Astrid Roe Instituttfor lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet I Oslo

Transkript

1 Hva forteller nasjonale og internasjonale undersøkelser om norske elevers lesekompetanse og lesevaner? Arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Astrid Roe Instituttfor lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet I Oslo

2 Nasjonale og internasjonale leseprøver Nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9. trinn årlig fra 2007 Internasjonale leseundersøkelser utvalgsprøver som måler elevenes kompetanse over tid og i relasjon til andre land Programme for International Student Assessment (PISA) for 15-åringer (10. trinn) 2000, 2003, 2006, 2009, 2012,.. Progress In Reading Literacy Study (PIRLS) for 4. og 5. trinn 1991 (IEA RL) 2001, 2006,

3 Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den. OECDs ekspertgruppe i lesing 2009

4 Faktorer som påvirker leseforståelsen, men som IKKE alltid måles i leseprøver Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt (måles bare i kartleggingsprøvene) Engasjement (måles gjennom spørreskjema i PISA og PIRLS) Kjennskap til og bruk av lesestrategier (ble målt i PISA 2009 som metakognisjon) Astrid Roe, ILS, UiO

5 Kjønnsforskjeller i jentenes favør i ulike leseundersøkelser Leseundersøkelse Trinn Årstall Kjønnsforskjell (standardisert*) IEA Reading literacy 4. trinn Nasjonale prøver i lesing 5. trinn PIRLS trinn IEA Reading Literacy 8. (9.) trinn (ikke sign.) PISA trinn PISA trinn PISA 2009 (digital prøve) 10. trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing 9. trinn *500 = gjennomsnitt, et standardavvik = 100, poeng tilsvarer ett skoleår

6 PISA-resultater i lesing

7

8 Hva forteller PISA-undersøkelsen om norske elevers sterke og svake sider? Norske elever presterer bedre enn sitt forventede gjennomsnitt når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema når teksten og oppgaven krever forståelse av ironi

9 Norske elever presterer dårligere enn forventet når teksten er «kjedelig (?)» og må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing (utholdenhet) når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning

10 ERA (Electronic Reading Assessment) i PISA 2009 Norske elever skårer gjennomsnittlig i OECDsammenheng Norske elever presterer bra på tekster om og for ungdom og spesielt tekster der de blir bedt om å formulere egne meninger (som blogginnlegg, diskusjonsforum, e-post-meldinger) Norske elever gjør det forholdsvis dårlig på informasjonstunge og upersonlige tekster med en strengt saklig, akademisk språkdrakt som informasjonssider, offisielle hjemmesider osv.

11 Nasjonale leseprøver Prøvene skal måle lesing som grunnleggende ferdighet slik det er beskrevet i læreplanen i Kunnskapsløftet Både lesing som grunnleggende ferdighet og de nasjonale prøvene er i stor grad inspirert av rammeverket for lesing i PISA- og PIRLSundersøkelsen

12 Oppsummert: Hvor finner vi de største kjønnsforskjellene i jentenes favør? Skjønnlitterære tekster (varierer med hovedperson) Kunnskapsformidlende og utredende fagtekster Tekster der det argumenteres for bestemte meninger * Oppgaver som krever nøyaktig lesing og evne til å kombinere informasjon fra flere steder i teksten Åpne oppgaver der eleven må formulere svaret selv Oppgaver som krever kritisk vurdering eller refleksjon

13 Hvor finner vi små kjønnsforskjeller - eller forskjeller i guttenes favør? Journalistiske tekster, med (gutte?-)engasjerende ingresser og illustrasjoner Informasjonstekster som er dominert av ikke-sammenhengende tekstformater som kart, grafer, tabeller, punktlister og diagrammer Nyhetsgrafikker med mye og kompleks grafisk framstilt informasjon faktisk de vanskeligste tekstene Innholdet ser ut til å være avgjørende Oppgaver som krever generell forståelse, tolkning eller informasjonsuthenting viser en målrettet og faktaorientert lesemåte *

14 Prosentandel norske 15-åringer som frivillig leser daglig (PISA-undersøkelsen)

15 Hva leser elevene? Jenter leser oftere skjønnlitteratur og ukeblader enn gutter Gutter leser oftere tegneserier og faktabøker enn jenter Lesing på Internett har økt fra 2000 til 2009, og her er det nå små kjønnsforskjeller Lesing på papir viser gjennomgående tilbakegang fra 2000 til 2009

16 Tegneserier Skjønnlitteratur

17

18

19 Hvordan bruke resultatene fra nasjonale prøver

20 Vær oppmerksom på negative avvik Vanskegrad Faglige aspekter ved prøven Tekst Oppg. Gruppe Nasjonal Avvik Leseaspekt Teksttype Fagtilknytning Oppgaveformat Jenterappere 1 86 % 73 % 13 % Finne Fagtekst Musikk Åpen Jenterappere 2 67 % 70 % -3 % Finne Fagtekst Musikk Åpen Jenterappere 3 81 % 74 % 7 % Tolke Fagtekst Musikk Flervalg Jenterappere 4 38 % 42 % -4 % Tolke Fagtekst Musikk Flervalg Jenterappere 5 71 % 59 % 12 % Tolke Fagtekst Musikk Flervalg Jenterappere 6 76 % 78 % -2 % Finne Fagtekst Musikk Åpen Værvarsel 7 86 % 69 % 17 % Finne Graf/tabell Nat, geo Flervalg Værvarsel 8 90 % 83 % 7 % Tolke Graf/tabell Nat, geo Flervalg Værvarsel 9 14 % 15 % -1 % Tolke Graf/tabell Nat, geo Flervalg Værvarsel % 79 % 7 % Reflektere Graf/tabell Nat, geo Flervalg Kafka % 70 % 1 % Tolke Utdrag fra roman Norsk Flervalg Kafka % 53 % 9 % Tolke Utdrag fra roman Norsk Flervalg Kafka % 74 % 16 % Finne Utdrag fra roman Norsk Flervalg Kafka % 82 % 8 % Tolke Utdrag fra roman Norsk Flervalg Kafka % 80 % 1 % Finne Utdrag fra roman Norsk Flervalg Kafka % 46 % 16 % Reflektere Utdrag fra roman Norsk Åpen Kafka % 70 % 25 % Tolke Utdrag fra roman Norsk Åpen Kafka % 57 % 24 % Tolke Utdrag fra roman Norsk Flervalg Vikingene % 57 % -14 % Reflektere Fagtekst Historie Flervalg Vikingene % 60 % 26 % Finne Fagtekst Historie Åpen Vikingene % 71 % 5 % Finne Fagtekst Historie Åpen Vikingene % 45 % 3 % Finne Fagtekst Historie Flervalg Vikingene % 73 % 13 % Tolke Fagtekst Historie Flervalg Vikingene % 30 % 8 % Reflektere Fagtekst Historie Flervalg Vikingene % 52 % 5 % Reflektere Fagtekst Historie Flervalg Bloggere % 75 % 1 % Tolke Leserinnlegg Samf, norsk, RLE Flervalg Bloggere % 81 % 14 % Tolke Leserinnlegg Samf, norsk, RLE Åpen Bloggere % 75 % 15 % Reflektere Leserinnlegg Samf, norsk, RLE Flervalg Bloggere % 42 % 1 % Reflektere Leserinnlegg Samf, norsk, RLE Åpen Bloggere % 47 % 10 % Tolke Leserinnlegg Samf, norsk, RLE Flervalg Bloggere % 74 % 7 % Reflektere Leserinnlegg Samf, norsk, RLE Åpen Dårlig søvn % 57 % 5 % Finne Fagtekst Nat, samf, krøv Sm.satt flervalg Dårlig søvn % 50 % -7 % Reflektere Fagtekst Nat, samf, krøv Flervalg

21 Arbeid med resultatene De lærerne som har elevene kan ta prøven Felles refleksjon rundt elevenes lesekompetanse Hvilke fagområder har tekster som elevene ser ut til å ha problemer med spesielle teksttyper? Hvor skiller klassen seg fra det forventede nivået på oppgaven i forhold til nivå totalt?

22 Oppfølging av resultatene med elevgruppen Gå gjennom prøven med elevene, forklar hva som karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form, hensikt) og hva de ulike oppgavene måler. Gå gjennom svaralternativene på flervalgsoppgaver og forklar hvorfor distraktorene er feil. Overflatisk og unøyaktig lesing er ofte årsaken til at elevene velger galt svaralternativ. Aktivitet: La elevene selv forsøke å lage flervalgsoppgaver. Vis elevene hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar på de åpne oppgavene.

23 Oppfølging av resultatene med enkeltelever Hvis eleven ikke har fått til en oppgave, er det fordi han eller hun ikke forstått oppgaven? ikke har rukket å svare? ikke har forsøkt å svare? har lest for raskt og/eller unøyaktig? Valg av galt svaralternativ kan si noe om hva eleven har misforstått. Har eleven svart for vagt eller ufullstendig på den åpne oppgaven? Har eleven latt være å forklare eller begrunne selv om oppgaven ber om det?

24 Sammenlikning mellom prøven på 8. og 9. trinn Elevgruppa totalt: Elever på 9. trinn har et nasjonalt gjennomsnitt på 3,5 Elever på 8. trinn har et nasjonalt gjennomsnitt på 3,1 Enkeltelever: En elev som på 8. trinn lå lavt på mestringsnivå 3, kan ha utviklet leseferdighetene sine betydelig, men likevel havne høyt på samme mestringsnivå på 9. trinn. En elev som lå høyt på mestringsnivå 3 på 8. trinn, kan havne lavt på mestringsnivå 4 i prøven for 9. trinn, uten at elevens leseferdigheter har endret seg vesentlig.

25 Oppfølging av resultatene noen eksempler Nivå 1 På nivå 1 bør teksten være kort og enkel, form og innhold bør være kjent for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan øve på: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel en tydelig uttrykt egenskap ved hovedpersonen i en fortelling, en tydelig uttrykt mening eller et lett synlig tall. Å oppfatte handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det viktigste argumentet i teksten. Å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter.

26 Nivå 3 På nivå 3 kan tekstens innhold være ukjent for eleven, språket kan ha en viss kompleksitet, og teksten kan inneholde relativt mye informasjon. Eleven kan øve på: Å trekke ut ett eller flere informasjonselementer når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten, for eksempel å avlese ulike tallverdier i et diagram, å slå opp i en ordliste eller å velge ut argumenter som befinner seg flere steder i for eksempel et kåseri eller en kronikk. Å forstå hva som er hovedtemaet når dette ikke er tydelig og eksplisitt uttrykt, eller å forstå sammenhengen mellom ulike deler av teksten, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. Å vurdere form eller innhold og begrunne hvorfor ulike elementer i teksten framstår slik de gjør, eller er uttrykt slik de er, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling.

27 Nivå 5 På nivå 5 kan teksten være lang og/eller kompleks, og formatet kan være ukjent for eleven. Teksten kan ha tema og innhold som er fremmed for eleven og inneholde avanserte språklige virkemidler. Eleven kan øve på: Å sammenholde informasjon i flere tekster med forskjellig format og finne fram til det som er relevant for oppgaven, for eksempel en instruksjon eller oppskrift der en er avhengig av å kombinere opplysninger fra illustrasjoner, lister og løpende tekst. Å vise forståelse for indirekte og tvetydige framstillingsmåter, for eksempel bruk av ironi, sarkasmer eller negasjoner. Å forklare hendelser som står i motsetning til det forventede, for eksempel i tekster fra fjerne tider, steder eller miljøer. Å gjenkjenne støttende argumenter og motargumenter i argumenterende tekster. Å stille seg kritisk til innhold, framstillingsmåte eller layout i ulike tekster, for eksempel bruke kunnskap om teksters form, innhold, kilde eller opprinnelse til å avgjøre tekstens troverdighet. Å komme med begrunnede hypoteser om bakgrunnen for hendelser, påstander, personers atferd eller uventede forhold.

28 Arbeid med lesing i alle fag

29 Avkoding, lesehastighet og engasjement er viktig for leseforståelsen, men også sosial og kulturell bakgrunn tidligere leseerfaringer kunnskaper om teksters form og innhold evne til å lese på ulike måter (finne fram til informasjon, tolke, trekke slutninger og reflektere over form og innhold i ulike tekster)

30 Lesestrategier Strategiske lesere forstår hvordan og når ulike teknikker fungerer, hvilke begrensninger de har, og er i stand til å velge den framgangsmåten som passer best i en spesiell situasjon Strategiske lesere har: kunnskaper om hvilke strategier som finnes bevissthet om når og hvordan de skal brukes evne til å bruke strategiene på en god måte Lærerens modellering av strategiene har god effekt

31 Forberede lesingen Se gjennom teksten (overskrifter, innledninger til avsnitt, illustrasjoner) Forklar elevene hvorfor det er viktig og eller nyttig for dem å lese den aktuelle teksten (bruk kreativitet og egen faglige entusiasme!) Knytt innholdet i teksten til noe elevene kan, vet eller har lest fra før Gjør elevene nysgjerrige på hva teksten handler om

32 Finn sammenhenger mellom elevenes kunnskaper og innholdet i teksten - hva kan eller vet elevene fra før? Elevene skriver ned i stikkords form alt de vet eller kan om det emnet de skal i gang med (2-3 minutter). Elevene går sammen to og to eller i små grupper og utveksler stikkord, kunnskaper og erfaringer. Gruppa samler seg om det de vet, er usikre på og uenige om eller lurer på. Læreren oppsummerer alt under rubrikkene: Dette kan vi og Dette lurer vi på.

33 Overvåke leseprosessen - kontrollere egen forståelse av teksten Finne sammenhenger innen teksten eller mellom teksten og andre tekster, egne kunnskaper og erfaringer Trekke slutninger ulike typer slutninger avhengig av leserens tidligere kunnskaper og språkforståelse

34 Tolke og trekke slutninger, noen eksempler: Slutninger som trekkes automatisk, krever forkunnskap: Tre skilpadder satt på en tømmerstokk. En krokodille svømte under dem. Ola ønsket seg ny sykkel. Han tok seg jobb som avisbud. Når for- eller ordkunnskaper mangler, kreves det refleksjon eller kunnskapsinnhenting. 49-åringen hadde riktignok to bogeyer fredag, men med sine to birdier og en meget stabil avslutning sikret Jiménez en 70-runde og overtok ledelsen med tre slag under par.

35 Overvåke lesingen (skriv i margen eller på klistrelapper) Hvis en opplysning, beskrivelse eller hendelse bekrefter det du trodde ( dette visste jeg ) sett en hake er motsatt av det du trodde ( jeg trodde noe annet ) sett et minustegn er helt nytt for deg ( det visste jeg ikke ) + sett et plusstegn gjør deg usikker ( jeg forstår ikke dette )? sett et spørsmålstegn

36 Øve hukommelsen Elevene leser teksten (høyt) Teksten legges bort Elevene får spørsmål til teksten Individuelt gruppe Elevene kontrollerer svarene mot teksten etterpå. Diskusjon i plenum

37 Rovdyret blabb (fra Wikipedia) Blabb er et rovpattedyr. Størrelse og vekt varierer i henhold til både geografisk spredning og underart. Kroppen er langstrakt og slank med lange lemmer og en lang og busket hale. Labbene er store (også sett i forhold til dyrets størrelse) og runde. Hodet er relativt smalt og har et langt og spisst snuteparti med kraftige kjever. Blabbens øyne er normalt gulbrune og ørene triangulære og stående. Den strittende pelsen i ansiktsregionen gir hodet et mye større inntrykk enn hva det egentlig har. Dekkhårene i pelsen forøvrig er slette og glatte og står noe ut fra kroppen. I visse regioner utvikler blabben tett isolerende underull vinterstid, avhengig av klimaforholdene. Normalt blir blabb ca cm høye og omkring kg tunge, men det finnes og underarter som er både større og mindre. Den norske blabben har en gjennomsnittsvekt på ca. 40 kg som voksen. Hunnene oppnår normalt % av hannens kroppslengde og veier omkring % av hannene. I vill tilstand lever blabben i ca. 4-8 år (3-4 i Norge), men i fangenskap kan den bli nærmere 16 år gammel.

38 Ulike typer spørsmål i lærebøker, leseprøver og tekstsamtaler Informasjonsspørsmål (finne fram til informasjon i teksten) hvem, hva, hvor, når? Refleksjonsspørsmål med utgangspunkt i teksten (tolke og forstå teksten) hvorfor, hvordan, på hvilken måte? Refleksjonsspørsmål som utfordrer teksten (reflektere over innhold eller form) hva kan være grunnen til at, hvilket synspunkt er du mest enig i, hvilken overskrift mener du passer best? Forklar! Begrunn!

39 Lær 5 10 nye ord hver uke! (etter Catherine Elizabeth Snow 2008) Lærerne i utvalgte fag ser gjennom lærestoffet for kommende uke og blir enige om 5-10 ord som elevene skal lære seg betydningen av i løpet av uka Alle lærerne forklarer ordene og bruker dem aktivt i undervisningen (dag 1, 2 og 3) Elevene får etter hvert i oppgave å bruke ordene, først muntlig, så skriftlig (dag 4 og 5)

40 Arbeid med vokabular Elevene leser teksten (høyt) og noterer ord de ikke forstår. Ordene skrives opp på tavla og forklares muntlig. Ordene skrives på lapper og legges i en boks. Grupper trekker ord de skal forklare skriftlig. Poeng etter godkjente forklaringer.

41 Utfordringer med tekster som er sammensatt av mange ulike ressurser Å integrere ny informasjon fra flere tekstressurser samtidig er spesielt krevende for svake lesere. Studier har vist at elevene i hovedsak leser den løpende hovedteksten.

42 Påstand - bevis Læreren skriver en påstand eller et spørsmål på tavla Elevene leser (høyt) og samler bevis for påstanden eller svar på spørsmålet Individuelt gruppe Plenumsdiskusjon

43 Påstand: Aralsjøen er ødelagt av mennesker Aralsjøen, som tidligere var verdens fjerde største innsjø, har i løpet av de siste tiårene krympet mer enn 70 prosent i utstrekning. I følge FNs miljøprogram (UNEP) kan innsjøen forsvinne innen 2020 dersom dagens utvikling fortsetter. Problemene startet på og 1970-tallet i Sovjettida. Da ble vannforsyning til bomullsdyrking tappet fra Aralsjøens tilførselselver, samtidig som dumping av giftig avfall forurenset elvene. Siden den gang har vannstanden i Aralsjøen falt med 18 meter. Store områder som opprinnelig lå under vann, er i dag salt ørkenlandskap. Ban Ki-moon var selv vitne til de dramatiske ødeleggelsene i kjølvannet av uttørkingen, da han søndag fløy i helikopter over det som er igjen av Aralsjøen sammen med Usbekistans statsminister Sjavkat Mirzijajev, skriver nyhetsbyrået Reuters Jeg ble så sjokkert. Det er helt klart en av de største miljøkatastrofene i verden, uttalte FNs generalsekretær etterpå. Sattellittbilder fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA viser den dramatiske tilbaketrekningen av Aralsjøens kystlinje fra 2006 til Den østlige lappen av innsjøen ser ut til å ha minsket med 80 prosent i løpet av bare tre år. Mens han sto ved det som en gang var bredden av den nå langt på vei uttørkede innsjøen, kunne han bare se skipsvrak som lå opprustet i sanden. - Som et resultat av denne katastrofen, blir folk syke, jorden blir forgiftet, og stormene blåser støv og salt helt opp til Nordpolen, uttalte generalsekretæren, i følge FNs nettsider.

44 Måling av elevenes lesetrategier («metacognition in reading») i PISA 2009

45 Du skal forstå og huske innholdet i en tekst. Hvordan vil du vurdere nytten av disse strategiane for å forstå og huske teksten? A. Jeg konsentrerer meg om de delene av teksten som er lette å forstå. B. Jeg leser raskt gjennom teksten to ganger. C. Etter at jeg har lest teksten, diskuterer jeg innholdet med andre. D. Jeg setter strek under viktige deler av teksten. E. Jeg oppsummerer teksten med mine egne ord. F. Jeg leser teksten høyt for en annen person. CDE>ABF

46 Du har lest en lang og ganske vanskelig tekst på to sider om endringer i vannstanden i Chadsjøen og skal lage et sammendrag. Hvordan vil du vurdere nytten av disse strategiane for å skrive et sammendrag av teksten? A. Jeg skriver et sammendrag. Så sjekker jeg om hvert avsnitt er dekket i sammendraget, fordi innholdet i hvert avsnitt skal være med. B. Jeg forsøker å kopiere helt nøyaktig så mange setninger som mulig. C. Før jeg skriver sammendraget, leser jeg teksten så mange ganger som mulig. D. Jeg sjekker nøye om de viktigste faktaopplysningene i teksten er med i sammendraget. E. Jeg leser gjennom teksten og setter strek under de viktigste setningene. Så skriver jeg sammendraget med mine egne ord. F. DE>AC>B

47 Noen spørsmål til slutt Får de gode leserne vanskelige nok tekster å bryne seg på? Har lærebøkene for enkelt språk - selv på ungdomstrinnet? Blir elevene utfordret med oppgaver som krever nøyaktighet og utholdenhet, eller får de slippe å gjøre oppgaver som de mener er kjedelige? Hva skjer når svake lesere møter kompliserte tekster i videregående opplæring? Trenger elevene mer av dette: nøyaktighet, utholdenhet, fordypning, konsentrasjon?