Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn

Transkript

1 Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innledning Denne rapporten er basert på resultatene fra et representativt utvalg på til sammen 1207 av de elevene som gjennomførte leseprøven i september Prøven besto av et hefte med åtte tekster og 43 oppgaver, og prøvetiden var to timer. Resultatene i denne rapporten blir presentert i form av p-verdier, det vil si prosentandel elever som fikk godkjent skåre på hver oppgave. Det blir rapportert gjennomsnittlige p-verdier for alle elevene og for jenter og gutter, både samlet for hele prøven og for hver enkelt oppgave. Oppgavene er også kategorisert etter ulike kriterier både på tekst- og oppgavenivå, og det blir gitt resultater totalt og for jenter og gutter basert på disse kriteriene. Validitet Lesing er en grunnleggende ferdighet i alle fag, derfor er det et mål at leseprøven også gjenspeiler dette i så stor grad som mulig. Siden prøven gjennomføres tidlig på åttende trinn, bygger den på målene for de ulike fagene etter sjuende årstrinn i Kunnskapsløftet. Disse målene er relativt generelle, derfor gjenspeiler tekstutvalget vår fortolkning av dem. Kunnskap om den aktuelle aldersgruppas lesekompetanse ligger også til grunn for utvalget. Mange av tekstene i prøven vil kunne være aktuelle i mer enn ett fag. Tre ev dem tar for eksempel opp etiske problemstillinger, og vil kunne inngå i KRL-faget, men samtidig kan de også passe i norsk eller samfunnsfag. Noen fagområder er i større grad representert enn andre, men med bare åtte tekster begrenser den faglige bredden seg. Kunst og håndverk og kroppsøving er for eksempel ikke representert i denne prøven. Følgende tekster er med i prøven, og for hver av dem er aktuelle fagområder oppgitt (sjanger i parentes). Regnbuekake (oppskrift): Mat og helse Fotball, fy-tv? (avisartikkel): Samfunnsfag, KRL Slangen, hesten og frosken (fabel): Norsk Temperatur og nedbør (faktatekst i lærebok): Naturfag, samfunnsfag, matematikk Stygg, slem og fattig (novelle): Norsk, KRL, samfunnsfag Norske temperaturrekorder (opplysningstekst fra SSB): Naturfag, samfunnsfag Karl XII (historisk beretning): Samfunnsfag, norsk Tungvinte gleder (kåseri): Norsk, samfunnsfag, KRL På samme måte som med tekstene, er også oppgavene konstruert med utgangspunkt i læreplanen. I Kunnskapsløftet legges det i lesing vekt på å finne fram til informasjon, tolke og forstå tekster og reflektere over dem og komme med kritiske vurderinger. Oppgavene er derfor inndelt i følgende tre kategorier: Finne informasjon, forstå og tolke og reflektere og vurdere. De to første kategoriene er representert med flere oppgaver enn den siste. Det er to hovedgrunner til dette. For det første krever

2 refleksjonsoppgavene at elevene både leser og forstår teksten, og at de mener noe om den på bakgrunn av egne kunnskaper og erfaringer, noe som kan være relativt avansert for elever på åttende trinn. For det andre vil de fleste refleksjonsoppgavene måtte være åpne, og dermed mer tidkrevende å vurdere. Det er dessuten satt en øvre grense på 30 prosent når det gjelder andel åpne oppgaver i prøven. Elever på åttende trinn er på forskjellig nivå når det gjelder lesing. Vi har derfor lagt vekt på å finne fram til tekster med forskjellig lengde og vanskegrad, samt å konstruere oppgaver på forskjellig nivå. Oppgavenummer/ Lesemåte/ Oppgaveformaformatype Tekst- Tekst- P-verdi P-verdi P-verdi Dif Tekst aspekt alle jenter gutter 1Regnbuekake Tolke S.satt Liste 64,3 69,6 59,0 10,6 2Regnbuekake Finne S.satt Liste 38,3 46,4 30,1 16,3 3Regnbuekake Tolke S.satt Liste 70,6 72,4 68,8 3,6 4Regnbuekake Finne S.satt Liste 65 70,9 59,0 11,9 5Regnbuekake Finne S.satt Liste 27 31,2 22,8 8,4 Gjennomsnitt 53,0 58,1 47,9 10,2 6Fotball: Fy-TV? Finne Åpen SH Artikkel 85,3 86,3 84,2 2,1 7Fotball: Fy-TV? Tolke SH Artikkel 80,1 81,3 78,9 2,4 8Fotball: Fy-TV? Tolke SH Artikkel 58,1 60,3 55,8 4,5 9Fotball: Fy-TV? Reflektere Åpen SH Artikkel 54,9 61,7 48,2 13,5 10Fotball: Fy-TV? Tolke SH Artikkel 64,6 64,6 64,6 0,0 11Fotball: Fy-TV? Tolke SH Artikkel 68,6 68,1 69,1-1,0 Gjennomsnitt 68,6 70,4 66,8 3,6 12Slangen og frosken Tolke SH Fabel 96,4 97,5 95,3 2,2 13Slangen og frosken Reflektere SH Fabel 74,2 76,5 71,9 4,6 14Slangen og frosken Tolke SH Fabel 47,7 45,0 50,5-5,5 Gjennomsnitt 72,8 73,0 72,6 0,4 15Temp og nedbør Finne Bl.flervalg S.satt Graf 52 49,1 55,0-5,9 16Temp og nedbør Reflektere Åpen S.satt Graf 62,7 63,8 61,6 2,2 17Temp og nedbør Finne S.satt Graf 59,5 58,8 60,1-1,3 18Temp og nedbør Finne S.satt Graf 78,3 80,5 76,1 4,4 19Temp og nedbør Finne S.satt Graf 74,2 74,7 73,8 0,9 Gjennomsnitt 65,3 65,4 65,3 0,1 20Stygg, slem og fattig Tolke SH Novelle 30 31,1 28,9 2,2 21Stygg, slem og fattig Tolke SH Novelle 65,9 74,7 57,0 17,7 22Stygg, slem og fattig Tolke Åpen SH Novelle 48,2 53,6 42,9 10,7 23Stygg, slem og fattig Tolke SH Novelle 80,9 82,5 79,2 3,3 24Stygg, slem og fattig Reflektere Åpen SH Novelle 43,9 49,6 38,2 11,4 25Stygg, slem og fattig Reflektere Åpen SH Novelle 68,2 74,4 62,0 12,4 26Stygg, slem og fattig Reflektere Åpen SH Novelle 50,3 53,6 47,0 6,6 Gjennomsnitt 55,3 59,9 50,7 9,2 27Norske temp Reflektere Åpen S.satt Tabell 63,7 65,3 62,1 3,2 28Norske temp Finne S.satt Tabell 88,2 86,9 89,5-2,6 29Norske temp Finne Bl.flervalg S.satt Tabell 42,6 40,0 45,2-5,2 30Norske temp Finne S.satt Tabell 84,7 83,8 85,5-1,7 Gjennomsnitt 69,8 69,0 70,6-1,6 31Karl XII Finne S.satt Fagtekst 80,3 82,5 78,1 4,4 32Karl XII Tolke S.satt Fagtekst 62,3 61,8 62,8-1,0 33Karl XII Finne S.satt Fagtekst 71,9 75,0 68,8 6,2 34Karl XII Finne S.satt Fagtekst 43,7 44,5 43,0 1,5 35Karl XII Finne S.satt Diagram 73,9 72,4 75,4-3,0 36Karl XII Finne S.satt Diagram 56,3 58,2 54,3 3,9 37Karl XII Finne Bl.flervalg S.satt Diagram 38,1 42,0 34,2 7,8 38Karl XII Reflektere Åpen S.satt Diagram 50,1 46,6 53,7-7,1 Gjennomsnitt 59,6 60,4 58,8 1,6 39Tungvinte gleder Tolke SH Kåseri 63,3 69,6 57,0 12,6 40Tungvinte gleder Tolke SH Kåseri 76,6 79,3 73,8 5,5 41Tungvinte gleder Finne Åpen SH Kåseri 62 69,1 54,8 14,3 42Tungvinte gleder Tolke SH Kåseri 42,1 46,3 37,9 8,4

3 43Tungvinte gleder Tolke SH Kåseri 63,2 67,6 58,8 8,8 Gjennomsnitt 61,4 66,4 56,5 9,9 Tabell 1 Tekster og oppgaver i leseprøven. Oversikt, beskrivelse og gjennomsnittlige resultater for alle, jenter og gutter. Resultater på tekstnivå Tabell 1 viser hvordan oppgavene kan beskrives etter ulike kriterier, både på tekst- og oppgavenivå. Sammenhengende (SH) betyr at hele teksten består av én sammenhengende verbaltekst uten noen form for figurer eller illustrasjoner. At teksten er sammensatt (S.satt) betyr at den er satt sammen av ulike teksttyper eller ressurser, og i kolonnen Teksttype er det oppgitt hva den sammensatte teksten består av i tillegg til sammenhengende verbaltekst. Tabellen inneholder også gjennomsnittlige resultater i form av p-verdier for alle elever, for jenter og for gutter. Gjennomsnittsresultater for hver tekst samlet står til slutt med uthevet skrift. Vanskelige og lette tekster Den gjennomsnittlige p-verdien på hele prøven var 62,1. En gjennomsnittselev klarte med andre ord 62,1 prosent av oppgavene. Hvis vi ser på hele teksten under ett, falt kakeoppskriften Regnbuekake og novellen Stygg, slem og fattig vanskeligst ut. Begge disse hadde en samlet p-verdi under gjennomsnittet på 62,1. Kakeoppskriften er en kort sammensatt tekst som består av en liste med ingredienser og en kort beskrivelse av framgangsmåten for å lage kaken. Selv om teksten er kort, inneholder den mange detaljer som elevene må kombinere på ulike måter. Særlig to av oppgavene krever svært nøyaktig og konsentrert lesing, samt en del tankevirksomhet. Prøvens aller vanskeligste oppgave, som det bare var 27 prosent av elevene som klarte (oppgave 5), er en av disse. Novellen er den lengste teksten i prøven. Språklig sett er den ikke spesielt komplisert, men den inneholder blant annet skifte i tid. Den vanskeligste oppgaven krever forståelse for at selve novellen starter med at hovedpersonen våkner og tenker tilbake på det som er skjedd dagen før, for deretter å hoppe tilbake til det som skjedde dagen før. Oppgave 20, som bare 30 prosent av elevene klarte, var en flervalgsoppgave som utfordrer elevene på dette tidsskiftet. Flertallet av elevene valgte det svaralternativet som går ut på at novellen starter når handlingen starter, som altså er feil. Flere av de øvrige oppgavene i novellen krever at elevene har evne til å trekke slutninger og tolke innhold som ikke er eksplisitt uttrykt. Den letteste teksten er den korte fabelen Slangen, hesten og frosken. Fabelen er svært enkel, og oppgavene stiller heller ikke store krav til avanserte tolkninger. Avisreportasjen Fotball, fy-tv og tabellen over norske temperaturrekorder har også samlet sett p-verdier godt over gjennomsnittet. Avisreportasjen har oppgaver som både krever informasjonsuthenting, tolkning og refleksjon, og selve teksten er i utgangspunktet verken spesielt kort eller enkel. Grunnen til at så mange har klart disse oppgavene kan være at temaet er kjent og interessant. Tabellen over norske temperaturrekorder er oversiktlig, og oppgavene er uten store utfordringer. De øvrige tekstene har en samlet p-verdi som ligger svært nær gjennomsnittet for prøven som helhet.

4 Innen alle tekstene er det et relativt stort spenn mellom den letteste og den vanskeligste oppgaven. Hver tekst har med andre ord en svært god spredning når det gjelder oppgavenes vanskelighetsgrad. Resultater på oppgavenivå De statistiske analysene viste at det gjennomsnittlig var de flinkeste elevene som klarte de vanskeligste oppgavene. Derfor vil det også være slik at det er disse oppgavene som de svakeste elevene har problemer med. Følgende oppgaver utgjorde de ti vanskeligste, med en p-verdi på under 50 prosent. Nummer Tekst Lesemåte/aspekt Oppgaveformat P-verdi Oppgave 5 Regnbuekake Finne informasjon 27 Oppgave 20 Stygg, slem og fattig Forstå og tolke 30 Oppgave 37 Karl XII Finne informasjon Bl.flervalg 38,1 Oppgave 2 Regnbuekake Finne informasjon 38,3 Oppgave 42 Tungvinte gleder Forstå og tolke 42,1 Oppgave 29 Norske temperaturrekorder Finne informasjon Bl.flervalg 42,6 Oppgave 34 Karl XII Finne informasjon 43,7 Oppgave 24 Stygg, slem og fattig Reflektere Åpen 43,9 Oppgave 14 Slangen, hesten og frosken Forstå og tolke 47,7 Oppgave 22 Stygg, slem og fattig Forstå og tolke Åpen 48,2 Tabell 2 Prøvens vanskeligste oppgaver To av de vanskeligste oppgavene er knyttet til kakeoppskriften, og begge krever konsentrert og nøyaktig lesing. Den aller vanskeligste, oppgave 5, krever også logisk tenkeevne og en viss tallforståelse. Novellen Stygg, slem og fattig, som er den lengste teksten i oppgavesettet, er representert med tre av sju oppgaver blant de ti vanskeligste. Disse oppgavene ligger på nivå 4 og 5 (se nivåbeskrivelser på??). Lesemåte/aspekt og oppgaveformat Gjennomsnittlig p-verdi Finne informasjon: 62,3 Forstå og tolke 63,7 Reflektere og vurdere 58,5 Åpne oppgaver 58,9 Blandet flervalg 44,4 63,1 Tabell 3 Resultater for ulike lesemåter og oppgaveformat. Gjennomsnittlig p-verdi når det gjelder lesemåte og oppgaveformat er vist i tabell 3. Oppgavetypen Finne informasjon har samlet en vanskegrad som tilsvarer prøven som helhet. Forstå og tolke er gjennomgående litt enklere, mens Reflektere og vurdere er litt vanskeligere enn gjennomsnittet. Dette kan ha sammenheng med at ni

5 av de ti refleksjonsoppgavene er åpne. Her må elevene formulere svaret sitt selv, og dette kan føre til at de som er for dårlige til å uttrykke seg skriftlig, ikke greier å få fram et svar som kan godkjennes. Det er også et faktum at flere elever hopper over de åpne oppgavene, sannsynligvis fordi de må formulere svaret selv (se nedenfor om blanke svar). Blandet flervalg er det oppgaveformatet som færrest elever har klart å få poeng på. Denne oppgavetypen består av tre eller flere utsagn som elevene må svare på ved avkryssing, og alle svar må være riktige for at de skal få poeng. Ellers ser vi at de åpne oppgavene er litt vanskeligere og flervalgsoppgavene litt lettere enn gjennomsnittet, noe som altså kan ha sammenheng med at flere elever hopper over de åpne oppgavene. Likevel er prøvens to vanskeligste oppgaver av typen flervalg. Kjønnsforskjeller For at kjønnsforskjellen skal være signifikant, må den være i størrelsesorden 3 prosentpoeng i dette utvalget. Dersom hele populasjonen hadde vært med, ville langt mindre forskjeller ha vært statistisk signifikante. Jentene gjør det bedre enn guttene på leseprøven, gjennomsnittlig p-verdi for jentene er 64,4, mens for guttene er det 59,9. Den gjennomsnittlige kjønnsforskjellen er altså på 4,5 prosentpoeng. Dette tilsvarer ca 23 prosent av et standardavvik, omtrent det samme som elevene på femte trinn i PIRLS 2006, mens kjønnsforskjellen i PISA 2006 tilsvarte 44 prosent av et standardavvik. Kjønnsforskjellen varierer imidlertid fra oppgave til oppgave. På fire oppgaver presterer guttene signifikant bedre enn jentene, men jentene gjør det signifikant bedre enn guttene på 23 av oppgavene (se tabell 1). 16 av oppgavene viser ingen signifikante kjønnsforskjeller i dette utvalget. Kjønnsforskjeller på tekstnivå Når det gjelder teksten som helhet, er kjønnsforskjellen størst på oppskriften Regnbuekake, novellen Stygg, slem og fattig og kåseriet Tungvinte gleder. Alle disse tre tekstene viser en gjennomsnittlig kjønnsforskjell på rundt 10 prosentpoeng. Kakeoppskrifter kanskje er mer motiverende for jenter enn for gutter å lese. Oppgavene til denne teksten krever dessuten svært detaljert lesing og evne til å konsentrere seg om å finne fram til riktig svar. Novellen er en relativt lang tekst, og hovedpersonen er en jente. Flere vitenskapelige studier har vist at gutter har en avvisende holdning til skjønnlitterære tekster med kvinnelig hovedperson. Det omvendte gjelder for øvrig ikke for jenter. Jenter har kanskje også mer erfaring i å lese skjønnlitterære tekster, og vil dermed være mer kjent med framstillingsmåter, skifte i tid og lesing mellom linjene enn gutter. Kåseriet er en av de relativt lange tekstene, og er i tillegg den siste i prøveheftet. Utholdenhet og lesehastighet kan være en medvirkende årsak til at det er store kjønnsforskjeller på denne teksten. Dessuten er innholdet litt voksent for åringer, og de fleste jenter er nok mer modne enn gutter i den alderen. Fire av de åtte tekstene viser ingen signifikante kjønnsforskjeller. Dette gjelder den korte, enkle fabelen Slangen, hesten og frosken og tre sammensatte tekster: Temperatur og nedbør, Norske temperaturrekorder og Karl XII. Fabelen er i seg

6 selv så lett at de aller fleste elever vil klare å forstå innholdet i den. En av oppgavene er imidlertid vanskelig, men jenter og gutter klarer denne like dårlig. Alle Jenter Gutter Dif Ikke-sammenhengende 64,5 64,6 64,4 0,2 Sammenhengende 61,2 64,3 58,1 6,2 Tabell 4 Resultater for jenter og gutter på oppgaver knyttet til ulike teksttyper De to tekstene om værforhold består i hovedsak av ikke-sammenhengende tekst i form av henholdsvis grafer og tabeller. Karl XII består i tillegg til diagrammet av en relativt lang sammenhengende tekst, men også her gjør guttene det stort sett like bra som jentene. Innholdet om kongens mange kriger er sannsynligvis interessant for gutter, noe som gjør dem mer motivert for å lese teksten konsentrert. Avisartikkelen om fotball på TV er samlet sett så vidt i jentenes favør, men dette skyldes utelukkende oppgave 9, som er en åpen refleksjonsoppgave med stor kjønnsforskjell. Kjønnsforskjeller på oppgavenivå Alle Jenter Gutter Dif Finne informasjon 62,3 64,0 60,6 3,5 Forstå og tolke 63,7 66,2 61,2 5,0 Reflektere og vurdere 58,5 67,4 62,7 4,7 Åpen 58,9 62,4 55,5 6,9 63,1 65,0 61,2 3,8 Blandet flervalg 44,3 43,7 44,8-1,1 Tabell 5 Resultater for jenter og gutter for ulike oppgavetyper Tabell 5viser at kjønnsforskjellen er litt mindre på oppgaver der elevene skal finne fram til informasjon i teksten enn på oppgaver der de skal tolke teksten eller reflektere over form eller innhold. De tre lesemåtene skiller seg altså ikke så mye fra hverandre når det gjelder kjønnsforskjeller. Variasjonen er større når det gjelder oppgaveformat. Jentene presterer gjennomsnittlig ca. sju prosentpoeng bedre enn guttene på de åpne oppgavene, det vil si på oppgaver der de må formulere svaret skriftlig med egne ord. soppgavene viser en gjennomsnittlig kjønnsforskjell på 3,8 prosentpoeng, mens de tre blandete flervalgsoppgavene som inneholder flere avkryssinger per oppgave, faktisk går i guttenes favør, men forskjellen er ikke signifikant. Oppgaver knyttet til sammenhengende tekster favoriserer jentene med 6,2 prosentpoeng, mens det ikke er kjønnsforskjeller når det gjelder oppgaver knyttet til ikke-sammenhengende tekster.

7 Oppgaver som jenter og gutter presterer relativt svakt på Til slutt vil vi se på de oppgavene som jenter og gutter presterer svakere enn sitt forventede gjennomsnitt på. Med utgangspunkt i at jenters gjennomsnittlige p-verdi er på 64,4 og gutters er 59,9, har vi med utgangspunkt i gjennomsnittsskåre for hver oppgave beregnet hvordan jenter og gutter er forventet å skåre på hver oppgave. Slik kommer vi fram til jenter og gutters relative styrker og svakheter. Tabell 6 viser de ti oppgavene som guttene gjorde det signifikant dårligere enn sitt forventede gjennomsnitt på. Tallet i kolonnen Svakere viser hvor mange prosentpoeng guttene lå under sitt forventede gjennomsnitt. Disse resultatene sier imidlertid ikke nom om de reelle resultatene for jenter og gutter, det gjør derimot tabell 1. Oppgavenr/tekst Lesemåte/aspekt Format Svakere 21 Stygg, slem og fattig Forstå og tolke -6,7 2 Regnbuekake Finne informasjon -6,0 41 Tungvinte gleder Finne informasjon -5,0 9 Fotball: Fy-TV? Reflektere Åpen -4,5 39 Tungvinte gleder Forstå og tolke -4,1 25 Stygg, slem og fattig Reflektere Åpen -4,0 4 Regnbuekake Finne informasjon -3,8 24 Stygg, slem og fattig Reflektere Åpen -3,5 1 Regnbuekake Forstå og tolke -3,1 22 Stygg, slem og fattig Forstå og tolke Åpen -3,1 Tabell 6 Oppgaver som gutter gjør svakere enn forventet på Blant de ti oppgavene som guttene sårer svakere enn forventet på, finner vi fire av de ti åpne oppgavene, og tre av dem er knyttet til novellen, som ellers også er sterkt representert her. Den fjerde åpne oppgaven hører til kåseriet. Lesemåtene er fordelt omtrent som i resten av prøven her. Med unntak av oppskriften, tilhører alle oppgavene de relativt lange sammenhengende tekstene. Oppgavenr/tekst Lesemåte/aspekt Format Svakere 38Karl XII Reflektere -5,8 15Temperatur og nedbør Finne informasjon Bl. flervalg -5,2 14Slangen, hesten og frosken Forstå og tolke -5,0 29Norske temperaturrekorder Finne informasjon Bl. flervalg -4,9 35Karl XII Finne informasjon -3,8 28Norske temperaturrekorder Finne informasjon -3,6 30Norske temperaturrekorder Finne informasjon -3,2 17Temperatur og nedbør Finne informasjon -3,0 11Fotball: Fy-TV? Forstå og tolke -2,8 32Karl XII Forstå og tolke -2,8 Tabell 7 Oppgaver som jenter gjør det svakere enn forventet på

8 Tabell 7 viser tilsvarende informasjon om jentene som tabell 6 gjør om guttene. Her finner vi bare en åpen oppgave, men den er til gjengjelde den mest ekstreme i jentenes disfavør. Dette er et spørsmål til teksten om Karl den tolvte. Til tross for at dette er en åpen refleksjonsoppgave, som i utgangspunktet er mer typisk for oppgaver som favoriserer jenter enn gutter, må det ha vært temaet og problemstillingen som har satt jentene ut av spill her. Krigførende konger er tydeligvis gutters arena i langt større grad enn jenters. Teksten om Karl den tolvte er representert med tre oppgaver i denne tabellen. Ellers finner vi fire oppgaver knyttet til de ikke-sammenhengende tekstformatene i Temperatur og nedbør (grafer) og Norske temperaturrekorder (tabeller). Den relativt vanskelige oppgaven til teksten om slangen og frosken var heller blant jentenes sterkeste. Seks av disse oppgavene er av typen Finne informasjon.

9 Blanke svar Bl.flervalg Bl.flervalg Bl.flervalg Jenter Gutter Figur 1 Prosentadel elever som ikke svarer på hver oppgave, fordelt på kjønn. Figur 1 viser at det er minst 95 prosent av elevene, som uavhengig av kjønn svarer på 33 av de 43 oppgavene. Det er en tendens til at andelen blanke svar øker noe mot slutten av oppgaveheftet, men denne økningen dreier seg bare om 2 3 prosentpoeng på flervalgsoppgavene. Dette tyder på at elevene har hatt nok tid på seg. Fram til og med spørsmål 21 svarer de aller fleste elevene på alle oppgavene, uavhengig av om de er åpne eller ikke, og kjønnsforskjellene er ubetydelige. Av de ti oppgavene som viser en høyere andel blanke svar enn fem prosent, finner vi ni åpne oppgaver, og av disse

10 er det særlig seks som utmerker seg: Spørsmål 22, 24, 25, 26, 38 og 41. Med unntak av spørsmål 38, som er den oppgaven om Karl den tolvte som guttene gjorde det bedre enn jentene på, har guttene i større grad enn jentene latt være å svare på de åpne oppgavene. De første fire er knyttet til novellen Stygg, slem og fattig og den siste er knyttet til kåseriet Tungvinte gleder. Her er det nok en kombinasjon av motivasjon for å lese teksten og å svare skriftlig på oppgavene som er grunnen til de kjønnsforskjellene vi ser her. Det at guttene har svart blankt, har også vært en medvirkende årsak til at disse oppgavene går sterkt i jentenes favør. Gutters og jenters relative styrker og svakheter i denne prøven er i overensstemmelse med resultatene fra PISA-prøvene, som både i 2000, 2003 og 2006 viste at guttene gjør det like bra som jentene på oppgaver knyttet til ikke-sammenhengende tekster, særlig med teknisk- eller naturvitenskapelig innhold, mens jenter gjør det best på de åpne refleksjonsoppgavene som er knyttet til sammenhengende tekster (Roe og Taube, 2003).

11 Teknisk rapport Antall tekster: 8 Antall oppgaver: 43 soppgaver: 30 Reliabilitet: 0,89 Gjennomsnittlig p-verdi: 0,62 Gjennomsnittlig poengsum: 27 Standardfeil: 2,75 Item-analyse av alle oppgavene Item-analysen for alle oppgavene er vist i tabell 8. Den viser at oppgavene i stor grad har fungert bra. Alle oppgavene bortsett fra tre diskriminerer godt (oppgave 5, 20 og 23). De gale alternativene blir i så godt som alle tilfeller valgt av elever som gjennomgående ligger under gjennomsnittet totalt på prøven (ikke i oppgave 11 og 19). Noen distraktorer velges av svært få elever og kunne vært byttet ut med andre distraktorer. Tabell 8: Item-analyse for alle oppgavene. Svarfordelingen og dyktigheten (poeng oppnådd på prøven for de som har svart slik) er avrundet til hele tall. D står for oppgavens diskriminering. I kolonnen Kommentarer er det henvist til ulike fotnoter under tabellen. MC Svarfordeling i % Dyktighet D p- verdi A B C D Flere/ Blank A B C D Flere/ Blank p- kjønns -diff CR ,43,64, ,42,38, ,33,71, ,34,65, ,29,27,08 a ,40,85, ,46,80, ,37,58, ,45,55, ,36,65, ,33,69 -,01 b ,27,96, ,34,74, ,35,48 -, ,51,52 -,06 Komm

12 ,57,63, ,44,60 -, ,41,78, ,52,74,01 b ,15,30,02 a ,32,66, ,58,48, ,19,81,04 a ,48,44, ,55,68, ,55,50, ,54,64, ,43,88 -, ,46,43 -, ,42,85 -, ,32,80, ,42,62 -, ,48,72, ,42,44, ,47,74 -, ,47,56, ,43,38, ,51,50 -, ,47,63, ,46,77, ,57,62, ,42,42, ,47,63,09 a) Svak diskrimineringen (<0,30) b) En distraktor velges av for flinke elever