Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
|
|
- Klaus Gabrielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
2 Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne
3 Deltakelse i PISA 2012 Internasjonalt I Norge - 65 land grunnskoler - 34 OECD-land - Omtrent 4700 elever
4 PISA måler 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år Alle de tre fagområdene er med hver gang for å kunne måle endring over tid Ett av fagområdene blir vektlagt hver gang Matematikk er hovedområde i PISA 2012 Alle resultater er anonyme på elev- og skolenivå
5 Papirbasert prøve og digital prøve
6 Prøven måler elevenes evne til å finne fram til relevant informasjon i tekster forstå og tolke tekster og problemstillinger reflektere over og vurdere teksters form og innhold kritisk og analytisk trekke konklusjoner og komme med begrunnelser argumentere for og imot Forslag til tekster og oppgaver kommer fra og vurderes av - alle deltakerlandene Elever og skoleledere svarer også på et spørreskjema
7 La nd Gj.snitt Ma te ma tikk Norske elever presterer omtrent som OECDgjennomsnittet i matematikk Sør-Korea 554 Japan 536 Sveits 531 Nederland 523 Estland 521 Finland 519 Canada 518 Polen 518 Belgia 515 Tyskland 514 Østerrike 506 Australia 504 Irland 501 Slovenia 501 Danmark 500 New Zealand 500 Tsjekkia 499 Frankrike 495 OECD 494 Storbritannia 494 Island 493 Luxembourg 490 Norge 489 Portugal 487 Italia 485 Spania 484 Slovakia 482 USA 481 Sverige 478 Ungarn 477 Israel 466 Hellas 453 Tyrkia 448 Chile 423 Mexico
8 Liten endring over tid i norske prestasjoner Matematikk Naturfag Lesing
9 Endring av prestasjoner i de nordiske land i matematikk fra 2003 til Sverige Finland Island Danmark Norge
10 Endring i prestasjoner i matematikk fra 2003 til 2012 for OECDlandene Norske elever presterer omtrent på samme nivå Mexico Polen Tyrkia Portugal Italia Sør-Korea Tyskland Hellas Sveits Japan Østerrike Spania Irland USA OECD Luxembourg Norge Ungarn Danmark Canada Belgia Nederland Frankrike Slovakia Tsjekkia Australia Island New Zealand Finland Sverige
11 La nd Gj.snitt Le sing Norske elever presterer over OECDgjennomsnittet i lesing Japan 538 Sør-Korea 536 Finland 524 Irland 523 Canada 523 Polen 518 Estland 516 New Zealand 512 Australia 512 Nederland 511 Belgia 509 Sveits 509 Tyskland 508 Frankrike 505 Norge 504 Storbritannia 499 USA 498 OECD 496 Danmark 496 Tsjekkia 493 Italia 490 Østerrike 490 Ungarn 488 Spania 488 Luxembourg 488 Portugal 488 Israel 486 Sverige 483 Island 483 Slovenia 481 Hellas 477 Tyrkia 475 Slovakia 463 Chile 441 Mexico 424
12 La nd Gj.snitt Naturfa g Norske elever presterer under OECDgjennomsnittet i naturfag Japan 547 Finland 545 Estland 541 Sør-Korea 538 Polen 526 Canada 525 Tyskland 524 Nederland 522 Irland 522 Australia 521 New Zealand 516 Sveits 515 Slovenia 514 Storbritannia 514 Tsjekkia 508 Østerrike 506 Belgia 505 OECD 501 Frankrike 499 Danmark 498 USA 497 Spania 496 Norge 495 Ungarn 494 Italia 494 Luxembourg 491 Portugal 489 Sverige 485 Island 478 Slovakia 471 Israel 470 Hellas 467 Tyrkia 463 Chile 445 Mexico 415
13 Prestasjonsnivåer i matematikk Under nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Nivå 6
14 Små kjønnsforskjeller i matematikk og naturfag, store forskjeller i jentenes favør i lesing Lesing Naturfag Matematikk Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
15 Holdninger i matematikk Guttene rapporterer i større grad at de er motivert for matematikk og at de har større grad av utholdenhet Guttene har høyere selvoppfatning og mestringsforventning Jentene rapporterer i større grad om at de oftere er nervøse eller stresset når de arbeider med matematikk
16 Motivasjon for matematikk Norske elever rapporterer om noe lavere indre motivasjon enn OECD-gjennomsnittet Halvparten av de norske elevene sier at de er interessert i det de lærer i matematikk, omtrent som OECD-gjennomsnittet Norske elever mener at matematikk er viktig, men har lavere utholdenhet
17 Mindre uro i klasserommet Elevene hører ikke etter hva læreren sier Det er bråk og uro Læreren må vente lenge før elevene roer seg Elevene får ikke arbeidet ordentlig Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt
18 Bedre samhandling mellom lærer og elev Elevene kommer godt overens med de fleste lærerne De fleste lærerne er interessert i hvordan elevene har det De fleste av lærerne mine lytter virkelig til hva jeg sier Hvis jeg trenger ekstra hjelp, vil lærerne mine gi meg det De fleste av lærerne mine behandler meg rettferdig
19 Små forskjeller i matematikkprestasjoner mellom skoler i de nordiske landene mellom skoler innen skolen Finland Island Sverige Norge Danmark Estland Irland Spania Canada Polen USA Mexico New Zealand Hellas Storbritannia Australia Portugal Chile OECD gj.snitt Sveits Sør-Korea Østerrike Italia Luxembourg Tsjekkia Japan Israel Tyskland Slovenia Slovak Republic Tyrkia Belgia Ungarn Nederland
20 Norsk skole er god til å utjevne sosial bakgrunn Hvilken skole du går på, har mindre betydning i Norge enn i andre land. Svakere sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og matematikkskår i 2012 enn i 2003, og sammenhengen er svakere enn i de fleste OECD-land. Forskjellen mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene særlig gjelder dette elever som selv er født i Norge.
21 Lesing i de nordiske landene fra
22 PIAAC*-resultater i ulike aldersgrupper *Programme for the international Assessment of Adult Competencies. Norge kom på delt fjerdeplass i Literacy etter Japan, Fjnland og Nederland.
23 PIAAC i Norge
24 Nordiske jenter og gutter i forhold til OECD-gjennomsnittet på 496
25 Kjønnsforskjeller i jentenes favør i ulike leseundersøkelser Leseundersøkelse Trinn Årstall Kjønnsforskjell (standardisert*) IEA Reading literacy 4. trinn Nasjonale prøver i lesing 5. trinn PIRLS trinn IEA Reading Literacy 8. trinn (9.) (ikke sign.) PISA trinn PISA trinn PISA 2012 (digital prøve) 10. trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing 9. trinn *500 = gjennomsnitt, et standardavvik = 100, poeng tilsvarer ett skoleår
26 Hva forteller PISA-undersøkelsen om norske elevers sterke og svake sider? Norske elever presterer bedre enn sitt forventede gjennomsnitt når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema når teksten og oppgaven krever forståelse av ironi
27 Norske elever presterer dårligere enn forventet når teksten er «kjedelig (?)» og må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing (utholdenhet) når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning
28 Noen resultater fra spørreskjemaet til skolelederne
29 Pedagogisk ledelse RESULTATER OG FAGLIGE MÅL Jeg bruker elevens faglige resultater for å utvikle skolens pedagogiske mål. Jeg forsikrer meg om at lærernes utvikling er i samsvar med skolens pedagogiske mål. Jeg sørger for at lærernes arbeid er i samsvar med skolens pedagogiske mål. Jeg diskuterer skolens faglige mål med lærere på fellesmøter. VEILEDNING AV LÆRERNES PEDAGOGISKE ARBEID Jeg oppfordrer til undervisnings praksis basert på nyere forskning. Jeg gjør lærere oppmerksomme på viktigheten av å utvikle elevenes kritiske og sosiale evner. Jeg roser lærere som har elever som deltar aktivt i undervisningen. STØTTE TIL KLASSELEDELSE Jeg tar initiativ til å diskutere årsakene når en lærer har problemer i klasserommet sitt. Jeg er opptatt av problemer med forstyrrende atferd i klasserommene. Når lærere har problemer med arbeidet i klasserommet, løser vi det sammen. ANSVARLIGGJØRING AV LÆRERE Jeg gir ansatte muligheten til å delta i beslutningsprosesser angående skolen. Jeg motiverer lærere til å utvikle en skolekultur basert på stadige forbedringer. Jeg ber lærere delta i evalueringen av ledelsens arbeid.
30 Pedagogisk ledelse (OECD gj.snitt=0, std avvik=1)
31 Opplevelse av press fra foreldre
32 Faktorer som hindrer undervisning og læring (OECD gj.snitt=0, std avvik=1)
33 Skoleleders ansvar
34 Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Noe tilbakegang i matematikk Få elever på de høyeste prestasjonsnivåene Fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing (økende) Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne elevene går på, betyr mindre i Norge enn i de fleste andre land Færre disiplinproblemer enn i 2000
35
Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerLesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerHvordan står det til med lesingen?
Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende
DetaljerDeltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerTid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
DetaljerResultater PISA 2015
Resultater PISA 2015 Prøven måler elevenes evne til å bruke kunnskaper og erfaringer i de tre fagområdene ved at elevene skal finne fram til relevant informasjon forstå og tolke reflektere og vurdere tenke
DetaljerOppfølging etter PISA
Oppfølging etter PISA Hva viser PISA og hva fører det til? Kunnskapsgrunnlaget Norsk deltakelse i internasjonale studier Hovedfunn fra PISA PISA Problem Solving Hvor står vi hvor går vi? Noen kritiske
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerProgramme for International Student Assessment
Programme for International Student Assessment PISA 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Rett spor eller ville veier? Utgitt på Universitetsforlaget http://www.universitetsforlaget.no
DetaljerKjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe
Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig
DetaljerTid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Fagkonferanse 10. desember 2007 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing,
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerPISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013
PISA 2012 - MATEMATIKK Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 Innhold Hva er matematikk i PISA? Fordype oss i noen resultater - utvikling over tid - svake
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerAtferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen
Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Problemstilling Er atferdsproblemer i norsk skole stigende? Er norsk skole det skolesystemet i verden med mest
DetaljerPISA-undersøkelsen - metodiske utfordringer
PISA-undersøkelsen - metodiske utfordringer Evalueringskonferansen i Bergen 18. september 2014 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hva PISA er og hva den måler Metodiske
DetaljerHvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?
Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen
DetaljerLekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom
DetaljerElever på nett. Digital lesing i PISA 2009
Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes
Detaljer«Verdens beste skole» en nasjonal visjon?
«Verdens beste skole» en nasjonal visjon? Norsk skole skal bli «verdens beste skole», ifølge en uttalt politisk visjon. Det er et godt stykke igjen, i hvert fall hvis dette betyr en skole som skårer høyt
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerResultater fra PISA-undersøkelsen
Resultater fra PISA-undersøkelsen Skolesamlinger 5. 16. mars 2018 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2015 Lesing i PISA Resultater om læringsmiljø En
DetaljerResultater fra PISA 2009. Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever
DetaljerTIMSS 2003 med få ord
Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no
DetaljerMarit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
0000 UFb PISA 070101M.book Page 3 Friday, November 9, 2007 3:01 PM Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk
DetaljerUtdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013
Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke
DetaljerLast ned Fortsatt en vei å gå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fortsatt en vei å gå Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Fortsatt en vei å gå Last ned ISBN: 9788215023236 Antall sider: 324 Format: PDF Filstørrelse:33.19 Mb PISA 2012 viser tilbakegang i matematikk og realfag, fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerHva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv?
Hva vet vi om norsk skole i et internasjonalt perspektiv? Hafjell 26. september 2014 Rolf Vegar Olsen Leder av Enhet for kvantitative utdanningsmålinger (EKVA) ved ILS Enhet for kvantitative utdanningsanalyser
DetaljerHva i all verden har skjedd i realfagene?
Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8
DetaljerTid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder. Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
DetaljerPISA 2006 sentrale funn
Forord Denne boka handler om resultatene fra PISA 2006. Undersøkelsen har vært gjennomført ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerUtvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.
1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan
DetaljerVoksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD
Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,
DetaljerUtkast til forskrift om endring i TSE-forskriften
Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og
DetaljerTIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,
DetaljerFORTSATT EN VEI Å GÅ. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Marit Kjærnsli og Rolf Vegar Olsen (red.
bakside: 170 mm Denne boka presenterer og drøfter resultater fra den femte gjennomføringen av PISA-undersøkelsen. Noen av de sentrale spørsmålene som blir reist er: høyde: 240 mm Hvilke faktorer fremmer
DetaljerNorsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold
Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best
DetaljerEducation at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition
Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre
DetaljerHøyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerVoksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD
Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år
DetaljerPerspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
DetaljerMarit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON
0000 100966 GRMAT #2E344C7.book Page 1 Thursday, December 2, 2010 7:07 PM Marit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 KORTVERSJON
DetaljerYrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).
Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1
DetaljerInnvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
DetaljerNorge i verden Den norske utdanningssektoren i et internasjonalt perspektiv
Den norske utdanningssektoren i et internasjonalt perspektiv Astri Halsan Høiskar, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Are Turmo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), Universitetet i Oslo.
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerInnvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"
1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.
DetaljerHva vet vi om de gode leserne bortsett fra at de leser? Resultater og innsikt fra digitale og tradisjonelle leseprøver
Hva vet vi om de gode leserne bortsett fra at de leser? Resultater og innsikt fra digitale og tradisjonelle leseprøver Tove Stjern Frønes ILS, UiO Riktignok er vanskelighetene uhyre store. Fremfor alt
DetaljerEducation at a Glance 2012
Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder
DetaljerDel 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.
KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område
DetaljerHva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
DetaljerMarkedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009
Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig
DetaljerTIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO
TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science
DetaljerTreffer Langtidsplanen?
Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober
DetaljerHastigheter for bobil og campingvogn i Europa
Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det
DetaljerInnvandrerbefolkningen i Tromsø 2011
Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent
DetaljerHVEM SKAL OMSTILLE NORGE?
HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt
DetaljerMarit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006
Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen og Astrid Roe TID FOR TUNGE LØFT Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 KOPI Universitetsforlaget Universitetsforlaget 2007 ISBN
DetaljerMarkedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com
Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig
DetaljerPISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater
PISA og PIRLS Om norske elevers leseresultater av Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Programme
DetaljerTIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner
TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers
Detaljeraktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten
Land: Australia Hovedstad: Canberra Innbyggere: 21 515 754 6. største land i verden 54. største land i befolkning Land: Frankrike Hovedstad: Paris Innbyggere: 64 057 792 42. største land i areal 21. største
DetaljerMål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerÅrsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo
Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske
DetaljerResultat av skrive-/lese-/matematikk-kartlegging kommer i neste versjon av CAT.
Årsstatistikk CAT 7.30.2 Årsstatistikken til Attføringsbedriften er endret fra og med rapporteringsåret 2009 - altså grunnlaget som skal sendes inn i 2010. Den nye årstatistikken krever en del andre opplysninger
DetaljerVedlegg E. Frø (Art. 11)
Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel
DetaljerHøgskoleni Østfold. Avdeling for lærerutdanning. Årsstudium og halvårsstudium i samfunnsfag 2014/15 EKSAMEN I EMNE 104
Høgskoleni Østfold Avdeling for lærerutdanning Årsstudium og halvårsstudium i samfunnsfag 2014/15 Eksamensform: Skriftlig, individuell skoleeksamen EKSAMEN I EMNE 104 Emnekode: Emne: 104 Historie, geografi
Detaljer1 HVA I ALL VERDEN HAR
1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer
Detaljer0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 1 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM. På rett spor
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 1 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM På rett spor 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 2 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page
DetaljerReiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet
Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva
DetaljerNorges Skatteavtaler
Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt
DetaljerOECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) Presentasjon av hovedresultater
OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) Presentasjon av hovedresultater 16. juni 2009 INNLEDNING Formål OECDs undersøkelse Teaching and Learning International Survey (TALIS) er den
DetaljerGlobalisering ei drivkraft til fornying
FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET Norwegian Ministry of Government Administration and Reform Globalisering ei drivkraft til fornying Globaliseringskonferanse 26. april NHO Sogn og Fjordane Fornyings-
DetaljerMens vi venter på resultatene fra PISA 2012
Mens vi venter på resultatene fra PISA 2012 Resultatene fra OECD-undersøkelsen PISA 2012 offentliggjøres 3. desember. I dette notatet kan du lese om hva PISA er, en oppsummering av funn fra tidligere PISA-undersøkelser
DetaljerPolitiet uttransporterte 364 personer i mai Av disse var 135 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk mai 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 364 personer i mai 2019. Av disse var 135 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det
DetaljerEducation at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition. Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven
Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition Summary in Norwegian Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven Sammendrag på norsk Utdanning og livslang læring spiller en avgjørende
DetaljerNorske skoleelevers faglige kompetanse i et internasjonalt perspektiv
i et internasjonalt perspektiv Are Turmo, ILS, UiO Innledning Internasjonale sammenlikninger av kompetanse mellom land kan gi viktig informasjon som kan danne grunnlag for beslutninger på ulike nivåer.
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerPolitiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det
DetaljerHovedresultater fra TIMSS Advanced 2015
Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge
DetaljerUttransport av straffede de siste fire årene
Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte
DetaljerPolitiet uttransporterte 349 personer i juni Av disse var 128 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk juni 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 349 personer i juni 2019. Av disse var 128 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det
DetaljerUNG i Europa EUs program for ikke-formell læring
UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull
Detaljer3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,
DetaljerDe nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten
De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til
DetaljerPolitiet uttransporterte 319 personer i juli Av disse var 96 ilagt en eller flere straffereaksjoner.
Månedsstatistikk juli 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 319 personer i juli 2019. Av disse var 96 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det
DetaljerAktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no
Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet
DetaljerNorge og innvandring Mangfold er hverdagen
Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000
DetaljerMål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
Detaljer