata på skolen i samarbeid med kollegaer, i oppfølging av eiga elevgruppe og i dialogen med enkeltelevar og foreldre. 5.2 Oppfølging av resultata i kollegiet på skolen Bakgrunnen for å integrere grunnleggjande ferdigheiter i læreplanane i alle fag var mellom anna at utvikling av elevane sine grunnleggjande ferdigheter ikkje berre skulle vere et ansvar for lærarar i norsk, samisk og matematikk, men for lærarar i alle fag. Når det gjeld lesing, er det for eksempel skilnad på å lese ein skjønnlitterær tekst i norskeller samiskfaget, ein tabell i samfunnsfag eller ein fagleg tekst i naturfag. Dette krev ulike lesemåtar som må lærast i tilknyting til dei ulike faga. Det er dermed viktig at resultata frå nasjonale prøver ikkje berre blir følgde opp av lærarar i norsk/samisk, matematikk og engelsk, men at alle lærarane blir involverte i resultata og korleis dei skal følgjast opp. På denne måten kan nasjonale prøver fungere som eit utgangspunkt for arbeidet med å utvikle elevane sine grunnleggjande ferdigheiter på tvers av faggrenser. Skoleeigaren og skoleleiaren syter for at dette blir gjort ved den enkelte skolen. Ved å snakke om resultata i fellesskap kan det bidra til ei auka forståing av korleis resultata skal tolkast, og korleis dei kan brukast vidare i opplæringa på skolen. Aktuelle spørsmål som kan diskuterast i lærarkollegiet: Ser vi mønster/tendensar i resultata for skolen vår? Har vi annan type informasjon som stadfestar eller avkreftar resultata frå nasjonale prøver? Indikerer resultata frå nasjonale prøver at det er behov for ytterlegare kartlegging? Kva for konsekvensar får resultata for skolens vidare praksis, og kva kan vi gjere for å forbetre dei resultata vi ikkje er fornøgde med? Jobbar alle lærarane på vår skole med dei grunnleggjande ferdigheitene, eller er det berre nokre som tek ansvar for dette hos oss? Korleis jobbar dei andre lærarane med dei grunnleggjande ferdigheitene? 5.3 Korleis kan den enkelte lærar følgje opp resultata? Frå og med i år er det tilgjengeleg ein ny rapport over elevgruppa i PAS. Les meir om dette i punkt i denne rettleiinga. I tillegg til å bruke rapportane i PAS, kan læraren rett etter prøvegjennomføringa finne ei oversikt over korleis elevane dine har prestert på kvar Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 20 av 26

21 enkelt oppgåve samanlikna med nasjonalt nivå. Lærar får også sjå kva kvar av oppgåvene måler, og fagtilknyting og oppgåveformat for kvar oppgåve. Ved å bruke denne oversikten kan lærarane starte med den pedagogiske oppfølginga rett etter gjennomføringa. Førebelse meistringsnivå blir tilgjengelege ca. tre veker etter at gjennomføringa startar. Resultata skal brukast i den vidare planlegginga av opplæringa. Informasjonen må ein sjå i samanheng med annan informasjon om elevane. På den måten skal resultata danne grunnlag for tilbakemeldingar til elevane og deira føresette, og gi grunnlag for råd om vegen vidare. I rettleiingane for den enkelte prøva får lærarar nyttige råd om korleis dei kan følgje opp elevar. I rettleiingane finst det forslag til ressursar og lesestoff knytte til ferdigheitene lesing og rekning og delar av faget engelsk. Rettleiingane er derfor aktuelle for alle lærarar, og ikkje berre for lærarar som har elevar på 5., 8. og 9. trinn. I tida fram mot gjennomføringa av nasjonale prøver vil meir materiell og informasjon leggjast ut på Det er derfor viktig at du les informasjonen du finn der i tillegg til å lese denne rettleiinga. 5.4 Oppfølging av resultata på skoleeigarnivå Her er det ei beskriving av korleis resultata frå nasjonale prøver kan brukast som styringsinformasjon av den enkelte kommunen til mellom anna å vurdere eiga utvikling Gjennomsnitt og standardfeil I tillegg til å fordele elevar på ulike meistringsnivå på den nye skalaen, blir resultata presenterte ved hjelp av gjennomsnitt og standardfeil. Ved å sjå på gjennomsnitt og standardfeil i samanheng kan du få meir informasjon frå prøvene. Gjennomsnitt Gjennomsnittet viser gjennomsnittlege skalapoeng for gruppa, det vil seie for fylke, kommune eller skole. Standardfeil Standardfeilen er eit mål for presisjonen i resultata for ei eining elevar. Ingen prøver måler heilt eksakt, og standardfeilen kan brukast til å sjå kor sikre resultata er. Sjølv om to kommunar har same gjennomsnitt, kan standardfeilen vere forskjellig, mellom anna fordi kommunane kan ha forskjellig elevtal, eller fordi spreiinga i resultata er forskjellig. Standardfeilen kan derfor brukast til å sjå om for eksempel resultata i ei gruppe er signifikant høgare eller lågare enn resultata til ei anna gruppe, eller til å samanlikne kommunar eller andre grupperingar. Dersom gjennomsnittet +/- standardfeilen overlappar i to grupper, så er det svært sannsynleg at resultata ikkje er signifikant forskjellige. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 21 av 26

22 5.5 Om samanlikning av resultat Samanlikning av resultat innan same år Skolar, kommunar og fylke kan vurdere eigne resultat på dei ulike prøvene ved å samanlikne eigne resultat og fordeling på meistringsnivå, gjennomsnitt og standardfeil med det nasjonale nivået. Du kan òg samanlikne fordeling på meistringsnivå med fordelinga på nasjonalt nivå. Er det for eksempel ein større del av elevar på eit meistringsnivå enn det landet som heilskap har? I Skoleporten kan du òg sjå fordelinga av jenter og gutar på dei ulike meistringsnivåa. Dette gjer det mogleg å samanlikne eiga gruppe med kjønnsfordelinga på nasjonalt nivå. Er gjennomsnittet for din skole, kommune eller fylke høgare eller lågare enn det nasjonale gjennomsnittet? Varierer det mellom dei ulike prøvene? Når du samanliknar gjennomsnittet for eigne resultat med andre grupper, for eksempel nasjonalt nivå, er det viktig å ta omsyn til det talet på elevar som gruppa representerer. I små einingar (for eksempel skolar eller små kommunar) kan nokre få elevar gi store utslag på gjennomsnittet. Du kan òg samanlikne gjennomsnitt og fordeling på meistringsnivå for eigne resultat med andre skolar/kommunar. Da er det viktig å bruke standardfeilen som blir rapportert med kvart gjennomsnitt til å sjå om forskjellane er signifikante eller ikkje. Skoleeigaren kan mellom anna bruke oversikt over fordelinga på meistringsnivå for dei ulike skolane i eigen kommune, jf. rapport NP04 i PAS Samanlikning av resultat mellom 8. og 9. trinn same år Elevane på 8. og 9. trinn gjennomfører den same nasjonale prøva. Skolar, kommunar og fylke kan dermed samanlikne resultata for 8. trinn med resultata for 9. trinn same år. Her er det relevant å samanlikne gjennomsnitt og fordeling på meistringsnivå. På den nye skalaen kan ein forvente at forskjellen mellom 8. og 9. trinn er omtrent eit halvt standardavvik, det vil seie rundt 5 skalapoeng. Avvik frå dette må granskast nærmare. Det er viktig å merke seg at prøvene er laga i forhold til mål på 7. trinn, og at dei dermed er betydeleg lettare for 9. trinn enn 8. trinn. I Skoleporten kan du få ei samanstilling av fordelinga på meistringsnivå på 8. og 9. trinn. Her kan du sjå på forskjellar i fordelinga på meistringsnivåa. Du kan òg sjå på forskjellane mellom 8. og 9. trinn samanlikna med kommune- og fylkesnivå og med nasjonalt nivå. Er det for eksempel større forskjell mellom 8. og 9. trinn i eigne resultat enn på landsbasis? Skoleleiaren kan sjå på gjennomsnittet for 8. og 9. trinn for eigen skole. I nokre tilfelle vil gjennomsnittet for 8. og 9. trinn vere likt eller liggje nær kvarandre. I slike tilfelle vil det vere relevant å sjå på fordelinga på meistringsnivåa. For større einingar, for eksempel eit fylke, er det forventa at 9. trinn vil gjere det betre enn 8. trinn. Dette kan derimot være annleis når det gjeld små einingar, for eksempel ein skole eller ein liten kommune. Ved små einingar må ein vere varsam med samanlikning fordi resultatet til enkeltelevar kan gi store utslag Samanlikning av resultata frå 8. i fjor til 9. trinn i år Nasjonale prøver blir utvikla på same måte kvart år. Prøvene har tilnærma same vanskegrad og omtrent same fordeling mellom lette, middels og vanskelege oppgåver. Frå og med 2014 blir resultata publiserte på ein ny skala slik at det same talet på Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 22 av 26