GEIRANGERSAMLING. Unni Fuglestad, universitetslektor Lesesenteret

Transkript

1 GEIRANGERSAMLING Unni Fuglestad, universitetslektor Lesesenteret

2 LESING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT- PLAN Kva er lesing? Lesing i Kunnskapsløftet Kva gjer ein dyktig lesar og leselærar? Stillas for leseforståing Samtale gir leseforståing Skriving gir leseforståing Språkløyper: å utvikle praksis i eit lærande fellesskap

3 KVA ER LESING?

4 KVA ER LESING? Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftleg tekst for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007)

5 LESING I KUNNSKAPSLØFTET Grunnleggjande leseferdigheit? Lesing som grunnleggjande ferdigheit?

6 LITERACY-REFORM For første gang i norsk skolehistorie er det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag, ikke kan sees uavhengig av det å skape mening med språket (.) Fagenes grunnleggende mål er at elevene skal settes i stand til fagrelevant skriving, lesing og muntlighet (Berge 2005:163)

7 FREMTIDENS SKOLE (NOU 2015:8, LUDVIGSENUTVALGET)

8

9 Fag Leseaktivitet Teksttype Norsk Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Eksempler på sentrale lesestrategier Teksttolking, å lese med fordobling... Matematikk Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. Repetert lesing... Naturfag Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Visualisering, samlesing... Samfunns -fag Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Kildekritikk, kontekstualisering, sammenligning...

10 KORLEIS LESE FOR Å Finne og forstå relevant informasjon i for eksempel brosjyrer Oppfatte viktige punkter i korte offentlige brev Forstå beskrivelser av hendelser, følelser og ønsker i enkle skjønnlitterære tekster Forstå hovedtrekk i fag- og arbeidsrelaterte tekster Forstå sammensatte tekster Oppfatte en argumentasjonsrekke i drøftingen av et gitt emne (Kompetansemål B1)

11 LESEPRAKSISER I SKOLEN Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen: Les fra s. til og svar på spørsmål (Maagerø og Skjelbred, 2008). Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlighet Pinsettlesing (Løvland, 2011) Tomgangsskriving (Mehlum, 2004) IRE-samtaler (Cazden, 2001)

12 KVA GJER EIN DYKTIG LESAR?

13 NOEN TYPISKE KJENNETEGN PÅ EN GOD LESER Er aktiv og engasjert, motivert og strategisk Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid. Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Oslo: Utdanningsdirektoratet.

14 HVA GJØR EN GOD (LESE)LÆRER?

15 NOEN FELLESTREKK VED SPESIELT DYKTIGE (LESE)LÆRERE Systematisk og kontinuerlig arbeid i klasserommet God planlegging med klar sammenheng mellom mål, tekst og arbeidsmåte Høy kvalitet på klasseromssamtaler og diskusjoner ved bruk av åpne spørsmål Bredt tekstutvalg, kobling mellom ulike tekster og bruk av tekster Eksplisitt undervisning og modellering i lesestrategier Utvikle ordforråd og aktivere forkunnskaper Lesing som sosial prosess Anmarkrud, Ø. (2007): Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse. I Bråten, I. (red): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. og Roe, A. (2014): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen.

16 LESING + SKRIVING + MUNNLEGHEIT = SANT Ferdigheitane er middel til læring Arbeid med lesing er arbeid med språk, og det er gjennom munnleg eller skriftleg tekst ein viser leseforståing Oppgåvene vi gir, synleggjer kva som er viktig kunnskap og synleggjer (indirekte) lesestrategiar

17 STILLAS FOR LESEFORSTÅING

18 BAKLENGS PLANLEGGING Steg 3. Hvordan vil du planlegge undervisningen slik at de lærer? Steg 2. Hvordan skal de få vist at de har lært? Steg 1. Hva skal elevene lære? Kompetanse er evnen til a løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer

19

20 MÅL Reflekterer over og samtaler om grunnleggende verdier og utfordringer i det norske samfunnet knyttet til demokrati, likestilling og menneskerettigheter og at de kan uttrykke egne meninger om slike spørsmål 20

21 MÅL ER KNYTTA TIL KOMPETANSE FERDIG- HETER FORSTÅ- ELSE KUNN- SKAP Når en har kunnskap kan en: reprodusere, gi eksempel på, referere til, nevne, beskrive Når en har ferdigheter kan en: Lese, skrive, regne ut, designe, bruke, være motiverte.. Når en har forståelse kan en: Forklare Fortolke Anvende Skifte perspektiv Vise empati og selvinnsikt

22 STARTE MED KOMPETANSEMÅL, GJERNE FLEIRE I KLYNGER Samfunnsfag (10. trinn): drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og talet. reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar.

23 TIPS: FOR Å FINNE HOVEDSPØRSMÅL, LEGG TIL FOR Å FORSTÅ ETTER KOMPETANSEMÅLET OG FULLFØR SETNINGEN. drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet... for å forstå hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten for å forstå hvorfor mennesker i samme land går til krig mot hverandre for å forstå at to ulike ideologier nesten førte verden ut i en tredje verdenskrig...

24 ETTER LESING Kva skal lesinga brukast til? Finn ideer til vurderingsoppgaver med utgangspunkt i VERBENE - Undersøke ulike interessegruppers syn - Diskutere bruk og misbruk av ressurser. - Reflektere over spørsmål ved hjelp av mange kilder. - Diskutere formål og relevans ved kildene. - Drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet... 24

25 UNDER LESING Byggje ulike former for stillas og gi ulike lesebestillingar

26 TRE ASPEKT VED LESING Finne fram og hente ut informasjon Tolke og forstå teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

27 DET MAN SPØR OM ER VIKTIG! Oppgavene i lærebøkene bidrar i stor grad til å synliggjøre hva som er viktig kunnskap i et fag (Skjelbred, 2009:280). Underforstått ligger det at det man spør om i en oppgave, er viktig kunnskap. Oppgavene elevene får, kan også være avgjørende for hvilken lesemåte de velger. Det er derfor viktig at elevene får erfaring med ulike typer spørsmål og ikke blir hengende ved en oppgavetype som krever én bestemt lesemåte (Mortensen-Buan, 2010:131).

28 Huske Organisere Utdjupe Overvake Hukommelsesstrategi (repeteringsstrategi): oppsummera, gjenfortelja Eksempel: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Organiseringsstrategi: skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten Eksempel: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar Utdjupingsstrategi: oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar Eksempel: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Overvakingsstrategi: finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan Eksempel: tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg

29 FØR LESING Les teksten og vurder: kva må ein kunne for å forstå teksten? - ord og omgrep? - førkunnskap?

30 FORKUNNSKAPER Det leseren kan og vet om et emne fra før er en av de faktorene som har mest å si for leseutbyttet (Bråten, 2007). Hvordan stimulere eksisterende kunnskap? Hvordan bygge relevant kunnskap før lesing?

31 ULIKE PÅKOPLINGER NÅR ELEVEN har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, læringslogger Tankekart, idemyldringer Bilder... har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Fleip eller fakta, forventningsguide har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter )

32 ORDFORRÅD Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord er arbeid med fag! Leseforståelse Lesemengde Vokabular

33 ARBEID MED ORD Setja strek under ord ein ikkje forstår. Fagspesifikke ord Emnenøytrale ord Språklige bilete Men: kan ikkje gå gjennom alle ukjente ord i fellesskap Arbeida med ulike begrepskart

34 IDEKATALOG FRÅ DANMARK Videnscenter/Idekatalog_Metoder_til_bedre_la esning.pdf (Nationalt videncenter for læsning og VUC vidensenter) Stilladseret læsning Læseguide

35 STILLADSERET LÆSNING - en nærlæsningsmetode, som har til formål at styrke elevens læsestrategier: Læs korte tekster eller uddrag Læs dem grundigt Læs dem i fællesskab Integrer skrivning og læsning Forær indholdet inden læsning

36

37 LESEGUIDE Førebuing: Velge tekst Finne leseformål Prioritere og velge ut frå teksten Utarbeide aktivitetar til teksten, kan vere: Les og skriv Organiser Tenk etter Skumles Sjekk forståinga di Hopp over Samtal om

38

39 SAMTALE GIR LESEFORSTÅING

40 MUNTLIGE FERDIGHETER Skape mening gjennom å lytte, tale og samtale Forutsetning for: Utforskende samtaler, å skape og dele kunnskap Livslang læring Aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte Forstå og vurdere: lytte, tolke, vurdere muntlig tekst, vise respekt for den som taler Utforme: ulike uttrykksmåter spontant og forberedt Kommunisere: uttrykke meninger, drøfte, tilpasse egen muntlig tekst til mottakerne Reflektere og vurdere: gi respons, videreutvikle innspill fra andre, fremme egne meninger

41 FAG MUNTLIGE FERDIGHETER PROGRESJON Norsk Matematikk Skape mening gjennom lytte, samtale, tale,mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner, planlegge og framføre muntlige presentasjoner Gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere, vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar Systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere, lytte aktivt, forstå og bruke det muntlige språket nyansert og presist Frå deltaking i samtalar til presentasjon og drøfting av komplekse faglege emne. Frå enkelt matematisk språk til bruk av presis fagterminologi, omgrepsbruk og uttrykksmåte Naturfag Samfunnsfag Beskrive, dele og utvikle kunnskap, bruke naturfaglige begreper, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Tilpasse uttrykksform, begreper og eksempel til formål og mottakere Forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar Fra lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til presentasjon og diskusjon av komplekse emner. Uttrykke forståelse, ha egne vurderinger, delta i faglige diskusjoner Frå refererande ytringar av personleg karakter til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer. Forstå ulike syn, evne til perspektivtaking, evne til å uttrykkje usemje sakleg

42 FAG MUNTLIGE FERDIGHETER PROGRESJON Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag Skape mening gjennom lytte, samtale, tale,mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner, planlegge og framføre muntlige presentasjoner Gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere, vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar Uansett fag skal Beskrive, dele og utvikle kunnskap, bruke naturfaglige begreper, elevene formulere kunne spørsmål, lytte, argumenter og forklaringer. Tilpasse uttrykksform, tale begreper og samtale og eksempel til formål og mottakere Forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar Systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere, lytte aktivt, forstå og bruke det muntlige språket nyansert og presist Frå deltaking i samtalar til presentasjon og drøfting av komplekse faglege emne. Frå enkelt matematisk språk til bruk av presis fagterminologi, omgrepsbruk og uttrykksmåte Fra lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til presentasjon og diskusjon av komplekse emner. Uttrykke forståelse, ha egne vurderinger, delta i faglige diskusjoner Frå refererande ytringar av personleg karakter til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer. Forstå ulike syn, evne til perspektivtaking, evne til å uttrykkje usemje sakleg

43 MUNNLEG KOMPETANSE Forskning viser: Læringsutbyttet til elevane er høgare i klassar som diskuterer faglege emne Strukturerte debattar/lengre diskusjonar er sjeldne i norske klasserom Spørsmål til eksisterende praksis I kva grad stiller vi autentiske spørsmål i klasserommet? I kva grad legg vi til rette for at elevane kan diskutere det dei har lese om? Mulige handlingsalternativer Paneldebatt Debattkafé Sokratisk seminar

44 Tips: For å finne hovedspørsmål, legg til for å forstå etter kompetansemålet og fullfør setningen. Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt for å forstå hvorfor det er ulike syn på rovdyrpolitikk i Norge for å forstå hvorfor kamp om ressurser kan føre til krig Bør vi ha ulv i Norge?

45 ETTER LESING Kva skal lesinga brukast til? Finn ideer til vurderingsoppgaver med utgangspunkt i VERBENE - Undersøke ulike interessegruppers syn - Diskutere bruk og misbruk av ressurser. - Reflektere over spørsmål ved hjelp av mange kilder. - Diskutere formål og relevans ved kildene. - Drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet... 45

46 VURDERINGSOPPGAVE Delta i en debattkafé der du diskuterer ut fra en gitt rolle (bonde, naturverner, miljøvernminister, landbruksminister) hvorvidt vi bør ha ulv i Norge.

47 Kva stillas byggjer læraren for elevane sine?

48 - Om språklæring, vurdering, samarbeidsmetodar og didaktiske utfordringar. - Verktøykasse med praktiske øvingar for å snakke, skrive og forstå - Slår eit slag for å lære i grupper: «Deltaking, involvering og ansvar for eiga læring er noko av det viktigaste i vaksenopplæring»

49

50 MUNTLIG KOMMUNIKASJON I NORSKFAGET (LK06) - Studer verba: Lytte til, oppsummere, trekke ut, forstå, gjengi, samtale om, framføre, delta i diskusjoner, presentere og vurdere. - Norskfaglig relevant lesing av skjønnlitterær tekst: nærlesing og å lese med fordobling. - Stillas før under - etter

51 SOKRATISK SEMINAR EIN LITTERÆR SAMTALE Kva stillas byggjer læraren før under etter?

52 Kan metoden fish bowl (akvarium) brukast i mi undervisning? Kva er det då viktig å tenka på i planlegginga?

53 SKRIVING GIR LESEFORSTÅING

54 SKRIVING HAR INNVERKNAD PÅ LESEFORSTÅING «The evidence is clear: writing can be a vehicle for improving reading. In particular, having students write about a text they are reading enhancees how well they comprehend it.» (Graham & Hebert, 2010)

55 MEN IKKJE KVA SOM HELST SKRIVING. Respondera på ein tekst (personlege reaksjonar etc) Har sterk positiv betydning for leseforståelsen Skriva oppsummeringar Har konsistent positiv betydning for leseforståelsen Skriva notater Moderat positiv betydning for leseforståelsen Svara på spørsmål Litt positiv betydning for leseforståelsen

56 STARTERS -BÅDE TIL MUNNLEGE SAMTALAR OG TIL LOGGSKRIVING Eg trur dette handlar om Eg har lest at Ordet trur eg betyr Eg trur hovedideen er Når eg las minna dette meg om Eg vart overraska over Det irriterte meg at Det var merkeleg at Dette avsnittet handlar om Eg undra meg over fordi Eg likte godt at fordi Eg skjøna ikkje kvifor/korleis Kvifor.

57 SPRÅKLØYPER - Å utvikle praksis i eit lærande fellesskap

58

59 Alle barn og elever sine MÅL FOR STRATEGIEN språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket

60 Strategiens målgruppe er alle barn og elever, men med et særlig fokus på: barn og elever med språkvansker elever med lese- og skrivevansker gutter minoritetsspråklige barn og elever høyt presterende elever

61 OPPSUMMERING OG NOKO Å TENKJA OVER: Kva kan eg gjera i neste veke? Kva har eg lyst til å gjera på litt lengre sikt?