Lesing i PISA desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Transkript

1 Lesing i PISA desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

2 Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner, og delta i samfunnet. (Frønes og Narvhus oversettelse 2010)

3 Bakgrunnen for rammeverket lesing Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den. OECDs ekspertgruppe i lesing 2009

4 Land Gj.snitt Lesing Norske elever presterer for første gang signifikant over OECD-gjennomsnittet i lesing Japan 538 Sør-Korea 536 Finland 524 Irland 523 Canada 523 Polen 518 Estland 516 New Zealand 512 Australia 512 Nederland 511 Belgia 509 Sveits 509 Tyskland 508 Frankrike 505 Norge 504 Storbritannia 499 USA 498 OECD 496 Danmark 496 Tsjekkia 493 Italia 490 Østerrike 490 Ungarn 488 Spania 488 Luxembourg 488 Portugal 488 Israel 486 Sverige 483 Island 483 Slovenia 481 Hellas 477 Tyrkia 475 Slovakia 463 Chile 441 Mexico 424

5 Lesing i de nordiske landene fra

6 PIAAC*-resultater fordelt på aldersgrupper *Programme for the international Assessment of Adult Competencies. Norge kom på delt fjerdeplass i Literacy etter Japan, Fjnland og Nederland.

7 Endring i poeng i lesing fra 2009 til 2012

8 Prestasjonsnivåer i lesing Under nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 og 6

9 Norske elever presterer bedre enn sitt forventede gjennomsnitt når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema når teksten og oppgaven krever forståelse av ironi

10 Norske elever presterer dårligere enn forventet når teksten er «kjedelig (?)» og må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing (utholdenhet) når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning

11 Nordiske jenter og gutter i forhold til OECD-gjennomsnittet på 496

12 Nivåer i lesing i Norden fordelt på kjønn

13 Kjønnsforskjeller i jentenes favør i ulike leseundersøkelser Leseundersøkelse Trinn Årstall Kjønnsforskjell (standardisert*) IEA Reading literacy 4. trinn Nasjonale prøver i lesing 5. trinn PIRLS trinn IEA Reading Literacy 8. trinn (ikke sign.) PISA trinn PISA trinn PISA 2009 (digital prøve) 10. trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing 9. trinn *500 = gjennomsnitt, et standardavvik = 100, poeng tilsvarer ett skoleår

14 Her finner vi de største kjønnsforskjellene i jentenes favør: Skjønnlitterære tekster (varierer med hovedperson) Kunnskapsformidlende og utredende fagtekster Tekster der det argumenteres for bestemte meninger * Oppgaver som krever nøyaktig lesing og evne til å kombinere informasjon fra flere steder i teksten Åpne oppgaver der eleven må formulere svaret selv Oppgaver som krever kritisk vurdering eller refleksjon, sammenliknet med oppgaver som krever generell forståelse, tolkning eller informasjonsuthenting

15 Her finner vi små kjønnsforskjeller - eller forskjeller i guttenes favør: Journalistiske tekster Informasjonstekster som er dominert av ikkesammenhengende tekstformater som kart, grafer, tabeller, punktlister og diagrammer * Oppgaver som krever enkel informasjonsuthenting viser en målrettet og faktaorientert lesemåte

16 Oppgave 1 Radisson BLU Plaza i Oslo i Norge er bare 117 meter høyt. Hvorfor er bygningen tatt med? Oppgave 2 Hva slags informasjon gir figur 1? a) En sammenligning av høyden på ulike bygninger. b) Det totale antall bygninger i forskjellige byer. c) Antall bygninger over en viss høyde i flere byer. d) Informasjon om bygningsstiler i forskjellige byer.