Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2013 Rapport basert på populasjonsdata

Transkript

1 Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2013 Rapport basert på populasjonsdata Anna Eriksen og Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo HOVEDRAPPORT INNLEDNING...2 VALIDITET...2 RESULTATER FOR PRØVEN SOM HELHET...5 RESULTATER PÅ TEKSTNIVÅ...6 Variasjon i vanskegrad... 6 RESULTATER PÅ OPPGAVENIVÅ...7 LESEMÅTE OG OPPGAVEFORMAT...9 KJØNNSFORSKJELLER...10 Kjønnsforskjeller på tekstnivå...11 Kjønnsforskjeller på oppgavenivå...12 «Jenteoppgaver» og «gutteoppgaver»...13 BLANKE SVAR...16 HOVEDTENDENSER OG PEDAGOGISKE KONSEKVENSER...19 VEDLEGG VEDLEGG 1: TEKNISK RAPPORT 8. OG 9. TRINN...20 Item-analyse av alle oppgavene...20 VEDLEGG 2: BESKRIVELSER AV LESEKOMPETANSE PÅ DE FEM ULIKE NIVÅENE...23 REFERANSER...24 Tabeller Tabell 1: Tekster, tekstdomener, sjangrer og aktuelle fagområder...3 Tabell 2: Oversikt over tekster og oppgaver med beskrivelser, p-verdier og prestasjonsforskjell mellom 8. og 9. trinn...4 Tabell 3: Prosentvis fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn...5 Tabell 4: Tekster i leseprøven etter økende vanskegrad...6 Tabell 5: De ti vanskeligste oppgavene i prøven...8 Tabell 6: Gjennomsnittlige p-verdier for ulike lesemåter og oppgaveformater...9 Tabell 7: Kjønnsforskjeller i lesekompetanse, p-verdier og effektstørrelser Tabell 8: Jenter og gutters lesekompetanse fordelt på nivåer på 8. og 9. trinn (prosentandeler) Tabell 9: Tekster i leseprøven etter synkende kjønnsforskjell på 8. trinn Tabell 10: Kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat, 8. trinn Tabell 11: Kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat, 9. trinn Tabell 12: Gutte- og jenteoppgaver definert ved kjønnsdifferanse i p-verdi på 8. trinn Tabell 13: Gjennomsnittlig prosentandel jenter og gutter som svarer blankt på oppgavene på 8. og 9. trinn. 17 Figurer Figur 1: Prosentvis fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn...6 Figur 2: P-verdier for hver av oppgavene på 8. og 9. trinn...7 Figur 3: Jenter og gutters lesekompetanse fordelt på nivåer på 8. og 9. trinn (prosentandeler) Figur 4: Prosentandel elever på 8. og 9. trinn som ikke har svart på hver oppgave Figur 5: Prosentandel elever på 8. trinn som ikke har svart på hver oppgave (kjønnsdelt)

2 Innledning Denne rapporten er basert på resultatene fra samtlige elever som gjennomførte leseprøven på 8. og 9. trinn i september Datagrunnlaget for undersøkelsen er elever på 8. trinn og elever på 9. trinn. Prøvetiden var 90 minutter, og prøven besto av et hefte med sju forskjellige tekster og 44 oppgaver. Resultatene blir presentert i form av p-verdier, det vil si prosentandeler elever som fikk poeng på hver oppgave. Det blir rapportert gjennomsnittlige p-verdier for alle elevene på hvert årstrinn og for jenter og gutter. Dette gjøres både samlet for hele prøven og for hver enkelt oppgave. Oppgavene blir også kategorisert etter ulike kriterier på tekst- og oppgavenivå, og det blir gitt resultater totalt og for jenter og gutter basert på disse kriteriene. Forskjellene mellom kjønnene og mellom ulike oppgaveformater og lesekompetanser blir rapportert i form av differanser i p-verdier. For prøven som helhet blir kjønnsforskjellene også rapportert som differanser målt med standardavviket som enhet. Det samme gjelder forskjeller mellom 8. og 9. trinn totalt. Funnene i undersøkelsen blir fortløpende tolket i lys av kvaliteter ved tekstene og oppgavene i selve prøven. Samsvar og ulikheter mellom tidligere undersøkelser og den inneværende blir også kommentert. Validitet Lesing er en grunnleggende ferdighet i alle fag, derfor er det et mål at leseprøven også gjenspeiler dette i så stor grad som mulig. Siden prøven gjennomføres tidlig på åttende trinn, bygger den på målene for lesing i de ulike fagene etter sjuende trinn i Kunnskapsløftet. Disse kompetansemålene er relativt generelle, derfor uttrykker tekstutvalget og oppgavene i prøven vår fortolkning av dem. Kunnskap om den aktuelle aldersgruppas lesekompetanse ligger også til grunn for tekstutvalget og utformingen av prøven. Med bare sju tekster begrenser den faglige bredden seg, men mange av tekstene i prøven vil kunne være aktuelle i mer enn ett fag. Teksten Laks og ørret består for eksempel av en fagtekst om laksens liv, samt to matoppskrifter, og den kan både knyttes til naturfag og mat og helse. Fortellingen På vakt uten våpen handler om krigstrusler og opprustning, og den passer både i samfunnsfag og som skjønnlitterær tekst i norskfaget. Fagteksten Betzy Kjelsberg som handler om kvinnelig stemmerett, kan inngå i samfunnsfag og matematikk, fordi den både består av sammenhengende verbaltekst og en tabell. Norsk og samfunnsfag er i større grad representert enn andre fag, mens musikk, kroppsøving og kunst og håndverk ikke er representert i denne prøven. Noen som ser deg, Noreg treng fleire små indianarar og teksten På vakt uten våpen er tradisjonelle sammenhengende verbaltekster som skal leses fra begynnelse til slutt. I teksten Jorda hadde to måner spiller også løpende verbaltekst hovedrollen, men her er det også innslag av illustrasjoner med tilhørende figurtekster. De tre øvrige tekstene er sammensatte og består av ulike tekstressurser som for eksempel faktabokser, tabeller, grafiske elementer og figurer. Tabellen nedenfor viser utvalget av tekster i samme rekkefølge som de hadde i prøveheftet: 2

3 Tekster Tekstdomener og sjangrer Aktuelle fagområder Myggen Sakprosa: Naturfag nyhetsgrafikk + verbaltekst Noen som ser deg Skjønnlitteratur: Norsk, RLE novelle Indianere Sakprosa: Norsk, samfunnsfag reklame Betzy Kjelsberg Sakprosa: Samfunnsfag, matematikk fagartikkel + faktaboks + tabell Jorda hadde to måner Sakprosa: Naturfag fagtekst + figurer Laks og ørret Sakprosa: Naturfag, mat og helse fagtekst + oppskrifter På vakt uten våpen Skjønnlitteratur: fortelling Norsk, samfunnsfag Tabell 1: Tekster, tekstdomener, sjangrer og aktuelle fagområder Læreplanen ligger til grunn, ikke bare for utvalget av tekster, men også for konstruksjonen av oppgaver. I lesing etter Kunnskapsløftet legges det vekt på å finne fram til informasjon, å forstå og tolke tekster og reflektere over dem og komme med kritiske vurderinger. Oppgavene er derfor inndelt i følgende tre kategorier: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form eller innhold I 2013-prøven er det 45 prosent tolke-oppgaver, mens andelen finne- og reflektere-oppgaver hver er på 27 prosent. Andelen tolke-oppgaver utgjør vanligvis omkring halvparten av oppgavene, men her er den litt lavere. Skillet mellom de tre oppgaveaspektene er imidlertid ikke så skarpt at dette lille avviket utgjør noe problem for prøven som helhet. Elever på åttende og niende trinn er på forskjellige kompetansenivåer når det gjelder lesing. Vi har derfor lagt vekt på å finne fram til tekster med forskjellig lengde og vanskegrad, samt å konstruere oppgaver på forskjellige nivåer. Tabell 2 viser hvordan oppgavene kan beskrives etter ulike kriterier. Tabellen inneholder også gjennomsnittlige resultater i form av p-verdier for alle elever på begge trinn, samt differansene mellom de to trinnene. Etter resultatene for hver enkelt oppgave står gjennomsnittsresultatene for hver tekst med uthevet skrift. Til slutt oppgis gjennomsnittsresultatene for hele prøven. Oppgave Tekst Oppgaveformat Aspekt 8.trinn 9.trinn Dif (9-8) 1 Myggen Flervalg Tolke 62,7 69,4 6,7 2 Myggen Åpen Reflektere 68,2 71,5 3,3 3 Myggen Flervalg Tolke 95,4 96,7 1,3 4 Myggen Blandet flervalg Tolke 41,9 50,9 9,0 Gjennomsnitt for Myggen 67,0 72,1 5,1 5 Noen som ser Flervalg Tolke 71,0 79,7 8,7 6 Noen som ser Flervalg Tolke 63,0 71,4 8,4 7 Noen som ser Flervalg Reflektere 68,9 71,4 2,5 8 Noen som ser Flervalg Finne 83,2 87,3 4,1 9 Noen som ser Åpen Finne 68,1 72,5 4,4 10 Noen som ser Flervalg Tolke 43,0 46,6 3,5 11 Noen som ser Åpen Tolke 52,7 56,5 3,8 12 Noen som ser Flervalg Tolke 55,2 61,4 6,1 3

4 Oppgave Tekst Oppgaveformat Aspekt 8.trinn 9.trinn Dif (9-8) 13 Noen som ser Flervalg Reflektere 81,1 82,6 1,5 14 Noen som ser Åpen Reflektere 44,8 50,1 5,3 Gjennomsnitt for Noen som ser deg 63,1 67,9 4,8 15 Indianere Flervalg Tolke 34,2 41,5 7,2 16 Indianere Flervalg Tolke 61,3 66,5 5,2 17 Indianere Flervalg Finne 87,3 90,7 3,4 18 Indianere Åpen Reflektere 87,9 90,4 2,5 Gjennomsnitt for Indianere 67,7 72,3 4,6 19 Betzy Kjelsberg Flervalg Finne 73,1 78,6 5,5 20 Betzy Kjelsberg Flervalg Finne 66,5 72,5 6,0 21 Betzy Kjelsberg Blandet flervalg Finne 50,0 58,3 8,2 22 Betzy Kjelsberg Åpen Finne 66,1 71,9 5,8 23 Betzy Kjelsberg Åpen Reflektere 80,7 84,0 3,4 24 Betzy Kjelsberg Flervalg Reflektere 94,3 95,7 1,4 25 Betzy Kjelsberg Flervalg Tolke 42,3 48,1 5,8 26 Betzy Kjelsberg Flervalg Reflektere 51,6 60,5 8,8 Gjennomsnitt for Betzy Kjelsberg 65,6 71,2 5,6 27 To måner Åpen Reflektere 74,8 80,2 5,4 28 To måner Flervalg Tolke 75,9 80,6 4,7 29 To måner Flervalg Finne 70,8 77,2 6,5 30 To måner Åpen Finne 45,4 54,5 9,2 31 To måner Flervalg Tolke 43,3 48,5 5,3 Gjennomsnitt for To måner 62,0 68,2 6,2 32 Laks og ørret Åpen Tolke 83,7 87,4 3,7 33 Laks og ørret Flervalg Finne 54,0 62,7 8,7 34 Laks og ørret Flervalg Tolke 51,9 55,9 4,0 35 Laks og ørret Åpen Finne 53,2 60,5 7,3 36 Laks og ørret Flervalg Finne 45,0 52,3 7,2 37 Laks og ørret Flervalg Reflektere 55,4 58,0 2,5 38 Laks og ørret Flervalg Tolke 62,4 68,3 5,9 39 Laks og ørret Flervalg Reflektere 65,1 71,5 6,4 40 Laks og ørret Flervalg Tolke 71,4 76,4 5,0 Gjennomsnitt for Laks og ørret 60,3 65,9 5,6 41 På vakt Flervalg Tolke 39,4 47,5 8,1 42 På vakt Flervalg Tolke 65,3 73,3 8,0 43 På vakt Flervalg Tolke 57,0 65,3 8,3 44 På vakt Flervalg Reflektere 31,8 43,9 12,1 Gjennomsnitt for På vakt uten våpen 48,4 57,5 9,1 Gjennomsnitt for hele prøven 62,3 68,0 5,7 Tabell 2: Oversikt over tekster og oppgaver med beskrivelser, p-verdier og prestasjonsforskjell mellom 8. og 9. trinn 4

5 Resultater for prøven som helhet Den gjennomsnittlige p-verdien på hele leseprøven er 62,3 på 8. trinn og 68,0 på 9. trinn. Det vil altså si at en gjennomsnittselev på 8. trinn klarer 62,3 prosent av oppgavene, mens en gjennomsnittselev på 9. trinn klarer 68,0 prosent av oppgavene. I 2012-prøven var p-verdiene 60,8 på 8. trinn og 67,8 på 9. trinn prøven er med andre ord litt lettere for elevene på 8. trinn enn fjorårets prøve, mens den på 9. trinn har samme vanskegrad som prøven året før. At prøven i 2013 var litt lettere for 8. trinn enn året før, kan ha flere forklaringer. Det kan være trekk ved prøven i 2012 som gjør at den var litt vanskeligere enn prøven i 2013, eller elevene på 8. trinn er litt bedre lesere i 2013 enn elevene på 8. trinn i Dersom prøven i 2013 faktisk er litt lettere enn i 2012, burde elevene på 9. trinn prestert litt bedre enn de gjorde. Differansen mellom 8. og 9. trinn er mindre enn ved tidligere prøver, noe som også gjenspeiles i nivågjennomsnittet for de to årstrinnene, som oppgis på Skoleporten. Alle tidligere år har gjennomsnittet for 8. trinn vært 3,1 og for 9.trinn 3,5. I 2013 er gjennomsnittet for 8. trinn fortsatt 3,1 men for 9. trinn er det 3,4. I rammeverket for leseprøven på 8. trinn er det definert fem kompetansenivåer med konkrete beskrivelser av hva lesere innenfor et visst nivå er forventet å mestre innen de tre lesemåtene (se vedlegg 2). Tabell 3 framstiller den prosentvise fordelingen av elevene på de fem prestasjonsnivåene, samt differansen mellom 8. og 9. trinn. Differansene gjenspeiler forskjellen i lesekompetanse gjennom det ene skoleåret som skiller elevgruppene. Prestasjonsnivåer 8. trinn 9. trinn Differanser (8-9) Nivå Nivå Nivå Nivå Nivå Tabell 3: Prosentvis fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn Figur 1 er en grafisk framstilling av tabell 3. Det går fram at spredningen i prestasjonene er noe større på 8. trinn enn på 9. trinn, noe som gjenspeiler at prøven primært er utviklet for dette trinnet. Tilveksten i lesekompetanse fra 8. til 9. trinn viser seg først og fremst i at større andeler av elevene på 9. trinn befinner seg på de to øvre prestasjonsnivåene, men også i at færre har så lav lesekompetanse at de havner på de to laveste nivåene. 5

6 Figur 1: Prosentvis fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn Resultater på tekstnivå Variasjon i vanskegrad Vanskegraden til hver enkelt oppgave avhenger både av kvaliteter ved selve oppgaven (lesemåte, oppgaveformat og konkret oppgaveformulering) og av kvaliteter ved teksten oppgaven er knyttet til (tema/innhold, sjanger, uttrykksmidler inkludert språkbruk, lengde/informasjonsmengde, etc.) og dessuten av hver enkelt lesers interesser, motivasjon og bakgrunnskunnskaper. Det er konstruert varierte oppgaver til de ulike tekstene, og erfaringsmessig kan gjennomsnittsverdien for alle oppgavene tilknyttet en bestemt tekst, brukes som en indikator på tekstens vanskegrad. Målt på denne måten viser tabell 4 tekstene i 2013-prøven etter økende vanskegrad, sortert etter gjennomsnittlige p-verdier på 8. trinn: Tekst 8. trinn 9. trinn Dif (9-8) Indianere 67,7 72,3 4,6 Myggen 67,0 72,1 5,1 Betzy Kjelsberg 65,6 71,2 5,6 Noen som ser deg 63,1 67,9 4,8 To måner 62,0 68,2 6,2 Laks og ørret 60,3 65,9 5,6 På vakt uten våpen 48,4 57,5 9,1 Tabell 4: Tekster i leseprøven etter økende vanskegrad Tabell 4 viser at vanskegraden varierer mellom de ulike tekstene. Den siste kolonnen viser dessuten at differansen mellom prestasjonene på 8. og 9. trinn også varierer fra tekst til tekst. Fortellingen På vakt uten våpen er den vanskeligste teksten i prøven, med en samlet p-verdi godt under gjennomsnittet for både 8. og 9. trinn. Med en differanse i prestasjoner på 9,1 prosentpoeng fra 8. til 9. trinn er det dessuten den teksten som viser størst forskjell i elevenes lesekompetanse fra det ene skoleåret til det andre. 6

7 Fagteksten og oppskriftene Laks og ørret viser seg også å være vanskeligere enn gjennomsnittet i prøven, med p-verdier på oppgavene som varierer fra 43,3 til 81,5 på 8. trinn, og fra 49,7 til 85,2 på 9. trinn. Den letteste teksten i prøven er sidemålsteksten Noreg treng fleire små indianarar, som er en helsides annonse for et knivmerke. Det er fire oppgaver knyttet til teksten, og p-verdien på hver enkelt oppgave varierer fra svært vanskelig (34,2) til svært lett (87,9). Den nest letteste teksten er nyhetsgrafikken Derfor kan myggen plage deg i regnvær. Denne teksten har også fire oppgaver. En av oppgavene har en p-verdi på 39,4 og er blant de aller vanskeligste i prøven, mens de tre andre oppgavene varierer i p-verdi fra 63,4 til 94,5. Novellen Noen som ser deg er med en p-verdi på 63,1 noe lettere enn gjennomsnittet for årets prøve, og dette er i tråd med tidligere leseprøver som har vist at de skjønnlitterære tekstene ofte faller lettest ut. Resultater på oppgavenivå Prøven har en spredning i vanskegrad, målt i gjennomsnittlige p-verdier for hver oppgave, fra 21,0 til 95,4 på 8. trinn, og fra 27,0 til 96,7 på 9. trinn. Figur 2 viser p-verdier for oppgavene på 8. og 9. trinn, sortert etter synkende vanskegrad på 8. trinn. Figur 2: P-verdier for hver av oppgavene på 8. og 9. trinn Av figur 2 ser vi at alle de sju tekstene i prøven er representert blant de ti vanskeligste oppgavene, og at vanskegraden er jevnt fordelt på 8. trinn. I figuren har vi tatt med prosentandel elever som har fått 2 poeng og elever som har fått 1 poeng på de fire topoengsoppgavene i prøven. Den vanskeligste oppgaven å få 2 poeng på var Noen som ser deg_14. Det var kun 21 prosent av elevene på 8. trinn som oppnådde dette, mens 48 prosent fikk ett poeng. De to oppgavene Noen som ser deg_11 og Laks og ørret_35 var det 35 prosent av elevene som fikk 2 poeng på. De statistiske analysene bekrefter at det gjennomsnittlig er de flinkeste elevene som klarer de vanskeligste oppgavene (se Vedlegg 1: Teknisk rapport med item-analyse). Derfor vil det 7

8 også være slik at det er disse oppgavene som de svakeste elevene har problemer med. Dersom vi beregner vanskegraden ut fra andelen elever som fikk minimum ett poeng på oppgavene, finner vi at følgende ti oppgaver var de vanskeligste i prøven, alle med en p-verdi på under 50 på 8. trinn. Oppgave Aspekt Oppgaveformat 8. trinn 9. trinn Dif (9-8) På vakt_44 Reflektere Flervalg 31,8 43,9 12,1 Indianere_15 Tolke Flervalg 34,2 41,5 7,2 På vakt_41 Tolke Flervalg 39,4 47,5 8,1 Myggen_4 Tolke Sammensatt flervalg 41,9 50,9 9,0 Betzy K_25 Tolke Flervalg 42,3 48,1 5,8 Noen som ser_10 Tolke Flervalg 43,0 46,6 3,5 To måner_31 Tolke Flervalg 43,3 48,5 5,3 Noen som ser_14 Reflektere Åpen 44,8 50,1 5,3 Laks og ørret_36 Finne Flervalg 45,0 52,3 7,2 To måner_30 Finne Åpen 45,4 54,5 9,2 Tabell 5: De ti vanskeligste oppgavene i prøven Oppgave 44 knyttet til teksten På vakt uten våpen er en av prøvens vanskeligste og med stor forskjell mellom 8. og 9. trinn. Dette er en oppgave som krever refleksjon: 44 Noe av teksten i tredje avsnitt står i kursiv (skrå skrift). Hva kan være hensikten med å bruke kursiv her? A B C D å gjøre innholdet lettere å forstå for leseren å vise at rakettene kan brukes til mye forskjellig å vise at det er sitat fra regjeringens brev å tydeliggjøre farene ved å ha for mange raketter For å forstå at det er svaralternativ C som er det riktige må elevene ikke bare se på den kursiverte teksten som det vises til i oppgaven, men de må lese fortellingen fra begynnelsen av og se de kursiverte setningene i sammenheng med opplysninger om et brev som er nevnt i andre avsnitt. 32 prosent av elevene på 8. trinn svarte riktig, mens 29 prosent valgte svaralternativ D å tydeliggjøre farene ved å ha for mange raketter som i en annen sammenheng kunne ha vært en plausibel forklaring på hvorfor teksten er kursivert. En annen oppgave som viser stor forskjell i lesekompetanse mellom elevene på 8. og 9. trinn, er oppgave 30 knyttet til teksten Jorda hadde to måner. Dette er en åpen oppgave: 30 Ifølge teksten hadde jorda en gang to måner. Hvordan ble disse to månene skapt? I teksten står det at de to månene ble skapt «i solsystemets barndom, da to mye større kloder krasjet». For å få godkjent svar må elevene vise til siste ledd i denne setningen at månene oppstod som følge av en kollisjon mellom to kloder eller himmellegemer. På 8. trinn er det 45,4 prosent av elevene som har greid dette, og på 9. trinn er andelen 54,5 prosent. Ifølge data fra piloteringen var det mange elever som ikke fikk godkjent svar, fordi de skrev «i solsystemets barndom» eller «kollisjon mellom to måner». Det første svaret viser til når kollisjonen skjedde, og det andre viser til en annen kollisjon som også er omtalt i teksten. Feilsvarene viser at elevene ikke har lest oppgaven og teksten nøye nok. En annen vanskelig oppgave er oppgave 15 knyttet til teksten Noreg treng fleire små indianarar, som er en helsides annonse for et knivmerke. Forfatterne bak denne teksten har brukt virkemidler som får annonsen til å ligne en informasjonstekst, og hensikten med 8

9 oppgave 15 er nettopp å undersøke om elevene har den lesekompetansen som skal til for å avsløre at teksten er en reklame: 15 Hva er hovedhensikten med denne teksten? A B C D å reklamere for et knivmerke å informere om fritidsaktiviteter for barn å reklamere for speiderbevegelsen å informere om gode naturopplevelser Det var kun 34,2 prosent av elevene på 8. trinn og 41,5 prosent på 9. trinn som valgte det riktige svaret, A. Så mange som 44,5 prosent av elevene på 8. trinn og 39,1 prosent på 9. trinn svarte D at hensikten med teksten er å informere om gode naturopplevelser. Den høye feilsvarprosenten viser at elevene har problemer med å oppdage at teksten faktisk reklamerer for et knivmerke gjennom å lokke med gode naturopplevelser. Av de fire oppgavene som det var mulig å få to poeng på, er Noen som ser deg_14 den aller vanskeligste. Oppgaven krever at elevene reflekterer over tittelen på novellen: 14 Novellen heter «Noen som ser deg». Hva kan være grunnen til at forfatteren har valgt denne tittelen? Begrunn svaret ditt ved å bruke opplysninger i teksten. For å få to poeng må elevene vise at de har reflektert over og forstått at det «å bli sett» har en betydning som går utover det konkrete, for eksempel at hovedpersonen blir avslørt eller får oppmerksomhet fra en annen. Svar som viser til det «å bli sett» i mer konkret betydning, for eksempel at pianostemmeren ikke er blind, gir ett poeng. 21,4 prosent av elevene på 8. trinn oppnådde to poeng og full skår på denne oppgaven, mens 47,9 prosent oppnådde ett poeng. P- verdien på 44,8 som er oppgitt i tabell 5, framkommer ved å regne om to poeng til ett poeng og ett poeng til 0,5 poeng. Lesemåte og oppgaveformat Som det går fram i kapitlet om validitet, måler prøven elevenes kompetanse på tre lesemåter, eller aspekter, nemlig å finne informasjon, å forstå og tolke og å reflektere og vurdere. Oppgavene har ett av to formater; de er enten åpne eller flervalg. Flervalgsoppgavene kan igjen deles i to typer. De fleste flervalgsoppgavene består av ett spørsmål med fire svaralternativer. To oppgaver er imidlertid i formatet sammensatt flervalg. Disse oppgavene inneholder tre påstander som elevene skal ta stilling til ved å krysse av for ett av to svaralternativer, for eksempel riktig eller galt. Elevene må ha rett svar på alle tre påstandene for å få poeng på disse oppgavene. Poengene er omregnet til p-verdier slik det er beskrevet innledningsvis. Gjennomsnittlige p-verdier for lesemåte og oppgaveformat er vist i tabell 6: 8. trinn 9. trinn Differanse (9-8) Hele prøven (n=44) 62,3 68,0 5,7 Forstå og tolke (n=20) 58,6 64,6 5,9 Finne informasjon (n=12) 63,6 69,9 6,4 Reflektere og vurdere (n=12) 67,1 71,6 4,6 Åpne oppgaver (n=11) 66,0 70,9 4,9 Flervalg (n=31) 62,0 67,8 5,8 Sammensatte flervalgsoppgaver (n=2) 46,0 54,6 8,6 Tabell 6: Gjennomsnittlige p-verdier for ulike lesemåter og oppgaveformater 9

10 Sammenliknet med de gjennomsnittlige p-verdiene for hele prøven (62,3 og 68,0), ser vi at oppgavetypen Forstå og tolke kommer ut som det vanskeligste aspektet i 2013-prøven. Oppgaver i kategorien Finne informasjon er noe lettere, mens Reflektere og vurdere viser seg å være lettest. Vi ser også at de åpne oppgavene er gjennomsnittlig lettere enn flervalgsoppgavene. Med unntak av prøven i 2011 er dette mønsteret ulikt det vi har sett i de tidligere leseprøvene, der åpne refleksjonsoppgaver har vist seg å være de vanskeligste for elevene på 8. trinn. Når de åpne oppgavene viser seg å være lettere i årets prøve, har det sammenheng med at p-verdiene som vises i tabellen, er regnet ut etter hvor stor andel av elevene som har fått poeng på oppgavene, uavhengig av om det er ett- eller topoengsoppgaver. På fire av de elleve åpne oppgavene var det mulig å få to poeng, og dersom vi regner vanskegrad ut fra hvor stor andel av elevene som fikk full skår, blir den gjennomsnittlige vanskegraden 59,3 på de åpne oppgavene. Kjønnsforskjeller Resultater fra leseprøver har i løpet av de siste årene vist at jenter leser bedre enn gutter. PISA-undersøkelsene, som norske 15-åringer har deltatt i hvert tredje år siden 2000, har gjennomgående vist kjønnsforskjeller tilsvarende mer enn ett års skolegang i jentenes favør (Roe og Vagle, 2012). 8. trinn 9. trinn Jenter 64,6 70,6 Gutter 60,1 65,4 Kjønnsdifferanse (jenter-gutter) 4,5 5,2 Effektstørrelser i form av standardavvik 0,24 0,30 Tabell 7: Kjønnsforskjeller i lesekompetanse, p-verdier og effektstørrelser Tabell 7 viser de gjennomsnittlige p-verdiene for jenter og gutter på de to trinnene, samt kjønnsdifferansene. Effektstørrelsene er beregnet som prosentandeler av standardavvikene. Både på 8. og 9. trinn er kjønnsforskjellen litt lavere enn foregående år, da den har ligget på nærmere 0,3 på 8. trinn og litt over 0,3 på 9. trinn. PISA-undersøkelsen måler elevenes prestasjoner ved slutten av ungdomsskolen, og i 2012 var kjønnsforskjellen hele 0,47 standardavvik. (Roe 2013). Tabell 8 viser den prosentvise fordelingen av gutter og jenter på de fem prestasjons-nivåene (jf. vedlegg 2), mens figur 3 er en grafisk framstilling av informasjonen i tabell 9. Andelen elever på nivå 5 er klart større på 9. enn på 8. trinn, særlig blant jentene. Andelen elever på de to laveste trinnene er like stor blant jenter på 8. trinn som blant gutter på 9. trinn. Nivåer Gutter 8. trinn Jenter 8. trinn Gutter 9. trinn Jenter 9. trinn Nivå Nivå Nivå Nivå Nivå Tabell 8: Jenter og gutters lesekompetanse fordelt på nivåer på 8. og 9. trinn (prosentandeler) 10

11 Figur 3: Jenter og gutters lesekompetanse fordelt på nivåer på 8. og 9. trinn (prosentandeler) Kjønnsforskjeller på tekstnivå Tabell 9 viser kjønnsforskjeller på tekstnivå: Tekster 8. trinn 9. trinn Jenter Gutter Dif (j-g) Jenter Gutter Dif (j-g) Myggen 69,6 64,6 5,0 74,6 69,7 5,0 Noen som ser deg 66,1 60,2 5,9 71,0 64,9 6,1 Indianere 69,6 65,9 3,7 74,1 70,4 3,7 Betzy Kjelsberg 68,2 63,0 5,2 74,3 68,2 6,0 To måner 62,6 61,5 1,1 69,6 66,9 2,7 Laks og ørret 63,2 57,4 5,9 69,3 62,6 6,7 På vakt 49,0 47,8 1,2 58,7 56,3 2,4 Gj.snitt hele prøven 64,6 60,1 4,5 70,6 65,4 5,2 Tabell 9: Tekster i leseprøven etter synkende kjønnsforskjell på 8. trinn Når det gjelder teksten som helhet, er kjønnsforskjellen størst på novellen Noen som ser deg og fagteksten/oppskriftene Laks og ørret. Begge disse tekstene har en gjennomsnittlig kjønnsforskjell på rundt 6 prosentpoeng både på 8. og 9. trinn. Fagteksten To måner og fortellingen På vakt uten våpen har minst kjønnsforskjell med litt over ett prosentpoeng i jentenes favør på 8. trinn. Novellen Noen som ser deg viser en kjønnsforskjell på 5,9 prosentpoeng i jentenes favør på 8. trinn. I de tidligere leseprøvene har vi sett at kjønnsforskjellen har variert fra 4,7 til omtrent 10 prosentpoeng i jentenes favør på de skjønnlitterære tekstene. Vi har også sett at kjønnsforskjellen har vært størst når teksten handler om jenter eller voksne mennesker, og at den er minst når teksten handler om gutter (Roe & Vagle 2012). I novellen Noen som ser deg er jeg-personen en gutt på anslagsvis år, og mange gutter i ungdomsskolen vil nok 11

12 kunne identifisere seg med han. En kjønnsforskjell på 5,9 prosentpoeng er derfor omtrent som forventet. Teksten Laks og ørret er hentet fra en kokebok og består av en fagtekst om laksens liv samt to oppskrifter der laks og ørret er hovedingredienser. Det er ni oppgaver til teksten, og kjønnsforskjellene varierer fra 1,9 prosent i guttenes favør til 10,5 prosent i jentenes favør. Kjønnsforskjellene viser et klart mønster der guttene presterer bedre eller omtrent på nivå med jentene på oppgaver som er knyttet til fagteksten om laks, mens jentene presterer langt bedre enn guttene på oppgaver som er knyttet til matoppskriftene. Dette er i tråd med resultatene i de tidligere leseprøvene, der for eksempel oppskriften «Regnbuekake» fra 2007 viste en kjønnsforskjell på rundt 10 prosentpoeng, og «Rett i neven» fra 2011 en kjønnsforskjell på 6,7 prosent i jentenes favør. Fagteksten Betzy Kjelsberg handler om kvinnekamp og stemmerett for kvinner et tema som er aktuelt i forbindelse med stemmerettsjubileet Teksten består av en artikkel, en faktaboks og en tabell. Artikkelen er et portrett av kvinnesaksforkjemperen Betzy Kjelsberg, faktaboksen inneholder generell informasjon om stemmerett for kvinner, og tabellen viser en oversikt over når ulike land har innført stemmerett for kvinner. Den gjennomsnittlige kjønnsforskjellen for teksten som helhet er på 5,2 prosentpoeng, men det er store variasjoner fra oppgave til oppgave. Mens jentene presterer aller best på oppgavene som omhandler Betzy Kjelsberg, gjør guttene det bedre enn jentene på to oppgaver som er knyttet til faktaboksen og tabellen. Dette er i tråd med tidligere analyser av både PISA-oppgaver og nasjonale prøver, som har vist at gutter skårer relativt sett bra på oppgaver knyttet til ikke-sammenhengende tekst og at de ofte viser en målrettet og faktaorientert lesemåte (Roe og Vagle 2012). Fagteksten Jorda hadde to måner har en kjønnsforskjell på bare 1,1 prosentpoeng i jentenes favør. Teksten er hentet fra «Illustrert vitenskap» og består av en sammenhengende verbaltekst samt to figurer som illustrerer innholdet i teksten. Oppgavene er både knyttet til verbalteksten og figurene. Den lave kjønnsforskjellen reflekterer sannsynligvis elevenes interesse for temaet. Den andre teksten som guttene gjør det relativt bra på, er fortellingen På vakt uten våpen. Kjønnsforskjellen er bare 1,2 prosentpoeng i jentenes favør og gjenspeiler muligens guttenes interesse for temaet våpen og krigstrusler. Kjønnsforskjeller på oppgavenivå Når det gjelder kjønnsforskjeller innen lesemåter og oppgaveformat, finner vi som i tidligere år at jentene hevder seg særlig godt på refleksjonsoppgavene og på de åpne oppgavene. Vi ser dessuten at kjønnsforskjellene her er økende fra 8. til 9. trinn se tabell 10 og 11: Lesemåte/oppgaveformat Alle Jenter Gutter Kjønnsforskjell, diff (j g) Hele prøven (n=44) 62,3 64,6 60,1 4,5 Forstå og tolke (n=20) 58,6 60,1 57,2 2,9 Finne informasjon (n=12) 64,6 66,3 62,9 5,1 Reflektere og vurdere (n=12) 67,1 70,4 63,8 6,6 Åpne oppgaver (n=11) 66,0 70,1 61,9 8,2 Flervalg (n=31) 62,0 63,7 60,4 3,4 Sammensatte flervalgsoppgaver (n=2) 46,0 46,9 45,0 1,9 Tabell 10: Kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat, 8. trinn 12

13 Lesemåte/ oppgaveformat Alle Jenter Gutter Kjønnsforskjell, diff (j g) Hele prøven (n=44) 68,0 70,6 65,4 5,2 Forstå og tolke (n=20) 64,6 66,3 62,9 3,3 Finne informasjon (n=12) 69,9 73,1 66,8 6,3 Reflektere og vurdere (n=12) 71,6 75,2 68,2 7,1 Åpne oppgaver (n=11) 70,9 75,4 66,5 8,9 Flervalg (n=31) 67,8 69,8 65,8 4,0 Sammensatte flervalgsoppgaver (n=2) 54,6 56,0 53,2 2,9 Tabell 11: Kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat, 9. trinn Som vi ser av tabell 10 og 11, presterer jentene bedre enn guttene på alle de tre lesemåtene og på alle de tre oppgaveformatene som i tidligere prøver. Kjønnsforskjellen er aller størst på oppgaver der elevene skal reflektere over form eller innhold, sammenlignet med oppgaver der de skal forstå og tolke og finne informasjon. Når det gjelder oppgaveformat presterer jentene omkring 8 9 prosentpoeng bedre enn guttene på de åpne oppgavene, der de må formulere svaret skriftlig med egne ord. Flervalgsoppgavene viser en gjennomsnittlig kjønnsforskjell på 3 4 prosentpoeng, og de to sammensatte flervalgsoppgavene går også i jentenes favør med en kjønnsforskjell på 1,9 prosentpoeng på 8. trinn, men her må det føyes til at to oppgaver er for få til at en kan generalisere. «Jenteoppgaver» og «gutteoppgaver» Jentenes og guttenes styrker og svakheter kan studeres nærmere ved hjelp av kjønnsforskjellene på oppgavenivå. Vi bruker her dataene for 8. trinn, og selv om kjønnsforskjellen på 9. trinn er noe større, er mønsteret når det gjelder hvert av kjønnenes relative styrker og svakheter omtrent de samme på begge trinn. Jenteoppgaver brukes her om oppgaver som har relativt stor kjønnsforskjell i jentenes favør, og gutteoppgaver brukes om oppgaver med små kjønnsforskjeller eller med kjønnsforskjeller i guttenes favør. Oppgavene er først sortert etter stigende kjønnsdifferanser i jentenes favør. Vi ser så på de ti oppgavene som havner i hver sin ende av sorteringen. I den øverste enden av sorteringen finner vi de ti oppgavene der guttene gjør det litt sterkere enn jentene eller omtrent på nivå med dem. I den nederste enden finner vi de ti oppgavene der jentene gjør det markant bedre enn guttene. Tekst/oppgave Oppgaveformat Aspekt Jenter Gutter Dif (j-g) Gutteoppgaver: To måner_29 Flervalg Finne 64,5 76,8-12,3 På vakt_41 Flervalg Tolke 35,5 43,1-7,6 Noen som ser_12 Flervalg Tolke 53,4 56,9-3,5 Betzy K_25 Flervalg Tolke 40,8 43,7-2,9 Laks og ørret_34 Flervalg Tolke 50,9 52,8-1,9 To måner_31 Flervalg Tolke 42,6 43,9-1,4 Betzy K_21 Sammensatt flervalg Finne 49,4 50,7-1,3 Laks og ørret_33 Flervalg Finne 54,7 53,4 1,3 Betzy K_24 Flervalg Reflektere 95,1 93,5 1,7 Myggen_3 Flervalg Tolke 96,3 94,5 1,8 13

14 Tekst/oppgave Oppgaveformat Aspekt Jenter Gutter Dif (j-g) Jenteoppgaver: Betzy K_22 Åpen Finne 73,4 58,9 14,5 Laks og ørret_40 Flervalg Tolke 76,8 66,3 10,5 Laks og ørret_35 Åpen Finne 58,5 48,2 10,3 Betzy K_20 Flervalg Finne 71,6 61,5 10,1 Noen som ser_14 Åpen Reflektere 49,9 39,9 10,0 Myggen_2 Åpen Reflektere 73,0 63,4 9,6 Noen som ser_8 Flervalg Finne 87,7 78,8 9,0 Laks og ørret_38 Flervalg Tolke 66,8 58,2 8,6 To måner_30 Åpen Finne 49,6 41,2 8,4 To måner_27 Åpen Reflektere 79,1 70,7 8,4 Gjennomsnitt for hele prøven: Tabell 12: Gutte- og jenteoppgaver definert ved kjønnsdifferanse i p-verdi på 8. trinn Ikke uventet finner vi en overrepresentasjon av refleksjonsoppgaver og åpne oppgaver blant jenteoppgavene. Den oppgaven som endte opp som den mest ekstreme i jentenes favør, er oppgave 22 som tilhører teksten Betzy Kjelsberg: 22 Ragna Nielsen og Betzy Kjelsberg stod for to ulike syn når det gjaldt hvilke kvinner som skulle ha stemmerett. Skriv kort hva de to mente: Det er ikke overraskende at denne oppgaven ender opp som «jenteoppgave». For det første er jentene sannsynligvis mer interessert i temaet enn guttene, og for det andre er det nok lettere for jentene å engasjere seg i hva de to kvinnesaksforkjemperne mente. Oppgaven er dessuten åpen, og fra tidligere leseprøver vet vi at en langt større prosentandel gutter enn jenter svarer blankt på åpne oppgaver (se Figur 5), og det forklarer også en del av kjønnsdifferansen. Som vi ser av tabell 12, er oppgaver fra teksten Laks og ørret representert både blant jente- og gutteoppgavene. Jentene gjør det best på oppgave 35, 38 og 40 som alle er knyttet til matoppskriftene, mens guttene gjør det best på oppgave 33 og 34, som er knyttet til fagteksten om laksens liv. Alle de ti «gutteoppgavene» tilhører enten kategorien flervalg, eller sammensatt flervalg der elevene skal sette kryss for om påstander er riktige eller gale. Blant disse er det dessuten bare én refleksjonsoppgave. Som vi ser av tabell 12 er tre av oppgavene knyttet til teksten Betzy Kjelsberg, men det er verdt å merke seg at alle disse oppgavene er knyttet til informasjon som finnes i faktaboksen og/eller tabellen. Foruten teksten Betzy Kjelsberg dominerer tekstene To måner og Laks og ørret blant gutteoppgavene. Oppgave 29 fra To måner går sterkest i guttenes favør: 29 Hva er magma? A B C D store og lavtliggende sletter bergarter som inneholder mye kalium og fosfor hav som er skjult under jordskorpa varme og flytende bergarter 14

15 Svaret på dette spørsmålet står i en fotnote i teksten, men elever som vet hva magma er, kan svare uten å ha lest teksten, og det er derfor usikkert i hvilken grad oppgaven måler faktakunnskap og i hvilken grad den måler lesekompetanse. Hele 76,8 prosent av guttene på 8. trinn svarte riktig (D), noe som kan gjenspeile at mange av dem på forhånd visste hva magma var. Andelen jenter som svarte riktig, var 64,5 prosent. En annen oppgave som guttene gjør det mye bedre enn jentene på, er oppgave 41 knyttet til fortellingen På vakt uten våpen: 41 Hva var grunnen til at alle fikk en egen atomrakett utplassert? A B C D Rakettene kunne brukes til mange ting. Det ville sett rart ut om ikke alle hadde en. Raketten skulle skremme folk i nabolaget. Det var ikke mer plass i våpenlagrene. Det riktige svaret er D det var ikke mer plass i våpenlagrene. I teksten er dette formulert på følgende måte: «alle og enhver må bidra til å holde oppe den nasjonale sikkerheten ved å lette presset på våpenlagrene». 43,1 prosent av guttene og 35,5 prosent av jentene på 8. trinn har tolket teksten riktig. På 9. trinn var det 50,8 prosent av guttene og 44,1 prosent av jentene som svarte riktig. 15

16 Blanke svar Figur 4: Prosentandel elever på 8. og 9. trinn som ikke har svart på hver oppgave Figur 4 viser prosentandelene elever på henholdsvis 8. og 9. trinn som ikke har svart på hver av oppgavene. For alle de 44 oppgavene i prøven er den gjennomsnittlige andelen blanke svar 3,9 prosent på 8. trinn og 3,4 prosent på 9. trinn. I 2012-prøven var prosentandelen blanke svar 5,0 prosent på 8. trinn og 3,8 prosent på 9. trinn. At andelen blanke svar er lavere på 9. trinn enn på 8. trinn, henger sannsynligvis sammen med at flere elever på 8. trinn er usikre på 16

17 hva de skal svare og dermed velger å svare blankt. Det er imidlertid stor variasjon i andelen blanke svar oppgavene imellom, noe som også går fram av figur 4. Når vi studerer figuren nærmere, ser vi at de aller fleste søylene som stikker seg ut med en høyere prosentandel enn gjennomsnittet, representerer åpne oppgaver. Det er en tendens til at andelen blanke svar øker mot slutten av oppgaveheftet, men denne økningen dreier seg bare om 2 3 prosentpoeng på flervalgsoppgavene. Dette tyder på at elevene har hatt nok tid på seg. Den konkrete teksten og oppgavens format ser ut til å ha mer å si for om elevene svarer på oppgaven eller ei. Det er for eksempel påfallende få elever på begge trinn som svarer blankt på den åpne oppgaven Laks og ørret 32, mens det er svært mange som svarer blankt på den åpne oppgaven 35 knyttet til den samme teksten. Mens den førstnevnte oppgaven er en tolkeoppgave som kun krever at elevene skriver «laks» og «ørret» på riktig sted, krever den sistnevnte at elevene leter etter to ord i teksten og skriver en kort forklaring til hvert av ordene noe som selvfølgelig er mer krevende enn å finne og kopiere svaret ordrett fra teksten. Jentenes gjennomsnittlige prestasjon på prøven ligger markant høyere enn guttenes på begge trinn. Ikke uventet finner vi også en kjønnsforskjell i andelen blanke svar. Av tabell 13 går det fram at den gjennomsnittlige andelen blanke svar på flervalgsoppgaver er 0,1 prosentpoeng høyere blant gutter enn jenter på 8. trinn, mens den tilsvarende kjønnsforskjellen er 0,2 prosentpoeng på 9. trinn. Andelen gutter som svarer blankt på flervalgsoppgaver, er altså omtrent lik eller svakt synkende fra 8. til 9. trinn. På de åpne oppgavene er kjønnsforskjellen 3,7 prosentpoeng på 8. trinn, økende til 4,3 prosentpoeng på 9. trinn. Selv om guttene på 9. trinn svarer på nesten alle flervalgsoppgavene og skårer bedre totalt enn guttene på 8. trinn, ser mange av dem fremdeles ut til å ha motvilje mot å svare på åpne oppgaver. Jenter 8. Gutter 8. Dif. 8. (g-j) Jenter 9. Gutter 9. Dif. 9. (g-j) Flervalg 2,8 % 2,9 % 0,1 % 2,2 % 2,4 % 0,2 % Åpne 5,7 % 9,4 % 3,7 % 4,9 % 9,2 % 4,3 % Tabell 13: Gjennomsnittlig prosentandel jenter og gutter som svarer blankt på oppgavene på 8. og 9. trinn Vi har tidligere funnet at kjønnsforskjellene i prestasjoner henger sammen med lesemåte og oppgaveformat. Både figur 5 og tabell 13 viser at disse kjønnsforskjellene reflekteres i prosentandeler blanke svar: 17

18 Figur 5: Prosentandel elever på 8. trinn som ikke har svart på hver oppgave (kjønnsdelt) Ikke uventet er det i hovedsak slik at de enkeltoppgavene der guttene svarer betydelig mer blankt enn jentene, nettopp er de oppgavene der vi tidligere har funnet størst kjønnsforskjeller. Blanke svar fra guttene forklarer altså en del av kjønnsforskjellene her. De fire oppgavene knyttet til På vakt uten våpen, er de eneste som viser en lavere andel blanke svar blant guttene enn blant jentene. 18

19 Hovedtendenser og pedagogiske konsekvenser Resultatene fra den nasjonale leseprøven for 8. og 9. trinn i 2013 er i stor grad i tråd med tidligere nasjonale prøver. Gjennomsnittlig vanskegrad ligger omkring 62 for 8. trinn og omkring 68 for 9. trinn. Kjønnsforskjellen er litt mindre enn tidligere, særlig på 8. trinn, det samme gjelder forskjellen mellom 8. og 9. trinn. De oppgavene som elevene har hatt størst problemer med, er enten oppgaver som krever avansert tekstforståelse eller nøyaktig lesing av teksten. Elevenes tekstforståelse utvikler seg gradvis gjennom ungdomstrinnet, så dette er et forventet resultat. Når det gjelder problemer med nøyaktig lesing, derimot, er dette en svakhet som også kjennetegner norske elever i PISA-undersøkelsen. Norske elever skiller seg ut ved å skåre spesielt svakt på oppgaver som krever nøyaktig lesing, uavhengig av om oppgaven krever avansert lesekompetanse. Kjønnsforskjellene i denne prøven følger det samme mønsteret som i tidligere undersøkelser, og kort oppsummert betyr dette at guttene gjennomsnittlig leser dårligere enn jentene, men at det varierer med tekst- og oppgavetype hvorvidt kjønnsforskjellen er stor eller liten. Kjønnsforskjellen i jentenes favør er størst på oppgaver knyttet til skjønnlitterære tekster, oppgaver som krever refleksjon og åpne oppgaver. Kjønnsforskjellene er mindre på oppgaver knyttet til ikke-sammenhengende tekster og faktaorienterte tekster. Innholdet i tekstene ser også ut til å spille en rolle, for kjønnsforskjellen øker når teksten handler om jenter eller om ting som jenter er mer opptatt av enn gutter. Resultatene viser at elevene på 8. og 9. trinn viser som i tidligere nasjonale prøver at elevene har to hovedutfordringer: 1. Tekster og oppgaver som krever konsentrert og nøyaktig lesing, særlig fagtekster, ser ut til å være de mest utfordrende for elevene, både på 8. og 9. trinn. Elevene har blant annet lett for å overse detaljer som er viktige, men ikke så fremtredende. Dette er i tråd med PISA-undersøkelsens resultater, som viser at norske elever skårer spesielt svakt på oppgaver av denne typen, noe som igjen tyder på at slike tekster og oppgaver ikke nødvendigvis er for vanskelige for aldersgruppa, men at elevene trenger mer trening i å lese komplekse fagtekster. 2. Gutter leser gjennomgående dårligere enn jenter, og mye tyder på at dette i stor grad henger sammen med lesevaner i fritiden. Det hjelper ikke å bare lese korte, enkle tekster, bøker av en viss lengde må til for å gi god lesetrening. 19

20 Vedlegg Vedlegg 1: Teknisk rapport 8. og 9. trinn Prøven var den samme for 8. og 9. trinn: Antall tekster: 7 Antall oppgaver: 44 Antall åpne oppgaver: 11 Antall tovalgsoppgaver/avkrysningsoppgaver: 2 Antall flervalgsoppgaver: 31 Item-analyse av alle oppgavene Item-analysen for alle oppgavene er vist i de to tabellene under. Svarfordelingen og dyktigheten (poeng oppnådd på prøven for dem som har svart slik) er avrundet til hele tall. D står for oppgavens diskriminering. På oppgave 11, 14, 22 og 35 kunne elevene få to poeng. P- verdien er regnet ut ved at to poeng gir ett poeng, mens ett poeng gir 0,5 poeng, og denne framkommer i kolonnen «p-verdi». I kolonnene «Svarfordeling» og «Dyktighet» vises andel elever som har fått to og ett poeng, hver for seg. Tabellene for både 8. og 9. trinn viser at oppgavene i stor grad har fungert bra på begge trinn. For alle oppgavene er de gale alternativene valgt av elever som ligger under gjennomsnittet totalt på prøven. Der diskrimineringen er relativt lav, ser vi at noen distraktorer velges av svært få elever og kunne vært byttet ut med andre distraktorer. 20

21 Resultater 8. trinn Antall elever: Reliabilitet: 0,892 Gjennomsnittlig p-verdi: 62,3 Gjennomsnittlig p-verdi gutter: 64,6 Gjennomsnittlig p-verdi jenter: 60,1 A Svarfordeling i %: Dyktighet: D p-verdi Kjønnsdiff (j-g) MC A B C D Blank A B C D Blank CR Flagg/Komm Myggen ,395 62,7 3,7 Myggen ,340 68,2 9,6 Myggen ,279 95,4 1,8 Myggen ,458 41,9 5,0 Noen som ser ,520 71,0 5,5 Noen som ser ,480 63,0 7,8 Noen som ser ,350 68,9 6,2 Noen som ser ,465 83,2 9,0 Noen som ser ,520 68,1 7,9 Noen som ser ,360 43,0 1,9 Noen som ser ,418 52,7 7,0 Noen som ser ,268 55,2-3,5 Noen som ser ,452 81,1 7,4 Noen som ser ,430 44,8 10,0 Indianere ,383 34,2 2,5 Indianere ,348 61,3 4,4 Indianere ,428 87,3 2,6 Indianere ,381 87,9 5,4 Betzy K ,436 73,1 7,8 Betzy K ,371 66,5 10,1 Betzy K ,425 50,0-1,3 Betzy K ,551 66,1 14,5 Betzy K ,448 80,7 4,7 Betzy K ,344 94,3 1,7 Betzy K ,332 42,3-2,9 Betzy K ,466 51,6 6,7 To måner ,475 74,8 8,4 To måner ,419 75,9 2,5 To måner ,371 70,8-12,3 To måner ,485 45,4 8,4 To måner ,282 43,3-1,4 11 % valgte to svaralt. Laks og ørret ,365 83,7 4,5 Laks og ørret ,479 54,0 1,3 Laks og ørret ,343 51,9-1,9 Laks og ørret ,671 53,2 10,3 Laks og ørret ,401 45,0 3,5 Laks og ørret ,340 55,4 7,8 Laks og ørret ,471 62,4 8,6 Laks og ørret ,469 65,1 8,3 Laks og ørret ,508 71,4 10,5 På vakt ,430 39,4-7,6 På vakt ,560 65,3 5,4 På vakt ,548 57,0 4,3 På vakt ,406 31,8 2,8 21

22 Resultater 9. trinn Antall elever: Reliabilitet: 0,896 Gjennomsnittlig p-verdi: 68,0 Gjennomsnittlig p-verdi gutter: 65,4 Gjennomsnittlig p-verdi jenter: 70,6 A Svarfordeling i %: Dyktighet: D p-verdi Kjønnsdiff (j-g) MC A B C D Blank A B C D Blank CR Flagg/Komm Myggen ,382 69,4 4,6 Myggen ,326 71,5 8,9 Myggen ,257 96,7 1,1 Myggen ,474 50,9 5,3 Noen som ser ,510 79,7 6,3 Noen som ser ,462 71,4 7,9 Noen som ser ,337 71,4 6,1 Noen som ser ,461 87,3 8,0 Noen som ser ,519 72,5 7,3 Noen som ser ,345 46,6 0,5 Noen som ser ,479 56,5 8,3 Noen som ser ,265 61,4-2,7 Noen som ser ,403 82,6 7,4 Noen som ser ,480 50,1 11,7 Indianere ,416 41,5 2,3 Indianere ,352 66,5 4,2 Indianere ,407 90,7 3,0 Indianere ,373 90,4 5,5 Betzy K ,431 78,6 7,7 Betzy K ,389 72,5 11,6 Betzy K ,437 58,3 0,4 Betzy K ,608 71,9 16,2 Betzy K ,478 84,0 5,4 Betzy K ,343 95,7 1,7 Betzy K ,385 48,1-2,7 Betzy K ,468 60,5 7,8 To måner ,481 80,2 7,9 To måner ,419 80,6 3,8 To måner ,358 77,2-8,2 To måner ,506 54,5 11,1 To måner ,301 48,5-1,0 13 % valgte to svaralt. Laks og ørret ,372 87,4 4,5 Laks og ørret ,477 62,7 1,9 Laks og ørret ,363 55,9-0,5 Laks og ørret ,705 60,5 11,2 Laks og ørret ,437 52,3 5,3 Laks og ørret ,348 58,0 8,1 Laks og ørret ,471 68,3 9,4 Laks og ørret ,469 71,5 8,7 Laks og ørret ,500 76,4 11,8 På vakt ,459 47,5-6,6 På vakt ,548 73,3 5,5 På vakt ,536 65,3 5,0 På vakt ,439 43,9 5,8 22

23 Vedlegg 2: Beskrivelser av lesekompetanse på de fem ulike nivåene Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 FINNE TOLKE REFLEKTERE OG VURDERE lokalisere tydelig trekke enkle slutninger bruke personlige uttrykte elementer i en eller oppfatte hovedtemaet meninger til å kom- tekst med lite i en tekst når mentere form eller konkurrerende innholdet er tydelig innhold i en tekst informasjon uttrykt i teksten lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og vurdere hvilke av dem som er relevante lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenlikne, kontrastere eller kategorisere informasjon vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenlikne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst 23

24 Referanser Roe, A Lesing. I Kjærnsli M. og Olsen R.V. (red). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA Oslo: Universitetsforlaget. Roe A Ungdom og lesing hva forteller nasjonale og internasjonale leseprøver? I Bjorvand, A.M & E.S. Tønnessen: Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. Roe A. og Vagle W Kjønnsforskjeller i lesing et dybdedykk i resultatene fra nasjonale prøver på åttende trinn fra 2007 til Norsk pedagogisk tidsskrift nr